Den teknologiske utviklingen har avgjørende betydning
for hvordan militære styrker settes sammen og for hvordan
militære operasjoner ledes og gjennomføres. Anvendelse
av moderne teknologi skaper både nye trusler og sårbarheter,
og nye muligheter for å løse militære
oppgaver på mer effektive måter. Spredningen av
avansert teknologi og moderne samfunns kritiske avhengighet av teknologi
for å kunne fungere, har skapt grobunn for nye sikkerhetsutfordringer.
Faren for spredning av masseødeleggelsesvåpen
og moderne våpenteknologi står sentralt i dette
bildet. Teknologiutviklingen har også skapt nye muligheter
for å ramme både det sivile samfunn og militære
motstandere ved hjelp av nye virkemidler og asymmetriske strategier.
Samtidig har den teknologiske utviklingen skapt
nye muligheter og større fleksibilitet i arbeidet med å møte sikkerhetsutfordringene.
Utviklingen av nye presisjonsstyrte våpen, systemer for
overvåkning og nye informasjons- og kommunikasjonssystemer,
er eksempler på dette. På lengre sikt vil utviklingen
innen informasjonsteknologien trolig komme til å ha enda
større konsekvenser for utviklingen av det norske forsvaret,
og vil stå sentralt i utviklingen av Forsvaret i perioden 2005-2008.
Utviklingen i retning av et nettverksbasert
forsvar (NBF) er et resultat av de nye muligheter informasjonsteknologien
gir. Dette er et konsept som fokuserer på hvordan militære
operasjoner kan gjennomføres på en mer effektiv
måte, gjennom å knytte sammen enheter, på tvers
av forsvarsgrenene og på ulike nivåer i organisasjonen
i et nettverk ved bruk av informasjonsteknologi.
Den teknologiske utviklingen har også viktige
konsekvenser for kostnadsutviklingen. Prisstigningen på militært
materiell og utstyr skaper både press på Forsvarets økonomi
og usikkerhet i forsvarsplanleggingen. Teknologisk fordyrelse er
dermed et sentralt element i den langsiktige forsvarsplanleggingen.
Takten og omfanget av denne type kostnadsvekst er vanskelig å forutsi
nøyaktig, ikke minst i et lengre tidsperspektiv.
Forsvarsmarkedet er ett av de minst åpne
og frie markeder i internasjonal økonomi. Videre knytter
det seg sterke nasjonale industripolitiske interesser til forsvarsmarkedet.
Proteksjonisme og eksportrestriksjoner er fortsatt fremtredende
trekk i dette bildet. Spesielt har USA innført strenge
restriksjoner på eksport av en rekke typer forsvarsteknologi.
Norge har en strategisk interesse i å bidra
til utvikling av nytt forsvarsmateriell innenfor så vel
en europeisk som en bredere internasjonal ramme. Dette ikke minst av
hensyn til Forsvarets operative behov, herunder evnen til å kunne
operere effektivt sammen med allierte og for å kunne utvikle
og vedlikeholde nødvendig kompetanse, men også ut
i fra kravet til kostnadseffektivitet, for å kunne påvirke
utviklingen i det internasjonale materiellsamarbeidet og av hensyn
til egen forsvarsindustri. Norge deltar derfor i det internasjonale materiellsamarbeidet,
både innenfor en bilateral og en multilateral ramme. For
Norge er det viktig at det finnes reelle industripolitiske alternativer
i både USA og Europa, og at vi fritt kan velge mellom alternativene.
I NATO deltar Norge i Conference of National Armaments
Directors (CNAD). Norge deltar også i WEAG (Western European Armaments Group) og i Nordic Armaments Cooperation (NORDAC).
I tillegg har Norge inngått avtaler og etablert materiellprosjekter
med utvalgte samarbeidsland. Dette gjelder først og fremst
landene som er en del av Nordsjøstrategien, men også med
andre viktige samarbeidspartnere, fremfor alt USA.
Fra norsk side er særlig utviklingen
med hensyn til WEAG bekymringsfull. EU har tatt initiativ til opprettelsen
av et nytt samarbeidsorgan for utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell,
som vil inneha mange av de funksjonene som i dag ligger under WEAG,
særlig på områder som harmonisering av
materiellanskaffelser, samt forskning og utvikling. Som et resultat
av dette er det forventet at WEAG legges ned. Dette gjør at
Norge vil miste den påvirkningsmulighet vi har hatt der,
og det knytter seg stor usikkerhet til hvilken rolle og innflytelse
et Norge utenfor EU vil kunne oppnå i det nye samarbeidsorganet.
Opprettelsen av denne nye organisasjonen representerer således
en betydelig utfordring for Norge. Det er derfor viktig å følge utviklingen
nøye med henblikk på å oppnå gode
samarbeidsrelasjoner så tidlig som mulig med den nye organisasjonen.
Komiteen viser til
at moderne samfunn generelt er i et kritisk avhengighetsforhold
knyttet til teknologi for å kunne fungere. Denne avhengigheten
bidrar til nye utfordringer.
Komiteen forstår at
den teknologiske utviklingen har avgjørende betydning for
hvordan militære operasjoner ledes og gjennomføres.
Moderne teknologi kan bidra til å skape nye løsninger
på militære oppgaver, men kan også skape
sårbarhet ved at den nye teknologien blir et mål
for fiendtlige handlinger. Slik kan sivile og militære
mål rammes ved hjelp av ny teknologi og asymmetriske virkemidler. Komiteen registrerer
at den teknologiske utviklingen går raskt, og at teknologi kan
være av betydning for evnen til å beskytte egne
styrker og egen befolkning.
Komiteen vil også understreke
at det kan være utfordrende å samvirke med allierte
styrker på en god måte, og at dette ikke blir
lettere dersom det er stor teknologisk forskjell mellom de styrker
som skal operere sammen. Dette kan for eksempel vise seg ved utvikling
av nye våpen- og kommunikasjonssystemer.
Komiteen deler også oppfatningen
om at den teknologiske utviklingen ikke kan erstatte behovet for militært
personell, men at teknologi kan være ett virkemiddel som
kan bidra til å beskytte våre interesser på en
bedre måte. Komiteen forutsetter at den teknologiske
utviklingen vil fortsette, og at dette på sikt kan komme
til å endre det operasjonsmønster som militære
avdelinger har vært vant til å følge.
Komiteen har også merket
seg at teknologi og kostnader henger tett sammen. Heller ikke denne
sammenhengen er reversibel, og teknologiske nyvinninger vil trolig
i årene framover skape et press på Forsvarets økonomi. Komiteen har
registrert at kostnadsutviklingen på militært
utstyr har en kostnadsvekst som ligger over andre materiellområder,
og at denne kostnadsveksten er vanskelig å forutsi nøyaktig.
Komiteen ser at teknologiutviklingen
heftet til militær virksomhet stadig knyttes tettere sammen
med teknologi til et sivilt marked. Dette skyldes ikke minst utviklingen
innenfor informasjonsteknologi, som igjen kan bidra til at denne
teknologien kan framstilles for et større marked, og at
dette kan gi lavere produksjons- og utviklingskostnader. På den
annen side kan tilrettelegging for forsvarsformål innebære
omformingskostnader.
Komiteen deler proposisjonens
oppfatning om at et relevant forsvar må ha en teknologisk
standard som gjør det mulig å operere effektivt. Komiteen ser
at dette målet vil gi press på moderniseringen
av vårt nasjonale forsvar.
Komiteen har merket seg at det
er de store nasjonenes forsvar som på mange måter
er motoren for utviklingen av ny teknologi for militære
formål. Små nasjoner som Norge har i denne sammenheng
vanskelig for å ha teknologiutvikling utover smale felt. Dette
kan fremskynde flernasjonalt materiellsamarbeid, ettersom kostnadsutviklingen
berører flere nasjoner.
Komiteen er enig i at Norge har
en strategisk interesse i å bidra til utviklingen av nytt
forsvarsmateriell. Dette ikke minst ut fra krav til kostnadseffektivitet,
for å kunne påvirke utviklingen i det internasjonale
materiellsamarbeidet og av hensyn til egen forsvarsindustri. Forsvarsindustri
er fremtidsrettet innovasjon som har sivil og militær nytte. Komiteen ser
de utfordringer som ligger innenfor næringen.
Komiteen understreker at det
er en rekke viktige hensyn som må tas før Forsvaret
går til materiellanskaffelser. Ikke minst må operative
behov være styrende. Dessuten er sikkerhetspolitisk relevans,
alliansetilpasning og kostnadseffektivitet viktig i forbindelse
med større materiellkjøp. I tillegg er norske forsknings-
og utviklingsmuligheter og industrielle vilkår av betydning.
Når større innkjøp eller utviklingsavtaler
gjøres internasjonalt, vil gjenkjøpsregimer, eller
annen ivaretakelse av en rettferdig industriell tilbakeføring,
være avgjørende.
For å legge til rette for positiv utvikling
for norsk forsvarsindustri mener komiteen det er
behov for en fornyet vurdering av de teknologiske satsingsområder, slik
at innsatsen fokuseres på områder der Forsvaret har
spesielle behov og hvor norsk industri har spisskompetanse eller
spesielle forutsetninger. Komiteen ber derfor Forsvarsdepartementet
i samarbeid med forsvarsindustrien og berørte
departementer ta initiativ til en slik gjennomgang. Komiteen registrerer
at informasjonsteknologi er en viktig motor for utviklingen av næringsvirksomhet
i et høykostland som Norge.
Komiteen mener at forsvarsindustrien
er en viktig teknologisk drivkraft både for Forsvaret og
for det sivile samfunn. Forsvarsindustrien skaper høyteknologiske
arbeidsplasser i deler av landet som ellers er svakt næringsmessig
utviklet.
Komiteen registrerer og støtter
at Forsvaret ønsker å frigjøre driftsmidler
til investeringer. I utgangspunktet kan dette gi store muligheter
for norsk forsvarsindustri, og det er verdt å merke seg
den historiske rolle Forsvaret og Forsvarets Forskningsinstitutt
har hatt med tanke på utviklingen av norsk høyteknologisk industri.
Et konkurransedyktig næringsliv er viktig også for
Forsvaret. Et levedyktig næringsliv kan være en
forutsetning for at Forsvaret har gode rammevilkår, og
Forsvaret kan gi positive ringvirkninger til utviklingen av en høgteknologisk
industripolitikk.
Komiteen har registrert at Norge
deltar i materiellsamarbeidet i NATO, Conference of National Armaments
Directors (CNAD). Komiteen har også registrert
at Norge deltar i Western European Armaments Group (WEAG) og i Nordic
Armaments Cooperation (NORDAC), og de avtaler som er knyttet til
Nordsjøstrategien.
Komiteen mener at mangel på åpenhet
og internasjonal konkurranse er en utfordring for både
Forsvarets mulighet til å gjøre prisriktige anskaffelser,
en god koordinering av utnyttelsen av forskningsressurser og for
norsk forsvarsindustris mulighet til å delta i internasjonale
anbudsrunder.
Komiteen har merket seg at en
av utfordringene for forsvarsindustrien ligger i spenningen mellom
nasjonal kontroll og et økende behov for internasjonalt samarbeid. Komiteen har
også merket seg at denne utfordringen reflekteres i fremdriften
for å oppnå et mer effektivt internasjonalt samarbeid,
og komiteen vil understreke betydningen av at en
innenfor alliansen arbeider i fellesskap for å finne felles
synergieffekter.
Komiteen registrerer at utviklingen
i forsvarsindustrien preges av konsolidering, restrukturering og alliansebygging,
ikke minst i Europa hvor utviklingen understøtter EUs utvikling
av en selvstendig europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har med interesse merket seg at EU har tatt initiativ til et nytt samarbeidsorgan
for utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell, og at dette organet
har arbeidstittelen Agency in the field of Defence Capabilities
Devevelopment, Research, Aquisition and Armament. Flertallet har
notert at dette nye organet kan overta mange av de funksjonene WEAG
har i dag, spesielt emner knyttet til harmonisering av materiellanskaffelser,
forskning og utvikling. Flertallet mener
det er viktig at Norge forblir en seriøs og kompetent samarbeidspartner
innen det europeiske forsvarsmateriellsamarbeidet. Flertallet vil
derfor understreke at Norge i den videre prosessen bør
arbeide aktivt for å sikre norske interesser og påvirkningsmuligheter
i det nye samarbeidsorganet i EU med sikte på i størst
mulig grad å beholde de rettigheter og plikter som vi i
dag har i WEAG.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at det globale forsvarsmarked i særlig grad er et myndighetsstyrt
marked hvor mulighetene for å markere seg og sikre markedsandeler er
meget små med mindre man samarbeider nært med egne
lands myndigheter når det gjennomføres våpenanskaffelser.
I tillegg er utvikling av moderne våpensystemer et meget
høyteknologisk område slik at industribedrifter
som vil delta må ha et nært samarbeid med myndighetene.
Krav om gjenkjøp og samarbeid om teknologiutvikling er
således en forutsetning for å sikre en avansert
høyteknologisk våpenindustri.
Disse medlemmer ser det som en
nødvendighet at Regjeringen øker sin innsats på dette
området.