Kommisjonen fremla 9. september forslag til en ny forordning om rimelige boliger (Affordable Housing Act), samt en anbefaling som skal understøtte nasjonale myndigheters innsats med å øke boligtilbudet i de områdene hvor det er størst behov. Begge initiativene var varslet i Kommisjonens Affordable Housing Plan fra desember 2025, omtalt i EU/EØS-nytt 12. januar 2026.

Forordningsforslaget gir kompetente myndigheter i medlemsstatene mulighet til å innføre begrensninger på korttidsutleie og bruk av boliger som feriebolig i områder med betydelig mangel på boliger. I begrunnelsen for forslaget peker Kommisjonen på at «Housing affordability has become a growing challenge across the Union, particularly in certain cities, metropolitan regions, islands and tourist destinations, where housing demand significantly exceeds available supply.» Selv om boligpolitikk primært er et nasjonalt anliggende, kan tiltak medlemsstatene iverksetter, «affect the freedoms of the internal market and therefore fall within the scope of Union law.» Kommisjonen presiserer at forslaget ikke harmoniserer boligpolitikken, men etablerer «common requirements for the justification, proportionality, transparency and review of such measures, which includes a common methodology for demonstrating housing stress», og dermed bidrar til bedre rettslig forutberegnelighet. Se også nærmere om bakgrunnen i Kommisjonens pressemelding.

Blant tiltakene som kan innføres, er begrensninger på adgangen til eller tilbud av korttidsleie i boligeiendom som eieren ikke selv bruker som sin primærbolig, eller begrensningen på adgang til å kjøpe tomter eller boligeiendommer som ikke skal brukes som primærbolig av eieren eller en annen person.

Før slike tiltak kan innføres, må kompetente nasjonale myndigheter gjøre en grundig vurdering av boligknappheten («housing stress») i det området hvor tiltakene skal innføres, blant annet basert på forholdet mellom inntekt i området og boligpriser. Tiltakene kan ikke diskriminere på grunnlag av nasjonalitet, og forslaget inneholder en rekke kriterier som skal vurderes for å sikre at tiltakene er nødvendige og forholdsmessige. Det er også forutsatt at berørte enkeltpersoner og juridiske personer skal ha mulighet til å få prøvd lovligheten av tiltakene rettslig, herunder om de er nødvendige og forholdsmessige. Kommisjonen understreker også i sin omtale av forslaget at begrensninger på adgangen til å kjøpe eiendom ikke kan gis tilbakevirkende kraft, at rimelige overgangsordninger må innføres, og at tiltak mot at boliger står tomme over lengre tid må ta hensyn til at boliger i en periode kan bli stående tomme av legitime årsaker.

Forslaget er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side, og følger opp tidligere regler om kortidsleie som krever bedre registreringsordninger.

Sammen med forslaget om en ny forordning, har Kommisjonen vedtatt en anbefaling om rimelige boliger i områder med betydelig mangel på boliger. Formålet med anbefalingen er å bidra til økt boligtilbud i slike områder. Kommisjonen anbefaler blant annet såkalte «Housing Acceleration Plans». Disse planene bør blant annet fokusere på raskere bygging og renovasjon blant annet ved hurtigere byggesaksbehandling, at offentlige byggeprosjekter benytter fleksibiliteten i gjeldende anskaffelsesregelverk og bruk av moderne byggeteknikk; økt tilbud om boliger under markedspris i pressområder, både gjennom finansiering, regulering og planarbeid; og bedre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, blant annet ved å påse at skattelovgivningen gir riktige insentiver; ved å investere i tomter og bygningsmasse og ved å mobilisere kapital fra ulike kilder.