Det er av grunnleggende betydning for fremtidig operativ
evne at Forsvaret drives på en kostnadseffektiv måte.
En målsetting med denne langtidsplanen er derfor å skissere
forbedringer i form av et sett klare mål og konkrete tiltak
innenfor styrkeproduksjon og logistikk- og støttevirksomhet.
Virksomheten skal først og fremst tjene Forsvarets operative
behov. Derfor danner den operative struktur, som beskrevet i tidligere kapitler,
utgangspunktet for hvordan logistikk- og støttestrukturen
skal videreutvikles.
Som helhet vil de anbefalte tiltakene vri ressursbruken
med om lag 2 mrd. kroner pr. år bort fra logistikk- og
støttevirksomhet over til operativ virksomhet, herunder
internasjonale operasjoner og materiellinvesteringer. Dette er et
avgjørende bidrag til å sikre en struktur i balanse.
Følgende grupper av tiltak anbefales
gjennomført:
– Økt tilgjengelighet og relevans i
støtten til den operative virksomheten: Logistikk-
og støttevirksomhetens anvendbarhet skal økes
betydelig. Dette vil øke relevansen av, og kvaliteten på,
støtten som ytes.
– Mer effektiv
organisering av styrkeproduksjonen: Mer effektive modeller
for styrkeproduksjon legges til grunn. Særlig to hensyn
vektlegges: Først og fremst en utvikling i retning av å integrere
større deler av dagens utdannings- og kompetansesentre
i styrkeproduksjonsavdelingene. Dette er en vesentlig forutsetning
for å skape nødvendig personellmessig rom for å kunne
realisere den operative ambisjon.
– Dessuten er det nødvendig å hente
ut ytterligere kompetansemessige og økonomiske gevinster
ved å etablere nye, grenovergripende
styrkeproduksjonsaktiviteter, f.eks. gjennom forslaget om å etablere
Forsvarets kompetansesenter for logistikk på Sessvollmoen
og et felles kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (KKIS)
på Jørstadmoen (Lillehammer).
I arbeidet med å tilpasse styrkeproduksjonen
og logistikk- og støttevirksomheten, har det vært
en målsetting å skape operative, kompetansemessige
og økonomiske synergieffekter gjennom samling av virksomheter,
samt å legge forholdene til rette for økonomisk
rasjonell drift. Både behovet for å skape synergieffekter,
og kravet til en mer økonomisk rasjonell drift i Forsvaret,
betinger på sikt større geografisk
konsentrasjon av Forsvarets aktiviteter til et begrenset antall
hovedområder, fordelt på landsdeler og regioner.
Den pågående transformasjonsprosess
setter fokus på kapasiteter med fleksibilitet, reaksjonsevne,
tettere alliansetilpasning og større deployeringsevne.
Dette, i kombinasjon med stadig strengere krav til rasjonell drift
og effektiv ressursutnyttelse, tilsier at det er behov for en ny
tilnærming til Forsvarets logistikk- og støttevirksomhet.
Forsvarets virksomhet skal på sikt utvikles i retning av
en struktur med et begrenset antall hovedbaser med underliggende
filialer, understøttet av et mobilt basekonsept. Det skal
etableres helhetlige fellesløsninger på tvers
av forsvarsgrenene. Dublering av kompetanse og strukturer skal unngås,
og komplementære miljøer må skapes og
utnyttes.
Metode og forutsetninger for de helhetlig økonomiske
konsekvensene av Regjeringens anbefalinger presenteres i kapittel
8. Her skisseres kun metodikken som er benyttet for å sammenlikne
alternativene.
Alle vurderinger av organisasjonsendringer er
foretatt i et totaløkonomiperspektiv og lønnsomheten
i de ulike alternativene som er vurdert, er beregnet ved hjelp av
nåverdimodellen. Nåverdimodellen gir grunnlag
for å sammenlikne alternative løsninger med ulike
fremtidige inn- og utbetalinger, gjennom å vise hvordan
disse fremtidige kontantstrømmene verdsettes i dag. Fremtidige
kontantstrømmer diskonteres med et avkastningskrav. Det
er nyttet et 4 pst. reelt avkastningskrav i lønnsomhetsberegningene,
basert på at interne omorganiseringer anses å ha
lav risiko, og en 20 års tidshorisont. Kun tiltak som er
lønnsomme på kortere sikt (fortrinnsvis innenfor
et 4-årsperspektiv) er prioritert. Prisutviklingen for
Forsvarets driftskostnader er forventet å følge
inflasjonen, med unntak av lønnsrelaterte kostnader, der
det er forutsatt 2 pst. reallønnsvekst pr. år.
Kontantstrømmene omfatter i hovedsak
inn- og utbetalinger for personell og infrastruktur. Personellrelaterte
kostnader er kategorisert i Forsvarets ulike personellkategorier.
Infrastrukturutgifter er inndelt i investeringer, salg og avhending,
oppgradering og driftskostnader. I de tilfelle der alternativer
antas å medføre betydelige forskjeller i materiellkostnader eller
andre driftskostnader, er dette beregnet særskilt. Ellers
er materiellrelaterte kostnader for totalstrukturen fanget opp i
totalberegningene, jf. kapittel 8.
På to områder er det anslått
et overordnet potensial for årsverksnedtrekk og driftsinnsparinger,
uten at dette er ytterligere konkretisert. For å kunne
realisere den operative strukturen denne proposisjonen anbefaler,
er det avgjørende å ta inn disse årsverkene.
Dette gjelder ledelse, kommandostruktur og utenlandsstillinger på den
ene siden, og utdannings-, kompetanse- og skolesektoren på den
andre. I disse sektorene er det forutsatt et samlet nedtrekk på netto
750 årsverk, hvorav minimum netto 200 utenlandsstillinger,
eller grep som gir tilsvarende innsparinger. Den presise fordeling av
disse nedtrekkene/innsparingene, vil bli klargjort gjennom
departementets oppfølging av Stortingets behandling av
denne proposisjonen.
Det legges opp til en forbedring av de prosesser
og aktiviteter som skal bidra til å stille styrker klare
til innsats. Den modell for styrkeproduksjon og basestruktur som
anbefales, er tilpasset logistikk- og støttekonseptet.
Det legges opp til en forskyvning i retning av felles styrkeproduksjon
på felles baser.
Det vises til omtalen av ledelses- og kommandostrukturen
i proposisjonens kapittel 5.5. Forsvarsdepartementet har startet
opp et arbeid med sikte på effektivisering og rasjonalisering
av den nasjonale strategiske ledelsen (departementet og Forsvarsstaben),
kommandostrukturen og antallet utenlandsstillinger. Dette vil medføre
en betydelig innsparing, bl.a. gjennom en netto reduksjon på mellom
350 og 520 årsverk i forhold til desember 2003, eller tiltak
som gir tilsvarende netto driftsinnsparinger.
Som et ledd i omleggingen anbefales det at Landsdelskommando
Sør-Norge (LDKS) i Trondheim legges ned, mens Landsdelskommando
Nord-Norge (LDKN) på Reitan rendyrkes som en fremskutt
krisestyringskommando for nordområdene, jf. Innst. S. nr. 232
(2000-2001) og St.prp. nr. 45 (2000-2001). Disse tiltakene beskrives
nærmere i kapittel 7.5.2.1 og 7.5.2.2 nedenfor.
Reduksjonene i Forsvarets øverste ledelse
og kommandostrukturen inkluderer en innsparing gjennom å samle
Forsvarets informasjonstjeneste under én felles sjef i
en sentral informasjonsavdeling, direkte underlagt forsvarssjefen.
Dette tiltaket begrunnes i et stadig voksende behov for en helhetlig
og strategisk tilnærming til informasjonsarbeidet.
Som en del av omleggingen av kommandostrukturen og
den øverste strategiske ledelse, foreslås det å avvikle
virksomheten ved Landsdelskommando Sør-Norge (LDKS) i Trondheim.
Dette grepet er hensiktsmessig av tre årsaker:
For det første er det nødvendig å gjennomføre
en ytterligere rasjonalisering av kommandostrukturen, med det formål å overføre
ressurser og ansvar til de operative enhetene. For det andre gjør
utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, at
hvert enkelt ledd i kommandokjeden kan håndtere et bredere
kontrollspenn. Dette muliggjør en mer strømlinjeformet kommandostruktur.
For det tredje har overgangen fra et mobiliseringsforsvar til et
reaksjonsforsvar gjort at behovet for Landsdelskommandoer er redusert,
og at oppgavene delvis kan overføres til Fellesoperativt hovedkvarter
(FOHK) og delvis til HV-distriktene. Sistnevnte er mulig fordi kvalitetsreformen
i HV gjør at hvert enkelt HV-distrikt i større
grad vil være i stand til selv å ta kontroll over
de territorielle oppgavene.
Oppgaver knyttet til de fremskutte lagrene i
Trøndelag ivaretas av FOHK, i samarbeid med det nye sammenslåtte
HV-distriktet i Nord- og Sør-Trøndelag, med distriktsledelse
på Værnes. Dette innebærer en konsentrasjon
av Forsvarets virksomhet i Trøndelag til Værnes,
med HV-utdanning og ledelsen for det nye HV-distriktet, jf. kapittel
7.5.6. Aktiviteten i Trondheim konsentreres om utdanningsvirksomheten
ved Luftkrigsskolen, mens Ørland videreføres som
operativ base for Luftforsvaret.
Tiltaket medfører en reduksjon på om
lag 50 årsverk og en gjennomsnittlig årlig innsparing
på ca. 50 mill. kroner i perioden, totalt ca. 200 mill.
kroner
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at
det i proposisjonen understrekes at det er nødvendig å tilpasse
omfanget av ledelses- og kommandostrukturen til en redusert operativ
struktur. Som et ledd i omleggingen foreslås Landsdelskommando Sør-Norge
(LDKS) i Trondheim nedlagt. Disse medlemmer har ingen
innvendinger mot dette, men understreker viktigheten av at de fremskutte
amerikanske lagrene i Trondheim blir ivaretatt på en skikkelig måte. Disse
medlemmer registrerer at departementet mener at lagrene
kan ivaretas av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i samarbeid
med HV-distriktet på Værnes.
Disse medlemmer vil støtte
dette, men vil i tillegg be om at en høyere offiser enten
på Værnes eller på Ørland hovedflystasjon
har et spesielt medansvar for de amerikanske lagrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at forsvarssjefen i sin militærfaglige
utredning ikke foreslo å nedlegge Landsdelskommando Sør-Norge.
Det synes altså ikke å være operative
grunner til at denne delen av kommandostrukturen bør legges
ned. Disse medlemmer viser til at det er framkommet
betydelig uenighet om hvorvidt de oppgavene LDKS i dag utfører
kan fjernes eller om de må videreføres andre steder. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til at man fra departementets
side forutsetter at oppgaver enten vil bli fjernet eller videreført
ved HV eller i FHOK. Med de oppgaver LDKS har gjennomført
de to siste år og med den innretning Forsvaret får
i framtiden har disse medlemmer vanskelig for å se
at alle oppgaver kan ivaretas uten at mange av de stillinger som
i dag ligger til LDKS må videreføres et annet
sted. Disse medlemmer vil påpeke at i den
grad stillinger skulle bli videreført ved FHOK vil dette
innebære en ren sentralisering av personell. Disse
medlemmer viser til at Forsvarets operative ledelse utgjør
en svært liten andel av Forsvarets totale militære
organisasjon og at innsparingspotensialet av den grunn må ansees
som liten, særlig dersom man for framtiden kan samlokalisere
LDKS med annen forsvarsvirksomhet i Trondheim og på den
måten frigjøre eiendommer i Trondheim sentrum. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det av hensyn til lagring
av alliert materiell vil være klokt av Forsvaret å opprettholde
LDKS. Disse medlemmer vil understreke at et land
som Sverige som bør kunne være sammenlignbar geografisk
og som har gjennomført betydelige reduksjoner i sitt forsvar,
har valgt å opprettholde tre militærdistrikt i
tillegg til en fellesoperativ ledelse i sin kommandostruktur. Disse
medlemmer vil peke på at LDKS i dag har en liten,
men godt tilpasset stab som siden starten i 2002 har utviklet en
god kompetanse. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot
den foreslåtte nedleggelse av LDKS og fremmer forslag i tråd
med dette:
"Landsdelskommando Sør-Norge
(LDKS) i Trondheim opprettholdes."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at uavhengig av om en er for eller
imot, bør spørsmålet om en mulig nedlegging
av Landsdelskommando Sør-Norge utsettes slik at man kan
få gjennomført den evaluering av kommandostrukturen
som Forsvarssjefen varslet i sin militærfaglige utredning. Disse
medlemmer vil påpeke at dette også vil
være mest ryddig i forhold til de ansatte og når
det gjelder avklaring av oppgavefordeling.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Avgjørelse om nedlegging
av LDKS utsettes inntil en evaluering av nåværende
kommandostruktur foreligger."
Regjeringen legger stor vekt på Forsvarets
evne til situasjonsoversikt, kontinuerlig overvåkning og
evne til kommando og kontroll, spesielt i nordområdene.
I tråd med ovennevnte anbefales det derfor at Landsdelskommando
Nord-Norge (LDKN) på Reitan rendyrkes på permanent
basis som en krisestyringskommando. Kommandoen på Reitan
vil som i dag spille rollen som et fremskutt ledelseselement for
FOHK, og evnen til å overvåke situasjonsbildet
i norske havområder og havområder under norsk
jurisdiksjon, skal opprettholdes og forbedres gjennom omleggingsperioden. FOHK
vil, som i dag, kunne delegere kommandomyndighet for aktuelle HV-distrikter
og andre aktuelle ressurser til kommandoen på Reitan.
Tiltaket vil ikke ha signifikante økonomisk-administrative
konsekvenser. Det vil kunne bli foretatt marginale justeringer i
personelloppsettet ved LDKN.
Komiteen viser til
proposisjonens omtale av Krisestyringskommandoen på Reitan
og slutter seg til dette. Komiteen understreker at
det må utarbeides konkrete planer og oppgaver og et budsjett
for Krisestyringskommandoen på Reitan.
Hæren foreslås omorganisert.
Formålet med omorganiseringen er en styrking av den operative
evne. Hærens operative styrkeproduksjons- og kompetansevirksomhet
vil bli organisert i to deler, Hærens styrker (HSTY) og
Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK).
Utdanning og trening av Hærens operative
kapasiteter vil foregå i de operative avdelingene. Denne delen
av Hæren vil videreføres og utvikles i HSTY. Omorganiseringen
innbærer at hoveddelen av de våpenvise utdannings-
og kompetansesentrene blir videreført i HSTY. I tillegg
vil Hæren omfatte Hærens jegerkommando (HJK)/Forsvarets
spesialkommando (FSK).
Det etableres en organisasjon som skal kunne
utvikle og tilpasse Hæren. Hovedoppgaven vil være
innenfor de strategier og rammer som legges av strategisk ledelse, å forestå utvikling,
tilpasning og implementering av nye konsepter for Hæren
innen doktrine, strukturelementer, operative kapasiteter og materiell.
Denne organisasjonen videreføres og utvikles i TRADOK. TRADOK
lokaliseres til Linderud og Base Østerdalen, med mindre
elementer i Base Troms. Ledelsen lokaliseres sammen med Krigsskolen
på Linderud, som inngår i TRADOK.
Endringene i Hærens struktur fra organisering
i utdannings- og kompetansesentre, utdanningsavdelinger, og innsatsstyrker
til, HSTY og TRADOK, medfører at hoveddelen av Hærens
personell gjøres tilgjengelig som en del av den operative
strukturen. Denne organisasjonsendringen gjør også at
Hæren er i stand til å øke andelen deployerbare
styrker med kort reaksjonstid. Disse effektene oppnås først
og fremst ved at utdanningen foregår i styrkestrukturen,
og ved at vesentlige deler av den grunnleggende kompetanseorganisasjonen
vil inngå i den operative strukturen. Endringene i Hærens
operative ambisjon krever en økning i antall årsverk,
spesielt avdelingsbefal og vervede mannskaper.
I det følgende redegjøres
det for de avdelinger som formelt legges ned, og som erstattes av
ny virksomhet.
For å legge til rette for den omorganisering
av Hæren som beskrives i proposisjonens kapittel 5, er
det behov for formelt å nedlegge avdelinger, samtidig som
virksomhet videreføres i den nye strukturen.
Virksomheten i staben i Brigade Nord med underavdelinger,
Forsvarets innsatsstyrke/Hær (FIST/H)
og Hærens utdannings- og kompetansesentra, samt virksomheten
i Høybuktmoen/Sør-Varanger og Porsanger, videreføres
i HSTY. Unntaket er noen elementer fra utdannings- og kompetansesentrene,
som videreføres i TRADOK.
Hærens fremtidige lokaliseringen vil
fortsatt være sentrert rundt to geografiske tyngdepunkt:
Base Østerdalen, inkludert aktiviteten i gardeleiren på Huseby,
og Base Troms, inkludert aktivitetene i Finnmark ved Porsangmoen
og Høybuktmoen/Sør-Varanger.
For å etablere mer tilgjengelige og
fleksible hærstyrker med evne til rask deployering, vil
antallet stadig tjenestegjørende personell i hærstrukturen øke.
Dette er først og fremst dimensjonert av avdelinger med
høye krav til reaksjonsevne, men ambisjonen om en deployerbar
brigade krever i seg selv et høyt antall stadig tjenestegjørende
personell. Omfanget av økningen må vurderes i
lys av utviklingen i Forsvarets totale rammevilkår, da
særlig budsjettutviklingen, samt fremdriften i arbeidet
med å nå de driftsinnsparinger som denne proposisjonen
legger opp til.
På bakgrunn av den nye organiseringen
av Hæren, foreslås Utdannings- og kompetansesenteret
for Hærens Samband (SBUKS), Utdannings- og kompetansesenteret
for Hærens kamptropper (KAMPUKS) og Utdannings- og kompetansesenteret
for Hærens trenvåpen (LOGUKS) nedlagt. Oppgavene
videreføres hovedsakelig innenfor HSTY, Forsvarets kompetansesenter
for logistikk på Base Sessvollmoen og Forsvarets kompetansesenter
for KKIS på Base Jørstadmoen.
Hoveddelen av virksomheten ved Befalsskolen
for Hærens kampvåpen, Befalsskolen for Hærens
samband og Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen
foreslås overført til en nyetablert Hærens
befalsskole underlagt HSTY. Hærens befalsskole skal ivareta
og forestå praktiseringen av den nye grunnleggende befalsutdanningen.
Befalsskolenes faglige ansvar for utdannelsens innhold utelukker
likevel ikke at gjennomføringen kan skje ute ved Hærens
avdelinger, der forholdene ligger til rette for det. Som en følge
av dette samt nedleggelsen av utdannings- og kompetansesentrene
i Hæren, legges Befalsskolen for Hærens kampvåpen, Befalsskolen
for Hærens samband, og Befalsskolen for Hærens
logistikkvåpen ned. Hovedvirksomheten ved Befalsskolen
for Hærens logistikkvåpen videreføres ved
Forsvarets våpentekniske befalsskole (FVTS) i Base Sessvollmoen.
Ingeniørutdannelsen innen telematikk
var tidligere en del av Befalsskolen for Hærens samband.
Denne videreføres i hovedsak inntil videre som en del av
Forsvarets kompetansenter for KKIS på Base Jørstadmoen.
Tiltaket reduserer personellbehovet for instruktører og
støtteapparat med om lag 55 årsverk. Årlig driftsbehov
reduseres med ca. 40 mill. kroner
Grunnleggende utdanning for HMKG foregår
i dag primært i Heistadmoen leir i Kongsberg. HMKGs oppgaver
og dimensjonering tilsier at fremtidig mottak og utdanning av mannskaper
i utgangspunktet kan gjennomføres i Gardeleiren på Huseby.
Hærens behov for Heistadmoen leir bortfaller. Dette innebærer
en årlig innsparing på ca. 10 mill. kroner i husleiekostnader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at
Hæren foreslås organisert i to deler: Hærens styrker
og Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK).
Utdanning og trening av Hærens operative kapasiteter vil
foregå i de operative avdelingene. Det vil si at hoveddelen
av de våpengrenvise utdannings- og kompetansesentrene vil
bli videreført innenfor Hærens styrker. Hærens
styrker skal ha sitt tyngdepunkt i Indre Troms, mens Telemark bataljon videreføres
på Rena. Disse medlemmer har videre merket
seg at utvikling, tilpasning og implementering av nye konsepter
for Hæren gjøres i TRADOK.
Disse medlemmer registrerer at
TRADOK lokaliseres til Linderud og Østerdal garnison, med
mindre elementer i Base Troms.
Disse medlemmer viser til at
aktivitetsnivået i Østerdalen Garnison vil øke
vesentlig i perioden, og mener dette må gi seg utslag også i
form av økning på stillinger fra major og oppover,
slik at antallet blir om lag på samme nivå som
i 2001. Dette f.eks. innenfor TRADOK, Hærens styrker og
Telemark Battaljon. Disse medlemmer anser at de meget
gode trenings- og øvingsfasilitetene i garnisonen gjør
den godt egnet for lokalisering av hæravdelinger og andre enheter,
også i fremtiden.
Disse medlemmer er enige i at
det er viktig for Norge å trekke alliert trening og øving
til Norge, og viser i denne sammenhengen også til etableringen
av et Center of Exellence for vintertrening.
Disse medlemmer registrerer at
det er en ambisjon at Hæren på sikt skal gjøres
lettere og mer deployerbar, og at det skal satses på mekanisert
infanteri allerede innenfor planperioden. Disse medlemmer støtter
en slik utvikling, men vil påpeke at sikkerheten til personellet
må vektlegges, og at løsninger må finnes i
nært samarbeid med våre allierte. Disse
medlemmer understreker at det i løpet av planperioden
utarbeides et mer konkret forslag til hvordan dette kan gjøres,
herunder konsepter for operativ bruk, samt hvilke lettere stridskjøretøy
som er aktuelle.
Disse medlemmer slutter seg på bakgrunn
av ovenstående til omorganiseringen av Hæren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Regjeringens
forslag om lokalisering av TRADOK til Linderud og Østerdal Garnison,
med mindre elementer i Base Troms. Disse medlemmer mener
det vil være naturlig og kostnadsmessig mest rasjonelt
at hele TRADOK, med unntak av Krigsskolen, samles i base Østerdal
Garnison og ikke splittes i ulike deler. Disse medlemmer mener
at alle stillingshjemlene som på sikt skal knyttes til
TRADOK, med unntak av de som er knyttet til Krigsskolen, må konsentreres
til Østerdal Garnison og vil gå imot en overføring
av stillingshjemler innen TRADOK til Linderud i Oslo. Særlig
viktig er det at ledelseselementene legges til Østerdalen
Garnison.
Disse medlemmer viser til at
St.prp. nr. 45 la grunnlaget for utvikling av Østerdal
garnison (ØG) som kjerneområde for Hæren
i Sør-Norge. I ettertid er det uttalt at ØG og
Indre Troms skal være Hærens to kjerneområder
i fremtiden. For mange "Forsvarsfamilier" var dette også grunnlaget
for at de valgte å etablere seg i ØG fra høsten
2002. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen
nå i realiteten foreslår at Hæren skal
få tre kjerneområder, hvor Linderud i Oslo blir
det tredje. Dette får konsekvenser for rekruttering og
det får økonomiske konsekvenser, bl.a. ved at det
blir økte kostnader knyttet til bygninger på Linderud.
Disse medlemmer mener de stillingshjemlene som
nå overføres til TRADOK på Linderud må beholdes
i Østerdal garnison, bl.a. fordi dette er karriere-stillinger
og vil sørge for at Forsvarspersonell bosetter seg i ØG.
Det må finnes jobber på flere nivåer i
karrieren i ØG. Slik bildet nå tegner seg er muligheter for
karriere begrenset til de lavere gradsnivå i Hæren. Disse
medlemmer vil peke på at konsekvensen av dette
vil være mange pendlere og lite bosetting i kommunen, som
igjen er dårlig familiepolitikk med stor slitasje på familiene
i forhold til de oppgaver Hæren skal løse i fremtiden.
Det er viktig å legge til rette for at familien kan etablere
fast bosted i den landsdelen der de har sitt sosiale nettverk, og
det er viktig med gode skole- og jobbmuligheter for den øvrige
familien.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Alle stillinger knyttet til TRADOK,
med unntak av Krigsskolen, lokaliseres til Østerdal Garnison."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet vil understreke betydningen av å opprettholde
Hærens virksomhet i Finnmark. Garnison Porsanger og Garnison
i Sør-Varanger bør styrkes og jegerutdanning ved
GP og garnisonskompaniet på GSV må videreføres.
Det legges ikke opp til nye og omfattende endringer av
Sjøforsvarets virksomhet i kommende planperiode. Imidlertid
tas det til orde for en videre tilpasning og effektivisering av
kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene.
Sjøforsvarets virksomhet er i dag lokalisert
til Base Bergen (Haakonsvern Orlogsstasjon, Sjøkrigsskolen), Base
Ramsund, Base Olavsvern, Base Sortland (Kystvakten), Base Horten
(Befalsskolen for Sjøforsvaret), Base Trondenes (KJK) og
Base Stavanger (KNM Harald Haarfagre, Avmagnetiserings- og kalibreringsanlegg
- FORACS).
Avdelingens ambisjon er endret og vil bestå av
i underkant av 90 årsverk. Som en følge av dette
vil Base Olavsvern, med mindre justeringer, tilfredsstille KJKs behov
for en kompakt base. KJK vil være en mobil kapasitet, som
vil trene med norske og allierte styrker fra så vel Olavsvern
som 6. divisjon i indre Troms, Ramsund og Åsegarden (Harstad).
KJK er etablert på Trondenes. Dersom
KJK skal få tilfredsstillende baseforhold ved Trondenes,
vil dette kreve betydelige EBA-investeringer, i størrelsesorden 250-350
mill. kr, først og fremst knyttet til kai- og vedlikeholdsfasiliteter
for KJKs fartøyer. Dette vil ikke være nødvendig
ved Olavsvern, som i dag oppfyller kravene til en kompakt base,
hvor kai- og vedlikeholdsfasiliteter for avdelingens fartøy
er i umiddelbar nærhet til KJKs øvrige underavdelinger.
Olavsvern er dessuten base for allierte fartøyer som oppholder
seg eller trener i Nord-Norge. Det er et investeringsbehov opp mot
70 mill. kroner ved Olavsvern for å bringe infrastrukturen
opp på et nivå som tilfredsstiller KJKs behov.
Dette vil bli søkt redusert til et minimum. Eventuelle
EBA-investeringer på Olavsvern må, som andre EBA-prosjekter,
nå opp i prioriteringen innenfor de årlige rammer.
Flytting er mulig umiddelbart, slik at investeringen kan innfases
i forhold til øvrige prioriteringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger til grunn
at Kystjegerkommandoen (KJK) allerede er etablert på Trondenes
i Harstad. Flertallet mener at KJK sin virksomhet
bør videreføres innenfor rammen av en fleksibel
løsning på Trondenes, som ikke innebærer
ytterligere EBA-investeringer. Flertallet understreker videre
at KJK må sikres den nødvendige fleksibilitet med
hensyn til avdelingens operative virksomhet og øvelsesmønster,
uavhengig av om virksomheten videreføres på Trondenes.
Flertallet viser til at kystjegerkommandoen
ble etablert med base på Trondenes i desember 2001. Trondenes/Harstad
har en moderne bygningsmasse til å huse og å undervise
soldater og befal. Når det gjelder øving og trening
har Trondenes/Harstad/Ramsund nærhet
til øvingsområder, skytebaner og simulatorbygg.
På Trondeneshalvøya er det i dag 7 forskjellige
skytebaner som lett kan tilpasses Kystjegerkommandoens behov for
skoleskyting.
Flertallet vil understreke at
det er blitt foretatt store investeringene på Trondenes
og ved kaianlegget i Harstadbotn de siste årene. Det må videre
understrekes at Kystjegerkommandoen ikke er en båtavdeling,
men en avdeling som skal operere i kystsonen og hvor fartøyene
primært er et transportmiddel.
Flertallet vil peke på at
med unntak av en eventuell kaiutbygging viser beregninger fra Forsvarsbygg at
det er et større investeringsbehov ved Olavsvern enn i
Harstad. Dette viser også beregninger som er gjort i forbindelse
med MFU. Flertallet vil understreke at det nylig
er investert 1,8 mill. kroner i plasthall, kontorbygg og lager ved
anlegget i Harstadbotn. Havneanlegget i Harstadbotn har i dag kapasitet
til 14 stridsbåter av dagens type. På denne bakgrunn
vil flertallet gå inn for å opprettholde
Kystjegerkommandoen på Trondenes og fremmer følgende
forslag:
"Kystjegerkommandoen opprettholdes
på Trondenes."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at Stortinget gjennom behandlingen
av St.prp. nr. 45 (2000-2001) og St.prp. 55 (2001-2002) vedtok som målsetting å øke
marinens tilstedeværelse av fartøyer i Nord-Norge.
Bakgrunnen var det forsterkede potensialet for konflikter, inklusive
terrortrussel, knyttet til maritime ressurser i nordområdene.
Det har vært bred enighet om behovet for økt sikkerhetspolitisk
fokus på hav- og kystområdene i nord. Målsetningen
om økt tilstedeværelse er ikke nådd.
Tvert imot er marinefartøyers tilstedeværelse
i Nord-Norge redusert siden 2003. En vesentlig årsak til
dette er at den eneste MTB-skvadronen og de eneste operative marinefartøyer
som hadde hjemmebase i Nord-Norge, ble flyttet til Haakonsvern i
2003. Det er MTB-våpenet som har utgjort grunnstammen hva
gjelder marinefartøyers tilstedeværelse i nordområdene.
Den tidligere tilnærmet kontinuerlige tilstedeværelsen
av ordinære marinefartøyer i Nord-Norge er, etter
flyttingen av MTB-skvadronen til Bergen, erstattet med tung deltakelse
i 2 årlige øvelser og kun sporadisk tilstedeværelse
utenom disse. Disse medlemmer har merket seg at det
er en dramatisk reduksjon i antall døgn med marinefartøy til
stede i Nord-Norge. Disse medlemmer mener bruk av
begrepet "tilstedeværelsesdøgn" gir et misvisende
bilde av marinens tilstedeværelse i nord. Disse
medlemmer har også merket seg at generalinspektøren
for Sjøforsvaret har tatt til orde for å legge de
store øvelsene til Vestlandet i stedet for i nord.
Disse medlemmer har merket seg
at de 14 moderniserte "Hauk-klasse" MTB-ene er foreslått
utfaset parallelt med at 6 "Skjold-klasse" MTB-er fases inn, senest
i 2010. Fordi antallet fartøyer reduseres, samt at verken
"Skjold-klasse" MTB-er eller fregattene er fullt ut operative på dette
tidspunktet, vil evnen til tilstedeværelse i nord bli vesentlig
redusert. Forholdet forsterkes av at "Hauk-klasse"-fartøyene
hovedsakelig vil bli benyttet for styrkeproduksjon for nye fregatter
og "Skjold klasse" MTB`er. På denne bakgrunn vil dette medlem
foreslå at "Hauk-klasse" MTB-er videreføres.
"Hauk-klasse MTB-er videreføres
og benyttes ut den tekniske levetiden"
Det er ønskelig å opprettholde
Horten som en rekrutteringsportal på Østlandet.
Den grunnleggende befalsutdanningen i Sjøforsvaret vil
derfor bli utført i Horten, med bruk av skoleskipene, mens
spesialisering og fagutdanning vil finne sted ved Sjøforsvarets
skoler og utdanningsavdelinger. Dette vil bli en kosteffektiv løsning,
som sikrer kompetansesamling i Bergen og viktig tilstedeværelse
i Horten, samtidig som det frigjør en del bygningsmasse
som det ikke lenger er bruk for og som kan videreutvikles til andre
formål i samarbeid med Horten kommune. Løsningen
vil også muliggjøre en mer synlig bruk av seilskutene,
en bruk som så langt har vært meget vellykket.
Samlet sett gir endringene i den grunnleggende befalsutdanningen
og den foreslåtte virksomhetsendringen ved Befalsskolen,
en reduksjon på 40 årsverk. Det vil være
potensial for å redusere driftskostnadene for EBA. Frigjøringen
av familieboliger på Karljohansvern forventes å kunne
gi betydelige avhendingsinntekter. Annen overflødig infrastruktur
vil bli utfaset og avhendet. Base Horten vil med denne løsningen
fungere administrativt som i dag, med tanke på andre avdelinger
ved Karljohansvern.
Det vises til Stortingets beslutning om at det
skal investeres i ny og utvidet fregattdokk ved Haakonsvern med
en samlet kostnad på 235 mill. 2002-kroner (252 mill. 2004-kroner),
jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002). Arbeidet med prosjektering er
i gang i henhold til og innenfor rammene av Stortingets vedtak.
I St.prp. nr. 12 (2003-2004) og i St.prp. nr.
1 (2003-2004), informerte Regjeringen om at det kan være aktuelt å vurdere
offentlig privat samarbeid (OPS) på en rekke områder
for å realisere viktige kapasiteter i Forsvaret. Innenfor
rammen av dette arbeidet, og som en del av den pågående
prosjekteringen, vurderes det nå alternative muligheter
for fregattdokken.
Fregattdokken skal tilfredsstille behovet for
vedlikehold av skrog og installasjoner under vannlinjen for de nye
fregattene som er under anskaffelse. Etter initiativ fra verftsindustrien
i Bergen, er det foreslått mulige løsninger som
både kan ivareta Forsvarets og industriens behov ved en
felles utnyttelse av dokkkapasiteten. En vurdering er under utarbeidelse
for å se om de foreslåtte løsninger er
realiserbare. Vurderingen vil omfatte mulige samarbeidsløsninger
både på Haakonsvern og utenfor. Dette betyr at
det er tre mulige alternativer: to OPS-alternativer henholdsvis
innenfor og utenfor Haakonsvern, i tillegg til det opprinnelige
alternativet ved å bygge i Forsvarets regi på Haakonsvern.
Den vedtatte rammen på 235 mill. kroner
gjør det kun mulig å realisere en minimumsløsning
dersom en dokk skal bygges tradisjonelt med Forsvaret som eneste
finansieringskilde. En rekke fartøyer fra NATO-allierte
kan ikke dokkes ved en slik løsning. Dette begrenser kundemassen,
og vil kunne øke kostnadene for kunden som følge
av redusert utnyttelsesgrad, og dokken er ikke sikret oppdrag for
Sjøforsvaret dersom andre verft kan tilby billigere løsninger
enn FLO.
Sjøforsvaret er ikke forpliktet til å kjøpe
vedlikeholdstjenester utelukkende fra FLO. Å bidra til
en OPS-løsning som kan sikre et bredere kundegrunnlag,
der kundemassen vil omfatte flere enn Sjøforsvarets kunder,
vil kunne bidra til tryggere arbeidsplasser. I tillegg vil arbeidskraft
og øvrige ressurser kunne utnyttes til felles verdiskapning
i regionen.
Som en følge av den generelt pressede
situasjon Forsvaret er i på investeringssiden, vil det
i det pågående arbeidet bli søkt å redusere
ressursbruken på fregattdokken fra ca. 250 til ca. 150
mill. kroner, hvilket antagelig bare vil være mulig gjennom
en OPS-løsning. Utover de økonomiske gevinster
man kan oppnå ved en OPS-løsning, vil det samtidig
være mulig å beholde nødvendig systemkompetanse
internt i Forsvaret. I tillegg vil kapasiteten ved fregattdokken utnyttes
bedre enn ved en løsning for Forsvaret isolert sett, og
det er også åpenbare gevinstmuligheter for industrien.
Ulike OPS-løsninger kan være aktuelle, både
vedrørende finansieringsordninger og driftsløsninger,
og departementet vil arbeide videre med dette.
Ingen konklusjoner er trukket på det
nåværende tidspunkt. Dersom konklusjonene for
en alternativ løsning er av en slik art at de vil bidra
til en mer lønnsom løsning med større
oppdragsmuligheter, og dermed være til beste for både
industrien og Forsvaret, vil disse bli fremlagt for Stortinget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til vedtak i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55
(2001-2002), der det ble vedtatt at det skal legges en tørrdokk
til Haakonsvern.. Flertallet mener at det må etableres
dokk på Haakonsvern, primært i offentlig regi,
subsidiært som OPS på Haakonsvern.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at det i proposisjonen redegjøres
for at ressursbruken i det pågående arbeidet tilknyttet
tørrdokken ved Haakonsvern vil bli søkt redusert
fra 250 mill. til 150 mill., en reduksjon som ifølge proposisjonen
trolig kun vil la seg realisere gjennom ulike former for OPS.
Dette medlem vil vise til at
SV tidligere har gått inn for avvikling av fregattprosjektet,
med henvisning til at dette vil være et svært
kostbart prosjekt, som vil innebære store driftskostnader
etter at det eventuelt er realisert. Dette medlem har
tidligere gått imot utvidelsen av dokken ved Haakonsvern,
og mener at selv om innkjøpet av fregattene gjennomføres
som vedtatt, vil det være fullt mulig å sikre
det nødvendige vedlikeholdet av de nye fartøyene
gjennom eksisterende dokkfasiliteter langs norskekysten. Dette medlem mener
Regjeringens forslag bryter med tidligere vedtak i saken, og er økonomisk
motivert.
Dette medlemmener
videre at dersom det skal åpnes for økt kjøp
av private tjenester, må dette være grunngitt
i en helhetlig vurdering av alle konsekvenser, grunngitt i reelle
behov, og ikke at det opprinnelige vedtatte prosjektet blir for
kostbart å realisere. Dette medlemvil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen terminere
byggingen av fregattdokken ved Haakonsvern."
Det legges ikke opp til omfattende endringer
i Luftforsvarets virksomhet i kommende planperiode. Imidlertid anbefales
en videre tilpasning og effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene.
Luftforsvaret er i dag lokalisert på følgende
baser: Base Bardufoss, Base Andøya, Base Sørreisa,
Base Bodø (hovedflystasjon) herunder Banak deployeringsbase,
Base Ørland (hovedflystasjon), Trondheim (Luftkrigsskolen),
Base Sola, Base Kjevik (Luftforsvarets skolesenter), Mågerø,
Base Rygge og Base Gardermoen. Grunnet endringer i aktivitet, anbefales
det nedenfor enkelte endringer i basestrukturen.
Forsvarsdepartementet har igangsatt et arbeid
med å finne frem til en hensiktsmessig fordeling av Luftforsvarets
virksomheter ved Base Gardermoen, Rygge og Kjeller. I den forbindelse
vil en relokalisering av virksomhetene ved de tre stedene bli vurdert.
Operative hensyn være styrende for eventuelle anbefalinger.
Det tas sikte på å flytte
335-skvadronen til Base Rygge. Det er sterke fagmilitære
og operative argumenter for en slik flytting. Nærheten
til Oslo lufthavn Gardermoen - og den økte sivile flytrafikken
som kan forventes i fremtiden - tilsier at flystasjonen i stadig mindre
grad er egnet for militære operasjoner. Øvelser, evalueringer
og trening med militære flyskvadroner foregår
derfor allerede i stor grad på Rygge. En flytting vil frigjøre
EBA på Gardermoen som kan utnyttes av FLOs øvrige
virksomhet på Base Gardermoen. Gardermoen militære
flyplass vil beholdes, og forsterker sin betydning for Forsvaret.
Videre utredes en flytting av flyverkstedene ved FLO/TV/LHK
til Base Gardermoen. Dette vil kunne frigjøre EBA, særlig
knyttet til flystripen på Kjeller, som kan avhendes og
selges til markedspris.
Departementet vil komme tilbake med konkrete
forslag i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å påpeke
at virksomheten ved Rygge, Gardermoen og Kjeller over lang tid har
vært vurdert omorganisert. Disse medlemmer anser
at det nå er på tide at det fattes beslutninger
i disse sakene, slik at organisasjonen kan gå videre og
gode løsninger kan etableres.
På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at 335-skvadronen bør flyttes til Rygge,
men at EBA-kostnadene knyttet til flyttingen må holdes
på et lavest mulig nivå. Dersom det skal drives
sivil luftfartsvirksomhet på Rygge, må dette ikke
gå på bekostning av Forsvarets behov.
Samtidig er det disse medlemmers syn
at FLO/TVs virksomhet, og eventuell annen virksomhet som
er avhengig av flystripa ved Kjeller, bør flyttes til Gardermoen,
og at overflødige områder på Kjeller
- inkludert flystripa - avhendes. Disse medlemmer understreker
imidlertid at Forsvaret må ta ut en størst mulig gevinst
av avhendingen av områdene, og at tiltaket vil måtte
revurderes dersom kommunens reguleringsplaner fører til
at avhendingsgevinsten blir redusert i forhold til det optimale.
Disse medlemmer ber Forsvaret
bidra til at flyklubben på Kjeller kan finne seg alternativ
lokalisering.
Disse medlemmer vil vise til
at flyttingen av ovennevnte aktivitet til Gardermoen innebærer,
når den ses i sammenheng med all den aktivitet som vil
ligge der knyttet til FLOs øvrige virksomhet, at aktiviteten på Gardermoen
totalt sett vil økes i forhold til dagens nivå,
til tross for flyttingen av 335-skvadronen.
Disse medlemmer vil også peke
på at bl.a. transport av styrker og VIP-transport vil skje
fra Gardermoen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
forholdet Gardermoen - Kjeller - Rygge har vært utredet
helt siden St.prp. nr. 45 (2000-2001) uten at det har blitt synliggjort
noen økonomisk eller operativ gevinst ved å flytte
transportflyene fra Gardermoen. Det har snarere blitt dokumentert
at en flytting vil gi store merkostnader, i tillegg til at man vil
få en dårligere logistisk løsning for
Forsvaret.
Disse medlemmer vil peke på at
Gardermoen flystasjon er Norges mest moderne flystasjon. Flystasjonen
sto ferdig i 1996 etter en investering på om lag 1 mrd.
En etablering av transportflyene på Base Rygge, vil medføre
betydelige investeringer på infrastruktur og bygningsmasse.
Det er skissert en kostnadsramme på en halv milliard kroner
dersom Moelvenbrakker og Plasthaller benyttes. Dette vil gi et betydelig
dårligere driftsgrunnlag. For å kunne videreføre
det spesialtilpassede anlegget Gardermoen har etablert kreves ytterlige
investeringene. Gardermoen flystasjon benytter i dag OSL (Oslo Lufthavn)
sine fasiliteter med hensyn til tjenester som f.eks. brann, tårntjenester
og snørydding. Dette har vært en svært
kostnadseffektiv løsning for Forsvaret. Ved en eventuell
flytting til Rygge forutsettes det at de samme tjenestene er tilgjengelige
hele døgnet for å kunne betjene avganger og anløp
utover normal arbeidstid. Disse medlemmer kan vanskelig
se at det på noen måte vil være mulig
for Forsvaret å selv kunne besørge disse tjenestene
til en tilsvarende lav kostnad.
Disse medlemmer vil også peke
på den økonomiske og miljømessige usikkerheten
i forbindelse med grunnforholdene på Rygge når
en skal utbedre rullebane og hangarer og drive avising.
Disse medlemmer har merket seg
at flyttingen av 335-skvadronen også begrunnes med at man
vil oppnå treningsmuligheter i forbindelse med spesialoperasjoner
og elektronisk krigføring. Disse medlemmer vil
stille spørsmål ved hvorvidt dette er riktig.
335-skvadronens øvingsaktivitet tilsier at øvingen må foregå der
kunden er lokalisert. For eksempel vil øvingen med spesialstyrkene
(SOF) i stor grad foregå på Rena, mens øving
med jagerfly vil kunne foregå på Ørland
eller Bodø som i dag. Etter disse medlemmers syn
vil det fortsatt være hensiktsmessig for 335-skvadronen å være
lokalisert sentralt i forhold til sine kunders kjerneområder.
På denne bakgrunn er disse medlemmer av
den oppfatning at bruk av ressurser på videre utredninger
om flytting av 335-skvadronen burde være unødvendig
og vil fremme følgende forslag:
"335-skvadronen videreføres
på Gardermoen."
Programmeringssenteret og Luftforsvarets kontroll- og
varslingsskole (LKVS) er underlagt Luftforsvarets utdannings- og
kompetansesenter (LUKS), men er lokalisert til Mågerø.
Disse, samt Kontroll- og varslingssenteret (CRC), foreslås
flyttet til Base Rygge i 2007. Dette tiltaket innebærer
en ytterligere samling av fagkompetanse, samtidig som det gir muligheter
for bedre å utnytte synergier mellom skolemiljøene
i Luftforsvaret, de luftoperative miljøene samt utviklings-
og eksperimenteringsmiljøene.
Tiltaket innebærer redusert behov for
ansatte og mannskaper tilknyttet støttevirksomheten. Investeringsbehovet
i EBA på Rygge er beregnet til om lag 70 mill. kroner i
perioden 2005-2007. Flyttekostnadene er beregnet til ca. 20 mill.
kroner. Samtidig bortfaller et betydelig oppgraderings- og investeringsbehov
på Mågerø i samme tidsperiode. Når
flyttingen er gjennomført, påregnes en årlig
driftbesparelse på ca. 15 mill. kroner tilknyttet personell
og redusert infrastruktur.
Komiteen kan ikke
se at den foreslåtte flyttingen av Luftforsvarets stasjon
på Mågerø kan forsvares ut fra de anslåtte
begrensede innsparinger. Komiteen går derfor
inn for at Luftforsvarets stasjon forblir lokalisert på Mågerø,
og at driften baseres på eksisterende EBA.
Forsvarets ammunisjonsskole (FASK) foreslås
flyttet fra Luftforsvarets skolesenter Kjevik (LSK) til Base Sessvollmoen
i forbindelse med etableringen av Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole
(FAES). Denne flyttingen er en del av prosessen med å konsentrere
en rekke grenvise kompetansemiljø sammen i fellesmiljøer
som kan produsere tjenester til hele Forsvaret.
Tiltaket innebærer at syv årsverk
overføres til Base Sessvollmoen.
Evenes, Torp, Langnes, Flesland og Værnes
foreslås nedlagt som mobiliseringsflyplasser. Overgangen
fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar tilsier at det ikke
lenger er behov for mobiliseringsflyplasser.
Det vil imidlertid fortsatt være allierte
forpliktelser knyttet til Værnes, både knyttet
til de fremskutte lagre og som tilleggskapasitet for aktiviteten
på Ørland. Derfor beholdes og vedlikeholdes noe
bygningsmasse på denne flyplassen. Det vil ikke være
behov for personell fra Luftforsvaret i denne forbindelse.
Tiltaket gir en årlig innsparing på ca.
25 mill. kroner i driftsutgifter tilknyttet EBA.
I forslaget til styrkestruktur er det lagt opp
til en volumreduksjon på luftvernsiden. En konsentrasjon
av luftvern styrkeproduksjon til Ørland vil innebære
en nødvendig samling av all NASAMS-aktivitet til én kampflybase.
Dette er en operativt og økonomisk gunstig løsning,
som gir gode og realistiske treningsforhold for luftvernutdanningen.
Tilsvarende virksomhet i Bodø legges ned.
Tiltaket innebærer reduksjon av ca.
20 årsverk i ledelsesapparatet og FLO, men krever noe investeringer
til bygningsmessige tilpasninger på Ørland. Salg av
Bodin Leir i Bodø vil gi inntekter. Forventede driftsbesparelser
i forhold til dagens løsning i Bodin Leir utgjør
om lag 20 mill. kroner pr. år, hovedsakelig gjennom redusert
personellbehov og reduserte EBA-kostnader.
Tiltaket er også en del av den oppfølging
departementet ble bedt om å foreta i forbindelse med Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004),
der det ble bedt om at den totale arbeidsfordelingen mellom Ørland
og Bodø, herunder spørsmålet om teknisk
vedlikehold, plassering av luftvern, arbeidsplasser, kompetanse
og lærlinger blir nærmere utredet, jf. også nedenstående
punkt.
Komiteen har merket
seg proposisjonens forslag om å flytte styrkeproduksjon
av luftvern fra Bodø til Ørland. Komiteen ønsker
imidlertid at det opprettholdes en delt løsning, der styrkeproduksjon
for luftvern gjennomføres både ved Ørland
og ved Bodø hovedflystasjon. Komiteen mener
at dette bør gjennomføres innenfor rammen av den
strukturelle endringen i luftvernet som proposisjonen foreskriver,
der også omfanget av EBA-investeringer søkes begrenset
til et minimum og personellmessige nedtrekk gjennomføres, og
videre at Bodin leir avhendes til markedspris med sikte på å generere
inntekter. Midlertidige bygningsløsninger bør
benyttes ved Bodø Hovedflystasjon
Det anbefales at mellomnivå ettersyn
av F-16 sentraliseres til Base Bodø i tråd med
tidligere vedtak.
Ved behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-1998),
jf. St.prp. nr. 45 (1997-1998), besluttet Stortinget at mellomnivå ettersyn
av F-16 sentraliseres ved Bodø hovedflystasjon innen utløpet
av 2000. I påvente av innfasing av nye kampfly, ble det
lagt opp til en mellomløsning ved at både Bodø og Ørland
i en periode skulle utføre dette vedlikeholdet, jf. også St.prp.
nr. 1 (2001-2002).
Det er en målsetting å øke
den operative flytimeproduksjonen ved Base Ørland gjennom
en bedre utnyttelse av FLOs personell der. Sentralisering av mellomnivå ettersyn
til Bodø fører til at Ørland kan øke
sin flytimeproduksjon med ca. 15 pst. uten økning i bemanningen,
mens dagens reservekapasitet for mellomnivå ettersyn ved
Bodø kan utnyttes fullt ut.
Tiltaket vil gi økt effektivitet og
styrket kompetanse i Bodø og på Ørland
og vil ikke kreve investeringer eller medføre endringer
i personellstrukturen.
Sentraliseringen av vedlikeholdsressursene til
Base Bodø vil ikke ha store konsekvenser for lærlingordningen.
Det vil bli etablert flere opplæringsmoduler for lærlinger
i Bodø.
Det etableres en integrert luftving med øremerkede helikoptre
(seks Bell) og et ledelseselement med kapasitet til å lede
annen luftstøtte, innledningsvis basert på 720-skvadronen.
Avdelingen opprettes innen utgangen av 2005. Dette vil innebære
at en luftving vil bli en integrert del av spesialstyrkene, med
utgangspunkt i ressurser fra dagens struktur.
Komiteen viser til
behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 45
(1997-1998), der det ble besluttet at mellomnivå ettersyn
av F-16 skulle sentraliseres ved Bodø hovedflystasjon,
og til at det i påvente av innfasningen av nye kampfly,
har vært lagt opp til en mellomløsning med delt
vedlikehold mellom Ørland og Bodø. Komiteen viser
til betydningen av å videreføre kompetanse og
kapasitet til å gjennomføre mellomnivå ettersyn
av F-16-flyene både ved Bodø og Ørland
også i fremtiden. Komiteen legger derfor
til grunn at dagens fordeling av vedlikehold bør videreføres,
slik at mellomnivå vedlikehold også opprettholdes
på Ørlandet. Komiteen forutsetter
imidlertid at dette skal gjennomføres uten bemannings-
eller kostnadsøkninger.
Som en følge av innføringen
av ny grunnleggende befalsutdanning, jf. kapittel 6.5.2, vil Luftforsvarets befalsskole
bli omorganisert for å gjennomføre nytt grunnleggende
befalskurs på Kjevik og ved Luftforsvarets avdelinger.
Tiltaket reduserer personellbehovet innen instruktører
og støtteapparat med ca. 25 årsverk. Årlige
driftskostnader reduseres med ca. 15 mill. kroner.
Ved behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001),
jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), besluttet Stortinget bl.a. å benytte
Sola som base for maritime helikoptre i 330-skvadron (redningstjenesten),
334-skvadron (fregatt) og 337-skvadron (kystvakt) i forbindelse
med innføring av NH-90 for fregatter og kystvakt. Disse helikoptrene
vil bli innfaset fra 2005. Etableringen på Sola medfører
et investeringsbehov i hangarplass, verksteder, lager og kontorer.
På Sola eksisterer det et sivilt helikoptermiljø som Forsvaret
vil søke å oppnå synergieffekter med
gjennom ulike former for offentlig privat partnerskap (OPP). Gjennom
ulike alternativer som leie, bortsetting, partnering eller offentlig
privat samarbeid, kan man oppnå effektiviseringsgevinster
og samtidig redusere behovet for egne investeringer. Rammen for kostnader
ved en konsentrasjon av virksomheten på Sola er satt til
totalt 165 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
erkjenner at en viktig motivasjon bak innføring av enhetshelikopter
NH90 til Forsvaret, var kostnadsbesparelser ved felles vedlikehold,
opplæring og trening for hele Forsvarets helikoptertjeneste,
herunder 334-skvadronen (Fregatt), 337-skvadronen (Kystvakt) og
330-skvadronen (Redningstjenesten)
Flertallet understreker også behovet
for kostnadsbesparelser ved felles vedlikehold/trening/opplæring med
andre stater som også har NH90, herunder Tyskland, Nederland,
Sverige og Finland (Nordsjøstrategien).
Flertallet er kjent med at de
nye enhetshelikoptrene NH90 skal vedlikeholdes av leverandøren
de fem første årene. Leverandøren avgjør
hvem som får vedlikeholdskontrakt og hvor dette skjer.
Komiteen er også kjent med at Forsvaret selv vil forestå daglig
vedlikehold av NH90 om bord på Kystvaktens fartøy.
Flertallet påpeker at
dagens helikopter til Kystvakten (Lynx) er stasjonert på Bardufoss.
Bardufoss er en sentral plassering i forhold til Kystvaktens oppgaver i
nord. Det er derfor viktig at helikoptre tilknyttet Kystvaktens
tjeneste i nord kan bruke Bardufoss når de ikke er på fartøy
eller er til vedlikehold/opplæring.
Flertallet mener det er viktig å ta
ut synergieffekter for ledelsen av henholdsvis 330, 334 og 337-skvadronene.
Dette er vedtatt lagt til Sola. Samtidig er det viktig med kort
avstand fra patruljeområde til base.
Flertallet ønsker derfor
at de nye enhetshelikoptrene som skal operere på Kystvakten
i nord stasjoneres på Bardufoss, når disse ikke
er under opptrening, eller vedlikehold i regi av leverandør.
Forsvardepartementet bes derfor påse at slik stasjonering
kan skje på Bardufoss, og at et nødvendig ledelseselement
legges til Bardufoss for å sikre dette.
Flertallet forutsetter at dette
kan skje innenfor gjeldende hangarkapasitet/ bygningsfasiliteter
på Bardufoss. Følgende forslag fremmes:
"Stortinget ber Regjeringen lokalisere
de nye enhetshelikoptrene for Kystvakten i nord, når disse
ikke er på fartøy eller under vedlikehold av leverandør,
til Bardufoss. Regjeringen bes fremme konkrete forslag innen innfasing
av de nye enhetshelikoptrene skjer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
337-skvadronen ble vedtatt flyttet fra Bardufoss til Sola fore fire år
siden, jf. Innst.S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001). Disse
medlemmer har merket seg at vedtaket så langt ikke
er gjennomført og det ikke skal ha vært gjennomført
forberedelser av betydning på Sola i forbindelse med eventuell
flytting. Så godt som alle oppdrag 337-skvadronen utfører
er i den nordlige landsdelen. Bardufoss har et stort både
sivilt og militært flymiljø som er viktig. Dette
tilsier at 337-skvadronen fortsatt bør være i
Bardufoss, og disse medlemmer vil fremme forslag
om dette:
"337-skvadronen lokaliseres til Bardufoss."
Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter (LUKS)
er en samlebetegnelse for Luftforsvarets utdannings- og kompetansevirksomhet
på Base Rygge, som består av Luftoperativt inspektorat
(LOI), Luftkommando- og kontrollinspektorat (LKKI), Bakkebasert
støtteinspektorat (BBSI) og Luftvernets utdannings- og
kompetansesenter (FLVUKS), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). For å skape
større likhet mellom utdannings- og kompetansemiljøene
i forsvarsgrenene, foreslås inspektoratene nedlagt som
selvstendige enheter, og virksomheten videreføres under LUKS
på Base Rygge.
Den endelige organiseringen av LUKS på Rygge
vil bli sett i sammenheng med den pågående effektivisering
og videre tilpasning av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene.
Kvalitetsreformen i Heimevernet muliggjøres
i stor grad gjennom endringer i HVs ledelse og styrkeproduksjon,
samt støtte og basestruktur. Sistnevnte skal hovedsakelig
fylle to funksjoner: Territoriell kommando og styrkeproduksjon.
Den overordnede endring i HVs struktur er at 18 distrikter foreslås
redusert til 12. De anbefalte tiltakene innebærer en endring
av basestrukturen i HV, noe som vil muliggjøre en løsning
av oppgavene med en begrenset vekst i budsjettene. Det tas sikte
på at HV, gitt at denne proposisjonens forutsetninger for øvrig
realiseres, innen 2008 skal tilføres betydelig mer ressurser
enn i 2004. Økningen er hovedsakelig tenkt fordelt til
materiellinvesteringer, men også noe til drift. Når
det gjelder distriktenes navn, vil departementet gi oppdrag til
forsvarssjefen om å utrede dette nærmere.
Den anbefalte omleggingen av basestrukturen
er nødvendig for å finansiere kvalitetsreformen
i HV. For å synliggjøre det forventede økonomiske
bidraget fra baseendringene, er det foretatt en sammenligning med et
alternativ der kvalitetsreformen gjennomføres, mao. at
alle HV-distrikter styrkes sammenlignet med dagens situasjon, men
uten å gjøre endringer i dagens distriksstruktur
i HV. I anbefalingene nedenfor anbefales det tilsvarende at antall årsverk
på de 12 gjenværende HV-distriktsbaser øker
noe sammenlignet med dagens struktur, for bedre å kunne
løse økte territorielle oppgaver og styrkeproduksjonsoppgaver.
HV viderefører dagens grunnleggende
befalsutdanning ved Porsangmoen og på Værnes,
og tilpasser gjennomføringen til de endringer som foretas
i forbindelse med grunnleggende befalsutdanning. HVs egen befalsutdanning
vil fortsette som før, og vil komplettere ordningen med
overføring av vernepliktig befal fra forsvarsgrenene. Heimevernsmannskapenes
sivile kompetanse legges til grunn ved utvelgelse av ledere og utdanning
av disse til befal i HVs operative struktur. Denne utdanningen gjennomføres
ved en rekke korte, målrettede kurs. Volumet på utdanningen
må ses i sammenheng med tilførselen på vernepliktige
befal, slik at HVs behov blir dekket.
Det er først og fremst demografiske
forhold, geografisk plassering i distriktet og i forhold til spesielt viktige
områder, nærhet til skyte- og øvingsfelt
samt økonomi som er tillagt vekt ved lokalisering av baser. Der
det oppnås økonomiske gevinster og faglige synergieffekter,
er basene lokalisert i tilknytning til øvrige baser i Forsvaret.
Det har også vært en intensjon å samlokalisere
distriktsstabene og distriktenes treningssentra i den grad dette
er hensiktsmessig og økonomisk lønnsomt. Videre
er det lagt vekt på at basen skal være "kompakt"
og tilfredsstille fremtidige EBA-behov, først og fremst
ved å utnytte allerede eksisterende bygningsmasse. Ved
etablering av nye distrikter har spesielt hensynet til sammenfall
med sivile administrative grenser (fylker og politidistrikt) vært
lagt til grunn.
Basene skal også dekke behov for å kunne
ivareta den nødvendige styrkeproduksjon til Luftheimevernet (LUHV)
og Sjøheimevernet (SHV). Dette innebærer et samarbeid
med forsvarsgrenenes utdannings- og kompetansesentra.
Følgende baser vil inngå i
ny heimevernstruktur: Lutvann (Oslo), Rygge (Moss, distriktsstab
samt Luftheimevernets treningsaktivitet underlagt Heimevernets kompetansesenter),
Kongsberg, Terningmoen (med underlagt kommandantskap på Kongsvinger
festning), Kjevik (Kristiansand), Vatneleiren (Sandnes), Bergenhus
med treningssenter Ulven (Bergen), Setnesmoen (Åndalsnes),
Værnes (Stjørdal), Drevjamoen (i Vefsn kommune,
flyttes fra Mosjøen sentrum), Setermoen (Indre Troms),
Høybuktmoen (Kirkenes) og Dombås (Heimevernets
kompetansesenter). Det vil være heimevernsaktivitet ved
Porsangmoen (Lakselv, utdanningsvirksomhet), Haakonsvern (Bergen,
Sjøheimevernets treningsaktivitet underlagt Heimevernets kompetansesenter)
og Olavsvern (Tromsø, Sjøheimevernets treningsaktivitet
underlagt Heimevernets kompetansesenter).
Følgende baser foreslås avviklet
i løpet av perioden: HVs distriktsstaber ved Eggemoen (Hønefoss), Ravneberget
(Sarpsborg), Skei (Jølster), Persaunet (Trondheim), Steinkjer,
Elvegårdsmoen/Bjerkvik (Narvik kommune) og Altagård
(Alta).
HV-distriktene 01, 02, 03, 04, 05 og 06 foreslås
nedlagt. Fire nye HV-distrikt med distriktsstaber på Lutvann,
Rygge, Kongsberg og Terningmoen foreslås opprettet innen
1. januar 2006.
Et nytt HV-distrikt som omfatter Oslo og hele
Akershus fylke foreslås opprettet med distriktsstab på Lutvann i Oslo. Distriktets geografiske
og befolkningsmessige tyngdepunkt, i tillegg til økonomiske
vurderinger, tilsier at distriktsstaben bør være
lokalisert til Lutvann. Tiltaket medfører en vesentlig
forenkling og avstemming mellom distriktsgrenser og sivile administrasjonsgrenser.
Tiltaket har begrensede økonomiske konsekvenser.
Et nytt HV-distrikt med distriktsstab på Rygge ved Moss foreslås opprettet.
Distriktet vil omfatte Østfold og Vestfold fylker. Dette
forslaget medfører at Oslofjordområdet omfattes
av ett HV-distrikt som sammenfaller med fylkesgrenser, noe som er
operativt gunstig. I tillegg vil dette forenkle samarbeidet i forhold
til sivile myndigheter. Dette vil være spesielt viktig
relatert til de operative utfordringene som finnes i området. Distriktsstaben
lokaliseres på Rygge, samlokalisert med Luftforsvarets
virksomhet. En slik lokalisering vil sikre distriktet gode skyte-
og øvingsfasiliteter, i tillegg til gode muligheter for
samhandling med Forsvarets øvrige virksomheter i området.
Rygge har tilfredstillende EBA. Tiltaket krever marginale investeringer.
Et nytt distrikt med ny distriktsstab opprettes
i Kongsberg innen 2006. Distriktet tilpasses
sivile administrasjonsgrenser og vil omfatte Telemark og Buskerud
fylker. Kongsberg er geografisk sentralt plassert i distriktet.
Distriktsstaben med tilhørende øvingssenter søkes
inntil videre lokalisert i en avgrenset del av Heistadmoen leir
i Kongsberg. Tiltaket krever kun marginale tilpasningskostnader.
Heistadmoen leir foreslås lagt ned og eventuelt avhendet
når endelig lokalisering er besluttet. Skyte- og øvingsfeltene
i tilknytning til Heistadmoen og på Hengsvann vil dekke
HVs fremtidige behov.
Et nytt distrikt med ny distriktsstab foreslås
opprettet på Terningmoen i Elverum,
med et underlagt kommandantskap på Kongsvinger
festning. Distriktet vil omfatte Hedmark og Oppland fylker.
En slik lokalisering vil sikre distriktet gode skyte- og øvingsfelter. Terningmoen
ligger gunstig til i distriktet. Samarbeidspartnerne på sivil
side er i hovedsak lokalisert i Mjøs-regionen. På Terningmoen
oppnås betydelige synergier gjennom bl.a. felles forvaltning,
personelldisponering og faglig samarbeid innenfor Base Østerdalen.
På Kongsvinger
festning opprettes det et kommandantskap underlagt den nye
distriktsstaben på Terningmoen, for å ivareta
Forsvarets forpliktelser ovenfor festningsanlegget. Bruk og forvaltning
av Kongsvinger festning i fremtiden vil bli vurdert innenfor rammen
av en arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(AAD), jf. kapittel 7.5.18.
Tiltakene medfører samlet sett en vesentlig
forenkling av grenser og ansvarsforhold mellom sivile og militære
myndigheter. Ravneberget leir og eventuelt Grønvad avhendes,
noe som gir vesentlige økonomiske innsparinger. HVs virksomhet
ved Eggemoen leir opphører. Tiltaket krever kun marginale
investeringer. Når tiltaket er implementert i 2005, forventes årlig reduserte
driftskostnader på ca. 70 mill. kroner relativt til en
situasjon der kvalitetsreformen gjennomføres uten at det
gjøres endringer i distriktsstrukturen.
Distriktet vil som tidligere omfatte Aust-Agder
og Vest-Agder fylker. Distriktsstaben videreføres på Kjevik i Kristiansand. Dette er fortsatt
den mest hensiktsmessige lokalisering sett i forhold til øvrig
forsvarsaktivitet i regionen.
Distriktet vil som tidligere omfatte Rogaland
fylke. Distriktsstaben videreføres i Vatneleiren
i Sandnes. Dette er den mest hensiktsmessige lokalisering
sett i forhold til øvrig forsvarsaktivitet i regionen,
bl.a. skyte- og øvingsfelt. Videre er nærheten
til Stavanger, med utstrakt olje- og gassvirksomhet, av stor betydning.
Distriktsstaben er i dag lokalisert i nye og hensiktsmessige lokaler.
HV-09, med distriktsstab i Åsane i
Bergen, HV-10, med distriktsstab på Skei i Jølster,
og HV-11, med distriktsstab på Setnesmoen, foreslås
lagt ned. To nye distrikter med distriktsstaber på Setnesmoen
og Bergenhus foreslås opprettet innen 1. januar 2006.
Et nytt distrikt med ny distriktsstab opprettes
på Bergenhus i Bergen. Distriktet
omfatter hele Hordaland fylke og søndre del av Sogn og
Fjordane. Basen er lokalisert til Bergenhus Festning med treningssenter Ulven,
hovedsakelig ut i fra geografiske og demografiske forhold.
Et nytt distrikt med ny distriktsstab opprettes
på Setnesmoen, Åndalsnes. Distriktet
har ansvar for hele Møre og Romsdal fylke og nordre del
av Sogn og Fjordane. Basen legges til Setnesmoen. Dette er begrunnet ut
fra en vurdering av tilgjengelige EBA og treningsfasiliteter, samt
geografisk plassering i distriktet. De økonomiske beregningene
som er foretatt, viser at en slik organisering også er økonomisk
fordelaktig.
Tiltakene krever ingen investeringer. Når
tiltaket er implementert, forventes årlige reduserte driftskostnader
på ca. 15 mill. kroner, relativt til en situasjon der kvalitetsreformen
gjennomføres uten at det gjøres endringer i distriktsstrukturen.
HV-12 med distriktsstab på Persaunet
og HV-13 i Steinkjer foreslås lagt ned. Nytt distrikt med
distriktsstab foreslås opprettet på Værnes
i Stjørdal innen 1. januar 2006.
Distriktet omfatter Sør- og Nord-Trøndelag
fylker. Ansvarsområdet for ett HV-distrikt i Trøndelag
vil ikke bli større i utstrekning enn andre tilsvarende
distrikt. De viktigste oppdragene til distriktet vil i stor grad være
konsentrert rundt Trondheimsfjorden. EBA vil bli frigjort og avhendet.
Hensyn til militær tilstedeværelse
av et visst omfang på Værnes grunnet allierte
forpliktelser, har vært avgjørende for valg av
Værnes. Det vil være hensiktsmessig å plassere
distriktsstaben på Værnes snarest. Værnes
ligger gunstig til i forhold til distriktets utstrekning. Leksdal
og Frigård skytefelter har kapasitet til å dekke
det totale behov for førstegangstjeneste og skyte- og treningsfelt
for distriktet. Tiltaket krever kun marginale investeringer. Når
tiltaket er implementert, forventes årlige reduserte driftskostnader
på ca. 35 mill. kroner, relativt til en situasjon der kvalitetsreformen
gjennomføres uten at det gjøres endringer i distriktsstrukturen.
HV-14 ble i forbindelse med behandlingen av
Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtatt
lokalisert til Mosjøen i Vefsn kommune. Departementet orienterte
i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om at man søkte en løsning
med samling av all virksomhet på ett sted i kommunen. Virksomheten
er i dag spredt på fire steder, både i leide og
eide bygningsarealer, noe som gir uforholdsmessig store driftsutgifter.
Drevjamoen ble vurdert som den mest økonomisk fordelaktige
løsning for lokalisering og samling av HV-14s aktiviteter.
Distriktet vil i ny organisasjon som tidligere
omfatte Nordland fylke, unntatt den nordlige delen.
HV-15, med distriktsstab på Elvegårdsmoen/Bjerkvik
i Narvik kommune, og HV-16, med distriktsstab på Setermoen,
foreslås lagt ned. Nytt distrikt med distriktsstab foreslås
opprettet på Setermoen, Indre Troms innen
1. januar 2006.
Distriktet vil få sammenfallende grenser
med Troms og Midtre Hålogaland politidistrikter. Distriktsstaben legges
til Setermoen. Dette er den mest hensiktsmessige lokalisering sett
i forhold til forsvarsgrenenes lokalisering, samt at det ligger
innenfor et av de definerte kjerneområder. Her oppnås
betydelige synergieffekter gjennom bl.a. å kunne benytte
eksisterende skyte- og øvingsfelt og felles forvaltning.
Tiltaket krever investeringer på ca.
10 mill. kroner i EBA. Når tiltaket er implementert i 2005,
forventes årlige reduserte driftskostnader på ca.
30 mill. kroner, relativt til en situasjon der kvalitetsreformen
gjennomføres uten at det gjøres endringer i distriktsstrukturen.
HV-17 med distriktsstab i Alta og HV-18 med
distriktsstab på Høybuktmoen foreslås
lagt ned. Nytt distrikt med distriktsstab foreslås opprettet
på Høybuktmoen, Kirkenes innen
1. januar 2006.
Ett sammenslått distrikt vil få samsvarende
grenser med Vest- og Øst-Finnmark politidistrikter og Finnmark
fylke. Ved en lokalisering til Høybuktmoen oppnås
vesentlige synergieffekter ved å være samlokalisert
med annen militær virksomhet i distriktet. Nærheten
til riksgrensen er også tillagt vekt. Tiltaket krever kun
marginale investeringer. Når tiltaket er implementert,
forventes årlige reduserte driftskostnader på ca.
25 mill. kroner, relativt til en situasjon der kvalitetsreformen
gjennomføres uten at det gjøres endringer i distriktsstrukturen.
Heimevernets skole på Dombås
videreføres.
Komiteen viser til
de føringer som ligger i Innst. S. nr. 232 (2001-2002),
jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) og til Innst. S. nr. 9 (2002-2003),
jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) når det gjelder Heimevernets
(HV) virksomhet og framtidige organisering.
I Innst. S. nr. 232 (2001-2002) sier en enstemmig komité bl.a.
om Heimevernets struktur og organisering:
"I forbindelse med tiltak mot terror viser komiteen
til at Heimevernet har spesielle kvaliteter, ikke minst lokalkunnskap
og tilstedeværelse over hele landet, som gjør
at heimevernsavdelinger har potensial i seg til å være
en viktig ressurs innenfor Norges sikkerhets- og beredskapsarbeid.
Komiteen mener imidlertid at dersom potensialet som ligger i Heimevernet
skal bli realisert, krever dette at heimevernsavdelinger og mannskaper
gis en trening og et utstyr som gjør dem i stand til å håndtere
forskjellige typer oppgaver. Dersom Heimevernet skal ha evne til
mer fleksibelt å samarbeide med andre militære
og sivile aktører i en antiterrorberedskap, må det
innebære en kvalitetsheving med enda større vekt
enn i dag på spesialstyrker innenfor det totale Heimevernet.".
Om distriktsstrukturen heter det i Innst. S.
nr. 232 (2001-2002):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
mener det bør vurderes en omstrukturering som bl.a. innebærer
at distrikter deler funksjoner eller slås helt sammen.
Dette under forutsetning av at de økonomiske gevinstene
som oppnås går uavkortet til å styrke
heimevernsområdene og avsnittene i de aktuelle distriktene."
Videre heter det:
"På bakgrunn av at Heimevernet utgjør
det territorielle landforsvar, ber komiteen om at Heimevernets oppgaver,
organisering og struktur gjennomgås. Resultatet av dette
arbeidet legges frem for Stortinget på egnet måte
i løpet av planperioden."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg i hovedsak
til den anbefalte distriktsstabsstruktur for Heimevernet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
er også enige i at HV-distriktene 15 og 16 slås
sammen. Flertallet er imidlertid uenige i hensiktsmessigheten
av å etablere den nye distriktsstaben på Setermoen,
da det allerede finnes fullt ut tilfredsstillende bygg på Elvegårdsmoen i
Bjerkvik. I denne situasjonen kan det ikke forsvares å bruke
ressurser på EBA-investeringer på Setermoen. Flertallet mener
derfor at det nye HV-distriktet etableres på Elvegårdsmoen
i Bjerkvik.
Imidlertid anser flertallet at
det anbefalte distriktet i Finnmark vil bli av en slik utstrekning
at det operativt sett vil bli svært vanskelig å håndtere. Flertallet mener
derfor at det bør opprettes 2 HV-distrikt i Finnmark.
Flertallet ber Regjeringen om å komme
tilbake til Stortinget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med forslag om hvorvidt
det ekstra distriktet i Vest-Finnmark lokaliseres til Alta eller
Garnisonen i Porsanger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser også til
proposisjonens tekst knyttet til en modernisering av HV for å gjøre
det til et modernisert verktøy mot de trusler som dagens
sikkerhetspolitiske situasjon medfører. Disse medlemmer anser
at det framlagte forslaget langt på vei imøtekommer
Stortingets anmodninger.
Disse medlemmer understreker
at HV må være i stand til å konsentrere
styrker der behovet måtte oppstå, og at en differensiering
av HVs styrker anses for å være hensiktsmessig
i denne sammenheng, ettersom det vil gjøre HV mer relevant.
Disse medlemmer noterer også at
Forsvarsdepartementet skal foreta en gjennomgang av oppbevaring
av våpen og eventuell framtidig differensiering av våpentyper
i den nye HV-strukturen. Disse medlemmer vil vise
til at dette ble tatt opp i Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld.
nr. 17 (2001-2002) og finner det riktig at departementet foretar
en slik gjennomgang, og ber om at resultatene av vurderingene fremmes
for Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at Heimevernet skal ha en reserve på 33 000 mann. Flertallet vil
understreke at Vernepliktsverket får en nøkkelrolle
i å etablere en kompetansedatabase og forestå kontakt
med personellet samt utvikle et samarbeid mellom Heimevernet, Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Politidirektoratet.
I utviklingen av et nytt totalforsvarskonsept bør alle
reserveordninger sees i sammenheng.
Flertallet vil videre vise til
St.meld. nr. 39 (2003-2004) som ligger til behandling i Stortinget
nå. I den sammenheng vil bl.a. samarbeid mellom politi
og Heimevernet bli drøftet. HV er et viktig bindeledd mellom Forsvaret
og det sivile samfunn
Flertallet vil videre vise til
at Fylkesmannen skal arbeide for sivilt-militært samarbeid
lokalt og regionalt, ivareta god kontakt med HV og ta initiativ
til arbeid for å samordne planer og øvelser innenfor
totalforsvaret. Etter den nye distriktsinndelingen er det viktig å se
på de områder der sårbarhet/samfunnssikkerhet
går på tvers av fylkesgrenser, f.eks. Kongsvinger-regionen. Det
er mange grenseoverganger samt vei og jernbane som går
gjennom distriktet og mot Oslo og Gardermoen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en nedbygging av Heimevernet fra 83 000 til 50 000 soldater vil
svekke Heimevernets evne og muligheter til å løse
sine oppgaver i krigs- og terrorberedskap, samt i bistand til det
sivile samfunn i krisesituasjoner. Disse medlemmer er
heller ikke enig i en 3-deling av HV-styrkene samt en reserve på 33
000 mann. Denne inndelingen vil føre til en ujevn fordeling
av verneplikten avhengig av hvilken del soldaten blir plassert i. Disse
medlemmer ser også vanskeligheten med å kunne
frigjøre inntil 5000 mann fra det sivile liv som skal kunne øve
så mange dager hvert år for de som blir plassert
i den såkalte innsatsstyrken. Dette vil også bidra
til at de øvrige styrkene får forholdsvis lite å øve
for da innsatsstyrken vil måtte få mye av HVs
budsjett. Disse medlemmer ser heller ingen stor gevinst
i å ha en såkalt reservestyrke (33 000 mann) som
skal ha en del utstyr og være registrert, men ikke øves.
Disse vil derfor ha ingen eller svært lite relevans for
Heimevernets oppdrag og at denne disponeringen er uten betydning
for så vel forsvarsevnen som forsvarsviljen.
Disse medlemmer mener at 70 000
godt utrustede og trente soldater er hva HV trenger og foreslår dette.
Disse medlemmer er svært
skeptiske til å redusere dagens 18 HV distrikter ned til
12. Det vil etter disse medlemmers oppfatning bli
alt for store distrikter, lokalkunnskap og tilhørighet
vil kunne gå tapt. Områdene vil bli så store
at samarbeidet med lokale krefter enten med privat eller offentlige
vil kunne gå tapt. Disse medlemmer vil derfor
foreslå å opprettholde dagens 18 distrikter.
Disse medlemmer er opptatt av å gi
HV en kvalitetsheving. Derfor må utstyr, trening og motivasjon økes
slik at HV ikke bare blir noe man har, men skal være i
stand til å løse sine oppdrag overalt alltid.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at Regjeringen foreslår
en kraftig redusert heimevernsstruktur, med kun 12 distriktsstaber
mot dagens 18, samt en dimensjonering på 50 000 mann med
en reserve på 33 000 soldater som ikke skal trenes. Det
foreslås i tillegg opprettet en egen innsatsstyrke, på 5
000 soldater Dette medlemmener
at en så kraftig nedbygging av Heimevernet som foreslått,
vil svekke Heimevernets evne og muligheter til å løse
sine militære oppgaver, samt svekke bistanden til det sivile
samfunn i krisesituasjoner.
Dette medlem er imot forslaget
om en egen reserve på 33 000 soldater i Heimevernet, som
ikke skal trenes. En god begrunnelse for å opprette en
slik reserve i Heimevernet er det vanskelig å få tak
i. Dette medlem mener i tillegg at forslaget om 5
000 soldater i en egen innsatsstyrke innenfor Heimevernet er for
dårlig begrunnet, og bør reduseres til 2000, og
at det samlede antall soldater i Heimevernet bør være
65 000.
Dette medlem mener i tillegg
at den foreslåtte heimevernsstrukturen vil gi manglende
militær tilstedeværelse i viktige geografiske
områder, og vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
"Heimevernet dimensjoneres til 65
000 mann, samt 2 000 innsatssoldater.
Det gjøres følgende endringer
i den geografiske Heimevernsstrukturen som er foreslått
fra Regjeringens side:
– HV 17,
med distriktsstab i Alta opprettholdes.
– HV 10, med distriktsstab i Jølster
opprettholdes.
– HV 06 med distriktsstab på Eggemoen
opprettholdes.
– HV 04 med distriktsstab på Kongsvinger
Festning opprettholdes. Distriktsstab på Terningmoen etableres."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at proposisjonens forslag går for langt i forhold til
de intensjoner som ble nedfelt fra Stortingets side særlig
når det gjelder det faktum at Heimevernet i dag utgjør
det territorielle landforsvar. Dette medlem vil peke
på at de rene økonomiske innsparingene gjennom
de foreslåtte endringene i Heimevernet er ubetydelige i
forhold til andre kostnader knyttet til Forsvaret. Dette
medlem ser det som fullt mulig å gjennomføre
en kvalitetsreform i Heimevernet slik Stortinget ba om, uten å gjennomføre
den sentralisering og reduksjon i Heimevernet som Regjeringen nå legger
opp til. Dette medlem er av den oppfatning at en
innsatsstyrke på 2000 mann er tilstrekkelig i forhold til
de mer spisse oppgavene i Heimevernet. Dette vil igjen gi rom for å beholde
en styrke på 70 000 mann og opprettholde 18 distrikter.
Dette medlem kan ikke se annet
enn at et forslag om en innsatsstyrke på 5 000 mann er
et antall tatt ut av løse luften og at oppsettet av en
slik styrke ikke synes godtgjort i forhold til konkrete oppgaver
og i forhold til samarbeidet med sivile myndigheter. Tvert imot
er dette medlem redd for at man her bygger opp kapasiteter som Politidirektoratet
ikke nødvendigvis etterspør. Dette medlem er
av den oppfatning at det også ut fra en forventet kapasitet
av personer som kan forplikte seg på den måten
det her legges opp til, bør være tilstrekkelig å sette
opp en spesialstyrke på 2000 mann.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at en slik prioritering gir rom
for å opprettholde en styrke på 70 000 mann som
alle bør trenes årlig Disse medlemmer kan
ikke se at det vil styrke Heimevernet å differensiere denne
styrken. Disse medlemmer anser den oppsatte reserve
på 33 000 mann som en ren formalitet og ønsker
denne gruppen overført til Sivilforsvaret.
Det foreslås en ytterligere konsentrasjon
av virksomhet rundt eksisterende leire på Base Sessvollmoen
- spesielt innenfor fagmiljøet logistikk. Dessuten foreslås
det å opprette et felles KKIS-kompetansesenter på Base
Jørstadmoen, Lillehammer. Opprettelsen av disse fellesbasene
vil være i tråd med det nye logistikk- og støttekonseptet
som foreslås, samt med målsettingen om større
tilgjengelighet, mer robuste kompetansemiljøer og mer økonomisk
rasjonell drift.
Base Sessvollmoen vil omfatte leirene Sessvollmoen med
filial Hauerseter, FLO/Forsyningslager Sør-Norge og
Romerike tekniske verksted. Forsvarets kompetansesenter Logistikk
(FKL) foreslås etablert. FKL vil omfatte Forsvarets logistikkskole
(FLSK), Forsvarets våpentekniske befalsskole (FVTS), Forsvarets
kompetansesenter for vognføreropplæring (FKV),
Forsvarets militærpoliti skole (FMPS), Forsvarets hundeskole
(FHSK), Forsvarets ammunisjons/EOD skole (FAES), Transportkompani
FKL og Forsvarets ARBC-skole (FARBC). Medisinsk utdannings- og kompetansesenter
(MUKS) videreføres uten vesentlige endringer.
Basen vil bli et kompetansesenter innen logistikk, forvaltning,
sanitet og ARBC for Forsvaret. Dette er kapasiteter som er nødvendige
for å understøtte deployering og drift av operativ
struktur. Underavdelingene etableres med bidrag til deployerbare
styrker.
Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL)
foreslås etablert. Senteret forutsettes å videreføre
hoveddelen av aktiviteten i følgende eksisterende avdelinger: Utdannings-
og kompetansesenter for Hærens trenvåpen (LOGUKS),
som foreslås nedlagt, Hærens logistikkskole, Forsvarets
kompetansesenter for vognføreropplæring, Forsvarets
hundeskole, Forsvarets militærpolitiskole og Forsvarets
ammunisjons-/EOD-skole og deler av virksomheten ved Befalsskolen
for Hærens logistikkvåpen.
På side 103 og 104 i St.prp. nr. 42
(2003-2004) er det gitt nærmere informasjon om viderutviklingen
av:
– Forsvarets
logistikkskole (FLSK)
– Forsvarets våpentekniske
befalsskole (FVTS)
– Forsvarets kompetansesenter
for vognføreropplæring (FKV) og Transportkompani
– Forsvarets militærpolitiskole
(FMPS)
– Videreutvikling av Forsvarets
hundeskole (FHSK)
Skolen etableres på Base Sessvollmoen,
og Forsvarets ammunisjonsskole i Kjevik (FASK) legges ned. Ammunisjonsutdanningen
ved LOGUKS er vedtatt flyttet fra Helgelandsmoen til Sessvollmoen
sommeren 2004, og nye, funksjonelle lokaliteter og treningsanlegg
for ammunisjonsopplæring, "Explosive Ordnance Disposal"
(EOD) og "Improvised Explosive Device Disposal" (IEDD) er under
bygging på Sessvollmoen.
Fagmiljøet er lite og spesialisert,
og for å levere denne kapasiteten trengs personell fra
alle forsvarsgrener. Miljøet må derfor videreutvikles
som en felleskapasitet, og konsentrasjon av kompetansemiljøet
er en nødvendighet. Dette vil gi faglig synergi og nødvendig
robusthet. FAES vil utgjøre grunnstammen i et fleksibelt,
deployerbart EOD-kompani, til nasjonal og internasjonal anvendelse.
Den nye skolen får ansvaret for overordnet
styring av all ammunisjons- og eksplosivryddeutdanning i Forsvaret,
samt fagmyndighet for EOD/IEDD i Forsvaret. Det forutsettes
fortsatt et tett samarbeid med tilsvarende miljø i Sjøforsvaret
og Luftforsvaret. Årsverkrammen for enheten vil økes
etter flyttingen, slik at kapasiteten blir tilgjengelig, og dette
vil kunne bidra til et behov for ekstra forlegningskapasitet. Utover
dette er det ingen økonomiske konsekvenser som følge
av tiltaket.
FARBCS foreslås lagt til Base Sessvollmoen.
Planlagt flytting fra Hvalsmoen til Rena sommeren 2004 som en del
av opprettelsen av KAMPUKS, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), foreslås
kansellert.
FARBCS skal være Forsvarets kompetansesenter
for beskyttelse mot masseødeleggelsesvåpen. I
tillegg har FARBCS en sentral rolle knyttet til totalforsvaret og den
sivile nasjonale beredskap. Skolens virksomhet er også rettet
mot å støtte forsvarsgrenene kompetansemessig
innen ARBC-vern. Det er på dette grunnlaget vurdert som
mest hensiktsmessig å lokalisere FARBCS til et større
fellesmiljø i Forsvaret, for å oppnå tettere samarbeid
med fagmiljøer, særlig sanitets- og veterinærtjenestene.
FARBCS har også behov for et tett samarbeid med militære
og sivile forskningsmiljøer og sivile myndigheter lokalisert
i Oslo og på Kjeller, særlig FFI.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Regjeringens
forslag om at ARBC-skolen skal legges til Sessvollmoen i Ullensaker
innebærer at flyttingen av skolen fra Hvalsmoen nord for
Hønefoss til Rena vedtatt i St.prp. nr. 45 (2000-2001)
Innst. S. nr. 342 (2000-2001) ikke realiseres. Begrunnelsen for
dette fra Regjeringens side er at det er mer hensiktsmessig å lokalisere
denne skolen, som skal være Forsvarets kompetansesenter
for beskyttelse mot masseødeleggelsesvåpen, til
et større fellesmiljø i Forsvaret, for å oppnå tettere
samarbeid med fagmiljøer. Dette gjelder særlig
på sanitets- og veterinærområdet. Det
er foreslått en ytterligere konsentrasjon av en rekke virksomheter
på Sessvollmoen. Det kan synes naturlig å samle
en del relaterte utdannelsesløp i samme miljø,
men dette er ikke en forutsetning, og disse medlemmer vil
legge stor vekt på at det på Rena, i tillegg til
Forsvarets virksomhet, også er god nærhet til
sivile fagmiljøer på helseområdet og
godt samarbeid med høgskolen i Hedmark. Disse medlemmer mener
derfor at det opprinnelige vedtaket om lokalisering på Rena
bør gjennomføres og fremmer følgende
forslag:
"Forsvarets ARBC-skole etableres
på Rena."
Etablering av Base Sessvollmoen vil innebære endringer
i personellstrukturen for å skape tilgjengelige innsatselementer
ved flere av avdelingene som ligger på basen. Nye EBA-investeringer
på Base Sessvollmoen er foreløpig beregnet til
om lag 50 mill. kroner. Dette beløpet skal dekke tilrettelegging
av virksomheten, eksempelvis forlegninger, kontorer, undervisningsfasiliteter,
forpleining og servicefunksjoner.
Det foreslås opprettet et kompetansesenter
for KKIS, herunder en operativ KKIS-enhet, på Jørstadmoen. Utdannings-
og kompetansesenteret for Hærens samband på Jørstadmoen
nedlegges. Det nye senteret vil bestå av ledelse/stab,
felles styrkeproduksjon, Forsvarets kompetansesenter for informasjonsforvaltning og
sikkerhet (FOKIS) og en operativ KKIS-enhet.
Organiseringen og virksomheten innenfor KKIS-området
i Forsvaret i dag kjennetegnes ved små, høykompetente
fagmiljøer som er spredt, delvis fragmentert og dermed
sårbare. Etablering av et felles kompetansesenter vil bidra
til å legge grunnlaget for en felles informasjonsstruktur,
noe som er viktig i forbindelse med utviklingen i retning av et
nettverksbasert forsvar (NBF). Sted for utøvelse av felles
styrkeproduksjon innenfor KKIS i Forsvaret må inneha et kompetansemiljø som
representerer Forsvarets KKIS på tvers av alle forsvarsgrener.
Det må videre være egnet infrastruktur og EBA,
som på Jørstadmoen, samt egnet og utfordrende
topografi til trening og klargjøring av strategiske og
taktiske strukturelementer innen KKIS.
Opprettelse av en felles operativ KKIS-enhet innebærer
endringer fra nåværende virksomhet gjennom en
justering i personellsammensetning for å skape tilgjengelige
innsatselementer. Tiltaket innebærer også opprettelse
av et antall stillinger for vervede mannskaper.
Opprettelsen av kompetansesenteret forutsettes
gjennomført uten EBA-investeringer.
Komiteen har merket
seg at det foreslås opprettet et kompetansesenter for Forsvarets
kommandokontroll- og informasjonssystemer på Base Jørstadmoen
på Lillehammer. Komiteen vil støtte
dette, og er enig i proposisjonens vurdering av at etablering av
et felles kompetansesenter vil bidra til å legge grunnlaget
for en felles informasjonsstruktur, noe som er viktig i forbindelse
med utviklingen av nettverksbasert forsvar.
Forsvarets egen utdanningsvirksomhet knyttet
til forvaltning og logistikk vil i fremtiden i hovedsak bli innrettet
mot logistikk og understøttelse av operasjoner. Fokuset
vil i mindre grad bli rettet inn mot administrativ forvaltning.
Det eksisterer et omfattende sivilt tilbud på dette området,
og Forsvaret vil søke å utnytte dette for å ivareta
sitt kompetansebehov. Den akademiske del av utdanningen vil i tillegg
bli knyttet nærmere til Forsvarets stabskole på Akershus
festning.
Forslaget innebærer at Forvaltningsskolens
virksomhet i Halden, i første rekke kursvirksomheten, avvikles eller
bortsettes. Gjenværende forvaltningsutdanning videreføres
ved Base Sessvollmoen, og ved Forsvarets stabsskole, Akershus festning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kritisk til
forslaget om å flytte Forsvarets forvaltningsskole (FFS)
fra Halden til Sessvollmoen og Oslo. FFS-Halden ble vedtatt opprettet etter
Innst. S. nr. 342 (2000-2001) og etablert i 2002. I forbindelse
med etableringen er det gjennomført store investeringer. Disse
medlemmer viser til at FFS-Halden har etablert kompetanse,
nettverk og undervisningsfasiliteter for å utvikle en utdanning
på et høyt nivå og har etablert et godt
samarbeid med både Høyskolen i Østfold
og Institutt for Energiteknikk. Disse medlemmer viser
til at Fredriksten Festning er av historisk og kulturell stor verdi,
og bør brukes aktivt av Forsvaret. På denne bakgrunn
vil disse medlemmer gå imot den foreslåtte
nedleggelsen av FFS-Halden og fremmer forslag i tråd med
dette:
"Stortinget ber Regjeringen opprettholde
Forsvarets forvaltningsskole Halden."
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 93 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), vedtok Stortinget at Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO) skulle videreutvikles i fase 3 ved opprettelse
av en prosessbasert internstruktur med fire divisjoner. Vedtaket
var bl.a. en oppfølging av tidligere stortingsvedtak, jf.
Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og
Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Pågående
omstilling av FLO er rettet mot å samordne tjenester og
etablere felles prosesser mellom forsvargrenene. Forsvarets operative
behov må i enda større grad være avgjørende
for hvilke tjenester og produkter FLO skal være ansvarlig
for. Dette krever en ny og radikal tilnærming til det fremtidige
FLO, gjennom å vurdere andre drifts- og eierformer, styringsprinsipper og
konsepter, deriblant offentlig-privat partnerskap (OPP), jf. kapittel
8.5.6.
Den videre omstilling av FLO frem til 2008 bør
skje med utgangspunkt i en målsetting om at FLO senest
i 2009 kun skal være ansvarlig og dimensjonert for tjenester
og produkter som av operative eller kostnadsmessige hensyn må produseres
i Forsvaret. Dette tilsier at FLO må ha en minimumskapasitet
av personell og tjenester som kan rykke ut ved operative oppdrag.
I den videre tilpasning av FLO vil det bli vurdert
en videreføring og mer målrettet bruk av et vidt
spekter av virkemidler, slik at FLO i fremtiden i større
grad kan fokusere på kjernevirksomheten. Et sentralt virkemiddel
i denne sammenheng er offentlig-privat partnerskap (OPP). Flere
områder innenfor FLOs virksomhet egner seg for konkurranseutsetting.
Av den konkurranseutsatte virksomheten vil en del funksjoner kunne egne
seg for bortsetting, eller bli gitt ny tilknytningsform.
På bakgrunn av ovenstående,
anbefales nedenstående nye tiltak og innsparingsmål
for FLO, utover de målsettinger som ble fastsatt i Innst.
S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), fordelt på de enkelte
divisjoner.
Driftsdivisjonen skal ved utgangen av 2005 bestå av maksimalt
2 750 årsverk, jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004) og St.prp.
nr. 12 (2003-2004). Dette inkluderer 850 årsverk fra FLO/IKT
som er overført til Driftsdivisjonen.
Driftsdivisjonen skal ha ansvaret for daglig
drift, vedlikehold og forsyningstjeneste ved basene. Hovedtyngden
av personell og tjeneste som skal understøtte den operative
struktur, vil måtte hentes fra Driftsdivisjonen. Dette
tilsier at det må være en klar grenseoppgang mellom
virksomhet som settes bort eller avvikles, og den kapasitet og kompetanse
som opprettholdes i Driftsdivisjonen.
Det er potensial for en betydelig reduksjon
av driftsutgifter og årsverk i Driftsdivisjonen, som skal
søkes realisert i perioden frem til utgangen av 2008.
Virksomheter som kan være aktuelle
for konkurranseutsetting og bortsetting, vil bli vurdert i henhold
til konseptet for OPP i forsvarssektoren.
Materielldivisjonen innehar, koordinerer og
utøver forvaltnings- og fagmyndighet for Forsvarets materiell.
Divisjonen har i tillegg ansvaret for gjennomføring av
anskaffelsesprosjekter. Materielldivisjonen skal ved utgangen av
2005 bestå av maksimalt 1 000 årsverk, jf. Innst.
S. nr. 93 (2003-2004) og St.prp. nr. 12 (2003-2004).
IKT-divisjonen har fagmyndighet og forvaltningsmyndighet
for IKT-materiell og IKT-tjenester. I tillegg er divisjonen leverandør
av tekniske ingeniørtjenester til Driftsdivisjonens produksjon. IKT-divisjonen
skal ved utgangen av 2005 bestå av maksimalt 300 årsverk,
jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004) og St.prp. nr. 12 (2003-2004).
FLO/IKT-divisjonen vil i perioden bli
integrert i Materielldivisjonen. Dette vil sikre en best mulig utnyttelse
av den totale kompetanse hva angår anskaffelser og fagmyndighet,
samt redusere administrasjonskostnadene. Satsningen på nettverksbasert
forsvar (NBF) og nye data- og kommunikasjonssystemer tilsier et økt
kvalitativt fokus på IKT i Forsvaret.
Flere funksjoner i Materielldivisjonen vil kunne effektiviseres
betydelig. Videre vil flere funksjoner i Materielldivisjonen kunne
konkurranseutsettes, eventuelt bortsettes. Dette gjelder bl.a. ingeniørtjenester, som
i større grad enn i dag vil kunne kjøpes fra private kompetansemiljøer.
Et sentralt virkemiddel i fremtiden vil bli
at de fleste materiellanskaffelser i Forsvaret rutinemessige skal vurderes
gjennomført innenfor en flernasjonal ramme, eller på annen
måte gjennom internasjonalt samarbeid. I prinsippet skal
det anskaffes "hyllevare" der dette er mulig. Anskaffelsene skal
dessuten rutinemessig vurderes for ulike løsninger innenfor
OPP. Kun unntaksvis - og basert på en strategisk beslutning
- kan det utvikles egne nasjonale materielløsninger.
Det er for den nye Materielldivisjonens vedkommende
potensial for en meget betydelig reduksjon av driftsutgifter og årsverk
innen utgangen av 2008.
Komiteen understreker
at FLOs lager på Hovemoen fungerer godt ift. forutsetningene.
Det er et av de mest moderne i sitt slag, og har gitt betydelige
effektiviseringsgevinster for Forsvaret. Denne typen effektivisering
er ekstremt viktig for Forsvaret, og de prinsipper som er anvendt
ved Hovemoen bør også anvendes bredt i andre deler
av Forsvaret der det er hensiktsmessig. Komiteen mener
at Hovemoen opprettholdes som lager, på en størrelse
tilpasset dagens forsvar.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at når integreringen
av FLO/M og FLO/IKT gjennomføres må denne
virksomheten organiseres slik at den har forutsetning for å etablere
og videreutvikle Forsvarets perspektiv på hvordan IKT skal
utnyttes for å styrke operativ evne og sikre en helhetlig
og sammenhengende utvikling av IKT i Forsvaret.
Disse medlemmer ser det som viktig
med helhetlig gjennomgående linjeledelse for å få til
styringsevne og ansvarliggjøring, herunder mulighet for måling
og oppfølging av resultater innen IKT/CIS, og vil
fremme følgende forslag:
"Den samlede IKT-virksomheten i FLO/M
forutsettes organisert under én faglig ledelse hvor også styring
av den samlede IKT-verdikjede i FLO blir ivaretatt, slik at sikkerheten
ivaretas og leveranseevnen styrkes."
Komiteenforutsetter at Forsvaret samordner med andre
samfunnssektorer for å møte dagens trusselbilde og
redusere samfunnets samlede kostnader.
Komiteens medlem fra Senterpartiet merker
seg proposisjonens presisering av målsetting om at FLO
kun skal være ansvarlig og dimensjonert for produksjon
av varer og tjenester som av operative eller kostnadsmessige hensyn
må produseres av Forsvaret. Dette medlem viser
til Innst. S. nr. 342 (2001-2002) samt Innst. S. nr. 93 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004). Et flertall i komiteen har ved flere anledninger
understreket at bruk av konkurranseutsetting, bortsetting og Offentlig
privat partnerskap (OPP) ikke må resultere i økte
kostnader for Forsvarets militære organisasjon (FMO).
Dette medlem understreker at
Forsvaret vil måtte betale merverdiavgift til sivile leverandører
på lik linje med andre aktører i næringslivet. Dette
medlem stiller seg undrende til at FLO på en rekke
områder skal være så lite konkurransedyktige
at Forsvarssjefen får større effekt ved bruk av
sine midler hos private aktører, enn gjennom egen produksjon
i FLO. Proposisjonens fokus på dimensjonering kun for utøvelse
av kjernevirksomhet gjør at dette medlem er
bekymret for at omstillingen av FLO ikke gjennomføres i
tråd med komiteens tidligere presisering. Dette
medlem frykter at det, som en følge av fokus på konkurranseutsetting
og bortsetting, vil bli avviklet støttevirksomhet i FLO
som påviselig er konkurransedyktig og som umiddelbart,
eller på sikt, medfører at Forsvarets driftskostnader øker.
Dette medlem er innforstått
med at konkurranseutsetting og bruk av markedsmekanismer kan bidra til
effektivisering i Forsvaret, både gjennom interne forbedringer
i FLO og gjennom økt kostnadsbevissthet i operativ virksomhet.
Dette medlem viser til Innst.
S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), der komiteen følger
opp tidligere vedtak om at FLO i fremtiden skal være kundefinansiert,
med øvrig del av FMO som viktigste kunde. Dette
medlem er usikker på om praksis for inntektsfinansiering
er tilfredsstillende etablert i FMO. Dette medlem er
av den oppfatning at snarere enn å sette produksjonen ut
i markeder med svært få tilbydere er det avgjørende å få den
vedtatte praksis, om inntektsfinansiering og horisontal samhandel,
på plass i FMO. Dette medlem vil hevde at reell
kobling mellom beslutninger og faktiske kostnader på operativ
side, og prosesskvalitet og konkurransekraft på leverandørsiden
(FLO), vil gi langt bedre mulighet for oppnåelse av vedtatte
innsparinger enn de tiltak som er gitt hovedfokus i proposisjonen.
Det tas sikte på at FLO/TV
snarest mulig og senest innen utgangen av perioden blir omorganisert
til et statlig/privat eid aksjeselskap, og skilt ut fra
Forsvarets organisasjon. Dersom det ikke er hensiktsmessig å etablere
selskapet som privat-eid i første omgang, bør
det - etter at det er forsvarlig etablert - overføres til Nærings-
og handelsdepartementet, og forvaltes derfra ut fra ordinære
krav til avkastning inntil selskapet kan privatiseres.
Som en forberedelse til dette, vil departementet arbeide
videre med å utdype og konkretisere grunnlaget for drift
av FLO/TV på kommersiell basis, og med de økonomiske
konsekvensene av en utskilling, herunder behovet for kapitaltilførsel.
Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet
vil bli trukket aktivt inn i denne prosessen.
Virksomhetene innenfor FLO/TV dreier
seg i stor grad om tyngre/industrielt vedlikehold av kjøretøy,
fly og marinefartøyer. Dette er en type virksomhet som Forsvaret
ikke selv må utføre, men som kan kjøpes
inn fra nasjonale og/eller internasjonale aktører.
Ved en utskillelse vil dessuten FLO/TV få muligheten
til å konkurrere om oppdrag i markedet for øvrig,
både nasjonalt og internasjonalt.
Endringen i tilknytningsform er først
og fremst begrunnet i målsettingen om å skape
bedre overensstemmelse mellom faktisk vedlikeholdsbehov og eksisterende
produksjonskapasitet i Forsvaret, for dermed å skape større
fleksibilitet ved svingninger i markedet og i oppdragporteføljen.
Omorganiseringen vil innebære at årsverksomfanget i
FLO/TV på utsettingstidspunktet, omfattende maksimalt
1 250 årsverk ved etableringen, tas ut av FMO, jf. Innst.
S. nr. 93 (2003-2004) og St.prp. nr. 12 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Regjeringens forslag om å omorganisere
FLO/TV til et statlig/privat eid aksjeselskap. Disse
medlemmer er kritisk til forslaget om å omorganisere
FLO/TV til et statlig/privat eid aksjeselskap.
Disse medlemmer vil peke på at
det er ved FLO/TVs fasiliteter man over tid har vært
i stand til å opprettholde sterke, konkurransedyktige fagmiljøer
innenfor vedlikehold, og ved støtte til system og artikkelforvaltning/ingeniørtjenester.
De enheter som i dag utgjør FLO/TV har på de
fleste områder vært premissgiver og leverandør
av kompetanse til de deler av vedlikeholdsorganisasjonen som ligger
i FLO/D. Det er videre ved FLO/TVs enheter at
man i størst grad har kunnet stille mannskaper til deployerbare
styrker, uten samtidig å svekke nasjonal, daglig virksomhet. Disse
medlemmer er derfor av den oppfatning at proposisjonen ikke
på en fyllestgjørende måte behandler
de kritiske utfordringene som Forsvaret påføres
i gjennomføringen av de omstillingstiltak som initieres
i FLO/TV.
Alle administrative støttefunksjoner
tilknyttet RSF og andre støttetjenester under basevirksomheten
overføres til FLO snarest mulig og senest innen 1. januar 2006.
Virksomheten blir i første omgang direkte underlagt sjef
FLO. Det vil være nødvendig å se virksomheten
i RSF, forsvarsgrenenes øvrige basetjenester og støttetjenester
i FLO i sammenheng. Dette vil sikre helhetlige løsninger
og gi størst potensial for gevinstuttak. FLO vil utrede
en hensiktsmessig struktur og organisasjon for RSF som del av FLO,
under hensyntagen til krav om tilgjengelighet på personell
direkte knyttet til støtte av operativ virksomhet. Det
er en målsetting at den endelige organiseringen av RSF
skal være iverksatt snarest mulig og senest innen utgangen
av 2006.
Departementets målsetting er at RSFs
andel av den samlede personelloppsetning ved en base (inkludert basedrift)
bør reduseres til maksimalt 8 pst. Dette er på linje
med beste praksis i Forsvaret i dag, og for sivile virksomheter
ligger tilsvarende tall mellom 5 og 8 pst., selv om denne virksomheten
erfaringsmessig har et noe lavere omfang enn Forsvarets RSFer.
Administrative støttefunksjoner, med
unntak av et minstemål av bestillerkompetanse, er ikke
definert som en kjernevirksomhet i Forsvaret. I prinsippet kan alle virksomheter
innenfor RSF konkurranseutsettes, eventuelt også settes
bort, med unntak for det personell som må være
tilgjengelig til enhver tid. RSF skal i størst mulig grad
bemannes av sivilt personell.
Bortsetting av basedrift vil resultere i ytterligere nedbemanning.
Det er igangsatt arbeid med et pilotprosjekt for eventuell bortsetting
av basedriften på Haakonsvern.
Komiteen merker seg
proposisjonens stadfesting av overføring av RSF og andres
støttetjenester til FLO. Dette synes som en naturlig samling
av virksomhet som skal understøtte operativ virksomhet. Komiteen stiller
imidlertid spørsmål til bruk av tilsvarende sivil støttevirksomhet
som referanse i denne sammenheng. Komiteen noterer
seg at det er påpekt en erfaringsmessig forskjell i sivil
og militær støttevirksomhet, men komiteen ser
klart behovet for å understreke at også de faktiske
forskjellene som ligger i en slik støttevirksomhet beskrives.
Med økt krav til deltagelse i internasjonale operasjoner
vil tjenester knyttet til familieoppfølging, feltpresttjeneste,
psykisk- og fysisk helsevern, samt en rekke andre funksjoner være
en sentral del av støttefunksjonene til Forsvarets operative
virksomhet. Om disse funksjonene er bortsatt, og FLO således
har redusert egen bemanning, spiller etter komiteens oppfatning
mindre rolle, hvis Forsvaret like fullt må bruke betydelige
ressurser på disse feltene. Komiteen mener
derfor at andelen ressurser brukt på RSF-tjenester og Basedrift
ikke uten videre kan sammenligninges med sivil virksomhet med tilsvarende
krav til prosentvis andel av bemanning.
FLOs ledelse består av konsernstab,
divisjonenes ledelsesstaber og tilhørende fagstaber, som
etter etableringen 1. januar 2004 utgjør om lag 350 årsverk.
Det tas sikte på å samlokalisere
og integrere FLOs samlede ledelse på Kolsås innen
utgangen av 2006. Dette vil skape synergieffekter gjennom utnyttelse
av felles ledelsesfunksjoner og administrative støttefunksjoner,
samt gi grunnlag for bedre samordning. Det vil også gi
en mer enhetlig og målrettet ledelse, og vil legge forholdene
bedre til rette for horisontal samhandling. Innsparingspotensialet
på interndrift i FLO anslås til minimum 20 pst.
i forhold til dagens organisering.
For å oppnå størst
mulig styrings-, kompetanse- og kostnadssynergier vil det, i tillegg
til ovenstående organisatoriske grep, bli foretatt en samlokalisering
av alle hovedfunksjoner i den nye Materielldivisjonen til Kolsås.
Departementet anser det realistisk, gjennom
et bredt spekter av effektiviserings- og rasjonaliseringstiltak, å oppnå årlige,
reelle innsparinger på om lag 15 pst. i forhold til et
alternativ uten omlegging av FLO, dvs. driftsreduksjoner samlet
sett på minimum 600 mill. kroner årlig fra 2008,
inkludert de samlede driftsreduksjoner tilknyttet RSF, i forhold
til reduksjonskravet som er nedfelt i Innst. S. nr. 93 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004). Dette forutsetter at det potensial som
ligger i forslagene til bruk av nye virkemidler, i første
rekke OPP, (herunder konkurranseutsetting og bortsetting), samt
samlokalisering av ledelse og virksomheter, kan utnyttes fullt ut,
samt at det i perioden tas i bruk og utnyttes nye løsninger
knyttet til informasjonsteknologi. Potensialet for årsverksreduksjoner
i FLO er meget betydelig. En gjennomgang av investeringsporteføljen
for større investeringer frem til og med 2014, viser at
de aller fleste prosjektene kan utføres i samarbeid med
ett eller flere andre land. Innsparingspotensialet på lengre
sikt ved et slikt samarbeid er anslått til å være
i størrelsesorden opp til 10 pst. på investeringsrammen
innenfor utvalgte systemer. Dette tilsvarer 1-3 mrd. kroner i perioden
frem til 2014. I tillegg kommer et betydelig innsparingspotensial
når det gjelder driftskostnadene, anslagsvis 20 pst. Videre vil
OPP-anskaffelser gjennomgående bli vurdert som alternativ
til tradisjonell anskaffelse.
Komiteen understreker
at en videre effektivisering av virksomheten i FLO vil være
av avgjørende betydning i det videre moderniseringsarbeidet
i Forsvaret, fremfor alt med tanke på å få til
den vridning av ressursstrømmen fra logistikk- og støttestrukturen
til operativ virksomhet og materiellinvesteringer som proposisjonen
legger til grunn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, anser at det er av overordnet
betydning raskt å nå de omstillingsmål
som er satt for FLO i inneværende langtidsperiode, bl.a.
i Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004),
også for å kunne lykkes med den videre moderniseringen
i kommende periode. Flertallet viser til behovet
for en aktiv oppfølging på dette området.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til proposisjonens anbefalinger knyttet til virksomheten
i FLO/TV og FLO/M. Hva gjelder FLO/Driftsdivisjonen,
finner dette flertallet at divisjonsledelsen bør videreføres
på Kjeller og Gardermoen, men viser til at de målsettinger
som knytter seg til reduksjoner i driftsutgifter og årsverk
må ligge fast uavhengig av fremtidig lokalisering.
Dette flertallet vil peke på behovet
for sterk strategisk styring med Forsvarets materiellinvesteringer,
og på at det er store ulikheter mellom FLOs ulike oppgaver.
Komiteen mener derfor det kan være hensiktsmessig å opprette
en ny etat under Forsvarsdepartementet som skal ha det helhetlige
ansvaret for den utøvende delen av Forsvarets materiellinvesteringsvirksomhet,
slik at dette ikke lengre vil være en del av FLOs virksomhet.
Komiteen ber Forsvarsdepartement
vurdere dette og komme tilbake til Stortinget med en sak om FLO der
innkjøps- og materiellanskaffelser ikke lengre er en del
av FLO og det etableres en egen etat for å ivareta dette,
direkte underlagt Forsvarsdepartementet.
Komiteen viser til behovet for å frigjøre
ressurser i logistikk- og støttevirksomheten, med det formål å sikre
transformasjon og modernisering av Forsvarets operative styrker. Komiteen er
enig i at støttevirksomheten først og fremst må tjene
Forsvarets operative behov, og at Forsvarets grunnleggende rasjonale
er å kunne trygge norsk sikkerhet gjennom å være
i stand til å løse sine oppgaver på en
effektiv måte.
Komiteen viser derfor til at
det må tilstrebes en mest mulig kostnadseffektiv organisering
av logistikk- og støttestrukturen og av Forsvarets styrkeproduksjon, med
sikte på å øke relevansen og kvaliteten
på den støtten som ytes, utnyttelse av synergieffekter
internt i og mellom forsvarsgrenene, samt tilpasninger til de endrede
krav og behov som gjør seg gjeldende i understøttelsen
av de operative styrkene.
Komiteen legger til grunn at
en vridning av ressursstrømmen over mot operativ virksomhet
og materiellinvesteringer er avgjørende for å kunne
nå de målsettinger for Forsvarets utvikling som
proposisjonen skisserer, og for å kunne sikre en forsvarstruktur
som er i balanse også på lengre sikt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringen fremmer forslag
vedrørende FLO som i hovedsak innebærer en flytting
av virksomhet fra Kjeller og Akershus. Disse medlemmer vil
vise til at dagens lokalisering ble vedtatt i St.prp. nr. 12 (2003-2004),
da FLOs fire divisjonsledelser ble vedtatt etablert på henholdsvis
Kjeller (FLO-tungt vedlikehold og FLO-Drift) og Kolsås
(FLO-Materiell og FLO-IKT). Dette vedtaket er nå under
implementering. Komiteen ba i samme sak om en utredning av samlokalisering
av alle divisjonsledelsene på ett sted. Denne utredningen har
ikke kommet. Regjeringen foreslår imidlertid like fullt
en samlokalisering, på Kolsås.
Disse medlemmer vil påpeke
at antallet stillinger som må flyttes som en følge
av Regjeringens forslag er uavklart. Ved en lokalisering ved Kjeller
er det imidlertid på det rene at det vil være
nødvendig med bygging av nytt administrasjonsbygg, et behov
som kan dekkes innenfor eksisterende bygg ved Kolsås. Disse
medlemmer er innforstått med at det er lagt inn
som en forutsetning i proposisjonen at eksisterende bygningsmasse
skal benyttes og at nybygg ikke skal etableres. Denne saken reiser
prinsipielle problemstillinger om Forsvaret skal gå bort
fra prinsippet om å eie egen bygningsmasse og åpne
for å leie fra private utbyggere. Dette vil i så fall
være en ny praksis, som disse medlemmer vil
advare mot, ikke minst fordi det må sees på som
enda et steg på veien mot privatisering, offentlig privat
samarbeid, offentlig privat partnerskap og konkurranseutsetting/bortsetting.
Disse medlemmer går
derfor inn for å opprettholde vedtaket i St.prp. nr. 12
(2003-04), om delt lokalisering av divisjonsledelsene på henholdsvis
Kjeller og Kolsås, og fremme følgende forslag:
"FLO lokaliseres med delt divisjonsledelse
på henholdsvis Kjeller og Kolsås, som vedtatt
i forbindelse med St.prp. nr. 12 (2003-2004), Innst. S. nr. 93 (2003-04)."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspatiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre vise
til at ledelseselementet i PRE/Landsdekkende, er foreslått
lokalisert til Gardermoen til tross for at flertall i komiteen i
forbindelse med St.prp. nr. 12 (2003-2004), Innst. S. nr. 93 (2003-04),
ba om en utredning av flere lokaliseringsalternativer, herunder
Hovemoen på Lillehammer. Disse medlemmer vil
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
ledelseselementet i PRE/landsdekkende til Hovemoen på Lillehammer."
Gjennom behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001),
jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), sluttet Stortinget seg til at 337-skvadron
skulle overføres til Sola flystasjon i forbindelse med
innføring av NH-90, at 334-skvadron skulle opprettes på samme
sted og at 339-skvadron skulle videreføres på Bardufoss.
Dette gjennomføres som vedtatt.
Et endret drifts- og operasjonsmønster
for Sjøforsvaret og Kystvakten medfører at det
fremtidige NH-90 skal operere fra fartøy og være
stasjonert på Sola i perioder for tyngre vedlikehold. Samtidig
har Forsvarets logistikk- og støttekonsept endret seg vesentlig
siden Stortinget behandlet Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp.
nr. 45 (2000-2001). Det legges opp til at FLO utnytter potensialet
som ligger i OPP hva angår infrastruktur, logistikk og
støtte.
Brukervedlikehold av de maritime helikoptrene
vil bli ivaretatt om bord på fartøyene helikoptrene
skal operere fra. Fasevedlikeholdet, som er større periodiske
ettersyn, skal utføres ved helikopterbasen på Sola.
Det er derfor ikke behov for delt vedlikehold for de maritime helikoptrene
mellom Bardufoss og Sola.
Det anbefales at Produksjonsenhet Landsdekkende (PRE
L) samlokaliseres med Produksjonsenhet Øst-Norge (PRE Ø),
og at disse lokaliseres til Base Gardermoen.
Ved behandling av Innst. S. nr. 93 (2002-2004),
jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), ba Stortinget Regjeringen utrede
alternative lokaliseringer av Produksjonsenhet Landsdekkende (PRE
L) i FLO/Driftsdivisjonen, herunder bl.a. Hovemoen ved
Lillehammer, og komme tilbake med resultatet våren 2004.
I tillegg til de lokaliseringer som ble vurdert
i utarbeidelsen av St.prp. nr. 12 (2003-2004), har departementet
vurdert mulig lokalisering til FLO/Hovedarsenalet på Hovemoen.
Det vises til Innst. S. nr. 93 (2003-2004), vedlegg 3, der de logistikkfaglige
og personellmessige kriterier for lokalisering er beskrevet. Kostnader
knyttet til etablering på Hovemoen eller Gardermoen er
anslått til i underkant av 1 mill. kroner Når
det gjelder driftskostnader knyttet til EBA, anslås disse å være
tilnærmelsesvis like ved en etablering av PRE L på Gardermoen
eller Hovemoen. Derimot vurderes en samlokalisering av PRE L med
PRE Ø til Gardermoen sammenlignet med Hovemoen, bl.a. som følge
av muligheter for synergier, å gi en årlig innsparing
på anslagsvis 4 mill. kroner Imidlertid vil det foreslått
nyopprettede komptetansesenter på Jørstadmoen innebære
høyteknologiske og interessante arbeidsplasser til Lillehammerområdet.
Det foreslås i tråd med forsvarssjefens
anbefaling å videreføre en struktur med tre korps,
bestående av Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Forsvarets
distriktsmusikkorps Vestlandet (Bergen) og Forsvarets distriktsmusikkorps
Nord-Norge (Harstad), i tillegg til Gardens musikkorps. Dette innebærer
at Kongelige norske marines musikkorps (Horten) og Forsvarets distriktsmusikkorps
Trøndelag (Trondheim) legges ned.
Forsvarets musikk utgjøres i dag av
fem profesjonelle korps, i tillegg til Hans Majestet Kongens Gardes
musikkorps, to heimevernskorps og et vernepliktig korps ved KNM
Harald Haarfagre. Hovedoppgaven til Forsvarets musikk skal først
og fremst være å profilere Forsvaret, bidra til
bedre rekruttering samt skape forståelse for Forsvarets
rolle og oppgaver i samfunnet. I tillegg har Forsvarets musikk seremonielle oppgaver
for Kongehus, Storting og Regjering.
I lys av de betydelige strukturendringer og
reduksjoner i Forsvarets øvrige virksomhet og operative enheter
som bl.a. følger av Stortingets vedtak knyttet til behandlingen
av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001),
Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), anbefales
det å videreføre en struktur med tre profesjonelle
korps, i tillegg til Gardens musikkorps og amatørkorpsene.
Gjenværende profesjonelle korps bør
primært lokaliseres til steder med betydelig innslag av
annen militær virksomhet. I den fremtidige forsvarsstrukturen
vil Bergensområdet utgjøre tyngdepunktet for Sjøforsvares
virksomhet. Det anses derfor naturlig å videreføre
et korps med utgangspunkt i Bergen. Korpset vil være Marinens
primærkorps, og ha uniformssett fra så vel Sjøforsvaret
som Hæren.
I tillegg vil Østlandet og Nord-Norge
være blant kjerneområdene for den fremtidige forsvarsaktiviteten.
En videreføring av Forsvarets stabsmusikkorps (FSMK), Oslo
og Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge (FMKN), Harstad, anses
derfor som den beste løsningen fordelt mellom landsdeler
og tilpasset Forsvarets operative struktur.
FSMK (Stabsmusikken) skal i hovedsak utføre
oppdrag for Slottet, Stortinget og regjeringen. Disse representasjonsoppgavene
er betydelige og det er derfor nødvendig med ett korps
i Oslo. Korpset videreføres med Hærens uniformer.
FMKN i Harstad ligger sentralt i det militære
kjerneområdet i nord og vil dekke Forsvarets behov for musikk
i landsdelen, eksempelvis Bodø, Ørland og 6. divisjon.
Korpset vil ha uniformssett fra så vel Luftforsvaret som
Hæren.
Anbefalingen innebærer at Forsvarets
musikk kraftsamles der Forsvaret for øvrig har hoveddelen
av sin virksomhet, med ett korps i Nord-Norge, ett på Østlandet
og ett på Vestlandet. Sammen med amatørkorpsene vil
dette gi en god geografisk fordeling av korpsene.
Forsvarets musikk vil med dette forslaget bestå av Forsvarets
stabsmusikkorps, lokalisert til Oslo, Forsvarets distriktsmusikkorps
Nord-Norge lokalisert til Harstad, og Forsvarets distriktsmusikkorps
Vestlandet lokalisert til Bergen.
Det vil bli lagt vekt på å utnytte
de gjenværende korps best mulig, slik at de på en
effektiv måte støtter opp under den operative
virksomheten. Korpsene forutsettes å ha stor grad av mobilitet
for å løse oppdrag i hele landet, og koordineres
av Forsvarsstaben og musikkinspektøren. Tiltaket har et
innsparingspotensial på om lag 65 årsverk og årlige
driftskostnadsreduksjoner på ca. 35 mill. kroner.
Komiteen viser til
forslaget om å nedlegge Kongelige norske marines musikkorps
i Horten og Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag. Komiteen viser
til at spørsmålet har vært behandlet
en rekke ganger. Forsvarets musikk er en viktig del av Forsvarets
ansikt utad. Det er viktig at Forsvaret er synlig også i
det kulturelle og sivile miljøet. Forsvarets musikk er
også viktig for å sikre bredden i det norske kulturlivet.
Komiteen mener at også korpsene
må bidra til innsparinger i Forsvaret, og foreslår
at det spares inn 10 pst. i den totale korpsvirksomheten.
På denne bakgrunn vil komiteen gå imot
den foreslåtte nedleggingen av Kongelige norske marines musikkorps
i Horten og Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag, og
fremmer forslag i tråd med dette:
"Kongelige norske marines musikkorps
i Horten og Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag opprettholdes."
En redusert operativ struktur bestående
av avdelinger med en høyere grad av kontinuitet på befal
og mannskaper, vil endre det økonomiske og funksjonsmessige
rasjonale for hvordan Forsvarets utdannings- og kompetansemiljøer
er organisert, samt hvilke behov de skal dekke. For å tilpasse
denne virksomheten og for å frigjøre ressurser
til den operative virksomheten, er en videreutvikling av disse miljøene
nødvendig, både i form av effektivisering av virksomheten
og en ytterligere integrering av utdannings- og kompetansesentra i
styrkeproduksjonsavdelingene. Det forutsettes en innsparing på minimum
netto 150 mill. kroner årlig, bl.a. gjennom en netto reduksjon
på mellom 200 og 450 årsverk, eller tiltak som
gir tilsvarende netto driftsinnsparinger.
Det er departementets målsetting kontinuerlig å identifisere
og gjennomføre tiltak i perioden for å effektivisere
logistikk- og støttefunksjonene ytterligere.
Det er identifisert et potensial for å redusere
reiseutgiftene i Forsvaret, bl.a. som en konsekvens av etableringen
av nye fellesbaser. På årsbasis dreier dette seg om
ca. 120 mill. kroner. Også denne gevinsten vil bli realisert
i løpet av perioden.
Forsvarsbygg er forvalter av all bygningsmasse
i Forsvaret. Samhandlingen gjennomføres som et kunde-leverandør-forhold
med fastsettelse av husleie.
Forsvarsbygg må ikke bare ha økt
fokus på sine leveranser, men i like stor grad på kostnadsreduksjoner gjennom
effektivisering av interne prosesser og tilpasning av tjenestespekteret
til endringer i Forsvarets behov. Forsvarsbygg skal ha fokus på salg
av overflødig bygningsmasse. Investeringer i bygningsmasse som
ikke gir effekt i form av et mer relevant og andvendbart forsvar,
skal unngås. Dette stiller krav til utvikling av nye flerbrukskonsepter
og lette, flyttbare gjenbruksløsninger som kan tilpasses
skiftende behov.
Det legges opp til at Forsvarsbygg gjennomfører
en kostnadsreduksjon på minimum 20 pst. innen 2006 og ytterligere
minimum 10 pst. innen utgangen av 2008, utover de kostnadsreduksjoner
som er en konsekvens av arealnedtrekk fra 4,0 til 3,5 mill. m2. Administrasjon og støttefunksjoner
skal effektiviseres. Dette skjer både ved interne forbedringsprosesser
og ved bruk av andre leverandører der egne støttetjenester
ikke blir konkurransedyktige. Leveranser fra RSF forutsetter at disse
blir konkurransedyktige i forhold til interne tjenester og eksterne
leverandører.
Komiteen konstaterer
at prinsippet om horisontal samhandel er innført angående
forsvarssektorens EBA-virksomhet. Det er komiteens syn
at mens disse mekanismene i stor grad har virket disiplinerende på "kunden",
Forsvarets militære organisasjon, har de i mindre grad
virket etter hensikten hva angår Forsvarsbyggs kostnadsnivå. Komiteen anser
at dette for en stor del skyldes at Forsvarsbygg i mange områder
i realiteten er i en monopolsituasjon. På denne bakgrunn slutter komiteen seg
til proposisjonens anbefalinger knyttet til innsparinger i drift
av Forsvarsbygg, men anmoder i tillegg om at Forsvarsbygg gjennomfører kostnadsreduksjoner
utover det skisserte minimum på 20 pst. innen 2006 og ytterligere
minimum 10 pst. innen utgangen av 2008. Komiteen understreker
at urimelige utslag av etatens monopolsituasjon i største mulig
grad må unngås.
Komiteen vil vise til viktigheten
av at Forsvarets avhending av eiendommer skjer i samsvar med gjeldende
lovgivning og retningslinjer, og vil spesielt vise til hensynet
til friluftsliv og betydningen av reglene knyttet til allemannsretten
i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er riktig å profesjonalisere eiendomsforvaltningen
i Forsvaret og synliggjøre alle kostnader knyttet til areal-
og lokalbruken. I denne forbindelse burde organisasjonsformen som
statsforetak og aksjeselskap også vært vurdert
fordi da vil det være kjente organisasjonsformer med klare
lovfestede beslutningssystemer. Disse medlemmer vil
be Regjeringen vurdere disse organisasjonsformer for forvaltningsbedriften.
Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet
har det overordnede sektorovergripende ansvar for forebyggende sikkerhet
i henholdsvis sivil og militær sektor. NSM er opprettet
som et direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet.
Forsvarsdepartementet er etatsstyrende departement for NSM. Justisdepartementet
skal innvirke på prosess og resultat i styringen av NSM
så lenge dette har relevans for opp-gaveutførelsen
i sivil sektor.
I perioden vil det bli prioritert å videreutvikle
NSMs rolle som fag- og tilsynsmyndighet innenfor forebyggende sikkerhet,
og dermed samarbeidspartner i samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers
av militær og sivil sektor. Dette vil særlig være
viktig i forhold til et fremtidig tilsyn med forebyggende sikkerhetstiltak
for samfunnskritisk infrastruktur.
NSMs virksomhet finansieres i sin helhet over
forsvarsbudsjettet. NSM må på samme måte
som andre støttefunksjoner i Forsvaret, foreta driftsinnsparinger. Det
vil i den forbindelse være viktig at NSM utvikler sitt
samarbeid med sivile etater, særlig Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap, for å skape synergier på området.
I forbindelse med mulige driftsinnsparinger, vil det i perioden
bli gjennomført en vurdering for å se på alternativ
finansiering av NSMs virksomhet i sivil sektor, herunder brukerfinansiering.
Komiteen viser til
Innst S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002), der
et flertall støttet forslaget om å oppgradere
Forsvarets Overkommando/sikkerhetsstaben til direktorat
under navnet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
Flertallet påpekte viktigheten av klare
kommandolinjer og ansvarsforhold, og viste til at NSM har ansvar
for forebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven. Flertallet
merket seg videre at NSM skulle være faglig og admministrativt
underlagt Forsvarsdepartementet, og rapportere til Forsvarsdepartementet
i militær sektor og Justisdepartementet i sivil sektor.
Komiteen vil be om en kontinuerlig
oppdatering på hvordan denne doble rapporteringen virker
og be departementet sørge for at det ikke hersker tvil
om at det er Forsvarsdepartementet som har etatsstyringsansvaret
for NSM.
Som beskrevet i kapittel 5.3.2, tas det sikte
på at FOKIVs arbeid med å samle militære
erfaringer fra internasjonale operasjoner videreføres ved
FOHK. FOKIV i sin nåværende form foreslås
derfor nedlagt.
Kompetansen knyttet til fredsoperasjoner, spesielt fredsbevarende
operasjoner i FN-rammen, vil imidlertid bli ivaretatt innenfor rammen
av undervisning og kursvirksomhet ved Forsvarets skolesenter, samt
ved det operative miljøet ved FOHK, som skal styre alt norsk
personell som deltar i operasjoner i utlandet.
Forslaget vil ikke ha økonomiske og
administrative konsekvenser.
I 2003 brukte Forsvaret i underkant av 1 200
mill. kroner på forskning og utvikling (FoU). Av dette
gikk om lag 450 mill. kroner til Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI), og om lag 540 mill. kroner til større utviklingsprosjekter,
hvorav det største var Norsk sjømålsmissil,
og utvikling innen større materiellanskaffelser, som inkluderer
Joint Strike Fighter System Development & Definition (JSF
SDD). Det resterende, om lag 175 mill. kroner ble brukt på andre
prosjekter innen FoU og eksperimentering. Dette ble utført
i Forsvarsbygg, ved Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE),
i industrien og ved andre forskningsinstitusjoner (som f.eks. NUPI,
SINTEF, universiteter og høyskoler).
Gjennom en lavere ambisjon innen utviklingsområdet,
skal de årlige kostnadene til FoU reduseres med om lag
330 mill. kroner snarest mulig og senest innen 2008. Potensialet
for reduksjoner knytter seg i første rekke til et tettere
internasjonalt materiellsamarbeid, og bortfall av store nasjonale
utviklingsprosjekter. Kjøp av hyllevare ved materiellanskaffelser
vil fordele FoU-kostnadene knyttet til materiell på flere
kjøpere. Kostnadene ved utviklingsprosessen blir fordelt
på flere, samtidig som risikoen blir minimalisert, og Forsvaret unngår å ende
opp som enekunde.
Det foreslås å fortsette effektiviseringen
av støttefunksjonene ved FFI. En utredning av virksomheten ved
FFI har identifisert en mulig kostnadsreduksjon på 30 pst.,
relativt til virksomhetsåret 2002. Denne effektiviseringen
er godt i gang, og vil bli fulgt opp av departementet gjennom etatsstyringsdialogen. Årlig kostnadsreduksjon
anslås til om lag 30 mill. kroner basert på en
omsetning på 475 mill. kroner. Noe av dette vil kunne tas
ut i form av lavere basisfinansiering. Også ytterligere
reduksjoner i FFIs ressurstilgang vil bli vurdert.
Nytt styre for Forsvarsmuseet vil bli gitt i
oppdrag å utarbeide forslag til fremtidig organisasjons-
og driftsmodell som ivaretar behovet for en helhetlig og kostnadseffektiv
virksomhet.
Forsvarsdepartementet vil vurdere om driftskostnadene
bør dekkes av en større andel av egeninntekter enn
i dag, bl.a. som følge av at muséene har et besøkstall
på om lag 300 000 pr. år En større grad
av samordning av forskningsvirksomheten med FSS vil også bli vurdert.
Forsvarsmuseets tilknytning vil bli vurdert nærmere.
Komiteen har merket
seg at Forsvarsmuseets styre skal utarbeide forslag om museets fremtidige
organisajons- og driftsmodell, og at Forsvarsdepartementet vil vurdere
en større andel av egeninntekter enn i dag. Komiteen forventer
at Forsvarsdepartementet kommer tilbake til Stortinget med dette
på egnet måte.
Forsvarsdepartementet vil videreføre
samarbeidet med å se på fremtidig forvaltning
av nasjonale festningsverk og kulturminner som Forsvaret i dag står som
eier av. For å ivareta dette arbeidet, er det etablert en
arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
med deltakelse fra Miljøverndepartementet, Utdannings-
og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Forsvarsdepartementet,
Statsbygg, Forsvarsbygg og Riksantikvaren. Det vises til rapport
fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Komiteens medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2003-2004) og til Innst. S. nr. 314
(2000-2001), jf. Dok. nr. 8:52 (2000-2001) om opprettelse av et
fond for bevaring av festninger og andre militærhistoriske
bygninger. En enstemmig komité understreket behovet for å organisere
forvaltningen av festninger og andre bygg av kulturhistorisk verdi
som ikke lenger har noen forsvarsmessig betydning. Det var politisk enighet
om at forsvarsledelsen kunne fritas for denne oppgaven, og om at
målet måtte være å ta vare på de kulturhistoriske
verdier til glede og nytte for allmennheten. Komiteen viste til
det arbeid som pågår mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetene
om kartlegging og vurdering av de eiendommer som har stor betydning kulturhistorisk
og/eller betydning for naturvern, samt allmennhetens muligheter
til friluftsliv.
Komiteen vil minne om disse merknader
og vedtaket som ble fattet, og forventer at Regjeringen ved AAD,
kommer tilbake til Stortinget med en utredning av ulike ordninger
for organisering av eierskap og forvaltning av eiendommer, bygg
og anlegg med historisk verdi, herunder et fond som skissert i Innst.
S. nr. 314 (2000-2001), jf. Dok. nr. 8:52 (2000-2001). Komiteen viser
for øvrig til Innst. S. nr. 196 (2002-2003), jf. Dok. nr.
8:80 (2002-2003).