9.1 Konklusjon

De prinsipper, økonomiske rammer og virkemidler som er beskrevet i det foregående, skaper til sammen et godt grunnlag og den nødvendige handlefrihet for å lykkes i den videre omleggingen av Forsvaret. Dette arbeidet vil være krevende, og medføre betydelige utfordringer også i perioden 2005-2008.

Skal utviklingen i Forsvarets driftsutgifter holdes innenfor de rammer som er omtalt ovenfor, må alle de tiltak som beskrives gjennomføres med kraft og hurtighet. Alternativet til fortsatt omlegging er stagnasjon og en gradvis svekkelse av Forsvarets relevans og troverdighet. Gjennom å bygge videre på de gode resultater som er oppnådd i inneværende langtidsperiode, vil en gjennomføring og aktiv oppfølging av de tiltak og grep som er beskrevet i denne proposisjonen, bidra til å gi oss et enda bedre norsk forsvar.

Komiteens merknader

Komiteen vil bemerke at erfaring med kostnadsberegninger i Forsvaret viser at det er risiko for at kostnadene blir høyere enn antatt både ved anskaffelser og drift. Driftsinnsparinger gjennom rasjonaliseringstiltak støter ofte på motstand som igjen fører til at de bestemte innsparingsmålene ikke blir oppnådd.

Komiteen mener det er grunn til å ta inn over seg at det ligger økonomisk usikkerhet i de beregninger og forutsetninger i den fremlagte proposisjon. Komiteen understreker også at ovennevnte betraktninger ytterligere virker til å forsterke budskapet om at de rasjonaliserings- og effektiviseringsgrep som anbefales i proposisjonen, og som støttes i denne innstillingen, er av overordnet betydning for å skape et moderne og fleksibelt forsvar. På denne bakgrunn er det komiteens syn at en vellykket gjennomføring av disse tiltakene må ha den aller høyeste prioritet for hele forsvarssektoren i perioden. Dette inkluderer de tiltak som er skissert som virkemidler for å bringe driftskostnadsveksten under kontroll. Komiteen understreker at nettopp den usikkerhet som ligger i forutsetningene, ytterligere styrker behovet for å gjennomføre omleggingen med kraft, styrke og hastighet. Komiteen ber derfor om at kostnadsutviklingen og de foreslåtte innsparingstiltak følges nøye, og at Stortinget orienteres ved avvik.

Komiteen er klar over at enkelte forslag i denne innstillingen innebærer noe økte utgifter ift. proposisjonens forslag. Imidlertid anser komiteen at det også fremmes forslag som gir en betydelig innsparing ift. proposisjonen. Totalt sett er det komiteens syn at disse forhold balanserer hverandre ut i rimelig grad. Komiteen viser i denne sammenheng også til at det bør etterstrebes å hente ut betydelig større innsparinger i FLO enn det proposisjonen anbefaler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at det er av overordnet betydning - gitt det generelle presset på statsbudsjettet - at Forsvaret holder seg innenfor rammen på 118 mrd. kroner i perioden. Skulle det vise seg at det i perioden oppstår en ubalanse mellom Forsvarets utgifter og dets bevilgninger, er det disse medlemmers syn at dette må håndteres ved at departementet kommer tilbake til Stortinget med ytterligere forslag til innsparingstiltak, da fortrinnsvis innenfor logistikk- og støttevirksomheten.

Komiteen er bekymret over kostnader knyttet til overtid og eksterne konsulenter. Komiteen presiserer at ansatte som mottar avgangsstimulerende tiltak ikke samtidig kan leies inn som konsulenter. Komiteen vil advar mot overdreven bruk av konsulenter.

Komiteen vil videre be om at budsjettdisiplinen og regnskapsfunksjonene bringes i samsvar med økonomireglementet for staten.

Komiteen viser til at det fortsatt synes vanskelig å få full kontroll over driftsutgiftene innen Forsvaret. Komiteen vil i den sammenheng peke på at Forsvarets lønnsutvikling i dag er om lag 1 pst. høyere enn i staten for øvrig og kostnadene ved den planlagte nedbemanning er betydelige. Dette erkjennes i proposisjonen når at det slås fast at:

"Forsvarets driftutgifter, i første rekke personellkostnader, har økt betydelig mer enn kostnadsutviklingen i samfunnet for øvrig."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret over at kostnader knyttet til overtid og eksterne konsulenter i løpet av 2003 og så langt i 2004 beløper seg opp mot 1 milliard kroner. Disse medlemmer kan ikke se annet enn at dette innebærer at man samtidig som faste stillinger reduseres, ikke evner å løse oppgavene uten at det brukes store beløp til ekstern arbeidskraft. Dette er uheldig både i forhold til Forsvarets prioriteringer og i forhold til de som utsettes for nedbemanning. Disse medlemmer vil anmode om at Regjeringen snarest bringer lønnsutviklingen i Forsvaret i samsvar med staten for øvrig og at man søker å få kontroll over bruken av ekstern kapasitet og overtidsbruk. Disse medlemmer vil også be Regjeringen om å intensivere arbeidet med å samordne stillingsvern og arbeidsbetingelser i Forsvaret med de alminnelige bestemmelsene i tjenestemannsloven. Disse medlemmer kan ikke se at det er akseptabelt dersom en for høy lønnsutvikling eller yrkesoffiserers privilegier skulle bidra til å svekke den nødvendige omlegging av Forsvaret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etter at en regjering på nytt har sviktet sine klare og forpliktende løfter til befolkningen og Forsvaret er forutsigbarheten om de budsjettmidler Forsvaret kan planlegge basert på enda dårligere enn tidligere. Når dette sees på bakgrunn av at noe av hovedgrunnlaget for Forsvarsstudien og langtidsplanen i St.prp. nr. 45 var å sikre nettopp forutsigbarhet etter mer enn et tiår med uforutsigbarhet er situasjonen verre enn noen gang. Dette viser seg på nytt i St.prp. nr. 55 og sist nå i forbindelse med den fremlagte langtidsproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietog Senterpartiet ser det slik at det nå er tvingende nødvendig å innføre mer forutsigbare langtidsbudsjetter for det norske forsvaret og disse medlemmer tar på denne bakgrunn opp følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag om et 4-årig langstidsbudsjett for Forsvaret, gjerne basert på en tilpassing av et tilsvarende system i Danmark."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger til grunn en ramme for den økonomiske dimensjoneringen av Forsvaret for perioden 2005-2008 på maksimalt 100 mrd. 2004-kroner, eller 25 mrd. årlig.

Det vises i denne sammenhengen til at Norge er det medlemsland i NATO som bruker nest mest utgifter til Forsvaret pr. innbygger. Med SVs forslag til økonomisk dimensjonering vil denne situasjonen endres. Norge vil da være det medlemslandet i NATO som bruker tredje mest utgifter til Forsvaret pr. innbygger. Skulle Norge eksempelvis redusert sine forsvarsutgifter til Finlands nivå, ville våre årlige forsvarsbudsjetter bli på i underkant av 15 mrd. 2004-kroner. Utviklingen SV foreslår kan i et slikt perspektiv vanskelig karakteriseres som spesielt dramatisk.

I overkant av halvparten av innsparingen SV foreslår på forsvarsbudsjettet kan etter dette medlemssyn tas inn gjennom innsparings- og effektiviseringstiltak innenfor driften av Forsvaret. Den øvrige innsparingen tas inn ved at en del planlagte investeringer termineres, og ved at investeringsprofilen blir noe mindre omfattende. SVs forslag til mindreforbruk innebærer vel og merke en mindre ekspansiv satsning på investeringer i kapasiteter og aktiviteter som det i hovedsak foreslås brukt midler på ut fra Regjeringens uttrykte ønske om at Forsvaret i større grad skal benyttes til internasjonale oppgaver. En konsekvens av SVs økonomiske dimensjonering for Forsvaret vil måtte bli mer effektiv drift og et lavere utgiftsnivå innenfor enkelte av Forsvarets aktiviteter.