Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida
blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til tre replikkar med svar
etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er å sjå på som vedteke.
Trond Lode (Sp) [13:39:41] (ordførar for saka): Stortingsrepresentantane Tørresdal, Eriksen, Grimstad og
Sørfonn ber Regjeringa gjera dei nødvendige endringar i Stortingets
rettferdsvederlagsordning for barn som har vore plasserte i barneheimar,
fosterheimar og spesialskular, slik at barn som har vore utsette for overgrep på
norske skular i utlandet, kan inkluderast i ordninga. Departementet har etter ei
vurdering kome fram til at det kan vera naturleg å gjennomføra ei utgreiing av
forholda ved dei norske skulane i utlandet, som forslaget gjeld, før Stortinget
eventuelt gjer vedtak om ei utviding av ordninga.
I årsmeldinga for rettferdsvederlagsordninga seier Presidentskapet at ordninga
treng ein gjennomgang. I samband med justiskomiteen si behandling av årsmeldinga i
Innst. S. nr. 107 for 2008–2009 uttaler justiskomiteen m.a. at
«man nå trenger en prinsipiell gjennomgang av ordningen. Det er grunn til å se
nærmere på om det er andre grupper enn de som i dag har fått en utvida og
tilpasset ordning, også burde hatt det samme».
I brev av 3. februar frå Presidentskapet til Justis- og politidepartementet har
Presidentskapet følgt opp og skriv at dei ser det som naturleg at Regjeringa tek
initiativ til å utgreia ordninga.
Fleirtalet i komiteen meiner at forholda for desse barna og ansvarsforholdet bør
utgreiast nærare før Stortinget eventuelt konkluderer med å ta denne gruppa inn i
rettferdsvederlagsordninga.
Komiteen hadde ei skriftleg høyring i saka og fekk nokre innspel frå barn som har
gått på internatskule i Japan. Desse innspela gjorde inntrykk på komiteen, og med
bakgrunn i det ser komiteen det som naturleg at denne gruppa blir vurdert i
tilknyting til den nemnde gjennomgangen av ordninga.
Det blir foreslått at forslaget blir lagt ved protokollen.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:41:51]: Det tok 50 år før Grete Salomonsen Hynnekleiv orket å fortelle sin historie om sin
oppvekst på den norske skolen i Japan. På NRKs Brennpunkt den 31. mars forteller
hun om seksuelle overgrep som foregikk på skolen. Det er en historie som det ikke
går an å unngå å bli berørt av. Læreren – i dette tilfellet òg rektor – forgrep
seg på flere av elevene på skolen. Han ble aldri dømt. Grete er dessverre ikke
alene om å oppleve overgrep og omsorgssvikt på norske skoler i utlandet.
I årenes løp har mange norske skoler vært i drift i utlandet. Fylkesmannen i Oslo
og Akershus har vært og er tilsynsmyndighet på skolene. Det er skoler som eies av
misjonsorganisasjoner, norske bedrifter eller foreldre. Flere tusen barn har fått
sin grunnskoleutdanning på disse skolene. Det er barn av forretningsfolk,
forskere, ambassadepersonell og misjonærer. Norske myndigheter har godkjent disse
skolene, gitt dem støtte over statsbudsjettet, og de har hatt tilsynsansvar. Det
kan se ut som om dette tilsynsansvaret har sviktet. Kristelig Folkeparti mener at
det er rimelig at ofre for overgrep og omsorgssvikt ved disse skolene bør kunne
komme innunder Stortingets rettferdsvederlagsordning. Jeg mener at i behandlingen
av denne saken i komiteen har ført oss et viktig skritt i rett retning, og jeg vil
benytte anledningen til å takke både saksordføreren og komiteen for å ha tatt
denne saken veldig seriøst. Alle partier på Stortinget støtter nå en gjennomgang
av den allerede eksisterende erstatningsordningen for barnehjemsbarn, og at den
gruppen som har gått på norske skoler i utlandet, skal vurderes tatt inn i
ordningen. Jeg mener også at komiteen går langt i å antyde et statlig ansvar
overfor disse barna som har gått på offentlig godkjente skoler i utlandet.
Kristelig Folkeparti mener at det er klart at norske myndigheter har et ansvar, og
at barn fra de norske skolene i utlandet som har vært utsatt for omsorgssvikt
eller overgrep, må komme innunder Stortingets rettferdsvederlagsordning.
Norske misjonsorganisasjoner har i over 50 år hatt flere skoler i drift på flere
kontinent. Det at vi fastslår statens ansvar, fritar ikke disse organisasjonene
for ansvar. For noen måneder siden ble det sendt ut en spørreundersøkelse til 2
500 tidligere elever i alderen 18 til 90 år. Resultatet av denne undersøkelsen
skal offentliggjøres i en rapport i september. Dette vil gi verdifull informasjon
om oppvekstvilkårene til barn som bodde på skolene. Det vil også kunne være en del
av ytterligere saksopplysninger som komiteen etterlyser for å kunne vurdere om
denne gruppen skal inngå i rettferdsvederlagsordningen.
Skal det faktum at disse barna gikk sin grunnskole i utlandet, frata dem retten
til et oppgjør? Deres situasjon er ikke lik barnehjemsbarnas situasjon, for disse
barna hadde foreldre som, sammen med organisasjonene, bidrog til et system hvor
man sendte barn bort på skole. I mange tilfeller ble barn helt ned i
seksårsalderen sendt på skole langt borte – gjerne dagsreiser borte. En eller to
ganger i året fikk barna dra hjem på besøk til mor og far. I mellomtiden var det
personell på skolen som hadde den daglige omsorgen for barna. I flere tilfeller
sviktet dette systemet totalt når det gav rom for at overgrep og omsorgssvikt
kunne finne sted. Organisasjonene må ta et moralsk ansvar for det som skjedde.
En erstatning gjennom Stortingets rettferdsvederlagsordning, som Kristelig
Folkeparti anbefaler, vil aldri kunne dekke de menneskelige kostnadene ved et
overgrep. Det vil aldri kunne gjøre opp for sviket. Det vil like fullt gi et
etterlengtet håndtrykk til dem det gjelder: Vi tror deg. Vi beklager på vegne av
fellesskapet.
Ved å innlemme denne gruppen kan vi reparere noe fra fortiden og bidra til en
bedre framtid for de berørte. Denne saken handler om samfunnet og staten vil ta
sin del av ansvaret for at overgrep kunne finne sted.
Statsråd Anniken Huitfeldt [13:46:18]: Den utvidede og tilpassede rettferdsvederlagsordningen for tidligere
barnevernsbarn som var på institusjon eller i fosterhjem kom på bakgrunn av en
lengre utredning som viste at mange av disse barna hadde hatt det vondt. Dermed
fikk de et høyere erstatningsbeløp. De fikk erstatning ved kun å levere en
egenerklæring om at de hadde gått på skolen eller bodd på institusjonen. Det var
ingen bevis som skulle legges til grunn.
I ettertid har debatten om barn, som nå har blitt voksne, og som var på ulike
typer institusjoner, dukket opp. Det har ikke bare vært spørsmål om barn som har
gått på misjonsskoler, men det har vært spørsmål om barn som har gått på
spesialskoler, og barn som har bodd på tuberkulosehjem. Tilsvarende historier har
dukket opp i denne sammenheng. Det er ikke satt i gang noen utredning om denne
gruppen, men jeg får opplyst fra Justisdepartementet at man vil sette i gang et
omfattende arbeid med å følge opp det som har vært Stortingets presidentskaps
anmodninger i denne saken.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, sjå side 3691)
Dokument nr. 8:78 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bjørg Tørresdal, Dagrun Eriksen, May-Helen Molvær Grimstad og Ingebrigt S. Sørfonn
om å inkludere barn som har opplevd overgrep på norske skoler i utlandet, i
Stortingets utvidede og tilpassede rettferdsvederlagsordning for tidligere
barnehjems- og spesialskoleelever – vedlegges protokollen.