Ordinær spørretime

• 1. Fra Fredrik Holm (H) til statsministeren

  Besvart av forsvarsministeren Bjørn Arild Gram (Sp)
  Statsminister Jonas Gahr Støre deltok 16. mai på Europarådets 4. toppmøte i Reykjavik for stats- og regjeringsledere fra de 46 medlemslandene. Temaet var hvordan man kan styrke og fornye Europarådets arbeidet med demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. Temaet er viktig, særlig i lys av krigen i Ukraina, men også fordi vi opplever at demokratiets stilling er i tilbakegang i Europa. Hvordan bedømmer statsministeren viktigheten av igjen å aktualisere arbeidet for disse verdiene, og hvordan vurderer han Europarådets rolle?

• 2. Fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

  Besvart av kunnskapsministeren Tonje Brenna (A)
  Det brukes betydelige ressurser på å føre tilsyn med privatskolesektoren i Norge. Mest kjent er kanskje Akademiet-saken. Det har kommet fram at skolekjeden har motarbeidet selve tilsynsprosessen og slik generert enda mer arbeid og en større økonomisk belastning. Ser statsråden utfordringen i at så mye av fellesskapets ressurser brukes på å ettergå hvorvidt fellesskapets resurser brukes i henhold til gjeldende lover og regler?

• 3. Fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

  Besvart av forsvarsministeren Bjørn Arild Gram (Sp)
  I NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet foreslår forsvarskommisjonen tre løft for å møte sikkerhetssituasjonen de neste 10–20 årene. Under overskriften "Løft 1 – kritiske tiltak for å styrke egenevnen" nevnes behovet for rask oppgradering av luftvern og utdanningskapasitet. Under løft 2 og 3 nevnes behov for mer personell i hele Forsvaret, en større hær og lagdelt, inkludert langtrekkende, luftvernbeskyttelse rundt blant annet Oslo, Bergen og Trondheim. Hvordan vil statsråden følge opp disse anbefalingene?

• 4. Fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til samferdselsministeren

  Merknad: Bortfaller grunnet spørrers forfall/spørrer ikke til stede
  Lavere pris er viktig for at flere skal velge kollektivtransport, slik at Norge kutter utslipp raskt nok. MDG har foreslått et nasjonalt reisekort til 499 kroner i måneden, hvor du kan reise så mye du vil over hele landet. Tyskland har nettopp innført dette. Arbeiderpartiets landsmøte vedtok å se på reisekort, men bare for unge. MDG har fått 12 000 underskrifter på at nordmenn i alle aldre vil ha billigere kollektivtransport. Nå som statsrådens parti har gått inn for reisekort til deler av befolkningen, vil statsråden også se på å innføre et nasjonalt reisekort for alle?

• 5. Fra Ola Elvestuen (V) til justis- og beredskapsministeren

  Besvart av justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl (Sp)
  En ny forskningsrapport om transnasjonal undertrykkelse, bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, viser at den norske regjeringen for tiden ikke prioriterer kampen mot transnasjonal undertrykkelse høyt. Rapporten peker på justis- og utenrikssektoren. Vi har altså eritreere, etiopiere, tsjetsjenere, tyrkere og uigurer som ikke lever frie liv i Norge, men blir utsatt for press og kontroll fra hjemlandet. Eritreere i Norge blir for eksempel pålagt å betale to prosent skatt til Eritrea. Innkrevingskontoret ligger i Karl Johans gate. Hvordan vil regjeringen beskytte norske innbyggere mot transnasjonal undertrykkelse?

• 6. Fra Sandra Bruflot (H) til justis- og beredskapsministeren

  Besvart av justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl (Sp)
  Et regjeringsnedsatt utvalg skal vurdere om politiet kan og bør gis tilgang til andre straffeprosessuelle tvangsmidler enn etter gjeldende rett i saker som gjelder bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. Slike tvangsmidler kan for eksempel være ransaking, pågripelse eller varetektsfengsling. Hvilke straffeprosessuelle tvangsmidler ser statsråden for seg at politiet skal få, som de ikke har i dag?

• 7. Fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren

  Besvart av justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl (Sp)
  Den 21. september 2022 hadde statsråden et utspill i Dagbladet, hvor vi kunne lese følgende: "Nå varsler justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl at regjeringen vil gjøre en rekke tiltak, som å endre reglene for bruk av voldsalarm." Dette er nå godt over et halvt år siden. Forslaget statsråden lanserte, er et forslag Høyre i regjering sendte på høring for over halvannet år siden. Regjeringen har fortsatt ikke lagt frem noe lovforslag om omvendt voldsalarm. Hvilke grep har statsråden gjort for å øke bruken av omvendt voldsalarm?

• 8. Fra Sveinung Stensland (H) til justis- og beredskapsministeren

  Besvart av justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl (Sp)
  I februar spurte jeg statsråden om hvorvidt utvalget som skal granske terrorangrepet i Oslo i 2022 har tilstrekkelig bredt mandat og sammensetning til å belyse alle sider ved samhandlingen mellom PST og E-tjenesten. Statsrådens svar var bekreftende. Siden da har det kommet frem flere nye opplysninger i media, særlig VGs avsløringer av dialogen E-tjenesten hadde med en islamist. Mener statsråden fortsatt at mandatet til og sammensetningen av utvalget er brede nok til å belyse samspillet mellom PST og E-tjenesten i forkant av terrorangrepet?

• 9. Fra Henrik Asheim (H) til olje- og energiministeren

  Besvart av olje- og energiministeren Terje Aasland (A)
  I over 400 dager har Olje- og energidepartementet hatt klage om ny 420 kV-høyspentlinje fra Hamang til Smestad til behandling. Statnett mener kabel i bakken og luftspenn er teknisk likeverdige og har søkt konsesjon for begge alternativer, men NVE valgte luftspenn på grunn av lavere investeringskostnad. Saken har prinsipiell betydning: aldri før er slike luftspenn ført gjennom boligområder. Hvordan vil statsråden sørge for en helhetlig samfunnsøkonomisk alternativanalyse i tråd med rundskriv R-109, inkludert oppdatert grunnlag fra Oslo og Bærum kommuner?

• 10. Fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

  Besvart av olje- og energiministeren Terje Aasland (A)
  I Hurdalsplattformen sier regjeringen: "Klima og miljø skal vurderes mer helhetlig i TFO-rundene." Den 10. mai utlyste regjeringen nytt leteareal gjennom ordningen, uten at dette ble nevnt, og uten et oppdatert faktagrunnlag om klima og miljø. Det samme skjedde i 2022, men da skrev regjeringen at de ville komme tilbake til hvordan formuleringen ville bli fulgt opp for senere runder. Det ble det tilsynelatende ikke noe av. Har regjeringen avlyst Hurdalsplattformens punkt om en mer helhetlig vurdering av klima og miljø?