Søk

Innhold

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for 2017

Innledning

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for valgperioden 2013–2017 besto av følgende representanter:

Medlemmer

Varamedlemmer

Ingjerd Schou (H), leder

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP)

Lise Christoffersen (A), nestleder

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Frank J. Jenssen (H)

Kristin Ørmen Johnsen (H)

Snorre Serigstad Valen (SV)

Jenny Klinge (Sp)/Kåre Simensen (A)

Morten Wold (FrP)

Odd Omland/Tore Hagebakken (A)

Odd Omland ble erstattet av Tore Hagebakken 25. mars 2014. Jenny Klinge ble erstattet av Kåre Simensen 8. april 2015. Komitévervene var fordelt som følger:

Komité

Medlem

Varamedlem

Byrået

Ingjerd Schou (fra 18.01.2017)

Den faste komité

Ingjerd Schou

Lise Christoffersen

Komiteen for politiske saker

Ingjerd Schou

Lise Christoffersen

Komiteen for flyktninge- og befolkningsspørsmål

Kristin Ørmen Johnsen

Hans Fredrik Grøvan

Komiteen for juridiske saker og menneskerettigheter

Morten Wold

Kåre Simensen

Komiteen for kultur, vitenskap, utdanning og media

Frank J. Jenssen

Ingebjørg Amanda Godskesen

Komiteen for likestillingsspørsmål

Snorre Serigstad Valen

Kristin Ørmen Johnsen

Komiteen for sosial-, helse- og bærekraftig utvikling

Ingebjørg Amanda Godskesen

Tore Hagebakken

Komiteen for overvåking av medlemskapsforpliktelsene

Lise Christoffersen

Komiteen for prosedyreregler og immunitet

Ingjerd Schou

Ingebjørg Amanda Godskesen

Følgende delegasjonsmedlemmer hadde verv i forsamlingen i 2017:

Ingjerd Schou – Visepresident i forsamlingen

Morten Wold – Nestleder i komiteen for juridiske saker og menneskerettigheter

Lise Christoffersen – Rapportør for Makedonia

Ingebjørg Amanda Godskesen – Rapportør for Tyrkia

Etter valget 11. september 2017 fikk delegasjonen ny sammensetning:

Medlemmer

Varamedlemmer

Ingjerd Schou (H), leder

Petter Eide (SV)

Lise Christoffersen (A), nestleder

Jette F. Christensen (A)

Espen Barth Eide (A)

Silje Hjemdal (FrP)

Emilie Enger Mehl (Sp)

Mudassar Kapur (H)

Morten Wold (FrP)

Vetle Vang Solheim (H)

Generelt

Europarådet og Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) ble opprettet i 1949, har 47 medlemsland og har som formål å styrke menneskerettighetene, demokrati og rettsstaten i medlemslandene. Organisasjonen har sete i Strasbourg.

PACE består av representanter for medlemslandenes nasjonalforsamlinger, totalt 324 medlemmer (og 324 varamedlemmer) fordelt på åtte fagkomiteer og flere underkomiteer. PACE gjennomfører fire årlige delsesjoner (januar, april, juni og oktober) og tre møter i den faste komité. PACE har seks politiske grupper, EPP/CD (Group of the European People’s Party), SOC (Socialist Group), EC (European Conservatives), Free Democrats Group (FDG) (etablert september 2017), ALDE (Alliance of Liberals and Democrats for Europe) og UEL (United European Left). Forsamlingens president velges for ett år, med mulighet til og sedvane for gjenvalg én gang. Pedro Agramunt (EPP/Spania) ble gjenvalgt som forsamlingens president i januar 2017, men gikk av og ble erstattet av Stella Kyriakides (EPP/Kypros) i oktober. Kyriakides fungerte som interimpresident ut 2017.

PACE vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer og Europarådets ministerkomité. PACE overvåker også medlemslandenes overholdelse av medlemskapsforpliktelsene og gjennomfører valgobservasjoner. Parlamentarikerforsamlingen velger Europarådets generalsekretær, Europarådets menneskerettighetskommissær og dommerne til Den europeiske menneskerettsdomstol og deltar aktivt i prosessen med å utnevne medlemmer til Europarådets torturkomité.

Fra Stortingets delegasjon deltar både de faste medlemmene og varamedlemmene aktivt i arbeidet.

Hovedspørsmål i 2017

Mye av arbeidet i 2017 ble preget av utviklingen i Tyrkia og migrasjon. Andre sentrale saker var utviklingen i Ukraina og en negativ menneskerettighetsutvikling i flere medlemsland, særlig når det gjelder menneskerettsforsvarere, journalister og frie medier. Økende sosiale og økonomiske forskjeller i Europa ble også diskutert. Ut over dette var PACE i 2017 sterkt preget av indre uro som følge av påstander om korrupsjon og mistillit mot president Agramunt. I tillegg ble organisasjonens budsjett et sentralt tema etter at det ble klart at Russland ikke kom til å betale siste del av sin pliktige medlemskontingent, og Tyrkia ikke lenger ville være såkalt stor bidragsyter.

Migrasjon

Migrasjon stod på agendaen både i januar, april og juni. De faste skillelinjene i debatten, mellom de som på den ene siden mener at løsningen er å finne i mer Europa, mer solidaritet og implementering av eksisterende konvensjoner og vedtatt politikk, og de som på den andre siden tar til orde for bedre nasjonal grensekontroll og tiltak i tredjeland og opprinnelsesland, lå fast.

Under migrasjonsdagen i juni var det særlig Europas politiske og humanitære respons på migrasjonskrisen, herunder de humanitære konsekvensene og integrering av flyktninger og migranter, som stod på agendaen. Debatten hadde et klart fokus på de humanitære konsekvensene av krisen. Særlig ble den sårbare situasjonen til mindreårige flyktningbarn, og spesielt enslige flyktning- og migrantbarn, løftet mer fram enn i tidligere debatter.

Tyrkia

Den demokratiske utviklingen og menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia har stått jevnlig på agendaen i PACE, og det har vært bred enighet om at utviklingen i Tyrkia har gått i negativ retning, særlig etter kuppforsøket i 2016. I april slo PACE fast at de ekstraordinære tiltakene etter kuppforsøket var uproporsjonale og ikke lenger nødvendige. Denne utviklingen, i tillegg til omfattende grunnlovsendringer (vedtatt ved folkeavstemning i april), førte til at PACE vedtok å føre Tyrkia tilbake fra såkalt ‘post-monitoring’ til ‘monitoring’ (full overvåkning)’. PACE intensiverer sin overvåkning av hvordan Tyrkia oppfyller sine medlemskapsforpliktelser når det gjelder demokrati, menneskerettigheter og rettsstat. I de ulike debattene om utviklingen i Tyrkia ble det uttrykt klar sympati med de store utfordringene Tyrkia sto overfor. Likevel ble det fra mange hold slått fast at dette ikke kunne forklare eller rettferdiggjøre at Europarådets standarder, menneskerettigheter, demokrati og rettsstat ble satt til side. Forholdet mellom Tyrkia og PACE var spent gjennom hele 2017, og mot slutten av oktober ble det klart at Tyrkia ikke lenger ville være såkalt ‘stor bidragsyter’ til Europarådets budsjett.

Russland

Russland ble i 2014 fratatt stemmeretten i PACE som følge av den folkerettsstridige annekteringen av Krim og folkerettsbrudd i Øst-Ukraina. Heller ikke i 2017 leverte Russland sine akkreditiver, og landet deltok ikke i parlamentarikerforsamlingen. Russland har satt krav om regelendring og garanti for at de vil få stemmeretten tilbake, før de gjenopptar sitt arbeid i PACE. I juni meddelte de også at så lenge dette ikke skjedde, så vil de ikke betale sin pliktige medlemskontingent til Europarådet. For 2017 betalte de bare 1/3 av kontingenten. Dette medførte et betydelig kutt i organisasjonens budsjett. Debatt om et mulig nytt Europarådstoppmøte i 2019 dreide seg i hovedsak om forholdet til Russland. Initiativet ble av mange sett på som en begynnelse på å bringe Russland tilbake som aktiv deltaker i arbeidet i PACE. Kritiske røster var særlig opptatt av at man ikke måtte gi etter for økonomisk press fra Russland, og heller ikke lempe på de vedtatte kravene til Russland, før landet selv tok aktive grep for å opptre i henhold til Europarådets verdier. Selv om mange advarte sterkt mot det, ble det fattet et vedtak om å fortsette prosessen, og i desember ble det gjennomført et eget møte med representanter fra den russiske dumaen.

Korrupsjon

Korrupsjon blant tidligere og nåværende medlemmer av PACE stod høyt på både den formelle og uformelle agendaen, og ikke minst i partigruppene, gjennom hele 2017. I motsetning til tidligere ble det denne gangen gjennomført reelle debatter, regelendringer og innstramminger i etiske retningslinjer. Det ble også etablert en uavhengig ekstern granskingskommisjon som skulle etterforske de ulike påstandene. De nordisk-baltiske delegasjonene var sterke pådrivere for etablering av en ekstern granskingskommisjon og gjennomgang av de etiske retningslinjene. Medlemmer av den norske delegasjonen bidro til granskingskommisjonens arbeid gjennom at de stilte opp til intervju med kommisjonen. Kommisjonen fikk i oppdrag å levere en rapport innen april 2018.

Delegasjonens arbeid i 2017

Delegasjonen deltok aktivt i komitémøter og på de fire delsesjonene og var særlig engasjert i debatter om migrasjon og Tyrkia. Flere valgobservasjoner og rapportørreiser ble gjennomført. Ingebjørg Amanda Godskesen la frem sin rapport om Tyrkia i april, og Lise Christoffersen fortsatte sitt oppdrag som rapportør på Makedonia.

Delegasjonsleder Ingjerd Schou ble i januar 2017 gjenvalgt som en av forsamlingens 20 visepresidenter og fortsatte som medlem av PACEs byrå.

Den nordisk-baltiske kretsen har markert seg som en tydelig stemme i innsatsen mot korrupsjon og behovet for en gjennomgang av PACEs etiske retningslinjer.

Delegasjonen har hatt flere møter med sivilt samfunn og det diplomatiske miljøet i Oslo i løpet av året. Den har også tatt imot to PACE- rapportører på besøk i Norge for datainnsamling på temaene integrering og radikalisering.

Delegasjonens arbeid i 2018

Delegasjonen vil i 2018 fortsette sin aktive deltakelse i PACEs arbeid. Lise Christoffersen viderefører arbeidet som rapportør på Makedonia, Ingjerd Schou går inn som visepresident i Komiteen for prosedyreregler og immunitet og som visepresident i EPP-gruppens styre.

Oslo, den 31. januar 2018

Ingjerd Schou

delegasjonsleder