Interpellasjon nr. 93 (2011-2012)
Datert: 09.05.2012
Til behandling
Skal lærere få bedre tid til å undervise elevene, må flere yrkesgrupper få naturlig innpass i skolen. Tidsbrukundersøkelsen fra 2008 viste at 70 prosent av de spurte grunnskolelærerne flere ganger i uka må ta vare på elever sosialt. 50 prosent måtte daglig eller flere ganger i uken gripe inn og løse konflikter. Dette er oppgaver som for eksempel miljøarbeidere, helsesøstre, sosionomer og vernepleiere vil kunne gjøre like godt, endog bedre, samtidig som læreren får frigjort tid til å gjøre det han eller hun er aller best til: å undervise elevene. Skal vi få dette til, står vi overfor to utfordringer: å bedre rekrutteringen av ulike yrkesgrupper til Skole-Norge, samt å sikre arbeidsrutiner der en flerfaglig personalressurs kan brukes best mulig.
Hvordan vil statsråden bidra til at flere yrkesgrupper får naturlig innpass i skolen?
Interpellasjon nr. 91 (2011-2012)
Datert: 08.05.2012
Til behandling
Undervisning om vold og overgrep mot barn er svært mangelfull i dagens barnehageutdanning. I 2010 sendte barnehagene 588 av 8 443 voldsmeldinger til barnevernet. Det er store mørketall når det gjelder overgrep mot barn, og Justis- og beredskapsdepartementet har anslått at 100 000 barn hvert år blir utsatt for eller er vitne til vold. Ifølge NOVA utsettes 15 prosent av alle jenter og syv prosent av alle gutter for seksuelle overgrep i Norge. Rundt halvparten av disse overgrepene skjer når barnet er mellom 0 og 6 år.
Hva vil statsråden gjøre for å gi dagens ansatte i barnehagesektoren nødvendig kompetanse i å gjenkjenne symptomer på at barn er utsatt for vold og overgrep, og hva vil statsråden gjøre for å sørge for at ansatte i barnehager og skoler er kjent med og oppfyller sin varslingsplikt?
Interpellasjon nr. 92 (2011-2012)
Datert: 08.05.2012
Til behandling
Kunnskap skapt i instituttsektoren er en sentral premissleverandør for forvaltning og politikk. Ryddes usikkerhet om forskningsresultatene av veien, åpnes det også for at det er politiske prioriteringer og ikke kunnskapsgrunnlaget som blir gjenstand for debatt. Instituttene konkurrerer imidlertid på særs ulike vilkår om forskningsmidlene, selv de instituttene som er innenfor basisfinansieringsordningen. Noen institutter henter 95 pst. av sine inntekter fra forskjellige konkurransearenaer, mens andre institutter får opp mot 70 pst. av sine inntekter over statsbudsjettet, ofte fra ett departement. Denne praksisen er urettferdig, skaper sektorisering av kunnskapsgrunnlaget, medfører debatt om kunnskapens legitimitet og gjør brobygging mellom instituttene og kompetansemiljøene vanskelig.
Hva mener statsråden kan gjøres for å redusere disse utfordringene?
Interpellasjon nr. 90 (2011-2012)
Datert: 07.05.2012
Til behandling
Ifølge Amnesty International og Europarådet utgjør de ulike romfolkgruppene mellom 10 og 12 millioner mennesker. Romfolket blir utsatt for systematisk diskriminering en rekke steder i Europa. Mange romfolk lever i fattigdom og opplever stadige brudd på menneskerettighetene. I Norge er det, ifølge Amnesty International, 10 000 romfolk. Den økonomiske og sosiale situasjonen til denne gruppen har ført til at flere lever av å tigge, og flere barn går ikke på skolen. Norge har forpliktet seg gjennom Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter til å ivareta romfolkets sosiale og kulturelle rettigheter.
På hvilken måte vil statsministeren ta ansvar for at vi tar vare på kulturen og historien til de norske romfolkene, og hvordan vil statsministeren bidra til at forfølgelsen stanser og at den økonomiske og sosiale situasjonen for romfolkene i Europa forbedres slik at de ikke behøver å tigge?
Interpellasjon nr. 89 (2011-2012)
Datert: 03.05.2012
Til behandling
Mer enn 200 000 mennesker i Norge sliter med nedsatt arbeidsevne. Både for den enkelte og for norsk økonomi er det viktig at så mange som mulig kan komme ut i arbeidslivet. Omkring 60 000 mennesker deltar på programmet "Arbeid med bistand" og andre arbeidsrettede tiltak som skal føre frem til en ordinær jobb. Aftenposten meldte 20. april 2012 at det er store forskjeller mellom fylkene i hvor stor grad de lykkes med attføringsarbeidet. I 2010 var andelen av de som har gjennomført "Arbeid med bistand" i Telemark på 67,2 pst., mens andelen i Sogn og Fjordane var på bare 15,5 pst. Dette viser at disse tiltakene kan være svært effektive, og at man må ta lærdom av de fylkene som har klart å få til så gode resultater.
Hvordan kan statsråden akseptere at Nav leverer så forskjellige resultater, og hva kan gjøres for å sikre like god effektivitet i hele landet?
Interpellasjon nr. 87 (2011-2012)
Datert: 26.04.2012
Til behandling
73 prosent av dem som søkte om familieinnvandring, fikk oppholdstillatelse for å bo sammen med et familiemedlem i Norge i 2011. UDI skriver selv at det er store forskjeller mellom land, men det er også forskjeller mellom kjønn. 77 prosent av oppholdstillatelsene til voksne gjaldt kvinner. Tall fra 2007-2010 viser at kvinnelige referansepersoner med mannlige innvandrede partnere oftere får avslag på familiegjenforening. Det er mange grunner til dette. Den vanligste grunnen til at UDI avslo søknader om familieinnvandring i 2011, var at kravet til inntekt ikke var oppfylt, men det er også andre grunner til at søknader om familieinnvandring avslås.
Ser statsråden at kvinner i praksis har mindre frihet enn menn til å gifte seg med en ektefelle utenfor EØS, og hva vil eventuelt statsråden gjøre for å rette opp dette?
Interpellasjon nr. 86 (2011-2012)
Datert: 17.04.2012
Til behandling
Antallet såkalte frafallselever i videregående opplæring har i mange år vært veldig høyt. Nye tall viser endelig en nedgang i frafallsstatistikken. Selv om det fra 2010 til 2011 ble 1 prosentpoeng færre elever som droppet ut av sitt utdanningsløp, er det fortsatt en sløsing med menneskelige ressurser og samfunnets ressurser at en så stor andel slutter eller ikke består videregående opplæring. Særlig er frafallet stort blant yrkesfagelevene. For denne regjeringen er det en hovedsak å få flest mulig ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Ny GIV er en nasjonal dugnad som er etablert for å gi en ekstra mulighet til å forbedre resultatene i siste halvdel av 10. klasse.
Hvilke erfaringer er gjort så langt med Ny GIV, og hvilke andre og mer permanente virkemidler kan statsråden se for seg å ta i bruk for å nå målsettingen om at alle elever skal oppnå sluttkompetanse?
Interpellasjon nr. 85 (2011-2012)
Datert: 13.04.2012
Besvart: 10.05.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo
Om hvordan St.meld. 37 (2007-2008) er fulgt opp og implementert i kriminalomsorgen og hos de aktuelle samarbeidspartene
Interpellasjon nr. 84 (2011-2012)
Datert: 10.04.2012
Besvart: 14.05.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Om at det å likestille de to løpene i videregående opplæring kunne heve statusen til fag- og yrkesopplæringen, med henvisning til Karlsen-utvalgets forslag om at fullført opplæring skal gjøre elevene studieforberedt, uavhengig av utdanningsprogram
Interpellasjon nr. 83 (2011-2012)
Datert: 29.03.2012
Besvart: 07.05.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen
Om organisasjon og struktur knyttet til å ivareta barns rettssikkerhet i møte med barnevernet, bl.a. med henvisning til praksis mht. sakkyndige, ankeprosesser og fylkesnemndene som avgjørende myndighet
Interpellasjon nr. 81 (2011-2012)
Datert: 28.03.2012
Besvart: 15.05.2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Om hvordan Norge forholder seg til de temaene som reises på NATOs toppmøte i Chicago
Interpellasjon nr. 82 (2011-2012)
Datert: 28.03.2012
Besvart: 10.05.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Om å sikre at alle med behov for synsrehabilitering får et tilstrekkelig tilbud om dette når synet svikter
Interpellasjon nr. 80 (2011-2012)
Datert: 22.03.2012
Besvart: 17.04.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen
Om hvordan norske myndigheter best kan forebygge at norske statsborgere benytter seg av surrogati, og hvordan vi kan ivareta barnets rettigheter og unike egenverdi
Interpellasjon nr. 79 (2011-2012)
Datert: 20.03.2012
Besvart: 26.04.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Om hvorvidt statsråden er enig i at bioteknologiloven kapittel 5 fortsatt er viktig for å sikre etiske og juridiske rammer for genetiske undersøkelser av mennesker
Interpellasjon nr. 76 (2011-2012)
Datert: 08.03.2012
Besvart: 26.04.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Om behov for å tenke nytt rundt arbeidet for å stoppe spredningen av hiv og behov for forsterket og målrettet innsats knyttet til menn som har sex med menn, da antall smittetilfeller i denne gruppen er tredoblet på ti år
Interpellasjon nr. 77 (2011-2012)
Datert: 08.03.2012
Besvart: 07.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Om bruk av prisvirkemidler for å stimulere til et bedre kosthold, med henvisning bl.a. til en offentlig utredning om særavgiftene som virkemidler i helsepolitikken
Interpellasjon nr. 78 (2011-2012)
Datert: 08.03.2012
Besvart: 24.04.2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske
Om tiltak for å øke omfang og kvalitet på avtaler for å beskytte norske bedrifters investeringer i fremvoksende økonomier
Interpellasjon nr. 75 (2011-2012)
Datert: 01.03.2012
Besvart: 16.04.2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud
Om å sikre like konkurransevilkår i norsk bussbransje, da det NSB-eide Nettbuss AS snart har 40 pst. av bussmarkedet i Norge og gjennom morselskapet kan oppnå en rekke fordeler som private bussaktører ikke har tilgang til
Interpellasjon nr. 74 (2011-2012)
Datert: 29.02.2012
Besvart: 17.04.2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Om tiltak for å legge forholdene til rette for forhandlinger om et forbud mot atomvåpen, og hvilket tidsperspektiv utenriksministeren ser for seg i den sammenhengen
Interpellasjon nr. 73 (2011-2012)
Datert: 28.02.2012
Besvart på vegne av: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 17.04.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell
Om konkrete tiltak for å løse problemene knyttet til svovel- og tungmetallutslippene fra den russiske industrigiganten Norilsk Nickel, få kilometer fra den norsk-russiske grensen