Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2017

Dato: 23.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 291 L (2016–2017), jf. Prop. 122 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:11:57]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i postloven mv. (tilgang til sonenøkkelsystemer) (Innst. 291 L (2016–2017), jf. Prop. 122 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Helge Orten (H) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av denne proposisjonen. Jeg vil gå gjennom de viktigste elementene i lovendringsforslaget og knytte noen kommentarer til noen av forslagene. Arbeiderpartiet har fremmet et alternativt forslag til § 33, og jeg regner med at de selv redegjør for bakgrunnen for det. For øvrig viser jeg til innstillinga og merknadene fra komiteen.

Praktiske erfaringer fra innføring av et helt nytt reguleringsregime for postsektoren vedtatt i ny postlov av 4. september 2015 har skapt behov for å klargjøre noen av bestemmelsene i loven. I postloven er det nå lagt til rette for konkurranse i hele postmarkedet. For å sikre at lovens intensjon blir oppfylt og sikre en rask, god og effektiv forvaltning av postsektoren foreslås det noen endringer.

Det viser seg at det er en viss uenighet i markedet om hvordan postlovens § 33 om tilbyders tilgang til utleveringspostkasse skal forstås. Det er derfor foreslått en endring i § 33 og ny § 33a som innebærer at posttilbyderen med tillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal gis tilgang til både sonenøkler for inngangsdør og hovedlokk i postkasseanlegg. Dette vil muliggjøre en likeverdig konkurranse i postmarkedet. Det er også tatt inn definisjoner av sonenøkkel og sonenøkkelsystem i lovens § 4.

Hensikten med disse endringene er å legge til rette for et felles system for sonenøkler, slik at godkjente posttilbydere kan få effektiv tilgang til postkasser på en sikker måte. Jeg registrerer at det stilles spørsmål ved om dette betyr et uforholdsmessig inngrep i gårdeiers eller beboers kontroll med hvem som har tilgang til oppgangene. Det mener jeg er godt ivaretatt gjennom at det kun er godkjente posttilbydere som kan få tilgang til sonenøkler og sonenøkkelsystem, og at det vil bli stilt strenge krav til både personvern og eiendomsrett.

Kravene til dem som skal ha tilgang til sonenøkler, vil være strenge. Men istedenfor å operere med flere system kan det være hensiktsmessig å utvikle og gå i retning av et felles sonenøkkelsystem, og at kostnadene ved dette blir fordelt på en fornuftig måte som ivaretar lovens intensjon om effektiv konkurranse i postmarkedet. Der Posten Norge AS var eneste aktør i dette markedet, er det nå flere aktuelle tilbydere. Det er tilbydere som også kan tilby andre tjenester, og etter hvert også nye produkter. Over tid er det rimelig å anta at konkurranse i dette markedet vil bidra til nye og bedre tjenester for kundene.

Loven legger videre opp til at leveringspliktig tilbyder vil få anvisningsrett for postkasse på fremmed grunn. Dette er en gjeninnføring av § 14 fra postloven av 1996 og anses viktig for å sikre en effektiv postomdeling. Videre er § 55 om ekspropriasjon vurdert som overflødig siden det er tilstrekkelig regulert i oreigningsloven.

Det er tatt inn bestemmelser om klageordning, brukerklagenemnd for posttjenester og klage til myndighetene som omhandler oppsigelse, tilbakekall og straff. Videre er det tatt inn bestemmelser om et regnskapsmessig skille for å hindre konkurransevridende kryssubsidiering, og hjemmel til innkreving av gebyr og sektoravgifter. Det er også gjort en endring i bankpliktloven § 2 om kostnadsdekning, slik at Posten kan kreve godtgjøring for sitt tilbud av banktjenester i Postens landpostnett når Postens konsesjon oppheves. Jeg går ikke nærmere inn på disse endringene.

Hovedformålet med lovendringen er å sikre en effektiv og rettferdig konkurranse i postmarkedet i tråd med formålet og intensjonen i postloven. Det mener jeg endringene i Prop. 122 L for 2016–2017 ivaretar på en god måte.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Denne saken handler om klargjøringer av et felt der det har vært noe uklarhet etter at ny postlov ble vedtatt.

De praktiske erfaringene man har gjort seg etter at man innførte et nytt reguleringsregime, har ført til at man nå gjør enkelte avklaringer der det har vært uklare oppfatninger om hva som skal gjelde. Det er bra at vi nå får ryddet opp, slik at vi får en god forvaltning av postsektoren i tråd med lovens intensjon. For Kristelig Folkepartis del kan jeg si at vi slutter oss til disse klargjørende endringene, som i all hovedsak er en oppfølging av de prinsippene vi sto for da gjeldende postlov ble vedtatt. Det er lite dramatikk i dette.

Det primære målet på postområdet er fortsatt å sikre et landsdekkende tilbud av postsendinger til rimelig pris og av god kvalitet til befolkning, næringsliv og myndigheter. Utviklingen med stadig fallende brevmengder, kombinert med overgangen til digital kommunikasjon, har skapt behov for endringer. De endringene som ble vedtatt i 2015, var helt nødvendige nettopp for at vi også i framtiden skal kunne ha et godt tilbud over hele landet. Det var helt nødvendige tilpasninger.

Det vi vedtar her og nå, er en klargjøring som skal bidra til en reell og sunn konkurranse i postmarkedet. Vi støtter derfor de løsninger som er valgt når det gjelder sonenøkler, som det har vært noe diskusjon om. Men jeg vil understreke ett poeng der Kristelig Folkeparti er uenig i departementets forslag. Departementet åpner for at «andel omsetning» kan benyttes som grunnlag av fordelingen av kostnadene i ordningen mellom tilbyderne. Her mener vi at andre kriterier bør vurderes lagt til grunn, slik at den enkelte tilbyder så langt som mulig dekker de kostnadene den forårsaker ved å tre inn i en ordning som allerede er etablert. Her mener vi at departementet burde se på en annen løsning enn den som er foreslått. Det er et rimelighetsprinsipp som ikke er fulgt opp, etter vårt skjønn. Jeg forstår at Posten kan mene den foreslåtte løsningen ikke er helt rimelig, og heller ikke helt rasjonelt begrunnet. Men utover dette støtter Kristelig Folkeparti det som ligger på bordet i denne saken her i dag.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: Lovforslaget legger opp til at myndighetene kan pålegge tilgang til Postens separate system for sonenøkler til inngangsdører.

Senterpartiet mener dette vil være et uforholdsmessig inngrep i gårdeiers/beboers kontroll med hvem som har adgang til oppgangene. Senterpartiet mener det er problematisk å utvide tilgangen til postkassenøkler. Post inneholder ofte opplysninger som kan brukes til identitetstyveri, i tillegg til at posten kan inneholde verdigjenstander. Det er viktig at den enkelte postkasseeier har en viss kontroll med hvem som har tilgang til innholdet i postkassen, og vi mener at disse hensynene gjør at vi ikke bør åpne opp for en utvidet tilgang, slik forslaget legger opp til.

Senterpartiet kommer derfor til å stemme mot §§ 33 og 33 a. Subsidiært støtter Senterpartiet forslaget fra Arbeiderpartiet.

Så helt til slutt: Senterpartiet synes at det som det legges opp til av departementet om andre kriterier enn «andel omsetning», må legges til grunn for fordelingen av kostnadene i ordningen mellom tilbyderne, slik at den enkelte tilbyder så langt som mulig dekker kostnadene den forårsaker ved å tre inn i ordningen og sin bruk av nøkler.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg slutter meg til de fleste av bemerkningene som Senterpartiets representant Janne Sjelmo Nordås kom med. I tillegg er Arbeiderpartiet opptatt av at gårdeier får ansvar for eller har rett til selv å bestemme hvem som skal ha adgang til boligene, fordi det går en grense mellom hva som er fellesareal, og hva som er innendørs.

Jeg vil peke på at Arbeiderpartiet har fremmet et forslag som er i tråd med dette, og som også klargjør de rettighetene og avgrensningene Posten Norge får i det systemet som er, hvordan kostnadene skal fordeles, og hvordan dette systemet på en hensiktsmessig måte kan organiseres bedre enn det som er regjeringens forslag. Med det tar jeg opp det forslaget som Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Eirik Sivertsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det å få brev og lignende i postkassen har ofte vært en spennende ting opp gjennom historien. I dag blir det stadig mer sjeldent, fordi en bruker andre kommunikasjonsformer. Digital e-post o.l. har vært den store markedsvinneren og preger hverdagen vår.

Likevel er det ting som skal leveres fysisk, og da er det viktig at en har tilgang til postkassene. Utenfor boligblokker er ikke dette et problem, de fleste borettslag og eneboliger har postkasser stående ved gata, der hvem som helst har tilgang. De færreste postkasseeiere har hengelås eller låsesystem, og en har dermed en ganske liberal tilnærming til hvem som får adgang til sin postkasse. Men akkurat i en blokk er det veldig ofte at postkassene er innendørs, bak en låst dør istedenfor utendørs. Det er tilgangen til dette vi diskuterer, for det er flere enn Posten i dag som leverer ting i Norge. Det er viktig da å sikre at en har et system som er minst mulig byråkratisk, og som er mest mulig enkelt å forholde seg til. Da har vi lagt fram et forslag til endringer i § 33, nettopp for å klargjøre regelverket når det gjelder hvem som egentlig har rett og tilgang, og bør ha det. Vi har prøvd å ramme det inn på en god måte ved at det skal være en del krav som stilles for å få tilgang til sonenøklene, for å sikre at ikke hvem som helst oppretter fiktive ting bare for å få tilgang til posten.

Jeg er enig i de punktene som kommer bl.a. fra Senterpartiet, men jeg mener det er godt ivaretatt nettopp på denne måten. Det hjelper lite å ha tilgang til sonenøkler til postkassestativ inne i en blokk hvis en ikke også samtidig får tilgang til ytterdøra som låser den blokken. Ved at en faktisk har fått tillit til å få tilgang til postkassene, mener i hvert fall regjeringen at det er ikke et nytt stort skritt – snarere tvert imot – også å få tilgang til inngangsdøra dit. Det mener vi er fornuftig å gjennomføre, og det er det vi har foreslått.

Så blir det en diskusjon om kostnadsfordeling. Den kan en angripe på flere måter. En kan si at her skal alle betale en nøyaktig lik andel av totalkostnadene ved å administrere et sånt system, uavhengig av om en leverer et brev i året eller ti brev per dag. En annen tilnærming kan være å si at systemet eksisterer jo allerede, så nye aktører skal bare betale den marginale ekstrakostnaden det er å la enda en person få et likt nøkkelknippe. Det ville i så fall sannsynligvis vært en veldig liten kostnad i et stort, viktig system. De forslagene som har kommet til alternative tilnærminger, er sånn sett interessante i debatten, men jeg tror at en ikke løser utfordringene verken ved å dele kostnadene helt likt eller ved å tilnærme seg en kostnadsdeling der det bare er den marginale ekstrakostnaden som skal være forskjellen. Det vi har skissert, mener vi gir en god balanse. Så minner jeg også om at dette må ut på en høring når forskrifter skal etableres, og da vil vi også kunne få ulike aktørers syn på om det finnes enda bedre måter å gjøre det på.

Jeg konstaterer at de øvrige endringene som regjeringen foreslår – mye av det er egentlig formaliteter – går Stortinget enstemmig inn for. Det er jeg glad for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Det stemmer at vi i hovedsak er enig i de endringene og tilretteleggingene her, men det er en vesentlig forskjell, og det handler om tilgang og adgang, og hvem som skal ha myndighet til å gi tilgang. Derfor har vi fremmet et endringsforslag når det gjelder sonenøkler til inngangsdører – ikke til selve postkassene – og om hvem som skal ha den myndigheten. Der legger vi oss på en ordning som blir en særordning for Norge. Jeg lurer da på om ikke statsråden har betenkeligheter med å legge seg på en slik prinsipiell linje.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Grunnen til at en må ha det en kan kalle en norsk særregulering, er at vi er i en særstilling når det gjelder dette. I den grad vi har fått opplysninger fra våre naboland, er det ingen som har denne problemstillingen med så mange postkasser som er innendørs, som nettopp Norge har. Derfor har en valgt den løsningen. Hadde det vært slik at det norske postkasseopplegget i borettslag var likt det som er i de fleste andre land, ville det vært naturlig å kopiere den lovgivingen en har der. Men det er altså ikke tilfellet, og da er det heller ikke noe som det er verdt å kopiere.

Kjell-Idar Juvik (A) []: I alle fulla fall vil dette bli en ordning der myndighetene faktisk overprøver privat eiendomsrett, ved at det ikke er gårdeieren som gir sitt samtykke – noe som burde være uproblematisk – men at det faktisk er myndighetene som gir denne fullmakten. Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at vi skal legge oss på en ordning som da blir en særordning for oss.

Den andre problemstillingen vi har reist, og hvor det er forslag om endringer av § 33, er knyttet til kostnad. Det ser jeg at vi har fått støtte for fra flere parti. Det kan her se ut som om man legger seg på en ordning som gjør at nye tilbydere skal slippe rimeligere unna, og at Posten på en måte må være med på å ta kostnaden for konkurrenter eller tilbydere.

Synes statsråden det er rimelig at nye tilbydere skal slippe unna – med økte kostnader for Posten?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det siste først: Det at nye tilbydere også må være med og ta en del av kostnadene, betyr ikke at Posten må ta kostnaden ved at andre får tilgang. Det mener jeg faktisk er logisk feil.

Når det gjelder tilgang til postkasser: Hvis en har sonenøkkel til selve postkassen, har en tilgang til å komme oppi postkassen. Så er spørsmålet: Skal en få tilgang til å komme nær postkassen ved å komme gjennom døren? Jeg registrerer at Arbeiderpartiet mener nei, den tilgangen som gårdeieren opprinnelig har gitt, gjelder kun Posten Norge, mens vi mener at det gjelder dem som skal drive med postomdeling. Og så lenge en har et krav om godkjenning og lignende, betyr det at en har en kvalitetssikring i bunnen som fører til at hvem som helst ikke har tilgang til dette. Da synes vi det er ganske byråkratisk dersom hver enkelt aktør som skal levere et eller annet i en postkasse, må ha en egen avtale. Vi mener det er en god forenkling å sørge for at en definerer «postomdeling» som at en skal ha tilgang til sonenøkler, og at ikke bare Posten Norge skal ha det, og så må PostNord og eventuelt andre ha sine egne avtaler.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Det er faktisk slik – hvis man leser saken – at Posten må påregne å måtte ta en større andel av kostnaden, slik det står her. Det står hvordan man skal fordele den kostnaden eller kan komme til å måtte fordele den kostnaden. Så det føler jeg kommer rimelig klart fram her.

Når det gjelder tilgang, er vi ikke imot at man skal få tilgang – det åpner vi for – men dette gjelder mer prinsippet: Er det myndighetene som skal gi den tilgangen, eller er det huseier eller gårdeier som skal gi den? Det er egentlig det som er prinsippet her.

Det siste vi har spilt inn, sammen med Senterpartiet, handler om endring av § 11: Kan man føle seg trygg på at den endringen bare er en tilpasning av dagens ordning, eller kan man nå åpne opp for at man får en ny endring av plassering, med bakgrunn i endringen av paragrafen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Til det siste: Det er en tilpasning av dagens ordning. Det er ikke noen skjult agenda i det.

Når det gjelder kostnader: Det er mulig vi snakker forbi hverandre, men det jeg oppfattet at representanten Juvik spurte om i forrige innlegg, var hvordan Posten måtte regne med å ta kostnaden ved at andre fikk tilgang, og da pekte jeg på at Posten ikke får høyere kostnad enn de har i dag. Men de har gjerne en større andel av kostnaden, fordi de har en større nytte av tilgangen. Men vi må finne en beregning som gjør at dette oppfattes som rettferdig for alle parter. Det er en viktig jobb å gjøre i forbindelse med høringen. Men det er ikke slik at ved at en får en aktør til som får tilgang til nøkler, så vil kostnaden gå opp, og så må Posten ta litt av den økte kostnaden også. Det er ikke hensikten fra vår side.

Når det gjelder tilgangen og det som representanten Juvik tar opp i forbindelse med det, mener jeg at Arbeiderpartiet har lagt seg på en linje med at det er kun Posten som får tilgang, mens vi mener at det er postomdeler som har fått tilgang, altså ikke ett spesifikt selskap. Gårdeier har allerede gitt aksept for at det skal kunne være postomdeling i blokken.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: Foregående taler var inne på det jeg tenkte å spørre om når det gjelder § 11. Jeg forsto for så vidt at statsråden var tydelig på at postmottakere ikke skulle være bekymret for at postkassene blir flyttet lenger unna boligen. Dette er en sak som har pågått over en tid, der Posten har valgt å flytte mottaksstedet ganske langt unna, særlig rundt omkring i Distrikts-Norge, der kanskje eldre synes de får en unødvendig lang vei. Det er grunn til å presisere at det er viktig at postmottakerne har kortest mulig vei til posten sin.

Jeg ser at man i byområder kan ha behov for å samordne mottaksstedet noe, for ellers vil det bli veldig mange postkasseanlegg. Er statsråden enig i den vurderingen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg er i utgangspunktet enig i den vurderingen. Vi må gjøre det hensiktsmessig for folk å kunne hente posten nær der de bor. I det vi gjør med § 11, ligger det heller ikke at vi skal kunne utvide de endringene som en har gjort tidligere.

Jeg bor selv i et borettslag, og det er naturlig, synes jeg, at de 21 husene, i stedet for å ha postkassene utenfor våre egne hus har dem ved en felles innkjøring til det tunet vi bor på. Det er hensiktsmessig for Posten, og det fungerer også godt for oss som bor der.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.