Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Espen Barth Eide, Mani Hussaini, Hege Haukeland
Liadal og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Renate Sølversen, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm,
viser til regjeringens forslag om endringer i naturmangfoldloven
for å hjemle vannforskriften i dette lovverket. Forslaget skal møte
behovet for å oppdatere forankringen i norsk lovverk, som er endret
etter at vannforskriften ble gjennomført i norsk rett i 2006. Det
vises videre til at naturmangfoldlovens brede virkeområde vil favne
vannforskriftens formål på en bedre måte enn dagens rettstilstand.
Komiteen vil understreke at
forslaget om å hjemle vannforskriften i naturmangfoldloven ikke
må svekke forskriftens hjemmel i plan- og bygningsloven. Denne er
viktig for å ivareta hensynet til en helhetlig samfunnsplanlegging,
herunder de mål som ligger til vannforskriften.
Komiteen vil videre understreke
betydningen av en tydelig rollefordeling, et klart lovverk og forutsigbarhet
knyttet til vannforvaltningen i Norge. Komiteen merker seg at den
tidligere varslede oppgaveoverføringen fra fylkeskommunene til staten
på dette området nå er satt i bero, og at forslaget til behandling
gjelder spørsmålet om hjemmel for gjennomføring av vanndirektivet
i norsk lov.
Komiteen vil
fremheve at det skal fremgå av vannforskriften at planprosessene
også i fortsettelsen skal følge plan- og bygningsloven, og at de
endelige vannforvaltningsplanene skal være regionale planer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til enigheten mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
om oppgaveoverføring og regionreform, der det fastslås at vannressursforvaltningen
ikke overføres fra fylkeskommunen til staten. Disse medlemmer vil understreke
at fylkeskommunene skal beholde koordineringsrollen i vannregionene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er tilfreds med at regjeringen
gir vannforskriften hjemmel også i naturmangfoldloven.
Dette er viktig for å oppfylle forskriftens formål om en helhetlig
beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene, og disse medlemmer mener
derfor at hjemmelen er nødvendig for å sikre en god forvaltning
av vannforekomstene i Norge.
Komiteen mener
det er riktig å hjemle vannforskriften også i naturmangfoldloven
for å oppnå miljømålene i alt vann som faller inn under vannforskriften. Dersom
naturmangfoldloven hadde foreligget da vannforskriften ble vedtatt,
mener komiteen den
naturlig ville inngått i hjemmelsgrunnlaget. Komiteen vil likevel understreke
at en hjemmel i naturmangfoldloven ikke må svekke forskriftens hjemmel
i plan- og bygningsloven, som komiteen ser som avgjørende
for å ivareta hensynet til en helhetlig samfunnsplanlegging, samordning
og medvirkning som også er forutsetninger i vannforskriften. Komiteen mener
det derfor må fremgå av vannforskriften at planprosessene skal følge plan-
og bygningslovens bestemmelser, og at vannforvaltningsplanene skal
være regionale planer etter plan- og bygningsloven.
På denne bakgrunn
fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at vannforvaltningsplanene fortsatt er
regionale planer etter plan- og bygningsloven, og at planprosessene
skal følge bestemmelsene i plan- og bygningsloven.»
Komiteen viser
til høringen som ble avholdt for komiteen den 17. oktober, og det
klare signalet som ble gitt om at hjemmelsgrunnlag i naturmangfoldloven skal
komme i tillegg til gjeldende hjemmel i plan- og bygningsloven.
Det ble, slik komiteen ser
det, tydelig understreket at det er viktig for fylkeskommunene som regionale
vannmyndigheter at vannforvaltningen ses i sammenheng med annet
planarbeid. Regjeringen viser til at innføringen av en ny § 26 a
i naturmangfoldloven ikke vil endre rettstilstanden i den forbindelse. Komiteen mener
dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne støtte innføring
av naturmangfoldloven som hjemmelsgrunnlag for vannforskriften.