Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Hanne Dyveke Søttar (FrP) [14:40:26 ] (ordfører for saken):
Først må jeg si takk til komiteen for god og ryddig behandling av
forslaget fra representanten Bjørnar Moxnes om skole uten profitt.
Det gjør jobben som saksordfører så mye enklere.
I forbindelse
med saken fremmes det også flere forslag som ikke støttes av flertallet
i komiteen, og det regner jeg med at de redegjør for selv.
De fleste elevene
i Norge går på offentlig skole. Tallene for skoleåret 2019–2020
viser at drøye 4 pst. av elevene i grunnskolen og drøye 8 pst. av
elevene i videregående skole går på private skoler, friskoler. I
framtiden vil nok også det store flertallet av norske elever gå
på offentlig skole.
Komiteen har merket
seg at antallet private alternativ i skolesektoren har økt de siste
årene, men om dette er bra eller ikke, har komiteen delte meninger
om. Videre har komiteen merket seg at det er stor forskjell mellom
fylkene når det gjelder hvor mange elever det er som går i private
skoler.
Flertallet, som
jeg er en del av, viser til at private skoler, altså friskoler,
som mottar statstilskudd, etter loven ikke har adgang til å ta ut
utbytte. Godkjente friskoler er underlagt en streng offentlig regulering
og kontroll, og loven har et klart forbud mot å ta ut enhver form
for åpent eller skjult utbytte.
Flertallet mener
at alle elevene fortjener en best mulig utdannelse som passer for
hver enkelt. Privatskolene bidrar med mange nyskapende og innovative
skoler, og det er mange som satser på å utvikle en mer praksisrettet
utdanning og et mer effektivt opplæringstilbud, f.eks. til bedriftsmarkedet
i sin egen region.
Friskoleloven
ble endret i 2015. Loven gir allerede kommunene og fylkeskommunene
innsigelsesrett når skoler skal etablere seg eller utvide. Det er
viktig med klare regler for å sikre elevene og studentene en utdanning
av god kvalitet, men det må ikke settes inn for mange byråkratiske
krav og reguleringer som kan skape hinder for etablering av et nytt
skoletilbud.
Innholdet i skolen,
mangfoldet og familienes og studentenes rett til å velge selv er
for flertallet sterke prinsipper. Det er derfor viktig at man legger
til rette for videre drift, oppstart av nye og fortsatt god utvikling
av private skoler over hele landet.
Torstein Tvedt Solberg (A) [14:43:16 ] : Denne saken og debatten
er vel kanskje mest av alt en stadfesting av allerede fastlåste
standpunkt i synet på privatskoler, men jeg må si jeg er overrasket
over at regjeringa i denne diskusjonen også er så avvisende. Det
virker som om de bare er ekstremt fornøyd med egen innsats og ikke
er villig til å diskutere noen andre forslag.
Saken syns jeg
i hovedsak dreier seg om en diskusjon om to linjer. Det ene er kampen
mot Høyres snikprivatisering og, etter min mening, angrep på fellesskolen.
Under denne høyreregjeringa, siden 2013, har antallet elever på
privatskoler økt med nesten 50 pst. Det er godkjent 157 nye privatskoler,
og veldig mange av disse er grunnskoler – en urovekkende utvikling,
spør du meg. For eksempel ble det i min hjemby, Stavanger, opprettet
en ny religiøs privat grunnskole vegg i vegg med den offentlige
skolen, noe som helt klart utraderer elevgrunnlaget for en god offentlig
skole i bydelen Tjensvoll. Jeg kaller dette en snikprivatisering
også fordi Høyre later som om en ikke har åpnet i lovverket for
den massive privatiseringen en nå ser. I dag fremmer Arbeiderpartiet på
nytt forslaget vårt om en kommunal vetorett. Det er kommunene som
best kan lage og bestemme den lokale skolestrukturen.
Den andre linja
diskusjonen går etter, er kampen for et strengt regelverk. Jeg er
glad for at vi i stor grad er enige om at pengene skal komme elevene
til gode, og ikke gå i lommene til de private eierne, men jeg syns
det er overraskende at regjeringa i så stor grad avviser at dette er
en sektor i endring, som krever et lovverk og regelverk i endring
også. Det handler f.eks. om handel mellom nærstående selskap, kompliserte
strukturer som hindrer åpenhet, der vi fra opposisjonen fremmer
flere forslag som blankt avvises i dag.
For meg bekrefter
saken i dag at det trengs et regjeringsskifte og et nytt flertall
om vi skal klare å rydde opp her.
Jeg registrerer
også at det er fremmet et løst forslag i salen, og jeg vil bare
melde om at Arbeiderpartiet ikke støtter det, forslag nr. 6, fra
Rødt. Vi anser politikken og innholdet i forslaget som allerede
ivaretatt av andre forslag som Arbeiderpartiet står bak. Derfor
vil jeg også ta opp de forslag i saken som Arbeiderpartiet står
bak.
Presidenten: Representanten
Torstein Tvedt Solberg har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:46:15 ] : I den grad det
er noe galt med lovverket, legger Senterpartiet fram forslag her
i dag for å rette opp i det, og jeg vil ta opp forslag nr. 5, som
vi har sammen med SV.
Utover det vil
Senterpartiet understreke at vi vil ha en sterk og gratis offentlig
skole som er i stadig utvikling for å være best mulig. Kvaliteten
på utdanningen skal ikke være styrt av geografi eller sosial bakgrunn.
Senterpartiet ønsker tilgang på utdanning i hele landet og en desentralisert
skolestruktur både i grunnskole og i videregående skole. Lokale
forhold skal styre, og skoler må kunne utnytte lokale og regionale
fortrinn i samspill med nærmiljøet. At man har mulighet til å påvirke
skolen lokalt, er en demokratisk verdi. At elever, foresatte og lærere
får medvirke, bidrar til motivasjon og egeninteresse for hvordan
skolehverdagen er.
Senterpartiet
vil beholde dagens godkjenningsgrunnlag for statsstøtte til privatskoler
som tilbyr alternativ pedagogikk eller bygger på et annet livssyn,
men vil stramme inn når det gjelder godkjenning av private profilskoler
og yrkesfaglige utdanningsprogram. En skole skal ikke få godkjenning
dersom etableringen gir negative konsekvenser for det offentlige
tilbudet. Vi ønsker også at elevplasser må ses i sammenheng i hele kommunen
og hele fylket.
Senterpartiet
er bekymret for om friskoleloven blir en ventil som avlaster presset
regjeringen legger på kommunene med trang økonomi og sentralisering. Nedlegging
av nærskoler skal ikke være ene og alene for å få budsjettene og
endene til å møtes. Da sparer vi oss til fant, på bekostning av
barn og unge som vokser opp.
Sjelden har kommunene
hatt det tøffere. Bare økt skatteinngang har demmet opp for regjeringens
kutt i tilskudd. Spørsmålet er hvordan landet ser ut etter koronautbruddet,
når kommuner og skoler har måttet drive rovdrift på ansatte og skoleøkonomi.
Kombinert med dette innfører vi nye læreplaner i grunnskolen og
steg for steg i videregående. Dette blir et mageplask om regjeringen
ikke stiller opp med mer penger til lærerstillinger, læremidler,
vikarer, kursing, utstyr og øvrig behov for fullgod drift ved skolene.
Førstelinjen i
kommunene, enten det er helse eller oppvekst, slites til felgen.
Samtidig har vi en regjering som gir inntrykk av å vite bedre enn
folk selv lokalt. Sist i rekken er regjeringens pålegg om karakterbasert
opptak til videregående skole. Dette er stikk i strid med ansvaret
fylkene skal ta for kompetanse.
Dagens debatt
er på siden av dette, men jeg bruker muligheten til å løfte bekymringen
for det store bildet i skoledebatten. Utviklingen av flere elever
i private skoler kan være et symptom på lidelsen kommunene har. Senterpartiet
vil sikre like muligheter for barn og unge til utdanning i hele
landet.
Presidenten: Representanten
Marit Knutsdatter Strand har tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Kent Gudmundsen (H) [14:49:28 ] : For Høyre er det viktig at
vi satser på en god offentlig skole. Gjennom våre år i regjering
har vi med all tydelighet vist alvor. Store satsinger på kvalitet,
innhold og betydelig løft for flere lærere med fordypning i sine
undervisningsfag er eksempler på det. Det er viktig at vi lykkes
i skolepolitikken og gir våre barn en god skolegang, der de kan oppleve
mestring og til slutt fullføre og bestå.
Skolen er også
en viktig fellesarena for barn og unge, og brede faglige og kulturelle
elevfellesskap fremmer læring og styrker best elevenes identitet
og evne til dialog, respekt og toleranse. Nettopp derfor er Norges
modell med støtte til godkjente friskoler så viktig, slik at alle
kan delta i det mangfoldet som finnes av skoletilbud, uavhengig
av bakgrunn og lommeboken til foreldrene. At alle barn får en god
skolegang, er noe av det viktigste vi kan gi våre barn, foreldre
og samfunnet som helhet, og alle elever fortjener en best mulig
utdanning som passer den enkelte.
Friskolene bidrar
også til utvikling av nye tilbud, profiler og pedagogiske tilnærminger
og samarbeid med eksempelvis næringslivet. I sum er dette et positivt bidrag
til hele utdanningssektoren. Friskolene er gjennom sin godkjenning
og statsstøtte på mange måter en del av fellesskolen sammenlignet
med rene private skoler, som lever av skolepenger. Når vi i tillegg
ser at andelen elever som faktisk går på friskoler, er ganske lav, framstår
egentlig friskoledebatten temmelig karikert.
Særlig i dag,
gjennom representantforslaget, blir dette synlig. Gjennom revideringen
som vi gjorde av friskoleloven i 2015, der man styrket lokal innsigelse, strammet
inn utbytteforbudet, økte krav til innsyn og dokumentasjonsplikt
og det at vi i 2019 fikk nye retningslinjer for handel med nærstående
selskaper, er friskolene godt regulert, og tilsynet viser at systemet
fungerer etter hensikten. Skolene kan i dag ikke ta ut utbytte, verken
skjult eller åpent – punktum.
Gjennom merknadene
kommer det klart fram hva det er venstresiden egentlig vil, nemlig
å avskaffe dagens friskolelov. Målet er sakte, men sikkert å avvikle
det skolemangfoldet vi ser i dag. Når til og med Arbeiderpartiet klarer
å lire av seg at friskoler med toppidrettstilbud bare er skoler
med litt ekstra fokus på kroppsøving, viser dette en fullstendig
manglende vilje til å se det positive mangfoldet og tilbudet som
friskolene bidrar med til våre barn, ungdom og Utdannings-Norge.
Jeg vil si at det egentlig er en ganske respektløs omtale av det
tilbudet som disse skolene gir til våre ungdommer og toppidretten
i Norge. Det bør idretten og alle disse ungdommene som ønsker dette
tilbudet, og ikke minst deres foreldre, merke seg ved neste års
stortingsvalg.
Presidenten: Vi
avbryter debatten i sak nr. 8 for å gå til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten: Vi går da
tilbake til behandlingen av dagens kart, og debatten fortsetter.
Neste taler er Marius Meisfjord Jøsevold.
Marius Meisfjord Jøsevold (SV) [15:11:10 ] : SV varsler støtte
til de tre forslagene som Rødt har fremmet.
SV mener bestemt
at universelle velferdstjenester i all hovedsak skal være drevet
av det offentlige. Den offentlige fellesskolen er enormt viktig
for at barn og unge skal møtes på tvers av bakgrunn. En inkluderende
fellesskole er et av de viktigste midlene vi har for å minske forskjellene
og øke tilliten mellom folk.
Vi skal ikke
komme her og si at hvem som styrer Kunnskapsdepartementet, ikke
har noe å si. Siden 2013 har antallet elever på privatskole økt
med nesten 50 pst. Det ville aldri ha skjedd med SVs ledelse av
det departementet.
Selv om loven
slår fast at offentlige midler og skolepenger skal komme elevene
til gode, ser vi at dette regelverket blir omgått stadig vekk. Til
tross for strenge regler mot privat profitt, er det grunn til bekymring
over de gjentatte eksemplene på at private skoler og høyskoleeiere
klarer å hente ut gevinst fra skoledrift. SV er redd for at dette
problemet er større enn det som oppdages. Derfor har vi foreslått
at lovverket gjennomgås for å sikre at intensjonen om at all statsstøtte
skal komme elevene til gode, ivaretas bedre enn i dag.
I dag ser vi
at godkjenningen av en privatskole kan skape utfordringer for det
offentlige skoletilbudet i mange kommuner. Fordi de private skolene
er gitt godkjenning for et visst antall elevplasser, gir ikke dagens lovverk
fylkespolitikere muligheten til å redusere antall elevplasser i
de private skolene. I en situasjon der det er nedgang i antall elever
som søker på videregående skole, har fylkeskommunene kun mulighet
til å kutte i det offentlige tilbudet, ikke i det private. Dette
må vi endre. Derfor fremmer vi også forslag om at private grunnskoler
og videregående skoler kan inngå i skolebruksplanene.
Ola Elvestuen (V) [15:13:17 ] : Alle barn har rett på god og
motiverende undervisning på skolen. Barn og unge er forskjellige,
skoler er forskjellige, og vi vil gi flere muligheten til å ta beslutninger
i egen hverdag. Friskoler vil med ulike pedagogiske opplegg gi mer
mangfold og valgfrihet for elevene. I tillegg gir det viktig innovasjon
og inspirasjon for det offentlige skoleverket.
I Venstre er
vi opptatt av at vi skal ha en sterk offentlig fellesskole i Norge.
Like fullt mener vi at det skal være rom for friskolen. Friskoleloven
ble endret i 2015. En skole som blir godkjent etter dagens friskolelov,
er en skole som tilbyr grunnskole og/eller videregående opplæring
på særskilt grunnlag. Skoler godkjent etter friskoleloven har rett
til statstilskudd. Friskoleloven gir også kommunene og fylkeskommunene
en innsigelsesrett når skolen søker om å starte opp eller ønsker
å utvide elevtallet.
Mangfold i skoletilbudet
er grunnleggende positivt. Det viktige er at barn og unge får kvalitet
i skoletilbudet, ikke om skolen drives av private eller det offentlige.
Det er ikke noen motsetning mellom god kvalitet og privat drift
av skolen. Den politiske debatten om skole og utdanning kan ikke
handle om privat eller offentlig eierskap, den må handle om hvordan
vi sikrer et godt skoletilbud.
Det er viktig
at de offentlige midlene som brukes på friskoler, skal komme barn
og unge til gode. Både friskoleloven og universitets- og høyskoleloven
regulerer statlige tilskudd til friskoler og private høyskoler.
Friskoler eller høyskoler som mottar statstilskudd, har etter loven ikke
adgang til å ta utbytte.
Vi mener at friskolene
må gis muligheter for en utvikling som gir rom for ulike eiere og
aktører, slik at både små og store ideelle og kommersielle og små
og store kommunale skoler er en del av tilbudet rundt omkring i
hele landet – at dagens regelverk gir en god balanse mellom hensynet
til vertskommune og vertsfylke og muligheten til å skape alternativ
for barn og familier som ønsker et annet tilbud enn den offentlige
skolen, til beste for barn og unge. Regelverket vi har i dag, gir
den balansen.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:15:50 ] : Jeg må starte med å
si at jeg blir provosert over hvordan forslagsstilleren generaliserer
i sin problembeskrivelse av denne saken. Mitt klare inntrykk er
at de frittstående skoler driver sin virksomhet samvittighetsfullt
og med god kvalitet. Det finnes ingen dokumenterbare forhold som skulle
tilsi at friskolene fortjener et skurkestempel i utdanningssystemet.
Tvert imot ser vi at disse skolene gir et tilbud som foreldre og
barn ønsker å benytte seg av i en viss grad. Det innebærer ikke
noen svekkelse av den offentlige skolen, men det er en kjensgjerning
at den offentlige skolen passer ikke for alle.
Rettigheten foreldrene
har til å velge skole for sitt barn, er en rett som er nedfelt i
menneskerettighetserklæringen, og må derfor bestå. Ja, retten til
å drive friskoler ut fra livssyn eller alternativ pedagogikk er
en viktig prøvestein på vårt demokrati og vår forståelse av toleranse.
Fra forslagsstilleren høres det nærmest ut som om man må anta at
det å drive friskole gir gode grunner for mistenkeliggjøring.
Forslagene som
er løftet fram i denne saken, er godt ivaretatt i friskoleloven
som vi har i dag, gjennom at friskolene bl.a. må organiseres som
eget rettssubjekt. Dette ivaretar en tydeliggjøring av ansvar, en
oversikt over styrene, forholdet til eier og knytter friskoleloven
opp til enhetsregisterloven. Friskoleloven har også et helt klart forbud
mot å ta ut enhver form for utbytte, og om noe slikt skulle oppdages,
bruker tilsynsmyndighetene tid for å kunne avdekke og følge opp
videre sanksjoner knyttet til det.
For Kristelig
Folkeparti er friskolenes rammevilkår i vårt samfunn en prøvestein
på hvordan mindretallet i samfunnet blir behandlet i vårt demokrati.
Det er derfor avgjørende for oss at denne type skoler basert på
livssyn og pedagogikk ikke skal bli hindret etablert etter hva den
enkelte hjemkommune eller hjemfylke måtte mene, slik vi ser at Arbeiderpartiet
tar til orde for.
Universelle menneskerettigheter
nedfelt i internasjonale konvensjoner må praktiseres likt, uavhengig
av hvilken kommune eller hvilket fylke man befinner seg i. For hva
blir igjen av menneskerettighetserklæringen om foreldres rett til
å kunne velge undervisning skal være opp til den enkelte kommune
eller fylket? Det gir ingen trygghet og forutsigbarhet.
Kristelig Folkepartis
friskolepolitikk bygger på den menneskerettighetsforankrede foreldreretten
som gir foreldre rett til å sikre sine barn en opplæring og oppdragelse
som er i samsvar med deres egen overbevisning. Samtidig utgjør friskolene
et viktig alternativ og et supplement til den offentlige skolen
i Norge.
Seher Aydar (R) [15:19:09 ] : Rødt stilte forslag om profittfri
skole fordi vi vil styrke fellesskolen og hindre at elevers skolegang
skal være preget av kommersialisering og profittmotiv. Selv om skolene
som mottar offentlig tilskudd, ikke har adgang til å hente ut profitt, har
vi sett at det har blitt gjort ved flere anledninger. Kommersielle
aktører har profittmotiv også når de slippes inn i en sektor som
i utgangspunktet skal være profittfri.
Det har vært
en kraftig økning av privatskoler i Norge de siste årene, og det
til tross for at tilsyn viser at mange kommersielle selskaper bryter
reglene for tilskudd. Hvis vi f.eks. ser på Akademiet, som er det
største kommersielle skolekonsernet i Norge, har det flere ganger blitt
avdekket at alle midler ikke har kommet elevene til gode. Og Akademiet
er ikke alene om det, for det er slik kommersielle opererer.
Det er forskjell
mellom ideelt drevne skoler som tilbyr alternativ pedagogikk, og
de kommersielle aktørene som har profittmotiv. Den danske loven
om privatskoler stadfester at de som mottar offentlig tilskudd,
må være selveide institusjoner, dvs. at de ikke kan være eid av
eksterne selskaper eller inngå i konserner.
For at skolen
skal være profittfri, må den også være fri fra kommersielle selskaper.
De rød-grønne stiller seg bak forslagene, som er en forbedring av
dagens situasjon, og det er nødvendig, men det mangler noe essensielt:
å sikre en profittfri skoledrift. Det stiller vi i dag forslag om.
Utdanningsforbundet skrev i høringsuttalelsen sin: «Kommersielle
interesser skal ikke styre elevenes utdanningstilbud. Utdanningsforbundet
er derfor positive til Rødts forslag om profittfrie skoler.»
Vi trenger mindre
kommersialisering og mer lokaldemokrati. Folkevalgte må få mulighet
til å gjøre helhetlige vurderinger av hva som gir det beste elevtilbudet. Kommunene
og fylkene må få rett til å si nei til etablering av nye privatskoler
fordi de er best i stand til å bestemme sin skolestruktur. Dette
forslaget handler om å sikre at all statsstøtte kommer elevene og
studentene til gode. Det er tross alt dem det handler om.
Jeg tar med dette
opp Rødts forslag.
Presidenten: Da
har representanten Seher Aydar tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Statsråd Guri Melby [15:22:22 ] : Regjeringens viktigste jobb
er å styrke den offentlige skolen og sette den i stand til å løfte
alle elever. Samtidig skal elever som ønsker å velge noe annet enn
den offentlige skolen, ha muligheten til å gjøre nettopp det.
Friskolene utgjør
en liten, men viktig del av det samlede opplæringstilbudet i Norge.
Det gir både foreldre og elever mulighet til å velge alternative
skoler. Disse skolene påtar seg et stort samfunnsansvar ved å oppfylle elevers
plikt og rett til grunnopplæring. Det stilles derfor strenge krav
for å få godkjenning til en friskole. Godkjente friskoler er også
underlagt en streng offentlig regulering og kontroll. Dersom en
friskole bryter reglene, gir loven hjemmel for ulike reaksjoner,
bl.a. at godkjenningen kan trekkes tilbake.
Friskoleloven
har ingen bestemmelser som begrenser bruk av organisasjonsform.
Avhengig av selskapsform plikter friskolene å være registrert i
Enhetsregisteret. Jeg vil understreke at det er gode grunner til
at friskoler har denne organisasjonsfriheten, for det er en uensartet
gruppe med virksomheter som har stor variasjon i størrelse og egenart.
Jeg ser ikke behov for å utrede forslag til nye organisasjonsformer
for friskolene.
Når det gjelder
innsyn i skolenes drift, vil jeg vise til at det i 2015, etter forslag
fra regjeringen, ble innført nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt
for friskolene. Det følger av loven at tilsynsmyndigheten uten hinder
av taushetsplikt skal ha tilgang til skolens anlegg og dokumentasjon.
For at en friskole
skal få godkjenning, må det i hver enkelt sak foretas en konkret
avveining mellom de hensynene som taler for etablering av en friskole,
og f.eks. hensynet til offentlige skoler og driften av disse i vertskommunen
eller vertsfylket. Friskoleloven gir vertskommunen eller vertsfylket
rett til å uttale seg før det eventuelt blir gitt en godkjenning,
og etter loven skal det ikke gis godkjenning dersom etableringen
vil ha negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet.
Mitt klare syn
er at dagens regelverk legger til grunn en rimelig balanse mellom
hensynet til vertskommunen og vertsfylket på den ene siden og muligheten
til å velge mellom forskjellige skoler på den andre. Etter min vurdering
bør vi ikke gi kommunene og fylkeskommunene vetorett i forbindelse
med søknad om godkjenning av nye skoler eller en myndighet til å
omgjøre vedtak og redusere elevtallet på allerede godkjente skoler, da
det vil svekke forutsigbarheten både for friskoler og, ikke minst,
for elever.
Statlige midler
skal brukes til det formålet de er bevilget til. Skoler som får
en nasjonal godkjenning og tilskudd fra staten for å drive sin virksomhet,
skal gjøre det innenfor de vilkårene som lovgivningen fastsetter.
Det er et sentralt krav i friskoleloven at statstilskuddet i sin helhet
skal komme elevene til gode. Utbytteforbudet for friskoler har ligget
fast i loven siden 1970 og er i senere lovarbeider både presisert
og utdypet. Dette rammer også overføringer av verdier ut av skolen
i forbindelse med salg.
Etter min vurdering
er friskoleloven, med de presiseringer som ble vedtatt etter forslag
fra regjeringen i 2015, godt egnet til å sikre at statstilskudd
i sin helhet kommer elevene til gode.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Torstein Tvedt Solberg (A) [15:25:32 ] : Jeg er enig med statsråden
i at loven vi har i dag, er god og har en god balanse, men jeg synes
jo det er litt rart at regjeringa så blankt avviser alle forslag
og problemstillinger som i dag løftes av opposisjonen. Er det sånn
at statsråden mener at dagens lov fra 2015 er perfekt, og uten smutthull,
mangler eller forbedringspotensial?
Statsråd Guri Melby [15:25:59 ] : Jeg tror ikke det finnes
noen lover på noen områder som er perfekte, og jeg tror vi hele
tiden må se på hvordan de passer hvis samfunnet endrer seg – om
det er behov for å gjøre oppdateringer. Men friskoleloven har vært
gjenstand for kontinuerlige oppdateringer bl.a. for nettopp å sikre at
pengene kommer elevene til gode, og også for å sikre at vi får et
bredt og mangfoldig tilbud. En ting som jeg er stolt av, er bl.a.
at vi har åpnet for muligheten til såkalte profilskoler, som gir
større mangfold og større valgfrihet, uten at man er nødt til å
legge f.eks. et religiøst eller pedagogisk alternativ til grunn.
Jeg må si at
jeg blir litt overrasket i denne saken. Jeg skjønner behovet for
å sikre at pengene kommer elevene til gode. Det mener jeg vi har
gjort i dagens regelverk. Det jeg må si jeg er ganske overrasket
over, er at et parti som Arbeiderpartiet, som jeg opplever har vært
opptatt av at det faktisk er en grunnleggende rettighet å velge skolegang
for barna, nå går inn for en vetorett for kommuner og fylkeskommuner.
Det vil i praksis si at vi egentlig avskaffer hele friskoleloven
og avskaffer muligheten for et fritt valg. Det må jeg si overrasker
meg ganske kraftig.
Torstein Tvedt Solberg (A) [15:27:01 ] : Jeg tror bare vi skal
konstatere at Venstre og Arbeiderpartiet er dypt uenige om privatskoler,
og ikke minst uenige om profilskoler. Men det som jeg synes er veldig
merkelig med regjeringas tilnærming til dette, er at en holder seg
til et laurbær som dette med tilsynet, og at tilsynet liksom er grunnmuren
i at en passer på at tilskudd og pengene kommer elevene til gode.
I forbindelse
med lovendringen ble det åpnet opp for meldeplikt ved salg, fusjon,
fisjon og nedleggelse av privatskoler. Den meldeplikten har ikke
regjeringa innført, men tilsynet selv sier at manglende informasjon om
slike transaksjoner innebærer en risiko for at lovbrudd ikke avdekkes
– altså vanskeliggjør tilsynet. Hvorfor har ikke regjeringa per
nå brukt den muligheten de har, den hjemmelen som ligger i lovverket,
til å innføre en slik meldeplikt, sånn at en kan få vekk denne risikoen for
at lovbrudd ikke avdekkes?
Statsråd Guri Melby [15:28:02 ] : Som representanten også var
inne på, er det mulighet i dag til å gi forskrift om meldeplikt
ved både salg, fusjon, fisjon og nedleggelse av friskoler, og ifølge
økonomiforskriften til friskoleloven pålegges friskolen omgående
å melde fra til tilsynsmyndigheten dersom det blir vedtatt å legge
ned skoledriften. Vår vurdering er at det ikke har vært behov for
ytterligere forskriftsfesting utover det som allerede er i loven,
men det er selvsagt noe man fortløpende må vurdere. En viktig forutsetning
her er jo faktisk at staten driver et godt tilsyn med friskolene
og sikrer at det regelverket vi har, følges. Det har vært gjennomført
flere omfattende tilsyn i regi av Utdanningsdirektoratet, og en
viktig prioritet for oss er å sikre at det tilsynsarbeidet fortsetter
også framover. Det er viktig både i de enkeltsakene der forskriften
ikke følges, og også for å sikre at andre aktører skjønner at de
er nødt til å etterleve det regelverket vi har.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:29:12 ] : Statsråden skriver
i svarbrevet at etablering av friskoler ikke skal føre til for store
strukturendringer i bl.a. videregående skole. Hvilke likheter er
det mellom å pålegge fylkene karakterbasert opptak til videregående
og etablering av friskoler som gjør at folkevalgte i fylkene ikke skal
få styre dette, men at statlig overstyring er det regjeringen mener
må til?
Statsråd Guri Melby [15:29:41 ] : Det jeg er opptatt av, er
valgfriheten til elever og foreldre, og at vi politikere skal blande
oss minst mulig bort i ting som folk egentlig kan bestemme selv.
Jeg tror en av grunnene til at flere elever har valgt å gå i friskoler,
er nettopp at de mener det er et viktig og godt alternativt tilbud
til den offentlige skolen. Så er jeg selvsagt opptatt av at den
offentlige skolen skal være så god at veldig mange også velger den.
Jeg mener at det å skulle gi lokalpolitikere en vetorett mot å etablere
en friskole i praksis ville bety at det vil være svært vanskelig
for foreldre eller for en minoritet et sted å etablere noe som er
på tvers av flertallets interesser. Ofte er det faktisk jobben vår
som politikere å beskytte et mindretall som ikke har sjanse til
å oppnå et flertall, men det er også sånn at vi ganske ofte hører
på lokaldemokratiet. Ganske nylig sa departementet nei til etablering
av en ny friskole i Sør-Odal, nettopp på grunn av innvendingene
fra lokaldemokratiet, som den gang var såpass vektige at vi mente
det var riktig å lytte til.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:30:47 ] : For Senterpartiet
er det noe med den langsiktige planleggingen i kommunene og fylkene
som er avgjørende. Det er kommunene og fylkene som har det lovpålagte
ansvaret for innbyggerne sine, for skoleelever og dermed også for
skolegangen og skolene. Likevel får de ikke inkludere friskolene
i sine skolebruksplaner for langsiktig planlegging og dimensjonering
av elevplasser. Ser ikke statsråden utfordringen ved de framskrivingene
SSB har for fødetall og elevtall i mange kommuner og fylker, om
lokalt folkevalgte ikke får styre elevplasser ved alle skolene i
sine kommuner og fylker?
Statsråd Guri Melby [15:31:28 ] : Jeg har forståelse for det
ønsket, men jeg tror vi også må ha respekt for at aktører som har
satset mye og startet en skole, trenger forutsigbarhet og f.eks.
ikke plutselig å risikere å få en halvering av elevtallet og dermed
miste grunnlaget for driften sin. Det mener jeg er en uholdbar måte
å behandle folk på som har startet opp og drevet en skole. Jeg vil
nok en gang peke på at dette handler om at folk tar i bruk valgfriheten
sin. Hvis den offentlige skolen i kommunen er så god at folk velger
å gå på den, vil ikke dette være et stort problem, men jeg synes
også det blir feil å frata folk muligheten til å gjøre nettopp det
valget. Den viktige jobben vi er nødt til å gjøre, er å sikre kvaliteten
i den offentlige skolen hvis vi ønsker at folk skal velge nettopp
den offentlige skolen.
Seher Aydar (R) [15:32:32 ] : På papiret er det bred enighet
om at skoler skal være profittfri, men virkeligheten ser annerledes
ut. Profittmotiverte aktører har ingenting å gjøre i en sektor som
i utgangspunktet skal være profittfri. Når vi hører ministeren snakke
både om barnehage og om skole, kan det høres ut som at samme prinsipp
skal gjelde; pengene skal gå til barna og elevene. Men i skolesektoren
er lovverket strengere, allikevel er det utilstrekkelig for å sikre
at pengene går til elevenes beste, ikke til eierne.
Spørsmålet mitt
er: Hva vil ministeren gjøre for å sikre at fellesskapets midler
går til velferd og utdanning, ikke til kommersielle velferdsprofitører?
Statsråd Guri Melby [15:33:21 ] : Det har over veldig lang
tid vært et profittforbud i friskolene. Det mener jeg også er riktig,
og vi har vært opptatt av at det skal videreføres. Regelverket med
tanke på innsyn har blitt strammet inn ganske kraftig de siste årene,
noe som gjør at vi som fellesskap har enda bedre kontroll med hvordan
pengene blir brukt. Likevel vil man se eksempler på aktører som
ikke følger regelverket vi har. Jeg mener at det at det faktisk
er avdekket ting i tilsyn, er et bevis på at tilsyn fungerer, og
at regelverket fungerer. Målet må da for det første selvsagt være
at de aktørene som har brutt regelverket, slutter med det, og for
det andre at det at staten driver tilsyn, fører til at alle andre aktører
følger regelverket vi har. Det er kjempeviktig å sikre prinsippet
som representanten er opptatt av, nemlig at pengene vi har satt
av til skole, skal gå til kvalitet i skole for alle elever.
Seher Aydar (R) [15:34:19 ] : Ministeren viste til tilsyn og
at det finnes skoler som ikke bruker alle midlene til elever. Når
det ble avdekket at ikke alle pengene kommer elevene til gode, som
f.eks. skolekonsernet det kommersielle Akademiet, mener statsråden
at de skal fortsette med å få tilskudd fra staten selv om de gang
på gang bryter loven om at det skal være profittfri skole? Skal
de få fortsette med å få godkjenning til å drive skole?
Statsråd Guri Melby [15:34:57 ] : På generell basis vil jeg
si at det er svært alvorlig når det avdekkes at statstilskudd er
blitt brukt i strid med utbytteforbudet i friskoleloven. I tidligere
runder, bl.a. i tilsyn i 2011, har også departementet i klagerunden
opprettholdt tilsagnsmyndighetens vedtak fullt ut med det resultat
at skolene har fått betydelige tilbakebetalingskrav. Her er det
rom for å velge sanksjoner, enten at man ikke viderefører godkjenningen
til skolen, eller at de får tilbakebetalingskrav. Det vil være avhengig
av alvorligheten i det lovbruddet som er avdekket.
Jeg har ikke
sett at det er belegg for de påstandene som representanten her ytrer,
om at det er mange aktører som ofte begår brudd på regelverket.
Jeg tror det er viktig at vi forholder oss til de sakene som har
blitt avdekket – at de blir behandlet på en skikkelig og god måte.
Det mener jeg både direktorat og departement har gjort fram til
nå, og det vil jeg også legge til grunn at vi kommer til å gjøre
i framtiden.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Dermed er dagens
kart ferdigbehandlet.
Votering, se torsdag 26. november