Høringsinnspill fra NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus

Til helse og omsorgskomiteen                                         Oslo 10.04.24

Nasjonal helse og samhandlingsplan 2024 – 2027 (meld.St.9 2023-2024)

NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) takker for muligheten til å komme med innspill til Nasjonal helse og samhandlingsplan (NHSP) 2024 – 2027. Vår faggruppe representerer sykepleiere og spesialsykepleiere innen fagfeltet psykisk helse, rus og avhengighet, i sum den største profesjonen innen tjenestefeltet, 44 % på verdensbasis ifølge oversikter fra WHO og International Council of Nursing (ICN).  

 SPoR mener et felles mål må være å utvikle gode tjenester som bidrar til bedre psykisk helse og levekår for pasienter, brukere og deres pårørende. Alle skal ha tilgang til tjenester av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor og levekår. Bedre samordning, tilstrekkelig kapasitet og god kompetanse vil være avgjørende for å lykkes.   

SPoR hadde store forventninger til at NHSP skulle følge opp Opptrappingsplanen for psykisk helse og resultat av annet utvalgsarbeid som regjeringen har satt ned.  Planen bærer dessverre større preg av politiske visjoner enn konkrete tiltak som faktisk vil gjøre en forskjell for mennesker som opplever psykiske og rusrelaterte utfordringer og deres pårørende. Dette er svært skuffende.

1.     Internasjonale føringer og desentraliserte tilbud

WHO anbefaler tydelig en styrking av tilbud nært folk.  Planen legger opp til sterkere sentralisering av tjenestetilbud innen psykisk helse og rus. Den forenklede oppfatningen om at mennesker med psykiske lidelser kan innlegges på døgninstitusjoner langt hjemmefra og deretter returnere til sine hjem, trodde vi tilhørte en svunnen tid. Eksempelvis forslaget om sentralisering blant annet i Helse Nord går imot disse anbefalingene. Belastningen legges på pasienter, pårørende og kommunale helsetjenester. Her må vi være i tråd med internasjonale føringer og lytte til befolkningen, samtidig som vi må tørre å tenke nytt. SPoR er en pådriver internasjonalt for å få psykisk helsetjenester som jobber personsentrert, rettighetsbasert og recovery-orientert. En slik retning fremmes av internasjonale organisasjoner som  FN, WHO, ICN  og Europarådet, og er i tråd CRPD.

Helsetjenestene i større grad forankres i en personsentrert, rettighetsbasert og recovery-orientert tilnærming. Sykdomsmodellen, som i dag setter sitt preg på det meste av behandlingen som tilbys, får en mindre dominerende posisjon. I recovery-orienterte tjenester er ikke det primære behandlingsmålet symptomreduksjon, men å hjelpe mennesker som strever med å etablere meningsfulle og fullverdige liv basert på deres individuelle verdier. Dette skjer best i lokalbaserte psykiske helsetjenester.

2.     Prioritering av utdanning og kompetanse

Utredninger og tilsynsrapporter viser til dels alvorlig svikt i tjenestetilbudet. Svikten berører tilgjengelighet, kvalitet, pasientsikkerhet, organisering og prioritering.  

Det er tverrpolitisk enighet om styrking innen psykisk helse og rus, også når det kommer til kompetanse, samtidig som konkrete tiltak og virkemidler mangler. Innen psykisk helsevern er ifølge SSB 24% uten helse og sosialfaglig utdanning, noe som er påpekt over år. Det er utenkelig å tillate ufaglærte ansatte i en somatisk intensivavdeling. Når det gjelder Intensivpasienter i psykisk helsevern dette «hovedregelen».  Vi kaller det bemanningsdiskriminering.

Forrige nasjonal helse og sykehusplan (forrige regjering), og dagens regjering (KD) har fastsatt Master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet. Utdanningen er uten prioriterte virkemidler. Gjennom denne utdanningen vil vi bidra til å sikre befolkningen nødvendig og effektiv behandling og oppfølging, og være sentralt i arbeidet med å modernisere hele tjenestetilbudet til å matche behovene i befolkningen bedre, i hele landet. Mastergradsforskriften gir retning for  hvordan menneskerettigheter, aktuelle politiske føringer, relevant lovverk og nasjonale faglige retningslinjer gir rammer for sykepleiefaglig yrkesutøvelse samt sikre rettigheter og likeverdige tjenester. Kompetansen vil bidra til å utvikle omsorgstilbudet og helsetjenestetilbudet gjennom fagutvikling og forskning.

International Council of Nursing (ICN) har nylig lansert Guidelines On mental Health Nursing, som nettopp beskriver sykepleiekompetansen innen psykisk helse, rus og avhengighet og hvor de er tydelige på at dette må følges av en myndighetsgodkjenning. Spesialistgodkjenning er en slik godkjenning, og vi vil gjøre komiteen oppmerksom på at helsedirektoratet leverte sine anbefalinger til HOD allerede i 2023, så dette bør iverksettes.  

Vi vet at kompetanse ikke kommer av seg selv, politikere har her et ansvar for denne prioriteringen.

3.     Tverrfaglig allmennhelsetjeneste og sykepleiernes bidrag

SPoR støtter en tverrfaglig «allmennhelsetjeneste» som er innrettet på å møte befolkningens behov for helsetjenester generelt, og mennesker med psykiske og rusrelaterte lidelser spesielt. Det er særlig behov for bedre koordinering av forløp og tjenester til brukere med langvarige og sammensatte behov.

Sykepleiernes kompetanse representerer en bredde og en spisskompetanse som vil være anvendelig i alle tjenester som møter mennesker. Det kan være ved legevakt, lavterskel psykisk helse tilbud, samt samhandlingsteam. I 2017 fikk kommunene ansvar for øyeblikkelig hjelp – døgntilbud -, gjennom veilederen «kommunenes plikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold», samtidig har det kommunale tjenestetilbudet ikke har blitt tilsvarende.  

Tjenestene i primærhelsetjenesten må i større grad samkjøres. I en tverrfaglig allmennhelsetjeneste vil sykepleiere med spesialkompetanse innen psykisk helse og rus, og med bred helsefaglig kompetanse, som en viktig del av løsningen. Evalueringen viser at flere legekontor har for eksempel hatt spesialsykepleier innen psykisk helse og rus, og disse legekontorene kunne da tilby flere tjenester enn tidligere til pasienter med psykiske helseutfordringer.

Oppsummert

Vi mener en utvikling sykepleierollen i disse tjenestene er avgjørende for å sikre kvalitet, koordinerte forløp og kontinuitet i oppfølging og behandling av mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. Sykepleiere tar et stort ansvar i sektoren, og potensialet i å utvikle sykepleierollen og kompetansen i tråd med behovene og de politiske ambisjonene som har vært og er betydelige. Denne tydeliggjøringen av ansvar er totalt fraværende i den foreslåtte planen. Dette er særlig viktig i møte med mennesker som sliter med alvorlige psykisk lidelser og rusmiddelproblemer, som ofte samtidig har somatiske helseplager, eller står i fare for å utvikle.

SPoR ber om at NHSP 2024-2027 justeres for i større grad møte dagens og fremtidige behov innen psykisk helse og rus gjennom:

• Sikre desentraliserte tjenester i tråd med internasjonale føringer. Tydelige virkemidler som sikrer at man opprettholder nødvendig døgnkapasitet, og stimulerer parallelt til videreutvikling av ambulant virksomhet og etablering av samhandlingsmodeller på tvers av tjenestenivå, både for voksne og barn og unge.

• Sikre en myndighetsgodkjent spesialistgodkjenning for master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet iht anbefalingene fra ICN og Helsedirektoratet.

• Innføre lovfestet plikt til lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene. FACT-team for hele befolkningen og en tverrfaglig allmennhelsetjeneste over hele landet, inklusive barn og unge.

Med vennlig hilsen

Espen Gade Rolland, leder av NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus