Høringsnotat - Ungt Entreprenørskap

Representantforslag om en helhetlig ungdomsskolereform – Dokument 8:18 S (2021-2022) Utdannings- og forskningskomiteen

Ungt Entreprenørskap er en ideell, landsdekkende organisasjon som jobber i hele utdanningsløpet i samarbeid med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv, og vi jobber innen områdene kreativitet og entreprenørskap, økonomiopplæring og jobbtrening. Vår visjon er: «Vi skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier», og vi når årlig ca. 120.000 elever og studenter gjennom våre aktiviteter og programmer.

Ungt Entreprenørskap er positiv til representantforslaget om en helhetlig ungdomsskolereform. Vi mener det å sette fokus på en mer praktisk skolehverdag er helt avgjørende for at den enkelte eleven
skal lykkes videre i livet, og også for at det norske samfunnet skal ha den kompetansen som trengs for å beholde levestandard og livskvalitet i fremtiden.

Å lære ved å gjøre
Ungt Entreprenørskaps sitt program Elevbedrift på ungdomsskolen er et godt eksempel på å utnytte mulighetene som finnes i det nye læreplanverket til å bruke praktiske læringsmetoder. Elevbedrift er et program hvor elever utvikler samarbeidsevne, kreativitet og initiativ gjennom å etablere og drive en elevbedrift. Lærerne kobler arbeidet opp mot tverrfaglige temaer og læringsmålene i ett eller flere fag, og involverer aktører fra arbeidslivet for eksempel som alternative læringsarenaer og som mentorer.

I et normalår gjennomfører 14000 elever, ca 22% av et elevkull, Elevbedrift. Svært mange av disse gjennomføringene er knyttet til arbeidslivsfag, utdanningsvalg og valgfagene. Eksempelvis kan Elevbedrift gjennomføres på Arbeidslivsfag og elevene bygge kompetanse og erfaring fra reelle oppdrag i nærmiljøet. Elevbedriften Pop-Up Tranby, på Tranby skole i Lier kommune, fikk i oppdrag av elevrådet å pusse opp kantina på skolen med et budsjett på kr 17. 000. Resultatet ble svært godt mottatt. Kantina ble omgjort til en «foodtruck». Denne type læring er virkelighetsnær, praktisk og gir elever muligheten til å trene på å tenke nytt, samarbeide og å være utforskende og kreative.

Fagfornyelsen har i dag gode rammer for at skolene kan legge til rette for praktisk arbeid og la elevene få erfaringer med yrkesfag gjennom både arbeidslivsfag, utdanningsvalg og noen av valgfagene. Utfordringen er at det i stor grad er opp til skolene om de tilbyr en praktisk eller mer teoretisk undervisning. Vår erfaring er at det er svært ulike tilbud innenfor disse fagene som fører til at mange elever gjennomfører ungdomsskolen med få erfaringer knyttet til praktisk arbeid og et nært forhold til yrkesfagene. Ungt Entreprenørskap har i dag svært mange skoler som vi samarbeider med innen utdanningsvalg, arbeidslivsfag og flere av valgfagene for å gjøre undervisningen mer variert, praksisorientert og å skape gode læringsarenaer i lokalsamfunnet.

For å nå intensjonene bør en reform redusere valgene både for skolen og for elevene gjennom å gjøre et nytt arbeidslivsfag obligatorisk. Dette kan gjøres gjennom å se mer helhetlig på fagene utdanningsvalg, kunst- og håndverk, valgfagene og arbeidslivsfag.

Også ved innføringen av Utdanningsvalg (L06) var intensjonen å gjøre skolen mer praktisk og å benytte lokalsamfunnet mer som læringsarena, men den endelige versjonen hadde ikke klare nok føringer på dette. Dette har resultert i at det bare er noen skoler som greier å oppfylle denne intensjonen. Vi må lære av dette og sette klarere føringer på hvordan skolen og lokalsamfunnet kan samarbeide om å nå denne intensjonen. Kanskje er det tid for å vurdere yrkesarenaer knyttet til ungdomsskolen? Vi har i dag idrettsarenaer, skolekjøkken og egne rom for kunst- og håndverk. Kanskje er det nå riktig å etablere yrkesarenaer sammen med lokalsamfunnet?

For at flere elever på ungdomsskolen skal få bygge slik kompetanse må også lærerne ha denne kompetansen. Derfor er det viktig at lærerutdanningene har klare krav til å gjennomføre entreprenørskap for sine lærerstudenter. Et eksempel hvor dette fungerer godt i dag er Høgskolen i Østfold. Her får lærerstudentene forelesninger om entreprenørskap i utdanning og kursing i relevante program. Deretter må de planlegge og gjennomføre entreprenørskapsaktiviteter i sin praksis i samarbeid med praksisskolene og med lokalt arbeids- og næringsliv. Lærerstudentene bygger kompetanse og erfaringer med denne læringsformen, og dette gir et langt bedre grunnlag for at de som lærere har motivasjon, kunnskap og erfaringer til å gjennomføre slik ‘undervisning uten fasit’ ute i skolen etter endt utdanning.

Mer arbeidslivsrelevans allerede på ungdomsskolen
Representantene mener at «det vil være viktig å vurdere ulike tiltak for å styrke samarbeidet mellom for eksempel ungdomsskolen, videregående skole, karriereveiledningstjenesten i fylkeskommunen, arbeidslivet og andre relevante aktører…». Dette er Ungt Entreprenørskap veldig enig i. Vi har 25 års erfaring med programmer i skolen som knytter kontakt mellom skole og arbeidsliv, og har sett effekten av dette. Vi antar at vårt samarbeid med utdanningsinstitusjoner over hele landet har vært sterkt medvirkende til at Norge i dag er på topp i Europa i trening og utdanning for entreprenører, ref. Abelias omstillingsbarometer 2021. Her scorer Norge aller best på «entreprenørutdanning i skoleverket», og dette er i praksis aktiviteter i regi av Ungt Entreprenørskap. Denne aktiviteten må bevares og forsterkes i en eventuell ungdomsskolereform.

Ungt Entreprenørskap er opptatt av arbeidslivsrelevans gjennom hele utdanningsløpet. Det har nylig kommet en «arbeidslivsrelevansmelding» for høyere utdanning som har fått tverrpolitisk støtte og som er godt mottatt både i det akademiske miljøet og i næringslivet. Det som representantforslaget understreker, er at elever allerede på 10. trinn tar viktige valg som kan påvirke deres vei videre i livet,
dermed stiller vi spørsmålet, hvorfor ikke mer arbeidslivsrelevans allerede på ungdomsskolen? Ved å styrke det eksisterende, landsdekkende tilbudet i skolen som Ungt Entreprenørskap i dag tilbyr kan vi gi elevene god informasjon og praktisk erfaring som de kan bruke til å «kunne ta et godt og informert utdanningsvalg.»

Økt motivasjon
Forskning viser at motivasjonen for skolearbeid øker når elevene ser at de har kunnskap og egenskaper som noen utenfor skolen er interessert i (Martin Lackeus, Chalmers og ICEE/Østlandsforskning) I tillegg vises at entreprenørskaps og innovasjonsprogrammer i skolen gir:

 Høyere score på å ta initiativ, samarbeide, problemløsning, ta beslutning
 Større kunnskap om og sannsynlighet for egen etablering
 Høyere score på tvers av fag som samfunnskompetanse, muntlig fremføring, matte og digital
kompetanse
 Lavere sykefravær, høyere skolemotivasjon og forbedret prestasjon

Det er imidlertid behov for mer forskning i Norge på entreprenørskap og innovasjon i utdanning for å kunne kartlegge langtidseffektene og for å kunne bygge den kompetansen som fremtidens arbeidsliv etterspør. Slik forskning kan gi større muligheter og et godt grunnlag for mer samarbeid mellom arbeidsliv, utdanning og forskning.