Innspill til Statsbudsjettet 2021 Prop. 1S (2020-2021)

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2021, på poster fordelt til Utdannings- og forskningskomiteen. Redd Barna jobber for styrking av barns rettigheter i verden og i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesiell vekt på barn i sårbare livssituasjoner.

 

BARNETRYGD SKAL IKKE REGNES SOM EN INNTEKT

Barnetrygden økte i 2020 med 300 kr. og i årets budsjett foreslår regjeringen at den økes med ytterliggere 300 kr. per mnd. Begge økningene gjelder bare for barn under 6 år. Dette er en viktig start, men økningen må gjelde for alle barn opp til 18 år da kostnadene for barn over 6 år utgjør en stor del av familieøkonomien. En økning av barnetrygden for alle barn, vil bidra til å øke familiens inntekter og løfte mange tusen barn over fattigdomsgrensen. At barnetrygden er universell ordning gir legitimitet og oppslutning, minsker byråkratiet og motvirker ikke insentiver for å arbeide. FNs barnekomite anbefaler til Norge i sine merknader til Norge i 2018 at barnetrygden økes.[1]

Det må videre lovfestes at barnetrygden ikke er en inntekt som skal inngå i beregningene når sosialhjelpssatser avregnes på Nav. En økning i de veiledende satsene for familier med barn under seks år tilsvarende årets økning i barnetrygden er ikke tilstrekkelig for å sikre at barnefamiliene som trenger det mest får nytte av barnetrygden på lik linje med andre familier.

Redd Barna foreslår følgende budsjettendringer og merknader:

• Prisjustere satsene til barnetrygden til 2020-nivå over en treårsperiode for alle barn 0-18 år. Budsjettet må økes med 2,34 milliarder kroner i 2021[1]. Gjeninnføre Finnmarkstillegget med en kostnad på 77 millioner ekstra årlig[1]. (BFD, kap. 845, post 70)
• Lovfeste at barnetrygden ikke skal medberegnes ved utmåling av økonomisk stønad til familier. Endringene må inn i sosialtjenesteloven §18 (BFD, kap. 845, post 70).

 

NASJONAL TILSKUDDSORDNING FOR INKLUDERING OG FRITIDSKORTET

Barnekonvensjonen artikkel 31 slår fast at alle barn har rett til lek og fritid. Det er positivt at Regjeringen budsjetterer med økning til Fritidskortet i 2021. Fritidsarenaen bidrar til læring, mestring, trivsel og fellesskap. De aller fleste barn deltar på aktiviteter etter skolen, men det er noen grupper som deltar mindre enn andre. For mange barn vil Fritidskortet realisere målet i Fritidserklæringen, ved at beløpet i Fritidskortet er stort nok til å ta bort den økonomiske barrieren for å delta. Men for at Fritidskortet skal ha verdi for barn der kostnadene er høyere enn beløpet som dekkes gjennom Fritidskortet eller de møter andre barrierer som hindrer deltakelse (som språk, og mangel på transport, informasjon, universell utforming og åpne møteplasser), må det etableres plussordninger, som sikrer at alle barrierer som hindrer barn i å delta blir ivaretatt.  

Redd Barna har trappet opp innsatsen for inkluderende fritidsaktiviteter for barn i lavinntekt. Våre frivillige følger familier en lengre periode, noe som er tid- og ressurskrevende. Det trengs mange frivillige, samt veiledning og god støtte fra ansatte. Men det gir resultater. Evaluering[2] viser at vi når de mest sårbare barna i lavinntektsgruppen (som barn med fluktbakgrunn; som har opplevd vold eller overgrep og/eller med foreldre som mottar sosialhjelp). Barn føler seg inkludert og deltar på fritidsaktiviteter, samt foreldre får forståelse for sosiale normer og føler fellesskap i nærmiljøet. Redd Barna har forsterket satsingen under koronapandemien da det er ekstra stort behov. Arbeidet finansieres gjennom Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn, men det er sårbart da vi ikke er på listen over faste mottakere som nevnes spesifikt i statsbudsjettet. For å sikre forutsigbarhet for våre ansatte, frivillige og barn/familier som mottar tiltaket, ber vi om at Redd Barna nevnes spesifikt i en merknad, på lik linje som andre tilsvarende organisasjoner.

Redd Barna foreslår følgende budsjettendringer og merknader:

• Fritidskortet må også inkludere løsninger for barrierer for å delta på fritiden, som språk, og mangel på transport, informasjon, universell utforming og åpne møteplasser. (BFD, kap. 846, post 61)
• Komiteens medlemmer vil at Redd Barna skal nevnes spesifikt på listen over faste mottaker som får støtte fra «Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge», på lik linje med tilsvarende organisasjoner. For å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i arbeidet anbefaler komiteen at departementet øremerker 10 millioner til Redd Barna. (BFD, kap. 846, post 61)

 

BARNEVERN

I 2021 stilles det kommunale barnevernet overfor økt press og nye oppgaver. Koronarestriksjoner har medført og fører til negative konsekvenser for barn i sårbare livssituasjoner. Flere familier lever med økt økonomisk usikkerhet og sosial isolasjon, noe som kan går utover omsorgssituasjonen til barna og som øker fare for vold i familien[3]. Videre tilskrives det kommunale barnevernet stadig flere oppgaver som følge av barnevernsreformen[4], i tillegg til at den den nye barnevernloven[5] stiller høyere krav til barns medvirkning, og til at det kommunale barnevernet skal utvikle hjelpetiltak med utgangspunkt i den enkelte barn og families behov.

God kvalitet på medvirkning krever ressurser, inkludert hvordan tjenesten bedre kan tilrettelegge for at barnas egne interesser og perspektiver skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget i saksbehandlingen. I dag blir barn ofte snakket med, men at det blir ikke lagt til grunn i beslutningene som blir tatt. Dette har blitt dokumentert i flere forsknings- og tilsynsrapporter, som Helsetilsynets rapport med gjennomgang av 106 barnevernssaker, og i NOU 2017:12 «Svikt og svik», hvor kompetanse i barnevernstjenesten fremheves som en medvirkende årsak til svikt i tilbudet til barn som har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Derfor må kapasiteten økes i den kommunale barnevernstjenesten, særlig i området, barns medvirkning, slik at Kompetansestrategi for det kommunale barnevernet bidrar til reell kvalitetsutvikling av tjenesten (2018-2024).    

Redd Barna foreslår følgende budsjettendringer og merknader:

• Øke øremerking til det kommunale barnevernet med 230 millioner. Det trengs økt kapasitet for å gjennomføre nye oppgaver som følger barnevernsreformen, og til å utvikle sterkere fagmiljøer i de kommunale barnevernstjenestene, spesielt på området, barns medvirkning (Barne- og familiedepartementet, kap. 854, post 60.)

 

Med vennlig hilsen 

Redd Barna                                                           

 

Monica Sydgård                                                            Stina Eiet Hamberg                                                    

Avdelingsleder                                                              Spesialrådgiver gode levekår                    

 

[1] FNs Barnerettighetskomité (2018). Concluding observations on the combined 5th and 6th periodic reports of Norway. Genève: FNs Barnerettighetskomité.

[2] Haugen, Paulsen og Berg (2015): En god nabo. Evaluering av Redd Barna sitt arbeid med nylig bosatte familier. NTNU Samfunnsforskning

[3]https://www.nkvts.no/korona/

[4]https://bufdir.no/barnevernsreformen

[5] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100?q=barnevernloven