Innspill fra NHO om Representantforslag om en helhetlig ungdomsskolereform

Vi viser til representantforslag om en helhetlig ungdomsskolereform (dokument 8:18 S (2021-2022)) av 21. oktober 2021, og takker for anledningen til å komme med innspill. NHO ønsker å delta i utviklingen av en mer praktisk innrettet grunnskole enn den vi har i dag, til beste for alle elever som senere skal ut i arbeidslivet.  

Grunnskolen danner et avgjørende grunnlag for å lykkes med videregående opplæring 
NHO støtter forslaget om en helhetlig ungdomsskolereform. Vi mener at de viktigste grepene for å øke elevenes kunnskap, motivasjon og gjennomføringskraft i den videregående skolen, bør innføres i hele grunnskolen, og ikke begrenses til ungdomsskolen.

Grunnskolen skal bidra til at elevene har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre bevisste valg når de søker inntak til videregående opplæring. Elever i grunnskolen må tilbys varierte læringsarenaer. På den måten får de anledning til å utvikle sine ferdigheter ved bruk av kunnskaper og ferdigheter til å løse reelle oppgaver og skape reelle produkter. Det er dette som kan skape relevans og motivasjon for elevene.

Ingen av fagene i grunnskolen er i utgangspunktet bare teoretiske eller bare praktiske. Opplæringen i grunnskolen kan forbedres og fornyes slik at den enkelte får det beste utgangspunktet for å velge veien videre. NHO har lenge pekt på at praktiske fag lenge har vært nedprioritert, og at grunnskolefagene ikke knyttes nok til praktisk utførelse for å styrke forståelse gjennom konkret anvendelse.

I denne sammenheng er det også viktig at det både stilles høye krav til lærere som underviser i praktiske fag, og at kravet om lovpålagt fagutdanning hos disse lærerne følges opp og trappes opp. Det bør også vurderes å utvikle en kompetanseutviklingsplan for faglærerne i de praktiske fagene.

Grunnskolen må gi et bredt grunnlag for videre utdanning
NHO mener at ungdomsskolen må forberede elevene på både et yrkesfaglig løp og et studieforberedende løp, og at disse løpene skal være to likeverdige tilbud. I dag er ikke ungdomsskoleundervisningen innrettet slik. Liedutvalgets utredninger viste tydelig at overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring er kritisk. Det er avgjørende at ungdomsskolen forbereder elevene også på et yrkesfaglig løp. 

Det er flere forhold som må på plass for at grunnskolen skal kunne gi et yrkesfaglig grunnlag for videre utdanning, deriblant praksis retting av basisfagene, skoleverksteder av høy kvalitet og yrkesfaglærere inn i grunnskolen.

Praksisretting av basisfagene 
NHO er enig i at det er behov for å legge til rette for mer variert og praktisk undervisning i alle skolens fag. Tilegnelse av regneferdigheter kan mulig relateres til praksis gjennom testing av naturlover, kobling av teori og praksis og utvikle evnen til logisk tenkning. Mye nyttig undervisning også i basisfagene kan foregå så vel ved bruk av teknologi i klasserom og skoleverksted, men også utenfor skolen. Basisfagene norsk, engelsk og matematikk skal være verktøy for læring og tilegnelse av kunnskap.

Skoleverksteder av høy kvalitet
Vi tror at skoleverkstedet kan være et arnested for inspirasjon og praktisk forståelse av teorien. Det er likevel noe konstant ved basisfagene – de utgjør langt på vei en kjerne, og er teoretiske verktøy, som er nok i seg selv, og som ikke nødvendigvis behøver å yrkesrettes for enhver pris. Det viktige er å gi elevene anledning til å finne praktisk anvendelse for disse fagene, for derved å øke forståelse og motivasjon. 

Vi må tenke fremover og koble moderne teknologi med det klassisk håndverksmessige. Derfor foreslår vi at alle grunnskoler må utstyres med et skoleverksted, som blir et rom der elever gis muligheten for å arbeide med ulike materialer som tre, metall, plast/akryl, papir, tekstiler, men gjerne også moderne materialer som kompositt, både med maskiner, teknologi, elektronikk og manuelle klassiske verktøy. IPad-er, PCer, smartboards kan gjerne være samlokalisert med symaskiner og annet verktøy. Slik kan verkstedet bli en slags oase for skolene til å utøve teknologi som 3D-printing og IKT i relasjon med håndverk.  

Bedre utnyttelse av eksisterende undervisningsrom
I tillegg til å implementere skoleverksteder ved alle landets grunnskoler, vil NHO påpeke viktigheten av at potensialet i faget mat og helse blir utnyttet til det fulle. Det innebærer at skolene både har oppdatert utstyrspark, budsjetter til å utnytte disse og undervisningspersonell som kan gi elevene gode og inspirerende undervisning. Gjerne også i samarbeid med lokalt næringsliv.

Yrkesfaglærere i ungdomsskolen  
For at skolene skal kunne ta verkstedene i bruk, trengs lærere som har kompetanse i å håndtere utstyret.  NHO mener at yrkesfaglærere i større grad bør benyttes også i grunnskolen, noe de også har formell kompetanse til. Læreplanene i grunn- og videregående skole er gjennomgående, fordi man ser behovet for å se disse skoletrinnene i sammenheng. Denne sammenhengen bør også inkludere lærekreftene. 

 Vi tror også at en egen hospiteringsordning for grunnskolens undervisere kan gi lærerne anledning til å hospitere i bedrifter for en kortere periode, for så å ta med seg oppdatert produksjonskompetanse og håndverksfaglig kompetanse inn i undervisningen på skolen. Tilsvarende kan skolene åpne opp for fagarbeidere til å holde kurs og bidra til undervisningen på skolene.

Fortsatt udekket behov for yrkesfaglig kompetanse
NHOs kompetansebarometer viser at 6 av 10 medlemsbedrifter har et udekket behov for kompetanse. Det er et særskilt behov for personer med yrkesfaglig utdanning. Elevene må allerede fra grunnskolen veiledes og motiveres til å søke yrker Norge har behov for. I tillegg trenger vi at flere fullfører og består videregående opplæring. Det er derfor avgjørende at vi lykkes med en grunnskoleutdanning som forbereder og motiverer elevene til det arbeidslivet som møter dem senere i livet.