Muntlig spørsmål
Datert: 16.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av statsminister Jens Stoltenberg
Da statsministeren – riktignok som partileder i Arbeiderpartiet – holdt sin tale til Arbeiderpartiets landsstyre for ikke lenge siden, advarte han mot en del veifinansieringsprosjekter fordi han mente det ville være unødvendig dyrt å finansiere veibygging med lån siden vi hadde så mye penger i Norge. Han gikk ganske langt i å kalle dette for triksing med budsjettpolitikken og hadde noen utlegninger om at det gikk kanskje an å lure budsjettet, men man lurte ikke virkeligheten.
Forrige fredag kom Prop. 109 S for 2011–2012, som gjelder finansieringen og utbyggingen av den såkalte Ryfast-forbindelsen. Det er et veiprosjekt i Rogaland med en investeringskostnad på ca. 4,8 mrd. kr. Når man ser på hvordan dette skal finansieres, skal det finansieres på en slik måte at det for bilistene, skattebetalerne, blir dobbelt så dyrt. Man skal altså betale 9,9 mrd. kr i bompenger fordi det også skal gå til å finansiere renter og innkrevingskostnader, som altså gjør prosjektet dobbelt så dyrt for bilistene i forhold til det det kunne vært hvis man f.eks. hadde frigitt de 5 mrd. kr som er kommet i ekstra skatteinntekter i revidert, som regjeringen velger å putte på bok i utlandet.
Jeg tenkte jeg skulle gi statsministeren en anledning til å oppklare dette. Jeg tror det er flere enn meg som har litt problemer med å forstå hvordan statsministeren i det ene øyeblikket kan advare mot lånefinansierte veiprosjekter, for så noen uker senere å legge frem akkurat en sånn modell, nemlig en lånefinansiert veiutbygging som ender med å gi bilistene dobbel prislapp på et prosjekt som altså kunne vært fullfinansiert «up front» fra staten.
Muntlig spørsmål
Datert: 16.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av statsminister Jens Stoltenberg
Det finnes noe det er grunn til glede seg over i vårt samfunn. Blant annet viste statistikken i fjor at antallet drepte i norsk trafikk hadde falt til under 200, det var 170 mennesker som døde i trafikken, et betydelig lavere tall enn året før. Fra å være på toppen i år 2000 i trafikksikkerhet, falt Norge ned til femteplass i løpet det tiåret vi har lagt bak oss. Selv om vi hadde forbedring i fjor, viser de første tallene fra i år at antallet er stigende. Det er 54 personer som har mistet livet i trafikken i løpet av de fire første månedene, mot 51 personer i fjor. Av de 13 som på tragisk og brutalt vis døde i trafikken i april måned, ble seks drept i frontkollisjon.
Det er en ganske stor sammenheng mellom kvaliteten på veien og utgangen av en ulykke, altså om folk blir alvorlig skadet eller drept. Uhell kan skje, men når vi har dårlig sikrede veier, er konsekvensene av uhellene større enn de ellers ville ha vært. Derfor synes vi det var bra at regjeringen sa at den skulle bygge mer midtrekkverk i denne transportplanen, og de sa altså 750 km «midtrekkverk og andre mindre trafikktryggleiksutbetringar» i Nasjonal transportplan. Vi ønsker et høyere tempo. Det vi ikke var forberedt på, var det som har skjedd senere, nemlig at midtrekkverk nå er omdefinert til i hovedsak å bli rumlefelt. Slik utbyggingen har vært de siste årene under denne regjeringen, vil vi stå igjen med 195 km med midtrekkverk og 595 km med rumlefelt. Mener statsministeren at rumlefeltene er like gode sikringer mot tap av liv ved frontkollisjoner, som å bygge midtrekkverk?
Muntlig spørsmål
Datert: 16.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av statsminister Jens Stoltenberg
Jeg har et spørsmål om et tema som er både etisk krevende og vanskelig, men som likevel fortjener å bli løftet inn i Stortinget.
I januar i år sendte jordmødre og barnepleiere ved fødeavdelingen på Rikshospitalet et brev til Helsedirektoratet med kopi til bl.a. helseministeren. Temaet var abortpraksis på avdelingen. De reagerte på antall senaborter som var innvilget etter anke i den sentrale klagenemnda og flere senaborter som var innvilget på grunn av «sosial indikasjon». Fosteret var altså friskt. Jordmødrene skriver i brevet sitt:
«Det har i fleire tilfeller ved «sosial indikasjon» blitt født foster i veke 20-23 som etter fødsel har hatt hjerteaksjon mellom 45-90 minutt og veid opp mot 400-600 gram. Samstundes som abortene foregår vert det født barn spontant i veke 23-24 som overflyttast nyfødtavdelinga og gitt intensiv behandling.»
Jordmødrene viser til at de synes dette er en svært vanskelig etisk situasjon, også samvittighetsmessig. De har opplevd at ved flere slike senaborter er det blitt født barn som er og kunne vært levedyktige. Dette viser oss at det er viktig å ha ansatte som tenker etisk og kritisk. Jeg er overbevist om at statsministeren reagerte på samme måte som oss andre da denne praksisen ble avdekket. I abortloven heter det bl.a. at dersom det er «grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis».
Mitt spørsmål til statsministeren er:
Når friske barn fødes og lever etter fødsel, bør ikke disse barna få de samme rettighetene – hjelp til å leve – uansett om de fødes spontant eller provosert?
Muntlig spørsmål
Datert: 16.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av statsminister Jens Stoltenberg
Jeg vil tilbake til oljepengebruk, for det er viktig å føre en ansvarlig økonomisk politikk der skattebetalernes penger ikke brukes til å låne billig ut og som blir lånt dyrt hjem igjen, men der man får brukt pengene til å investere i landet.
Statsministeren ga inntrykk av at all statlig pengebruk fra regjeringen prioriteres innenfor handlingsregelen, mens Fremskrittspartiet derimot angivelig er uansvarlig som vil finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme veier og jernbane i egne selskaper. Dette er en åpenbar misforståelse, for regjeringen bruker selv denne modellen når de bygger flyplasser. Den kalles Avinor-modellen. Avinor får investere, drifte og planlegge flyplasser utenfor statsbudsjettet, men det er ikke bare Avinor som får lov til dette.
I revidert budsjett ble det bevilget 425 mill. kr til et såkornfond. I budsjettinnstillingen fra regjeringen står det at dette er penger som bevilges utenfor handlingsregelen. De teller altså ikke med i 4 pst.-regelen. Tilsvarende har det blitt brukt oljepenger til SAS, DnB, Aker, Hydro, Statskog, Norfund, BaneTele og Kommunalbanken – jeg tror statsministeren tar poenget. Det er bevilget nesten 10 mrd. kr i året utenfor handlingsregelen til selskaper som bruker pengene inn igjen i norsk økonomi, og da har jeg ikke en gang begynt å nevne oljenæringen.
Oljenæringen skulle få 25 mrd. kr i statlige investeringer i budsjettet som ble framlagt i fjor høst. I revidert budsjett har dette blitt til 26 mrd. kr – en har altså økt det med 1 mrd. kr uten at det registreres av handlingsregelen og uten at det omtales.
Tilsvarende fikk Statkraft i 2010 tilført 14 mrd. kr i egenkapital – mye av det er oljepenger. 4 mrd. kr tar en nå inn i statsbudsjettet, selv om selskapet bare hadde 40 mill. kr i overskudd. Det som var oljepenger i 2010, har nå blitt kraftpenger som kan brukes innenfor handlingsregelen – så kan en spare oljepengene og være ansvarelige sånn sett, men det er jo å jukse med virkeligheten til folk der ute.
Summa summarum: Flere hundre milliarder kroner brukes inn i norsk økonomi. Da er spørsmålet: Hvorfor kan man bygge flyplasser på denne måten, men ikke la samfunnsøkonomisk lønnsomme veier bygges på samme måte?
Spørretimespørsmål
Datert: 16.05.2012
Til behandling
Tidligere riksvei 862, nå fylkesvei 862 mellom Tromsø og Finnsnes, har fergeforbindelse mellom Brensholmen og Botnhamn på Senja. Denne fergeforbindelsen er ikke helårig, dvs. fergen går ikke om vinteren. Dagens drift av fergeforbindelsen er i hovedsak selvfinansierende og fylkesvei 862 er også en viktig nasjonal turistvei, men har også meget stor betydning for næringslivet og de fastboende i fylket.
Vil statsråden bidra til at fergeforbindelsen på nasjonal turistvei, fylkesvei 862, blir helårig?
Muntlig spørsmål
Datert: 16.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av statsminister Jens Stoltenberg
Jeg skal snakke om en annen type kommunikasjon, mellom landets kunnskapsminister og elever i norske privatskoler. Omlag 3 pst. av norske barn i grunnskolealder går i dag i private skoler. Her finner vi barn med like mangfoldig bakgrunn som de som går i den offentlige skolen. Men skal man tro kunnskapsminister Kristin Halvorsen, er dette unger som vokser opp uten sosiale antenner, uten empati og som lever sine isolerte liv nærmest på utsiden av samfunnet. Ja, så full av forakt er kunnskapsministeren for foreldre av barn som velger noe annet enn den offentlige skolen, at hun friskt påstår at oppslutningen om rosetoget i fjor ville vært en annen om vi hadde hatt flere private skoler. Dermed insinuerer kunnskapsministeren at det sosiale fellesskapet svekkes og trues av private skoler, og at privatskoleelever er en trussel mot den norske fellesskapsfølelsen. Privatskoler er kort og godt en trussel mot den offentlige skolen også, ifølge SVs tidligere leder.
Det er en kjent sak at statsministerens foreldre tilhører det lille mindretallet som valgte noe annet enn den offentlige skolen og at statsministeren selv har vært elev på en steinerskole her i byen.
Da er mitt spørsmål til statsministeren: Kjenner han seg overhodet igjen i det trusselbildet av privatskoler som Kristin Halvorsen, landets kunnskapsminister, har tegnet? Hva tenker statsministeren om at kunnskapsministeren har stemplet ham, som privatskoleelev, som mindre empatisk, mindre sosialt opptatt og som en fare for samfunnsfellesskapet?
Spørretimespørsmål
Datert: 15.05.2012
Til behandling
I forbindelse med utbygging av dobbeltspor for jernbane langs Mjøsa, må det skiftes ut mye mudder med mer stabil masse. Mudderet som anslås til å være ca. 14 000 lastebillass skal tømmes tilbake i Mjøsa, og det fryktes for at dette bl.a. vil få konsekvenser for vannkvaliteten og fauna.
Hva vil statsråden gjøre for å forhindre denne forringelsen av Mjøsa?
Spørretimespørsmål
Datert: 15.05.2012
Til behandling
Nedleggelse ved Moss sykehus har ført til ytterligere press på Fredrikstad sykehus. På avdelingen i 8. etasje blir kreftrammede, alvorlig syke mennesker plassert i korridoren. Avdelingen har kun fire toalett og dusjer, og det er lite rom for privatliv for de som ligger på gangen. Dette er uverdig, arbeidsforholdene sliter på de ansatte, og det kan også hindre evakuering ved brann.
Hvilke kompensasjonstiltak er innført ved Fredrikstad sykehus som følge av at sykehuset er overfylt, og at pasienter ligger i korridorene?
Spørretimespørsmål
Datert: 10.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Om hvilke virkemidler statsråden vil ta i bruk for å sørge for at det ikke trikses med ventelister, og sørge for at pasientene får den behandling de har krav på
Spørretimespørsmål
Datert: 10.05.2012
Fremsatt av: Bent Høie (H)
Besvart: 16.05.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Om alvorlig kapasitetsmangel i norske patologiavdelinger, og hva statsråden vil foreta seg for raskt å få ned de lange ventetidene
Spørretimespørsmål
Datert: 10.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Om å sikre rask og god saksbehandling hos NOKUT, med bakgrunn i at lang behandlingstid er en stor utfordring for dem som ønsker å sette i gang nye utdanningstilbud
Spørretimespørsmål
Datert: 10.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell
Om at fylkeskommunen gjennom konsulentoppdrag bringer seg selv i en situasjon der myndighetsrollen undergraves, og om ikke det vil være bedre for myndighetsutøvelsen at rollene skilles
Spørretimespørsmål
Datert: 10.05.2012
Til behandling
Forventet vekst i transportetterspørsel i de største byene krever økt transportkapasitet. En stor del av persontransporten vil fortsatt bli utført på vei. Det er nødvendig med nye løsninger for å utnytte veikapasiteten og kjøretøykapasiteten bedre.
Hva er regjeringens tiltak på kort og på lang sikt gjennom politiske prioriteringer, direkte bevilgninger og styring av såkalte belønningsmidler for å bidra til å utvikle nye løsninger som kan gi bedre kapasitet og bedre kapasitetsutnyttelse innenfor persontransport i byene?
Spørretimespørsmål
Datert: 10.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Om finansminister Johnsen vil ta initiativ til å omdanne Jernbaneverket til statsforetak eller heleid statlig aksjeselskap, i tråd med fylkesmann Johnsens anbefaling
Spørretimespørsmål
Datert: 10.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Om finansminister Johnsen vil ta initiativ til å omdanne Statens vegvesen til statsforetak eller heleid statlig aksjeselskap, i tråd med fylkesmann Johnsens anbefaling
Spørretimespørsmål
Datert: 10.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Om hvorfor flyplassinfrastruktur er unntatt handlingsregelen, mens vei- og jernbaneinfrastruktur omfattes av handlingsregelen
Spørretimespørsmål
Datert: 10.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Om å sikre at igangsatte veiprosjekter realiseres uten utsettelse, med henvisning til at uforutsigbarhet i finansiering gir merkostnad i milliardklassen
Muntlig spørsmål
Datert: 09.05.2012
Besvart: 09.05.2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete
Om kvifor regjeringa gjer det stadig vanskelegare for unge å etablere seg på bustadmarknaden, med bakgrunn i nye forbod, påbod og detaljreguleringar som gjer det dyrare å byggje bustader i Noreg
Spørretimespørsmål
Datert: 09.05.2012
Til behandling
Statsråden skriver i en kronikk i dagsavisen Fremover onsdag 9. mai 2012: "Ingen kutt i Midtre Hålogaland".
Kan statsråden redegjøre for hvorfor man må nedbemanne ca. 20 stillinger over en 3-årsperiode, samtidig som statsråden hevder at det ikke blir noen kutt?
Spørretimespørsmål
Datert: 09.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Om hvordan rusmiddelavhengige vil bli ivaretatt i regjeringens politikk fremover