Den 16. mai presenterte Europakommisjonen sin andre State of Schengen Report. Rapporten identifiserer utfordringer og «beste praksis», i tillegg til prioriterte tiltaksområder. Rapporten, som kommer i form av en meddelse, gir innspill til Schengenrådet 8. juni der ministrene møtes for å sikre «strategic coordination of home affairs policies, to promote the conditions for a well-functioning area of freedom, security and justice and to give operational steer.» Kommisjonen oppfordrer nåværende og kommende rådsformannskap til å gjennomføre de foreslåtte prioriteringene og tiltakene. Kommisjonen vil følge prosessen tett både på politisk og teknisk nivå. Rapporten fremhever at i denne andre Schengen-syklusen bør Schengenrådet «ytterligere øke innsatsen for å koordinere implementeringen av felles politikk og gi operasjonell styring basert på felles forståelse av risikoer og sårbarheter.»

Rapporten vektlegger at Schengen-avtalen generelt er velfungerende og robust, samtidig som det kreves ytterligere arbeid for å styrke politisamarbeidet og forvaltningen av Schengens ytre grenser, samt effektivisering av retur. Av målbare resultat nevner rapporten utvidelsen av Schengenområdet med Kroatia 1. januar 2023 og styrking av samarbeidet gjennom blant annet et nytt Schengenråd og en Schengen-koordinator. I tillegg fremheves grense- og politisamarbeidet, den europeiske grenseforvaltningsstrategien og nytt Schengen Information System (SIS).

Følgende hovedprioriteringer fremheves i rapporten:

• Konsolidere og ytterligere styrke Schengens styringssyklus: Forsterke eksisterende verktøy, inkludert Schengen-barometeret og Schengen-resultattavlen. Målrettede landanbefalinger vil hjelpe medlemsstatene med å styrke sin operative kapasitet og gi Schengenrådet nødvendige rammer for å følge opp prioriteringene og anbefalinger.
• Ytterligere styrking av EUs ytre grenser: Implementering av den nye strategiske tilnærmingen til europeisk grenseforvaltning (European Integrated Border Management).
• Forbedre effektiviteten til retursystemet: Ta i bruk nye funksjoner i Schengen Information System og følge anbefalingene i Commission Recommendation on mutual recognition of return decisions and on expediting returns. Rapporten fremhever at «The area of freedom, security and justice must, above all, be a single area in which fundamental rights and freedoms are protected. The EU and Member States reaffirmed their unwavering commitment to effective and safe management of external borders and return activities while protecting fundamental rights.»
• Forbedre indre sikkerhet i Schengenområdet for å bekjempe organisert kriminalitet og narkotikasmugling: Operasjonalisering av anbefalingen Council Recommendation on police cooperation. 
• Schengen-utvidelse: Kommisjonen oppfordrer (nok en gang) Rådet til å la Romania og Bulgaria fullt ut slutte seg til Schengen.
• Utfasing av langvarig indre grensekontroll og erstatte disse med alternative tiltak: Her fremhever rapporten «Over the past year, Member States have resorted to reintroducing or prolonging internal border controls on 28 occasions (…). Since October 2022, the Schengen Coordinator has been in close dialogue with Austria, Denmark, France, Germany, Norway, and Sweden, as well as with the Member States affected by these controls. With a view to developing a roadmap to move away from internal border controls as soon as possible, a series of bilateral, trilateral and multilateral meetings were organised to better appreciate the nature of the threats notified by these six countries, and to identify more targeted and effective alternative measures to tackle them.» Gjeninnføring av grensekontroll må forbli eksepsjonell, strengt begrenset i tid og en siste utvei. Kommisjonen vil sette i gang formell konsultasjonsprosess i henhold til artikkel 27 i Schengen Borders Code med berørte medlemsstater dersom konsultasjonene ikke resulterer i en klar forpliktelse til endring.
• Bedre bruk av EUs visumpolitiske verktøy for å håndtere irregulær migrasjon og sikkerhetsrisikoer, herunder økt lokalt Schengensamarbeid.

Rapporten er ledsaget av «beste praksis», som viser løsninger i medlemslandene på nøkkelområder som forvaltning av ytre grenser, retur, politisamarbeid, IT-systemer og databeskyttelse.