Komiteens
merknader
Komiteen viser til at det foreslås
å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell
trakassering. I proposisjonen ligger også forslag som innebærer
en styrking av veilednings- og hjelpetilbudet til personer som utsettes
for seksuell trakassering. Det foreslås videre at nemnda får myndighet
til å gi oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning
i enkle saksforhold.
Komiteen mener seksuell trakassering
er et alvorlig samfunnsproblem, og dessverre forekommer slik trakassering
på de fleste samfunnsområder. Det viser seg også at svært få saker
om seksuell trakassering bringes inn for domstolene. Komiteen tar
dette på alvor og mener det nå tas et viktig og nødvendig grep for
å etablere et lavterskeltilbud, hvor personer som utsettes for seksuell
trakassering, vil kunne få et raskt og kostnadsfritt alternativ
til domstolsbehandling.
Komiteen understreker at rettssikkerheten
til begge parter må ivaretas. Kontradiksjonsprinsippet må også gjelde
i saker om seksuell trakassering. Komiteen er enig med departementet
i at sammensetningen av Diskrimineringsnemnda og saksbehandlingsformen legger
til rette for kontradiksjon.
Videre merker komiteen seg
at departementet foreslår at partene i saker om seksuell trakassering
skal gis en ubetinget rett til å kreve muntlig behandling.
Komiteen registrerer at saker
om seksuallovbrudd etter straffelovens kapittel 26, og som er til
behandling hos påtalemyndigheten, samt saker der den som er anklaget
for å trakassere, har anmeldt fornærmede for uriktig forklaring,
skal avvises av Diskrimineringsnemnda.
Komiteen er positiv til forslagene
som gjelder etablering av lavterskeltilbud for behandling av saker om
seksuell trakassering. Det sender et viktig signal om at seksuell
trakassering ikke skal ties og glemmes, men bekjempes.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, er glade for at det nå kommer på
plass et lavterskeltilbud for mennesker som opplever seksuell trakassering. Flertallet viser
til at Venstre foreslo i Stortinget å utrede et slikt tilbud i juni
2017, i forbindelse med behandling av diskrimineringsombudsloven.
Videre vedtok et enstemmig storting i fjor å styrke veilednings-
og hjelpetilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering.
I vinter ble også lavterskeltilbudet et punkt i regjeringsplattformen
fra Granavolden.
Komiteen viser
til at metoo-kampanjen og statistikk fra blant annet SSB har vist
at omfanget av seksuell trakassering er rystende bredt. Samtidig
havner svært få saker i domstolene. Seksuell trakassering er forferdelig for
dem som opplever det. Den manglende tryggheten på arbeidsplassen
som disse menneskene kjenner på, kan kanskje også ha noe å si for
deres deltakelse i arbeidslivet.
Komiteen peker på at unge kvinner
er spesielt utsatt for seksuell trakassering. Én av fem unge kvinner
utsettes for trusler, vold eller trakassering i arbeidslivet. Samtidig
vil komiteen understreke
at seksuell trakassering også rammer menn, og dette gjelder særlig
menn som jobber i kvinnedominerte yrker. Ifølge SSB har for eksempel
én av fem menn i helse- og sosialsektoren også opplevd vold, trusler
eller seksuell trakassering på arbeidsplassen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, ser i lys av dette at den nyopprettede
ordningen etterhvert bør evalueres.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg
at det kan være ressurskrevende og oppleves risikabelt å ta en sak
til retten for unge og lavtlønnede mennesker. At seksuell trakassering
både har vært tabubelagt og relativt utbredt lenge, har nok også
betydd at mange har vært usikre på når en sak bør løftes inn for
en domstol. Dette
flertallet mener det må være en klar målsetting at et lavterskeltilbud
fører til at flere får vurdert saken sin. Det bør være lett å henvende
seg til Diskrimineringsnemnda, muntlig og skriftlig. Forhåpentligvis
vil dette føre til at flere rapporterer om trakasseringen de opplever,
og får oppreisningen de har rett på.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener regjeringens forslag om å gi Diskrimineringsnemnda myndighet
til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering er godt. Det vil
styrke rettssikkerheten til ofrene for seksuell trakassering. Dette flertallet viser
til at en ny Diskrimineringsnemnd ble etablert 1. januar 2018, med
tanke på forsterkede rettssikkerhetsgarantier. Blant annet har den fått
en saksbehandlingsform, sammensetning og ressurser som legger til
rette for kontradiksjon og parts- og vitneavhør i større grad enn
tidligere.
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, vil understreke at nemnda består
av svært kompetente medlemmer, ledes av dommere, og det er stilt
krav om praksistid. Siden svært få trakasseringssaker løftes inn
for rettssystemet, er det også formålstjenlig at nemnda, som håndhever diskrimineringsregelverket,
behandler slike saker med sterk faglig kompetanse på feltet.
De aller fleste høringsinstanser
er positive til ordningen, enkelte har uttalt seg skeptisk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til Representantforslag 75 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene
Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Mona Lill Fagerås
og Solfrid Lerbrekk fra Sosialistisk Venstreparti om kamp mot seksuell
trakassering, der Stortinget gjorde vedtak 602 om å innføre lavterskeltilbud
for behandling av saker om seksuell trakassering. Disse medlemmer understreker
at dette er en milepæl i arbeidet mot seksuell trakassering, og
er fornøyd med at regjeringen nå legger frem proposisjonen for å
sette i verk Stortingets vedtak. Disse medlemmer peker videre
på at det trengs et betydelig løft i ressurser for likestillings-
og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda for å følge
opp arbeidet på en god måte, og at arbeidet mot seksuell trakassering
må fortsette blant annet gjennom at forebygging og oppfølging av
seksuell trakassering skal tas inn i arbeidsmiljølovens bestemmelse
om helse, miljø og sikkerhet (HMS) og i forskrift, og at det pålegges
at arbeidet mot seksuell trakassering prioriteres høyt i HMS-arbeid ellers,
gjennom blant annet opplæring av verneombud.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at dagens arbeidsmiljølov allerede fastsetter et klart
forbud mot alle former for trakassering, og at det er arbeidsgiver
som har ansvar for risikovurdering og oppfølging i virksomheten.
I tillegg har alle arbeidstakere rett og plikt til å si ifra dersom
de blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering
på arbeidsplassen. Flertallet viser
i den forbindelse også til at regjeringen har levert en lovproposisjon
til Stortinget som tar for seg styrking av varslervernet og tydeliggjør
arbeidsgivers plikter.
Flertallet påpeker videre at
Arbeidstilsynet samarbeider med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
om å øke kunnskapen til arbeidsgivere og arbeidstakere om hva trakassering
og seksuell trakassering er, og hvordan dette skal forebygges og
hindres på arbeidsplassen. I den forbindelse lages det blant annet opplæringsmateriell
for verneombud.