I forbindelse med fremleggelsen av den nye strategien vektla kommisjonspresident Ursula Von der Leyen at Arktis både er en del av Unionen, med tre arktiske medlemsstater, og en del av Europas nabolag, med nære partnerskap til land som Norge, Island, Canada og USA. Hun understreket videre at behovet for en ny arktisk strategi springer ut fra et endret sikkerhetspolitisk bilde, regionens økende betydning for Europas økonomiske sikkerhet, og klimaendringenes effekt på værmønstre, biologisk mangfold og havnivåstigning verden over.

 “The Arctic is Europe's Northern Neighbourhood - close, connected and critical to our future. And it is changing. New shipping routes and resources are driving strategic competition. With our new Strategy, we are investing in stronger security, resilient infrastructure and economic opportunities. For the benefit of the people who call the Arctic home, and for our shared space” (Ursula von der Leyen).

Ifølge Kommisjonens pressemelding foreslår strategien konkrete tiltak for å sikre et stabilt og fremtidsrettet Arktis, i nært samarbeid med arktiske partnere og lokalsamfunn, inkludert urfolk. 

Pressemeldingen viser videre til strategiens fire prioriterte områder:

1) Styrke sikkerhet og motstandskraft

• Opprettelse av et maritimt sikkerhetsknutepunkt som skal hjelpe medlemsstater og partnere med å dele informasjon og forbedre overvåkningen av maritim aktivitet i Arktis (f.eks. skyggeflåte, ulovlig fiske, forurensning og søk- og redningsoperasjoner)
• Styrke Europas isbryterkapasitet gjennom å kartlegge kapasitet og behov, og utvikle felles innkjøpsordninger.                    

2) Håndtere klimaendringer

• Styrke klimaforskning, bl.a. gjennom innsamling og deling av havdata. 

3) Fremme et velstående og økonomisk sterkt Arktis

• Støtte etableringen av en sikker og robust undersjøisk kabelforbindelse som knytter Grønland direkte til Europa.
• Sikre trygg satellittkommunikasjon og bedre dekning i avsidesliggende lokalsamfunn.
• Støtte kunnskapsbaserte beslutninger gjennom å styrke samordningen mellom forskning, politikk og relevante aktører, inkludert urfolk.

4) Skape muligheter for mennesker og lokalsamfunn i Arktis

• Styrke mulighetene for utveksling og kompetanseutvikling for unge i Arktis gjennom Erasmus+.
• Støtte regionalt samarbeid og bærekraftig utvikling gjennom et nytt «Arctic Mayors Forum».

Norske innspill til ny strategi

Ifølge utenriksminister Espen Barth Eides redegjørelse for Europautvalget 16. september 2026 har Norge vektlagt tett og nær dialog med EU, EU-land, og Parlamentet, om den nye strategien. Fra norsk side har det vært viktig å kommunisere at Norge, ut fra geografi og militære kapasiteter, er en viktig partner for europeisk sikkerhet: «EU er avhengige av Norge for at europeiske ambisjoner i Arktis skal lykkes», sa Espen Barth Eide i møtet.

Andre nøkkelbudskap fra norsk side har vært at levende lokalsamfunn i nord er avgjørende for suverenitet, beredskap og sikkerhet, og at et tettere nordisk samarbeid i nord er viktigere enn noen gang.

Ifølge utenriksministeren har et sentralt budskap fra norsk side vært å vektlegge Norges betydning for europeisk forsyningssikkerhet, og samtidig formidle behovet for en kunnskapsbasert tilnærming til EUs moratorium fra 2021 om å ikke utvinne: «Norge har et strengt regelverk for ikke å verken lete eller utvinne i sårbare områder – men at man ikke kan sette et likhetstegn mellom alt som er nord for polarsirkelen, og «sårbar», for det er to helt forskjellige ting», sa Espen Barth Eide i Europautvalgsmøtet.

NRK skriver 20. oktober at det fremkommer av strategien at EU vil jobbe for å beskytte det arktiske miljøet, og forhindre all utbygging av fossil energi som utgjør en trussel mot det arktiske økosystemet. Energiminister Terje Aasland uttaler til nettstedet at «dette er helt i tråd med det som er norsk forvaltningspraksis». Både miljøbevegelsen og oljebransjen er positive til Kommisjonens fremleggelse.

Ordlyden i Kommisjonens meddelelse er (s. 15): « In line with the 2021 Joint Communication on the Arctic, the EU’s position remains clear on ensuring that oil, coal and gas stay in the ground, including in Arctic regions. The EU underlines the importance of meeting the goals of the Paris Agreement, including the transition away from fossil fuels in a just, orderly and equitable manner. The EU is committed to achieve climate neutrality by 2050 to accelerate the clean transition and enhance European energy security by reducing existing dependencies. The ambitious targets of the EU Climate Law will fundamentally transform the EU’s energy landscape, vastly reducing and eventually eliminating the need for hydrocarbons for energy generation. Due to its specific vulnerabilities, the Commission will work with partners to protect the Arctic environment and prevent all hydrocarbon reserve developments that pose a threat to the Arctic ecosystem».

Altinget.dk skriver at Kommisjonen i motsetning til i 2021-strategien, ikke gjentar målet om å arbeide for en internasjonal juridisk bindende forpliktelse til å forby ytterligere utvinning av olje og gass i Arktis og tilstøtende områder. I en skriftlig kommentar til Altinget.dk uttaler utenriksminister Espen Barth Eide: «Vi gleder oss over at det ikke lenger er noen henvisning til et moratorium for olje- og gassutforskning i Arktis. Selv om vi ikke alltid deler EU’s synspunkter om olje- og gassutvinning, hilser vi EU’s oppfordring til samarbeid om beskyttelse av sårbare områder i Arktis velkommen. Dette er fullt ut i tråd med Norges mangeårige forvaltning av disse områdene».

Fremleggelsen av Arktis-strategien er også omtalt av Energi og Klima.

Mer informasjon
Kommisjonens pressemelding
Kommisjonens meddelelse
Statement by President von der Leyen
Remarks by High Representative Kallas and Commissioner Síkela
EUs nettside om ny Arktis strategi
Referat Europautvalget 16. september 2026