De
samlede kontrollressursene blir ikke utnyttet godt nok
En troverdig og effektiv
ressurskontroll er en forutsetning for god forvaltning av ressursene.
Norge er gjennom internasjonale avtaler forpliktet til å håndheve
fiskeriregelverket med effektiv overvåkning og kontroll. Fiskeridirektoratet
skal prioritere målrettet kontroll og samarbeid på tvers av faglige
myndigheter. Undersøkelsen viser at Fiskeridirektoratet har bygget
opp et system for nasjonale risikovurderinger sammen med Kystvakten
og fiskesalgslagene, og dette er et godt utgangspunkt for den risikobaserte
kontrollen til de ulike kontrollmyndighetene.
Kystvakten er viktig
for kontroll av redskap og ulovlig utkast av fisk. At Kystvakten
er til stede på sjøen bidrar også til å forhindre brudd på regelverket.
Kystvakten prioriterer å kontrollere pelagisk fisk som sild og makrell
og har mindre oppmerksomhet på ulovlig utkast i fisket av torsk
og sei i Sør-Norge. Nærings- og fiskeridepartementet er bekymret
for kontrollen i sør fordi Kystvakten fra høsten 2016 har færre
fartøyer til disposisjon i Nordsjøen og Skagerrak.
All omsetning av
fisk skal skje gjennom et fiskesalgslag som i lov og forskrift er
pålagt ressurskontrolloppgaver innenfor sine ansvarsområder. Undersøkelsen
viser at salgslagene med ansvar for hvitfisk i Sør-Norge i praksis
bare kontrollerer dokumenter som blir fylt ut når fisken blir omsatt.
Etterlevelse av mange viktige bestemmelser i regelverket kan imidlertid
bare kontrolleres ved stedlig kontroll. Salgslagene for hvitfisk bruker
lite ressurser til denne type kontroll.
Fiskeridirektoratets
vurdering er at salgslagene i sør ikke utfører sitt lovpålagte kontrolloppdrag
fullt ut. Salgslagene skal inndra verdien av fangst ut over kvote, og
i hovedsak bruke disse midlene til kontroll. Undersøkelsen viser
at salgslaget med ansvar for pelagisk fisk inndrar betydelige midler,
men bruker bare om lag 25 prosent til kontroll. Nærings- og fiskeridepartementet har
ikke utdypet salgslagenes kontrolloppgaver og legger i sin oppfølging
lite vekt på hvordan kontrollen utøves.
Salgslagene har en
krevende dobbeltrolle som fiskernes representant og som myndighetsutøver
i fiskerikontrollen. Etter Riksrevisjonens oppfatning er det kritikkverdig
at Nærings- og fiskeridepartementet har så svak oppfølging av salgslagenes
kontrollarbeid. Bedre avklaring av departementets forventninger
til salgslagenes kontroll, og bedre samarbeid mellom salgslagene
og Fiskeridirektoratet om stedlige kontroller, kan bidra til at
kontrollressursene og -kompetansen utnyttes bedre og til å sikre
likebehandling av fiskere.
Undersøkelsen viser
at Fiskeridirektoratet har tilgang til mye data, men gjennomfører
i for liten grad systematiske analyser av informasjonen for å identifisere fartøyer
og anlegg der det er høy risiko for regelverksbrudd. Flere av Fiskeridirektoratets
databaser er ikke hensiktsmessige som verktøy for risikobasert kontroll, men
de er under utvikling.
Undersøkelsen viser
at direktoratets kontroller i for liten grad bidrar til å avdekke
regelverksbrudd på alle områder med høy risiko. Kontrollene gjennomføres
i hovedsak på dagtid og utenom helg og i kommuner som ligger nær
direktoratets regionkontorer. Dette kan gjøre det enkelt å tilpasse
seg kontrollmønsteret. Fullkontroll av fangst fra store fartøy er
ressurskrevende og er derfor en utfordring for direktoratet. Regionkontorene
dekker fiskerier med forskjellig sesong, men utveksler likevel sjelden
kontrollressurser.
Kontrollmetodene
som Fiskeridirektoratet bruker oftest, avdekker sjelden brudd på
regelverket etter at fisken er ført i land. Direktoratet har et
mål om å gjennomføre flere omsetningskontroller som følger fisken
gjennom hele verdikjeden. Undersøkelsen viser at Fiskeridirektoratets
regionkontorer har ulik kapasitet og kompetanse til slike kontroller.
Landingsforskriften stiller krav til journalføring på anleggene.
Av hensyn til byrden dette påfører mottakene, har Nærings- og fiskeridepartementet
fjernet kravene til å føre journal med lager og produksjon. Dette
gjør det ifølge Fiskeridirektoratet vanskelig å gjennomføre omsetningskontroller.
Departementet har heller ikke stilt krav om at industrianleggene
skal ta prøver av fangsten, selv om det er stor risiko for at ikke
all fangst av kvotebelagte arter blir registrert.
Undersøkelsen viser
at Fiskeridirektoratet i liten grad systematisk oppsummerer og utnytter
erfaringer fra kontrollaktiviteten til forbedring og læring. Direktoratet
offentliggjør få resultater om kontroll av yrkesfiske, noe som kunne
gjøre kontrollarbeidet mer synlig og dermed øke effekten av kontrollen.
Det er en krevende
oppgave for Fiskeridirektoratet å avdekke feil og manipulering av
vekter og veiing på fiskemottak. Fiskesalgslagene har gjennom landingsforskriften
fått større ansvar for kontroll med vekter og veiing. Justervesenets
uanmeldte kontroller på mottakene avdekker mange avvik. Et bedre
samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, Justervesenet og salgslagene
kunne bidra til å utnytte kontrollressursene og kompetansen bedre.
Etter Riksrevisjonens
oppfatning er Fiskeridirektoratets kontroller for forutsigbare.
Flere systematiske analyser av tilgjengelige data, et bedre samarbeid
mellom kontrollmyndighetene og mer varierte kontrollaktiviteter
kan bidra til at kontrollressursene utnyttes mer effektivt, og at
flere brudd på regelverket avdekkes. I denne sammenhengen er det
viktig at Fiskeridirektoratet får tilgang til nødvendige opplysninger
fra mottakene.
Riksrevisjonen forutsetter
at Fiskeridirektoratet ferdigstiller de nye administrative registrene.
Det er også viktig at Fiskeridirektoratet vurderer hvordan kontrollen
skal innrettes dersom Kystvaktens aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak
reduseres fordi fartøyet som har gjennomført flest kontroller, er
tatt ut av drift.