Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Steinar Karlstrøm, Kirsti Leirtrø og Sverre
Myrli, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget
fra representantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth
Kaski om større bruk av to- og tre felts veier i stedet for firefelts
motorveier. Komiteen har
merket seg at det i representantforslaget fremsettes forslag i 3 punkter. Komiteen viser
også til at Stortinget nylig hadde en interpellasjonsdebatt om samme
tema på initiativ fra representanten Arne Nævra.
Videre vil komiteen understreke
at samfunnet er avhengig av god og effektiv infrastruktur for å
sikre innbyggerne økt mobilitet og bevegelsesfrihet. God infrastruktur
er viktig for verdiskapingen i hele landet og for å knytte sammen
bo- og arbeidsregioner. Gjennom å bygge ut effektiv infrastruktur
sikrer vi at folk og varer kommer seg raskt frem og trygt hjem.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, viser til
regjeringens betydelige økte satsing på veier de siste årene. Siden
2013 og frem til 2020 har veibudsjettet økt med over 80 pst., og
det er gjennomført en reform for å forenkle, fornye og forbedre
byggeprosessene slik at vi kan jobbe smartere og få mer vei for
pengene. Det bygges mer infrastruktur i Norge nå enn noen gang før.
Regjeringen har også
sørget for omfattende utbygging av trafikksikre firefelts veier
med midtdeler. Flertallet viser
i den forbindelse til at under denne regjeringen har vi hatt et
historisk lavt antall hardt skadde og drepte i trafikken.
Et annet flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til nullvisjonen
om drepte og hardt skadde i trafikken. Møteulykker er den største
utfordringen på riksveinettet. Etablering av midtrekkverk og forsterket
midtoppmerking er svært viktige tiltak.
Et tredje flertall, komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Venstre, er av den oppfatning at transportløsningene må dimensjoneres
ut fra behovet. Det er ikke god samfunnsøkonomi å bygge veier som
er underdimensjonert, der det etter få år må iverksettes nye tiltak.
Det finnes flere eksempler på veiprosjekter som har blitt bygd med
2/3-felt, som kort tid etter ferdigstillelse har måttet omgjøres
til firefelts veier for å håndtere kapasitetsbehovet. Det har ført
til unødvendige ulemper for de reisende og unødvendig økte kostnader
for staten.
Dette flertallet gjør også
oppmerksom på at Statens vegvesen har utredet smal firefelts vei
som et alternativ til 2/3-felts veier, og flertallet er positive
til at det bør etableres som en egen standard i veinormalene. Det
er dette flertallets syn
at forventet langsiktig utvikling og behov i trafikken legges til
grunn når veiene skal dimensjoneres, og det forutsettes selvfølgelig
at trafikksikkerheten ivaretas, og at samfunnsnytten i prosjektene
bedres. Dette flertallets tilnærming
bygger på at veiene må dimensjoneres ut fra et langsiktig behov.
Et fjerde flertall,
komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, ønsker å bygge Norge for fremtiden – hvor morgendagens
veinett løser morgendagens behov. Dette flertallet ønsker en
veistandard vi kan være stolte av, og som er sammenlignbar med andre
land.
Et femte flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, mener at naturressurser og jordvern
må være med i vurderingen når man definerer de langsiktige og helhetlige transportbehovene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er gode
argumenter for å vurdere 2/3-felts vei i stedet for 4-felts vei. Disse medlemmer viser
til følgende forslag fremmet av Senterpartiet i forbindelse med
behandling av Prop. 119 S (2018–2019) Finansiering og utbygging av
E6 på strekningen Moelv–Øyer:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere hvilke økonomiske innsparinger som kan gjøres, og hvor mye
mindre nedbygging av dyrket mark som kan oppnås, ved en endring
fra planlagt firefelts til en 2/3-felts vei fra Lillehammer og nordover.»
Disse medlemmer mener at flere
hensyn enn ÅDT må tas hensyn til i vurderingen av om det skal bygges
2/3-felts vei eller 4-felts vei:
-
Stortinget har vedtatt
strenge målsettinger for jordvern, som må tas hensyn til når det
skal bygges vei. Dette kan tale for at det bygges 2/3-felts i stedet
for 4-felts vei.
-
Høye kostnader for
4-felts kan gjøre at kostnaden, både den statlige andelen og bompengeandelen, blir
for høy.
-
Topografiske forhold
kan gjøre at naturinngrepene blir for store ved bygging av fire
felt.
-
Hvilke andre transportalternativer
finnes i området, hvis det eksempelvis er planer om store jernbaneinvesteringer
som gjør at jernbane er et godt alternativ til bil, vil det være
et argument for 2/3-felts framfor 4-felts vei.
Fordelingshensyn
må få en mer fremtredende rolle i beslutningsprosesser og faglige
utredninger og ikke bare samfunnsøkonomiske analyser. Dette er viktig
for å sikre en geografisk fordeling av investeringene. Med dagens
samfunnsøkonomiske analyser blir det lagt stor vekt på antall personer
som benytter veien, samtidig som verdiskapende nyttetransport ikke
blir tillagt stor vekt i analysene.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen tilpasse fremtidig veiutbygging ut ifra ÅDT, normaliserte
veistandarder, kostnader, eksisterende veikapital, jordvern, topografiske forhold
og hvilke andre transportalternativer som finnes i området. Fordelingshensyn
må hensynstas på samme måte som samfunnsøkonomiske analyser.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti peker på at valg av konsepter
for veibygging er av vesentlig betydning for kostnader, klimagassutslipp
og miljø- og arealbelastninger.
Dette medlem viser til at flere
faginstanser og forskere har begynt å sette spørsmålstegn ved skalering av
størrelsen på veiene i Norge. Statens vegvesens (SVV) egne utredninger
gir også grunnlag for å se på spesielt firefelts motorveiutbygging
med nye øyne. Dette
medlem viser til at riksveiutredningen fra SVV i 2015 skulle danne
det faglige grunnlaget for inneværende NTP, som ble vedtatt våren
2017. Fagetaten la opp til edruelig utbygging med en blanding av
to- og trefelts veier og noen firefelts motorveier. Regjeringen
tilsidesatte imidlertid denne utredningen til fordel for sin egen
motorveiplan. Dette
medlem viser til at dette grepet økte de totale kostnadene
i motorveiutbyggingen med 556 mrd. kroner i tidsrommet frem til
2050 sammenlignet med Riksvegutredningen.
Dette medlem viser til at regjeringen
har fremmet en rekke forslag om firefelts motorvei på blant annet
E6, E18 og E39. Dette skjer før det blir bygd moderne, tospora jernbane
i samme korridor. I beste fall blir det bygd jernbane samtidig med
firefelts vei (fellesprosjektet langs Mjøsa, fellesprosjekt Ringeriksbanen/E16).
Dette medlem viser til at nye
faglige vurderinger gjør det nødvendig å tenke nytt rundt bygging
av firefelts motorveier. I oktober 2019 kom det en utredning fra
SVV om lønnsomhet for smalere firefelts motorveier i forhold til
to- og trefelts veier.
Dette medlem viser til at konklusjonen
var at tofelts vei med ett og annet ekstra forbikjøringsfelt (2/3 felt)
er langt rimeligere og gir marginalt dårligere fremføring enn smale
firefelts veier når gjennomsnittstrafikken er opp til 12 000 biler
i døgnet (ÅDT), og at på strekninger med inntil 15 000 ÅDT vil en
2/3 felts-løsning greit klare trafikkavviklingen.
Dette medlem viser videre til
at NTNUs forskningsleder Gro Holst Volden ved fremleggelse av en
forskningsrapport i Oslo 4. februar 2020 påpekte at den viktigste
måten å få ned kostnader på, er å velge rett konsept ved vurdering
av veistørrelsen i KVU-stadiet. Dette var basert på en følgestudie
av Nye Veiers E18-utbygging Dørdal–Grimstad. Dette medlem viser til at Nye
Veier AS likevel har fått stadig større oppgaver med å bygge firefelts
motorveier. Man har i praksis bestemt seg for fire felt på forhånd
– med potensielt store kostnader for klima og miljø, statskassen
og bompengebetalere – uten at gevinstene er i nærheten av å veie
opp for det. Dette
medlem understreker at bilistene betaler en stor del av kostnadene
til nye motorveier. Bare i juni 2019 vedtok Stortinget fire riksveiprosjekter
der bompengeandelen var over 20 mrd. kroner.
Dette medlem viser til samferdselsministerens svar
på to skriftlige spørsmål fra dette medlem i februar 2020.
Her framgår det at av de 22 strekningene med fire felt som er åpnet
fra 2013 til i dag, har fire under 12 000 ÅDT og åtte under 15 000
ÅDT. Nye Veier AS har nylig også tatt til orde for smalere firefelts
veier helt ned i ÅDT 8 000.
Dette medlem viser til at Nye
Veier har planer for firefelts veier som er helt i strid med faglige
råd, blant annet på strekningen mellom Dørdal og Tvedestrand. Eksempelvis
har delstrekningen gjennom Gjerstad en ÅDT på maksimum 8 600, og
det finnes her allerede en ny 2/3-felts vei som vil sørge for god
trafikkavvikling i mange tiår fremover. Dette medlem viser videre til at
Statens vegvesen har fått gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse
for E6, strekningen Vindåsliene–Ulsberg, som viser at en to-/trefeltsløsning
med midtdeler blir to mrd. kroner billigere og mindre ulønnsom enn
firefelts motorvei, som Nye Veier vil ha.
Dette medlem viser til at to-
og trefelts veier brukes i mange land i Europa, og det til langt
høyere ÅDT enn i Norge. I Sverige er to forskjellige typer 2+1-vei
i bruk for ÅDT opptil 20 000. I Tyskland har 2+1-veier vært i utstrakt
bruk over tid for ÅDT mellom 15 000 og 25 000. I Irland er det rapportert
om en kapasitet for 2/3-felts vei med ÅDT-verdi på 17 250.
Dette medlem viser til at dimensjonering
av veier i dag tar utgangspunkt i prognoser for trafikkmengde 20
år frem i tid. Statsråden hevder i sin vurdering av forslaget at
dagens trafikknormaler dermed sikrer lang levetid for de veier som
bygges. Dette medlem vil
derimot påpeke at det er mange politisk avhengige variabler som
påvirker trafikkavviklingen på vei. Hvis man satser mer på utbygging
av jernbane og kollektiv, vil behovet for vei naturlig nok bli mindre. Dette medlem mener
jernbane og kollektiv må prioriteres fremfor motorveiutbygging,
og synes statsrådens vurdering er preget av at den skyver en statisk
analyse foran seg og tilslører at dette er et reelt politisk valg
som både kunne spart staten for store utgifter og skånet klima og
miljø i større grad.
Dette medlem viser videre til
at teknologisk utvikling vil redusere behovet for økt veikapasitet,
blant annet fordi kjøretøy med større innslag av autonomi trenger
mindre plass. Det er også å forvente at økt bruk av teknologiske
møtepunkter på arbeidsplassen vil redusere trafikkmengden, selv
om det er usikkerhet knyttet til denne effekten. Dette medlem mener derfor to-
og trefelts veier bør være førstevalget i alle fall dersom prognoser
for fremtidig veitrafikk er opp til 15 000 ÅDT. Dette medlem mener av ovennevnte
grunner at det også er hensiktsmessig å velge 2/3-felts vei helt opp
til 20 000 ÅDT i prognoseåret.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stanse alle prosjekter for bygging av firefelts
motorveier med ÅDT under 15 000 ved byggestart, men heller basere
seg på to- og trefelts veier, fortrinnsvis med midtrekkverk.»
«Stortinget
ber regjeringen alltid utrede opprusting eller bygging av ny jernbane
før ny firefelts motorvei dersom ny vei planlegges i korridor med
gammel, ensporet jernbane.»
Dette medlem viser
til at ikke-prissatte kostnader som arealnedbygging, klimagassutslipp
og energibruk er lite vektlagt i samfunnsanalysene. Statens vegvesens
negative konklusjoner om økt bruk av firefelts vei er nådd uten
at slike ikke-prissatte konsekvenser er vurdert.
Dette medlem understreker
at uansett energikilde vil biler forårsake store mengder svevestøv,
samt mikroplast fra dekkene som ofte havner i havet til slutt. Dette medlem viser
til at rettere og bredere veier generelt gir høyere tillatt hastighet,
som gir mer utslipp og mer støy, og at energiforbruket øker nærmest
eksponentielt med økt fart over 90 km/t.
Dette medlem viser til at
FNs paneler har advart oss mot to store kriser som menneskeheten
står overfor: klimakrisen og naturkrisen, dvs. tap av naturmangfold
– hovedsakelig gjennom feil arealdisponeringer. Dette medlem slutter seg til
forskere og miljøbevegelsen som ønsker transportformer som er mindre
arealkrevende og har nullutslipp. Dette taler imot de store motorveiprosjektene. Dette medlem mener
derfor at ikke-prissatte konsekvenser må tas betydelig større hensyn
til i vurderinger av veikonsepter, slik at man blant annet tidlig
får luket ut alternativer som er i strid med landets politiske mål
om å kutte klimagassutslipp og bevare naturmangfold.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i større grad vurdere klima- og miljø- og arealhensyn
ved bygging av nye veier, og ber regjeringen utarbeide nye retningslinjer
der dette i større grad tas hensyn til i hele prosjektfasen, fra konseptfase
til ferdigstillelse.»