«Fisheries and aquaculture are not only economic activities. They are essential to the identity, prosperity and the future of many European territories. For our islands, coastal communities and outermost regions, this sector represents an important source of employment, economic and social cohesion. Yet, this sector is facing particular difficulties such as falling stocks, high fuel prices, old fleet, generational renewal and uncertainty about the future of the profession. These are even more acute for small-scale fishers. Our objective is to create the conditions for people, especially young people, to build their future in these territories», uttalte visepresident Raffaele Fitto ved fremleggelsen av strategien.

Kommisjonen skriver i pressemeldingen 20. oktober at strategien dekker hele verdikjeden og har som mål å gi bedrifter den forutsigbarhet de trenger for å investere og vokse, samtidig som ressursene og økosystemene de er avhengige av blir ivaretatt. Strategien skal styrke tilbudet og etterspørselen etter sjømat, og presenterer sentrale prioriteringer for å hjelpe sektoren med å lykkes: sunne økosystemer, energiomstilling, sikring av forsyningskjeder, økt etterspørsel og stabil matforsyning, støtte til produsenter og enklere tilgang til finansiering, samt styrking av det internasjonale samarbeidet.

For at visjonen skal bli virkelighet vil Kommisjonen legge frem målrettede initiativ for å:

• Bedre tilgangen til finansiering, blant annet gjennom de foreslåtte øremerkede midlene i EUs langtidsbudsjett (MFF) på minst 2 milliarder euro til kjerneoppgaver innenfor den felles fiskeripolitikken, og tiltak for å mobilisere private investeringer.
• Støtte småskalafiskere, blant annet gjennom det kommende lovforslaget Ocean Act (2027).
• Styrke forskning og innovasjon, blant annet ved å utvide sanntidsovervåking, særlig ved hjelp av kunstig intelligens, for bedre å kunne forutse fremtidig tilgang på fiskebestander, samt ved et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og offentlige myndigheter.
• Innføre EU-harmoniserte standarder for opplæring og sertifisering.
• Utarbeide en strategi for generasjonsskifte (Blue Generational Renewal Strategy) som skal lanseres neste år, for å bidra til å tiltrekke yngre generasjoner til sektoren.

I vedleggene til visjonen presenteres også et veikart for energiomstilling innen sjømatnæringen, og en EU-strategi for fiskerirelatert utenrikspolitikk som skal fremme bærekraftig fiskeri på globalt nivå. Det innebærer å intensivere kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og utvikle en ny generasjon partnerskapsavtaler for bærekraftig fiskeri. Kommisjonen forplikter seg også til å fortsette å sikre like konkurransevilkår og beskytte den europeiske fiskeriverdikjeden mot urettferdig global konkurranse.

Kommisjonens strategi er omtalt i regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker 2026 som et av flere relevante arbeider i EU på landbruks- og sjømatområdet «som i seg selv ikke anses som EØS-relevante, men som kan resultere i regelverk som enten helt eller delvis er innenfor EØS-avtalens virkeområde. Som eksempler fra Kommisjonens arbeidsprogram for 2026 nevnes «Vision 2040 for fisheries and aquaculture», «Vision for agriculture and food» og «Evaluation of the common fisheries policy Regulation»».