Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen erstatningsordning.
Stortinget vedtok i Innst. nr. 217 (2004–2005) St.meld.
nr. 24 (2004–2005) en utvidet og tilpasset rettferdsvederlagsordning
for barn som har vært plassert i barnehjem, fosterhjem og spesialskoler.
Forslagsstillerne viser til at det har kommet
fram at enkelte barn på norske skoler i utlandet har vært utsatt
for overgrep. Det vises vider til at norske myndigheter har godkjent
disse skolene og gitt dem støtte over statsbudsjettet. Forslagsstillerne
anfører at staten har et klart tilsynsansvar og at det er rimelig
at ofre for overgrep ved disse skolene kan søke en erstatningsordning
fra staten.
Forslagsstillerne mener at Stortingets rettferdsvederlagsordning
for barn som har vært plassert i barnehjem, fosterhjem og spesialskoler må
utvides, slik at barn ved norske skoler i utlandet kan søke rettferdsvederlagsordningen
om erstatning for overgrep.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjøre de nødvendige endringer
i Stortingets rettferdsvederlagsordning for barn som har vært plassert
i barnehjem, fosterhjem og spesialskoler, slik at barn på norske skoler
i utlandet som har vært utsatt for overgrep, kan inkluderes i ordningen."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre,
Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig
Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond
Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Representantforslag
nr. 78 (2008–2009) og svarbrev fra Barne- og likestillingsdepartementet
v/statsråden datert 15. mai 2009. Stortingsrepresentantene Tørresdal,
Eriksen, Molvær Grimstad og Sørfonn ber Regjeringen gjøre de nødvendige
endringer i Stortingets rettferdsvederlagsordning for barn som har
vært plassert i barnehjem, fosterhjem og spesialskoler, slik at
barn på norske skoler i utlandet som har vært utsatt for overgrep,
kan inkluderes i ordningen. Departementet vurderer at det kan være naturlig
å foreta en utredning av forholdene ved de norske skolene i utlandet
som forslaget gjelder, før Stortinget eventuelt treffer vedtak om
utvidelse av ordningen.
Komiteen mener det er åpenbart
at Stortingets rettferdsvederlagsordning i dag dekker andre grupper
barn enn barn som ble sendt av sine foreldre til norske skoler i
utlandet. Allikevel ønsker ikke komiteen å se bort
fra det faktum at dette gjelder offentlig godkjente skoler, med
offentlig tilsynsansvar og finansiert med offentlige midler.
Komiteen viser til høringsinnspill
fra Interessegruppa for tidligere elever ved den norske skolen i
Japan (IDNSJ) som beskriver overgrep og omsorgssvikt over mange
år ved denne skolen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener det er uholdbart at
barn ble plassert borte fra foreldrene på internatskole i så lav
alder som IDNSJ beskriver. At det har satt spor i den enkelte som
opplevde dette, er ikke vanskelig å forstå. Flertallet mener
at misjonsselskapene og foreldrene må bære sin del av ansvaret ved
å velge å organisere misjonsarbeidet på denne måten, men ønsker ikke
å utelukke at staten også bør vurdere sitt ansvar.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 107 (2008–2009) og Stortingets presidentskaps brev
av 3. februar 2009 til Justis- og politidepartementet (vedlegg),
hvor Presidentskapet bl.a. skriver følgende:
"I Innst. S. nr. 107 (2008–2009) uttaler justiskomiteen
bl.a. at den er enig i at man nå trenger en prinsipiell gjennomgang
av ordningen. Det er grunn til å se nærmere på om andre grupper
enn de som i dag har fått en utvidet og tilpasset ordning, også
burde hatt det samme. Det er også grunn til å se på om denne ordningen passer
sammen med de andre velferdsordningene.
Etter Presidentskapet
oppfatning er de problemstillinger som justiskomiteen og Regjeringen
her omtaler, i det vesentlige av en slik art at det vil være mest
naturlig at Regjeringen tar initiativ til å utrede dem."
Komiteen støtter dette. Komiteen finner
det rimelig at denne gruppen blir tatt med i en slik utredning,
slik at Stortinget får nødvendige saksopplysninger for å kunne vurdere
om denne gruppen skal inntas i rettferdsvederlagsordningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det har kommet fram at enkelte barn
på norske skoler i utlandet har vært utsatt for overgrep. De har
vært elever ved norske skoler som har vært godkjent og finansiert
av staten. Videre har staten hatt et tilsynsansvar overfor skolene. Disse
medlemmer mener at staten har sviktet sitt tilsynsansvar,
og at staten har et klart ansvar overfor disse barna.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener derfor at en kan inkludere disse barna
i Stortingets rettferdsvederlagsordning, noe som innebærer at barn
som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt på norske skoler
i utlandet, kan søke om erstatning.
Komiteen viser til
representantforslaget og til sine merknader og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:78 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bjørg Tørresdal, Dagrun Eriksen, May-Helen
Molvær Grimstad og Ingebrigt S. Sørfonn om å inkludere barn som
har opplevd overgrep på norske skoler i utlandet, i Stortingets
utvidede og tilpassede rettferdsvederlagsordning for tidligere barnehjems-
og spesialskoleelever – vedlegges protokollen.
Det vises til St.prp. nr. 12 (2008-2009) om
”Rettferdsvederlag frå statskassa (Arbeidet i rettferdsvederlagsutvala
i 2007 mv.)” og Stortingets behandling av denne. I proposisjonen
sier Regjeringen seg enig med Presidentskapet i at det er behov
for en prinsipiell gjennomgang av billighetserstatningsordningen.
I denne sammenheng peker Regjeringen på at det ikke kan utelukkes
at også andre grupper som i dag faller utenfor ordningen, har kommet
tilsvarende uheldig ut. Regjeringen mener derfor det er grunn til
å se nærmere på bruken av statlige midler gjennom en slik ordning,
satt opp mot andre offentlige velferdsordninger. Videre pekes det på
at stadig flere utvalg skaper utfordringer bl.a. knyttet til hvordan
likebehandling skal sikres.
I Innst. S. nr. 107 (2008-2009) uttaler justiskomiteen
bl.a. at den er enig i at man nå trenger en prinsipiell gjennomgang
av ordningen. Det er grunn til å se nærmere på om andre grupper
enn de som i dag har fått en utvidet og tilpasset ordning, også
burde hatt det samme. Det er også grunn til å se på om denne ordningen passer
sammen med de andre velferdsordningene.
Etter Presidentskapets oppfatning er de problemstillinger
som justiskomiteen og Regjeringen her omtaler, i det vesentlige
av en slik art at det vil være mest naturlig at Regjeringen tar
initiativ til å utrede dem.
Jeg viser til brev datert 28. april 2009 fra
familie- og kulturkomiteen med oversendelse av representantforslag
nr. 78 (2008-2009). Stortingsrepresentantene Tørresdal, Eriksen,
Grimstad og Sørfonn foreslår her å inkludere barn som har opplevd
overgrep på norske skoler i utlandet i Stortingets tilpassede rettferdsvederlagsordning for
tidligere barnehjemsbarn og spesialskoleelever. Forslaget lyder:
"Stortinget ber Regjeringen gjøre de nødvendige endringer
i Stortingets rettferdsvederlagsordning for barn som har vært plassert
i barnehjem, fosterhjem og spesialskoler, slik at barn på norske skoler
i utlandet som har vært utsatt for overgrep, kan inkluderes i ordningen."
Jeg har følgende merknader:
Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar
og spesialskular for barn med åtferdsvansaker, vedtok Stortinget
at erstatning til tidligere barnehjemsbarn og spesialskolebarn skal
skje gjennom tilpasning av Stortingets rettferdsvederlagsordning.
Det følger innledningsvis av Innst. S. nr. 217 (2004-2005)
at begrepet ”spesialskoler” brukes om skolehjem/spesialskoler for
barn og unge med tilpasningsvansker/verneskoler, som kartleggingsutvalget
viser til. Dette kartleggingsutvalget er et utvalg som ble oppnevnt
av Barne- og familiedepartementet 19. desember 2003 for å kartlegge
omfang av og bakgrunn for omsorgssvikt og overgrep mot barnevernsbarn
i perioden 1945 -1980. Utvalget la frem sin kartlegging i NOU 2004:
23 Barnehjem og spesialkoler under lupen. Kartleggingsutvalgets mandatfortolkning
fremgår av punkt 2.2 i utredningen;
"Utvalget har hatt som generelt mandat å framskaffe
kunnskap om omfang av omsorgssvikt og overgrep, bakgrunnen for at
dette kunne skje, og hvordan tilsynsfunksjonen ble ivaretatt i perioden.
I mandatet er det påpekt en begrensning, idet kartleggingen skal
omfatte institusjoner hvor det i dette tidsrommet ble foretatt plasseringer
av barnevernet. For perioden mellom 1945 og 1. juli 1954, da barnevernloven
av 1953 ble innført, var barnevernsinstitusjonene formelt forankret
i vergerådsloven av 1896. Institusjonene omfattet barnehjem, skolehjem
og tvangsskoler. Kategorien ”barnehjem” omfattet også heldøgnsinstitusjoner
som spedbarnshjem, barneherberger, barnepensjonater, lærlinghjem og
lignende. Etter barnevernlovens innføring i 1954 kan barnehjem,
spesialskoler for barn og unge med atferdsvansker og verneskoler
defineres som barnevernsinstitusjoner, idet de kunne nyttes som
plasseringstiltak av barnevernet. Spesialskolene var imidlertid
formelt forankret i spesialskoleloven av 1951, underlagt Kirke-
og undervisningsdepartementet. På bakgrunn av dette har utvalget
funnet at utredningen må rette søkelys mot barnehjem, skolehjem/
spesialskoler for barn og unge med tilpasningsvansker, tvangsskoler
og verneskoler."
Ved behandlingen av St.meld. nr. 24 (2004-2005)
vedtok Stortinget å tilkjenne erstatning etter den utvidede og tilpassede
rettferdsvederlagsordning også til de barna som ble plassert av
det offentlige i fosterhjem, i tillegg til tidligere barnehjemsbarn
og barn som hadde vært plassert på spesialskoler for barn og unge
med tilpasningsvansker.
Den utvidede og tilpassede rettferdsvederlagsordningen
omfatter, som det fremgår av ovenstående, helt andre grupper barn
enn barn som ble sendt av sine foreldre til norske skoler i utlandet.
Denne rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning, og
Stortinget beslutter derfor selv om ordningen skal gjelde for også
andre barn. Etter mitt skjønn vil det være naturlig at det foretas
en utredning av forholdene ved de norske skolene i utlandet som
forslaget gjelder, før Stortinget eventuelt treffer vedtak om utvidelse
av ordningen. En slik eventuell utvidelse av dagens ordning vil
for øvrig ha administrative og økonomiske konsekvenser som må utredes
før man tar stilling til forslaget om utvidelse. Det vil i så fall
være naturlig at Kunnskapsdepartementet forestår slike utredninger.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 11. juni 2009
May-Helen Molvær Grimstad |
Trond Lode |
leder |
ordfører |