Kap. 3 og 4 – spesialundervisning

Vedtak om spesialundervisning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å legge til rette for en mer skolenær PP-tjeneste og ser dette som en nøkkelfaktor for bedre å kunne avdekke lærevansker og andre problemer hos elevene som hemmer læringsutbyttet. Tilgang på slik spesialpedagogisk kompetanse er ofte en forutsetning for tidlig innsats og riktig innsats. PP-tjenesten vil med sin spesialkompetanse kunne gi viktig støtte og veiledning både til lærere og elever og forebygge at problemene får vokse seg større. Målet må være at flere elever kan få hjelp innenfor rammen av klassen og av kvalifiserte lærere. Disse medlemmer minner om at disse partier i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om spesialundervisning «Læring og fellesskap» høsten 2011 foreslo forsøk med desentralisert myndighet til skoleleder og lærer, for raskere å kunne sette inn ekstra tiltak for elever som hadde behov for det. Målet er å frigjøre tid i PP-tjenesten fra sakkyndige utredninger til veiledning og tett oppfølging i skolen der eleven og læreren er.

Disse medlemmer vil påpeke at professor Thomas Nordahl gjennom sin forskning bl.a. har avdekket at kvaliteten på spesialundervisningen er sterkt varierende, at bruken av assistenter er utstrakt og at læringsutbyttet fra spesialundervisning ofte er magert. Med bakgrunn i dette vil disse medlemmer støtte at skolen får en plikt til å vurdere hvordan en elevs utbytte av opplæringen kan bedres før vedtak om spesialundervisning. En konsekvens av denne endringen må være at skolen rustes kompetansemessig til å løse oppgaven. Det er behov for kompetanseheving hos dagens lærere og skoleledere og for å rekruttere flere spesialpedagoger til norsk skole. Disse medlemmer er opptatt av at elever med stort hjelpebehov må møte godt kvalifiserte lærere.

Årlig rapport om spesialundervisning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Norsk Forbund for Utviklingshemmede på komiteens høring om Meld. St. 20 (2012–2013) uttalte seg kritisk til å fjerne halvårsrapportene for elever med utviklingshemming. Dette er elever som ofte er fritatt for karakterer, nasjonale prøver og andre prøver, noe som gjør det vanskelig å måle faglig fremgang og avgjøre om det er behov for ekstra oppfølging av disse elevene. Disse medlemmer har merket seg Norsk Forbund for Utviklingshemmedes innvendinger mot at det bare skal rapporteres en gang årlig for denne elevgruppen, og mener departementet må vurdere om det finnes alternative måter for å sikre god kommunikasjon mellom skole og hjem, og slik at foreldre til elever med utviklingshemming oftere kan holdes informert om elevens læringsutbytte.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i proposisjonen endelig følger opp den tidligere varslede endringen vedrørende kravet om skriftlig vurdering for elever som får spesialundervisning, slik at det blir krav om én skriftlig rapportering i året i stedet for to fra og med 1. august 2013. Forslaget er en oppfølging av henholdsvis Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap, som igjen er en oppfølging av NOU 2009:18 Rett til læring. Disse medlemmer merker seg videre at det i proposisjonen fremgår at forslaget «må ses i sammenheng med Meld. St. 19 (2009–2010) om tidsbruk i skolen». Disse medlemmer vil bemerke at det således har tatt relativt lang tid fra dette forslaget ble lansert til det får virkning i skolen.

Disse medlemmer har også merket seg Utdanningsforbundets leder som til Aftenposten.no 10. april 2013 uttalte seg om forslaget på følgende måte:

«Dette er et skritt i riktig retning, og vil bety at en del kontaktlærere får litt mindre papirarbeid. Men noen omveltning i skolen vil det ikke gi.»

Disse medlemmer deler denne vurderingen, og vil understreke at på dette området er det et behov for en reell omveltning i skolen.

Disse medlemmer viser til regjeringens oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport, jf. Meld. St. 19 (2009–2010). Disse medlemmer viser til at et av hovedankepunktene disse medlemmer hadde mot regjeringens oppfølging av rapporten, var den manglende finansieringen av tiltakene utvalget foreslo. Disse medlemmer viser bl.a. til følgende merknad i Innst. 219 S (2010–2011):

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Tidsbrukutvalgets rapport inneholder en rekke anbefalinger til både sentralt og lokalt nivå (stat og skoleeier/skoleleder). Regjeringens oppfølging av rapporten – Meld. St. 19 (2009–2010) – innebærer imidlertid kun en oppfordring til lokalt nivå (skoleeier og skoleledere) om at anbefalingene fra utvalgets rapport skal følges. Etter disse medlemmers mening er dette for defensivt. Dersom man virkelig skal lykkes med å redusere tidstyveriet i skolen, er det nødvendig å i større grad legge til rette for at skoleeiere og skoleledere faktisk kan gjennomføre tiltakene det anbefales at de skal gjennomføre. I de aller fleste tilfeller vil dette innebære et behov for utvidede økonomiske ressurser. Disse medlemmer vil understreke at hovedutfordringen i forhold til tidstyvene i skolen– slik disse medlemmer ser det – ikke primært ligger på lokalt nivå, men at staten har et hovedansvar i denne sammenheng.

Disse medlemmer merker seg i denne forbindelse at meldingen foreskriver at '[g]jennomføring og omfang av de foreslåtte tiltakene som er omtalt i meldingen, vil bli tilpasset de årlige budsjettforslagene og Stortingets behandling av disse'.

Disse medlemmer vil minne om at en rekke av anbefalingene til skoleeier/skoleleder innebærer økte kostnader, og at meldingen således burde innebære en større grad av forpliktelse fra statens side når det gjelder en mulig realisering av disse anbefalingene.

For disse medlemmer er det åpenbart, gitt kommunenes rolle som skoleeier, og derigjennom finansieringsansvar for grunnskolen, at dersom disse tiltakene skal realiseres, så må det stilles forpliktende finansiering fra statens side. Meldingen er også svært tydelig med hensyn til å plassere hovedansvaret for god utnyttelse av tidsbruken på skoleeier og skolene selv, mens det gis få forpliktende signaler om hvordan statlige myndigheter skal legge til rette for nettopp dette. Disse medlemmer mener dette er en generell svakhet ved meldingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en konkret finansiell opptrappingsplan for de tiltakene som anføres å kreve 'vesentlige offentlige bevilgninger' i Tidsbrukutvalgets rapport’.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre etterlyser fortsatt en slik finansiell opptrappingsplan. Disse medlemmer viser videre til forslagene fremmet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 20 (2012–2013), om henholdsvis å opprette et partssammensatt «regelråd» – som skal etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler i skolesammenheng, med sikte på å redusere byråkratiet og frigjøre mer tid til lærernes kjernefunksjoner i skolen, samt å fastsette et konkret måltall – 25 pst. – for reduksjon i antall byråkratiserende statlige rundskriv, forskrifter mv. i skolesammenheng.

Kap. 7 – psykososialt miljø

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at mobbing kan få svært alvorlige konsekvenser for den som rammes og ser det som et skritt i riktig retning når regjeringen foreslår å innskjerpe skoleeiers plikt og ansvar for et forsvarlig skolemiljø.

Den nye paragrafen i opplæringsloven om erstatning og bestemmelsen om delt bevisbyrde i mobbesaker innebærer en styrking av offerets rettslige stilling. Disse medlemmer mener disse tiltakene er nødvendige av hensyn til de mange mobbeofrene i norsk skole og for å høyne bevisstheten om viktigheten av å forebygge mobbing. Nasjonale mobbemanifester har satt mobbing på dagsorden, men det er en realitet at systematikken i arbeidet mot mobbing lokalt, fortsatt kan bli langt bedre.

Disse medlemmer vil sterkt understreke betydningen av at innsatsen mot mobbing må forankres hos skoleledelsen ved den enkelte skole – og slik at det mobbeforebyggende arbeidet blir en naturlig del av skolens virksomhet. Samtidig må alle skoleeiere bidra til at det etableres prosedyrer for oppfølging av mobbesaker og forsikre seg om at skolene er kjent med og kan anvende disse. Alle elever har krav på en trygg og mobbefri skolegang. Disse medlemmer mener derfor at forekomst av mobbing og bekjempelse av mobbing må være et sentralt punkt i den årlige tilstandsrapporten norske kommuner er pålagt å utarbeide.

Kap. 10 – lærertetthet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker å innføre en forskriftshjemmel som foreslått i proposisjonens kapittel 10.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til forslaget om å innføre en forskriftshjemmel for en norm for lærertetthet. I Prop. 1 S (2012–2013) skrev Kunnskapsdepartementet:

«For å styrkje lærartettleiken på ungdomstrinnet og på den måten bidra til å gi tilpassa opplæring, ei meir praktisk, variert og relevant opplæring, samt å styrke dei grunnleggjande dugleikane, foreslår regjeringa å løyve 157 mill. kroner til ei fireårig tilskottsordning som eit forsøk med auka lærartettleik på ungdomstrinnet. Kommunar som skoleåret 2011-2012 har skolar med ein gjennomsnittleg gruppestorleik på over 20 elevar per lærar på ungdomstrinnet og grunnskolepoeng under snittet for landet kan søke om midlar til formålet. Den fireårige tilskottsordninga skal nyttast til å hauste erfaring og kunnskap om effekten av auka lærarressursar.»

Disse medlemmer mener det på denne bakgrunn var en tydelig forutsetning at dette forsøket skulle gjennomføres og evalueres før man tok stilling til behovet og effekten av en norm for lærertetthet.

Dernest vil disse medlemmer vise til departementets egen omtale av forslaget i Prop. 129 L (2012–2013):

«I høringsnotatet ble det vist til at det i Norge er lite forskningsbasert kunnskap om effekten av økt lærertetthet på læringsresultater, læringsmiljø og for lærernes arbeidsforhold. Det er svært mange faktorer som kan påvirke læringsutbyttet til elevene. Verken i norsk eller internasjonal forskning finner en sterke sammenhenger mellom lærertetthet og læringsresultater, og kunnskapsgrunnlaget er med andre ord usikkert. Forslaget var derfor ett av flere tiltak som skulle bidra til bedre kvalitet i skolen. I høringsnotatet ble det vist til at det for øvrig er usikkert hvilke konsekvenser en bestemmelse om økt lærertetthet vil få bl.a. med hensyn til mer sentralisert skolestruktur, utfordringer med rekruttering av kvalifiserte lærere, spesielt i distriktene, samt mulige negative fordelingskonsekvenser ved at gode lærere trekkes bort fra for eksempel faglig svakt presterende skoler til allerede høyt presterende skoler.»

Disse medlemmer ser derfor ingen grunn til å innføre en hjemmel for en norm for lærertetthet på det nåværende tidspunkt.

Disse medlemmer vil påpeke at ubalanse mellom avgangen av lærere fra skolen og tilgangen på nye lærere er bekymringsfull. Skolen har i dag om lag 9 000 lærere som mangler formell utdanning. En lærernorm vil forverre dette bildet ytterligere og medføre flere ufaglærte i norsk skole om ikke interessen for læreryrket tar seg betraktelig opp de nærmeste årene. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har iverksatt nødvendige tiltak for å løse norsk skoles største utfordring, å skaffe nok kvalifiserte lærere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil understreke at å innføre en norm for lærertetthet når Norge står overfor en betydelig lærermangel, gir lite mening. Potensielt vil dette kunne medføre at andelen ufaglærte lærere i norsk skole øker. Det er en særdeles uønsket utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre finner det forunderlig at departementet vil innføre en forskriftshjemmel før forsøket som skulle ligge til grunn, i det hele tatt er igangsatt og nødvendig kunnskapsinnhenting er utført. Forskriftshjemmelen er også merkverdig i lys av at eksisterende forskning sår sterk tvil om effekten av en norm for lærertetthet. I tillegg har det i departementets høring om forslaget kommet vektige argumenter som taler mot innføring av en norm for lærertetthet. Departementets forslag redegjør ikke for hvordan en slik norm vil virke inn på den eksisterende lærermangelen, og hvordan man skal sørge for å rekruttere nok kompetente lærere til å fylle stillingene som eventuelt utløses av en slik norm.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å innføre en forskriftshjemmel for en norm for lærertetthet. Dette medlem vil imidlertid påpeke at regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste i stede for å satse på lærerne. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor det i stedet for flere timer satses på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående.

Dette medlem viser videre til Innst. 12 S (2012–2013) hvor dette medlem støttet bevilgningen til økt lærertetthet, men var kritisk til hvordan regjeringen har valgt å legge opp det nye tilskuddet:

«Dette medlem viser til at utvalgskriteriene for kommuner som kan søke om tilskudd er statistikk fra ett skoleår. Dette medlem er enig med Kommunenes Sentralforbund (KS) som på høringen uttalte at det hadde vært ønskelig med mer solide grunnlagstall, for eksempel et snitt for fem år, slik at utvalget ikke blir for tilfeldig. Ved kun å ta utgangspunkt i ett skoleår, kan man risikere å få med skoler som det ene året tilfredsstiller kriteriene, men der dette er en tilfeldig variasjon for dette ene året og ikke et trekk ved skolen. Dette medlem er også kritisk til at regjeringen med sin innretning i realiteten belønner skoler og kommuner som ikke har prioritert elever og skole, på bekostning av de som har gjort det motsatte. Dette medlem mener det er et grunnleggende faktum at skoleeierne vet best hvilke av deres skoler som har størst utfordringer og hvor det er behov for økte ressurser. Dette medlem stiller seg undrende til at regjeringen velger å ikke konsultere skoleeierne når ressursene skal fordeles, og mener at dette undergraver det lokale selvstyret og kommunenes rolle som skoleeier.»

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at mange nok gode lærere i klasserommet er en viktig forutsetning for elevenes læringsutbytte. Selv om lærertettheten i seg selv ofte ikke er avgjørende for elevenes læringsutbytte, så vil økte lærerressurser etter dette medlems mening gi mulighet for mer variert og tilpasset undervisning. Med flere kompetente lærere vil skolen bedre kunne følge opp hver enkelt elev og gi en variert og reelt tilpasset opplæring. Dette medlem deler derfor regjeringens intensjon om økt lærertetthet i grunnskolen. Dette medlem viser også til at økt lærertetthet er ønsket av mange elever, foreldre og lærere, og har forståelse for dette.

Dette medlem kan imidlertid ikke støtte en forskriftshjemmel for en eventuell fremtidig norm for lærertetthet – som attpåtil er høyst uklar – på nåværende tidspunkt. Dette medlem viser til ovenstående merknad om at ordningen med tilskudd for økt lærertetthet er lansert som et tidsavgrenset forsøk, og forholder seg til dette til forsøket er gjennomført og evaluert.

Dette medlem viser for øvrig til følgende merknad i Innst. 12 S (2012–2013), som blant annet omhandler Venstres holdning til innretningen på prøveprosjektet:

«Komiteens medlem fra Venstre støtter regjeringen i synet på at det er behov for økt lærertetthet på ungdomstrinnet, samt bevilgningen til dette tiltaket på 157 mill. kroner i statsbudsjettet for 2013. Dette medlem er imidlertid kritisk til innretningen av ordningen. Gjennom en 100 pst. statlig finansiering av lærerstillinger i bestemte skoler i bestemte kommuner belønner i realiteten regjeringen skoler og kommuner som ikke har prioritert elever og skole, men andre tiltak, på bekostning av kommuner som har gjort det motsatte. Dette medlem mener at det ville være langt bedre å innrette ordningen slik at den innebærer statlig tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med lav lærertetthet. En slik innretning vil ha flere fordeler i forhold til regjeringens opplegg; den vil utløse og være insentiv til lokal prioritering, den vil gi større fleksibilitet innenfor den enkelte kommune og de bevilgede midlene vil strekke dobbelt så langt. En slik innretning vil dermed være bedre enn den foreslåtte, sett i forhold til det dette medlem oppfatter også er regjeringens intensjon – nemlig generelt økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Dette medlem viser til at også KS uttrykte seg kritisk til innretningen av ordningen under høringen om statsbudsjettet 2013.

Dette medlem viser til finansinnstillingen hvor det på denne bakgrunn ble fremmet forslag om å endre innretningen av tilskuddsordningen slik at det gis et tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med lav lærertetthet.»

Kap. 11 – ikke behandlet

Komiteen viser til forslag til endring i privatskoleloven § 2-1 som innebærer bortfall av innvilgede godkjenninger av å tilby videregående opplæring på grunnlag av montessoripedagogikk. Forslaget er omtalt i kapittel 11 i proposisjonen.

Komiteen finner ikke å kunne gi kapittel 11 i proposisjonen en forsvarlig behandling før Stortinget går fra hverandre før sommeren 2013. Komiteen har således ikke realitetsbehandlet proposisjonens forslag om endring av privatskoleloven under dette kapitlet.

Komiteen går derfor inn for at forslaget til lovendring på dette punkt ikke blir tatt opp til votering i Stortinget.

Proposisjonens forslag til endring av privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav b) er dermed ikke tatt med i komiteens utkast til vedtak. På samme måte er forslaget om ikrafttredelse i andre ledd under romertall III ikke ført opp i komiteens utkast til vedtak nedenfor.