Det representative demokratiet utgjer kjernen
i det norske folkestyret. Derfor bør valdeltakinga generelt sett
vera høg, og veljargrupper i alle lag av folket bør delta i størst
mogleg grad. Av same grunn meiner Regjeringa at det òg er viktig
at representativiteten i dei folkevalde organa vert godt ivareteken.
Mangfald av oppfatningar er viktig for politikken.
Til valet i 2007 vart det innført krav om at
alle veljarar måtte visa legitimasjon når dei skulle røysta. Det
er ein grunnleggjande regel i eit demokratisk samfunn at kvar veljar
berre får godkjend éi røyst. Legitimasjonsplikt er eit effektivt
verkemiddel for å sikra dette. Departementet finn ikkje grunnlag
for å gå bort frå eller letta på kravet til legitimasjon.
Evalueringa av valet i 2007 viser etter departementet
sitt syn at veljarane generelt har gode moglegheiter til å førehandsrøysta.
Departementet vil derfor ikkje no gjera framlegg om å lovfesta førehandsrøysting
på bestemte stader, på laurdagar eller om kvelden nokre dagar under
førehandsrøystinga. Departementet meiner likevel at det er grunn
til å sjå nærare på om vallova bør leggja sterkare føringar på kvar
og når det skal vera mogleg å førehandsrøysta. Vallova bør likevel
allereie no endrast slik at veljarar, som ei særskild ordning, kan
røysta i ein periode før den ordinære førehandsrøystinga tek til.
Den generelle debatten om lokaldemokratiet,
og då særleg den fallande valdeltakinga, har aktualisert spørsmålet
om når dei ulike vala skal haldast. Departementet vurderer i proposisjonen både
felles valdag for Storting og fylkesting og felles valdag for alle
tre vala.
Departementet meiner at det meste taler for
å hegna om den noverande ordninga med val annakvart år, men vil
streka under at dette er eit grunnleggjande spørsmål som det er
naturleg at dei politiske partia tek stilling til. Eventuelle framlegg
om endring bør vera jorda i krav frå og vedtak i regi av dei forskjellige
partiorganisasjonane.
Regjeringa ønskjer å ta i bruk tiltak som kan gjera
at nye grupper deltek meir aktivt i lokaldemokratiet.
Det er ikkje eintydige faktorar som påverkar valdeltakinga.
Departementet meiner at ein kombinasjon av mange ulike tiltak til
saman kan føra til auka valdeltaking, men vil streka under at det
ikkje finst snarvegar fram mot auka valdeltaking.
Det er ikkje eintydige faktorar som påverkar valdeltakinga.
Det vert gjort framlegg om følgjande tiltak som kan auka valdeltakinga:
at kommunane sjølve
kan utvida opningstidene i vallokala til klokka 21 på kvelden, mot
klokka 20 i dag.
at kommunen må utvida opningstidene i vallokala
til klokka 21 på valdagen (måndag) viss minst ein tredel av representantane
i eit kommunestyre ønskjer det.
at viss eit mindretal på minst ein tredel
i eit kommunestyre ønskjer det, må kommunen gjennomføra todagarsval.
at det vert forsøk med røysterett for 16-åringar ved
kommunestyreval i nokre få einskildkommunar.
at dei som ikkje har høve til å røysta
i den ordinære førehandsrøystingsperioden, kan venda seg til kommunen
sin for å få røysta i ein periode før den ordinære førehandsrøystinga
byrjar.
Vidare vil departementet oppmoda kommunane til
å halda fram med det gode arbeidet som i dag vert gjort med å gjera
vallokala best mogleg tilgjengelege for alle.
Departementet vil i samband med neste val
oppmoda kommunane om å halda laurdagsope og langope i fleire dagar
i slutten av førehandsrøysteperioden.
Departementet vil etter valet i 2009 vurdera
om det er naudsynt med sterkare føringar på kvar og når det skal
vera mogleg å førehandsrøysta.
Departementet vil òg halda fram med det
målretta informasjonsarbeidet som vart gjort før valet i 2007.
Fram mot 2011 vil departementet òg arbeida fram
ei løysing for forsøk med elektronisk røystegjeving.
Det representative demokratiet utgjer kjernen
i det norske folkestyret. Derfor bør valdeltakinga generelt sett
vera høg, og veljargrupper i alle lag av folket bør deltaka i størst
mogleg grad. Av same grunn meiner Regjeringa at det òg er viktig at
representativiteten i dei folkevalde organa vert godt ivareteken.
Mangfald av oppfatningar er viktig for politikken.
Kommunestyra er i dag ikkje samansette slik
at dei speglar samansetjinga av innbyggjarane. Regjeringa er oppteken
av å gjera kommunestyra meir representative.
Dei politiske partia kan gjera mykje for å syta
for betra representativitet. Regjeringa vil oppmoda partia til å
ta dette spørsmålet alvorleg. Dei bør diskutera korleis ein kan
leggja grunnlaget for at listene som dei stiller til val med ved
lokalvala, kan verta meir representativt samansette. I meldinga
gjev departementet døme på korleis partia kan setja opp listene
for å nå fram til ei jamnare fordeling mellom kjønna. Det vert ikkje
fremja forslag om å lovfesta kjønnskvotering på partia sine vallister
til kommunestyre og fylkesting. Kommunal- og regionaldepartementet
vil òg i god tid før nominasjonsprosessane til kommunestyre- og
fylkestingsvalet i 2011 utarbeida eit informasjonsopplegg for å
auka medvitet om korleis representativiteten kan verta betre.
Tiltaket "Utstillingsvindauge for kvinner i
lokalpolitikken" varer til lokalvalet i 2011. Prosjektkommunane
i tiltaket vil stå som døme for andre kommunar som vil arbeida for
å styrkja kvinnerepresentasjonen i kommunestyret.
Departementet vil også vurdera å sjå nærare
på dei økonomiske ordningane for lokalleddet i partia.
For å sikra deltaking basert på stor grad av
representativitet, kan kommunane også nytta ordningar der eit tilfeldig
utval av innbyggjarane får høve til å uttala seg om ei sak før ho
skal slutthandsamast. Innbyggjarhøyring kan vera ein måte å trekkja
innbyggjarar utanom den lokalpolitiske eliten med i politiske prosessar.
Truleg kan mange kommunar verta flinkare til å trekkja innbyggjarane
inn i viktige avgjerdsprosessar.
Departementet vil understreka partia si sentrale rolle
i lokaldemokratiet. Departementet vil oppfordra dei politiske partia
til å ta eit endå større ansvar for å engasjera innbyggjarane i
partiarbeid. Det vil vera med å tryggja det representative demokratiet
også i framtida.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener tiltak som kan øke
valgdeltakelse er positive, og at alle lag av folket skal ha mulighet
til å delta ved valg. Spesielle tiltak overfor unge velgere og innvandrergrupper
er viktig for å øke valgdeltagelsen hos disse. Flertallet viser
til at Regjeringen legger opp til spesielle tiltak og tilpasset
informasjon til disse gruppene.
Komiteen mener det
er viktig at det blir tilrettelagt for at alle som ikke kan stemme
på valgdagen får mulighet til å forhåndsstemme, og at denne muligheten
blir tilkjennegjort på en hensiktsmessig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ønsker ingen innstramning i regelverket
for hvor og når det skal være mulig å forhåndsstemme.
Komiteen støtter at
det gis mulighet til å utvide åpningstidene av valglokalene til
kl 21.00 og at det også gis mulighet for å avholde todagers valg.
Komiteen viser til at Regjeringen
foreslår å styrke mindretallsrettighetene når det gjelder vedtak
om utvidet åpningstid i valglokalene og todagers valg. Regjeringen
foreslår at et mindretall på minst en tredjedel av representantene
i et kommunestyre kan kreve dette. Komiteen støtter
disse forslagene. Komiteen registrerer at litt over
halvparten av kommunene i landet avholder todagers valg. Hensynet
til særlig studenter og pendlere oppgis som begrunnelse av mange
kommuner. Komiteen har merket seg at det ikke kan
påvises noen klar sammenheng mellom todagers valg og valgdeltakelse. Komiteen mener,
i likhet med departementet, at økt tilgjengelighet har en verdi
i seg selv. Økt oppmerksomhet om søndag som valgdag vil etter komiteens mening
ha betydning for oppslutningen. Komiteen mener det
er reelt at det kan være en utfordring for velgerne i en travel
hverdag å komme seg til valglokalet før det stenger. Særlig i mange
service- og tjenesteytende sektorer har åpningstidene blitt utvidet
de siste årene.
Komiteen viser til at det i enkelte
kommuner er stemt ned forslag om gjennomføring av todagers valg. Komiteen mener
tilgjengelighet ved gjennomføring av valg er helt grunnleggende
i demokratiet. Komiteen mener derfor at et mindretall
på minimum en tredjedel av kommunestyret skal kunne kreve todagers
valg. Komiteen viser til Ot.prp. nr. 32 (2008–2009) der
Regjeringen foreslår at ordningen blir innført fra valget i 2009.
I valget mellom demokratiske grunnprinsipper og problematikk knyttet
til at et mindretall kan påføre et flertall kostnader, er komiteen av
den oppfatning at de demokratiske prinsipper veier tyngst.
Komiteen mener valglokaler må
være universelt utformet og tilgjengelig for alle. Komiteen mener
det er interessant å se på muligheten for elektronisk stemmegivning
i valglokalet, og støtter departementets forsøk. Komiteen vil
påpeke at slik stemmegivning forutsetter strenge krav til trygghet
for å opprettholde velgernes tillit til valgsystemet.
Komiteen er opptatt av at Regjeringen
sammen med de politiske partiene informerer og øker folks bevissthet
om hvordan representativiteten i de folkevalgte organ kan bli bedre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen tilrår at forsøk med stemmerett for 16-åringer
i første omgang blir prøvd ut i noen få enkeltkommuner. Forsøket
foreslås gjennomført ved kommunestyrevalget i 2011. Flertallet støtter
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det i størst mulig grad
bør være en myndighetsalder. Disse medlemmer mener
alle aldersgrenser til en viss grad er vilkårlige, men at dagens
alder for stemmerett representerer en fornuftig avveining i forhold
til når en innbygger kan regnes som et voksent medlem av samfunnet. Disse
medlemmer vil også understreke at valgdeltagelsen blant
førstegangsvelgerne allerede er lav, og at lavere stemmerettsalder neppe
vil bøte på dette. Det viser seg også i alle undersøkelser at ungdom
på 16 år selv er motstandere av å senke stemmerettsalderen. Disse medlemmer går
derfor imot lokale forsøk med stemmerett for 16-åringer.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre er positiv til å gi 16-åringer stemmerett. Dette
medlem støtter forslaget om å gjøre forsøk i et antall kommuner
ved neste lokalvalg for å vinne erfaringer og ser fram til resultatet. Dette
medlem vil i så måte bemerke at målekriteriet ikke bare
må være hvor mange 16-åringer som faktisk deltar i valget. Det bør
utføres en undersøkelse som følger et utvalg av stemmeberettigede
16-åringer en viss periode i forkant av og en periode i etterkant
av valget, i tillegg til å gjøre valgdagsmålinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen ikke konkluderer i spørsmålet om felles valgdag. Flertallet mener,
i likhet med Regjeringen, at slike grunnleggende spørsmål er det
naturlig at de politiske partiene tar stilling til gjennom grundige
prosesser. Slike prosesser foregår nå i flere partier, og flertallet vil avvente
disse prosessene før man konkluderer i spørsmålet om felles valgdag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener en felles valgdag
for stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg vil underminere lokalvalget
ved at lokale saker overskygges av stortingsvalgkampen, og vil ikke
støtte forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at en felles valgdag for stortingsvalg, kommune-
og fylkestingsvalg vil kunne medføre en større interesse rundt valgene
og medføre en høyere valgdeltakelse. Det er disse medlemmers syn
at man også ved å avholde valg en gang hvert fjerde år vil få en større
langsiktighet inn i politiske prosesser derved at man i mindre grad
vil fremme forslag og fatte beslutninger på sentralt hold med tanke
på at der er valg så hyppig som i dag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer
i valgloven for å innføre en felles valgdag for stortingsvalg, kommune-
og fylkestingsvalg hvert fjerde år."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at et sentralt element i demokratiet
er at velgerne selv får avgjøre hvem de ønsker som representanter, både
gjennom partidemokratiet og stemmeseddelen. Dessuten er det avgjørende
ved demokratiske valg ikke hvorvidt representanten har visse ytre
kjennetegn, det være seg kjønn, etnisk bakgrunn eller legning, men
hva slags politiske standpunkter representanten forfekter. Disse medlemmer mener
underrepresentasjon av bestemte grupper er en utfordring som best
løses gjennom partienes nominasjonsprosesser og velgernes aktive
valg. Disse medlemmer ønsker derfor å gjeninnføre
retten til å stryke kandidater fra kommune- og fylkestingslistene.
Komiteens medlem fra Venstre vil
redusere kravet for å kunne stille liste ved lokalvalg. Dette vil
gjøre det enklere å stille lokale lister som ikke er knyttet til
registrerte partier.
Dette medlem foreslår følgende:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer
i valgloven som reduserer kravet til underskrifter fra stemmeberettigede
fra 2 til 1 pst."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer
i valgloven som gir kommuner og fylker frihet til selv å bestemme
dato for lokalvalget."