«I dag sikrer vi, at alle i hele EU har adgang til hurtig og sikker konnektivitet. Men højhastighedsinternet kræver store investeringer. Det er derfor, vi ud over at lette netudrulningen på kort sigt, også undersøger det vigtige spørgsmål om, hvem der skal betale for næste generation af konnektivitetsinfrastruktur, herunder om platforme bør tage del i investeringsomkostningerne til næste generation af konnektivitet sammen med teleoperatørerne», uttaler Kommissær for det indre marked Thierry Breton i pressemeldingen.

Kommisjonens visjon for Europas digitale omstilling ble presentert i mars 2021 med meddelelsen EUs digitale kompass: målene for 2030. I september 2021 ble de digitale målene konkretisert i et forslag til etablering av politikkprogrammet Veien mot det digitale tiåret, hvor en av ambisjonene er at alle europeiske husstander senest i 2030 skal ha tilgang til et gigabit-nettverk (overføringshastighet på minst 1 gigabyte per sekund) og alle befolkede områder skal ha 5G-dekning. I Kommisjonens konnektivitetspakke som ble lagt frem 23. februar presenteres tre initiativ som skal bidra til å nå dette målet:

1. Et forordningsforslag om gigabit-infrastruktur (Gigabit Infrastructure Act) som skal muliggjøre en raskere, billigere og mer effektiv utrulling av gigabit-nettverk i hele EU. Lovforslaget skal redusere byråkrati, omkostninger og administrative byrder, blant annet ved å forenkle og effektivisere tillatelsesprosedyrer. Forordningen skal også styrke nettoperatørenes koordinering av prosjekter for å bygge ut den underliggende fysiske infrastrukturen, som kabelkanaler og master, og sikre at berørte aktører får tilgang til den. Ifølge Kommisjonen utgjør denne typen anleggsarbeid opp mot 70 prosent av omkostningene ved nettutbygging. Kommisjonen foreslår også at alle nye og gjennomrenoverte bygninger utstyres med fiber, unntatt i begrunnede tilfeller. Forordningsforslaget vil erstatte bredbåndsdirektivet fra 2014, som er tatt inn i EØS-avtalen.
2. Et utkast til anbefaling om gigabit-konnektivitet, som skal veilede nasjonale tilsynsmyndigheter om betingelser for adgang til nett som eies av operatører med en sterk markedsposisjon. Dette skal sikre alle operatører kan få adgang til eksisterende nettinfrastruktur, når det er relevant. Anbefalingen skal også fremme rask utbygging av gigabit-nettverk, for eksempel gjennom å oppmuntre til fleksibel prisfastsettelse for tilgang til regulerte nett, samtidig som konkurransehensyn ivaretas. Utkastet til anbefaling er sendt til Sammenslutningen av europeiske tilsynsmyndigheter innenfor elektronisk kommunikasjon (BEREC), som har to måneder på seg til å vurdere Kommisjonens forslag. Kommisjonen vil ta hensyn til uttalelsene fra BEREC før den vedtar den endelige anbefalingen. Arbeidet med å sikre Norge en tilfredsstillende deltakelse i BEREC har pågått siden opprettelsen i 2009. BEREC-forordningen «ble innlemmet i EØS-avtalen 24. september 2021 med tilpasning. Samtlige EØS EFTA-land har tatt artikkel 103-forbehold. EØS-komitebeslutningen vil dermed ikke tre i kraft før alle tre har løftet sitt konstitusjonelle forbehold», ifølge regjeringens EØS-notat (oppdatert 6. desember 2021).
3. En høring om fremtidens konnektivitetssektor og tilhørende infrastruktur. Formålet med høringen er å identifisere de typer av infrastruktur som er nødvendig for at Europa skal være ledende i den teknologiske utviklingen og det digitale skiftet. Kommisjonen ønsker blant annet innspill på hvordan man skal få tak i de nødvendige investeringene. Politico skriver at høringen omfatter det kontroversielle temaet «fair share», som dreier seg om hvorvidt digitale plattformselskaper som har store inntekter fra denne infrastrukturen også skal bidra med finansiering.

Kommisjonens forordningsforslag om gigabit-infrastruktur bygger på anbefalingen om verktøykassen for konnektivitet, som ble vedtatt i september 2020, og som inkluderer listen med bestepraksis knyttet til utrulling av gigabit-nettverk som medlemslandene ble enige om i mars 2021. Initiativet komplementerer også den europeiske kodeksen for elektronisk kommunikasjon (ekomdirektivet), som trådte i kraft i desember 2020. Som med BEREC-forordningen ble ekomdirektivet ble tatt inn i EØS-avtalen 24. september 2021, med konstitusjonelle forbehold i alle EØS EFTA-landene, ifølge regjeringens EØS-notat (oppdatert 6. desember 2021).