2.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker
på at transport, kommunikasjon og samferdsel er helt avgjørende
innsatsområder for å bygge landet og videreutvikle samfunnet for
fremtiden. Samtidig er det på disse områdene Norge skal tilpasse seg
klimaendringer, økt digitalisering, skjerpede krav til utslippsreduksjoner,
økt bruk av kollektive reiseløsninger og frakt av gods på en mer
miljøvennlig måte på kjøl og på bane.
På disse områdene
møter vi en passiv regjering. Derfor vil disse medlemmer styrke kollektivtransport og
jernbane, fortsette utbyggingen av bredbåndsnett over hele landet,
styrke fiskeri- og kystinfrastruktur, og øke sikkerheten på vegene
i form av større satsing på skredsikring og fylkesveger. Disse medlemmer vil øke
kontrollinnsatsen mot tunge kjøretøyer langs norske veger.
Disse medlemmer er kjent
med at det innen EU/EØS jobbes med nye regler for kabotasjekjøring,
og at dette kan få store konsekvenser både for gods- og busstransporten. Disse medlemmer vil
på det sterkeste advare mot en liberalisering av kabotasjeregelverket,
noe som vil få negativ innvirkning på sikkerheten på våre veger,
og vil ramme lønns- og arbeidsvilkår innen norsk transportnæring.
Disse medlemmer vil bruke
samferdselspolitikken som et verktøy til å redusere klimautslippene. Norge
har sammen med andre land forpliktet seg til å redusere utslippene
av klimagasser. Skal vi holde vår del av avtalen, må en stor del
av kuttene skje innen transportsektoren. Det betyr at utslipp fra
biltrafikken må ned. Siden det bor mest folk i og rundt de store
byene, kommer de mest merkbare tiltakene der. Flere må reise kollektivt
der det er mulig, og kollektivtilbudet må bli bedre.
Disse medlemmer mener at
staten skal finansiere inntil 70 pst. av investeringene i kollektivprosjekter i
de store byene. Fortetting rundt kollektivknutepunkter, reduserte
klimagassutslipp og bedre framkommelighet er betingelser for at
staten skal delta med finansiering. Disse ekstra midlene vil bidra
til en ytterligere satsing på kollektivtilbudet i byene.
Disse medlemmer registrerer
at regjeringspartiene har kommet fram til en intern enighet om bompengepolitikken.
Det råder likevel stor usikkerhet om hva konsekvensene av dette
vil bli, særlig for de store byområdene som har inngått eller skal
inngå byvekstavtaler.
Disse medlemmer vil jobbe
for en ordning med rettferdig vegprising som erstatning for bompengeordningen.
GPS-teknologien har gjort tiden moden for å starte utprøving. Med
vegprising er det mulig å regulere trafikken gjennom at trafikantene
betaler for å benytte bestemte deler av vegnettet til bestemte tider, hvor
også drivstofftype og utslippsgrad kan være en prisfaktor. Inntektene
kan knyttes opp mot transportformål i det berørte område og kan
brukes til kollektivtransport, trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Disse medlemmer viser
til forslag fremmet i Stortinget våren 2019.
Disse medlemmer påpeker at
en reduksjon i biltrafikken må følges av en større satsing på kollektivreiser,
samt bedre fremkommelighet for de som går og sykler. Dette minsker
køkjøring og lokal luftforurensning i tettstedene og gir nye muligheter
til å bygge nye, bedre og mer miljøvennlige offentlige rom. Disse medlemmer er
villige til å prioritere bedre fremkommelighet for gående og syklende
høyere enn regjeringen.
Disse medlemmer peker på
at satsing på jernbanen på 2000-tallet nå gir resultater. Flere
tar nå toget, og enda flere ønsker å ta toget. Disse medlemmer sier et klart
nei til regjeringens politikk for å splitte opp og privatisere norsk
jernbane, og mener konkurranseutsettingen av togtrafikken bør stoppes.
På samme måte sier disse
medlemmer også nei til EUs fjerde jernbanepakke. Disse medlemmer registrerer
at med regjeringens budsjettforslag vil vedlikeholdsetterslepet på
jernbanen øke i 2020. Disse
medlemmer ønsker å styrke jernbanebudsjettet med økte bevilgninger både
til vedlikehold, investeringer, planlegging og til tilskuddsordningen
for overføring av gods fra veg til jernbane.
Disse medlemmer viser til
ambisjonene i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 og konstaterer
at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2020 makter å løse utfordringene
innen samferdselssektoren. Halvvegs i første planperiode på seks
år kunne en forvente at de samlede bevilgningene med dette budsjettåret
ville være i nærheten av 50 pst. Så er ikke tilfelle. Disse medlemmer viser
til budsjettproposisjonen der det fremkommer at oppfyllingsgraden
for NTP-formål etter tre år er på 45,1 pst., og for kystformål så
lavt som 33,6 pst. Disse
medlemmer konstaterer at regjeringen ligger langt etter i
å nå sine egne løfter innen transportsektoren.
Disse medlemmer konstaterer
at markedet ikke bygger ut bredbånd der det ikke er lønnsomt. Derfor
må staten også ta ansvar. I årene fremover vil det skje mye i arbeidslivet
som følge av digitalisering av arbeidsoppgavene. Disse medlemmer mener at
med riktig politisk tilnærming kan Norge likevel få mange nye og spennende
arbeidsplasser over hele landet. Landet vårt har store avstander,
og mange av oss bor utenfor sentrale strøk. Derfor er det viktig
at alle innbyggere har like muligheter til digital tilknytning gjennom
bredbånd. Det bidrar til bosetting, sysselsetting og verdiskaping, uavhengig
av postnummer. Disse
medlemmer tror ikke det er mulig å bygge Norge videre uten
digitale ambisjoner, og går derfor inn for en markant opptrapping av
bredbåndsutbyggingen.
Disse medlemmer peker på
at klimaendringer skaper nye utfordringer for trygg og sikker ferdsel,
og stiller seg derfor kritiske til at regjeringen ikke prioriterer
rassikring høyere. Disse
medlemmer viser til at skredsikring av riks- og fylkesveger
var en av Arbeiderpartiets hovedprioriteringer i NTP 2018–2029,
og disse medlemmer foreslår derfor en
styrking av dette området også i 2020. Dette vil gi mulighet til
å starte opp planleggingen av flere nye skredsikringsprosjekt for
å gi folk en tryggere hverdag.
Disse medlemmer mener at
innenfor fiskeri og havbruk, skipsfart og maritim næring, petroleum
og fornybar energi ligger et stort potensial for framtidig verdiskaping
og nye lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Mulighetene for
etablering av næringsliv, arbeidsplasser og frakt av gods langs
kysten bør de neste årene bli mye bedre. Disse medlemmer finner det derfor
uheldig at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2020 prioriterer
fiskerihavner og kystinfrastruktur, og reelt kutter i Kystverkets
budsjett.
Disse medlemmer følger opp
Arbeiderpartiets alternative opplegg for NTP 2018–2029 og foreslår
en betydelig økning til investeringer i fiskerihavner og havne-
og farledstiltak for 2020.
Disse medlemmer foreslår
følgende endringer til regjeringens budsjettproposisjon:
Kap.
|
Post
|
Ramme 17 - transport
og kommunikasjon
|
+/- (i mill. kroner)
|
541
|
60
|
Bredbåndsutbygging
|
+ 244
|
1300
|
71
|
Økt
tilskudd til Trygg Trafikk
|
+ 10
|
1310
|
70
|
Redusere
billettprisene og styrke rutetilbudet på FOT-rutene
|
+ 40
|
1311
|
71
|
Tilskudd
til regionale flyplasser
(Stord lufthavn 3 mill. + Ørland lufthavn 3 mill.)
|
+ 6
|
1320
|
28
|
Økt
utekontroll av kjøretøyer
|
+ 30
|
1320
|
30
|
Riksveiinvesteringer
|
- 100
|
1320
|
31
|
Skredsikring
riksveier
|
+ 150
|
1320
|
65
|
Tilskudd
til fylkesveier
|
+ 200
|
1330
|
60
|
Utvidet
TT-ordning
|
+ 13
|
1330
|
63
|
Særskilt
tilskudd til store kollektivprosjekter – utbetales iht. rasjonell
fremdrift
|
+ 165
|
1352
|
1
|
Stopp
av konkurranseutsetning av togtrafikken
|
- 5
|
1352
|
71
|
Jernbane:
Drift og vedlikehold
|
+ 200
|
1352
|
72
|
Jernbane:
Planlegging av investeringer
|
+ 50
|
1352
|
73
|
Jernbane:
Investeringer
|
+ 200
|
1352
|
75
|
Tilskudd
til godsoverføring fra vei til jernbane
|
+ 50
|
1360
|
21
|
Planlegging
av Stad skipstunnel for oppstart i 2021
|
+ 7
|
1360
|
30
|
Kystverket:
Nyanlegg og større vedlikehold
|
+ 100
|
1360
|
45
|
Kystverket:
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
|
+ 50
|
1360
|
60
|
Kystverket:
Tilskudd til fiskerihavneanlegg
|
+ 50
|
1360
|
72
|
Kystverket:
Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø
|
+ 50
|
1360
|
73
|
Kystverket:
Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner
|
+ 51
|
|
|
Sum
|
1 561
|