Medlemslandenes EU-ministre møttes i Luxembourg 13. oktober. På dagsorden sto det neste flerårige budsjettet (MFF), status for artikkel 7-prosedyren mot Ungarn og forberedelser til EU-toppmøtet 15.-16.oktober.

Under en uformell lunsj diskuterte EU-ministrene for første gang Kommisjonens pakke som ble lagt frem 6. oktober, med politiske retningslinjer og tiltak som er nødvendig for å forberede EU på fremtidige utvidelser. Kommisjonen foreslår her blant annet at det i en overgangsperiode på femten år i ytterste fall skal være mulig å frata nye medlemsland stemmeretten i Rådet ved alvorlige brudd mot EUs grunnleggende verdier, som demokrati og rettsstatsprinsipper.

Muligheten til å frata medlemsland stemmeretten finnes allerede i artikkel 7 i EU-traktaten, men slik suspensjon av rettigheter krever tilslutning fra samtlige andre medlemsland, og har i praksis vist seg vanskelig å anvende: «Den nya klausulen vänder på logiken. Åtgärder föreslås av kommissionen eller efter en motiverad begäran från medlemsländer och anses antagna om inte ministerrådet avvisar dem med kvalificerad majoritet inom en viss tid. Ett enskilt land kommer alltså inte, som idag, kunna stoppa dem på egen hand», skriver Europaportalen.se. Kommisjonen foreslår også bruk av kvalifisert flertall for åpning av forhandlingsklynger og andre mellomliggende beslutninger i tiltredelsesprosessen.

Kommisjonens utvidelseskommissær Marta Kos uttalte før rådsmøtet at medlemslandene hadde reagert blandet på Kommisjonens forslag. Hun svarte også bekreftende på spørsmål om det kan bli vanskelig å få endringene gjennom: «We are aware of this, but if we step back every time we think something would not pass the Council, then what should we do? So indeed, some of the suggestions we propose are bold, but we live in bold times».

EU-utvidelse var også tema på toppmøtet 15.-16. oktober. Ifølge Rapporteur var det liten fremgang i diskusjonene, blant annet på grunn av en bilateral tvist mellom Kroatia og Montenegro, samtidig som presserende saker som EU-budsjettet la beslag på dagsordenen. I rådskonklusjonene fra møtet omtales kort Kommisjonens nye forslag: «The European Council recalls that the accession process is merit-based and that each candidate country advances in its accession negotiations on the basis of its individual progress. In that light, the European Council takes note of the Commission’s Communication on ‘Preparing for a wider Union’ and calls on the Council to analyse all strands and, on the basis of this analysis, to take work forward».

EUs utvidelsesprosess er basert på måloppnåelse og forutsetter at kandidatlandene tilpasser sin lovgivning og sine institusjoner til EU-retten på alle områder. Det første, og helt nødvendige steget, er respekt for prinsipper som demokrati, rettsstat og grunnleggende rettigheter. Utvidelsesprosessen ble endret i 2020, blant annet ved at det ble lagt mer vekt på rettsstatsprinsipper i kandidatlandene. Forhandlingene er fordelt over seks tematiske klynger (clusters), med tilhørende forhandlingskapitler som er strukturert rundt ulike politikkområder.

Samme dag som EU-ministernes rådsmøte åpnet EU to nye forhandlingsområder med Ukraina, etter at Ungarn har fjernet sitt veto som har hindret fremgang i forhandlingene. Det er også enighet om å åpne nye forhandlingsområder med Moldova, mens flere forhandlingskapitler er avsluttet for Albania og Montenegro. Kommisjonen er ventet å legge frem sin årlige utvidelsespakke 4. november, som gir en vurdering av fremskritt og tilbakeslag for kandidatlandene.