8.1 Innledning

Helheten av de tiltak som er beskrevet i denne proposisjonen innebærer en omstilling av Forsvaret i retning av økt relevans og operativitet, samt mer effektiv oppgaveutførelse innenfor logistikk- og støttevirksomheten. Tiltakene muliggjør - dersom de implementeres på en effektiv og tidsmessig måte - en videre omlegging i retning av et mer moderne og fleksibelt Forsvar. Omstillingen må bygge på følgende prinsipper:

Kontinuerlig omlegging: Forsvaret må kontinuerlig tilpasses endringene i det sikkerhetspolitiske bildet og videreutvikle organisasjonen i retning av mer ressurseffektive tjenester. Dette innebærer at ytterligere tiltak vil identifiseres i perioden for å nå de overordnede målsettingene med omleggingen.

Strategisk styring og klare ansvarsforhold: Hovedansvaret for å gjennomføre omleggingen ligger hos forsvarssjefen som leder for Forsvarets militære organisasjon, og han har i denne egenskap ansvaret for å oppnå de overordnede omleggingsmålene (jf. kapittel 8.2 nedenfor). Disse vil brytes ned slik at den enkelte sjef vil få et selvstendig ansvar for resultatene av omleggingen.

Kraft og tempo: Tiltakene må gjennomføres raskt og med kraft straks nødvendig implementeringsplanlegging er gjennomført. Dette er særlig viktig ettersom realiseringen av operativ ambisjon forutsetter en betydelig frigjøring av ressurser innenfor logistikk- og støttevirksomheten.

Åpenhet og kommunikasjon: Det er en forutsetning for å lykkes at Forsvarets ansatte, og andre som blir sterkt berørt av den videre omleggingen, holdes orientert på en etterrettelig og tidsriktig måte, og inkluderes i en dialog om de utfordringer og muligheter prosessen medfører.

8.2 Overordnede målsettinger

Det viktigste målet for omleggingen 2005-2008, er at Forsvaret skal bli best mulig i stand til å håndtere fremtidens utfordringer, og kunne fremstå som et mest mulig effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel. Dette forutsetter en modernisering av den operative struktur, gjennomføring av de personellpolitiske tiltak, samt en overføring av ressurser fra logistikk- og støttevirksomheten til operativ drift og investeringer.

Følgende omstillingsmål anbefales derfor, på bakgrunn av tiltakene skissert i denne proposisjonen:

Ved full effekt forskyves minimum 2 mrd. 2004-kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, relativt til 2004-nivået. Av dette frigjøres netto minimum 600 mill. kroner fra Forsvarets logistikkorganisasjon.

Samtidig søkes følgende økonomisk-administrative delmål oppnådd: Anslagsvis 34 mrd. 2004-kroner avsettes totalt til materiellinvesteringer i perioden; antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon bringes ned til anslagsvis 15 000, eksklusive gevinster knyttet til den videre modernisering av FLO (jf. proposisjonens kapittel 8.5.6); Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg reduseres til maksimalt 3,5 mill. m2 (målet med pågående omlegging er en reduksjon fra 6 mill. til 4 mill. m2); og husleieutgiftene pr. m2 reduseres med inntil 20 pst.

Målene skal oppnås snarest mulig og senest innen utgangen av 2008. Som skissert i kapittel 1, ligger de overordnede målsettinger for perioden frem til og med 2005, fast. Blant annet gjelder dette målet om at Forsvarets militære organisasjon skal bestå av maksimalt 15 300 årsverk ved utgangen av 2005. Ovennevnte mål utgjør en ytterligere ambisjon, utover dette.

8.3 Økonomiske rammer

8.3.1 Samlet forsvarsramme

Den forsvarstruktur som Stortinget vedtok våren 2001 i tilknytning til langtidsplanen for 2002-2005, inkludert kostnadene som følge av norske PCC-forpliktelser, innebar et budsjettbehov for 2005-2008 betydelig over dagens nivå, som varslet i St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Gjennom de tiltak som anbefales i denne proposisjonen, blir dette ressursbehovet betydelig redusert. I sum legger Regjeringen opp til at Forsvaret i perioden 2005-2008 tilføres 118 mrd. kroner 2004-kroner. Dette gir et årlig gjennomsnittsnivå på 29,5 mrd. kroner i perioden, hvilket innebærer en moderat økning i forhold til budsjettnivået for 2004. Regjeringen legger med andre ord opp til en fortsatt betydelig satsning på Forsvaret.

Det er av overordnet betydning å sikre tilstrekkelig ressurser til materiellinvesteringer, og derved sikre fundamentet for moderniseringen av Forsvaret. Derfor er dette også gjort til et hovedmål for omleggingen. Materiellinvesteringene økes gradvis, og vil ved en vellykket omlegging utgjøre ca. 29 pst. av totalbudsjettet.

Effektiviserings- og innsparingstiltakene muliggjør en svak reduksjon av driftsutgiftene i perioden, ned til et nivå som i 2008 er ca. 900 mill. kroner lavere enn 2004-nivået. Samtidig vil i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner overføres fra drift av logistikk- og støttevirksomheten til operativ drift inkludert deltagelse i utenlandsoperasjoner. Denne vridningen av ressursstrømmen er et hovedelement i omleggingen, og, ved siden av det økte materiellinvesteringsnivået og anbefalingene på personellsiden, det som skal gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å løse sine oppgaver.

Det må påregnes en betydelig kostnad for å få realisert omstillingen og besparingspotensialet. Det er imidlertid viktig å merke seg at en betydelig andel av de omstillingsutgiftene som vises i tabell 8.1, relaterer seg til allerede vedtatt omstilling.

Tabell 8.1 Anslått utvikling innenfor Forsvarets viktigste kostnadselementer som følge av omleggingen 2005-2008 (mrd. 2004-kroner)

St.prp. nr. 42 (2003-2004), s. 125-126 gir en nærmere vurdering av finansiering av nye kampfly, som ventes gjennomført i neste langtidsplan for Forsvaret (2009-2012).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at norsk deltagelse i utviklingen av JSF ennå ikke har materialisert seg i tilstrekkelig grad i form av konkrete kontrakter for norsk industri. Dette til tross for at det eksisterer flere industrielle muligheter i dag enn for ett år siden. Flertallet er ikke fornøyd med oppnådde resultater, men ser samtidig at hoved­leverandøren av JSF, Lockheed Martin, og under­leverandører i den senere tid har tatt kontakt med norsk industri for å sikre flere kontrakter. Flertallet er kjent med at flere norske bedrifter har besvart forespørsler som nå er til behandling hos Lockheed Martin eller dennes partnere og underleverandører, samt at Lockheed Martin og deres partnere har satt i gang stor aktivitet for å identifisere ytterligere muligheter for industrien. Flertallet mener at Forsvarsdepartementet også bør forfølge et spor mot Lockheed Martin som går ut over selve utviklingen av flyet, der hovedideen vil være å få innpass for norskutviklede produkter og systemer i Lockheed Martins egne hovedsystemer, markedsført og solgt over hele verden.

Med bakgrunnen i de muligheter og initiativ som er nevnt over, og i erkjennelse at fortsatt deltagelse i prosjektet er viktig spesielt for Forsvaret, men også for industriens muligheter, så mener flertallet at vi bør fortsette vår deltagelse i utviklingen av JSF. Flertallet understreker at norsk deltagelse i prosjektet må vurderes løpende, og at det industrielle utbyttet er en vesentlig del av en slik vurdering. Flertallet ber om å bli holdt løpende informert om utviklingen i prosjektet, herunder også i forbindelse med budsjettet til høsten.

Flertallet ber Forsvardepartementet om fortsatt innsats for å legge forholdene til rette for norsk næringslivs innpass i utviklingen av JSF.

Flertallet mener for øvrig at en forutsetning for å anskaffe nye kampfly er at norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri får et godt og rettferdig industrielt utbytte. Flertallet vil vise til at beslutning om eventuelt kjøp av nye jagerfly først skal skje omkring år 2008 og at deltakelse i utviklingsprosjekter ikke betyr at det er foretatt valg av fly på det nåværende tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en snarlig avgjørelse på kampflyprosjektet og ser nødvendigheten av at det treffes en prinsipiell beslutning om en slik anskaffelse. Disse medlemmer viser til at finansieringen og omfanget av norsk deltagelse i utviklingsarbeidet og senere leveranser må være inkorporert og ferdigforhandlet når Stortinget blir inviterte til beslutning. For disse medlemmer er det en selvfølge at deltagelse i og anskaffelse av nye kampfly må betales i tillegg til de normale forsvarsbudsjettrammer og slås fast allerede nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at statsråden, i den åpne høring 13. juni 2002 og ved senere anledninger, hevdet at norsk industris muligheter for deltagelse i utvikling og leveranser til JSF-prosjektet var avhengig av industriens egen dyktighet i markedsføring og kvalitet på produkter. Statsråden kunne således oppfattes som om det ikke var noen kobling mellom norske myndigheters deltagelse i prosjektet og industriens muligheter. Det ble også avvist og er senere blitt understreket at myndighetene kunne kreve større sikkerhet for gjenkjøp og norsk industris leveranser, slik som ellers har vært vanlig ved større utstyrsanskaffelser, f.eks. fregattkjøpet.

Disse medlemmer vil vise til brev fra NHO sendt til forsvarskomiteen 1. juni 2004 som lyder:

"FORSVARSINDUSTRIENS BETYDNING FOR FORSVARETS LANGSIKTIGE UTVIKLING

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 42, vil Norske Forsvarsleveranser (NFL) peke på viktige momenter som vi håper at komiteen vil vektlegge i behandlingen av denne. Disse momentene er først og fremst av forsvarspolitisk art, men vi berører også momenter som er av stor forsknings-, nærings- og regionalpolitisk betydning.

1. Forsvarets behov for en nasjonal forsvarsindustri

Forsvarsindustriens betydning for Forsvarets langsiktige utvikling behandles ikke i proposisjonen, dette til tross for at temaet er av avgjørende betydning i denne sammenheng.

De disposisjoner Forsvaret gjør på investerings- og utviklingssiden i perioden 2005-2008, vil i realiteten bestemme om Norge har en forsvarsindustri ved utgangen av dette tiåret. Det vil igjen legge sterke føringer på Forsvarets handlefrihet i perioden 2010-2020, en periode som med stor sannsynlighet vil medføre et annet trusselbilde enn dagens.

Dersom man ønsker å utvikle/videreutvikle norsk forsvarsindustri, så må alle aktører som kan bidra til å påvirke utviklingen positivt ville det og samarbeide etter en felles langsiktig strategi. Stortinget sluttet seg til en slik strategi ved behandlingen av St.prp. 59 (1997-1998), jf. Inst. S. Nr. 236 (1997-1998). Strategien har en tidshorisont på 10-15 år. Industrien har forholdt seg til denne strategien som en sentral del av rammebetingelsene og gjort sine disposisjoner utfra dette. At Regjeringen nå ser bort fra denne strategien får derfor dramatiske konsekvenser.

NFL er i denne sammenheng særlig opptatt av at forsvarskomiteen legger vekt på at:

• – Forsvaret av Norge er avhengig av utstyr utviklet for norske forhold. Dette er en norsk forsvarsindustri en garantist for.

• – Det på lang sikt er fordyrende for Forsvaret å utelukkende kjøpe utenlandsk materiell når det ikke finnes norske konkurrenter.

• – Transformajsonen av Forsvaret stiller nye krav som ikke kan møtes på en kosteffektiv måte uten et tett samarbeid mellom Forsvaret og industrien

2. Kampfly-saken

Den altoverveiende del av Forsvarets investeringer i perioden 2010-20 vil gå til utvikling og innkjøp av nye kampfly. NFL vil minne om at kampflysaken er den viktigste enkeltsaken Forsvaret står overfor i langtidsperioden 2005-2008.

NFL er svært opptatt av at kampflysaken trekkes inn i behandlingen av proposisjonen. Dette særlig fordi:

• – Nye kampfly vil koste nærmere 40 mrd. NOK, noe som vil fortrenge andre materiellanskaffelser i mange år.

• – Per i dag er det ingen signaler om at denne anskaffelsen vil komme norsk forsvarsindustri til gode. I realiteten vil dette bety en nedleggelse av den norske forsvarsindustrien med de konsekvenser dette får for Forsvaret, for norske distrikter og for våre 5.000 arbeidstakere og deres familier.

3. Teknologi og utvikling

En proaktiv holdning til teknologisk utviklingsarbeid preger våre alliertes handlinger i forsvarssektoren. Forsvarsindustrien ses på som en viktig teknologisk drivkraft - både for de militære styrker og for det sivile samfunn. Dette er en holdning som ikke gjenspeiles i vår langtidsproposisjon.

4. Nærings- og regionalpolitikk

Nærings- og regionalpolitikk har vært et sentralt tema på den politiske arena i mange år.

• – Forsvarsindustrien har 5.000 ansatte og skaper i dag høyteknologiske arbeidsplasser i deler av landet som ellers er lite næringsmessig utviklet. Dette gjelder blant annet innlands-Norge, Sørlandet, Trøndelag og i Nordland. Disse virksomhetene og deres lokalsamfunn, blir i høyeste grad berørt av Stortingets behandling av langtidsproposisjonen.

5. Konklusjon

NHO/NFL foreslår at det ifm behandlingen av proposisjonen fattes vedtak om at en forutsetning for å anskaffe nye kampfly er at norsk forsvars-og forsvarsrelatert industri tilgodesees med oppdrag som i omfang og teknologinivå tilsvarer innholdet i kampflyanskaffelsen. Slik situasjonen er i dag, kan det se ut som at eneste mulighet for å få til industrikontrakter, er å kreve forsvarskontrakter overfor amerikanske myndigheter på andre områder enn JSF-prosjektet. Det betyr indirekte gjenkjøp. For å muliggjøre dette, må dette arbeidet starte så raskt som mulig.

I tillegg er det helt avgjørende at det etableres en reell konkurranse mellom de aktuelle kampflyalternativene Joint Strike Fighter og Eurofighter.

Videre vil vi be om at Stortinget presiserer at en forventer at Regjeringen umiddelbart følger opp strategien for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri (St. Prp. Nr. 59 (1997-98)). Dette betyr at samarbeidet mellom Forsvarsdepartementet, Forsvaret og industrien om å utnytte de mulighetene Forsvarets anskaffelser gir for å videreutvikle norsk forsvarsindustri og annen høyteknologisk virksomhet i Norge videreføres slik det er beskrevet i proposisjonen, og at nødvendige ressurser stilles til rådighet for dette arbeidet."

Videre vises det til at ikke eksisterer en proaktiv holdning i forhold til teknologisk utviklingsarbeid i langtidsproposisjonen, dette er noe som preger våre alliertes handlinger i forsvarssektoren.

"ST.PRP. 42 DEN VIDERE MODERNISERINGEN AV FORSVARET I PERIODEN 2005 - 2008

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 42 vil Landsorganisasjonen i Norge (LO) påpeke enkelte momenter av forsvars-, nærings- og regionalpolitisk betydning som vi mener Forsvarskomiteen må vektlegge i behandlingen av proposisjonen.

Forsvarets behov for en nasjonal forsvarsindustri

Forsvarsindustriens betydning for Forsvarets langsiktige utvikling behandles ikke i proposisjonen selv om temaet er av avgjørende betydning i denne sammenheng. De disposisjoner Forsvaret gjør på investerings- og utviklingssiden i perioden 2005-2008, vil i realiteten bestemme om Norge har en forsvarsindustri ved utgangen av tiåret.

For å utvikle og videreutvikle norsk forsvarsindustri må alle aktuelle aktører bidra til positivt å påvike utviklingen og samarbeide etter en felles langsiktig strategi. Stortinget sluttet seg til en slik strategi ved behandlingen av St.prp. 59 (1997-1998), jf. Inst. S. Nr. 236 (1997-1998).

Forsvarskomiteen må vektlegge følgende forhold:

• – Forsvar av Norge er avhengig av utstyr utviklet for norske forhold. Dette er en norsk forsvarsindustri en garantist for.

• – Uten norske konkurrenter vil det på sikt være fordyrende å utelukkende kjøpe utenlandsk materiell.

• – Omstillingen i Forsvaret stiller nye krav som ikke kan møtes på en kosteffektiv måte uten et tett samarbeid mellom Forsvaret og industrien

Teknologi-, nærings- og regionalpolitikk

Forsvarsindustrien er en viktig teknologisk drivkraft – både for de militære styrker og for det sivile samfunn. Dette forhold gjenspeiles ikke i langtidsproposisjon. Forsvarsindustrien ansetter og skaper høyteknologiske arbeidsplasser i deler av landet som ellers er svakt næringsmessig utviklet. Dette gjelder blant annet innlands-Norge, Sørlandet, Trøndelag og i Nordland. Forsvarsbedriftene, de ansatte og deres lokalsamfunn, blir i høyeste grad berørt av Stortingets behandling av langtidsproposisjonen.

Anskaffelse av nye kampfly

Forsvarets investeringer i perioden 2010-20 vil hovedsaklig være preget av utvikling og innkjøp av nye kampfly. Dette er den viktigste enkeltsaken Forsvaret står overfor i langtidsperioden 2005-2008. LO mener at kampflysaken må behandles i sammenheng med proposisjonen fordi størrelsen på kostnaden (40 mrd.) i seg selv gjør at den vil dominere materialanskaffelser i mange år. LO konstaterer dessuten at det ikke er noen konkrete signaler om at anskaffelsen kommer norsk industri til gode.

LO ber i likhet med NHO/NFL (Norske Forsvarleveranser) om at det i forbindelse med behandlingen av proposisjonen fattes vedtak om at en forutsetning for å anskaffe nye kampfly er at norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri tilgodesees med oppdrag som i omfang og teknologinivå tilsvarer innholdet i kampflyanskaffelsen. Slik situasjonen er i dag ser det ut som at eneste mulighet for å få til industrikontrakter er å kreve forsvarskontrakter overfor amerikanske myndigheter på andre områder enn JSF-prosjektet. Det betyr indirekte gjenkjøp. For å muliggjøre dette, må dette arbeidet starte så raskt som mulig. Det er i tillegg av avgjørende betydning at det etableres en reell konkurranse mellom de aktuelle kampflyalternativene.

LO ber Stortinget presisere at en forventer at Regjeringen umiddelbart følger opp strategien for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri, jf. St. Prp. Nr. 59 (1997-98), og at nødvendige ressurser stilles til rådighet for dette."

Disse medlemmer viser videre til brev fra LO sendt til forsvarskomiteen 4. juni 2004. I brevet pekes det på at de disposisjoner Forsvaret gjør på investerings- og utviklingssiden i perioden 2005-2008, vil i realiteten bestemme om Norge har en forsvarsindustri ved utgangen av tiåret. Videre sies det at for å utvikle norsk forsvarsindustri må alle aktuelle aktører bidra til positivt å påvirke utviklingen og samarbeide etter en felles langsiktig strategi. Disse medlemmer ser det som en nødvendighet at Regjeringen følger de signaler som gis fra arbeidsgiverorganisasjonen og arbeidstakerorganisasjonen for å sikre norske industriarbeidsplasser og at industrien får mulighet til å være med på kompetansehevende oppdrag som vil sikre inno­vasjon og vekst i næringen. Disse medlemmer vil slå fast at norsk industris deltakelse i utvikling og produksjon av nye kampfly må være en betingelse for senere anskaffelse. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for anskaffelse av nye kampfly at norsk forsvarsindustri og forsvarsrelatert industri tilgodeses med oppdrag som i omfang og teknologinivå tilsvarer innholdet i kampflyanskaffelsen."

Disse medlemmer vil trekke frem at norsk forsvarsindustri i hovedsak på grunn av høye lønnskostnader, må satse på kompetansekrevende oppdrag. Dette medfører at det er av avgjørende betydning for industrien at de avtaler industrien får tilbud om i forbindelse med utviklingsprosjekter må være av en slik karakter at dette er sammenfallende med hva industrien kan tilby av tjenester og produksjon. Dette vil gjenspeile seg i at aktuelle oppdrag vil være av utviklende og høyteknologisk karakter fremfor ren produksjon av allerede utviklede produkter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det er påført kostnader på flere hundre millioner kroner, og at det er planlagt å bruke hundre millioner kroner per år for JSF-prosjektet, men at det er liten grunn til å være fornøyd med utviklingen, slik brevene fra NHO og LO viser. Disse medlemmer er ikke innstilt på å fortsette å støtte bevilgningene til JSF med mindre NHO og LO erklærer seg fornøyd med utviklingen. JSF-prosjektet skal evalueres i juni måned og disse medlemmer anser det ikke for forsvarlig å benytte flere penger til dette prosjektet med mindre det senere kommer en dramatisk forbedret holdning fra JSF.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avslutte den nåværende utviklingsavtale om JSF og begrunne dette med den mangelfulle realiseringen av utviklingsavtalen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ser det som en stor utfordring å kunne forutse de teknologiske og kapasitetsmessige behov som vil ligge til grunn for en kampflyanskaffelse ca. år 2020. Derfor ønsker disse medlemmer å gjøre anskaffelsen fleksibel på den måten at det åpnes for et delt innkjøp av nye kampfly. Det vil kunne innebære at man kan kjøpe inn fly fra eventuelt flere produsenter og anskaffelsen kan foretas over et bredere tidsaspekt, slik at ny teknologi og kapabilitet kan hensyntas i anskaffelsesprosessen.

Disse medlemmer fremmer med denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for delt innkjøp av nye kampfly, og at Regjeringen utreder konsekvensene ved split-buy-forhold til de nå aktuelle leverandører av nye kampfly."

Disse medlemmer finner det uansvarlig å fortsette et prosjekt med kostnader på ca. 100 mill. kroner pr. år over en tiårs periode, når de forutsetninger som lå til grunn for en videre deltakelse ikke er til stede, og vil derfor foreslå at utviklingsprosjektet skrinlegges fra og med juli 2004.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til de foreløpige planene om innkjøp av 48 nye kampfly etter 2001. Det er stor usikkerhet knyttet til det kostnadsmessige omfanget en slik anskaffelse vil ha, men Forsvarssjefen har anslått i sin militærfaglige utredning et samlet kostnadsomfang på mellom 26 og 38 mrd. 2004-kroner.

Dette medlemviser til at investeringsbehovet knyttet til anskaffelse av nye kampfly er svært omfattende. I tillegg ligger innkjøpene som er planlagt 10-15 år frem i tid, og er beheftet med stor usikkerhet i sin nåværende fase. Dette medlemvil på denne bakgrunn uttrykke stor skepsis til fremdriften av prosessen knyttet til innkjøp av nye kampfly. De inngåtte utvik­lingsprosjektene legger svært sterke føringer for valg av fremtidige kampfly, som i til dels omfattende grad legger til grunn Regjeringens syn på i hvilken retning norsk forsvar bør utvikles de neste 30 årene. Dette er imidlertid synspunkter det i høyeste grad er uenighet om.

Dette medlemmener derfor at de inngåtte utvik­lingsprosjektene må termineres. Det må isteden gjennomføres en bredere vurdering av mulige fremtidige alternativer for kontroll over eget luftrom til grunn, som andre kampflyalternativer, anskaffelse av færre kampfly enn vedtatt, ubemannede fly eller andre typer luftovervåkning og luftvern. Dette medlemfremmer følgende forslag:

"De inngåtte utviklingsprosjektene knyttet til innkjøp av nye kampfly termineres. Det gjennomføres en bred utredning om mulige alternativer for kontroll over eget luftrom i fremtiden."

Kontroll med driftskostnadsutviklingen

En absolutt forutsetning for å realisere denne utviklingen, er at det gripes fatt i de underliggende faktorer som driver Forsvarets kostnadsutvikling. Etterberegninger viser at spesielt Forsvarets driftsutgifter gjennom årene har økt mer enn inflasjonen, samtidig som materiellinvesteringskostnadene øker som følge av et stadig høyere teknologisk nivå. På driftskostnadssiden er det maktpåliggende å oppnå en fremtidig utvikling som er på linje med utviklingen i samfunnet ellers. De kostnadsberegninger som ligger til grunn for anbefalingen om økonomiske rammer, er derfor basert på satser for driftskostnadsvekst som er betydelig lavere enn de historiske. De utfordringer som kostnadsutviklingen medfører, både på drifts- og materiellinvesteringssiden, søkes håndtert gjennom overordnede mål knyttet til Forsvarets driftskostnader og en rekke konkrete tiltak. Disse inkluderer bl.a.:

• – Forsterket styring av tildelingen av driftsmidler, med prioritet til operativ aktivitet foran støtteaktivitet.

• – Forslag og tiltak i tilknytning til personell med mål å ha den samme lønnsutvikling som samfunnet for øvrig (befalsordning, utdanning, revisjon av Forsvarets lønnssystem mv.).

• – Flernasjonalt samarbeid og strengere prioritering av prosjekter for å få en bedre utnyttelse av ressursene som brukes på materiellinvesteringer og drift av materiellet.

8.4 Kostnader ved omleggingen

Personellrelaterte omstillingskostnader

Behov for midler til avgangsstimulerende tiltak (AST) for personell er på om lag 3,2 mrd. 2004-kroner i perioden 2005-2008, jf. tabell 8.1. Av dette er 1,7 mrd. kroner kostnader som følger av allerede vedtatt omstilling. Om lag 75 pst. av de totale omstillingskostnadene i 2005 er relatert til allerede vedtatte forslag. Tiltakene som foreslås i denne proposisjonen vil innebære kostnader på 1,4 mrd. kroner. Ettersom det er ønskelig å realisere besparelsene tidligst mulig, påløper en stor del av kostnadene de første årene.

Investeringer i eiendom, bygg og anlegg

De organisatoriske endringene som følger av forslagene, krever relativt moderate investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Kraftsamlingen til færre baser og nyinvesteringer i kvarter som følge av nye vervede, medfører behov for EBA-investeringer. På den annen side vil nytt logistikk- og støttekonsept, omstillingen av FLO, færre lagre og verksteder, samt redusert antall distrikter som følge av kvalitetsreformen i HV, bidra til å redusere det totale behovet for EBA. Samlet sett er det avsatt 5 mrd. kroner til EBA-investeringer i perioden, hvorav en betydelig andel er knyttet til den allerede pågående omleggingen.

8.5 Sentrale virkemidler i omleggingen

Selv om omleggingen 2002-2005 i all hovedsak har vært vellykket, er det blitt klargjort et behov for ytterligere virkemidler knyttet til styringen av omleggingen. Dette gjelder spesielt på personellområdet. De viktigste virkemidler for perioden 2005-2008 er skisseres i St.prp. nr. 42 (2003-2004), kap 8.5, side 114 - 120.

Komiteens kommentarer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at Regjeringen på flere områder legger opp til økt grad av bortsettelse av oppgaver til sivil sektor, gjennom privatisering, konkurranseutsetting, Offentlig-Privat Partnerskap (OPP), Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) og annen bortsetting av oppgaver. Begrunnelsen for denne ønskede utviklingen fra Regjeringens side er gjennomgående at effektiviseringsgevinster angivelig vil kunne hentes ut ved ulike former for bortsetting av oppgaver til sivile.

Flertallet har merket seg at Regjeringen ønsker å bruke bl.a. ulike former for løsningsmodeller som involverer privat virksomhet for å oppnå dette. Flertallet viser til at dette kan inkludere konkurranseutsetting, bortsetting, partnering og offentlig-privat samarbeid (OPS), innenfor rammen av et helhetlig konsept for offentlig-privat partnerskap (OPP). Flertallet viser til at det også fra tidligere finnes eksempler på OPS i Forsvaret.

Flertallet støtter behovet for å finne løsninger som er totaløkonomisk gunstige for Forsvaret og samfunnet for øvrig gjennom å anvende et bredt spekter av virkemidler, og dermed bidra til å frigjøre ytterligere midler til operativ virksomhet og materiellinvesteringer i Forsvaret.

Flertallet vil imidlertid understreke at bortsetting og andre former for offentlig-private løsninger ikke er et mål i seg, og at eventuelle beslutninger om å iverksette slike løsninger må baseres på grundige og helhetlige vurderinger der alle relevante forhold belyses.

Flertallet mener at forutsetningen for kjøp og utsetting av støttefunksjoner skal være at det må dokumenteres at det gir mer kostnadseffektive og bedre tjenester for brukerne (Forsvaret) og høyere kvalitet og effektivitet totalt sett. Det må legges avgjørende vekt på beredskap og leveringssikkerhet. Flertallet vil også trekke frem kompetanse som en sentral dimensjon i denne forbindelse, og understreker at det er av stor betydning at Forsvaret har sikker tilgang til den kompetanse som er nødvendig for at virksomheten skal kunne utøves på en troverdig og effektiv måte både i fred, krise og krig. Flertallet mener at også samfunnsøkonomiske hensyn må vektlegges.

Flertallet viser til eksempler fra andre land der sivile kontraktører er benyttet som stridende og til f.eks. fangebehandling. Flertallet mener denne type bruk av private firmaer er uakseptabel, og understreker at denne typen avtaler ikke kan inngås av det norske forsvaret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget tilfreds med at Forsvaret kan nyte godt av en aktiv konkurranse på de områder som egner seg for sivile bedrifter som leverandører til Forsvaret. For at det militære forsvaret kan konsentrere seg om sine egentlige oppgaver bør flest mulig tjenester kjøpes fra sivile vare- og tjenesteprodusenter, men da under den klare forutsetning at det ikke dreier seg om de tjenester Forsvaret må sikre seg en egen kompetanse på i tilfelle krig eller krigslignende situasjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil for det første påpeke at det i svært liten grad er konsekvensutredet hvorvidt økt innkjøp av private tjenester og bortsetting av oppgaver til sivile faktisk vil ha store effektiviseringsgevinster for Forsvaret. Disse medlemmer vil gå imot at det settes ut oppgaver til private bedrifter med økonomiske innsparingshensyn som motiv, uten at det på en tilfredsstillende måte er godtgjort at dette faktisk vil bli konsekvensen av privatiseringen.

Disse medlemmer viser videre til at Forsvarets oppgaver og aktiviteter på mange måter skiller seg vesentlig fra oppgaver og aktiviteter som utføres i offentlig regi på øvrige samfunnsområder. Forsvarets oppgaver henger i overveiende grad sammen med vitale samfunnsinteresser og grunnleggende samfunnssikkerhet. Disse medlemmer er selvsagt ikke ukjent med at deler av Forsvarets virksomhet uten nevneverdige organisatoriske problemer kan ses på atskilt fra øvrig virksomhet, som nødvendigvis i større grad må være integrert i Forsvarets samlede aktivitet. Det er imidlertid urovekkende at dette er et moment som fra Regjeringens side i seg selv synes å være tilstrekkelig som begrunnelse for privatisering. Disse medlemmer savner derfor en grundigere analyse av mulige uforutsette konsekvenser av bortsetting av oppgaver til sivil sektor, og mener en slik analyse må gjennomføres før omfattende privatisering av Forsvarets oppgaver igangsettes.

Disse medlemmer vektlegger i tillegg det betydelige kompetanse- og kunnskapsgrunnlaget som vil kunne gå tapt ved overføring av oppgaver som i dag utføres i Forsvaret til sivil sektor. Selv oppgaver som det er vanskelig å argumentere for at nødvendigvis må utføres innenfor rammene av Forsvarets egen organisasjon, kan det av fleksibilitets-, kunnskaps- og kompetansehensyn likevel være hensiktsmessig å beholde innenfor rammene av Forsvarets egen organisasjon. Disse medlemmer vektlegger i denne sammenhengen at kunnskap- og kompetanse knyttet til utførelse av Forsvarets ulike oppgaver ikke nødvendigvis kan overføres til sivil sektor sammen med oppgaven som eventuelt overføres. Erfaringsgrunnlaget fra tidligere bortsetting av oppgaver i Forsvaret er svært begrenset. Regjeringen synes ikke å ha til hensikt å fremskaffe slikt erfaringsgrunnlag før slik bortsetting gjennomføres. Dette er bekymringsfullt.

Disse medlemmer vil derfor gå sterkt imot bruk av privatisering, konkurranseutsetting, Offentlig-Privat Partnerskap (OPP), Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) og annen bortsetting av oppgaver i Forsvaret. Regjeringen må etter disse medlemmers syn gjennomføre en helhetlig og grundig utredning av ulike konsekvenser denne typen overføring av oppgaver til sivil sektor vil kunne ha.