Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
| | |
Utgifter rammeområde
1 (i tusen kroner) |
20 | Statsministerens kontor | 100 300 |
21 | Statsrådet | 159 600 |
24 | Regjeringsadvokaten | 84 600 |
502 | Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte
avsetninger | 174 400 |
510 | Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon | 801 559 |
520 | Tilskudd til de politiske partier | 424 103 |
525 | Fylkesmannsembetene | 1 696 533 |
530 | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | 2 054 925 |
531 | Eiendommer til kongelige formål | 57 311 |
532 | Utvikling av Fornebuområdet | 10 698 |
533 | Eiendommer utenfor husleieordningen | 62 563 |
534 | Erstatningslokaler for departementene | 386 634 |
540 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 438 382 |
545 | Datatilsynet | 45 624 |
546 | Personvernnemnda | 1 889 |
2445 | Statsbygg | 3 323 986 |
| Sum utgifter rammeområde
1 | 9 823 107 |
| | |
Inntekter rammeområde
1 (i tusen kroner) |
| | |
3024 | Regjeringsadvokaten | 14 800 |
3510 | Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon | 140 223 |
3525 | Fylkesmannsembetene | 157 738 |
3531 | Eiendommer til kongelige formål | 103 |
3533 | Eiendommer utenfor husleieordningen | 3 036 |
3540 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 19 830 |
5445 | Statsbygg | 1 029 976 |
5446 | Salg av eiendom, Fornebu | 200 |
| Sum inntekter rammeområde
1 | 1 365 906 |
| Sum netto rammeområde
1 | 8 457 201 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 1 settes til 8 464 189 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 6 988 000 kroner. Disse
medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse
medlemmer mener det er viktig å skape en enklere hverdag
for folk flest gjennom forenkling av lover og regler, og fjerning
av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse medlemmer mener
samfunnet må bli mindre byråkratisk, og at enkeltmennesket bør ha større
frihet til å styre eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at fellesskapets ressurser brukes mest mulig effektivt.
Det skal stilles krav til bruk av skattebetalernes penger. Disse
medlemmer støtter derfor regjeringens arbeid med å fornye,
forenkle og forbedre offentlig sektor. Dette gir insentiver til
mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer
i statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at gevinstene
fra et mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene kommer fellesskapet
til gode og bidrar til å sikre gode velferdstjenester til alle.
Disse medlemmer peker på at regjeringen har
satt i gang en rekke tiltak, blant annet arbeid med økt valgfrihet
for innbyggerne, digitalisering i forvaltningen, enklere regelverk,
styrking av arbeidet med ledelse og styring i staten og et omfattende
arbeid for å redusere tidstyver i hele staten. Disse medlemmer vil
særlig fremheve regjeringens forslag om satsing på nye IKT- og digitaliseringstiltak
i 2016, noe som er viktig for å skape en enklere hverdag for folk
flest. Disse medlemmer er videre positive til at
regjeringen vil legge til rette for private og frivillige initiativ,
og slippe flere gode krefter til også innen velferdstjenestene.
Dette vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et større mangfold
av tilbud til brukere med ulike behov. Mindre byråkrati vil også
føre til at eksempelvis lærere og sykepleiere får mer tid til elever
og pasienter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at ramme 1 settes til 8 344 201 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 113 000 000 kroner. For nærmere
omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 1 settes til 8 113 555 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 343 646 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 1 settes til 8 243 900 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 213 944 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 1 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig
sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter
skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt
barnehagetilbud er viktig for deltakelsen i yrkeslivet. For dette
medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges
utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.
Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig
sektor. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne.
Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette.
Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen
del av det. I tillegg mener dette medlem at det er
en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer,
både med seg selv og med andre. Dette medlem vil
særlig peke på potensialet som er i frivillig sektor, og som ofte
har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.
Dette medlem mener videre at
det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større
og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver
blir flere. Dette medlem ønsker å effektivisere offentlig
sektor, og flytte flere statlige oppgaver ned til kommunene. Dette
medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde
og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler
norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør
føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det
bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper
er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem mener at det er
behov for kompetanseheving i arbeidet med å sikre miljøbevisste
offentlige anskaffelser. Ulike offentlige organer trenger verktøy
og veiledere for ivaretakelse av miljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader
i offentlige anskaffelser. Bevilgninger som Direktoratet for IKT
og forvaltning (Difi) tidligere fikk for å sikre miljøbevisste offentlige
anskaffelser, ble kuttet i regjeringen Solbergs budsjettforslag
for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem foreslår
nå å gjeninnføre ordningen med 15 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige.
I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige
innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre
tjenester i stat, fylker og kommuner. I rapporten «Kunnskap som
virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser» fra 2013, konkluderes
det med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner
ved mer profesjonaliserte innkjøp. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon,
kompetanse og kultur i offentlig sektor.
Dette medlem mener at det offentlige
har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt
funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette
medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere
i arbeid omtalt under rammeområde 7 og 9 i denne innstilling. I
tillegg foreslår dette medlem å legge til rette for
at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen
og foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til 200 ekstra traineeplasser
for funksjonshemmede i statsforvaltningen.
Dette medlem viser til at det
bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer
under Statsbyggs portefølje. Det vises i den forbindelse til at
rammen er økt med 650 mill. kroner siden 2015. Det er derfor grunn
til å tro at en mindre bevilgning i 2016 bare vil medføre enkelte mindre
forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser
i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår
også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i
forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget
til statsbudsjett for 2016. Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 105 mill. kroner mindre samlet under ulike
byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til.
Dette medlem viser til at det
er foreslått en betydelig økning av bevilgning til større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold av eiendommer til kongelig formål. I forslaget vises
det blant annet til at stallbygningen ved Det kongelige slott har
et omfattende rehabiliteringsbehov. Dette medlem mener
tidspunkt for oppstart av rehabiliteringsprosjektet ved Stallbygningen
kan utsettes til 2017, og foreslår derfor at det bevilges 10 mill.
kroner mindre under eiendommer til kongelig formål enn det regjeringen
legger opp til.
Dette medlem viser til at staten
som skoleeier nå må prioritere bygging av ny samisk videregående
skole i Kautokeino. Skolebygget er fra 1957, og det er angrepet
av muggsopp. Senest i mai anbefalte bedriftshelsetjenesten å stenge
skolen på grunn av helsefare. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 30 mill. kroner til utbygging av ny videregående
skole i Kautokeino.
Dette medlem viser videre til
at noen av byggeprosjektene utenfor husleieordningen er i en tidlig fase,
og at en mindre forskyvning av disse prosjektene vil ha begrenset
betydning for den totale fremdriften. I henhold til svar som dette
medlem har fått fra Finansdepartementet i forbindelse med
forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett
for 2016, vil det være mulig med noe forsinket framdrift på byggeprosjekter
som er i prosjekterings- eller igangsettingsfasen. Dette
medlem foreslår derfor at det for byggeprosjekter utenfor
husleieordningen bevilges 80 mill. kroner mindre enn det regjeringen
legger opp til.
Dette medlem mener at det ikke
bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette
medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010)
Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider
hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan
det åpenbart settes spørsmålstegn ve hensiktsmessigheten av eierskapet.
I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen
i 2010 skrev også departementet at:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem viser til at til
kjøp av eiendommer kan finansieres ved salg og omprioriteringer,
og at det således ikke anses nødvendig med en eksplisitt bevilgning
på 73,9 mill. kroner som foreslått av regjeringen.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltning:
| Bokført
(mill. kroner) |
200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 10,0 |
Miljøvennlige innkjøp, Difi | 15,0 |
Nybygg, samisk videregående skole i
Kautokeino | 30,0 |
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | -80,0 |
Stallbygningen, Slottet | -10,0 |
Videreføring av ordinære byggeprosjekt,
Statsbygg | -105,0 |
Kjøp av eiendom Statsbygg | -73,9 |
Sum ramme 1: Statsforvaltning | -213,9 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 1 settes til 8 436 201 000 kroner, som er en reduksjon på
21 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S
(2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlemviser
tilat Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative budsjett prioriterer 5 mill. kroner til oppstart av
arkivbygget på Tynset, som skal inneholde fellesdepot for Arkivverket
og Norsk helsearkiv. Dette medlem viser videre til
Kulturdepartementets omtale av anmodningsvedtak nr. 74, 4. desember
2013, i Prop. 1 S (2015–2016), og vil påpeke at det ikke er faglige
eller økonomiske grunner til å splitte opp den planlagte arkivsatsingen
som skulle lokaliseres til Tynset og som ble lagt fram til vedtak
med oppstartfinansiering i budsjettet for 2014 fra forrige regjering
og som sittende regjering tok ut av sitt første budsjett.
Dette medlem påpeker at arbeidet
med denne arkivsatsingen har pågått siden 2006 og har omfattet helsearkivet
og senere sentraldepot for Arkivverket på Tynset. Dette har vært
støttet av brede allianser av politikere og næringsliv, er kvalitetssikret
i flere runder og har til nå fått tverrpolitisk støtte fra alle partier,
også i Stortinget. Dette medlem viser til at Tynset
kommune har lagt ned mye arbeid med reguleringsplaner, eiendomsovertakelser
og vegsystemer knyttet til etableringen, totalt ca. 40 mill. kroner.
Dette medlem finner det nødvendig
å vise til sakens lange historie:
Sykehusreformen
2002: Staten overtok eierskapet til sykehusene. Arkivloven kommer
dermed til anvendelse på sykehusenes arkiver, herunder pasientjournalarkiver.
NOU 2006:5 Norsk helsearkiv: Det foreslås
et landsdekkende spesialarkiv for morsjournaler fra spesialisthelsetjenesten.
I høringsrunden får forslaget bred tilslutning.
Juni 2009: Regjeringen beslutter å opprette Norsk
helsearkiv, og bestemmer at dette skal lokaliseres til Tynset.
Statsbudsjettet for 2010: Norsk helsearkiv
er tatt med i budsjettet. I Prop. 99 L (2011–2012) er det omtalt
slik: «Gjennom behandlinga av statsbudsjettet for 2010 vart det
avgjort at det skal etablerast eit nasjonalt helsearkiv (…) Den
nye verksemda, kalla Norsk helsearkiv, vil bli organisert som ei
eiga eining innanfor det statlege Arkivverket».
2010: Riksarkivaren får oppdraget med
å etablere Norsk helsearkiv, og danner i august samme år en egen
interimsorganisasjon som skal forberede etableringen av Norsk helsearkiv.
Interimsorganisasjonen er fullt bemannet i juni 2011. Arbeidet med
forberedelsene til etableringen av Norsk helsearkiv er hvert år
omtalt i statsbudsjettet under Helse- og omsorgsdepartementet.
Fra høsten 2011 har planleggingen av nytt
arkivbygg på Tynset inkludert sentraldepot for Arkivverket. I rapporten
om Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer, med
påfølgende kvalitetssikring av konseptvalg (KS1), ble det klart
bekreftet at sentral utbygging var det mest rasjonelle med tanke
på kost/nytte-hensyn.
7. juni 2012 vedtok Stortinget nødvendige
endringer i helselovgivningen (bl.a. helseregisterloven) for etablering
av Norsk helsearkiv.
Sommeren 2012 får Statsbygg i oppdrag
å gjennomføre forprosjekt for nytt arkivbygg på Tynset. Oppdraget
utlyses, og høsten 2012 inngår Statsbygg samspillskontrakt med entreprenørselskapet
Hent. Det avgis rapport til Kulturdepartementet sen sommer/tidlig
høst 2013. Prosjekteringsarbeidet har så langt kostet titalls millioner kroner.
Forslag til statsbudsjett 2014: Den rød-grønne
regjeringen foreslår å gi nødvendige midler til igangsetting av
nytt bygg på Tynset, dog slik at byggestart ikke skal skje før etter
at det er gjennomført en KS2-gjennomgang av byggesaken. Bygget skal
huse bl.a. Norsk helsearkiv. I nytt budsjettforslag for 2014 fra
regjeringen Solberg er midler til byggestart og utdanning tatt ut.
KS2 utredning ferdig 14. mars 2014, hvor
det pekes på at det må sees nøyere på arealbehov og størrelse på
magasiner, samt vurdere tomtens egnethet grundigere. Statsbygg har
gjentatte ganger svart på KS2-rapportens påpekninger, senest våren
2015. Norsk helsearkiv og Arkivverket har også kommet med innspill
for å gjøre prosjektet billigere.
Statsbudsjettet for 2015: Fortsatt ligger
ikke oppstartsbevilgning inne, men det står en tydeliggjøring av
at arkivene skal bygges på Tynset. Oppbygging av arkivutdanningen
ved HIST, med ansvar for desentrale studier på Tynset bevilges 6 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at regjeringens
forslag i budsjett for 2016 ikke følger opp løfter gitt av statsminister
Solberg, finansminister Jensen, helseminister Høie og statssekretær
i Kulturdepartementet om at lokaliseringene og etableringene stod
fast. I Helse- og omsorgsdepartementets budsjett står Helsearkivsatsingen
på Tynset fast, i Kulturdepartementets proposisjon er dette ikke
omtalt og det foreslås å avvikle hele arkivprosjektet på Tynset.
Dette medlem viser til at den
alternative, ikke-finansierte løsningen regjeringen skisserer, splitter
arkiv og digitalisering på en faglig uhensiktsmessig måte og bryter
tvert med helheten i arkivsatsingen.
Dette medlem viser til at kvalitetssikringsrunde
(KS 2) for en felles løsning for Norsk helsearkiv og Arkivverkets
sentraldepot på Tynset er gjennomført. Dette medlem er
sterkt kritisk til at regjeringen på spørsmål fra Stortinget ikke
vil offentliggjøre de underliggende rapportene fra Statsbygg de
bygger sin konklusjon på. Derfor er det helt umulig å verifisere
regjeringens forutsetning om at det ikke er mulig å realisere bygget
innenfor reduserte rammer. Dette er meget kritikkverdig og kan ikke danne
grunnlag for beslutning. Dette medlem viser til at
i avisen Østlendingen 29. oktober 2015 kommer det frem at Statsbygg
ikke mener det er noen problemer med tomten på Tynset der arkivet
er tiltenkt.
Dette medlem mener det er ytterligere
grunn til å se på hva som har hendt i den sammenheng. Den 22. august
2014 fastslo finansministeren overfor Arbeidets Rett at «Det er
klinkende klart at det blir arkiv på Tynset». I en kronikk i Adresseavisen
8. desember 2014 argumenterte imidlertid daglig leder ved Dora AS,
Geir Halmøy, for at arkivet burde legges til et annet sted enn Tynset,
der det var
«(…)muligheter for en utvidelse til langt lavere kostnader
enn med et nybygg i et strøk av landet som byr på store klimatiske,
kostnadsdrivende utfordringer for et arkivbygg.»
Dette medlem viser til at 7. oktober
2015 kunngjorde kulturministeren følgende:
«Permanent lagring av papirdokument skjer enten i
DORA i Trondheim eller ved Nasjonalbiblioteket i Rana».
Dette medlem påpeker at på tross
av at et enstemmig storting har sagt at en samlet satsing skal skje
på Tynset, har regjeringen ikke fulgt dette opp.
Dette medlem konstaterer at den
skissen som presenteres i budsjettet, ikke er den nasjonale og helhetlige
løsningen som et samlet storting har gått inn for og som fagetatene
har bedt om. Tvert imot er dette en faglig svak og ubegrunnet løsning,
med spredt og uhensiktsmessig lokalisering og totalt uavklarte rammer.
Det er heller ikke lagt inn midler til å realisere den foreslåtte
modellen.
Dette medlem mener Stortinget
må stå fast ved sine tidligere vedtak i saken, og foreslår derfor
at regjeringen snarest igangsetter og realiserer den nye og helhetlige
arkivsatsingen på Tynset slik det var planlagt. Dette medlem forventer
at regjeringen foretar de nødvendige avklaringer for å få til oppstart av
dette i 2016.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre etableringen
av den helhetlige arkivsatsingen på Tynset i henhold til gjennomført
forprosjekt fra Statsbygg.»
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, der det er prioritert 5 mill. kroner
for å sikre at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert.
Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena
og reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling
og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.
Dette medlem viser til at Fylkesmennene
har viktige oppgaver med tilsyn med mindreårige flyktninger, barnevern,
bosetting av flyktninger o.l. Det er nødvendig å styrke fylkesmannsembetene
for å håndtere rettssikkerhet og faglig standard i dette arbeidet,
og dette medlem viser til en styrking i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett på 50 mill. kroner til dette
arbeidet.
Dette medlem vil sikre mer miljøvennlig bygging
og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
settes av 10 mill. kroner mer til prosjekt for statlig plusshus,
samt 9 mill. kroner til miljøvennlige innkjøp i det offentlige.
Dette medlem viser til fagkomiteens
innstilling for nærmere omtale av endringer.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2
(2015–2016) |
| | |
Utgifter rammeområde
2 (i tusen kroner) |
231 | Barnehager | 592 882 |
800 | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 175 523 |
840 | Tiltak mot vold og overgrep | 164 061 |
841 | Samliv og konfliktløsning | 34 387 |
842 | Familievern | 471 853 |
843 | Adopsjonsstøtte | 13 421 |
844 | Kontantstøtte | 1 510 000 |
845 | Barnetrygd | 15 170 000 |
846 | Familie- og oppveksttiltak | 409 758 |
847 | EUs ungdomsprogram | 8 058 |
848 | Barneombudet | 13 636 |
853 | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 197 659 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 2 431 697 |
855 | Statlig forvaltning av barnevernet | 6 411 058 |
856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere | 1 392 040 |
858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 268 431 |
860 | Forbrukerrådet | 155 350 |
862 | Positiv miljømerking | 7 352 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak | 19 803 |
867 | Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget | 10 455 |
868 | Forbrukerombudet | 23 297 |
870 | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | 5 855 |
871 | Likestilling og ikke-diskriminering | 44 552 |
873 | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 52 910 |
2530 | Foreldrepenger | 20 330 000 |
| Sum utgifter rammeområde
2 | 49 914 038 |
| | |
Inntekter rammeområde
2 (i tusen kroner) |
3842 | Familievern | 677 |
3847 | EUs ungdomsprogram | 2 300 |
3855 | Statlig forvaltning av barnevernet | 1 515 451 |
3856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere | 1 217 476 |
3858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 446 |
| Sum inntekter rammeområde
2 | 2 736 350 |
| Sum netto rammeområde
2 | 47 177 688 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 2 settes til 47 273 574 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 95 886 000
kroner. Disse medlemmer viser til den inngåtte avtalen,
jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser til at regjeringen
i dette budsjettet gjør et løft for barn og familier med behov for
hjelp og prioriterer forebyggende familievern, barnevern og sosiale
tiltak rettet mot utsatte barn og ungdom. Det gjøres også en ekstra
satsing på integrering og bosetting av enslige mindreårige asylsøkere.
Disse medlemmer ser regjeringens
forslag til videre satsing på nasjonalt minstekrav for redusert foreldrebetaling
for familier med lav inntekt som et viktig tiltak for å sikre at
flere får mulighet til å benytte seg av tilbud om barnehageplass.
Disse medlemmer har merket seg at regjeringen også har foreslått
å styrke satsingen på kompetanseheving i barnehagen, noe som vil
gi flere pedagoger, flere tilbud om etter- og videreutdanning av
barnehageansatte og økt kvalitet.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen har
et mål om å komme tidlig inn i utsatte familier og unngå problemutvikling
for å redusere behovet for plassering i fosterhjem og på institusjon. Disse medlemmer vil
uttrykke tilfredshet over regjeringens fokus på bruk av hjelpetiltak
der dette kan hindre omsorgsovertakelser. Disse medlemmer vil samtidig
uttrykke tilfredshet ved at regjeringen har igangsatt en rekke gjennomganger
for å bedre rettssikkerheten til barn og familier som er kommet
i kontakt med barnevernet. Disse medlemmer vil særlig
vise til at regjeringen nå gjennomgår barnevernloven, barnevernets
struktur, fylkesnemndene for barnevernssaker og fosterhjemsordningen. Disse
medlemmer er opptatt av å sikre at barn og foreldre blir
møtt med respekt av en tjeneste med høy kvalitet slik at de får
god og nyttig hjelp gjennom alle tiltak fra barnevernet.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen styrker
familievernets forebyggende arbeid og tilbudet til voldsutsatte
familier og familier med høyt konfliktnivå. Satsingen vil øke kapasiteten
i familievernet slik at flere kan få tilbud om hjelp. Disse medlemmer vil
fremheve at trygge familier skaper trygge barn og at målet er å
bidra til stabile samliv, bedre foreldrenes samspill og styrke deres
omsorgsevne. Disse medlemmer mener at en styrking
av hjelpetilbudet til familier med høyt konfliktnivå er viktig for
å forebygge konflikter og skadevirkninger av disse.» Barn har rett
til å bli hørt etter barneloven, Barnekonvensjonen og Grunnloven. Disse
medlemmer vil derfor fremheve viktigheten av at det settes
av midler for å øke antall barn som får tilbud om å møte til samtale
i forbindelse med mekling ved foreldrenes samlivsbrudd. Det er en
målsetting at økt bruk av det forebyggende familievernet skal redusere
antallet foreldretvister i domstolene. Disse medlemmer mener
videre at et forebyggende familievern kan gi veiledning og råd til familier
som opplever vold, og fungere som et viktig ledd i regjeringens
arbeid med å redusere vold og overgrep i nære relasjoner.
Disse medlemmer er tilfreds med
regjeringens satsing på likestilling og integrering med framleggelse
av en ny melding som utreder problematikken. Disse medlemmer påpeker
at regjeringen har som mål at både kvinner og menn skal kunne delta
fullt ut i arbeidslivet og få brukt og utviklet evnene sine på ulike
arenaer. Diskriminering er et brudd på menneskerettighetene som
rammer både den enkelte og hele samfunnet. Disse medlemmer understreker
at likestilling betyr at individer skal ha like rettigheter, plikter
og muligheter på alle områder i livet, uavhengig av kjønn, alder,
etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne.
Disse medlemmer ser at regjeringen
vil stille krav til, og legge til rette for, at innvandrere tar
i bruk de muligheter hun eller han har til å forsørge seg selv.
Regjeringen vil på denne måten medvirke til et samfunn der innvandrere
og deres barn har samme levekår og kan delta i samfunnet på linje
med andre.
Disse medlemmer er tilfreds med
regjeringens fokus på forbrukeren og at forbrukeren må ha en sterk
stilling i markedet. Det er en forutsetning at forbrukeren har gode
rammevilkår og rettigheter. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at det eksisterer gode og effektive systemer for
løsning av tvister mellom kjøper og selger, og at forbrukeren har kunnskap
som gjør det mulig å ta informerte ogansvarlige
valg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
utvide retten til barnehageplass til å gjelde alle barn født før
31. desember mot dagens 1. september, og slik øke småbarnsfamilienes
forutsigbarhet i hverdagen. Disse medlemmer vil
finansiere dette ved å omdisponere de 400 mill. kroner til såkalt
fleksibelt opptak, og ved å øke bevilgningen med 250 mill. kroner.
Regjeringens siste tall viste at 8 400 barn
står i barnehagekø, og disse medlemmer viser til
at fødselsboomen i august er et godt årlig eksempel på at det trengs
utvidede rettigheter for småbarnsforeldre.
Disse medlemmer viser til at
gratis kjernetid i barnehager er en suksess, og foreslår atogså 3-åringer får gratis kjernetid innenfor
ordningentil husholdninger med samlet
inntekt under 417 000 kroner.Disse
medlemmer støtter kravet om 100 pst. likeverdig finansiering
av kommunale og ikke-kommunale barnehager, men først når tilbudet faktisk
er reelt likeverdig, og når kommunene kan ivareta sitt overordnede
ansvar. Finansiering, kvalitet og reelt tilbud må sees i sammenheng.
Disse medlemmer viser til Stoltenberg-regjeringens
Barnevernløft, som ga en helt nødvendig styrking av det tilbud samfunnet
må gi, når de som står nærmest barna svikter. Gjennom å øremerke penger
i en lengre periode fikk vi 920 nye stillinger i det kommunale barnevern. Disse
medlemmer viser til behovet for fortsatt å øke innsatsen,
og foreslår en økning til øremerkede stillinger i det kommunale
barnevern. Stillingene bør først og fremst opprettes i de kommunene
som har de største utfordringene.
Disse medlemmer viser til regjeringens
reduksjon av refusjonsordningen for enslige mindreårige asylsøkere
og flyktninger til kommunene fra 100 til 80 pst. Disse medlemmer vil
styrke kommunenes muligheter for å ivareta barna på en god måte, og
foreslår at refusjonen settes til 90 pst. for kommunale barnevernstiltak. Disse
medlemmer vil også vise til at kontraktene for kjøp av institusjonsplasser
går ut i mars 2016, og vil berømme engasjementet fra ideelle tilbydere
som igjen førte til et anmodningsvedtak, som nå betyr bedre muligheter
for ideelle til å nå opp i konkurransen.
Disse medlemmer viser til at
mange kommuner og frivillige organisasjoner gjør mye for å inkludere
barn og unge som strever pga. en vanskelig familieøkonomi. Utfordringene
knyttet til inkludering av mange nye flyktninger, kan med fordel
møtes med det engasjement en rekke frivillige og frivillige organisasjoner
kan og vil bidra med.
For å styrke arbeidet med å gi alle barn muligheter
til å delta i ulike samfunnsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes
økonomiske forhold, foreslås bevilgningen mot barnefattigdom økt.Disse medlemmer understreker
imidlertid at barnefattigdom må møtes med en aktiv innsats for arbeidslinja,
og bidrag til å sikre at mor og far har jobb og inntekt.
Disse medlemmer viser til at
kontantstøtten motvirker integrering og svekker arbeidslinja, og mener
den må avvikles. Familier som har søkt om barnehageplass, kan motta
kontantstøtte fra foreldrepermisjonen tar slutt til barnehageplass
tilbys.
Disse medlemmer foreslår at ramme
2 settes til 46 728 488 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 449 200 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at det
var behov for forbedringer i regjeringens forslag til statsbudsjett for
2016. Dette medlem viser i den forbindelse til budsjettforliket
som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre.
Dette medlem viser til at gjennom
budsjettforliket økes bevilgningene til likestillingssentrene med
2 mill. kroner i tillegg til foreslått bevilgning.
Dette medlem viser til at forliket
innebærer en styrking av det kommunale barnevernet med ytterligere
30 mill. kroner i tillegg til en styrking av bevilgningene til rekruttering
av fosterhjem med 5 mill. kroner. Tilskuddsordningen mot barnefattigdom foreslås
økt med 15 mill. kroner, inkludert 3 mill. kroner til økt støtte
til Røde Kors’ Ferie for alle og 2 mill. kroner til ekstra tilskudd
til Blå Kors’ Barnas stasjon. Incest- og voldtektssentrene settes
bedre i stand til å dekke behovet for deres tjenester gjennom et
forslag om økning på 2 mill. kroner. Dette medlem viser
til at tilskuddet til Forandringsfabrikken/proffene foreslås økt
med 4 mill. kroner.
Dette medlem viser til at engangsstønaden ved
fødsel og adopsjon i 2016 foreslås økt til 46 000 kroner, totalt
8 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at budsjettavtalen sikrer en kapasitetsøkning i familievernets offentlige
kontorer gjennom forslag til økning på 10 mill. kroner, samt kapasitetsøkning
ved de kirkelige familievernkontorene innenfor en rammeøkning på
4 mill. kroner. Dette medlem viser til at tilskudd
til voldsforebyggende tiltak gjennom forliket økes slik at stiftelsen
Alternativ til vold (ATV) kan utvide sin kapasitet med 3,75 mill.
kroner i tillegg til videreføring av tilskudd på 2015-nivå. I tillegg
er det avtalt at tilskuddet økes med 9,05 mill. kroner slik at ATV
tilføres 1,25 mill. kroner i tillegg til 2015-nivå for å utvide
sitt mandat, samt at 15 mill. kroner av posten som nå blir på 21,25
mill. kroner kan gå til tilskudd til drift av senter for voldsutsatte
barn.
Dette medlem viser til at budsjettforliket
for 2015 sikret gratis kjernetid for fire- og femåringer i lavinntektsfamilier,
og at forliket for 2016 sikrer en utvidelse av ordningen med gratis
kjernetid i barnehagen til også å gjelde treåringer i familier med
lav inntekt.
Dette medlem viser til at flere
ettåringer i 2016 skal sikres plass i barnehage når de trenger det gjennom
forslag i forliket.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 2 settes til 47 678 138 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 500 450 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 2 settes til 46 187 888 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 995 800 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 2 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at Venstres
familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor
frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette
medlem er respekt for ulike valg viktig. Dette medlem mener
det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken
familieform den enkelte velger, og at familiepolitikken i tillegg
skal ha som mål å utjevne sosiale forskjeller og fremme likestilling.
For dette medlem er det også viktig å legge best
mulig til rette for at alle barn uavhengig av bakgrunn sikres en
oppvekst med like muligheter, fritt for vold og overgrep. Dette
medlem mener familievernet spiller en viktig rolle for å skape
trygge familierammer for barn og at styrkingen på området skal fortsette. Dette
medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 foreslås ytterligere 20 mill. kroner til familievernet
for at alle barn skal få en egen oppfølgingstime i familievernet
ved foreldres samlivsbrudd.
Dette medlem mener det er svært
viktig å arbeide aktivt for å redusere vold og overgrep mot barn og
at dette innebærer en sterk og aktiv satsing innenfor flere sektorer. Dette
medlem viser til at det er stor enighet i fagfeltet om hvor
skadelig vold og overgrep er for barn, og at de negative konsekvensene
både for den enkeltes livskvalitet og for samfunnet er store. Dette
medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner mer til voldsforebyggende
tiltak enn det som følger av regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem viser til evalueringen
av implementeringen av krisesenterloven som viser at det er stor
variasjon i hvordan landets kommuner følger opp og organiserer tilbudet
til voldsutsatte. Evalueringen viser også at nedleggelse av sentre
gjør tilgjengeligheten dårligere og med det svekkes volds- og trusselutsattes
rettssikkerhet. Dette medlem mener det er alvorlig
at flere sentre nå er lagt ned. Dette medlem viser
til at den nye finansieringsordningen har ført til at mange krisesentre
i landet har fått nedskjæringer eller signaler om nedskjæringer
i budsjettene. Dette til tross for at flere av landets sentre ennå
ikke har full finansiering av et heldøgns, helårlig tilbud, slik
loven krever. Dette medlem mener derfor det er behov
for å finansiere landets krisesentre på en annen måte enn i dag
for å sikre oppfyllelse av krisesenterloven.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak hvor det foreslås en ny og bedre finansieringsordning
som sikrer full finansiering av krisesentrene i Norge.»
Dette medlem mener det må satses
bredt for å redusere fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt
og er glad for at dette også er et prioritert område for regjeringen. Dette
medlem viser at det i 2013, ifølge SSB, var 84 300 barn
og unge som levde i fattigdom, og at dette medlem er
bekymret for at forskjellene mellom de med lavest og de med høyest
inntekt er økende, og at antall barn og unge i lavinntektsfamilier
skal fortsette å øke. For dette medlem er det et
uttalt mål å redusere sosial ulikhet. Årsakene til fattigdom er
komplekse og må bekjempes på flere ulike arenaer. For dette
medlem er det svært viktig å arbeide målrettet og iverksette både
små og store tiltak for å redusere barnefattigdommen. Et viktig
tiltak er å styrke tilskuddsordninger som kommuner og frivillige
organisasjoner kan søke midler fra til ulike lokale tiltak, et annet
tiltak er utvidet forsøk med gratis deltidsplass i SFO/AKS der dette
medlem foreslår en økt bevilgning på 100 mill. kroner under
rammeområde 6. Dette medlem mener at dette sammen
med større strukturelle endringer gjennom gratis kjernetid i barnehager,
differensierte oppholdssatser i barnehager og SFO, heving av sosialhjelpssatser
m.m., vil kunne redusere antall barn som vokser opp i vedvarende
lavinntekt. Dette medlem viser til tabellen under
som viser at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås
å bevilge over 2 mrd. kroner for å styrke innsatsen på oppvekstområdet.
Tiltak | Beløp
bokført
mill. kroner |
| |
Kompetansetiltak i barnehage | 129,8 |
Utvide ordning med gratis kjernetid
til å gjelde for 3-åringer og heve inntektsgrensen for å komme inn
i ordningen fra 405 000 til 486 700 (lik grense som for differensiert
oppholdsbetaling) | 48,0 |
2 100 flere barnehageplasser (= rett
til barnehage til alle 1-åringer født før 31. desember) | 192,0 |
Tiltak for svømming i barnehager | 25,0 |
Differensiert foreldrebetaling, SFO | 75,0 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Sum barnehage/SFO/AKS | 569,8 |
| |
Familievern | 20,0 |
Fylkesnemnder, barnevern | 10,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern | 15,0 |
Styrking av det kommunale barnevernet | 140,0 |
Styrking av ettervernet i barnevernet | 75,0 |
Styrking av skolehelsetjeneste og helsestasjoner (500 nye stillinger) | 335,0 |
Videreutdanning av skolehelsepersonell | 50,0 |
DigiLab og eHelseplan for ungdom | 5,0 |
ExtraUng – ungdomshelse | 10,0 |
Sum familievern,
barnevern, og helsetiltak | 660,0 |
| |
Universell utforming av alle skoler | 270,0 |
Videreutdanning av lærere | 100,0 |
Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 200,0 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 40,0 |
Omprioritere regjeringens forslag om
en time ekstra naturfag på 1.–7. trinn til «fri» time | 0,0 |
Utvide forsøket med økt fysisk aktivitet
og kroppsøving | 10,0 |
Tilskudd til leirskoleopplæring | 2,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing | 15,0 |
Økt lærlingtilskudd, 5 000 kroner per
kontrakt | 98,0 |
Sum grunn- og videregående
opplæring | 735,0 |
| |
Økt barnefaglig kompetanse, UDI | 10,0 |
Rett til gratis barnehageplass for alle
4–5-åringer i asylmottak (anslag) | 75,0 |
Aktivitetstilbud til barn 0–3 år i asylmottak | 25,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å redusere
tilskudd til opplæring av enslige mindreårige i
omsorgssentre | 35,5 |
Tilskuddsordning mot barnefattigdom | 42,0 |
Forebygging av ungdomsledighet | 10,0 |
Sum øvrige tiltak | 197,5 |
| |
Sum oppvekst/tidlig
innsats | 2 162,3 |
Dette medlem foreslår å øke tilskuddsordningen
for å redusere barnefattigdom med 42 mill. kroner for å gi barn
fra fattige familier mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter
på linje med andre barn. Dette medlem viser til at
dette er en ordning som er målrettet og etterspurt, og som bidrar
til økt deltakelse for barn og unge i lavinntektsfamilier.
Dette medlem er kjent med det
viktige arbeidet Forandringsfabrikken gjør for marginaliserte barn
og unge, særlig gjennom «BarnevernsProffene» og «PsykiskhelseProffene»,
men også gjennom deltakelse på en rekke arenaer hvor det er viktig
at barn og unge får delta og påvirke. Dette medlem viser til
at det i statsbudsjettet for 2015 ble bevilget 2 mill. kroner til
Forandringsfabrikken, og er glad for at dette er en satsing som
er videreført av regjeringen også i 2016. Dette medlem mener
Forandringsfabrikken innehar en viktig rolle i å være et talerør
særlig for marginaliserte barn og unge, og er således et viktig
demokratiserings- og empowermentprosjekt. Dette medlem viser
til at Forandringsfabrikken har startet et nytt utviklingsarbeid
innen psykisk helsevern, bygd på erfaringer fra Mitt Liv, der unge
PsykiskhelseProffer i samarbeid med fagfolk i BUP og kommunene vil
delta i å utvikle psykiske helsetjenester i Norge til å oppleves
mer hjelpsomme og verdige for barn og unge. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 5 mill. kroner til Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene
under rammeområde 15.
Dette medlem mener barnetrygden
bør ha en fordelende virkning. Dette medlem mener
barnetrygden i dag har for svak fordelingseffekt og mener fordelingseffekten
med enkle grep kan bli sterkere. Dette medlem viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei
Grande og Borghild Tenden om omfordeling av barnetrygden (Dokument
8:9 S (2012–2013)), og viser videre til spørsmål 259 fra finanskomiteen/Venstres
fraksjon av 9. oktober 2015 inntektsprøving av barnetrygden etter
husstands/forsørgerinntekt. Dette medlem mener barnetrygden,
basert på svaret fra Finansdepartementet, bør differensieres slik
at mottakere av barnetrygd med en inntekt under 306 000 kroner per
år får økt barnetrygden med 540 kroner per måned, mottakere med
inntekt under 468 000 kroner per år får uendret barnetrygd, mens
mottakere med en inntekt over 468 000 kroner får redusert barnetrygden
med 535 kroner per måned. Dette medlem mener at en differensiering
av barnetrygden vil være et effektivt og riktig grep for å løfte
mange barnefamilier ut av fattigdom. Dette medlem viser
til Venstres modell for omlegging av barnetrygden, basert på svar fra
spørsmål nr. 259/2015 fra Finansdepartementet og som vises i tabellen
under.
Inntektsgrense mottakere av
barnetrygd | Antall barn | Barnetrygd regjeringens modell per barn
(gjennomsnitt per måned) | Barnetrygd Venstres modell per barn
(per måned) | Differanse per måned |
Under 306 000 kroner | 377 894 | 1 081 | 1 621 | +540 |
306 000 kroner til 468 000 kroner | 386 880 | 1 056 | 1 056 | 0 |
Over 468 000 kroner | 381 909 | 1 070 | 535 | -535 |
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår å avvikle kontantstøtten. Dette
medlem viser til at kontantstøtten ble innført i en tid
da det var stor mangel på barnehageplasser, men at det i dag nesten
er full barnehagedekning i de fleste kommuner. For dette
medlem er det viktig å bruke økte ressurser på å heve kvaliteten
i barnehager som er en viktig integreringsarena, og som er viktig
for hele utdanningsløpet. Dette medlem viser til
at forskning støtter at barn fra ressurssvake familier har store
fordeler av å gå i barnehage, blant annet har barn som går i barnehage
bedre språkutvikling. Dette medlem viser til at det
er spesielt mange barn med lavt utdannede mødre, minoritetsspråklige
barn og barn fra lavinntektsfamilier som mottar kontantstøtten,
og at kontantstøtten har vist seg å være en fattigdomsfelle som
veldig mange kvinner blir sittende fast i. Dette medlem mener at
kontantstøtten i dag ikke er et treffsikkert virkemiddel i forhold
til en rekke andre politiske mål, særlig arbeidet for økt integrering
og redusert barnefattigdom. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å avvikle kontantstøtten med 1 510 mill. kroner,
og hvor alle midlene omprioriteres til andre tiltak for barnefamilier,
særlig de med lav inntekt.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår å innføre en
ventestøtte på 6 000 kroner per måned for de barnefamiliene som
har barn over ett år og som ikke har fått innvilget sin søknad om
barnehageplass. Basert på svar på tilsvarende spørsmål i forbindelse
med statsbudsjettet for 2015 er dette anslått til å gi en økt kostnad på
119 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at barnehagene er det stedet utenfor familien som har mest å si
for å bygge god psykisk helse hos barn. Barnehagene er også en av
de viktigste arenaene for å oppdage og hjelpe barn med ulike hjelpebehov
så tidlig som mulig. Dette medlem mener derfor det
er svært viktig at den faglige kompetansen er god, og at det må arbeides
målrettet for å øke den faglige kvaliteten i barnehagene. Dette
medlem er opptatt av å anerkjenne barnehagelærernes fagkompetanse.
Ingen annen yrkesgruppe har spesialkompetanse i å forstå små barns
læring og utvikling. Dette medlem vil understreke
viktigheten av at tilbudet i barnehagen gis av faglig dyktige pedagogiske
ledere. Den pedagogiske lederen skal lede personalet til å gi et
barnehagetilbud av høy kvalitet som når alle barna. Dette medlem er
bekymret over at det hvert år blir gitt dispensasjon fra kravet
om utdanning for pedagogiske ledere i barnehagen, og at mange ansatte
har dette ansvaret uten å ha tilstrekkelig faglig bakgrunn for det. Dette
medlem er også bekymret over at det fortsatt er mange barnehager
som mangler tilstrekkelig pedagogisk bemanning og nok ansatte med
relevant barnefaglig utdanning. Dette medlem vil understreke
viktigheten av at størst mulig andel av personalet har pedagogisk
eller barnefaglig bakgrunn, og mener at det må settes et mål om
at minst 80 pst. av alle ansatte i barnehagene har barnefaglig kompetanse. Dette
medlem er opptatt av at de som har stilling som pedagogisk
leder, men mangler formell kompetanse, skal få tilbud om dette. Dette medlem mener
at en av de store oppgavene på barnehagefeltet må være å øke kompetansen
til de som arbeider i barnehagen. Dette medlem er
glad for at også regjeringene i sitt budsjettforslag har dette som
satsingsområde, men at det vil være behov for økte ressurser utover
dette. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 100
mill. kroner til å heve kvaliteten i norske barnehager, gjennom
blant annet å gi flere pedagogiske ledere som arbeider på dispensasjon
muligheten til å utdanne seg til barnehagepedagoger. Dette
medlem viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgingene til kompetansetiltak
i barnehagene med 29,8 mill. kroner. Det er et innsparingstiltak dette
medlem vil reversere.
Dette medlem vil understreke
at barnehagen er en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn
uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om barnehageplass som
en viktig og nødvendig forberedelse for videre utdanningsløp. Derfor
ønsker dette medlem å utvide ordningen med gratis
kjernetid i barnehager til også å gjelde 3-åringer og heve inntektsgrensen
for å komme inn i ordningen fra 405 000 kroner til 486 750 kroner. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge til sammen 48 mill. kroner
til formålet under rammeområde 18. Dette medlem ønsker
også å øke vertskommunetilskuddet med 75 mill. kroner for å gi flest
mulig av 4- og 5-åringer i asylmottak rett til en barnehageplass.
Se nærmere omtale i rammeområde 6 i denne innstillingen.
Dette medlem viser til at de
aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at dette
også er en viktig arena for inkludering og sosialt felleskap, men
at mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen. Dette
medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen
på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og vil
sette av 75 mill. kroner til dette.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av barnehagen som en arena som utjevner sosial ulikhet og
der barn kan utvikle viktige sosiale ferdigheter og læringsglede. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett
for 2016 har en samlet innsats for barnehager og skolefritidsordning
på 645 mill. kroner.
Den samlede satsingen er vist i tabellen under.
Tiltak | Beløp bokført mill. kroner |
2 100 flere barnehageplasser | 192,0 |
Kompetansetiltak i barnehage | 129,8 |
Utvide gratis kjernetid i barnehager
til også å gjelde treåringer i lavinntektsfamilier,
heve inntektsgrensen fra 405 000 til 486 700 kroner | 48,0 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Rett til gratis barnehageplass for alle
4-5-åringer i asylmottak | 75,0 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Tiltak for svømming i barnehager | 25,0 |
Sum barnehage og SFO | 644,8 |
Dette medlem mener disse satsingene
samlet gir et godt grunnlag for å gi flere barn bedre forutsetninger
for å lykkes senere i livet. Et godt barnehagetilbud stimulerer
barn til læring og sosial omgang sammen med andre barn og med kompetente
voksne, og dette medlem mener innhold og kvalitet
i tilbudet må få økt fokus fremover.
Dette medlem viser til at det
de siste årene har vært mange tragiske drukningsulykker blant barn og
unge, særlig i innvandrerbefolkningen, og at svømmeferdighetene
blant barn og unge må styrkes. Dette medlem mener
det er viktig at barn blir trygge i vann så tidlig som mulig. Norge
er en kystnasjon, og er et land med mange innsjøer og elver. Det
gjør at de aller fleste er i nærheten av vann mange ganger i løpet
av livet. Grunnleggende ferdighet i svømming mener derfor dette
medlem at alle bør få så tidlig som mulig. Dette
medlem mener det er viktig å se på muligheter for svømmeopplæring
allerede i barnehagealder og at lek i vann blir en del av årsplanen
i barnehager. Dette medlem vil derfor bevilge 25
mill. kroner til en tilskuddsordning både kommuner og frivillig
organisasjoner kan søke om midler fra, for å tilby svømmeopplæring
for barn i barnehager.
Dette medlem viser til at det
i revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble etablert en tilskuddsordning for
trygge lokalsamfunn og gode oppvekstmiljøer, for å støtte organisasjoner
som arbeider for å hindre marginalisering og for å skape gode oppvekstmiljøer og
trygge lokalsamfunn. Dette medlem mener ordningen
bør videreføres og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Det
er, etter dette medlems syn, et offentlig ansvar
å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Dette
medlem er bekymret over at barnevernet ikke i tilstrekkelig
grad klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som
kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg
til rett tid, og mener det systematiske arbeidet for å heve kvaliteten
i barnevernet må fortsettes og styrkes.
Dette medlem foreslår i den forbindelse
å styrke den kommunale barnevernstjenesten med 200 nye stillinger
og foreslår økte bevilgninger med 140 mill. kroner til dette. I
tillegg mener dette medlem at et godt ettervern er
helt nødvendig for å sikre barn under barnevernets omsorg gode overganger
til voksenlivet. Dette medlem foreslår å bevilge
75 mill. kroner som en begynnende og nødvendig opptrapping for et
bedre ettervern i barnevernet under rammeområde 18. Dette
medlem viser til representantforslag (Dokument 8:76 S (2014–2015) (Innst.
366 S (2014–2015)) fra Venstre om å styrke retten til ettervern
i barnevernet. I dette forslaget foreslås det å utarbeide en handlingsplan
for ettervern i barnevernet og at unge med tiltak etter barnevernloven
får rett til tiltak fram til fylte 25 år.
Dette medlem mener kommunene
må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet, men er av den oppfatning
at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene
må ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen av større
og mer robuste kommuner. Dette medlem støtter regjeringens
styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi flere barn trenger
institusjonsplasser, forsterkede fosterhjem og andre tiltak som
følge av at kommunalt barnevern har blitt styrket over flere år
og at flere barn får hjelp. Det vises for øvrig til omtale av det kommunale
barnevernet under rammeområde 18 i denne innstillingen.
Dette medlem mener at det må
iverksettes flere tiltak for å øke kompetansen innen barnevernet, slik
at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre med arbeidsoppgavene
og ansvaret. Dette medlem mener det i årene fremover
vil være behov for ytterligere styrking av barnevernet, blant annet
grunnet lovendringen som åpner for at det kan pålegges hjelpetiltak
etter § 4-4. Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen
i statsbudsjettet for 2014 ble hevet fra finansieringskategori F
til E, noe som gir bedre rom for mer individuell oppfølging og bedre
veiledning. Dette medlem viser til at det også jobber
svært mange sosionomer i barnevernet og mener at å øke kvaliteten
på sosionomutdanningen, tilsvarende barnevernspedagogutdanningen,
er et viktig tiltak for å heve kvaliteten i barnevernet. Dette
medlem viser i den forbindelse til Stortingets behandling
av representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om å øke kompetansen i barnevernet (Dokument 8:85
S (2010–2011)), der det foreslås å iverksette ulike tiltak for å
heve kvaliteten i sosionomutdanningen. Dette medlem mener
et målrettet tiltak vil være å øke kvaliteten på sosionomutdanningen
ytterligere ved å endre finansieringskategori F til E.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
for å heve kvaliteten i sosionomutdanningen.»
Dette medlem viser til at Riksrevisjonen med
flere har påpekt at barn under barnevernets omsorg i varierende
grad får tilstrekkelig oppfølging i opplæringssituasjonen, og at
de har et dårligere utdanningsløp enn resten av befolkningen. Dette medlem støtter
regjeringens satsing på tettere oppfølging av barn under barnevernets
omsorg og deres skolegang, og vil understreke at dette må være systematisk
arbeid over tid og at fokuset både må rettes mot barnevernsinstitusjoner/fosterhjem
og utdanningsinstitusjonene. Dette medlem foreslår
å bevilge ytterligere 15 mill. kroner for å sikre barn under barnevernets
omsorg et likeverdig tilbud og bedre forutsetninger for å lykkes
i det ordinære utdanningsløpet.
Dette medlem er kjent med at
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har lang saksbehandlingstid,
noe som er svært uheldig når det gjelder saker som vedrører omsorgsovertakelse
og tiltak for barn med atferdsvansker. Det er også ventet at arbeidsoppgavene
vil øke som følge av lovendringen i barnevernlovens § 4-4 som åpner
for å pålegge hjelpetiltak. Dette medlem foreslår
derfor en ekstrabevilgning på 10 mill. kroner for å øke arbeidskapasiteten
og redusere saksbehandlingstiden i Fylkesnemndene for barnevern
og sosiale saker.
Dette medlem mener likestilling
ikke kommer av seg selv, men at det er et resultat av aktiv politisk
styring og reguleringer. Dette medlem mener det er
uheldig at denne regjeringen kutter i flere viktige tiltak som fremmer
likestillingen. Dette medlem mener Norge fortsatt
har store utfordringer på likestillingsområdet. Dette medlem understreker
at det fortsatt er forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder
makt over egen hverdag, lønn og innflytelse i samfunnet, og at det
derfor er behov for en aktiv likestillingspolitikk. Dette medlem foreslår
derfor å reversere kutt som denne regjeringen har gjort til to likestillingssentre
tilsvarende 0,4 mill. kroner.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort
behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike
land til å ta imot flere flyktninger, spesielt fra Syria. Dette medlem foreslår
derfor å øke kvoten med 500 kvoteflyktninger i 2016 og foreslår
økte bevilgninger på netto 62,3 mill. kroner, herunder 3 mill. kroner
til refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak. Det henvises
til rammeområde 6 i denne innstillingen for nærmere omtale.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 2, Familie og forbruker:
| Bokført (mill. kr) |
Kompetansetiltak i barnehagene | 100,0 |
Reversering av kutt i kompetansetiltak
i barnehagene (tillegg 1) | 29,8 |
Tiltak for svømming i barnehagene | 25,0 |
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak | 5,0 |
Opptrapping for familievernet | 20,0 |
Ventestøtte for foreldre som har fått
avslag på barnehagesøknad for barn over ett år | 119,0 |
Provenynøytral omlegging/omfordeling
av barnetrygden | 0,0 |
Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom | 42,0 |
Trygge lokalsamfunn | 5,0 |
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 10,0 |
Styrking av det kommunale barnevernet | 140,0 |
Samarbeid barnevern og skole | 15,0 |
500 flere kvoteflyktninger | 3,0 |
Likestillingssenteret | 0,4 |
Kutte kontantstøtten fra 1. januar 2016
og samtidig innføre en ventestøtte på 6 000 per måned for foreldre
som har fått avslag på barnehageplass etter barnets fylte ett år | -1 510,0 |
Sum ramme 2: Familie
og forbruker | -995,8 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at det som følge av avtalen vil bli satt av 25 mill. kroner til
tiltak for svømmeopplæring i barnehagene, noe som er mer enn en
dobling fra 2015, at tilskuddsordningen mot barnefattigdom styrkes
ytterligere, at det kommunale barnevernet styrkes med 30 mill. kroner
og at det foreslåtte kuttet i likestillingssentrene reverseres og
at økonomien i stedet styrkes.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 2 settes til 47 968 788 000 kroner, som er en økning
på 791 100 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til at kvinner
fortsatt er underrepresentert i maktposisjoner, eier mindre og tjener
mindre enn menn. Lønnsforskjellene øker. Det er et politisk ansvar
å gjøre noe med denne urettferdigheten. Kvinners deltakelse i arbeidslivet
er en viktig kilde til frihet. Vold mot kvinner og seksuell trakassering
er et alvorlig samfunnsproblem. Kvinner som gruppe har mindre makt
i samfunnet enn menn. Dette medlem jobber for feminisme
og et mer likestilt samfunn.
Dette medlem mener regjeringen
fører en politikk som skrur klokka tilbake i likestillingspolitikken.
Endringene i arbeidsmiljøloven rammer kvinner spesielt hardt. Lite
blir gjort for å bidra til mer likestilling, samtidig som man har
kuttet i viktige likestillingstiltak, som fedrekvoten, likestillingssentrene
og likestillings- og diskrimineringsombudet.
Dette medlem mener det er viktig
for samfunnet at flest mulig bidrar i arbeidslivet. Fedrekvoten
bør på ny økes til 14 uker, slik at kvinner og menn kan få en mer
rettferdig fordeling av arbeid og familietid. Alle bør ha rett til
hele, faste stillinger. Derfor må endringene i arbeidsmiljøloven
reverseres. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett setter av en pott på 75
mill. kroner som det kan søkes på for å få støtte til å bekjempe
ufrivillig deltid og etablere en heltidskultur på arbeidsplassen.
Dette vil bidra til å redusere lønnsgapet mellom menn og kvinner
i dag.
Det må bli enklere å stå lenge i arbeid med
helsa i behold, og lettere for kvinner å jobbe fulltid. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
foreslår en pott på 50 mill. kroner som offentlige og private arbeidsplasser
kan søke på for å prøve ut 6-timersdag. Sosialistisk Venstreparti
bevilger også mer penger til trepartssamarbeidet på likestilling
i arbeidslivet i sitt alternative budsjett.
Dette medlem mener at kontantstøtten
bør fjernes og erstattes med en ventestøtte til de som har søkt,
men ikke har fått barnehageplass.
Dette medlem viser til at seksuell
trakassering, voldtekt og vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem.
Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti et landsdekkende program
mot seksuell trakassering og gir en kraftig økning i kommunenes
budsjetter, slik at blant annet krisesentertilbudet kan styrkes.
Dette medlem jobber for å styrke
de kreftene som bidrar til mer likestilling. Derfor reverserer Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett kuttet til Likestillings-
og diskrimineringsombudet og likestillingssentrene, og støtten til
likestillingssentrene økes med 5 mill. kroner.
Dette medlem mener kvinnebevegelsen
bør få en tydelig økning i økonomisk støtte. Et levende organisasjonsliv
er avgjørende for et levende demokrati. Sosialistisk Venstreparti
ser positivt på initiativet til å samle kvinnebevegelsen i en egen
lobbyorganisasjon, og mener at en slik lobby bør få støtte over en
egen post på statsbudsjettet.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av at organisasjoner som arbeider med kvinners rettigheter
kan få aktivitetstilskudd.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene
for tilskudd under kap. 871 (Likestilling og ikke-diskriminering),
post 70 (likestilling mellom kjønn mv.), slik at også organisasjoner
som arbeider med likestilling og kvinners rettigheter kan få tilskudd
fra denne posten.»
Dette medlem mener at alle barn
har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom varer
hele livet. For at utsatte barn skal få hjelp, trengs trygge og
tilgjengelige voksne. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett fortsetter barnevernsløftet
ved å foreslå øremerkede penger til det kommunale barnevernet.
Dette medlem viser til at mange
barn må vente lenge på hjelp fra barnevernet på grunn av lang saksbehandlingstid.
Derfor øker Sosialistisk Venstreparti kapasiteten hos fylkesnemndene
i sitt alternative statsbudsjett. De som jobber i barnevernet og
ved institusjoner skal føle seg trygge på jobb. Derfor bevilger
Sosialistisk Venstreparti penger til tiltak for å styrke sikkerheten
i barnevernet i sitt alternative budsjett.
Dette medlem jobber for alles
rett til å leve frie og gode liv. Mange lesbiske, homofile, bifile
og transpersoner (LHBT-befolkningen) utsettes for diskriminering. Dette
medlem ønsker et samfunn der retten til å definere seg selv
sitter i ryggraden til hele samfunnet, der homo ikke lenger er et
skjellsord, og der kulturell og religiøs undertrykking av seksuell orientering
og/eller kjønnsuttrykk bekjempes der den forekommer.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
300 | Kulturdepartementet | 136 581 |
314 | Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring | 26 067 |
315 | Frivillighetsformål | 1 667 146 |
320 | Allmenne kulturformål | 806 481 |
321 | Kunstnerformål | 481 416 |
322 | Visuell kunst | 491 570 |
323 | Musikkformål | 1 190 348 |
324 | Scenekunstformål | 2 088 646 |
326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 902 584 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål | 1 219 795 |
329 | Arkivformål | 367 340 |
334 | Film- og medieformål | 804 131 |
335 | Mediestøtte | 370 633 |
337 | Kompensasjon for kopiering til privat
bruk | 46 215 |
339 | Pengespill, lotterier og stiftelser | 73 342 |
| Sum utgifter rammeområde
3 | 10 672 295 |
Inntekter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
3300 | Kulturdepartementet | 79 |
3320 | Allmenne kulturformål | 9 558 |
3322 | Visuell kunst | 125 |
3323 | Musikkformål | 31 374 |
3324 | Scenekunstformål | 23 800 |
3326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 19 995 |
3329 | Arkivformål | 24 462 |
3334 | Film- og medieformål | 28 242 |
3339 | Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser | 15 079 |
| Sum inntekter rammeområde
3 | 152 714 |
| Sum netto rammeområde
3 | 10 519 581 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 3 settes til 10 572 546 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 52 965 000 kroner. Disse
medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil øke maktspredningen
og stimulere til vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, med
et overordnet mål om økt kulturbruk og høyere kvalitet. Disse
medlemmer viser også til regjeringens ønske om å styrke
sivilsamfunnet gjennom tiltak rettet mot idrett og frivillighet, ved
å skape stabile rammebetingelser for den frivillige innsatsen. Disse
medlemmer viser til hvordan statsbudsjettet overordnet sett
fortsetter nyorienteringen igangsatt av regjeringen innen kultur-
og frivillighetsfeltet, med stor vekt på forenkling og lokal tilpasning
med oppmuntring til nytenkning fra kulturnæringen selv.
Disse medlemmer fremhever at
regjeringen følger opp sine løfter om omlegginger i mediepolitikken.
Innføringen av felles nullmoms for nyhetsjournalistikk vil stimulere
til nødvendige omstillinger i pressenæringen.
Disse medlemmer vil peke på ytterligere økning
av den nye gaveforsterkningsordningen som viktig for å gi kulturinstitusjonene
en bredere finansiering, og en utvidelse av ordningen til også å
gjelde gaver til musikk-, litteratur- og scenekunstfeltet, i tillegg
til visuell kunst og kulturbygg. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng også trekke frem at regjeringen fortsetter sin
satsing på Talent Norge, hvor privat og statlig kapital tilfører
viktige bidrag til talentsatsingen i norsk kulturliv. Sammen med
tiltak for å forenkle de administrative kravene for frivillig innsats
er denne ordningen med på å spre oppslutning, finansiering og deltagelse
på kulturfeltet. Disse medlemmer vil peke på at statsbudsjettet
gir frivilligheten et nødvendig løft gjennom tilskudd til momskompensasjon
for lokallag og frivillige organisasjoner, og følger opp sin Frivillighetserklæring
ved å gi frivillighetspolitikken en overordnet omtale i kulturbudsjettet
for første gang. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
også fremheve satsingen på folkebibliotekene som et viktig grep
for å øke mulighetene for det lokale kulturelle engasjementet i hele
landet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre. I statsbudsjett for
2016 fortsettes arbeidet med forenkling og effektive ressursbruk
i alle budsjettposter og tilskuddsposter under Kulturdepartementets
budsjett. Disse medlemmer fremhever at Kulturdepartementet
i 2016 vil fortsette forenklingsarbeidet for frivilligheten, og legge
til rette for å forenkle og effektivisere tilskuddsforvaltningen
i Norsk kulturråd, spesielt gjennom en omlegging av festivalstøtten
ved å avvikle knutepunktordningen.
Kulturløftet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Kulturløftet som ble gjennomført fra 2005 til 2014 løftet
kulturen, ga den den plassen den fortjener i politikken, og ikke
minst på statsbudsjettet. Det var nødvendig for å styrke alle delene
av kultursektoren, bygge både det profesjonelle, det frivillige
og å gjøre kulturtilbud tilgjengelig for alle. Viktige løft ga grunnlag
for selvtillit og tro på framtida for aktørene i kulturlivet. Disse medlemmer viser
til at regjeringens skrinlegging av Kulturløftet, inkludert målet
om 1 pst. av statsbudsjettet, gir mindre forutsigbarhet og dårligere rammevilkår.
Ambisjonene er erstattet av tro på sponsing, privatisert styring
av tilbud, samtidig som kulturens andel av statsbudsjettet er synkende
og tilbake på 2009-nivå. Regjeringens fjerning av den kulturelle
spaserstokk, og manglende interesse for å følge opp bevilgningen
som er overført til fylkeskommunene, illustrerer utviklingen godt. Disse
medlemmer slutter seg ikke til regjeringens forslag om en
utvidet gaveforsterkningsordning, og vil fortsatt fremheve Ungdommens
kulturmønstring som alternativ til Talent Norge as. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets styrking av kulturbudsjettet, inkludert
kunstnernes kår.
Disse medlemmer mener det er
urovekkende at regjeringen utfordrer spilloverskuddet til Norsk Tipping
gjennom liberalisering, samtidig som stadig nye formål foreslås
overført til spillemiddeloverskuddet. Disse medlemmer vil
understreke at spillemidlene er avgjørende for norsk idrett, store
deler av norsk frivillighet, kultur, samfunnsnyttige og humanitære
organisasjoner.
Disse medlemmer viser
til frivillighetens uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk
og demokratiske holdninger. Som kanal for engasjement, innflytelse
og samfunnsdeltakelse, bidrar frivilligheten og organisasjonene
til gode oppvekstvilkår, fellesskap og livskvalitet. Frivilligheten
trenger gode økonomiske rammer, lokaler/arealer og frihet til å
dyrke sin egenart. Frivillig innsats er verdt nesten 77 mrd. kroner,
og det frivillige arbeid utgjorde nærmere 140 000 årsverk ifølge
en fersk oversikt fra SSB.
Disse medlemmer vil imøtekommefrivillighetens ønske om flere frie midler
gjennom en styrking av momskompensasjonsordningen. For 2014 ble
det tildelt 1,19 mrd. kroner, eller 83 pst. av det godkjente søknadsbeløp.
Økt tilrettelegging for særlig ungdomsorganisasjonene og frivilligsentralene vil
kunne utløse mye frivillig engasjement i alle aldersgrupper. Disse
medlemmer vil også vise til den forskjell frivillige gjør
i dagens akutte flyktningsituasjon, og vil peke på muligheten til
å stimulere denne ytterligere.
Disse medlemmer viser
til mediepolitikkens betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold, norsk
språk og kultur. Disse medlemmer styrker mediestøtten
først og fremst for å støtte opp om et reelt mangfold av nyhets-
og aktualitetsmedier av høy kvalitet og uavhengig journalistikk
på alle plattformer, dessuten for å bidra til forskning og innovasjon
på området. De tradisjonelle medier står oppe i en voldsom omstillingsutfordring.
Det er en ambisjon at støtten skal bidra til at flest mulig lykkes
i overgangen til nye plattformer og finansieringsmodeller.
Disse medlemmer viser til at
NRK er en av våre viktigste kulturinstitusjoner, og et svært viktig mediepolitisk
virkemiddel. NRK har videreført sin sterke posisjon som allmennkringkaster,
og i 2014 brukte 87 pst. av befolkningen minst ett av deres tilbud
daglig. Etter flere år med sterke effektiviseringstiltak,
og en stadig mer utfordrende konkurransesituasjon, foreslår vi å
øke kringkastingsavgiften med 70 kroner, som tilsvarer NRKs eget
forslag.
Disse medlemmer viser til at
en offensiv og ambisiøs filmpolitikk utmeisles med grunnlag i en
ny stortingsmelding. Vårt arbeid med å tilrettelegge for en insentivordning
gjenspeiles i budsjettet, sammen med en styrking av særlig filmfondet.
Disse medlemmer viser
til at idretten er vår største frivillige organisasjon. Med sine
drøyt 1,8 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap
til folk i alle aldre og over hele landet så vel i bygd som i by.
Idrettens organisasjoner bidrar også med organisasjonskunnskap,
og gjør et uvurderlig holdningsskapende arbeid. Idrett er folkehelse,
og gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar den til å gi
økt livskvalitet, trivsel og gode oppvekstvilkår for barn og unge.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen ikke har fulgt opp med økt anleggssatsing, slik man
kunne få inntrykk av var alternativet til en norsk OL-søknad. Dette
til tross for at det trengs et «Idrettsløft» til anlegg for å møte
etterslepet, og – som for 2015 – vil vi følge opp med en flerårlig
økonomisk plan i 2016. Disse medlemmer vil dessuten
at momskompensasjonsordningen endres fra rammestyrt til regelstyrt,
og slik sikre full refusjon for godkjente prosjekter. Slik vil idrettslag
og kommuner få likere vilkår når godkjente anlegg skal bygges. Det vil
gi forutsigbarhet og bedre arbeidsvilkår for lokale lag- og foreninger
landet over.
Disse medlemmer viser
til at likestillingspolitikken gjennom årtier har sørget for at
Norge troner på toppen av statistikken over verdens mest likestilte
land. Mødre og fedre har gjennom velferdsordninger fått muligheten
til å kombinere omsorgsoppgaver med jobb. Barnehageutbygging, økt
foreldrepermisjon og egen fedrekvote har underbygget dette. Disse
medlemmer viser til behovet for å komme videre i kampen
for likestilling. Fortsatt har vi et av verdens mest kjønnsdelte
utdannings- og arbeidsmarkeder, kvinner diskrimineres i arbeidslivet
ved graviditet, mange menn opplever å ikke få pappaperm, og vold
i nære relasjoner er et stort problem. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen har satt likestillingspolitikken i revers, og at
den med sin nye stortingsmelding tydeliggjør at man ikke har planer
om nye skritt for et mer likestilt samfunn. Som en del av Arbeiderpartiets
likestillingspolitikk, vil vi gi fedrene tilbake 14 ukers foreldrepermisjon.
Likestillingsombud, nemnda og sentrene må dessuten styrkes. Disse
medlemmer viser også til at satsingen på LHBT-feltet styrkes.
Disse medlemmer foreslår at ramme
3 settes til 11 085 361 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 565 780 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at pressestøtten
er viktig for en rekke papiraviser over hele landet. Dette
medlem viser til budsjettavtalen hvor støtten økes med 5
mill. kroner. Dette medlem viser videre til at tilskuddet
til samiske aviser foreslås økt med 2 mill. kroner.
Korbevegelsen er den største folkebevegelsen
etter idretten. Det er viktig både å bevare og fornye den nasjonale
verdien som ligger i korkunsten. Dette medlem viser
til budsjettavtalen hvor det foreslås å øke bevilgningen til kor
og musikkensembler i det frie kulturfeltet med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til kunstnerundersøkelsen
som har vist at det er et sterkt behov for å bedre kunstnernes økonomi. Dette
medlem viser til budsjettavtalen hvor det foreslås å øke
bevilgningen til kunstnerstipendene med totalt 8,9 mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke formidlingsarbeidet ved en rekke museer. Dette medlem viser
til budsjettavtalen hvor det foreslås å øke bevilgningen til Lysbuen
museum med 1 mill. kroner, Sunnmøre museum med 1 mill. kroner, Jødisk
museum i Oslo med 1 mill. kroner og Jødisk museum i Trondheim med
0,75 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 3 settes til 10 785 481 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 265 900 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 3 settes til 10 721 611 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 202 030 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 3 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem vil understreke
betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur
er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn.
I et sosialliberalt samfunn skal kulturen avspeile bredde og mangfold.
Derfor kan et kulturliv aldri styres av offentlige myndigheter like lite
som av markedskrefter og kortsiktig behovstilfredsstillelse.
Dette medlem vil understreke
at kulturlivet, kunsten, mediene, organisasjoner og sivile fellesskap ikke
skal være instrumenter for staten, men leve i kraft av seg selv
og utfordre og utvikle samfunnet uavhengig av politiske mål. Sivilsamfunnet
er viktig for demokrati og samhold og kan ha en sterk samfunnsendrende
kraft.
Dette medlem viser til at bevilgningene
til kultursektoren over statsbudsjettet har økt de senere år. Dette
medlem viser til at Venstre i all hovedsak har støttet bevilgningsøkningene
som Stortinget har vedtatt, men også hatt andre prioriteringer utover dette.
Venstre har blant annet tatt til orde for mer privat finansiering
av kultur, men samtidig understreket at de offentlige bevilgningene
skal ligge på et høyt nivå. Derfor er dette medlem tilfreds
med at gaveforsterkningsordningen også i dette budsjettet videreføres
og forsterkes gjennom en utvidelse til musikk, litteratur, scenekunst,
visuell kunst og kulturbygg. Dette medlem viser til
NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 som underbygger at kulturløftet ikke
førte til den nødvendige styrkingen av denne grunnmuren, som frie
grupper, bibliotek og frivillighet. Dette medlem mener
det er viktig å prioritere dette, samt tiltak for å bevare og styrke
ytringsfriheten og norsk og samisk språk og kulturarv. På denne
bakgrunn viser dette medlem til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det ikke støttes å videreføre talentutviklingsordningen
på kulturfeltet med 30,5 mill. kroner.
Dette medlem støtter regjeringens
forslag om å avvikle knutepunktordningen for festivaler. Ordningen
var etter dette medlems syn et sentraliserende prosjekt
i kulturlivet fra den ble innført av den forrige regjeringen, og
har aldri vært egnet til å dyrke mangfold og dynamikk i festivallivet. Dette medlem vil
understreke at avviklingen av ordningen i 2016 må forutsette forutsigbare
rammevilkår for festivalene som har vært del av den, og at tilskuddene
for 2016 derfor må opprettholdes på omtrent samme nivå som tidligere. Dette
medlem mener at det må utvikles tydelige og objektive kriterier
for festivalstøtte i ulike sjangere, og at langsiktige og flerårige
støtteordninger bør være del av den nye ordningen. Dette
medlem stiller seg undrende til at regjeringen tross avviklingen
av knutepunktordningen velger å beholde Festspillene i Bergen og
Festspillene i Nord-Norge i en slags restversjon av ordningen. Dette
medlem støtter å overføre bevilgningene til disse festivalene
til Norsk Kultur med kriterier for støtte på linje med andre festivaler.
Dette medlem mener at kunnskap
er makt, og at makt skal spres. Derfor er dette medlem opptatt
av at informasjon skal være åpen, gratis og offentlig tilgjengelig
for alle. Dette gjøres gjennom moderne bibliotek, lett tilgjengelige
offentlige data, et fritt Internett og en mediepolitikk som sikrer mangfold.
Dette medlem påpeker at det i
NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 dokumenteres at folkebibliotekene
er den lokale budsjettaperen i tiden etter 2005. Dette medlem vil
understreke at bibliotekene har en enda viktigere rolle i en verden
der informasjon er lett tilgjengelig, men der det er en stadig større
utfordring å finne frem til den riktige informasjonen. Dette
medlem mener bibliotekene fortsatt må utvikles for å bevare
sin viktige posisjon som lokale møtesteder for kultur og kunnskap. Dette medlem mener
det er positivt at regjeringen har lagt fram en nasjonal bibliotekstrategi
med mål om at bibliotekene skal bli kulturarenaer for framtida,
men påpeker behovet for at dette målet gis tyngde gjennom konkrete
bevilgninger. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn
en begynnende satsing på en «bibliotekmilliard» fordelt over 8 år,
hvorav staten skal bidra med minst 2/3 av midlene. Den resterende del
skal dekkes opp gjennom private og kommunale bidrag. En slik satsing
skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek,
igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablering
av modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling
for ansatte. Dette medlem understreker viktigheten
av at både store og små bibliotek kan ta del i denne ordningen. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016
der det som en begynnelse på denne satsingen foreslås å øke tilskuddet
til bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak gjennom Nasjonalbiblioteket,
med 20 mill. kroner over ordinært statsbudsjett.
Dette medlem ønsker også å styrke
Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål. Dette medlem vil
ytterligere styrke satsingen på digital utvikling og e-utlån i biblioteket,
sikre en systematisk og god formidling i bibliotekene og øke støtten til
kjøp av tegneserieutgivelser. Dette medlem mener
også at det er behov for ytterligere å styrke kunstnerøkonomien
ved å løfte forfatternes vederlag gjennom innkjøpsordningen. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det på denne bakgrunn er foreslått å bevilge ytterligere
16 mill. kroner med denne fordelingen:
Tiltak | Beløp, bokført mill. kroner |
Digital utvikling | 5,0 |
Produksjon og formidling | 5,0 |
Styrking av forfatterhonorar under innkjøpsordningen | 6,0 |
Dette medlem vil også understreke
Norges ansvar for å ivareta det språklige mangfoldet, og mener det
er særlig viktig å sørge for at nynorsk er et aktivt og synlig bruksspråk
i de kommunene der nynorsk er hovedmål for store eller mindre deler
av befolkningen. Dette medlem mener det er særlig viktig
å opprettholde tiltak som gjør moderne nynorsk synlig for barn og
ungdom i skoler og barnehager. Dette medlem viser
til at Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) bidrar svært
positivt i dette arbeidet, med bl.a. Pirion-prosjektet, Magasinett,
Framtida.no og utsending av nynorske tidsskrift og blader til skoler. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det på denne bakgrunn foreslås 1,2 mill. kroner til LNK.
Dette medlem er opptatt av en
språkpolitikk der språk ikke bare sees som en kommunikasjonsform,
men også i et makt- og identitetsperspektiv. Dette medlem er
opptatt av å styrke det språklige mangfoldet, og legge bedre til
rette for bruk av både nynorsk og samisk i det offentlige rom. Det
er etter dette medlems syn avgjørende for at språkene fortsatt
skal være levende bruksspråk at de er tilgjengelige for alle, brukes
og utvikles i litteraturen, pressen og kulturlivet. For dette
medlem er det derfor avgjørende at det er en dags- og ukepresse
som bidrar til Norges ansvar for å ta vare på egne språk. Dette
medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 med denne bakgrunn foreslås å bevilge 0,5 mill. kroner
for å prisjustere tilskuddet til samiske aviser.
Dette medlem vil understreke
sin støtte til regjeringens forslag om nullsats for merverdiavgift for
elektroniske nyhetstjenester. Dette medlem viser
til at Venstre lenge har påpekt behovet for en aktiv og moderne
mediepolitikk, og har foreslått å videreføre den vellykkede nullmomspolitikken
for trykte medier til også å gjelde digitale medier. Dette
medlem forstår ikke hvorfor journalistikk som blir distribuert
digitalt skal avgiftsbelegges, men ikke hvis den samme artikkelen
trykkes på papir, og er tilfreds med at dette nå endres.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere produksjonstilskuddet
til aviser med 15 mill. kroner. Dette medlem støtter
ikke et slikt forslag og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem vil ha en offensiv
satsing på kulturvern og museer, som tar vare på det kulturelle mangfoldet,
utfordrer samtiden og sikrer viktige kulturminner for fremtidige
generasjoner. Dette medlem vil utvikle ordninger
som motiverer til bevaring av kulturminner og ivaretaking av nye
funn. Dette medlem viser også til Venstres omtaler
av kulturvern under rammeområdene 11, 13 og 16.
Dette medlem mener tiden er inne
for å sikre kulturvernorganisasjoner uten avklart støtte mer forutsigbare
rammebetingelser. Dette medlem viser til at 7 organisasjoner
på kulturvernfeltet i dag har ordnede forhold gjennom Klima- og
miljødepartementet og Norges kulturråd, men at 15 landsdekkende
kulturvernorganisasjoner organisert i Norges kulturvernforbund,
mangler tilsvarende forutsigbarhet. Dette medlem mener
at disse organisasjonene yter et uvurderlig bidrag til norsk kulturarv,
og utløser betydelig frivillig innsats over hele landet. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016, der det foreslås å øke bevilgningene til dette formål med
9,5 mill. kroner. Dette medlem viser også til omtale
under rammeområde 13.
Dette medlem mener det er viktig
å synliggjøre og ta vare på sørsamisk kultur. Dette medlem viser
til at stiftelsen Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenter
– har behov for oppstartsbevilgning for å realisere det nye museumsbygget. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det foreslås 40 mill. kroner til dette.
Dette medlem mener det er viktig
å ta vare på og formidle nasjonalhistorien gjennom Stiklestad Nasjonale
Kultursenter. Dette medlem viser videre til at Egge
Museum som er del av dette kultursenteret, har behov for et nytt
formidlingsbygg. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås 0,7 mill. kroner
til dette.
Dette medlem er opptatt av å
bevare både nær og fjern historie, og påpeker at man med relativt små
grep kan gjøre mye for å samle inn og systematisere kunnskap i vår
nære historie som ellers ville gått tapt. Dette medlem viser
til Skeivt Arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen, som ved hjelp av
prosjektmidler har gjort et omfattende arbeid på kort tid, men som
nå mangler finansiering. Dette medlem påpeker at
norsk LHBT-historie er et forsømt tema, og at den skeive historien
henger etter i dokumentasjonen sett i forhold til andre minoritetsgrupper.
Det gjenstår mye på kulturminnearbeid og forskning. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til å sikre permanent
drift av Skeivt Arkiv.
Dette medlem viser til regjeringens
omtale av anmodningsvedtak nr. 74, 4. desember 2013, og konklusjonen
om å innrette arkivprosjektet på Tynset slik at kun de mest arbeidsintensive
funksjonene blir liggende der, mens permanent oppbevaring lokaliseres
annetsteds. Dette medlem har betydelig sympati for
satsingen på digitalisering av arkivmateriale og den effektiviseringen
dette medfører for arkiv og arkivbrukere, men stiller seg tvilende
til om langsiktig effektivitet og miljøhensyn tilstrekkelig ivaretas med
en delt løsning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innrette Arkivprosjektet
på Tynset slik at både de mest arbeidskraftintensive funksjonene
og den permanente fysiske arkivfunksjonen lokaliseres på Tynset.»
Dette medlem mener det er behov
for å støtte opp om den frie scenekunsten, og viser til NOU 2013:4
Kulturutredningen 2014 der det understrekes at den frie scenekunsten
ikke har fått særlig styrkning fra kulturløftene til de foregående
regjeringene. Den frie scenekunsten på sitt beste utfordrer publikum
og myndigheter på områder som estetikk, politikk og eksistensielle
verdier.
Dette medlem er også opptatt
av å styrke de programmerende teatrene. På denne bakgrunn viser dette
medlem til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der
det foreslås å bevilge ytterligere 2,5 mill. kroner til Teaterhuset
Avant Garden i Trondheim, utover regjeringens forslag. Forutsatt
at Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune sørger for at
det realiseres, vil dette gjøre det mulig for teateret å nå målene
om å flytte inn i nye lokaler på Rosendal i løpet av 2016 og samtidig
holde den kunstneriske aktiviteten oppe. Det må være en forutsetning
at Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar tilsvarende
slik at forholdet mellom statlige og regionale tilskudd opprettholdes
i 2016, og videreføres fra 2017.
Dette medlem er opptatt av å
styrke samisk som språk i kulturlivet. Det samiske nasjonalteatret, Beaivváš,
har en viktig rolle i norsk scenekunst, både som nyskapende institusjons-
og turnéteater, og som ivaretaker og videreutvikler av samisk språk,
kunst og kultur. Dette medlem viser til at teatret
har behov for økte tilskudd blant annet for prosjektering av nytt
teaterbygg. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn fremmes forslag
om 10 mill. kroner til det samiske nasjonalteatret.
Dette medlem er opptatt av å
bygge opp om frittstående kunst- og kulturarenaer. Dette
medlem viser til Tou Scene i Stavanger, en kulturfabrikk med
scener og prosjektrom bygget av et nettverk av skapende kunstnere.
Scenen er eid av Stavanger kommune i et gammelt lokale som har stort
behov for rehabilitering, og dette medlem viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge
2,5 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett for 2015, der stortingsflertallet gikk
inn for å videreføre en bevilgning til Kristiansund kirke-, kunst-
og kulturfestival. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å videreføre
dette også i 2016 og bevilge 1,5 mill. kroner til formålet.
Dette medlem er opptatt av gode
regionale teater, og vil særlig trekke fram teater som har barn og
unge som målgruppe og som styrker språkpolitiske mål. Dette
medlem viser til at Hordaland Teater i mange år har jobbet
for å gi Bergen sentrum en nynorsk scene, og at det nå foreligger
en mulighet for å flytte til Logen. Dette vil imidlertid øke husleieutgiftene,
og det er derfor behov for økt driftstilskudd utover regjeringens
forslag. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 2,5 mill.
kroner til dette formålet.
Dette medlem mener at Skuespiller-
og danseralliansens prosjekt for flere frilanskunstnere er et positivt
og viktig tiltak for sysselsetting og kompetansebygging blant skuespillere
og dansere. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge ytterligere
2 mill. kroner til dette formålet utover regjeringens forslag, for
å sikre enda flere ansettelser.
Dette medlem viser igjen til
NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 som påpeker at kunstnerformål
er det området på det statlige kulturbudsjettet som har hatt svakest
vekst i perioden 2006 til 2013, og dette medlem er
derfor svært fornøyd med at regjeringen peker på kunstnerøkonomi
som et satsingsområde. Dette medlem viser til at
kunstnerstipendene over lang tid har hatt en realnedgang. Mens et
arbeidsstipend i 1963 lå på 82,1 pst. av et normalårsverk, lå det
i 2014 på 40,7 pst. av gjennomsnittlig heltids årsinntekt. Dette
medlem ønsker å iverksette en lønnsreform for kunstnerstipend,
som øker stipendene til 50 pst. av gjennomsnittlig heltids årsinntekt
i 2013. Dette medlem viser til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 8,9 mill. kroner
til dette formålet, som det første av tre årlige økninger. Dette
medlem viser videre til at Sverige siden 1998 har hatt assistentstipendium
for kunstnere, hvilket etter dette medlems oppfatning
er en god ordning for erfarings- og kompetanseoverføring mellom
nyutdannete kunstnere og etablerte kunstnere. Ordningen vil kunne
styrke både profesjonalitet og produktivitet i kunstscenen, og dette
medlem foreslår derfor å innføre en toårig prøveordning
som omfatter 20 hjemler i 50 pst. stilling, som forvaltes av Norsk
kulturråd. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner
til dette formålet. Dette medlem mener også at kuratorer
bør inkluderes i arbeidsstipendordningen. Dette medlem foreslår
en treårig prøveordning med totalt seks stipender, og viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge
0,6 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem er fornøyd med at
regjeringen løfter kunsthallene i sitt forslag til budsjett. Disse
institusjonene er viktig for visuell kunst, de sprer makt i kulturlivet
og har vært drevet mye gjennom frivillige bidrag. Når hele kunstfeltet
profesjonaliseres, må denne typen institusjoner også styrkes økonomisk. Dette
medlem mener at regjeringens forslag er godt, men et stykke
unna det som faktisk trengs for å løfte det visuelle billedkunstfeltet,
og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det
foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å øke bevilgningene til Fylkesgalleriet Punkt Ø i Moss,
i forbindelse med utvikling av ny formidlingsarena. Dette
medlem mener at behovet er noe større enn regjeringens forslag
tilsier, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016
der det foreslås å bevilge ytterligere 0,8 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at Kunstmuseet
Nord-Trøndelag har ansvar for en rekke kunstsamlinger, blant annet
en samling med verk av den norske maleren Johs. Rian. Dette
medlem kjenner til at det er behov for en museumspedagog
på museet for å styrke formidling av Rians kunst. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås
å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til regjeringens
nylig framlagte Meld. St. 30 (2014–2015) og til den gjennomgangen
av filmpolitikken som vil bli gjort i Stortinget. Dette medlem støtter
etablering av en intensivordning for film- og tv-produksjoner som
varslet i meldingen og i hovedsak slik det er foreslått innrettet
i forslaget til statsbudsjett.
Dette medlem mener det er viktig
at det produseres norskspråklig film av høy kvalitet i flere sjangre,
og likeledes at samiskspråklig film har et godt fundament. Dette
medlem mener at staten har som rolle å sikre forutsigbarhet
og mulighet for utvikling av norskprodusert film. Dette medlem er
opptatt av å bevare de ulike regionale filmmiljøene i Norge, og
støtter regjeringens satsing på regionale filmsentre som del av
en sterkere vektlegging av regionene i kulturpolitikken. Dette
medlem vil i denne sammenheng peke på Internasjonalt Samisk Filminstitutt,
som står i en særstilling og som gjør et viktig arbeid for å videreutvikle
den samiske filmkulturen. Internasjonalt Samisk Filminstitutt er
i ferd med å etablere seg som en viktig aktør også i andre nordiske
land, og dette medlem ønsker å støtte opp om målene
instituttet har satt seg. Dette medlem viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn
fremmes forslag om 1,2 mill. kroner for å styrke satsingen på samiskprodusert
film i Norge og Norden.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av et sterkt lokalt kulturliv for at kulturen skal kunne
engasjere og motivere, og påpeker at dette henger sammen med vilkårene
for frivillige kulturorganisasjoner. Dette medlem viser
til at lokale kulturbygg siden «spillemiddelforliket» i 2003 har
fått penger over kulturdelen av spillemiddelordningen, og at dette
har vært en særdeles viktig stimulering for bedre øvings- og fremføringsarenaer
for det lokale kulturlivet. Dette medlem viser til
at kulturliv og kommuner i lang tid har etterlyst større likeverd
mellom spillemidler til kulturbygg sammenlignet med idrettsanlegg,
og at man i 2014 var kommet langt i den retning ved at det var satt
av 133 mill. kroner gjennom spillemidlene til formålet. Dette
medlem kjenner til at det i 2014 ble fordelt midler til
mer enn 90 lokale kulturbygg og 13 regionale bygg, og mener at forslaget
om å redusere spillemiddelandelen til lokale kulturbygg, for andre
år på rad, går på tvers av intensjonene om å stimulere til et kulturliv som
vokser ut fra lokalt engasjement. Dette medlem stiller
seg negativ til at de lokale kulturbyggene på denne måten gradvis
fjernes fra spillemiddelordningen. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår
å flytte bevilgningene til Frifond barn og unge tilbake til fast budsjettpost
og dermed styrke avsettingen til desentralisering ordning for lokale
kulturbygg med 34,1 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
at staten bidrar til at det kulturelle mangfoldet i Norge er synlig,
og at det gjøres best ved at de flerkulturelle kulturtiltakene får
beholde sin egenart og blir synlige gjennom arenaer de selv ønsker
å etablere eller samarbeide med. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn
foreslås å opprette en egen tilskuddsordning for flerkulturelle
kulturtiltak på 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Stiftelsen
Horisont gjennom Melahuset og Melafestivalen gjør et svært viktig
arbeid for å tilby en arena der minoriteter kan utøve sin kultur
på egne premisser. Dette medlem påpeker at byggearbeidet
med Melahuset ligger an til å ferdigstilles i 2015, og mener det
er viktig at Melahuset har tilstrekkelig med driftsmidler til å
begynne regulær drift våren 2016. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås
en driftsbevilgning på 3,5 mill. kroner for 2016.
Dette medlem vil understreke
at Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 samlet innebærer
en satsing på frivillighet som følger:
Tiltak | Beløp, bokført mill. kroner |
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak (Alternativ til Vold, NKVTS, RVTS osv.) | 5,0 |
Tilskudds-/kompensasjonsordning for
utgifter til politi mv. ved idrettsarr. for barn og ungdom | 2,5 |
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg | 32,1 |
Kulturvernorganisasjoner | 9,5 |
Sivilt samfunn, bistand | 450,0 |
Sivilt samfunn, bistand – reversering
av kutt i tillegg 1 | 968,7 |
Fredskorpset – reversering av kutt i
tillegg 1 | 18,0 |
Kriminalomsorgen. Tilskudd til frivillige
organisasjoner som støtter opp om kriminalomsorgens mål, med vekt
på tilbakeføring til samfunnet (Foreningen for fangers pårørende
og Nettverk etter soning) | 2,0 |
Tilskuddsordning til overnattingstilbud
og humanitære tilbud for tiggere/arbeidssøkere fra Sør-Europa | 10,0 |
Styrking av tilskudd til spesielle rettshjelptiltak (Oslo Kommune Fri Rettshjelp (2,0), JussBuss
(1,0), NOAS (1,5), Gatejuristene i Oslo (1,0), Gatejuristene i Tromsø,
Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Hamar med 250 000 hver
= 1,5), Krisesentre (1,0) og Tilskuddsordning til lengeværende barn
(2,0)) | 10,0 |
Tilskudd til alternative bosettingsformer
for flyktninger/asylsøkere i regi av f.eks. SOS Barnebyer | 50,0 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet (Reversere kutt Utrop og Samora à
500 000, MiR (100 000), OMOD (240 000) + økt støtte til NOAS (660 000),
Stefanusalliansen (1 mill.) og JustUnity (1 mill.)). | 4,0 |
Trygge lokalsamfunn. Går bl.a. til MOT | 5,0 |
Caritas | 1,0 |
Det frivillige skyttervesen | 0,5 |
Støtte til dyrevernorganisasjoner NOAH (500 000) og økt støtte til Dyrevernalliansen
(100 000) | 0,6 |
Støtte til organisasjoner under LMD
– reversering av kutt i tillegg 1 | 5,0 |
Frivillige miljøorganisasjoner Reversere kutt (3 mill.) + 2 mill. til Fortidsminneforeningens
museumsformidling. | 5,0 |
Soppkontroll | 2,5 |
Økt rekruttering av blodgivere. Tilskudd
til Røde Kors. | 2,0 |
Pårørendesenteret i Stavanger | 3,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjon
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene | 20,0 |
Fontenehus: Styrking av økonomien i
eksisterende og etablering av 4 nye | 20,0 |
Tilskudd til Forandringsfabrikken og
Psykiskhelseproffene | 5,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kroner | 60,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kroner | 10,0 |
Sum frivillighet | 1 701,4 |
Dette medlem viser
til at mange arrangører av idrettsarrangementer for barn og ungdom
har store utgifter til politi og sikkerhet. Særlig kan dette slå
ut for arrangører av sykkelløp og gateløp der trafikk må dirigeres
eller legges om. Dette medlem peker på at dette er
ekstrautgifter for idrettsklubbene, og mener at disse utgiftene
bør kunne omfattes av en kompensasjonsordning. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der en slik kompensasjonsordning
foreslås etablert med en bevilgning på 2,5 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
at det bygges flere idrettsanlegg i Norge. Dette medlem viser
til at det i 2015 var stor underdekning av søknader, og at kompensasjonsgraden
kun var på ca. 72 pst. Dette medlem er forundret
over at regjeringen ikke øker rammen mer enn de foreslår, i tråd
med de reelle behovene. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn er
foreslått 32,1 mill. kroner til merverdiavgiftskompensasjon ved
bygging av idrettsanlegg. Dette innebærer å øke rammen til merverdiavgiftskompensasjon
til 175 mill. kroner neste år. Dette medlem mener
at ordningen må bli rettighetsbasert.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjøre merverdiavgiftskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg
rettighetsbasert.»
Dette medlem viser til at regjeringen
i forbindelse med Prop 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en rekke
mindre kutt i ulike ordninger under Norsk kulturfond på til sammen
3,1 mill. kroner og et kutt i Filmfondet på 1,9 mill. kroner. Dette
medlem støtter ikke disse forslagene og vil derfor reversere
de foreslåtte innsparingstiltakene.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 3, kultur:
| Bokført
(mill. kroner) |
Tilskudds-/kompensasjonsordning for
utgifter til politi mv. ved idrettsarr. for barn og ungdom | 2,5 |
Frifond, pga. reversering av kutt til
regionale kulturbygg | 34,1 |
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg | 32,1 |
Reversering av diverse kutt, Norsk kulturfond
(Tillegg 1) | 3,1 |
Saemien Sijte | 40,0 |
Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš | 10,0 |
Bygge sentraldepot for Arkivverket på
Tynset som forutsatt, dvs. at alt samles på Tynset | 0,0 |
Melahuset, drift | 3,5 |
Flerkulturelle kulturtiltak | 5,0 |
Kunstnerstipend, lønnsreform | 8,9 |
Arbeidsstipendordning for kuratorer | 0,6 |
Kunstnerassistenter | 4,0 |
Visuell kunst, kunsthaller | 5,0 |
Punkt Ø, Fylkesgalleriet i Moss | 0,8 |
Museumspedagog, Kunstmuseet i Namsos | 1,0 |
Kristiansund kirke-, kunst- og kulturfestival | 1,5 |
Hordaland Teater | 2,5 |
Skuespiller- og danseralliansen | 2,0 |
Teaterhuset Avant Garden, Trondheim | 2,5 |
Tou Scene | 2,5 |
Norsk kulturfond, litteraturformål | 16,0 |
Tilskudd til Landssamanslutninga for
nynorskkommunar | 1,2 |
Bibliotekløft | 20,0 |
Kulturvernorganisasjoner | 9,5 |
Prosjektmidler til realisering av formidlingsbygg,
Egge Museum | 0,7 |
Skeivt Arkiv | 5,0 |
Filmfondet (reversering av kutt i forbindelse
med Tillegg 1) | 1,9 |
Samisk filminstitutt | 1,2 |
Produksjonstilskudd, aviser (reversering
av kutt i forbindelse med Tillegg 1) | 15,0 |
Tilskudd til samiske aviser | 0,5 |
Reversere regjeringens forslag om en
egen talentsatsing | -30,5 |
Sum ramme 3: Kultur | 202,1 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at det som følge av avtalen vil bli etablert en tilskudds-/kompensasjonsordning
for utgifter til politi knyttet til regulering av trafikk m.m. ved
idrettsanlegg for barn og ungdom og at det gis økte tilskudd til
Melahuset, Kunstmuseet i Namsos, Kristiansund kirke-, kunst- og
kulturfestival, Hordaland Teater, Teaterhuset Avant Garden i Trondheim og
til Skeivt Arkiv ved Universitetet i Bergen. Dette medlem viser
også til at det blir en økning i kunstnerstipend i tråd med Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 og at satsingen på litteraturtiltak økes
med 7,5 mill. kroner. I tillegg blir det etablert en ordning med
støtte til internasjonale sykkelritt i Norge – både for kvinner
og menn.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 3 settes til 10 751 765 000 kroner, som er en økning
på 232 184 000 i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016),
inkludert Prop. 1 S (2015– 2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem mener at kunst og
kultur har en egenverdi. Hovedbegrunnelsen for offentlig kulturpolitikk
er å bidra til et mangfold av kulturuttrykk som ikke kan finansieres
av markedet alene, og å gjøre disse tilgjengelig for mange mennesker. Dette medlem mener
at alle skal ha anledning til å oppleve og utøve kunst, kultur,
idrett og friluftsliv.
Dette medlem viser til at regjeringen
viderefører gavefinansieringsordningen som øker kulturlivets avhengighet
av sponsing. Dette medlem viser til nylige undersøkelser
som viser at givernes valg om hvilke tiltak de ønsker å støtte i
liten grad påvirkes av at ordningen eksisterer, og ber regjeringen igangsette
en evaluering av ordningen. Dette medlem mener det
er statens oppgave å stimulere til bredde og topp gjennom bevilgninger,
og vil uttrykke bekymring for at private interesser blir styrende
for offentlige bevilgninger. En aktiv offentlig kulturpolitikk er
nødvendig for at det skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv
i Norge.
Dette medlem viser til utredningen
«Kunstenes autonomi og kunstens økonomi» som viser en realnedgang
i kunstnernes inntekter over tid. Kunstnerøkonomien er et avgjørende
fundament for utviklingen av kunst- og kulturlivet. Dette
medlem mener det er et mål er at kunstnere skal ha samme
vilkår og rettigheter som andre arbeidstakere, og mener kunstnerpolitikk
bør løftes opp som et eget politikkområde. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor dette gjøres
ved en økning i både antallet og satsene for kunstnerstipend og
honorarer.
Dette medlem viser til Lisensbrevet
fra styreleder i NRK og kringkastingssjefen av 30. april 2015. Dette
medlem mener det er svært uheldig at regjeringen går imot
tidligere signaler og ikke lar NRK-lisensen følge pris- og lønnsvekst,
og mener denne bør økes med 70 kroner i henhold til NRKs krav.
Dette medlem viser til regjeringens
støtte til folkebibliotek og støtter opp om dette. Satsingen er imidlertid
svært beskjeden, og begrenset til prosjekt- og utviklingsmidler
som må søkes om. Folkebibliotekene er en kommunal oppgave, og uten
en øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift
vil bibliotekene fremdeles ha store utfordringer med å tilby det
som kreves i folkebibliotekloven, ha høy aktivitet og oppdatere
seg i møte med befolkningens behov. Dette medlem mener
tiden er inne for et biblioteksløft. Det innebærer blant annet en
øremerket opptrapping til folkebibliotekene med 200 mill. kroner
hvert år i fem år.
Dette medlem viser til at den
digitale utviklingen medfører muligheter så vel som utfordringer. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett som foreslår en satsing på tiltak for en bedre ytringskultur,
inkludert et systematisk arbeid mot netthets, og å styrke Norge
som en frihavn gjennom å utvikle en digital frihavn for forfulgte
kunstnere.
Dette medlem viser også til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt budsjett foreslår å bevilge utviklingsmidler
for å hjelpe bransjer som media, musikk, film og litteratur gjennom
den digitale omveltningen. Utfordringen er å utvikle løsninger som
ivaretar forbrukernes og utøvernes interesser, og som ivaretar kompetansen
som finnes i mediehus, plateselskaper og andre institusjoner.
Dette medlem viser til regjeringens
innføring av en filmincentivordning, og mener det er positivt at
regjeringen vil styrke de økonomiske mulighetene og insentivene
til filmproduksjon i Norge. Dette medlem viser til
at forslaget fra regjeringen innebærer at budsjettrammen til incentivordningen må
innrettes etter de årlige budsjettprosessene, og at det av den grunn
vil være behov for å prioritere mellom kvalifiserte søkere dersom
totalt søknadsbeløp overstiger fastsatt budsjettramme. Dette
medlem mener en slik ordning bør sikre en stor grad av forutsigbarhet
for filmprodusenter, at den ikke bør ha et øvre tak, og at den bør
være et næringspolitisk, ikke primært kulturpolitisk tiltak. Dette
medlem mener det er viktig at incentivordningen bør kunne
kombineres med produksjonstilskudd fra NFI og regionale filmfond.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en regelstyrt incentivordning
for filmproduksjon i Norge.»
Dette medlem viser for øvrig
til omtalen av arkivbygg på Tynset under rammeområde 1.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
4 (i tusen kroner) |
100 | Utenriksdepartementet | 2 155 979 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | 49 494 |
104 | Kongefamiliens offisielle reiser til
utlandet | 9 567 |
115 | Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål | 66 391 |
116 | Deltaking i internasjonale organisasjoner | 1 551 475 |
117 | EØS-finansieringsordningene | 2 400 000 |
118 | Nordområdetiltak mv. | 451 507 |
119 | Globale sikkerhetstiltak | 14 088 |
140 | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | 1 453 639 |
141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | 233 908 |
144 | Fredskorpset | 45 146 |
150 | Bistand til Afrika | 1 984 640 |
151 | Bistand til Asia | 591 500 |
152 | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | 556 000 |
153 | Bistand til Latin-Amerika | 30 000 |
160 | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 822 602 |
161 | Næringsutvikling | 514 000 |
163 | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | 4 597 342 |
164 | Fred, forsoning og demokrati | 1 341 100 |
165 | Forskning, kompetanseheving og evaluering | 671 577 |
166 | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | 872 700 |
167 | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | 7 326 430 |
168 | Kvinners rettigheter og likestilling | 263 500 |
169 | Global helse og utdanning | 4 812 966 |
170 | FN-organisasjoner mv. | 2 793 100 |
171 | Multilaterale finansinstitusjoner | 1 797 000 |
172 | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | 270 000 |
480 | Svalbardbudsjettet | 302 881 |
| Sum utgifter rammeområde
4 | 37 978 532 |
Inntekter rammeområde
4 (i tusen kroner) |
3100 | Utenriksdepartementet | 230 249 |
| Sum inntekter rammeområde
4 | 230 249 |
| Sum netto rammeområde
4 | 37 748 283 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 4 settes til 40 132 271 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 2 383 988 000 kroner. Disse
medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.Disse medlemmer mener
at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal være bygget på tydelige
prioriteringer, forankret i liberale verdier med et sterkt internasjonalt
rettssystem, og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser.
FN har derfor stått sentralt i vår utenrikspolitiske orientering.
Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet for
mer demokratisk solidaritet. En utenrikspolitikk bygget på et forpliktende
internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks-
og utviklingspolitikk befestes.
Disse medlemmer mener at Norge
skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO og andre internasjonale
organisasjoner, samt føre en offensiv Europapolitikk med mål om
økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige
avtaler med EU.
Disse medlemmer understreker
at Norge, Europa og Europas nærområder står overfor et nytt, sammensatt
og komplekst sikkerhetspolitisk bilde. Det skjer en urovekkende
utvikling av ustabilitet og væpnet konflikt i våre sørlige nærområder,
særlig Syria og Irak. Russlands folkerettsbrudd og illegale handlinger
i Ukraina utfordrer våre euroatlantiske sikkerhetsstrukturer.
Disse medlemmer mener Norge skal
prioritere sine NATO-forpliktelser og vise solidaritet med sine
allierte NATO-land. Disse medlemmer mener dette er
spesielt viktig nå sett i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Disse
medlemmer mener regjeringens entydige holdning til EUs sanksjonspolitikk
er viktig for Norge og at vi også i fortsettelsen må følge og koordinere
oss med EU landene på dette området.
Disse medlemmer mener at Norge,
i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å
oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen foreslår det største bistandsbudsjettet noen sinne. Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en ytterligere økning som følge
av akutte og omfattende kriser i Midtøsten og Afrika. Disse
medlemmer støtter at de humanitære budsjettene øker, og
at økningen i hovedsak er øremerket Syria-krisen. Norge vil fortsatt
være blant de største giverne til Syria og nabolandene.
Disse medlemmerunderstreker
at den ekstraordinære flyktningsituasjonen krever ekstraordinære
tiltak. Det er nødvendig å omdisponere bistandsmidler for å dekke
mottak av mennesker på flukt. Regelverket for rapportering av offisiell
utviklingshjelp innebærer at mennesker på flukt kan få dekket sine
behov for blant annet mat og husly første år i ankomstlandet over
bistandsbudsjettet. Dette er i tråd med praksis i en rekke OECD-land,
inklusive våre naboland Sverige, Danmark og Nederland. Den historiske
satsingen på humanitær bistand til Syria og nabolandene berøres
ikke av omprioriteringene.
Disse medlemmer støtter regjeringens
mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand og ser
på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom
og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt som utdanning
til barn og unge, helse og næringsutvikling sikrer en målrettet
utvikling og legger fundamentet for en moderne og fremtidsrettet
politikk på området. Gjennom tilgang til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen
og arbeidsplasser kan mennesker på sikt arbeide seg varig ut av
fattigdom.
Disse medlemmer imøteser regjeringens kraftløft
for at Norge nå går i bresjen internasjonalt i arbeidet med utdanning
for utvikling, især jenters rett til utdanning. Regjeringen viser
lederskap ved den formidable økningen i støtten til utdanning i
fattige land hvert år siden 2013. Utdanning for alle er ikke bare
en menneskerett, det er en betingelse for vekst og utvikling.
Disse medlemmer støtter regjeringens
løft på global helse med en økning i 2016. Med økningen settes det
av over 3 mrd. kroner til blant annet bedret mødre- og barnehelse
samt bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å se satsingen på utdanning i sammenheng med satsingen
på helse.
Disse medlemmer støtter regjeringens
satsing på handelspolitikk og næringsutvikling i utviklingsland
for å sikre gode vilkår for investeringer og jobbskaping i de fattigste
landene. Tiltak som bekjemper korrupsjon, etablerer et godt investeringsklima
og sikrer skatteinntekter til felles velferd, bidrar til å skape
en varig vei ut av fattigdom. Gjennom økte bevilgninger til prosjekter
i regi av Norfund øker den målrettede satsingen på prosjekter innen fornybar
energi, og bidrar med det til et bærekraftig grunnlag for fremtidig
vekst og utvikling.
Disse medlemmer understreker
at globale trusler rammer Norge, vår sikkerhet og våre interesser
og merker seg at regjeringen intensiverer arbeidet med å forebygge
radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder
preget av konflikt og sårbarhet.
Disse medlemmer ser positivt
på regjeringens signaler om en mer forenklet administrasjon av og
kontroll knyttet til norske bistandsmidler i regjeringsplattformen.
En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer
oppdatert utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning
for nasjonalt eierskap og nasjonal kontroll, i tråd med utviklingen
i mange andre giverland.
Disse medlemmer er glad for retningsendringen
mot systematiske evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen
og effektene av norsk utviklingspolitikk og mener det representerer en
moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at nordområdene er Norges strategisk viktigste satsingsområde
i utenrikspolitikken. I disse områdene har vi grunnleggende nasjonale
interesser og sikkerhetspolitiske utfordringer. Disse medlemmer merker
seg at samarbeidspartiene har valgt å redusere denne satsingen med
ytterligere 20 mill. kroner utover regjeringens reduksjon i Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016) under kap. 118 post 70, og foreslår at
posten strykes.
Disse medlemmer vil
understreke betydningen av internasjonalt samarbeid for å sikre
menneskerettigheter. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet
mot barne- og mødredødelighet, og fortsatt styrke arbeidet for å
sikre kvinner rett til trygg seksuell og reproduktiv helse, inkludert
trygge aborter. Videre vil disse medlemmer satse
på utdanning til jenter og funksjonshemmede og bidra til å styrke
homofiles rettigheter.
Disse medlemmer vil understreke
de frivillige organisasjonenes og kulturens viktige rolle i bistandsarbeidet.
Disse medlemmer støtter det viktige
arbeidet som skjer i FN og dets organer og vil understreke betydningen
av at Norge fortsetter å være en betydelig bidragsyter til organisasjonen.
FN er det internasjonale samfunnets viktigste politiske arena en
helt sentral institusjon for internasjonal rettsutvikling, statsbygging,
beskyttelse av menneskerettigheter, utviklings- og humanitær politikk
og krisehåndtering. I dagens situasjon har FNs høykommissær for
flyktninger en særlig viktig rolle og bør styrkes.
Disse medlemmer viser til samarbeidspartienes
forslag til besparelser på Utenriksdepartementets budsjett på til
sammen 390 mill. kroner, og finner ikke grunnlag for å støtte noen
av forslagene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av et fortsatt sterkt engasjement i nordområdene, av behovet for
aktiv innsats for nedrustning, for innsats i ODA-godkjente land
på Balkan og i øvrige OSSE-land, for støtte til palestinske flyktninger
og for å opprettholde bidragene til FN-organisasjonene.
Disse medlemmer foreslår at ramme
4 settes til 39 992 783 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 2 244 500 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem ser det er av stor
betydning at budsjettavtalen sikret en økning av bistandsbudsjettet
med 2,5 mrd. kroner, slik at de kraftige kuttene i sentrale kapitler
kunne reverseres. Ved å konsentrere mye av bistandsøkningen om verdens
fattigste og mest kriserammede områder, har innsatsen blitt vesentlig
styrket, ikke minst i Afrika sør for Sahara.
Dette medlem vil særlig understreke
betydningen av tilskuddet til Sivilt samfunn. Her var det foreslått
en reduksjon til en tredjedel av tidligere nivå, etter at budsjettavtalen
er tilført 1,3 mrd. kroner og dermed videreføres på nåværende nivå. Dette medlem vil
også understreke betydningen av at overgangsbistand, som var foreslått
avviklet, nå skal videreføres med en bevilgning på 200 mill. kroner for
2016. Slik bistand er særlig viktig for å stabilisere områder som
er på veg ut av en krise, slik at en forebygger at det igjen oppstår
en ny krisesituasjon med omfattende lidelser og flyktningstrømmer.
Dette medlem vil også framheve
den vesentlige styrkingen av nødhjelp, FNs høykommissær for flyktninger,
støtten til landbruksforskning og matvaresikkerhet, forskning og
evaluering samt en rekke viktige bistandsorganer i FN, herunder
UNDP og UNICEF. Dette medlem viser videre til styrkingen
av budsjettene for viktige internasjonale miljøprosesser, fornybar
energi og klima- og skogsatsingen. Dette medlem viser
for øvrig til den samlede oversikt over de avtalte budsjettendringene
som gis i fellesmerknadene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 4 settes til 41 367 283 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 3 619 000 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 4 settes til 41 371 004 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 3 622 721 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 4 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at utgangspunktet
for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om frihet
for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette
målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale
institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi,
miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det
viktig at Norge yter bistand for å bekjempe fattigdom og at Norge
respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling.
Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati, respekt
for grunnleggende menneskerettigheter og miljø, slik at det stimuleres
til en positiv og bærekraftig global utvikling.
Dette medlem vil understreke
at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker
ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien.
Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og
internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og
politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende
internasjonalt samarbeid på en rekke områder. Det er, etter dette
medlems mening, viktig å legge til rette for næringsutvikling
i utviklingsland. På dette området er det en rekke positive satsinger
i Prop. 1 S (2015–2016).
Dette medlem vil imidlertid understreke
at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands-
og utviklingsbidrag. Dette medlem er enig i at det
er fornuftig å justere norsk bistandsinnsats på flere områder, men
mener at justeringene må være målrettede, godt grunngitte og bredt
forankret i Stortinget.
Dette medlem mener det er riktig
å legge opp til at norsk stat-til-stat-bistand går til et begrenset
antall land, til multilaterale institusjoner og til frivillige og
ideelle organisasjoner for å sikre en god forvaltning. Det faktum
at over 70 pst. av verdens fattige bor i mellominntektsland, gjør
at politikken må innrettes mot fattigdomsbekjempelse på en ny måte. Dette
medlem vil påpeke at det må være en balanse mellom stat-til-stat-bistand,
støtte til multilaterale institusjoner, støtte til næringslivsetablering
og støtte til sivilsamfunn. Dette medlem vil minne om
at sivilsamfunn bl.a. har en viktig funksjon for et fungerende demokrati,
for arbeidet med menneskerettigheter og for å ansvarliggjøre styresmaktene
i de enkelte land.
Dette medlem vil i denne forbindelse
også gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge
godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er
kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet
budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår
som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette
medlem har som prinsipielt utgangspunkt at bistandsbudsjettet
ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener
således at det for eksempel er uheldig å inkludere utgifter knyttet
til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet –
selv om dette er ODA-godkjent. Dette medlem viser
til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en
rekke endringer i forhold til Prop. 1 S (2015–2016).
Dette medlem viser til at disposisjonene
i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 blant annet innebærer
å reversere og styrke regjeringens forslag under tilskudd til næringsfremme-,
kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, sivilt samfunn, opplysningsarbeid
og demokratistøtte, forskning og klimainnsats.
Dette medlem foreslår en reversering
av kutt på sivilt samfunn, inkludert en reversering av kutt på informasjonsstøtten
på 50 mill. kroner, og legger opp til en samlet økning på 450 mill.
kroner til sivilsamfunn.
Dette medlem viser til at Venstre
gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2016 videre vil opprioritere
sivilsamfunn gjennom en noe mindre reduksjon i regionbevilgningen
til Afrika på 150 mill. kroner. Denne reduksjonen er kutt i direkte
stat-til-stat-bistand til myndigheter i land med høy korrupsjon
og liten vilje til demokratisk utvikling.
Dette medlem ser positivt på
regjeringens satsingsområder: utdanning, helse og næringsutvikling.
I den videre innsatsen på utdanningsområdet vil det være viktig
å satse mer på kvalitet i utdanningen, og at grupper som lett faller
utenfor blir imøtesett med ekstra innsats, bl.a. funksjonshemmede.
Dette medlem mener at satsingen
på likestilling må videreføres og styrkes. Verdensbanken har ved
flere anledninger, bl.a. i Verdensbankens Development Report 2012,
slått fast at mangel på likestilling mellom kjønn er et av de største
hindrene til økonomisk vekst i mange fattige land. Det heter videre
at i mange deler av verden gjenstår det stor avstand mellom løfter
om likestilling og den hverdagen kvinner opplever.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
foreslå at Stortinget ber regjeringen legge fram en revidert handlingsplan
for likestilling i utviklings- og utenrikspolitikken.
Dette medlem mener det er avgjørende
viktig å bygge opp kompetanse og kunnskap innen områdene fattigdomsbekjempelse
og klima, samt ha en god og kunnskapsbasert forvaltning av utviklingspolitikken.
Derfor viser dette medlem til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 med forslag om å øke bevilgningen til forskning,
utvikling, evaluering og faglige rådgivningstjenester på drift med
50 mill. kroner, samt å styrke forskning med 60 mill. kroner. Resultat
fra forskning både i Norge og i utviklingsland vil være både nyttig
og nødvendig for å finne gode lokale og globale bærekraftige løsninger.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at miljø- og klimautfordringene møtes med løsninger,
vilje og kapital i de internasjonale fora. Det grønne klimafondet
understreker betydningen av å satse på kanaler for multilateral
klimafinansiering til utviklingsland i de kommende årene. Dette
medlem ønsker derfor en ytterligere kapitalisering av fondet
for 2016 siden dette kan være avgjørende for å oppnå nye mål fra
en klimaavtale på FNs klimakonferanse i Paris 2015. Dette
medlem legger derfor opp til en styrking med 5 mill. kroner
til klimatilpasning og 200 mill. kroner til Det grønne klimafondet gjennom
en omprioritering fra klima- og skogsatsingen med tilsvarende beløp
under rammeområde 13.
Dette medlem mener at Norge ikke
skal bidra til støtte av narkotikaprogram i Iran som går via FN
på 7 mill. kroner.
Som en del av omprioriteringen av midler til
sivilsamfunn, vil dette medlem redusere det norske
bidraget til GAVI-stiftelsen med 100 mill. kroner fra 1 590 mill.
kroner til 1 490 mill. kroner. Tilsvarende vil dette medlem foreslå
å redusere tapsavsetningen til Norfund med 125 mill. kroner.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å
bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta
imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria og andre deler
av Midtøsten aktualiserer dette ytterligere.
Dette medlem viser til at regjeringen
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en omdisponering på bistandsbudsjettet
på om lag 4,2 mrd. kroner, hvorav om lag 3,8 mrd. kroner under rammeområde 4. Dette
medlem mener at det kan forsvares å redusere enkelte poster
knyttet til bistandsbudsjettet noe som følge av den store økningen
i antall asylankomster til Norge, men ikke i nærheten av det omfang
– og ikke minst den innretning – regjeringen legger opp til. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 hvor Venstre foreslår at det opprinnelige bistandsbudsjettet,
slik det var foreslått fra regjeringen ved framleggelsen av forslaget
til statsbudsjett for 2016, reduseres med om lag 500 mill. kroner
for å finansiere deler av merkostnadene knyttet til økte asylankomster.
Når det gjelder den konkrete fordeling mellom ulike områder av bistanden
vises det til tabellen under.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 4, Utenriks:
| Bokført
(mill. kroner) |
Oslo Freedom Forum | 2,0 |
Tilskudd til næringsfremme-, kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål, UD | 22,0 |
Regionbevilgning, Afrika (reversering
av kutt, tillegg 1) | 127,3 |
Regionbevilgning, Asia (delvis reversering
av kutt, tillegg 1) | 100,0 |
Regionbevilgning, Latin-Amerika (reversering
av kutt, tillegg 1) | 70,0 |
Bistandsaktuelt, videreføring (reversering
av kutt, tillegg 1) | 6,0 |
Sivilt samfunn (reversering av kutt,
tillegg 1) | 968,7 |
Sivilt samfunn | 450,0 |
Fredskorpset (reversering av kutt, tillegg
1) | 18,0 |
Næringsutvikling (reversering av kutt,
tillegg 1) | 130,0 |
Menneskerettigheter (reversering av
kutt, tillegg 1) | 125,0 |
Fred, forsoning og demokratitiltak (reversering
av kutt, tillegg 1) | 250,0 |
ODA-godkjente land på Balkan (delvis
reversering av kutt, tillegg 1) | 40,0 |
Andre ODA-godkjente OSSE-land (reversering
av kutt, tillegg 1) | 130,0 |
Forskning, drift | 50,0 |
Forskning | 60,0 |
Forskning (reversering av kutt, tillegg
1) | 45,0 |
Internasjonale miljøprosesser (reversering
av kutt, tillegg 1) | 250,0 |
Klimatilpasning | 5,0 |
Det grønne klimafondet | 200,0 |
Fornybar energi (reversering av kutt,
tillegg 1) | 520,0 |
Kvinners rettigheter og likestilling
(reversering av kutt, tillegg 1) | 50,0 |
UNDP (delvis reversering av kutt, tillegg
1) | 125,0 |
FNs befolkningsfond (UNFPA) (reversering
av kutt, tillegg 1) | 50,0 |
FN og globale ordninger (reversering
av kutt, tillegg 1) | 100,0 |
FNs Aidsprogram (delvis reversering
av kutt, tillegg 1) | 50,0 |
Eksperter, FNs fredskorps m.m. | 30,0 |
Internasjonal landbruksforskning (reversering
av kutt, tillegg 1) | 75,0 |
FNs org. for kvinners rettigheter og
likestilling (reversering av kutt, tillegg 1) | 40,0 |
Samarbeid med multilaterale utviklingsbanker
og finansinstitusjoner (reversering av kutt, tillegg 1) | 104,0 |
Regionbevilgning til Afrika. En del
av støtten som går bilateralt til stater med rimelig dårlig styresett
og høy korrupsjon | -26,3 |
Norfund – tapsavsetning, reduseres | -250,0 |
Redusert norsk bidrag til GAVI | -100,0 |
Narkotikaprogram i Iran | -7,0 |
UNICEF (alternativt kutt i forhold til
tillegg 1) | -75,0 |
Bidrag andre FN-organisasjoner reduseres | -100,0 |
Regionale banker og fond (alternativt
kutt i forhold til tillegg 1) | -12,0 |
Sum ramme 4: Utenriks | 3 622,7 |
| |
«Under streken» | |
Norfund grunnfondkapital | -750,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at det foreslåtte kuttet i bistand blir reversert med 2,5 mrd. kroner,
hvorav 2,35 mrd. kroner over rammeområde 4, som følge av avtalen.
Spesielt har det vært viktig for Venstre å reversere det store foreslåtte
kuttet i langsiktig bistand gjennom det sivile samfunn.
Dette medlem er også tilfreds
med at Oslo Freedom Forum får en økt bevilging med 2 mill. kroner,
i tråd med Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 4 settes til 43 924 895 000 kroner, som er en økning
på 6 176 612 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem peker på at verden
i dag står overfor betydelige utfordringer. I 2016 vil vi måtte forholde
oss til klimakrisen, fire humanitære kriser definert som «nivå-3»
av FN, og samtidig utfordringer for frihet og demokrati gjennom
autoritære og voldelige strømninger i en rekke land. Dette
medlem viser til at Norge er bundet til en rekke internasjonale
forpliktelser. Flyktningsituasjonen vi står oppe i bør ikke diktere
revisjon av internasjonale avtaler som flyktningkonvensjonen og
bærekraftmålene. Dette medlem mener at det er nettopp
i en krevende situasjon at vi må vise mer solidaritet, ikke mindre,
og etterstrebe å møte de ambisiøse målsettingene satt av FN og våre
forpliktelser etter folkeretten.
Dette medlem viser til uttalelse
fra den 11. november i år fra generalsekretær i FN, Ban Ki-moon,
hvor han advarer mot å kutte i internasjonal bistand for å finansiere
flyktningutgifter i vertsland, og sier at økte flyktningutgifter
ikke bør gå på bekostning av langsiktig bistand. Dette kan forsterke utfordringer
verden står ovenfor og føre til en ond sirkel hvor verdens mest
sårbare grupper verden over er de som taper. Dette medlem viser
til at internasjonale regler åpner for at vi kan bruke en andel
av utviklingsbistanden til flyktningtiltak i Norge. Dette
medlem mener likevel at selv om det er mulig, betyr det
ikke at det er klokt.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, som øker den humanitære bistanden
til Syria og nærområdene til totalt 3 mrd., 1,75 mrd. utover regjeringens
forslag. Dette medlem mener dette er et spørsmål
om prioriteringer og politisk vilje.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å redusere bistanden gjennom sivilt samfunn over kap. 160
post 70 med 66 pst. sammenlignet med 2015. Dette medlem er
svært kritisk til dette kuttet, og vil understreke at norsk utviklingspolitikk
er god i stor grad på grunn av samarbeidet med et aktivt sivilsamfunn,
og at sivile samfunnsorganisasjoner utgjør et unikt supplement til
utviklingsinnsats gjennom myndighetsapparat og det multilaterale
systemet. Dette medlem peker på at sivilsamfunnsbistanden
leverer effektive resultater, og bidrar til solidaritetsbånd mellom
folk i ulike land.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen foreslår å avvikle informasjonsstøtten. I dag er
det om lag 50 norske organisasjoner som mottar støtte for å informere
om globale spørsmål og skape debatt. Flere av disse har storparten
av sine budsjetter dekket av informasjonsstøtten. FN-sambandet er
en av disse, og vil måtte avvikle virksomheten ved årsskiftet med
dette budsjettforslaget. De møter 80 000 skoleelever hvert år, og
har årlig 2 millioner besøk på sine nettsider, hovedsakelig fra
skoleverket. Dette medlem mener at utenriks- og utviklingspolitikken behøver
kompetanse og kritiske røster, og at disse kuttene vil svekke en
faglig og kritisk debatt om Norges rolle i verden og resultater
av norsk bistand.
Dette medlem vil hevde at den
internasjonale solidariteten også må være grønn. Mennesker i fattige
land rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt
minst til problemet. Dersom klimautslippene skal ned, må veksten
i utviklingsland foregå på andre premisser enn veksten i Vesten. Dette
er kun mulig dersom rike land bistår fattige land i arbeidet med
å gjøre denne veksten grønn.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår betydelige kutt i bistand til fornybar energi og klimatiltak
i fattige land så vel som skogpengene, kun måneder før klimatoppmøtet
i Paris. Dette medlem mener dette er kortsiktig tenkning,
og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
foreslår til sammen 2,1 mrd. kroner til klimabistand utover regjeringens
forslag, gjennom det grønne fondet, skogpenger, og klimatiltak og
fornybar energi i fattige land.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
5 (i tusen kroner) |
61 | Høyesterett | 95 089 |
400 | Justis- og beredskapsdepartementet | 2 405 054 |
410 | Domstolene | 2 129 708 |
411 | Domstoladministrasjonen | 75 098 |
414 | Forliksråd og andre domsutgifter | 222 439 |
430 | Kriminalomsorgen | 4 357 913 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 186 433 |
440 | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | 15 164 744 |
442 | Politihøgskolen | 575 056 |
444 | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | 787 479 |
445 | Den høyere påtalemyndighet | 211 170 |
446 | Den militære påtalemyndighet | 7 829 |
448 | Grensekommissæren | 6 262 |
451 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | 702 257 |
452 | Sentral krisehåndtering | 27 863 |
454 | Redningshelikoptertjenesten | 1 587 536 |
455 | Redningstjenesten | 301 455 |
460 | Spesialenheten for politisaker | 40 138 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | 958 002 |
467 | Norsk Lovtidend | 4 154 |
468 | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | 15 137 |
469 | Vergemålsordningen | 428 393 |
470 | Fri rettshjelp | 755 885 |
471 | Statens erstatningsansvar og Stortingets
rettferdsvederlagsordning | 157 195 |
472 | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | 351 640 |
473 | Statens sivilrettsforvaltning | 42 202 |
474 | Konfliktråd | 108 745 |
475 | Bobehandling | 82 460 |
| Sum utgifter rammeområde
5 | 31 787 336 |
Inntekter rammeområde
5 (i tusen kroner) |
3400 | Justis- og beredskapsdepartementet | 1 008 816 |
3410 | Domstolene | 366 526 |
3430 | Kriminalomsorgen | 113 089 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 994 |
3440 | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | 1 880 728 |
3442 | Politihøgskolen | 33 037 |
3444 | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | 12 351 |
3451 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | 168 636 |
3454 | Redningshelikoptertjenesten | 24 511 |
3469 | Vergemålsordningen | 51 948 |
3470 | Fri rettshjelp | 3 773 |
3473 | Statens sivilrettsforvaltning | 5 |
3474 | Konfliktråd | 645 |
| Sum inntekter rammeområde
5 | 3 665 059 |
| Sum netto rammeområde
5 | 28 122 277 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet 2016 og foreslår
at ramme 5 settes til 28 171 677 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 49 400 000 kroner. Disse
medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse
medlemmer mener at beredskapen i Norge må styrkes, grunnbemanningen
i politiet heves og sammenhengen i strafferettskjeden prioriteres. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil bygge sin politikk
på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. For å oppnå dette
er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, effektiv
og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner
som sender helt klare signaler om at kriminell adferd ikke tolereres. Disse medlemmer mener
at dømte gjennom soning eller annen straffegjennomføring må gis
reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. Disse
medlemmer mener at regjeringens forslag til statsbudsjett ivaretar
alle disse hensyn på en god måte.
Disse medlemmer mener et sterkt
nærpoliti er avgjørende for å skape mer trygghet i samfunnet. Politiet
må rustes opp for å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene
til politiet. Dette vil bidra til mer synlig politi. Det er behov
for en økning av antallet politiutdannede og sivilt ansatte, for
å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver og bidra med
spesialkompetanse innen prioriterte områder. Disse medlemmer anser det
som viktig at det er midler til å ansette de nyutdannede fra Politihøgskolen
i politiet, og understreker betydningen av at regjeringen legger
opp til å ansette et antall nye politibetjenter tilsvarende antallet politistudenter
som går ut av Politihøgskolen. Disse medlemmer er
fornøyd med at det nå for tredje år på rad legges opp til å ansette
et antall politibetjenter som tilsvarer antallet studenter som går
ut av Politihøgskolen. Siden regjeringen Solberg tiltrådte er det
ansatt 1 050 nye politibetjenter.
Disse medlemmer er tilfreds med
regjeringens satsing på sårbare grupper med spesielle behov på justisfeltet.
En øking av kapasiteten ved Statens barnehus, opprettelsen av fire
tilrettelagte soningsplasser for ungdom på Eidsvoll, styrking av
konfliktrådenes arbeid med ungdom og en allmenngjøring av Narkotikaprogram
med domstolskontroll er alle tiltak som vil sørge for en bedring
av sårbare gruppers stilling.
Disse medlemmer understreker
betydningen av regjeringens tiltak på kriminalomsorgsområdet. Det
foreslås bevilget 181 nye plasser ved Ullersmo og på Eidsberg. Dette
kommer i tillegg til de 41 plassene ved Kongsvinger, Bergen, Bodø
og Hustad og de 242 i Nederland som ble bevilget penger for i 2015.
Tar man i tillegg med de 88 plassene som ble
bevilget og frigjort i 2014, er det levert 552 lukkede fengselsplasser.
Disse medlemmer viser til Meld.
St. 12 (2014–2015), og konstaterer at dette løftet er helt nødvendig
for at kriminalomsorgen skal kunne stille et tilstrekkelig antall
varetektsplasser til disposisjon for politiet. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen arbeider både kortsiktig og langsiktig med
å løse de akutte utfordringene i kriminalomsorgen. Leie av fengselsplasser
i Nederland vil være et viktig tiltak på kort sikt, samtidig som
regjeringen bygger opp den nødvendige fengselskapasitet i Norge.
Disse medlemmer mener den nasjonale
beredskapskapasiteten må styrkes, og er opptatt av økt oppmerksomhet
innen hele beredskapsfeltet. Derfor mener disse medlemmer at
regjeringens forslag om styrking av PST og oppfølging av politireformen vil
bidra til å styrke samfunnets beredskap. Sammen med regjeringens
tiltakspakke mot terror bidrar disse prioriteringene til å styrke
landets beredskapsevne. Disse medlemmer er også positive
til at det avsettes penger til prosjektering av nytt beredskapssenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
betydningen av å forebygge og bekjempe kriminalitet. Forbrytelser
skal oppklares raskt, og lovbrytere straffes og rehabiliteres Kriminalpolitikken
må forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere
mer effektivt. Disse medlemmer vil føre en kriminalpolitikk som
har gode og effektive rehabiliteringstilbud, men som er tøff mot
gjengangere og organiserte kriminelle. Beredskapsevnen ved større
kriser og katastrofer skal opp og responstiden skal ned.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet foreslår å øke budsjettet til Justis- og beredskapsområdet
samt omdisponere midler for til sammen 678,2 mill. kroner i forhold
til regjeringens opprinnelige forslag til budsjett for 2016 og 686,2
mill. kroner i forhold til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti.
Disse medlemmer vil samtidig
peke på den særlige utfordringen politiet, og i særdeleshet Politiets
utlendingsenhet, har fått grunnet det høye antall asylankomster
til Norge og til Europa for øvrig. Arbeiderpartiet foreslår derfor
52,4 mill. kroner til byggeprosjekt på Storskog.
Disse medlemmer er kritiske til
at flere viktige tiltak foreslått av Gjørv-kommisjonen ikke ser
ut til å bli fulgt opp av regjeringen. Det ser ikke ut til å komme
en avklaring på når vi kan forvente et beredskapssenter for politiet,
eller hvor det skal ligge. Regjeringen følger heller ikke opp forslaget
om en nasjonal skalerbar operasjonssentral. Arbeiderpartiet foreslår
10 mill. kroner til prosjektering av en nasjonal skalerbar operasjonssentral.
Disse medlemmerer
kritiske til at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2016 setter
av midler til sikkerhetstiltak ved Oslo tingrett. Arbeiderpartiet foreslår
å bruke 7,5 mill. kroner på å etablere de nødvendige sikkerhetstiltak.
Disse medlemmer er også kritiske
til at regjeringen leier fengselsplasser i Norgerhaven fengsel i
Nederland, og mener dette er midler som burde vært benyttet til
å bygge flere fengselsplasser i Norge samt til alternative soningsplasser
og mer innhold. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative forslag til budsjett vil starte byggingen av
flere nye fengselsplasser for å bedre soningskapasiteten samt erstatte
fengsler med stort vedlikeholdsbehov. Disse medlemmer vil
styrke innholdet i soningen for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet. Disse medlemmer mener
det er behov for å styrke innholdet i soningen til kvinner i fengsel.
Disse medlemmer vil styrke barns
rettssikkerhet og vil derfor styrke domstolenes arbeid med barnesaker. Disse
medlemmer vil også styrke arbeidet mot overgrep av barn
på nett og legge til rette for økt kompetanse i domstolene og i
politiet i saker som involverer barn. Barnehusene må gis ressurser
slik at barn slipper å vente på avhør og slik at barna får den oppfølgingen
de trenger. Regjeringens forslag til bevilgning til Barnehusene
vil ikke sette Barnehusene i stand til å møte den økte saksmengden
og til å få ned ventetidene for avhør av barn. Arbeiderpartiet foreslår
derfor samlet 102 mill. kroner mer til Barnehusene og etterforskning
av vold og overgrep mot barn. Disse medlemmer mener
det er bra at det i forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti er tatt inn tilsammen 40 mill. kroner for
å styrke Barnehusene og etterforskningen av vold og overgrep mot
barn, men peker på at det er for lite. Disse medlemmer minner
om at Stortinget i 2015 vedtok nye regler for avhør av barn og mennesker
med utviklingshemninger som er utsatt for vold og overgrep. Disse
reglene er et viktig steg i arbeidet med å styrke rettssikkerheten
til brukerne av Barnehusene. Flere skal gis adgang til å benytte
Barnehusene. Disse medlemmer mener at alle barn under
18 år utsatt for vold eller overgrep skal kunne benytte seg av Barnehusene.
Disse medlemmer mener det er
behov for et nytt barnehus i det nye Politidistrikt Øst. Dette vil øke
den samlede kapasiteten og bedre tilgjengeligheten for barn og utviklingshemmede.
Disse medlemmer viser til at
den første nasjonale Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig
ekstremisme ble lagt fram i 2010 av Stoltenberg II-regjeringen,
og ble i 2014 fulgt opp med en ny handlingsplan. Disse medlemmer viser
til at det er viktig å ha et helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering
og voldelig ekstremisme, og stiller seg bak intensjonene i handlingsplanen. Disse
medlemmer ønsker å sette SLT-rådene (samarbeidsrådene mellom
politiet og kommunene) bedre i stand til å jobbe mot radikalisering
i kommunene og ønsker å støtte opp om organisasjoner som jobber
med å forebygge radikalisering og ekstremisme.
Disse medlemmer foreslår at ramme
5 settes til 28 274 477 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 152 200 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at god
og målrettet forebygging er den viktigste faktoren for å bekjempe kriminalitet.
Gode oppvekstvilkår for barn og unge er viktig for å sikre at de
ikke kommer inn på en kriminell løpebane. Nærpoliti er en viktig
faktor i det forebyggende arbeidet. Dette medlem viser
til at Stortinget våren 2015 vedtok ny politireform, og vil i denne
sammenheng påpeke at regjeringen må følge opp vedtakene som ble
fattet for å sikre et faktisk nærpoliti.
Dette medlem viser til at vold
i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og tidlig innsats
er avgjørende for å bekjempe vold og for å forhindre skade. Dette
medlem viser til budsjettavtalen hvor det ble bevilget 20
mill. kroner til å øke bemanningen ved Statens Barnehus.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
hvor det ble bevilget 20 mill. kroner til etterforskere og påtalejurister
som skal etterforske vold og overgrep mot barn, samt midler til
avhørere ved Statens Barnehus.
Dette medlem viser til at det
ifølge FN lever over mellom 25 og 27 mill. kroner mennesker i slaveri
i verden i dag. Dette medlem viser til at menneskehandel
er en stor utfordring internasjonalt, men også i Norge. Arbeidet
med å bekjempe menneskehandel må derfor intensiveres.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
for 2015 mellom samarbeidspartiene hvor Kristelig Folkeparti fikk
gjennomslag for å etablere team i de fem største byene i Norge som
skal etterforske menneskehandel, noe regjeringen har fulgt opp i
forslaget til statsbudsjett 2016.
Dette medlem viser at det i 2013
ble opprettet et prøveprosjekt for tilreisende bostedsløse for å opprettholde
orden, samt ivareta helsemessige og humanitære forhold, jf. Innst.
470 S (2012–2013). Dette medlem mener det er viktig
at gode igangsatte tiltak videreføres og gis mulighet til å utvikles. Dette
medlem viser til budsjettavtalen hvor det ble bevilget 10
mill. kroner til nevnte formål.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene hvor Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag
for totalt 24 mill. kroner til to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet,
hvorav 6 mill. kroner er bevilget til politiet under rammeområde
5.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 5 settes til 28 418 477 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 296 200 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 5 settes til 29 943 577 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 178 700 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 5 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem mener justispolitikkens
kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar
både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten
har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne
trygghet for liv og eiendom.
Dette medlem mener at det er
en menneskerett å kunne søke asyl for den som trenger beskyttelse.
Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas
ved behandling av søknader om asyl. Dette medlem mener
det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet (UDI)
og Utlendingsnemnda (UNE) uten at det går på bekostning av rettssikkerheten
for asylsøkerne. Dette medlem viser til rammeområde
6 i denne innstillingen, hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner
til nedbygging av restanser i UDI, og 25 mill. kroner til å styrke
den generelle saksbehandlingskapasiteten i UNE. Det siste tilskuddet
reverserer et foreslått kutt på 2 mill. kroner som følge av anslag om
færre asylankomster i 2016, som dette medlem finner
særdeles urealistisk.
Dette medlem mener asylmottakene
må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» hvor
beboere på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk og å
bli en del av lokalsamfunnet. Boforholdene i mottakene må videre
gjenspeile at mange blir boende i mottak i flere år, og at dette
også gjelder barnefamilier. Dette medlem viser derfor
til rammeområde 6 i denne innstillingen hvor det foreslås en rekke
tiltak for å styrke tilbudet for barnefamilier i mottak, blant annet
økt barnefaglig kompetanse i asylforvaltningen, rett til gratis
barnehageplass for 4–5-åringer i asylmottak, aktivitetstilbud for
barn 0–3 år, og ulike andre integreringstiltak, til en samlet kostnad
på 160 mill. kroner.
Dette medlem har et positivt
syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring
gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig. Dette
medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker
som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion,
nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge
bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette
medlem viser til den ekstraordinære situasjonen som er skapt
på asyl- og flyktningfeltet som følge av krigen i Syria og konfliktene
i regionen, og til flyktningforliket der Stortinget forpliktet seg
til å ta imot 8 000 syriske flyktninger.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å redusere
antallet øvrige flyktninger som Norge mottar til kun 121, og mener
at dette ikke er i tråd med intensjonene i forliket. Norges ansvar
for flyktninger utenfor Syria var ikke ment å svekkes som følge
av denne situasjonen. Norge er, etter dette medlems oppfatning,
i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) enn det regjeringen legger opp til, og viser
til rammeområde 6 i denne innstillingen hvor det foreslås å øke
kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500, samt til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås bevilget 62,3
mill. kroner til dette formålet, hvorav om lag 2,3 mill. kroner
bevilges over rammeområde 5.
Dette medlem er opptatt av å
styrke forskning på cybersikkerhet og personvern. Samfunnet er avhengig
av IKT som gjør oss sårbare mot intensjonelle sikkerhetsbrudd, feilhendelser
og naturødeleggelser, og det er i denne sammenheng viktig å sikre
kunnskap om hvordan dette kan håndteres og hvordan det kan påvirke
våre grunnleggende personvernrettigheter. Dette medlem viser
til Center for Cyber and Information Security (CCIS) ved NTNU, lokalisert
på Gjøvik, som de siste årene har bygget grunnmuren for et verdensledende
forsknings- og utdanningsmiljø innen informasjonssikkerhet. Dette medlem viser
til at kunnskap om økt datasikkerhet og personvern på nett blir
stadig viktigere, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016, der det foreslås 10 mill. kroner til dette formålet, inkludert
7 mill. kroner til basisfinansiering av CCIS.
Dette medlem understreker viktigheten
av gode arbeidsforhold i landets tinghus, som i ytterste konsekvens
kan være avgjørende for rettssikkerheten. Dette medlem viser
til at Drammen har et av de dårligste tinghusene i landet, både
når det gjelder ventilasjon, vannlekkasjer, tilrettelegging for
funksjonshemmede, sikkerhetstiltak og teknisk utrustning, noe som
vanskeliggjør gjennomføringen av de ulike delene av straffesakskjeden. Dette
medlem mener det er helt nødvendig å igangsette en prosjektering
for et nytt tinghus i Drammen, og viser til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016, der det foreslås 12,8 mill. kroner til dette
formålet.
Dette medlem viser til at regjeringen
varsler et arbeid med plan for sammenslåing av tingretter. Dette
medlem peker på at justissektoren i Norge som følge av politireformen
gjennomfører en rekke strukturtiltak, og mener at det ikke er ønskelig
å utsette sektoren for mange slike omorganiseringsreformer på kort
tid. Dette medlem vil derfor stille seg kritisk til
en omfattende sammenslåingsreform på dette tidspunkt.
Dette medlem viser til at Venstre
ikke var del av enigheten om å kjøpe fengselsplasser i Nederland for
å avlaste norsk soningskø. Dette medlem mener at
avtalen med Nederland preges av en rekke svakheter, og at den undergraver
det sentrale målet i norsk kriminalomsorg om å rehabilitere og endre
atferd. Dette medlem peker på at nærhetsprinsippet
er grunnleggende viktig for familiekontakt og rehabilitering. Dette
medlem er av den oppfatning at det er vesentlig bedre bruk
av de samme pengene å bygge ut og forbedre norske fengsler, og viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås
42 mill. kroner til utbygging av Vik fengsel, og der det foreslås
å ikke bevilge 270 mill. kroner til fengselsplasser i Nederland.
Dette medlem vil fremheve viktigheten
av frivillige organisasjoner som støtter opp om kriminalomsorgens
mål om tilbakeføring til samfunnet. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås
2 mill. kroner til økning av tilskuddet til Foreningen for fangers
pårørende, øremerket til tiltak for fangers barn, og av tilskuddet
til Nettverk etter soning.
Dette medlem mener det er et
tilbakevendende problem at mange pågrepne personer holdes frihetsberøvet
i politiets arrester, og at problemet med fristbrudd er betydelig
og meget bekymringsfullt. Den internasjonale kritikken og Sivilombudsmannens
gjentatte påpekninger av problemet har dessverre ikke medført tilstrekkelig
bedring. Dette medlem mener at det bør trekkes et
skille mellom celler til bruk for straffeprosessuell pågripelse
– «fengselsceller» – og sikkerhetsceller (glattceller) som benyttes
til overstadig berusede personer innsatt etter bestemmelser i politiloven
– «politiceller». I den forbindelse viser dette medlem til
følgende tre forslag som fikk tilslutning i Stortinget under behandlingen
av nærpolitireformen i Stortinget 10. juni 2014:
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet
for 2015 vurdere tiltak for å heve kvaliteten på landets glattceller.
Stortinget ber regjeringen om å sikre at 48-timersregelen overholdes
strengt. Stortinget ber regjeringen å forbedre systemet for overføring
av pågrepne fra politiet til Kriminalomsorgens varetektsceller.»
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen ikke fulgte dette opp, og heller ikke i forslaget
til statsbudsjett for 2016 har fremmet tiltak om å heve kvaliteten
på landets glattceller. Dette medlem foreslår derfor
i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 at det bevilges 10
mill. kroner i tilskudd til en prøveordning (pilotprosjekt) som
tester ut alternativer til glattcelle ved ett eller flere politidistrikt.
Dette medlem ønsker ikke å prioritere
å opprette modul 3 på Trandum, og mener dessuten at det ikke er
nødvendig å legge opp til en så stor vekst i Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) som regjeringen foreslår. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det legges opp
til en innsparing på henholdsvis 44,9 mill. kroner og 30,6 mill.
kroner på disse tiltakene. Dette medlem viser videre
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor det foreslås en ytterligere
økning til PST på 14,8 mill. kroner til bl.a. «å følge opp tips
og meldinger, sikkerhetsvurderinger m.m.» knyttet til Ankomstsenter Østfold. Dette
medlem mener dette er arbeidsoppgaver som bør kunne dekkes
over den store økningen i bevilgningen til PST som allerede er foreslått
i statsbudsjettet for 2016 og går derfor imot dette forslaget til
økning. Det samme gjelder forslag om en tilleggsbevilgning til politiet
på 58,3 mill. kroner til utvidet registrering av asylsøkere foreslått
i det samme tillegg.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å øke bevilgningen til å gjennomføre et pilotprosjekt for
å forbedre behandlingen av straffesaker som gjelder overgrep mot
dyr. Dette medlem vil foreslå å utvide prosjektet
til å inkludere to nye dyrepoliti-enheter, som foreslås lokalisert
til Rogaland og Akershus. Dette medlem viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 5,8
mill. kroner til dette formålet, og påpeker at dette vil medføre en
økt bevilgning på 2 mill. kroner til Mattilsynet under rammeområde
10.
Dette medlem vil understreke
at fattigdom ikke kjenner noen landegrenser, og at det er et stort behov
for sosiale tiltak for å hjelpe mennesker som er i en svært vanskelig
livssituasjon. Dette medlem mener at tilskuddsordningen
hvor berørte kommuner og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd
til humanitære tiltak for tiggere har vært en viktig nyordning,
og foreslår derfor å bevilge ytterligere 10 mill. kroner for å styrke
tilskuddsordningen slik at disse aktørene fortsatt kan tilby et
viktig lavterskeltilbud for en svært sårbar gruppe i samfunnet.
Dette medlem er opptatt av at
ordningen med fri rettshjelp er et svært viktig virkemiddel for
å ivareta rettssikkerheten for alle samfunnsgrupper. Dette
medlem understreker at salærsatsen for advokatene er avgjørende
for at denne ordningen fungerer, og viser til at dersom salærsatsen
hadde vært justert i tråd med lønnsveksten siden 1999, hadde den i
2016 vært på 1 247 kroner, mens regjeringens forslag ligger på 995
kroner. Dette medlem ønsker i 2016 å heve advokatsalæret
med 55 kroner, fra 995 til 1 050 kroner, og viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det foreslås 100 mill. kroner til dette
formålet. Dette medlem er generelt opptatt av ryddige
prosesser rundt fastsettelse av lønn og honorarer, og viser til
at det under justisminister Odd Einar Dørum den 1. juli 1999 ble
inngått en «avtale om drøfting av regulering av den offentlige salærsats mv.».
Oppfølgingen av denne avtalen har av Advokatforbundet blitt kritisert
fordi drøftingene i liten grad oppleves som reelle. Dette
medlem viser til at flere andre sammenlignbare samfunnsområder
har reelle forhandlinger om de økonomiske vilkårene for yrkesgrupper
som utfører oppdrag med statlig økonomisk bidrag, for eksempel fastleger.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen inngå drøftinger
med sikte på en ny avtale om årlige drøftinger mellom staten og
Advokatforeningen om salærsatsen og øvrige størrelser i tilknytning
til rettshjelpsordningen.»
Dette medlem mener at det i tillegg
er nødvendig å heve inntektsgrensen for adgang til behovsprøvd fri
rettshjelp, for å sikre at denne ordningen er tilgjengelig for dem
som trenger det mest. Dette medlem foreslår å heve
inntektsgrensen til 275 000 kroner for enslige og 400 000 kroner
for gifte og samboende, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016, der det foreslås 25 mill. kroner til dette formålet. Dette
medlem vil understreke viktigheten av frivillige organisasjoners
bidrag til å realisere fri rettshjelp på områder som i dag ikke
formelt inngår i ordningen. Dette medlem ønsker å
styrke tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, og viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 10 mill. kroner
til dette formålet, med følgende fordeling:
Tiltak | Beløp, bokført mill.
kroner |
Oslo Kommune Fri Rettshjelp | 2,0 |
JussBuss | 1,0 |
NOAS | 1,5 |
Gatejuristene i Oslo | 1,0 |
Gatejuristene i Tromsø, Bergen, Trondheim,
Kristiansand, Stavanger og Hamar:
250 000 kroner hver | 1,5 |
Krisesentre | 1,0 |
Tilskuddsordning til lengeværende barn | 2,0 |
Dette medlem viser til at stortingsflertallet
i behandlingen av statsbudsjettet for 2015 vedrørende voldsoffererstatning
og rådgivning for kriminalitetsofre, bekreftet at flertallet «ønsker
å gi forutsigbarhet for KFV og ønsker ikke at Stoltenberg-regjeringens planlagte
nedjustering av de ekstraordinære midlene etter 2011 på ytterligere
10 mill. kroner i budsjett for 2016 gjennomføres.» Dette
medlem konstaterer at det likevel er foreslått gjennomført. Dette
medlem påpeker at Kontoret for voldsoffererstatning (KFV)
er i en situasjon der de får behandlet søknader om voldsoffererstatning
og dessuten regressaker fortløpende, mens færre ansatte betyr at
det tar lengre tid å behandle hver søknad og at dette på grunn av fristen
for foreldelse vil bety at det blir behandlet færre søknader – og
at staten dermed får mindre innbetaling fra skadevolder. Dette
medlem peker på at KFV regner med å sikre en inntekt til
staten på ca. 65 mill. kroner i 2016, betydelig mer enn det foreslåtte
kuttet. Dette medlem viser til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016, der det foreslås 5 mill. kroner til dette
formålet.
Dette medlem viser til at regjeringen
i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere
bevilgningene til domstolene med 5 mill. kroner. Dette medlem støtter
ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 5, Justis:
| Bokført
(mill. kroner) |
Personverntiltak på nett | 10,0 |
Prosjekteringer, nytt tinghus Drammen | 12,8 |
Domstolene (reversering av kutt i tillegg
1) | 5,0 |
Utbygging, Vik Fengsel | 42,0 |
Kriminalomsorgen. Tilskudd til frivillige
organisasjoner som støtter opp om kriminalomsorgens mål, med vekt
på tilbakeføring til samfunnet. | 2,0 |
Tilskudd til pilotprosjekt/prøveordninger
med alternativ til glattcelle | 10,0 |
Dyrepoliti, to nye enheter | 5,8 |
500 flere kvoteflyktninger | 2,3 |
Politidirektoratet: Midler for humanitære
tiltak rettet mot EØS-borgere | 10,0 |
Økning av advokatsalæret med 55 kroner | 100,0 |
Heve inntektsgrensen for adgang til
behovsprøvd fri rettshjelp | 25,0 |
Styrking av tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | 10,0 |
Kontoret for voldsoffererstatning/ Rådgivningskontorene
for kriminalitetsofre | 5,0 |
Fengselsplasser Nederland | -270,0 |
Utvidet registrering av asylsøkere (reversering
av forslag i tillegg 1) | -58,3 |
Ikke opprette Modul 3 på Trandum | -44,9 |
Redusert vekst, PST | -30,6 |
Reversere økning PST i tillegg 1 | -14,8 |
Sum ramme 5: Justis | -178,7 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at avtalen innebærer en styrking av ulike ordninger knyttet til
fri rettshjelp med 10 mill. kroner i tråd med Venstres prioriteringer.
Dette medlem er også tilfreds
med at det blir en ny dyrepoliti-enhet lokalisert til Rogaland,
at det avsettes 10 mill. kroner til humanitære tiltak for tiggere
og arbeidssøkere fra EØS-land og at Center for Cyber and Information
Security ved Høyskolen i Gjøvik sikres en basisfinansiering på 7
mill. kroner, hvorav 5 mill. over justisdepartementets budsjett.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 5 settes til 27 484 477 000 kroner, som er en reduksjon på
637 800 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1
S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til at trygghet
i hverdagen er avgjørende for at befolkningen skal leve frie og
gode liv. Det er spesielt viktig å ivareta sårbare gruppers trygghet
og frihet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett der viktige prioriteringer er barns trygghet,
kamp mot voldtekt, og bedre rettssikkerhet for folk flest.
Dette medlem viser til at altfor
mange barn opplever psykisk og fysisk vold, og at mørketallene er
store. Barnehusene er viktige for å bedre rettssikkerheten og oppfølgingen
av barn som har vært utsatt for overgrep. Dette medlem viser
til Vestfold, hvor det opprettes et eget avsnitt som skal jobbe
med vold mot barn. Dette medlem vil utvide dette
arbeidet, og foreslår derfor at deler av økningen i årsverk til
politidistriktene vies særskilt til dette arbeidet. Dette
medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, innenfor den foreslåtte
økningen i årsverk til politiet, sette av ressurser til å opprette
barnevoldsavsnitt i samtlige politidistrikt.»
Dette medlem mener det er et
viktig rettssikkerhetsprinsipp å kunne få prøvd sine rettigheter.
Det hjelper ikke å ha rettigheter om en ikke har økonomisk mulighet
til å få prøvd disse. Dette medlem vil derfor øke
bevilgningene til frivillige rettshjelptiltak. Dette medlem viser
til at NOAS har en spesiell rolle i en tid der mange søker beskyttelse
i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett hvor det foreslås at NOAS’ rettshjelpsarbeid,
og arbeidet med rettighetene til lengeværende barn, prioriteres
særlig.
Dette medlem er bekymret for
konsekvensene av regjeringens kutt i Kontoret for voldsoffererstatning,
fordi dette svekker voldsofrenes stilling, og viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett der kontoret foreslås styrket.
Dette medlem viser til at miljøkriminalitet risikerer
å få for lite oppmerksomhet, og mener innsatsen må forsterkes. Dette
medlem viser til at motorisert ferdsel i utmark, krypskyting
av rovdyr og annen miljøkriminalitet krever innsats. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
Økokrims arbeid mot miljøkriminalitet kan forsterkes, i revidert
nasjonalbudsjett.»
Dette medlem viser til at bruk
av fengselsplasser i Nederland har en serie problemer ved seg. Et
så alvorlig forhold som soning bør håndteres av norske myndigheter,
i Norge. En spesiell utfordring er å sikre kontakt mellom pårørende
og innsatte.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
regjeringen vil sikre kontakt og reisestøtte til pårørende av innsatte
som soner i Nederland, samt bygge opp kapasitet i norske fengsler
for å gjøre plassene i Nederland overflødige, og gjennom dette forbedre
kvaliteten i kriminalomsorgen.»
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
6 (i tusen kroner) |
490 | Utlendingsdirektoratet | 7 931 122 |
491 | Utlendingsnemnda | 278 946 |
500 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | 504 967 |
551 | Regional utvikling og nyskaping | 1 258 095 |
552 | Nasjonalt samarbeid for regional utvikling | 444 200 |
554 | Kompetansesenter for distriktsutvikling | 26 885 |
560 | Sametinget | 285 301 |
561 | Tilskudd til samiske formål | 15 488 |
562 | Galdu – Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | 5 205 |
563 | Internasjonalt reindriftssenter | 8 412 |
567 | Nasjonale minoriteter | 33 140 |
580 | Bostøtte | 2 763 000 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak | 1 535 794 |
585 | Husleietvistutvalget | 25 734 |
587 | Direktoratet for byggkvalitet | 146 637 |
590 | Planlegging og byutvikling | 109 370 |
820 | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | 253 157 |
821 | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | 9 341 323 |
822 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 2 031 298 |
2412 | Husbanken | 427 639 |
2426 | Siva SF | 50 046 |
| Sum utgifter rammeområde
6 | 27 475 759 |
Inntekter rammeområde
6 (i tusen kroner) |
3490 | Utlendingsdirektoratet | 4 110 722 |
3562 | Galdu – Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | 2 044 |
3563 | Internasjonalt reindriftssenter | 2 904 |
3585 | Husleietvistutvalget | 1 094 |
3587 | Direktoratet for byggkvalitet | 45 098 |
3821 | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | 351 583 |
3822 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 333 878 |
5312 | Husbanken | 43 680 |
5326 | Siva SF | 7 000 |
5613 | Renter fra Siva SF | 17 900 |
5615 | Husbanken | 3 093 000 |
| Sum inntekter rammeområde
6 | 8 008 903 |
| Sum netto rammeområde
6 | 19 466 856 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 6 settes til 19 664 684 000 kroner som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 197 828 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt.
3.1.3.1.
Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold,
og disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke
vekstkraften i hele landet. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen fører en offensiv regional- og distriktspolitikk
som styrker lokalt entreprenørskap, næringsliv og eierskap, gjennom
å rette den regionale utviklingspolitikken inn mot verdiskapning,
innovasjon og bedre infrastruktur i distriktene. Disse medlemmer mener
en slik politikk er viktig for å realisere målet om arbeidsplasser
og verdiskapning i hele landet. Gjennom vekstfremmende skatteletter
bedres mulighetene for å skape og beholde verdier lokalt.
Lave oljepriser og økende ledighet krever etter disse
medlemmers mening en næringsvennlig politikk som kan bidra
til omstilling og grunnlag for fremtidig vekst i alle deler av landet. Disse
medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte
industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å
redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen
følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet,
hvor fjorårets satsing på fylkesveier trappes ytterligere opp.
Disse medlemmer mener innvandring
er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling,
og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen
har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer
knyttet til innvandring og integrering. Som følge av den største
flyktningkrisen verden har sett siden 2. verdenskrig opplever nå
også Europa en betydelig økt tilstrømning av flyktninger fra Syria
og nærområdene. Disse medlemmer legger til grunn
at Norges humanitære tradisjon tilsier at vi skal hjelpe mennesker
i nød. Disse medlemmer legger samtidig ikke skjul
på at utfordringene vi hadde før denne økningen nå vil bli betydelig
større, og vil kreve at alle deler av samfunnet stiller opp.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop.1 S Tillegg 1 (2015–2016)
fremmer en lang rekke tiltak for å håndtere den økte tilstrømningen
av flyktninger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i budsjettforslaget følger opp viktige punkter i samarbeidsavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
på asyl- og innvandringsområdet.
Disse medlemmer er enig med regjeringen i
at det er nødvendig å regulere innvandringen og antall asylsøkere,
og støtter regjeringens arbeid innenfor asylkjeden for å redusere
ankomsten av antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov, rask bosetting
av personer som får opphold og raskere retur av personer uten lovlig
opphold i Norge. Det er en sammenheng mellom ankomst, saksbehandling,
bosetting og retur, noe som krever effektiv behandling i alle ledd, fra
rask avklaring av identitet, til å legge til rette for rask bosetting
eller retur avhengig av utfallet av asylsøknaden.
Disse medlemmer mener også det
er nødvendig med visse tilstrammende grep slik regjeringen tar til
orde for i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), eksempelvis når det
varsles innstramninger i retten til familiegjenforening og familieetablering
for flyktninger. Det er også nødvendig med klarere prioritering
av ressursene. Disse medlemmer viser i den sammenheng
til at økte asylankomster gir et økt press på tjenesteytingen fra
kommunene, herunder tilgangen på kvalifiserte lærere til norskopplæring
i mottak. Disse medlemmer viser til at regjeringen
foreslår å redusere antall norsktimer som tilbys fra 250 timer til
175 timer for asylsøkere i mottak, for å kunne tilby norskopplæring
til alle, og på den måten prioritere opplæring til dem med lovlig
opphold.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vurderer flere regelverksendringer for å forhindre at asylordningen
misbrukes. I lys av økningen i antallet asylsøkere siden sommeren
2015 er det særlig viktig å forhindre at personer med grunnløse
søknader bidrar til å øke presset på utlendingsforvaltningen og undergrave
asylinstituttet. Videre viser disse medlemmer til
at arbeidet med aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere
styrkes, og at det foreslås omdisponeringer for å sikre retur særlig
av enkeltgrupper og personer utenfor mottak samt at regjeringen
også styrker det internasjonale arbeidet med retur.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å ta ut 3 120 overføringsflyktninger i 2016, hvorav
3 000 plasser er forbeholdt syrere. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen i Prop.1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å styrke den internasjonale innsatsen på migrasjonsfeltet, blant
annet ved at Norge deltar i EUs relokaliseringsordning med 1 500
plasser over to år, bistår EU i arbeidet med relokalisering, øker
bidraget til EUs støttekontor for asyl (EASO) og øker bevilgningen
til retur og styring av migrasjonsstrømmene.
Disse medlemmer viser til at
det også er betydelig økning i antall enslige mindreårige flyktninger. Disse
medlemmer mener det er positivt at regjeringen prioriterer
å styrke kommunenes og barnevernets mulighet til å ivareta disse
på en god måte. Det vises i denne sammenheng til at det særskilte
tilskuddet i tillegg til integreringstilskuddet til kommunene er
foreslått økt, også med et engangsbeløp per enslige mindreårige
flyktning som blir bosatt i 2016. Videre foreslås i Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) å øke bevilgningen til barnevernets omsorgssentre
for enslige mindreårige asylsøkere.
Disse medlemmer viser til at
økt tilstrømming av flyktninger også gir behov for økt bosetting og
styrket innsats for integrering, og at regjeringen som følge av
dette foreslår et ekstratilskudd til kommunene for å bosette flere,
samt midler til utvikling av et system for bedre kartlegging av
flyktningenes kompetanse. Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å
styrke tilskuddet til kommuner med asylmottak, for å sikre at kommunene
har kapasitet og ressurser til å yte lovpålagte tjenester til beboere
i mottak.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har som mål at urfolk og nasjonale minoriteter skal
få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse
medlemmer støtter dette målet, og mener det er positivt
å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant
annet det kulturelle plan.
Disse medlemmer viser til at
Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger.
Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin
egen bolig, noe disse medlemmer støtter.
Disse medlemmer viser til at
befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det
er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse
medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig
til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig
forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener
regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse
medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere
saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.
Disse medlemmer er opptatt av
at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer
som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og mener derfor
det er positivt at regjeringen både gjør det lettere for kommunene
å åpne opp for økt boligbygging og for utbyggerne å bygge i takt
med behovet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å etablere en sammenhengende og detaljert digital
høyde- og terrengmodell, som vil bedre grunnlaget for planlegging
og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap og klimatilpasning. Videre
viser disse medlemmer til at arbeidet med å digitalisere,
forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene
skal videreføres.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet bl.a. ved å
legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe
seg og bli boende i en egnet bolig, og viser i den sammenheng til
regjeringens forslag om en tilsagnsramme for tilskudd til om lag
1 400 utleieboliger, som i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) er økt
ytterligere til 1 750 for å håndtere bosetting av flere flyktninger. Dette
tilsvarer hhv. ca. 400 og 750 flere boliger per år etter regjeringsskiftet
i 2013. Videre foreslås å øke bevilgningen til bostøtte, særlig
innrettet for barnefamilier med lave inntekter, samt at regjeringen
foreslår å videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten
ut 2016, samtidig som det arbeides videre med en permanent løsning.
Tilgangen på kreditt i det private kredittmarkedet er
god og etterspørselen etter lån fra Husbanken har gått ned. Disse
medlemmer viser til at regjeringen derfor foreslår å redusere
lånerammen til Husbanken i 2016. Lånerammen legger til rette for
at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få bistand til å etablere
seg i egen bolig samtidig som det legges til rette for at flere
boliger og bygg møter fremtidens behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at krigen i Syria har ført til den verste humanitære situasjonen
siden andre verdenskrig. Øvrig krig og konflikt, klimaendringer
og mangel på framtidshåp i hjemlandet, har ført til det største antall
flyktninger verden har sett. Situasjonen stiller store krav til
verdenssamfunnets evne til å skape fred og utjevne økonomiske forskjeller,
og til å avhjelpe flyktningenes prekære situasjon. De fleste flyktninger
må få hjelp i sine nærområder.
Disse medlemmer viser til at
det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge
på prøve. Norge har gode forutsetninger for å håndtere denne oppgaven,
og skal ta sin del av ansvaret. Det krever at vi gjør kloke valg
nå, og at Norge bidrar aktivt til å finne internasjonale løsninger
for å håndtere situasjonen på en forsvarlig måte.
Disse medlemmer vil understreke
at Arbeiderpartiet vil bidra konstruktivt for å få til bredest mulig
politisk enighet om videreutvikling av en streng, rettferdig og
human asylpolitikk.
Situasjonen ved Storskog grensestasjon
er utfordrende og i stadig endring. Disse medlemmer mener
at regjeringens ekstrabevilgning ikke er tilstrekkelig, og foreslår
en oppstartsbevilgning til bygging av ny grensestasjon.
Disse medlemmer vil
peke på at det er avgjørende å sikre rammer for mottak, saksbehandling, bosetting
og integrering tilpasset det store antallet som kommer. Det er nødvendig
å se på mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger, mulige
tiltak for å få ned saksbehandlingstid og andre forbedringer som
kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.
Disse medlemmer mener norsk regelverk skal
være avstemt med våre naboland slik at ikke norske ordninger skiller
seg ut.
Disse medlemmer vil understreke
at UDI må ha tilstrekkelig med ressurser for å kunne ha en god dialog
med vertskommunene når nye asylmottak skal etableres. Det må ses
på kostnadsreduserende tiltak i driften av mottakene. De store asylankomstene
krever flere ansatte, men der konkrete arbeidsoppgaver kan utføres
av asylsøkerne selv, må det legges til rette for det. Asylmottak
og nye brakkebyer bør drives i regi av det offentlige eller av ideelle
aktører. Ved behov for å inngå avtaler med flere driftsoperatører
utover dette, vil disse medlemmer vurdere om det
er riktig å legge inn klausuler om begrensninger eller forbud mot
utbytte.
Disse medlemmer viser til at
prognosene for neste år er 33 000 nye asylsøkere til Norge. Vi forutsetter
at det utarbeides beredskap også for høyere ankomster. Dette krever
en kartlegging av tilgjengelige ressurser i det enkelte fylke, for
å kunne finne gode og effektive løsninger for innkvartering, språkopplæring,
traumebehandling, skole- og studieplasser og mulige sysselsettingstiltak.
Det bør vurderes om fylkesmannen skal ha en sterkere samordningsrolle
i det enkelte fylke.
Disse medlemmer mener anbudsregelverket
må endres slik at innkjøp til mottak og nyankomne i størst mulig
grad kan skje lokalt. Det må i den varslede handlingsplanen mot
menneskehandel vurderes tiltak som forebygger at barn forsvinner
fra mottak.
Situasjonen krever en stor innsats fra mange
ulike deler av samfunnet og mange ulike yrkesgrupper. Disse
medlemmer mener de tillitsvalgte i mottaksapparatet og kommunene
bør involveres i planer og nye oppgaver så tidlig som mulig.
Disse medlemmer viser
til at en stor andel av de som har kommet som asylsøkere til Norge,
skal i løpet av 2016 bosettes i kommunene. Kommunene bosetter stadig
flere, noe som er svært positivt. Denne oppgaven vil imidlertid
øke kraftig i omfang de neste årene. Kommunene må settes i stand
til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg.
Det er viktig at kommunene og fylkeskommunene sikres tilstrekkelig
med ressurser til å følge opp nyankomne, eventuelt opprette ekstra
mottaksklasser, tilstrekkelig kapasitet i videregående opplæring
og ekstra kapasitet i norskopplæringen. Det må også sikres kapasitet
og kvalitet i helsetilbudet. Derfor er det behov for en styrking
av de økonomiske virkemidlene.
Disse medlemmer viser til følgende
forslag i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett: styrke kommunesektorens
inntekter med 3 mrd. kroner, øke integreringstilskuddet, 90 pst.
kompensasjon for kommunale barnevernstiltak EMA, utrede en ordning
for «særskilt ressurskrevende flyktninger», og innføre et basistilskudd
på 100 000 kroner til kommunene ved opprettelse av nye mottak.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med nye grep for å få bosatt flyktningene. I begynnelsen
av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS
om bosetting. Denne avtalen må slå fast nye og klare forpliktelser
både fra regjeringen og kommunene som sikrer at man bosetter i tråd
med behovet, og innenfor gjeldende tidsfrister. Avtalen må sikre
en rettferdig fordeling mellom kommunene.
Disse medlemmer mener
det er behov for en kraftig styrking av boligpolitikken for å sikre
nok boliger til alle som skal bosettes framover. Boligbygging er
et politisk ansvar.
Disse medlemmer mener det må
gjennomføres en kraftig satsing på flere utleieboliger. Vi ønsker
at det skal gis tilskudd til 2 000 utleieboliger i 2016. Samtidig
må takten i boligbyggingen øke, slik at det blir flere boliger totalt
sett. Boligbyggingen skal komme hele befolkningen til gode.
Disse medlemmer vil øke bostøtten,
og foreslår en rekke endringer i Husbanken for å øke boligbygging
og rehabilitering av boliger.
Disse medlemmer mener integreringen
må starte fra dag én. De som kommer til Norge skal bli møtt med
en forventning om å bidra til det norske samfunnet. Det skjer ved
at man lærer seg norsk, kommer seg i arbeid og deltar på dugnad,
foreldremøter og i frivillig arbeid. Tida i asylmottaket må derfor
være en periode for aktivisering, ikke passivisering.
Disse medlemmer er svært kritiske
til at regjeringen kutter i norskopplæring på mottak. Disse medlemmer vil
videreføre 250 timer norskopplæring for asylsøkere i mottak og innføre
plikt til å delta i norskopplæringen. Disse medlemmer vil
videreføre dagens satser for dagpenger, men redusere utbetalingene
for dem som ikke deltar i norskopplæringen. Ventetiden fra ankomst
på ordinært mottak til norskopplæringen starter, må kuttes. Et minimumskrav
må være opptak kvartalsvis eller et system med rullerende opptak.
Kommuner bør oppfordres til å øke intensiteten på norskopplæringen. Disse medlemmer vil
at asylsøkere som har fått opphold, men som bor på mottak, skal
ha mulighet til å begynne på de 600 timene de har rett og plikt
til.
Disse medlemmer mener barnehageplass
er bra for barns språklige utvikling, og for å gjøre det mulig for
foreldrene å lære seg norsk eller delta i andre aktiviteter. Derfor
bør alle barn i asylmottak ha barnehageplass. I dag er dette tilbudet
forbeholdt fire- og femåringene. Arbeiderpartiet foreslår at det bevilges
75 mill. kroner i 2016 for å gi et tilbud også til treåringene.
Å sikre gode muligheter for utdanning, norskopplæring
og godkjenning av utdanning har, etter disse medlemmers mening,
stor betydning for integrering, at folk raskt kommer i arbeid og
at de får brukt sin kunnskap og evner i både arbeids- og samfunnsliv.
Kommuner, fylkeskommuner og utdanningsinstitusjoner må derfor settes
i stand til å gi tilbud som har god kvalitet.
Disse medlemmer vil peke på at
skolen er en viktig arena for integrering for både barn og foreldre.
Barn og ungdom som lærer sammen med norske medelever, vil raskt
lære språket, få seg nettverk og venner. For foreldre er skolen
en viktig inngangsport til deltakelse i det norske samfunnet og
i lokalsamfunnet. Men skal skolen være en god integreringsarena,
må disse elevene få godt tilpassede tilbud som gjør at de kan lære
godt og mestre skolehverdagen. Dette er en av grunnene til at Arbeiderpartiet
vil styrke kommunene og fylkeskommunenes økonomi.
Disse medlemmer viser til at
en del av flyktningene som kommer til Norge mangler helt eller delvis
dokumentasjon for sin utdanning. Det kan være personer som kommer
fra land der det ikke er mulig å få pålitelig verifikasjon av dokumentasjonen, eller
som måtte flykte uten mulighet til å ta med nødvendig dokumentasjon
på utdanningsnivå og ferdigheter. Rask godkjenning av utenlandsk
utdanning er et viktig tiltak for å få flyktninger raskt i arbeid
og kunne ta i bruk den kompetansen de besitter.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til NOKUT for å styrke deres
saksbehandlingskapasitet for godkjenning av utenlandsk utdanning
og arbeid med veiledning til nyankomne flyktninger.
Disse medlemmer mener asylsøkernes kompetanse
skal kartlegges innen en måned etter ankomst, og hele utdanningssystemet
må settes i arbeid for å gi de nyankomne nødvendig påfyll av kompetanse
for å kunne utøve faget sitt i Norge. For å bygge opp under arbeidslinja,
ønsker disse medlemmer nye kriterier for å få midlertidig
arbeidstillatelse mens asylsøknaden er til behandling.
God opplæring i norsk språk og arbeidskultur
er, etter disse medlemmers mening, en viktig del av
kompetansehevingen, og viktigheten av dette arbeidet øker i takt
med innvandringen. Arbeiderpartiet mener at programmet for basiskompetanse
i arbeidslivet (BKA) bør styrkes, for å bedre lese- og skriveferdigheter
både blant unge og innvandrere.
Det må samtidig legges til rette for at folkehøyskolene
og studentsamskipnadene bidrar aktivt i integreringsarbeidet.
Disse medlemmer mener
det er både muligheter og utfordringer knyttet til innvandring.
Innvandring gir oss nye impulser, arbeidskraft og innbyggere til
lokalsamfunn som trenger det. Samtidig kan innvandring utfordre
den norske modellen hvis vi ikke lykkes med å inkludere innvandrerne
i arbeidslivet, dersom organisasjonsgraden går ned, det oppstår
press på lønninger og opparbeidede standarder i arbeidslivet, eller
hvis innvandrere ikke oppnår samme grad av yrkesdeltakelse og likestilling
som majoriteten. I en tid der arbeidsløsheten stiger, er det etter disse
medlemmers mening særlig viktig at vi allerede fra ankomst
i Norge er tydelige på alles plikt til å bidra, blant annet gjennom
et tydelig og enhetlig praktisert regelverk for tilstedeværelse
i introduksjonsprogram og norskopplæring.
Hovedfokuset må være å inkludere flyktningene i
det ordinære arbeidslivet så fort som mulig. Disse medlemmer mener
NAV må anvende regelverket fleksibelt for å få folk i aktivitet.
NAV må samtidig være tydelige på at fellesskapet ikke betaler livsoppholdet
til personer som ikke vil delta i aktivitet eller arbeid på grunn
av religion eller fordi man ikke forholder seg til grunnleggende
verdier i det norske samfunnet.
Disse medlemmer mener kontantytelser
i størst mulig grad bør erstattes av tilbud om aktivitet, der det
er mulig. Det skal som hovedregel knyttes aktivitetsplikt til sosialhjelp.
Det ble i 2013/14 gjennomført omfattende tilsyn med Kvalifiseringsprogrammet
(tiltak for å få blant annet de på sosialhjelp over i arbeid via
kvalifiseringsstønad) som viste at en stor andel av kommunene ikke
jobber godt nok med dette programmet. Dette må rettes opp.
Disse medlemmer mener kontantstøtte motvirker
integrering. Den bør derfor avvikles og erstattes av en ventestøtte
for de som ikke får barnehageplass etter fødselspermisjonen. Arbeiderpartiet
vil satse videre på Jobbsjansen, spesielt rettet mot innvandrerkvinner.
For å motvirke sosial dumping er det nødvendig å
styrke Arbeidstilsynet, regionale verneombud og treparts bransjeprogrammer. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett
med forslag om dette.
Disse medlemmer vil videreføre
områdesatsingene i Groruddalen, Fjell og Bergen, med vekt på gratis
kjernetid i barnehage og SFO. Det er viktig at mottaksplasser spres,
slik at de ikke systematisk legges til skoler som allerede har høy
innvandrerandel.
Disse medlemmer vil
understreke at frivillige lag og organisasjoner, frivilligsentraler
og idretten gjør en formidabel innsats for integreringen. Derfor
må vi støtte frivilligheten som et supplement og en merverdi til
de offentlige tjenestene.
Disse medlemmer vil at det skal
stilles krav om at mottakene skal samarbeide med frivillige organisasjoner
og at det settes av ressurser til dette i mottakene. Hensikten må
både være at asylsøkere får hjelp til norsktrening og sosialt samvær,
samtidig som de oppfordres til å delta i frivillig arbeid. Frivillig
arbeid er god arbeidstrening. Mange kommuner inviterer frivilligheten
med i integreringsarbeidet – det kan enda flere kommuner gjøre.
Disse medlemmer vil styrke aktivitetstilbudet
i mottakene, gjøre disse tilgjengelige også for voksne og øke tilskuddet
til frivillige organisasjoner som jobber med integrering av flyktninger
med oppholdstillatelse. Ordningene bør favne bredt, og også omfatte
idrett, friluftsliv og frivillighetssentralene. Midlene må også
bidra til å spre VOX sin opplæring av frivillige språkmedarbeidere
fra Oslo til hele landet.
Disse medlemmer mener
det må være et overordnet mål for all nasjonal politikk å bevare
den nasjonale identiteten, mangfoldet, og å utnytte ressursene og
mulighetene i alle deler av landet. Disse medlemmer vil
at alle skal kunne bosette seg der de ønsker, og at vi skal ha likeverdige
levekår i alle deler av landet. Også for å ivareta våre nasjonale
interesser, er det viktig å sikre hovedtrekkene i bosettingen.
Tilgang på kompetansearbeidsplasser er avgjørende
for å lykkes med dette. Som et lite land med åpen økonomi, kan vi
ikke bli best i alt, men satser vi, kan vi bli best på noen områder.
Norge må satse strategisk på de områdene hvor vi har særskilt kompetanse
og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge videre på – blant annet
for å være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi, miljøteknologi
og reiseliv.
Disse medlemmer vil føre en aktiv
næringspolitikk for å hindre sterk ubalanse i vekstkraften i norsk
næringsliv og hindre at noen regioner blir hengende etter i den
økonomiske utviklingen. Et framtidsrettet næringsliv legger grunnlaget
for morgendagens arbeidsplasser. Da er det sentralt å bygge opp under
og videreutvikle de sterke nærings- og kompetansemiljøene vi har
rundt om i landet. Det er et mål å videreutvikle arenaer som næringsklynger,
næringshager og inkubatorer for å legge til rette for både nasjonalt
og internasjonalt samarbeid i næringslivet.
Disse medlemmer mener at videre
utvikling i de enkelte distriktene må skje ut fra en målrettet satsing
på å utvikle mulighetene som finnes i de enkelte regionene. Dette
må gjøres både gjennom generelle tiltak og en politikk tilpasset
den enkelte regions særtrekk. Regionale fortrinn er i all hovedsak
også nasjonale fortrinn. Utbyggingen av kompetanse må bygge opp
under utviklingsmulighetene som finnes i de enkelte regionene, blant
annet ved at utdannings- og forskningsinnsats rettes inn mot de
regionale fortrinnene.
I dag spiller fylkeskommunene en vesentlig rolle i
dette arbeidet, og bevilgninger til regional utvikling må sikre
at dette ansvaret fortsatt kan ivaretas. I forbindelse med kommunereformen
må det legges til grunn at det fortsatt skal være et regionalt folkevalgt nivå.
Regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere nasjonale
satsinger. Økt konkurransedyktighet, sysselsetting og forbedrede
rammebetingelser for næringslivet er blant målsettingene. Fordi
midlene fordeles til fylkene, som har god kjennskap til utfordringene
i de ulike regionene, kan de også tilpasses områdenes særskilte
forutsetninger og utfordringer. Det er stor spennvidde i tiltakene
som iverksettes.
For fylkeskommunene er Innovasjon Norge et viktig
verktøy, og mye av midlene delegeres dit. Analyser viser at de distriktsrettede
lavrisikolånene er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Regjeringens gjentatte kutt i regionale utviklingsmidler
hindrer fylkeskommunene i å drive viktig utviklingsarbeid. Arbeiderpartiet
foreslår å bevilge 200 mill. kroner mer enn regjeringen til regionale utviklingsmidler.
Disse medlemmer foreslår at ramme
6 settes til 20 813 756 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 1 346 900 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at det
i budsjettavtalen bevilges 50 mill. kroner til økt bemanning og
barnefagligkompetanse på mottak for enslige mindreårige asylsøkere
over 15 år som skal sikre en mer forsvarlig omsorgssituasjon enn
i dag. Dette medlem viser til at det har vært tilfeller
med 300 barn på 6 voksne på asylmottak og mener dette er uforsvarlig.
Disse barna har behov for god omsorg og trygge voksne. Midlene i
budsjettavtalen skal sikre at dette skjer i større grad enn i dag. Dette
medlem mener at en rask og god integrering er avgjørende
for å håndtere den ekstraordinære situasjonen vi er i, og viser
til budsjettavtalen hvor det bevilges 30 mill. kroner til integreringsprosjekter
i mottak i regi av frivillige aktører. Frivilligheten ønsker å delta
i integreringsarbeidet og har prosjekter de ønsker å sette i gang. Dette
medlem mener det er viktig å ta i bruk alle ressurser i
integreringsarbeidet og frivilligheten kan spille en særlig viktig
rolle for å skape kontakter mellom lokalsamfunn og mennesker som
er på asylmottak. Dette medlem viser til at det ifølge budsjettavtalen
skal bevilges 54,2 mill. kroner utover regjeringens forslag til
regionale utviklingsmidler og 70 mill. kroner utover forslag på
posten for næringsrettede tiltak. Dette medlem viser
til at det ifølge budsjettavtalen skal bevilges 54,2 mill. kroner
utover regjeringens forslag i tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling og at det skal bevilges 70 mill. kroner utover regjeringens
forslag på posten «Næringsrettede midler til regional utvikling».
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 6 settes til 21 384 716 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 917 860 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 6 settes til 20 523 556 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 056 700 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 6 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabellen under.
Dette medlem har et
positivt syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring
gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt
på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til
en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale
flyktningarbeidet. Dette medlem viser til at det
ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var 59,5 millioner
mennesker på flukt i 2014 og at dette er det høyeste tallet siden
andre verdenskrig. Ifølge UNHCR er det nå er mer enn 4 millioner
mennesker som har flyktet ut fra Syria. Inne i Syria har 12 millioner mennesker
behov for nødhjelp, og minst 7,6 millioner mennesker er internt
fordrevet. Dette medlem er på denne bakgrunn glad
for at et flertall på Stortinget har besluttet at Norge skal ta
imot til sammen 8 000 kvoteflyktninger fra Syria, hvorav 3 000 i
2016. Dette medlem viser til regjeringens forslag
om å ta imot 3 120 kvoteflyktninger i 2016, hvorav 3 000 fra Syria.
Forslaget innebærer at det bare er foreslått å ta imot 120 kvoteflyktninger
fra andre land enn Syria. Dette medlem mener at Norge
også har et ansvar for å bidra i andre urolige områder og at Norge
må ha rom for å ta imot flere flyktninger gjennom FN.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500.
Samlet vil dette medlem bevilge netto 57 mill. kroner
mer over rammeområde 6 for å motta 500 flere kvoteflyktninger enn
det som følger av regjeringens forslag. Etter OECD/DACs retningslinjer kan
visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending
til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette
medlem foreslår at det netto bevilges 62,3 mill. kroner mer
til kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag
under rammeområdene 4, 5 og 6.
Et økende antall mennesker på flukt i verden
får også betydning for antall mennesker som søker asyl i Norge.
Den siste tiden har det vært en økt tilstrømming av asylsøkere til
Europa og til Norge, hvorav flertallet kommer fra Syria.
Dette medlem mener at retten
til å søke asyl er grunnleggende, og at det må gis opphold til de
som trenger beskyttelse. Personer som ikke får opphold må returneres,
men returarbeidet må ikke gå på bekostning av asylsøkere som med
stor sannsynlighet får bli. Dette medlem mener det
er viktig med en effektiv saksbehandling for søkere som høyst sannsynlig
får opphold, slik at man kan komme i gang med integreringsprosessen. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til en
raskere saksbehandling i Utlendingsdirektoratet (UDI). Videre foreslår dette
medlem å styrke den generelle saksbehandlingskapasiteten
i Utlendingsnemnda (UNE) med 25 mill. kroner. Dette medlem mener
videre at det i lys av det økende antallet enslige mindreårige asylsøkere
som nå kommer til Norge er behov for å øke den barnefaglige kompetansen
i utlendingsforvaltningen. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 10 mill. kroner til å styrke den barnefaglige
kompetansen i UDI, UNE og i Politiets utlendingsenhet (PU).
Dette medlem viser til at økt
tilstrømming av asylsøkere har skapt utfordringer for mottaksapparatet,
og at det er behov for en betydelig styrking på flere områder. Dette
medlem støtter derfor de tilleggsbevilgninger som er foreslått
av regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men mener det
er et unødvendig og lite treffsikkert tiltak å finansiere noen av
disse økningene ved å kutte i stønadene til beboere i mottak. Dette
medlem går derfor imot å redusere stønadene anslått til
en innsparing på 138 mill. kroner.
Dette medlem mener at det selv
uten konkrete anslag for nye ankomster kan legges til grunn at det
er behov for styrking av mottaksapparatet. Dette medlem er
særlig opptatt av at en raskt kommer i gang med integreringen av
asylsøkere som høyst sannsynlig får opphold ved mulighet å starte
språkopplæring og søke arbeid fra dag én.
Dette medlem stiller seg derfor
svært undrende til at regjeringen både har foreslått å nær halvere
satsen for opplæring av enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre,
nærmere omtalt under rammeområde 16, og kraftig redusere antall
timer med norskopplæring i mottak. Dette medlem går
imot disse såkalte kostnadsdempende tiltakene og tror snarere at
en slik politikk vil medføre økte kostnader i det lange løp. Dette
medlem foreslår heller at det bevilges 50 mill. kroner til
en ny ordning for integreringstiltak i mottak, som blant annet kan
brukes til å styrke tilbud om norskundervisning. Dette medlem mener
asylmottakene må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første
dag» hvor beboere på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk og
engasjere seg i samfunnet. Økt antall asylsøkere understreker behovet
for integreringstiltak i mottak ettersom det er grunn til å frykte
at mange vil måtte vente lenge på å bli bosatt i ordinær bolig.
Integrering forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap.
Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring,
og det er behov for større fleksibilitet i tilbudet. Dette
medlem mener at det er behov for en styrking av området
for at flere skal få tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta
fullt ut i samfunnet og i arbeidslivet. Dette medlem foreslår
i første omgang å øke bevilgninger til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere med 50 mill. kroner.
Dette medlem mener at det med
økende antall asylsøkere er nødvendig å se på andre former for innkvartering
av asylsøkere og flyktninger enn asylmottak og omsorgssentre. Det
er behov for nytenking på området, og dette medlem foreslår
derfor at det etableres en tilskuddsordning for ideelle organisasjoner
til etablering av alternative bosettingsformer. Eksempelvis planlegger
SOS barnebyer å etablere et alternativ til bosetting av enslige
mindreårige asylsøkere under 15 år. Dette medlem foreslår
å bevilge 50 mill. kroner til en ordning hvor prosjekter som det
ovennevnte kan søke støtte.
Dette medlem viser til at en
økt tilstrømming av asylsøkere medfører behov for å styrke tilbudet
i mottakene, og er særlig opptatt av å sikre et godt tilbud til
barn. Dette medlem mener at barn i asylmottak har
særlig behov for sosialisering med andre barn, samt språkstimulering. Dette
medlem vil derfor styrke aktivitetstilbudet for barn i mottak
fra 0–3 år, og foreslår å bevilge 25 mill. kroner til dette formålet. Dette
medlem mener at alle 4- og 5-åringer i asylmottak bør få
tilbud om barnehageplass og foreslår å bevilge ytterligere 75 mill.
kroner til å sikre plass i barnehager for alle 4- og 5-åringer som bor
i asylmottak.
Dette medlem foreslår videre
å utvide forsøk med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen.
Pågående forsøk omfatter en skole i Oslo. Dette medlem foreslår
å bevilge 100 mill. kroner til å utvide forsøket til å omfatte flere
skoler i Drammen, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Dette medlem vil understreke
betydningen av frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig
at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale
ressursmiljø på integreringsfeltet. Regjeringen har foreslått å
bevilge 1,8 mill. kroner til Human Right Service (HRS). HRS er omstridt,
og er etter dette medlems syn ikke å anse som et
nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Dette medlem foreslår
derfor å kutte bevilgningen på 1,8 mill. kroner som er foreslått
til HRS.
Dette medlem viser til at regjeringen
har foreslått å redusere bevilgningene til organisasjoner som er
viktige nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, som Organisasjonen
mot offentlig diskriminering (OMOD), Multikulturelt Initiativ- og
Ressursnettverk (Mir), Utrop og Samora. Dette medlem foreslår
derfor at foreslåtte kutt på 240 000 kroner til OMOD, 100 000 kroner
til Mir, 500 000 kroner til Utrop og 500 000 kroner til Samora reverseres. Videre
foreslår dette medlem at det bevilges ytterligere
660 000 kroner til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) utover
regjeringens forslag, 1 mill. kroner til Stefanusalliansen og 1 mill.
kroner til JustUnity.
Dette medlem mener
det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for
å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må
i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene
har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og
sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det
er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter
som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra
til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling
enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.
Dette medlem mener imidlertid
at kutt i overføringer til bredbåndutbygging er dramatisk for distriktene
og mener at kutt i tilskudd til bredbåndsutbygging må reverseres. Dette
medlem viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging
skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende
god kvalitet. Dette medlem mener at målet må være
at 100 prosent av landets husstander de nærmeste årene skal få et
godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at tilskuddsordningen
skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder
der markedet ikke fungerer godt nok. Ansvaret for bredbåndsutbyggingen
er overført til Samferdselsdepartementet, og bevilgninger knyttet
til bredbåndsutbygging hører derfor hjemme under ramme 17. Dette
medlem viser derfor til forslag under ramme 17, om å reversere foreslått
kutt på 59,5 mill. kroner i tillegg til en økning av støtten med
80,5 mill. kroner som til sammen innebærer en styrking på 140 mill.
kroner til bredbåndsutbygging.
Dette medlem er videre opptatt
av å styrke Merkur-programmet, som jobber med å trygge livsgrunnlaget
til nærbutikker i distriktene ved blant annet å tilby tilleggstjenester
som både øker lønnsomhet og gir bedre tjenester til innbyggerne. Dette medlem foreslår
å bevilge 2 mill. kroner mer til Merkur-programmet.
Dette medlem viser til at Selskapet
for industrivekst SF (SIVA) er statens virkemiddel for tilretteleggende
eierskap, nyskaping og næringsutvikling. En styrking av SIVA er
en mer målrettet innsats for regional utvikling enn de regionale
utviklingsmidlene. SIVA har etablert inkubatormiljøer rundt om i
hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv,
kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til
suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider.
I 2014 var over 3 000 bedrifter SIVA, vel 1 000 av dem nykommere.
Over 60 pst. av bedriftene opplevde vekst, flere mer enn doblet
omsetningen. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik
at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom
konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene,
er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk,
det danner også grunnlag for levende distrikter. Inkubasjon gir
resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping,
noe Norge trenger mer av. Dette medlem mener derfor
at overføringene til SIVA må dobles. Flere evalueringer viser at
inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved
å øke satsingen på inkubasjon er det mulig å årlig utvikle 300–400
nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også
gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke SIVAs programmidler
med en økt bevilgning på 50 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag. Dette medlem viser til at regjeringen i
forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår et ytterligere
kutt i regionale utviklingsmidler på 50 mill. kroner. Det er et
innsparingstiltak dette medlem ikke støtter.
Dette medlem ønsker
å prioritere mer til dem som trenger det mest. Det er over 6 000
bostedsløse i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og
24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig.
Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe
seg bolig, og det samme har rusavhengige. Særlig for de som har
hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende
å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort
behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter
i dag, og mange står i kø for å få bolig. Dette medlem mener
det er viktig å gi flere muligheter til å etablere seg i egen bolig. Dette medlem foreslår
derfor å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering
i egen bolig med 25 mill. kroner.
Dette medlem mener at Husbanken
har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal bidra til
at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir
flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende
krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger.
Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og
en økning av rammen gir et større rom for å hjelpe flere. I dagens
boligmarked er det mange som trenger hjelp til å skaffe egnet bolig,
og utfordringene i boligmarkedet må også gjenspeiles i Husbankens
låneramme. Videre opplever kommunene at det ved bosetting av flyktninger
er utfordrende å skaffe til veie tilstrekkelig mange boliger. Husbanken
har gode ordninger for kommuner som vil bygge boliger til bosetting
av flyktninger, og en utvidet låneramme vil gi større rom for utbygging
i en situasjon hvor kommunene må bosette stadig flere. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å utvide Husbankens låneramme
med 22 mrd. kroner til 25 mrd. kroner.
Behovet for flere miljø- og energivennlige og universelt
utformede boliger, bygg og uteområder er økende, og dette
medlem mener det både er nødvendig å styrke kompetansen
på området, og å stimulere til mer miljøvennlig boligbygging. Dette medlem foreslår
derfor å styrke arbeidet med Bygg21 med 15 mill. kroner utover regjeringens
forslag, samt å øke bevilgningen til Lavenergiprogrammet med 6,5
mill. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen
i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å kutte
2 mill. kroner i kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Det
er et innsparingstiltak dette medlem ikke støtter.
Befolkningsvekst i byene krever bedre regional planlegging
og bedre kollektivtransport på tvers av kommunegrenser, og det er
derfor viktig at det legges til rette for samarbeidsprosjekter på
området. Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største
byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre
å bo i. Prosjektet har hjulpet bykommunene med å dele sine gode
ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre og til å samarbeide
med næringsliv, region og stat. Dette medlem mener
derfor at prosjektet bør videreføres og foreslår derfor at det bevilges
4 mill. kroner til en videreføring av Framtidens byer i regi av
Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).
For å styrke arbeidet med mer bærekraftig byutvikling,
mener dette medlem det er behov for å etablere et
nasjonalt senter på området, og at det er naturlig at et slikt senter
lokaliseres i Bergen. Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn at det bevilges 1 mill. kroner til etablering av et nasjonalt
senter for bærekraftig utvikling.
Dette medlem viser til at offentlig
forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra i det grønne skiftet
ved å prioritere mer miljøvennlige innkjøp. Produkter som det offentlige
kjøper bør være de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Såkalte grønne innkjøp vil kunne medføre en merkostnad for kommuner
og fylkeskommuner som staten bør kompensere for. Dette medlem foreslår
derfor at det etableres en miljøkompenasjonsordning etter modell
fra rentekompensasjonsordningen, og foreslår å bevilge 100 mill.
kroner til dette formålet. Gjennom denne ordningen kan kommuner
og fylkeskommuner kompenseres for eventuelle merutgifter ved grønne
innkjøp.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling
og bolig:
| Bokført (mill. kroner) |
Raskere saksbehandling UDI | 50,0 |
500 flere kvoteflyktninger | 11,6 |
Økt barnefaglig kompetanse i asylforvaltningen | 10,0 |
Rett til gratis barnehageplass for alle
4-5-åringer i asylmottak | 75,0 |
Reversere regjeringens forslag om kutt
i stønad til beboere i mottak | 138 |
Aktivitetstilbud barn 0–3 år i mottak | 25,0 |
Integreringstiltak i mottak | 50,0 |
Generell styrking av saksbehandlingskapasitet
hos UNE | 25,0 |
Reversere regjeringens forslag om kutt
i regionale utviklingsmidler (tillegg nr. 1) | 50,0 |
Merkurordningen | 2,0 |
Tilskudd til etablering i egen bolig | 25,0 |
Reversere regjeringens forslag om kutt
i kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet | 2,0 |
Bygg21 | 15,0 |
Lavenergiprogrammet | 6,5 |
Boligsosialt kompetansetilskudd, kan
overføres | 3,3 |
Videreføring av «Framtidens byer»/NAL | 4,0 |
Nasjonalt senter for bærekraftig utvikling | 1,0 |
Miljøkompensasjonsordning | 100,0 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Tilskudd til alternative bosettingsformer | 50,0 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 4,0 |
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 50,0 |
Reversere regjeringens forslag om reduksjon
i antall timer i norskopplæring i mottak (100 mill. kr + 90 mill.
kr reduserte ODA-godkjente inntekter) | 190,0 |
SIVAs inkubatorprogram | 50,0 |
Økte renter som følge av økning av Husbankens
låneramme til 25 mrd. kroner | -28,0 |
Direktoratet for byggkvalitet | -11,5 |
Kutte støtten til Human Right Service | -1,8 |
500 flere kvoteflyktninger (ODA-godkjente
inntekter) | -54,6 |
Sum ramme 6: Innvandring,
regional utvikling og bolig | 1 056,7 |
| |
«Under streken» | |
Utvide Husbankens
låneramme til 25 mrd. | 3 177,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at forsøkene med gratis deltidsplass i SFO utvides til å gjelde
enkelte skoler i Stavanger, Drammen, Bergen og Trondheim, at det
bevilges 10 mill. kroner ekstra til aktivitetstilbud for barn i
mottak og 3 mill. kroner til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig
virksomhet i tråd med føringer fra Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016.
Dette medlem er også tilfreds
med at det bevilges 20 mill. kroner ekstra til SIVAS inkubasjons- og
innovasjonsprogram og at kompetanstilskudd til bærekraftig bolig-
og byggekvalitet videreføres som forutsatt i regjeringens opprinnelige
forslag til statsbudsjett for 2016.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 6 settes til 21 495 621 000 kroner, som er en økning
på 2 028 765 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Verden står overfor den største flyktningkatastrofen
siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengige
av vår støtte og solidaritet. Dette medlem mener
Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa, og viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor
foreslår at Norge tar imot 5 000 syriske flyktninger og 1 120 flyktninger
fra andre konfliktområder i 2016.
Den store flyktningstrømmen fra særlig Syria
til Europa har ført til flere asylsøkere også i Norge. I en slik
situasjon som vi har nå, er det avgjørende å vise godt lederskap. Dette medlem viser til at dette har blitt
mye vanskeligere fordi regjeringen unnlot å etablere beredskap for
og mottaksapparat til økningen alle måtte vite ville komme. Dette
medlem advarer mot en krisemaksimering, slik vi ser tendenser
til i den offentlige debatten, hvor «innstramming» har blitt viktigste
prioritering. Dette medlem understreker at flyktningsituasjonen
i verden i dag er en krise. Videre påpeker dette medlem at
krisen først og fremst er flyktningenes krise. Det er krisen til menneskene
som har sett sitt hjemland bombet i grus. Som er så desperate at
reisen i en overfylt gummibåt til de greske øyene fremstår som et
godt alternativ. Som har flyktet gjennom et Europa som tar dem imot med
piggtrådgjerder, overfylte leirer og opprørspoliti. Og det er en
krise for nabolandene i Syria som tar imot de fleste flyktningene.
Dette medlem understreker at
for Norge er det en utfordring å ta imot så mange flyktninger på kort
tid, og en kostbar utfordring. Etter dette medlems syn
er det helt avgjørende at norske politikere nå viser lederskap og
får til gode løsninger som innebærer rask retur av dem som ikke
har beskyttelsesbehov, rask saksbehandling av dem som har beskyttelsesbehov
og god integrering fra dag én for personer som skal bli i Norge. Dette medlem viser til at mange av dem
som nå kommer til Norge og ber om beskyttelse, kommer til å få bli
i Norge fordi de har beskyttelsesbehov.
Dette medlem mener at asyl- og
innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker.
Personer uten beskyttelsesbehov skal raskt returneres, og dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett øker støtten til returarbeid med 20 mill. kroner utover
regjeringens forslag. Dette medlem mener det er uheldig
at regjeringen nå legger opp til lang saksbehandlingstid. For enkelte
grupper var det allerede før økningen i antall asylsøkere en ventetid
på inntil 14 måneder for å komme til asylintervju. Alle som søker beskyttelse
skal behandles med respekt. For å sikre en rask og rettssikker avklaring
av søknader, viser dette medlem til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett vil styrke saksbehandlingen
i UDI og UNE med 100 mill. kroner, og gi flere mulighet til nemndsmøter
og rettshjelp.
Dette medlem understreker at
Sosialistisk Venstreparti vil sette hensynet til barns rettigheter foran
såkalte «innvandringsregulerende hensyn». Dette medlem mener
at barnefaglig kompetanse er avgjørende for gode og riktige vurderinger.
Det er et stort behov for økt kompetanse om barns rett til å bli
hørt, og kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett derfor foreslår 15 mill. kroner for å bedre rettssikkerheten
til barn i UDI og UNE, 5 mill. kroner til bedre barnefaglig kompetanse
i Politiets utlendingsenhet, i tillegg til rett til barnehageplass
for alle barn i mottak, mer til aktiviteter for barn i mottak og
en forsterkning av arbeidet mot at barn forsvinner fra mottak. Dette
medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative budsjett setter av økte midler til blant annet rettshjelp
for lengeværende asylbarn.
Dette medlem påpeker at Barneombudet
og flere organisasjoner som arbeider med enslige mindreårige asylsøkere,
som Redd Barna, NOAS og Norsk Folkehjelp, har kommet med bekymringsmeldinger
om forholdene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18
år. Bekymringsmeldingene går særlig på for lite bemanning og dårlig
barnefaglig kompetanse. Dette medlem viser derfor
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
450 mill. kroner for å øke bemanningen og sikre bedre barnefaglig
kompetanse, og at dette er en start på en opptrapping for å øke
bemanningen i tråd med forslag i Bergeutvalget (2011) og Lidén (2013)
om en minimumsbemanning på ett årsverk per barn, dvs. ca. én ansatt
per tre barn til enhver tid på døgnet, hvor minst halvparten har
barnefaglig kompetanse etter samme definisjon som i omsorgssentrene.
I situasjonen vi nå står i med mange asylsøkere samlet,
er det etter dette medlems syn viktig med bedre kartlegging
av sårbare asylsøkere i ankomstfasen. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det er satt
av 10 mill. kroner til dette. I tillegg er det satt av 50 mill. kroner
ekstra til tilskudd til vertskommuner for asylmottak for å sørge
for god oppfølging fra kommunene på blant annet helsetjenester,
barnehage og skole, og 400 mill. kroner ekstra i kommuneramma for
at kommunene settes i stand til å ta imot flyktningene på en god
måte og kan prioritere integrering fra dag én. Videre understreker dette
medlem at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
reverserer regjeringens forslag om kutt i stønader til beboere.
Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre
alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse
i samfunnet, kombinert med en sterk velferdsstat som sørger for
velferd til alle. Dette medlem mener at forholdene
på mottak må være rettet inn mot integrering og sikre god livskvalitet
til beboerne. Dette medlem understreker at norskopplæringen
på mottak er viktig, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i
sitt alternative budsjett reverserer regjeringens integreringshemmende
kutt i norskopplæring på 100 mill. kroner, og øker satsing på norskopplæring
blant annet gjennom en tilskuddspott til frivillige organisasjoner
på 50 mill. kroner. Dette medlem mener at asylsøkere
må få mulighet til å få arbeidstillatelse mens de venter på at søknaden
blir behandlet.
Nesten 5 000 flyktninger som har fått opphold venter
på å bli bosatt i en kommune. Og behovet kommer til å øke i enda
større grad ettersom antallet asylsøkere øker. Dette medlem understreker
at å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen
til å klare seg selv. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti har fremmet forslag om en ny bosettingsordning, i Dokument
8:1 S (2015–2016) Representantforslag om et nytt system for bosetting
av flyktninger. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett øker integreringstilskuddet
til kommunene, slik at de får 100 pst. dekning, og at dette innføres
samtidig med en ny bosettingsmodell, 1. juni 2016. Kommunene har
gitt tilbakemelding om at kuttet som regjeringen har foretatt i
refusjonsordningen for kommunale barnevernsutgifter til enslige
mindreårige asylsøkere har ført til at de vegrer seg mot å bosette enslige
mindreårige. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett sikrer kommunene 100 pst.
refusjon utover egenandelen og setter av 400 mill. kroner ekstra
til dette. Videre understreker dette medlem at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens
integreringshemmende kutt i opplæring til enslige mindreårige asylsøkere.
Dette medlem viser til at prosjektene
med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO
i områder med spesielle levekårsutfordringer, har vært svært vellykket.
Å gå i barnehage er viktig for språkopplæring og integrering, og
det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å
få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett derfor prioriterer 82 mill. kroner ekstra til å utvide
prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage, herunder å sikre
at prosjektet med gratis kjernetid i barnehagen i Groruddalssatsinga
også fortsetter høsten 2016, og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse
av gratis deltidsplass i SFO. I tillegg til dette foreslår Sosialistisk
Venstreparti å øke satsingene i områder med spesielle levekårsutfordringer med
12 mill. kroner.
Dette medlem understreker at
målrettet innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer
ut i jobb er viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering
og likestilling. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor vil øke støtten
til Jobbsjansen med 10 mill. kroner i 2016 i forhold til regjeringens budsjett.
Å skaffe nok boliger til alle er et politisk
ansvar. Dette medlem viser til at markedet ikke klarer
å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd
til. Dette medlem understreker at boligspekulanter
og kommersielle aktørers makt over familienes velferd og økonomi
må bremses. Det er behov for å forsterke omfordelingen i boligmarkedet
gjennom bruk av skattesystemet og styrke de boligpolitiske virkemidlene.
Økning i antall asylsøkere der en stor andel trenger beskyttelse,
vil øke boligbehovet. Dette medlem viser igjen til
i Dokument 8:1 S (2015–2016) hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår
ny bosettingsordning for å minske skadevirkningene av passivitet
og bortkastede penger på mottaksdrift.
Dette medlem viser til stort
behov for flere rimelige boliger i forbindelse med bosetting av
flyktninger og for å dekke behov for rimelige boliger for vanskeligstilte. Dette
medlem påpeker at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett foreslår å øke boligtilskudd for vanskeligstilte med 100
mill. kroner utover regjeringens forslag, og tilskudd til utleieboliger
med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at det
er behov for å finne raske løsninger nå, og viser til ulike initiativ
til å bruke moduler for å løse det akutte behovet for boliger til
flyktninger. Dette medlem vil understreke viktigheten
av å sikre kvalitet på investeringen, slik at modulene kan gjenbrukes
til studentboliger og andre gruppers boligbehov seinere. Å satse
på lav kvalitet er dårlig investeringspolitikk, og må unngås.
Dette medlem påpeker at det er
viktig å se kommunenes arealplanlegging, behov for mer sosial boligbygging,
planlegging for reduserte klimautslipp og områdeutvikling under
ett. Boliger til alle må planlegges for å unngå segregering og slik
at økning i transportbehov kan dekkes kollektivt, ved sykkel og gange.
Dette medlem mener kommunene
skal bygge flere boliger folk har råd til og planlegge bolig- og byutvikling
i et langsiktig perspektiv. Dette medlem mener Husbanken
skal ha en sentral rolle for å sikre nok miljøvennlige og tilgjengelige
boliger. Dette medlem viser til at lån fra Husbanken
er viktig for unge som skal etablere seg på boligmarkedet, og dette
medlem mener derfor at lånerammen bør utvides til 25 mrd.
kroner.
Dette medlem er uenig i den varslede
nye renteberegningsmodellen som vil kunne gi dyrere lån. Dette
medlem foreslår at Husbankens låneramme økes til 25 mrd.
kroner slik at flere boliger kan bygges.
Dette medlem vil bruke tomtepolitikken
til å gjøre boligene rimeligere og kunne tilby flere rimelige utleieboliger
til vanlige folk som ønsker å leie, og flere «Leie til eie»-boliger.
Dette skal skje ved at kommunen stiller tomter til disposisjon for
utbyggere og omsetter de ferdige boligene til selvkost.
Dette medlem mener et godt redskap
for mer sosial boligbygging er å opprette kommunale tomteselskap
for å klargjøre flere tomter for utbygging.
Dette medlem viser til at bostøtten
er særlig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjørende
for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem.
Dette medlem mener at det er behov for å sikre systematisk oppregulering
av inntektsgrensene og boutgiftstaket slik at det dekker de faktiske
boutgiftene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram endringer i
bostøtten som sikrer at inntektsgrensene og boutgiftstaket reguleres
slik at det dekker de faktiske økningene i boutgiftene.»
Distriktene er avgjørende for arbeidsplasser,
næringsliv og verdiskapning i Norge. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti vil bygge videre på en politikk
som sikrer god aktivitet og utvikling i hele landet. Skal mennesker
ha frihet til å bosette seg der de vil, trenger vi sterk offentlig
støtte til næringsutvikling, og en rettferdig kommuneøkonomi. Dette
medlem viser til at regjeringen igjen kutter kraftig i de
regionale utviklingsmidlene. Dette medlem mener slike
kutt, i tillegg til blant annet endring i inntektssystemet for fylkeskommunene
og svekkelse av landbrukspolitikken, fører til at regjeringen øker
sentraliseringen. Dette medlem viser til at dette
er vesentlige kutt som vil svekke arbeidet med næringsutvikling
og sysselsetting i distriktene.
Dette medlem mener det trengs
en styrking og spissing av de regionale midlene. Folkevalgte, nærings-
og organisasjonsliv i regionene er avgjørende for å realisere det
grønne skiftet. Dette medlem mener derfor at ordningen
regional utvikling bør endres til «Bærekraftige fylker» og at midlene avgrenses
slik at de ikke brukes i olje- og gassrelatert utvikling, for på
den måten å sikre at midlene går til framtidsrettede næringer og
fellessatsinger. Fordelingsnøkkelen mellom fylkene videreføres. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor
styrker posten med 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett styrker kommuneøkonomien
kraftig, og går imot endringer i inntektssystemet som vil svekke
utjevningen. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk
Venstreparti styrker fylkeskommunenes muligheter til å drive kollektivtrafikk
og øker kompensasjonen for omleggingene i inntektene til de fylkeskommunene
som har størst distriktsutfordringer, med 140 mill. kroner.
Dette medlem peker på at god
infrastruktur er avgjørende for næringslivet, ikke minst er sikring av
godt bredbånd over hele landet avgjørende for etablering der markedet
alene ikke sikrer utbygging. Dette medlem mener en
så viktig modernisering i offentlig sektor som digitalisering er,
må følges opp slik at det kan tas i bruk i hele landet. Hvis det
ikke skjer, vil digitaliseringen virke sentraliserende. Dette
medlem viser til at regjeringen halverer bredbåndsatsingen.
Dette må reverseres. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor satsingen på bredbånd i
distriktene foreslås økt med på 60 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at ordningen
med redusert arbeidsgiveravgift til helseforetakene er en del av
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Statsstøtteregelverket
i EØS gjelder imidlertid ikke støtte til offentlige virksomheter
som ikke anses å drive økonomisk aktivitet. Formålet med ordningen er
å stimulere til økt sysselsetting i virkeområdet og derved styrke
grunnlaget for å opprettholde en spredt bosetting. Redusert arbeidsgiveravgift
kan ha betydelig økonomisk effekt for helseforetak og andre som
legger virksomhet innenfor virkeområdet. Redusert arbeidsgiveravgift
til helseforetakene omfattes derfor ikke av ordningen som er notifisert
til ESA.
Dette medlem viser til at ledelsen
i Sykehuset Innlandet nå legger opp til å benytte gevinsten av differensiert
arbeidsgiveravgift for de sykehusene som ligger i virkemiddelsonene,
inn i driften av foretaket uavhengig av om pengene da blir brukt
i område utenfor virkemiddelsona. Dette medlem viser til
Dokument nr. 15:141 (2015–2016) der statsråden svarer at det er
opp til foretaket hvordan pengene skal benyttes. Dette medlem mener
denne praksisen er i strid med den politiske målsettingen med ordningen
og at en slik anvendelse av et distriktspolitisk virkemiddel vil
undergrave legitimiteten til ordningen. Dette medlem mener
det er behov for et regelverk som sikrer at fordelene ordningen
gir, må benyttes innen det gitte geografiske virkemiddelområdet
reduksjonen i arbeidsgiveravgiften er gitt.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fastsette regelverk
for differensiert arbeidsgiveravgift utenfor den notifiserte ordningen
som sikrer at virksomhet som har økonomisk nytte av ordningen, må
benytte innsparingen innenfor det gitte geografiske området.»
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
7 (i tusen kroner) |
600 | Arbeids- og sosialdepartementet | 183 581 |
601 | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | 248 880 |
604 | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | 150 000 |
605 | Arbeids- og velferdsetaten | 11 748 393 |
606 | Trygderetten | 68 923 |
611 | Pensjoner av statskassen | 18 500 |
612 | Tilskudd til Statens pensjonskasse | 10 465 000 |
613 | Arbeidsgiveravgift til folketrygden | 1 190 000 |
614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 43 000 |
615 | Yrkesskadeforsikring | 92 000 |
616 | Gruppelivsforsikring | 189 000 |
621 | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | 345 177 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak | 8 516 078 |
635 | Ventelønn | 47 000 |
640 | Arbeidstilsynet | 569 159 |
642 | Petroleumstilsynet | 252 994 |
643 | Statens arbeidsmiljøinstitutt | 117 205 |
646 | Pionerdykkere i Nordsjøen | 3 400 |
648 | Arbeidsretten, Riksmekleren m.m. | 23 351 |
649 | Treparts bransjeprogrammer | 2 757 |
660 | Krigspensjon | 340 000 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn | 62 000 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 1 660 000 |
667 | Supplerende stønad til personer over
67 år | 383 700 |
872 | Nedsatt funksjonsevne | 239 687 |
2470 | Statens pensjonskasse | 9 438 |
2540 | Stønad under arbeidsledighet til fiskere
og fangstmenn | 85 000 |
2541 | Dagpenger | 15 264 000 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. | 860 000 |
2620 | Stønad til enslig mor eller far | 3 828 100 |
2650 | Sykepenger | 40 769 704 |
2651 | Arbeidsavklaringspenger | 34 944 800 |
2655 | Uførhet | 78 975 000 |
2661 | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | 9 594 440 |
2670 | Alderdom | 202 485 000 |
2680 | Etterlatte | 2 155 400 |
2686 | Stønad ved gravferd | 180 000 |
| Sum utgifter rammeområde
7 | 426 110 667 |
Inntekter rammeområde
7 (i tusen kroner) |
3605 | Arbeids- og velferdsetaten | 106 090 |
3614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 34 000 |
3615 | Yrkesskadeforsikring | 148 000 |
3616 | Gruppelivsforsikring | 105 000 |
3634 | Arbeidsmarkedstiltak | 202 |
3635 | Ventelønn mv. | 31 230 |
3640 | Arbeidstilsynet | 42 338 |
3642 | Petroleumstilsynet | 58 480 |
5470 | Statens pensjonskasse | 18 070 |
5607 | Renter av boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | 1 948 000 |
5701 | Diverse inntekter | 2 029 480 |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs | 205 000 |
5705 | Refusjon av dagpenger | 35 500 |
| Sum inntekter rammeområde
7 | 4 761 390 |
| Sum netto rammeområde
7 | 421 349 277 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 7 settes til 421 394 544 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 45 267 000 kroner. Disse
medlemmerviser til den inngåtte
avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.
Disse medlemmer viser til at
like muligheter for innbyggere er en styrke. Den største forskjellen
er mellom mennesker som er i jobb og de som faller utenfor arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer viser til at et velfungerende arbeidsmarked er
avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer
og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer støtter
regjeringens uttalte mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som
sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Velferdsordninger
skal hjelpe de som reelt faller utenfor, samtidig som de må innrettes
på en slik måte at de ikke bygger terskler for at enkeltmennesket
skal kunne ta seg arbeid.
Økt ledighet skaper utrygghet for de som rammes.
Derfor er det en viktig prioritet for disse medlemmer å
styrke arbeidsplassenes konkurransekraft og å skape nye, trygge
arbeidsplasser.
Disse medlemmer støtter at det
føres en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og et økt tiltaksnivå for
å møte økende usikkerhet på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen foreslår en ungdomspakke som skal bidra til å motvirke
at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv og sørge for at de
kommer raskt i opplæring og aktivitet dersom de blir uten arbeid.
Disse medlemmer følger opp regjeringsplattformen
og øker grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister fra 85
pst. til 90 pst. av grunnbeløpet. Dagens avkorting i pensjon på
bakgrunn av sivilstatus innebærer etter disse medlemmers syn
en urettferdig forskjellsbehandling av en stor gruppe pensjonister.
Disse medlemmer mener at budsjettet
samlet sett gjør det enklere for enkeltmennesker å få seg, beholde
og stå i arbeid. Dette er en styrke for næringslivet og verdiskapingen.
Det er også en fordel for samfunnet at det stimuleres til yrkesdeltagelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at arbeid til alle er et politisk hovedmål. Lav arbeidsledighet
og høy sysselsetting bidrar til å finansiere gode og universelle
velferdsordninger, utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom.
Det lønner seg å jobbe. Samtidig trygger arbeid velferden, og for disse
medlemmer er derfor en aktiv linje for arbeid en politisk
bærebjelke. Samtidig vil disse medlemmer fremheve
at de som trenger hjelp fra velferdssystemet skal fanges opp av
et godt sosialt sikkerhetsnett som gir dem økonomisk trygghet.
Disse medlemmer er bekymret over
at vi nå har det høyeste antallet arbeidsledige på over 20 år. Det
er foreløpig ingen tegn til at ledigheten vil falle, og disse
medlemmer frykter den vil spre seg og bite seg fast på et
høyt nivå. Særlig er den store arbeidsledigheten blant ungdom bekymringsfull.
Det trengs derfor flere og sterkere virkemidler mot den stigende
arbeidsledigheten, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett med sterkere grep for å møte den økende
arbeidsledigheten.
Disse medlemmer følger opp innspill
fra Norsk Industri, Rederiforbundet, LO og Fellesforbundet m.fl.
om å forbedre permitteringsregelverket, slik at flere kan beholde
sin tilknytning til arbeidsplassen samtidig som bedriftene kan beholde
sin kompetanse til tidene bedrer seg. Disse medlemmer går
inn for at perioden arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt under
permittering, økes fra 30 til 52 uker, arbeidsgiverperioden ved
permitteringer reduseres fra 10 til 5 dager, og at delvis permittering ned
mot 40 prosent skal gi grunnlag for dagpenger. Det vises i denne
sammenhengen til Dokument 8:7 S (2015–2016) om midlertidige endringer
i permitteringsregelverket for å møte utviklingen i norsk økonomi.
Samtidig mener disse medlemmer at
vi må gjøre mer for å hjelpe de som er ledige ut i jobb, og viser
i denne sammenheng til Arbeiderpartiets alternative budsjett der
antall tiltaksplasser blir økt med 2 000 sammenlignet med regjeringens
forslag til statsbudsjett. I tillegg viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets
særskilte ungdomspakke med mer målrettet oppfølging fra Nav overfor
ledige ungdommer. Disse medlemmer mener unge under
30 år som har dagpenger, bør få anledning til å ta utdanning som
gir dem arbeidsrelevant kompetanse. Disse medlemmer går
inn for et forsøksprosjekt, NAV Ung, i de fylkene som er hardest
rammet av arbeidsledighet. NAV Ung skal følge opp arbeidsledige ungdommer
direkte, og skal sørge for at de raskt kommer i jobb.
Disse medlemmer mener at et anstendig
og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig, både
for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre
at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse
virksomheter. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer
bør styrkes i nært samarbeid med bransjene selv. Disse medlemmer er
kjent med regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, men
mener denne strategien inneholder for få konkrete og kraftfulle
tiltak. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at
regjeringen, sammen med støttepartiene, har gjennomført endringer
i arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer viser til at
endringene i arbeidsmiljøloven ble gjort mot rådene fra en rekke
faglige myndigheter med Arbeidstilsynet i spissen, om at endringene
ville svekke vernet av arbeidstakerne og kan virke negativt inn
på arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer vil understreke
at kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ikke kan
vinnes uten kontinuerlig arbeid med nye tiltak og videreutvikling
av eksisterende, og viser til representantforslag Dokument 8:20
S (2014–2015), Arbeiderpartiets fjerde handlingsplan. Denne handlingsplanen
legger fram en rekke konkrete grep mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
som regjeringen burde fulgt opp.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der det lanseres en kraftfull tiltakspakke mot sosial dumping
og arbeidslivskriminalitet hvor Arbeidstilsynets styrkes gjennom
økte rammer med 20 mill. kroner. Disse medlemmer vil
med dette prioritere flere tilsyn, flere umeldte tilsyn og forsterkede
sanksjoner. Videre vil disse medlemmer ha på plass
en tips- og varslingstelefon i regi av Arbeidstilsynet med åpningstid
07.00–23.00. Disse medlemmer foreslår en økning på 5
mill. kroner til hver av ordningene med regionale verneombud og
trepartssamarbeid for å styrke og bygge ut disse. For å lykkes i
kampen mot arbeidslivskriminalitet er det avgjørende at flere aktører
jobber sammen. Disse medlemmer vil derfor opprette
to nye tverrfaglige sentre mot arbeidslivskriminalitet.
Det viktigste vernet mot utnytting av arbeidstakere
finnes i det organiserte arbeidslivet. Disse medlemmer vil
derfor styrke partenes rolle i arbeidslivet og stimulere til økt
organisasjonsgrad blant arbeidsgivere og arbeidstakere. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen Solberg ikke viser den
samme interessen for et nært samarbeid med arbeidslivets parter
og mener dette svekker arbeidet for et godt og konkurransedyktig
arbeidsliv. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen
Solberg ikke foreslår å prisjustere fagforeningsfradraget, og vil
i motsetning til regjeringen stimulere til økt organisasjonsgrad,
blant annet ved å øke fagforeningsfradraget.
Disse medlemmer foreslår at ramme
7 settes til 421 043 077 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 306 200 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at mange
av de enslige minstepensjonistene har inntekt under EUs fattigdomsgrense.
Derfor var det viktig for Kristelig Folkeparti å få gjennomslag
i budsjettavtalen for å heve minstepensjonen for denne gruppen med
4 000 kroner.
Dette medlem viser til at arbeidslivskriminalitet
er et alvorlig samfunnsproblem som må adresseres på ulike måter. Dette
medlem viser til budsjettavtalen hvor det ble bevilget totalt
24 mill. kroner til to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet, hvorav
12 mill. kroner ble bevilget under rammeområde 7, med henholdsvis
6 mill. kroner til Arbeidstilsynet og Nav.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 7 settes til 421 935 277 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 586 000 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 7 settes til 417 178 277 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 4 171 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 7 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet, men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets
hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode
fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette
medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.
Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende
for å opprettholde velferdsordninger også i framtiden. De ulike
velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik
at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor
å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for å lykkes
med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden.
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 er derfor målrettet
mot en slik kursendring. Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet
og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal
få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.
Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid
og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov,
samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig
har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med
Nav-reformen, men mener det er behov for sterkere styring med kostnader,
mer fokus på brukernes behov og mindre på systemet. Dette
medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers
av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med
det offentlige.
Nav har i løpet av de senere årene fått kritikk
fra flere hold om at livssituasjonen til barn ikke blir kartlagt
når foreldrene søker om sosialhjelp. Det gjelder for eksempel barnas
behov for klær, sko og utstyr, samt om familien har råd til å delta
på ulike aktiviteter. Dette medlem mener det er behov
for mer bruk av lokalt skjønn og handlefrihet i Nav ved oppfølging
og utarbeiding av tiltak til de som av ulike grunner står utenfor
arbeidslivet.
En del mennesker er varig ute av stand til å
skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som
gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende
for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet
vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette
medlem viser at Venstre i forbindelse med Stortingets behandling
av Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010–2011)), 29. mars 2012
fremmet 25 konkrete forslag for å bekjempe fattigdom spesielt rettet
mot barn og barnefamilier.
Det aller viktigste virkemiddelet for å hindre
fattigdom er å sørge for at folk kommer i arbeid eller beholder
arbeid. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og gir både
sosiale og helsemessige gevinster.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for dem med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.
Godt under halvparten, 41 pst., av funksjonshemmede i aldersgruppen
16–66 år deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte
i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser
fra bl.a. Statistisk sentralbyrå at blant de 307 000 ikke-sysselsatte
funksjonshemmede var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket
arbeid. Dette medlem mener det er viktig å ta dette
ønsket på alvor, og at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt
om det lykkes.
Dette medlem viser til Fafo-rapport
2013:54 «Inkludering av personer med nedsatt arbeidsevne», som peker
på en rekke forhold som fungerer som barrierer for arbeidssøkere
med nedsatt funksjonsevne i møte med arbeidslivet. Ett moment her
er at nedsatt arbeidsevne feilaktig blir assosiert med redusert
arbeidsevne. Et annet moment er hvorledes arbeidsgiver vurderer
risiko ved rekruttering av personer med nedsatt arbeidsevne. I den
forbindelse slår rapporten fast at det å ha erfaringer med ansatte
med nedsatt funksjonsevne, gir mer positive holdninger. Et siste moment
er mangel på tilstrekkelig tilrettelegging og utfordringer med å
få hensiktsmessig tilrettelegging.
På den bakgrunn vil dette medlem styrke
tilretteleggingstilskuddet for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.
I tillegg vil dette medlem ha mer bruk av ordningen
med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd
med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre
årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute
av arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår derfor
å styrke ordningen med 500 ekstra plasser i ordningen, hvilket vil
være en økning på 61 mill. kroner. Dette medlem foreslår
videre en dobling i forsøkene med lønnstilskudd til arbeidsgivere
som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. Dette
er en provenynøytral ordning innenfor en ramme på 53,5 mill. kroner
hvor utbetalingene til arbeidsavklaringspenger reduseres tilsvarende. Dette
medlem foreslår videre å utvide ordningen med tidsbestemt
lønnstilskudd for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i
arbeidslivet. Konkret foreslår dette medlem at ordningens
varighet utvides fra 1 til 2 år og at lønnstilskuddet utvides fra
50 til 75 pst. for bedrifter som ansetter en kvinne med innvandrerbakgrunn
som ikke har vært i lønnet arbeid de siste to årene. En slik ordning
er beregnet til å koste om lag 27 mill. kroner.
Dette medlem mener at det nå
må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes
varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere
som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes
enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor
omprioritere 1 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til «varig
tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik omprioritering vil medføre
en merkostnad på ca. 42 mill. kroner. Dette medlem mener
at den samlede ramme for varig tilrettelagt arbeid ikke må svekkes. Dette
medlem støtter derfor ikke regjeringens forslag om at det
gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgede midler
under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634,
post 76 Tiltak for arbeidssøkere.
Samlet innebærer Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 en samlet bokført satsing på tiltak for vanskeligstilte
i arbeidslivet på 253,5 mill. kroner.
Tiltak | Beløp, bokført mill.
kroner |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» | 42,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd
til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. | 53,5 |
Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet. | 20,0 |
Senter for sosialt entreprenørskap | 5,0 |
Forsøk, utviklingstiltak: Bla tilretteleggingstilskudd
for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 25,0 |
Forebygging av ungdomsledighet | 10,0 |
Styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd | 61,0 |
Utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd
for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet | 27,0 |
200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 10,0 |
Sum tiltak for vanskeligstilte
i arbeidslivet | 253,5 |
I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre.
Da Stortinget innførte de velferdsordningene vi har i dag, var det
syv i yrkesaktiv alder per pensjonist. Om 50 år vil det være to yrkesaktive
per pensjonist. Forskning viser i tillegg at personer mellom 25
og 65 år som bor i en husholdning uten personer med varig yrkestilknytning,
har fem ganger høyere sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt
enn alle andre i samme aldersgruppe. Dette medlem mener
at denne utfordringen må møtes med en målrettet politikk for å få
flere hender i arbeid.
Dette medlem mener Norge står
overfor to utfordringer: 1) En økende arbeidsledighet som i det alt
vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert med et svært høyt
kostnadsnivå og 2) samtidig store miljø- og samfunnsutfordringer
som krever en grønn og bærekraftig omstilling.
Statsbudsjettet for 2016 må derfor bli et budsjett for
langsiktig omstilling, men som samtidig får ned ledigheten. Det
er i mange år snakket om at de kloke hodene i oljebransjen må over
i andre bransjer. Nå er mange av dem sagt opp og leter etter ny
jobb. Hovedutfordringen er å skape nye arbeidsplasser slik at verdifull
kompetanse beholdes i det norske arbeidsmarkedet og at kompetansen
brukes til det grønne skiftet alle snakker om, men som for få har
en reell vilje til faktisk å gjennomføre.
Norge har over år tillatt et kostnadsnivå som
ligger langt over land det er naturlig å sammenligne oss med. Skal
Norge fortsatt kunne konkurrere om oppdrag i en global økonomi må
vi bli enda mer produktive. Nøkkelen for å få til dette er kompetanse.
En kompetent arbeidsstyrke har vært og vil være Norges konkurransefortrinn.
Derfor er det ekstra viktig å bevare og videreutvikle den kompetansen
som allerede eksisterer i en tid med økende ledighet og behov for omstilling.
Dette medlem mener at omstilling
er utfordrende og det er ekstra krevende for dem som i kortere eller
lengre perioder blir uten arbeid som følge av urolige tider. Vår
oppgave er å gjøre den perioden så kort som mulig og stimulere de
mulighetene omstilling gir. For å sikre vår konkurransekraft må
Norge derfor utvikle et nytt næringsliv. Vi trenger et næringsliv
som er mer kunnskapsbasert, eksportrettet, produktivt og miljøvennlig.
Dette medlem viser til at regjeringen
la fram en tiltakspakke på om lag 4 mrd. kroner i sitt forslag til
statsbudsjett for 2016. Venstre støtter de fleste av tiltakene i
den pakken, men mener at den må forsterkes og utvides. Venstre foreslår
derfor en samlet omstillingspakke på 10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag,
hvorav vel 3 mrd. kroner er målrettede skattelettelser for å få
økte investeringer i næringslivet, økt tilgang på risikovillig kapital
og gjøre det lettere å starte nye bedrifter. Venstres tiltakspakke
kan grovt oppsummeres som følger: 3 mrd. kroner til vedlikehold,
miljøvennlig infrastruktur og vedlikehold, 700 mill. kroner til
teknologioverføring og innovasjon, 1,3 mrd. kroner til forskning
og høyere utdanning, 1 mrd. kroner til tiltak for å stimulere til
flere gründere og selvstendig næringsdrivende, 750 mill. kroner
til flere stillinger i offentlig sektor primært innenfor skolehelsetjenesten,
helsestasjoner og forskning og høyere utdanning, 250 mill. kroner
til tiltak for vanskeligstilte i arbeidslivet (se tabell over) og
altså 3 mrd. kroner i målrettede skattelettelser. Nærmere omtale
av de ulike forslagene er under rammeområde 9 (Næring), rammeområde
17 (transport og kommunikasjon) og rammeområde 21 (skatter og avgifter).
Dette medlem viser til at mange
av de som nå blir ledige knyttet til nedgang i oljerelaterte virksomheter
har behov for etterutdanning eller å fullføre formell utdanning
for å kunne få nye jobber. Dette medlem vil derfor
ha mer fleksible regler slik at det kan være mulig å motta dagpenger
under utdanning i inntil ett år. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner til dagpenger til denne gruppen.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår en rekke tiltak i sitt forslag til statsbudsjett for 2016
som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra
dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg
er det lagt til grunn, svært moderat, at det vil være 3 000 færre
som har behov for dagpenger i 2016.
Norge er ett av verdens rikeste land, og de
fleste har hatt en god inntektsutvikling de siste årene. Noen har
likevel så lav inntekt og levestandard at de har begrensede muligheter
til å delta fullt ut i samfunnet.
Dette medlem er av den oppfatning
at årsakene til fattigdom er sammensatte. Lav inntekt har gjerne
sammenheng med manglende tilknytning til arbeidslivet, men kan også
skyldes en krevende omsorgssituasjon med mange barn, eller at flere
lever på én inntekt. Samtidig viser forskning at de som utsettes
for vold eller overgrep, eller rammes av psykiske lidelser eller
rusproblemer, også har stor risiko for å bli fattig. Arbeid er en
viktig vei ut av fattigdom. Utdanning og god helse er imidlertid
en forutsetning for arbeid, på lik linje med en stabil boligsituasjon
og opplevelsen av å være inkludert i samfunnet.
Mens pensjonister var en del av de største gruppene
innenfor lavinntektsgruppen tidligere, er det i dag ungdom, unge
voksne, enslige forsørgere og særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn
som utgjør en større andel. Over halvparten av alle fattige barn
som vokser opp i Norge i dag er innvandrerbarn.
Mennesker som er varig ute av stand til å skaffe seg
en inntekt de kan leve av, skal ha et støttenivå som gir mulighet
til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår,
skal være rause. Dette medlems og Venstresførsteprioritet
vil derfor være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn
og barnefamilier. Det er ikke slik at barn starter med blanke ark
og like muligheter når de kommer til verden. Ingen velger sine foreldre,
og ingen velger sin barndom.
I dag er det om lag 84 000 barn og unge som
lever i fattigdom i Norge. For noen handler det om ikke å ha mulighet
til å delta på ulike fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på
kino og kafé. Mens for andre handler det om muligheten til å kunne
ha ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat, klær, leker, samt mulighet
til å gå i barnehage eller delta på skolefritidsordningen. Dette
medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til tiltak i kommunen
for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge med 20
mill. kroner.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens
høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet. Dette medlem mener
det er nødvendig at sosialhjelpssatsene økes for å redusere fattigdom,
og i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås det å bevilge
550 mill. kroner for å heve den veiledende sosialhjelpssatsen med
10 pst. og gjøre den om til en nasjonal minstenorm.
Dette medlem viser til at Venstre
i flere år har ønsket å omfordele ytelser som barnetrygd, samt differensiere
oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning. Dette er en
målrettet og ønsket politikk for å redusere sosial ulikhet. Derfor
har Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 prioritert
å differensiere barnetrygden, differensiert foreldrebetaling til
SFO samt utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager til
også å gjelde 3-åringer. I Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 prioriteres det også betydelig mer midler til å styrke det
kommunale barnevernet, skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Denne
prioritering på familievern, barnevern og helsetiltak betyr et løft
på i 630 mill. kroner.
Dette medlem ønsker å prioritere
mer til dem som trenger det mest. Det finnes over 6 000 bostedsløse
i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg
sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn
på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og
det samme har rusavhengige. Det er et stort behov for flere boliger
til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står
i kø for å få bolig.
Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får
et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som
møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige
og universelt utformede boliger. Dette medlem mener
derfor at Husbanken spiller en sentral rolle i boligpolitikken, og
viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås
å utvide Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. I tillegg foreslår dette
medlem å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte
til etablering i egen bolig med 25 mill. kroner.
For dette medlem er forebygging
svært viktig for å nå målet om å redusere antallet fattige. Dette
medlem viser til rammeområde 2, 6, 16 og 18 i denne innstillingen,
hvor flere tiltak for å utjevne sosiale forskjeller, redusere antallet
fattige barn og satsing på oppvekst og tidlig er nærmere beskrevet.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en samlet satsing på oppvekst og tidlig innsats på om lag
2 mrd. kroner, nærmere beskrevet under rammeområde 2.
Dette medlem viser til at Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en samlet innsats for å
bekjempe fattigdom på 2,3 mrd. kroner slik det framkommer av tabellen
under.
Tiltak | Beløp bokført
mill. kroner |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» | 42,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd
til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. | 53,5 |
Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet. | 20,0 |
Senter for sosialt entreprenørskap | 5,0 |
200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 10,0 |
Forsøk, utviklingstiltak: Bla tilretteleggingstilskudd
for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 25,0 |
Forebygging av ungdomsledighet | 10,0 |
Styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd | 61,0 |
Utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd
for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet | 27,0 |
Sum tiltak for
vanskeligstilte i arbeidslivet | 253,7 |
| |
Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom | 42,0 |
Gå imot regjeringens forslag om innstramminger
i supplerende stønad til personer over 67 år. | 40,0 |
Kompetansetiltak i barnehagene | 100,0 |
Tiltak for svømming i barnehagene | 25,0 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 40,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing | 15,0 |
Tilskudd til etablering i egen bolig | 25,0 |
Trygge lokalsamfunn | 5,0 |
Heve inntektsgrensen for adgang til
behovsprøvd fri rettshjelp | 25,0 |
Styrking av tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | 10,0 |
Sum div. fattigdomstiltak | 327,0 |
| |
Opptrapping for familievernet | 20,0 |
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 10,0 |
Samarbeid barnevern og skole | 15,0 |
Styrking av det kommunale barnevernet | 140,0 |
Styrket ettervern i barnevernet og generell
styrking av tiltaksutvikling i kommunalt barnevern | 100,0 |
250 nye helsesøstre/stillinger i skolehelsetjenesten | 167,5 |
250 nye stillinger på helsestasjonene | 167,5 |
Etterutdanning av skolehelsepersonell | 50,0 |
Sum tiltak barnevern,
skolehelsetjeneste | 670,0 |
| |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Utvide ordningen med gratis kjernetid
i barnehager til også å gjelde 3-åringer og heve inntektsgrensen
for ordningen (3-5 åringer) til 486.750 (fra 405.000 i 2015). | 48,0 |
Nasjonal minstenorm for sosialhjelp
og heving av dagens veiledende sats med 10 pst. | 550,0 |
Provenynøytral omlegging/omfordeling
av barnetrygden | 0,0 |
Sum foreldrebetaling,
tilskuddsordninger og sosialhjelp | 773,0 |
| |
Universell utforming av alle skoler. | 247,0 |
TT-tilbud til brukere med særlige behov. | 11,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjon
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene | 20,0 |
Fontenehus: Styrking av økonomien i
eksisterende og etablering av 4 nye. | 20,0 |
Tilskudd til Forandringsfabrikken og
Psykiskhelseproffene | 5,0 |
Forsøk med heroinassistert behandling | 5,0 |
Kompasset Blåkors: Tilskudd til etablering
av fire nye senter | 10,0 |
Sum rus, psykiatri,
særlige behov | 318,0 |
| |
Sum fattigdomstiltak (ekskl. skattelette) | 2 341,5 |
Dette medlem viser til at et
av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt
å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende å lykkes med å heve
den reelle pensjonsalder i årene som kommer gitt de langsiktige
utfordringer Norge står foran.
Dette medlem har derfor kommet
til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i
tråd med disse prinsippene. Skal de velferdstilbudene som eksistere
i dag styrkes og videreutvikles, er det nødvendig å prioritere samt
å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at det
statlige bidraget til AFP-ordningen halveres i 2016 og fases helt
ut på sikt. Dette medlem legger til grunn en innsparing
på 830 mill. kroner som følge av dette.
Staten bruker i dag om lag 4,6 mrd. kroner på AFP-ordningen
som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte
av det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har
også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen. Og i dag bruker
samfunnet over 550 mill. kroner til å utbetale AFP til personer
som fortsatt står i jobb. Disse kostnadene vil bare eskalere over
tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt
til andre og mer trengende grupper.
Dette medlem foreslår videre
en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister
og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at
det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2016. Den
samlete innsparing som følge av Venstres opplegg vil bli på om lag
148 mill. kroner for 2016.
Dette medlem viser til at Stortinget
i 2013 vedtok en ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til
personer som trer i kraft fra og med 2015. En av hovedendringene
i omleggingen av uførepensjonen innebærer at det skal være mulig
å yte etter evne selv om man er helt eller delvis ufør. Venstre
støtter dette grunnprinsippet.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende
stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening med
barn/slektninger som er bosatte her. Dette medlem kan
ikke slutte seg til dette usosiale og unødvendige kutt som kan frata
her boende eldre medborgere en verdig alderdom.
Dette medlem mener at dagens
periode på 4 år hvor det er mulig å motta arbeidsavklaringspenger er
for lang i forhold til formålet med å få en raskest mulig avklaring
og en raskest mulig tilbakeføring til arbeidslivet for flest mulig.
Derfor foreslår dette medlem en reduksjon i maksimal
varighet fra 4 til 3 år, hvilket vil ha en netto innsparingseffekt
på 2,25 mrd. kroner gitt at om lag den samme andel som går fra arbeidsavklaringspenger
til arbeid etter endt periode i dag også gjør det ved en avkortning
av perioden det er mulig å motta denne ytelsen. Dette medlem understreker
at det fortsatt vil være gode overgangs- og unntaksordninger for
dem som åpenbart har behov for mer enn 3 år for å bli avklart mot
arbeid, uføretrygd eller annet.
Dette medlem viser til at selvstendig
næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger
og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil
6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme
gruppen.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet
næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor
sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale
ordninger som andre arbeidstakere. Ikke bare fordi det er en urimelig
forskjellsbehandling, men også fordi det er til hinder for et innovativt
og nyskapende næringsliv, som trenger flere gründere og selvstendig
næringsdrivende. En likestilling av disse rettighetene vil også
legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen
arbeidsplass for seg selv og andre.
Dette medlem mener at Venstres
gjennomslag i dette års statsbudsjett for å likestille selvstendig
næringsdrivende og lønnsmottakere når det dreier seg om omsorgs-
og pleiepenger er et skritt i riktige retning. Dette medlem vil
videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere
når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende
opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at
det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag
er dekningsgraden 65 pst. En slik endring vil være viktig for de
selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 175 mill.
kroner med innføring fra 1. januar 2016.
Dette medlem viser til representantforslag fra
stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om
tiltak som fremmer reell kjønnslikestilling i Norge (Dokument 8:69
S (2012–2013)). Dette medlem mener tiden nå er overmoden
for å omskape kunnskap til konkrete tiltak som fremmer reell likestilling. Dette
medlem viser til at Norge er blant de OECD-landene som har
det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Dette medlem mener
dette er uheldig og vil understreke at arbeidslivet er en viktig
arena for å gjennomføre reell likestilling. Dette medlem vil
vise til at det fortsatt er vanskeligere for unge kvinner å få jobb
enn unge menn og viser til at det er under ett år siden Likestillingsombudet
meldte at unge kvinner som planlegger å få barn stiller svakere
i jobbkøen. Dette medlem har registrert at enkelte
anbefaler kvinner å få barn før de går inn i arbeidslivet, men dette
medlem mener en slik tankegang er håpløst gammeldags og vil
i stedet iverksette tiltak slik at ikke arbeidsgivere blir belastet
unødig når en kvinnelig arbeidstaker blir gravid. Dette medlem vil
derfor frita arbeidsgiver for ansvar for sykepenger (arbeidsgiverperioden) for
kvinner ved svangerskap. Dette medlem foreslår derfor
å styrke sykelønnsordningen tilsvarende 100 mill. kroner for å innføre
en slik ordning.
Dette medlem viser til det pågående
arbeidet i regjeringen med å utarbeide en nasjonal strategi for sosialt
entreprenørskap. I dag er det altfor mange mennesker i arbeidsfør
alder som befinner seg utenfor arbeidslivet. De fleste mottar et
minimum av økonomiske ytelser, og mangler deltakelse i sosiale nettverk.
Sosialt entreprenørskap kan bidra med å gi flere mennesker mulighet
til å skape et levebrød av sine hjertesaker, samtidig som det offentlige
får tilført engasjement, entusiasme, individbaserte tilbud og en fornyelse
og kvalitetsheving. Det offentlige kan ikke løse alt alene, og det
er ikke bare de ideelle organisasjonene som kan bidra med et verdibasert
tilbud. Sosiale entreprenører kan være en skreddersøm som utfyller
systemene, og skape gode småskalaløsninger til for eksempel skole,
helsevesen, barnevern og kriminalomsorg. I tråd med den kommende
nye strategi for sosialt entreprenørskap og for å styrke rammene, kunnskapen
og utviklingen på området foreslår Venstre i sitt forslag til statsbudsjett
for 2016 at det under Arbeids- og sosialdepartementet opprettes
et nasjonalt senter for sosialt entreprenørskap i 2016. Dette medlem foreslår
å bevilge 5 mill. kroner i startbevilgning til et slikt senter.
Dette medlem mener at den stigende
ungdomsledighet generelt, og blant ungdom med minoritetsbakgrunn
spesielt, er alvorlig. Tall fra Nav fra september 2015 viser at
det i dag er 22 919 arbeidsløse under 30 år. Dette er nær en tredjedel
av alle arbeidsledige registrert hos Nav. Iberegner man også unge
som ikke er registrert i Nav, som er verken i skole eller jobb,
er antallet av FAFO estimert til å være på over 100 000 personer.
Utover offentlige virkemidler og tilbud gjennom Nav, mener dette medlem at
det offentlige i større grad må støtte opp om ikke-offentlige initiativer
og tilbud som er spesielt målrettet mot unge. Ungdom må få tilbud
om jobbsøkningskurs og veiledning på et tidlig tidspunkt, for å
forebygge ledighet før den inntreffer og supplere Navs tjenester.
I dag eksisterer det ikke tilstrekkelig med slike tilbud for å forebygge
ungdomsledighet. Man må være registrert arbeidsledig for å få jobbsøkerhjelp
fra Nav, og skolepensum gir ikke tilstrekkelig kunnskap på dette
feltet.
Dette medlem vil derfor foreslå
at det for 2016 brukes 10 mill. kroner i tilskudd til JobbX – en avdeling
ved Stiftelsen Antirasistisk Senter. Tiltaket forebygger ungdomsledighet
gjennom korte, gratis jobbsøkingskurs, jobbveiledning, veiledning
gjennom e-læringsplattformer m.m. Dette tiltaket foreslås iverksatt
av Arbeids- og velferdsdirektoratet som et nytt utviklingstiltak.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om at gifte og samboende får 90 pst. av grunnbeløpet i folketrygden
i grunnpensjon, opp fra dagens 85 pst. fra september 2016 med full
effekt fra 2017. Dette medlem står inne for samarbeidsavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, men
mener at dette er et helt feil tidspunkt å innfase ordningen på
gitt de økonomiske utfordringene Norge står overfor både når det
gjelder økende ledighet og økende kostnader knyttet til økte asylankomster. Samlet
vil denne endringen binde om minst 2,7 mrd. kroner i 2017 og øke
som følge av flere eldre i årene som kommer. Det kan etter dette
medlems synspunkt vurderes om det skal innfases en nedtrapping av
avkortning av pensjon for gifte og samboende pensjonister i 2017
dersom de økonomiske rammebetingelser tilsier at det er mulig og
fornuftig.
Dette medlem viser til endringene
i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven i lovvedtak 53 (2014–2015).
I Innst. 207 L (2014–2015), jf. Prop. 48 L (2014–2015) ble flertallet
enige om at «det er et behov for tiltak som bedrer varslernes situasjon».
Et tiltak som flertallet ba regjeringen om, var å gi Arbeidstilsynet
et prosjekt/samordningsansvar mellom de relevante tilsynene for
å bedre informasjonen om varsling og regelverket, herunder å vurdere
en felles veileder med informasjon om rettigheter og plikter for
alle involverte. Arbeidstilsynet har veiledningsansvar for arbeidsmiljøloven
og et særlig ansvar for å henvise varslere til riktig tilsynsmyndighet.
Det ble også vist til at det er et potensial for å sette åpenhet og
ytringsklima tydeligere og oftere på dagsordenen ute i virksomhetene.
I den forbindelse ba flertallet regjeringen om å vurdere å ta initiativ
til en holdningskampanje/informasjonskampanje i samarbeid med partene
i arbeidslivet. I dag er det slik at arbeidstakere i bedrifter som
har egne varslingsrutiner, varsler mer og i mindre grad risikerer
sanksjoner ved varsling. Med hensyn til å styrke varslervernet ba
flertallet også regjeringen om å utrede flere mulige forslag, for
eksempel konkrete krav til form og innhold, eller fastsette at alle
virksomheter av en viss størrelse skal ha varslingsrutiner. Dette
medlem foreslår med bakgrunn en merbevilgning på 10 mill.
kroner for å styrke Arbeidstilsynets innsats og arbeid knyttet til varsling.
Dette medlem foreslår også å
styrke Caritas informasjonssenter for arbeidsinnvandrere med 1 mill.
kroner. Dette er et viktig tiltak for bl.a. å hindre sosial dumping.
Dette medlem viser til pensjonsreformen som
trådte i kraft 1. januar 2011. Reformen skulle sikre at Norge har
et pensjonssystem som det er mulig å betale for i fremtiden. Dette
medlem mener at det fremdeles er behov for å reformere og
forenkle pensjonssystemet, bl.a. slik at den enkelte kan ta med seg
sine pensjonsrettigheter, uansett om man arbeider i det offentlige,
det private næringsliv eller egen virksomhet og uavhengig av de
ulike arbeidsforholds varighet. Arbeidsmarkedet er fundamentalt
annerledes enn for noen tiår tilbake, med en helt annen mobilitet. De
aller færreste blir værende hos en arbeidsgiver gjennom hele arbeidslivet. Dette
medlem mener derfor at regelen om opptjeningstid i Statens
pensjonskasse for å oppnå tilleggspensjon på tre år, hverken er
rimelig for arbeidstakere eller bidra til å øke mobiliteten i arbeidslivet.
En mobilitet som også i høyere grad blir nødvendig for å imøtekomme
fremtidens økonomiske utfordringer.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om på egnet måte
å oppheve reglene om opptjeningstid på tre år i Statens pensjonskasse
for å få opptjent tilleggspensjon.»
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende
stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening. Dette
medlem støtter ikke dette forslaget og vil øke bevilgningene
med 40 mill. kroner for å videreføre dagens ordning.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere bevilgningene til «Raskere tilbake-ordningen» med 25
mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget
og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 7 Arbeid og sosial:
| Bokført (mill. kroner) |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» | 13,0 29,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd
til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. | 0,0 |
Raskere tilbake (reversering av kutt
i tillegg 1) | 25,0 |
Oppheve reglene om opptjeningstid i
Statens pensjonskasse for å få opptjent (tilleggs) pensjon | 0,0 |
Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet. | 20,0 |
Senter for sosialt entreprenørskap | 5,0 |
Caritas | 1,0 |
Forsøk, utviklingstiltak: Bl. a. tilretteleggingstilskudd
for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 25,0 |
Tilskudd til tiltak som forebygger ungdomsledighet | 10,0 |
Styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd | 61,0 |
Utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd
for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet | 27,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å få
fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst av bevilgningen fra post
77 Varig tilrettelagt arbeid til post 76 Tiltak for arbeidssøkere. | 0,0 |
Styrke Arbeidstilsynets innsats knyttet
til varsling | 10,0 |
Gå imot regjeringens forslag om innstramminger
i supplerende stønad til personer over 67 år. | 40,0 |
Mer fleksible regler knyttet til dagpenger
og utdanning | 50,0 |
Fritak for arbeidsgivers ansvar for
sykepenger for korttids-sykefravær knyttet til svangerskap | 100,0 |
Styrking av sykelønnsordning for selvstendig
næringsdrivende | 175,0 |
Redusere det statlige tilskuddet til
AFP fra 1/3 til 1/6. | -830,0 |
2 000 færre AFP-pensjonister som følge
av skattestimuli, reduksjon i ytelser og innstramming i regler. | -148,0 |
Mindre dagpenger som følge av 3000 flere
arbeidsplasser i vårt samlede opplegg. | -642,0 |
Arbeidsavklaringspenger. Reduksjon i
maksimal varighet endres fra 4 til 3 år. Det legges til grunn at
25 pst får unntak og at overgangsraten til uføretrygd er lik som
i dagens system = 39 pst. | -2 250,0 |
Ingen avkortning av pensjon. | -892,0 |
Sum ramme 7: Arbeid
og sosial | -4 171,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at bevilgningene til tiltak for vanskeligstilte i arbeidsmarkedet
økes med 5 mill. kroner, Caritas styrkes med 1 mill. kroner og at
Arbeidstilsynets innsats knyttet til varsling økes tilsvarende.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 7 settes til 421 380 277 000 kroner, som er en økning på
31 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S
(2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem mener at regjeringen
har gjort arbeidslivet mer utrygt gjennom svekkelsen av arbeidsmiljøloven.
Arbeidsledigheten stiger og regjeringen tar ikke de viktigste utfordringene
i arbeidslivet, som sosial dumping, ufrivillig deltid og utstøting fra
arbeidslivet, på alvor. Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti jobber for et trygt og godt arbeidsliv
med arbeid til alle, der folk har ei lønn å leve av, og en arbeidsdag
å leve med. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen. De
som ikke kan jobbe må trygges av fellesskapet og sikres inntekt. Dette
medlem vil ha ei arbeidslinje som virker.
Dette medlem viser til at flere
nå opplever usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon. Derfor er det nødvendig
med et permitteringsregelverk som gir trygghet. Sosialistisk Venstreparti
foreslår i sitt alternative statsbudsjett å endre permitteringsregelverket, slik
at arbeidsgiverperioden blir ti dager og permitteringsperioden blir
utvidet til 52 uker. Da kan flere beholde jobben i usikre tider,
samtidig som bedrifter slipper å tømmes for kunnskap og erfaring. Dette medlem viser
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
opprettes flere tiltaksplasser for arbeidsledige med nedsatt arbeidsevne
og flere plasser til varig tilrettelagt arbeid. Videre styrkes innsatsen
mot sosial dumping ved å gi mer penger til Arbeidstilsynet og ved
å opprette et nytt senter mot arbeidslivskriminalitet.
Dette medlem viser til at ungdom
er særlig utsatt når arbeidsløsheten stiger. Derfor jobber Sosialistisk
Venstreparti for en ny ungdomsgaranti som gir ungdom opp til 25
år rett til arbeid, aktivitet eller utdanning. At unge får trygg
og stabil tilknytning til arbeidslivet er viktig for å bekjempe
fattigdom i Norge.
Dette medlem mener at regjeringen
fører en politikk for økte forskjeller. De som har det vanskelig fra
før får det verre. Derfor er kamp mot fattigdom og forskjeller en
hovedprioritering for Sosialistisk Venstreparti. For mye av fattigdomspolitikken
handler om å avbøte situasjonen for folk som er fattige, i stedet
for å bekjempe selve fattigdommen. Skal man bekjempe fattigdom,
må folk få mer å leve av og fellesskapsløsninger må styrkes.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett øker inntektene til
familier med dårlig råd. Barnetrygden lønnsjusteres og heves for
familier som har mange barn og for enslige forsørgere. Kommunenes
mulighet til å trekke fra barnetrygden når sosialhjelp utmåles,
fjernes. Boligtilskuddene for vanskeligstilte økes.
Dette medlem viser til at økonomisk
uavhengighet er en forutsetning for likestilling. Fortsatt tjener
kvinner mindre enn menn. Kvinner jobber oftere deltid, mens menn
jobber mer overtid. Det går utover kvinners lønns- og pensjonsrettigheter,
og bidrar til at kvinner har mindre innflytelse i samfunnet enn menn.
Derfor vil Sosialistisk Venstreparti styrke innsatsen for en heltidskultur
i arbeidslivet.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett, som styrker trepartssamarbeidet
for likestilling, vil ha flere forsøk med likelønnsstandard på arbeidsplasser
og setter av en pott til flere forsøk med 6-timersdag.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
8 (i tusen kroner) |
1700 | Forsvarsdepartementet | 412 433 |
1710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 5 289 954 |
1716 | Forsvarets forskningsinstitutt | 188 949 |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | 791 198 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 3 846 812 |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 225 167 |
1725 | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | 2 040 987 |
1731 | Hæren | 5 268 161 |
1732 | Sjøforsvaret | 3 912 432 |
1733 | Luftforsvaret | 4 764 417 |
1734 | Heimevernet | 1 213 802 |
1735 | Etterretningstjenesten | 1 551 178 |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 1 297 507 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 6 731 108 |
1761 | Nye kampfly med baseløsning | 8 552 148 |
1790 | Kystvakten | 1 044 967 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten | 866 234 |
1792 | Norske styrker i utlandet | 703 768 |
1795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 267 669 |
| Sum utgifter rammeområde
8 | 48 968 891 |
Inntekter rammeområde
8 (i tusen kroner) |
4700 | Forsvarsdepartementet | 2 373 |
4710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 4 391 193 |
4719 | Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet | 792 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 67 136 |
4723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 9 189 |
4725 | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | 60 739 |
4731 | Hæren | 65 976 |
4732 | Sjøforsvaret | 54 358 |
4733 | Luftforsvaret | 183 413 |
4734 | Heimevernet | 6 018 |
4740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 76 365 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 100 622 |
4790 | Kystvakten | 1 080 |
4791 | Redningshelikoptertjenesten | 802 903 |
4792 | Norske styrker i utlandet | 10 306 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 9 693 |
4799 | Militære bøter | 500 |
| Sum inntekter rammeområde
8 | 5 842 656 |
| Sum netto rammeområde
8 | 43 126 235 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre og foreslår at ramme 8 settes til
43 054 958 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens
forslag på 71 277 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse
medlemmer oppfatter at regjeringen i budsjettforslaget prioriterer
anskaffelsen av nye kampfly med baseløsning. Disse medlemmer viser
til at Stortinget har gitt bestillingsfullmakt for 22 F-35 kampfly,
som leveres i perioden 2015–2019. Disse medlemmermerker seg at det i budsjettforslaget
legges opp til å bestille ytterligere seks fly med planlagt levering
i 2020. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag
om å bevilge 8,6 mrd. kroner til kampflyanskaffelsen med baseløsning
i 2016, hvor bevilgningen går til allerede inngåtte forpliktelser
som et bredt flertall på Stortinget har stilt seg bak. Dette er
etterdisse medlemmers oppfatning
viktig for å sikre operativ kapasitet i Luftforsvaret de kommende
årene.
Disse medlemmer merker seg at
som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen prioriterer
regjeringen økt overvåkning, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse
i nordområdene. Regjeringen vil sikre at Norge har et reelt terskelforsvar
med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende
utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet.
Disse medlemmer ser at regjeringen
legger opp til en betydelig og nødvendig satsing på Etterretningstjenesten
utover ambisjonsnivået i gjeldende langtidsplan gjennom teknologisk
og kapasitetsmessig modernisering. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen foreslår en tydelig satsing i nordområdene, gjennom
økt aktivitetsnivå både for maritime patruljefly og undervannsbåt
(ubåt). Sjøforsvaret styrkes gjennom kontinuerlig tilstedeværelse
av ubåt i Nord-Norge, og vil sammen med Kystvakten fortsette å løse
sine oppdrag på et høyt nivå. Disse medlemmer ser
viktigheten av økt bevilgning til vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer
for å sikre operativ evne gjennom et høyt antall seilingsdøgn.
Disse medlemmer noterer at Luftforsvaret styrkes
i 2015 gjennom en økning av antall flytimer for maritime patruljefly.
Styrkingen av budsjettet er viktig for å sikre tilstrekkelig aktivitet
og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase,
spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av
nye maritime helikoptre.
Disse medlemmer ser viktigheten
av regjeringens forslag om å styrke Redningshelikoptertjenesten
for å reetablere og opprettholde Forsvarets evne til å støtte politiet
med hurtig innsetting av personell mot skip i fart.
Disse medlemmer oppfatter at
Hæren videreføres på om lag det samme høye nivået som i 2015, dette
innebærer at Hæren skal videreføre et høyt trenings- og øvingsnivå. Disse medlemmer merker
seg at aktivitetsnivået i Heimevernet videreføres i 2016. Disse
medlemmer støtter opp om arbeidet regjeringen foreslår for
oppfølging av veteransatsingen, herunder videreføring av den særskilte
kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske
belastningsskader i operasjoner i utlandet. Disse medlemmer noterer
at Forsvarets hovedsatsingsområde internasjonalt for 2016 vil, som for
2015, være å yte støtte til den internasjonale koalisjonen som skal
bidra til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak.Disse
medlemmer merker seg videre at engasjementet i Afghanistan
fra rundt årsskiftet 2015/2016 gradvis konsentreres til kun å omfatte
Kabul-området. Disse medlemmer oppfatter at Mali
vil være et av Norges hovedsatsingsland i 2016 med økt deltakelse
i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilisation Mission
in Mali (MINUSMA). Videre at det fra januar 2016 stilles et C-130J
Hercules transportfly til disposisjon i inntil ti måneder. Disse
medlemmerunderstreker betydningen
av at regjeringen oppfyller gjeldende langtidsplan. Forsvarssjefen
har levert «Forsvarssjefens fagmilitære råd» og arbeidet med en
ny langtidsplan for forsvarssektoren vil resultere i en fremleggelse fra
regjeringen i 2016. Disse medlemmer mener det er
viktig at det vedtas et forsvarsbudsjett som gir et godt og forutsigbart
utgangspunkt for den nye langtidsplanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
følge opp og gjennomføre den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret
og foreslår å styrke bevilgningen under Forsvarsdepartementets område.
Norge må ta sin del av ansvaret i NATO, i en
tid da mange allierte kutter i sine forsvarsbudsjetter. Utviklingen
i Europa og i Midtøsten viser viktigheten av fortsatt å modernisere
Forsvaret og styrke den operative evnen.
Gjennomføring av kampflyanskaffelsen og omstillingen
i Luftforsvaret og fortsatt modernisering av Hæren og Heimevernet
vil være viktig for et moderne forsvar. Disse medlemmer vil
særlig prioritere økt fokus på nordområdene knyttet til beredskap, ressursforvaltning
og tilstedeværelse i våre nordlige havområder. Disse medlemmer mener
Norge bør holde et bredt perspektiv i utviklingen av nordområdene,
bygge ut den norske kyst- og havkompetansen, forvalte naboskapet
til Russland på en god måte og være en pådriver mot klimaendringer
i Arktis. Disse medlemmer ønsker å styrke nordområdesatsingen
for å bevare en lederrolle i nordområdene.
Disse medlemmer viser til at
Forsvaret har gjennomgått en betydelig omstilling og effektivisering
de siste årene.
Forsvaret er som følge av den vedtatte langtidsplanen
pålagt et betydelig interneffektiviseringskrav i 2016. Disse
medlemmer mener det er urimelig å pålegge Forsvaret ytterligere
effektiviseringskrav slik regjeringen gjør gjennom sin avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreform, og foreslår en økning i forhold til regjeringens
forslag på 193 mill. kroner til dette formålet, beløpet posteres
under Forsvarsdepartementet, til videre fordeling. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Disse medlemmer foreslår at ramme
8 settes til 43 319 235 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 193 000 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem vil understreke
at neste års forsvarsbudsjett er viktig for sluttføringen av den gjeldende
langtidsplan for Forsvaret. I 2016 er det særlig innfasingen av
nye kampfly som tar det meste av den reelle økningen på forsvarsbudsjettet. Dette medlem viser
til at det nye kampflyvåpenet med baseløsning, utstyr og tjenester,
er en historisk stor investering som krever rammeøkninger ut over
den langsiktige budsjettbanen for Forsvaret. Dette medlem viser
videre til at Stortinget allerede våren 2016 vil få seg forelagt
forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, som vil legge viktige
føringer for Forsvarets struktur og budsjettene i de kommende årene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 8 settes til 43 326 935 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 200 700 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 8 settes til 40 323 235 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 2 803 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 8 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem mener at norsk sikkerhet
ivaretas både gjennom egen militær evne og gjennom å bidra til fred,
frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje
til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samarbeid
og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO
og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk
sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet
i Norden og med EU videreutvikles.
Dette medlem mener at Norges
rolle som forvalter av ressurser og vår geopolitiske plassering krever
et sterkt selvstendig norsk forsvar og deltakelse i forpliktende
internasjonalt samarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til
å hevde suverenitet og utøve myndighet i norske områder.
Dette medlem viser til at gjeldende
langtidsplan for Forsvaret ble behandlet av Stortinget våren 2012. Dette
medlem viser til Venstres posisjoner til denne planen, slik
disse fremkommer av debatt i Stortinget 14. juni 2012. Dette
medlem foreslår ikke omfattende endringer av budsjettopplegget
for rammeområde 8 i 2016, men mener det er en ubalanse mellom foreslåtte
investeringer og midler til tilfredsstillende driftsvilkår for Forsvaret
i tiden som kommer.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at det er en balanse mellom drift og investeringer i
Forsvaret. Over flere år ser man at de avsatte driftsmidlene ikke
står i forhold til de investeringene det legges opp til.
Dette medlem vil legge opp til
et kutt på 2 500 mill. kroner i investeringer i nye kampfly og JSM-programmet. Dette
medlem viser til at budsjettet slik det er lagt opp, ikke
bygger opp nødvendige driftsmidler og personell til å ta i bruk
de nye jagerflyene i den takten som regjeringen legger opp til, noe
som vil bety en betydelig feilinvestering de kommende årene. Venstre
er av den klare oppfatning, ut fra erfaring med fregattkjøpene,
at det er bedre å fase inn jagerflykjøpene i et lavere tempo enn
regjeringen legger opp til, slik at man parallelt kan bygge opp
en driftsorganisasjon rundt jagerflykapasiteten.
Dette medlem er enig i regjeringens
prioritering av økt tilstedeværelse av sjøforsvaret i våre nordligste
områder, men ønsker en noe lavere bevilgning på grunn av andre satsinger
i budsjettet, og foreslår derfor å redusere overføringene til Sjøforsvaret med
100 mill. kroner.
Dette medlem mener det er rett
å bevilge noe mer penger til Forsvarets etterretningstjeneste, men mener
den foreslåtte bevilgningen bør trappes opp i et lavere tempo enn
det regjeringens foreslår og vil derfor redusere overføringene til
Forsvarets etterretningstjeneste med 350 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås å redusere
bevilgningen til Heimevernsungdommen med 3,5 mill. kroner, siden dette
medlem ikke kan se at ordningen bidrar til å oppfylle noen
av Forsvarets vedtatte målsettinger.
Dette medlem viser til at HV016
ble nedlagt og dimittert av forsvarssjefen våren 2011. HV016 hadde
avdelinger i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Gjennom nedleggelsen
er responstiden sterkt svekket ved behov for høyoperativbistand
fra Forsvaret til politiet i beredskapssammenheng, samt for Forsvarets
selvstendige evne til nasjonal krisehåndtering i scenarier der Forsvaret
har primæransvaret. Dette medlem understreker at
Forsvaret har en selvstendig forpliktelse til å ivareta og gjenopprette
egen evne til å håndtere/avverge mulige anslag mot nøkkelpersonell
og nøkkelinstallasjoner. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier
at man ikke kan bruke 5–7 år på å bygge opp en vesentlig styrket
spesialstyrkekapasitet gjennom ordinær seleksjon og trening. Det
vil derfor være fornuftig å gjenoppbygge den kapasiteten Forsvaret
har mistet gjennom nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling
HV016.
Dette medlem viser til at spørsmålet
om Det frivillige Skyttervesen (DFS) sin framtidige rolle og forankring
har blitt belyst av det såkalte Solli-utvalget. Stortinget er kjent
med konklusjonene i utvalgets utredning, og støtter disse. DFS har
et viktig samfunnsoppdrag, og har fortsatt stor relevans for Forsvaret. Dette
medlem mener derfor den formelle forankringen i Stortinget
og til forsvarssektoren bør bestå som i dag.
Dette medlem mener DFS bør gis
forutsigbarhet, ro, og gode rammevilkår for sitt videre arbeid,
og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til DFS med 0,5 mill.
kroner.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere bevilgningene til miljøtiltak og opprydding av utrangerte
skyte- og øvingsfelt med 10 mill. kroner. Dette medlem støtter
ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 8, Forsvar:
| Bokført (mill. kroner) |
Opprydding av utrangerte skyte- og øvingsfelt | 10,0 |
Det frivillige skyttervesen | 0,5 |
HV016 | 40,0 |
Sjøforsvaret | -100,0 |
Nedlegging av Heimevernsungdommen | -3,5 |
Forsvarets etterretningstjeneste | -250,0 |
Kampfly og JSM-programmet | -2 500,0 |
Sum ramme 8: Forsvar | -2 803,0 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 8 settes til 42 690 235 000 kroner, som er en reduksjon på
436 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1
S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem mener Norge bør
prioritere investeringene i sitt forsvar til å styrke forsvarsevnen
i nord framfor militære operasjoner i utlandet. Dette medlem foreslår
derfor å omdisponere 500 mill. kroner til de operative grener Hæren,
Kystvakta og Sjøforsvaret, å redusere antall kampfly Norge skal bestille,
redusere byråkrati og investeringer gjennom forsvarsbygg, og å avslutte
Norges bidrag i Irak.
Dette medlem mener dette er forsvarlige
reduksjoner forutsatt at vi prioriterer de oppgavene som er viktigst
for vår sikkerhet, og at kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte
de norske havområdene må ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer.
Dette medlem støtter at Forsvaret
skal være tilpasset de reelle sikkerhetsutfordringer vi står overfor.
Dette medlem mener det norske
forsvaret må prioritere et internasjonalt engasjement for forsvar
av folkeretten, og bidra til internasjonale fredsbevarende og konfliktdempende
operasjoner i FN-regi.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
9 (i tusen kroner) |
900 | Nærings- og fiskeridepartementet | 566 257 |
902 | Justervesenet | 124 580 |
903 | Norsk akkreditering | 41 111 |
904 | Brønnøysundregistrene | 532 710 |
905 | Norges geologiske undersøkelse | 220 153 |
906 | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 92 520 |
909 | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | 1 892 000 |
910 | Sjøfartsdirektoratet | 378 348 |
911 | Konkurransetilsynet | 104 668 |
915 | Regelrådet | 10 193 |
922 | Romvirksomhet | 939 540 |
924 | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer | 48 800 |
930 | Norsk design- og arkitektursenter | 71 700 |
935 | Patentstyret | 233 367 |
936 | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 7 104 |
940 | Internasjonaliseringstiltak | 5 000 |
950 | Forvaltning av statlig eierskap | 23 576 |
953 | Kings Bay AS | 20 681 |
2421 | Innovasjon Norge | 2 173 435 |
2429 | Eksportkreditt Norge AS | 101 093 |
2460 | Garantiinstituttet for eksportkreditt | 0 |
| Sum utgifter rammeområde
9 | 7 586 836 |
Inntekter rammeområde
9 (i tusen kroner) |
3900 | Nærings- og fiskeridepartementet | 267 |
3902 | Justervesenet | 53 832 |
3903 | Norsk akkreditering | 35 466 |
3904 | Brønnøysundregistrene | 565 408 |
3905 | Norges geologiske undersøkelse | 76 639 |
3906 | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 820 |
3910 | Sjøfartsdirektoratet | 249 335 |
3911 | Konkurransetilsynet | 1 498 |
3935 | Patentstyret | 74 746 |
3936 | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 700 |
3961 | Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets
forvaltning | 11 100 |
5325 | Innovasjon Norge | 67 000 |
5329 | Eksportkreditt Norge AS | 30 000 |
5460 | Garantiinstituttet for eksportkreditt | 15 600 |
5629 | Renter fra eksportkredittordningen | 1 600 000 |
| Sum inntekter rammeområde
9 | 2 782 411 |
| Sum netto rammeområde
9 | 4 804 425 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellomHøyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet
for 2016 og foreslår at ramme 9 settes til 4 889 780 000 kroner,
som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 85 355 000
kroner. Disse medlemmerviser
til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har lagt frem et budsjett der tiltak for arbeid,
aktivitet og omstilling er prioritert. Den fremste utfordringen
for Norge er nå å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat konkurranseutsatt
sektor. Regjeringens budsjett fremmer etter disse medlemmers mening
verdiskaping og produktivitet i norsk økonomi gjennom bedre rammebetingelser
for næringslivet, samtidig som budsjettet støtter opp under og utvikler
næringslivets omstillingsevne og derigjennom styrker den norske konkurransekraften.
Dette er viktig for å bevare og videreutvikle det norske velferdssamfunnet.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at budsjettet både stimulerer til varig omstilling
og ivaretar behovet for kortsiktige tiltak i den tiden vi er inne
i. En fortsatt satsing på styrket langsiktig konkurransekraft gjennom
vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser, raskere bygging av samferdselsmessig
infrastruktur og mer forskning og innovasjon er avgjørende for at
Norge i fremtiden skal ha en næringsstruktur bestående av flere
internasjonalt konkurransedyktige bransjer. Disse medlemmer stiller
seg derfor svært positive til at regjeringen i tillegg til å ha
lagt frem forslag til et mer vekstfremmende og enklere skattesystem,
følger opp Skatteutvalgets forslag allerede i 2016-budsjett. Regjeringen gjennomfører
endringer som gjør det mer lønnsomt å investere i næringsvirksomhet,
noe som bidrar til å styrke det private norske eierskapet og norsk
næringslivs konkurransekraft.
Disse medlemmer er opptatt av
verdiskaping, fordi det er det som betaler for velferden. Og eierskap
har betydning for verdiskaping, fordi det påvirker selskapenes konkurransekraft.
I Innst. 140 S (2014–2015), Stortingets behandling av Meld. St.
27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, pekte en
samlet næringskomité på viktigheten av å vurdere modeller som skal
gi insentiver til at folk flest øker sin investering i næringslivet,
herunder gjennom medeierskap i bedriftene man er ansatt i. Disse
medlemmer ser frem til regjeringens oppfølging av Stortingets
vedtak om å utrede modeller, herunder KLAS (Konti for Langsiktig
Aksjesparing), for dette.
Mange av fremtidens bedrifter og arbeidsplasser er
ennå ikke etablert. Investeringer i forskning og utvikling, fremme
av gründerskap og innovasjon, samt forenklinger for næringslivet
er sentrale faktorer for å sikre norsk næringslivs fremtidige verdiskaping. Disse
medlemmer mener regjeringens forslag om å styrke landsdekkende
virkemidler innenfor disse områder og etablering av et eget regelråd
med oppgave å hindre at unødvendige belastninger legges på næringslivet
gjennom nye lover og forskrifter, er spesielt viktig.
Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben
i de næringer og fylker som er sterkest berørt av den lave oljeprisen. Disse
medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen gjennom
sysselsettingspolitikken har lagt til rette for et mer fleksibelt
arbeidsmarked. Samtidig peker disse medlemmer på
at regjeringen i sitt budsjett fremmer en egen tiltakspakke med
særlig styrking av viktige ordninger og tiltak under Innovasjon
Norge, Norges Forskningsråd og Havforskningsinstituttet. Tiltakspakken
skal fremme økt sysselsetting og omstilling på kort sikt, samtidig
som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi.
Tiltakene i pakken er derfor midlertidige og innrettet slik at de kan
reverseres dersom behovet skulle bortfalle.
Disse medlemmer vil påpeke at
en god omstillingsevne i næringslivet, og i samfunnet for øvrig, vil
bidra til at norsk økonomi står bedre rustet til å møte de endrede
internasjonale rammevilkårene vi nå ser konturene av gjennom de
prosesser som pågår innenfor handelsområdet. Norge er en liten og
åpen økonomi som har store gevinster av handel med utlandet. Disse
medlemmer understreker at norske bedrifters evne til å lykkes
i den internasjonale konkurransen er av stor betydning for den norske stats
evne til å opprettholde vårt velferdssamfunn. Regjeringens mål om
en mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser og en aktiv
konkurransepolitikk, herunder å sikre Konkurransetilsynets uavhengighet
gjennom etablering av et uavhengig klageorgan, fremheves av disse
medlemmer i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at arbeid til alle er jobb nummer én. Skal vi lykkes med denne målsettingen, er
det avgjørende å ha bedrifter som driver lønnsomt i hele landet. Disse
medlemmer understreker betydningen av å føre en aktiv næringspolitikk
der vi legger til rette for verdiskaping og utvikler arbeidsplasser
i hele landet. I en situasjon med økende arbeidsledighet er dette
ekstra viktig. Disse medlemmer vil støtte opp under
omstilling i bedrifter og bidrar til utvikling av ny teknologi gjennom
en rekke tiltak, noe som gir norsk økonomi flere ben å stå på, samtidig
som det vil være en del av løsningen knyttet til globale utslipps-
og ressursutfordringer.
Disse medlemmer er opptatt av
å styrke konkurransekraften i norsk næringsliv. Det aller viktigste
i så måte er lav rente og lav kronekurs. Derfor er det svært bekymringsfullt
at regjeringen ved enhver korsvei har løst sin manglende evne til
å prioritere ved å øke oljepengebruken. Disse medlemmer mener
regjeringens budsjettforslag ikke svarer på den krevende situasjonen
i norsk økonomi, hvor rekordmange er ledige og stadig flere blir
permittert. Arbeiderpartiet vil ha en aktiv politikk for å bekjempe
den økende arbeidsledigheten, og har foreslått å bruke om lag 3
mrd. kroner mer enn regjeringen til tiltak mot ledighet og for ny
vekst, herunder bedre permitteringsregler, flere tiltaksplasser,
et akseleratorprogram for gründere, styrking av miljøteknologiordningen
og en bioøkonomipakke.
Disse medlemmer understreker
at vi ikke kan bli best i alt, men satser vi målrettet, kan vi være best
på områder der vi i Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes.
Det gjelder områder hvor vi har naturgitte fortrinn, særskilt kompetanse
og sterke næringsklynger. Norge er, og skal fortsatt være, ledende
på marin næring, maritim næring, energi, miljøteknologi og reiseliv.
Vi har spesielle forutsetninger for å lykkes både innenfor den blå
og grønne bioøkonomien. Disse medlemmer understreker
at Arbeiderpartiet er uenig i regjeringens næringsnøytrale politikk,
og mener at en større del av fellesskapets innsats bør rettes inn
mot disse næringene.
Arbeiderpartiet mener det offentlige må bidra
til forskning og innovasjon, som kan fremme omstilling og styrke
konkurransekraften til det norske næringslivet. Vi fremmer forslag
om bransjespesifikke satsinger, forskning og utvikling som skaper
nye arbeidsplasser, og en kraftfull satsing på miljøteknologiordningen
og regionale utviklingsmidler.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at regjeringen fjerner virkemidler som virker, og kutter i ulike
næringspolitiske virkemidler. Regjeringen innfører mer geografinøytrale
virkemidler, og landsdekkende ordninger blir prioritert foran ordninger som
er rettet mot næringsutvikling i distriktene. Budsjettforliket mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre retter opp noe
av svakhetene i regjeringens budsjettforslag, og reverserer foreslåtte kutt.
Disse medlemmer ser det som viktig
å opprette nye såkornfond, og Arbeiderpartiet støtter at det opprettes
et nytt såkornfond for Agder/Telemark, noe som er viktig for å videreutvikle
nye bedrifter og innovasjoner.
Norge har sterke kompetansemiljøer og industri som
ligger i front når det gjelder å benytte biobaserte ressurser. En
bioøkonomi i vekst vil bidra til å redusere globale klimautslipp,
og gi nye muligheter for verdiskaping og verdikjeder innen marin
sektor, jord og skog. En sentral forutsetning for å lykkes med utviklingen
av en bærekraftig bioøkonomi, er å etablere en kunnskapsflyt på
tvers av fag og etablerte sektorer og næringer.
Disse medlemmer vil
legge til rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge og mener
det er behov for en målrettet satsing innen både grønn og blå sektor.
Skognæringen utvikler og investerer selv for å sikre langsiktig
verdiskaping basert på norsk råstoff. Arbeiderpartiet mener også
det offentlige må bidra med risikokapital og støtte til forskning
og innovasjon, som kan fremme omstilling og styrke konkurransekraften
i skognæringen. Utvikling av nye produkter eller utvikling av nye
verdikjeder basert på norsk produksjon kan skje både ved omstilling
av eksisterende virksomhet og ved etablering av helt ny industri.
God infrastruktur er også viktig, med skogsbilveier og tømmerkaier.
Disse medlemmer vil bygge videre
på de sterke kompetansemiljøene knyttet til genteknologi, plante-
og dyrehelse og husdyravl. Vi vil også styrke kompetansemiljøene
innen forskning og utvikling innen bioøkonomi. «Foods of Norway»
er et godt eksempel. Vi vil støtte opp om viktige utviklingsprosjekter
i industrien. Borregaard er et godt eksempel på en bedrift som ligger
i front på dette området.
Disse medlemmer mener at det
offentlige må bidra til mer forskning og pilotering av blant annet
dyrking av alger, tang, tare og skogressurser, enten det er som
fôrråstoff eller til bioenergi. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet
for 2016 å avvikle det trebaserte innovasjonsprogrammet. Arbeiderpartiet er
uenig i dette, og synes det er bra at Kristelig Folkeparti og Venstre
gjennom budsjettforliket har fått dette inn igjen.
Arbeiderpartiet foreslår en bevilgning på totalt 125
mill. kroner til en bioøkonomisatsing innen jord/skog- og marin
sektor.
Disse medlemmer foreslår at ramme
9 settes til 5 093 857 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 289 432 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at Sett
sjøbein har vært en viktig aktør i rekruttering og kompetanseheving. Dette
medlem viser til at støtten på 2,5 mill. kroner er videreført
i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti fikk gjennomslag i budsjettavtalen for opprettelse av et
nytt landsdekkende såkornfond lokalisert i Agder/Telemark med 150
mill. kroner i fondskapital fra det offentlige. Dette medlem mener
såkornkapital er viktig for å skape nye bedrifter og motvirke den økende
arbeidsledigheten.
Dette medlem viser til at Mechatronic
Innovation Lab første gang fikk tilskudd i revidert budsjett 2015. Dette
medlem mener det er viktig å videreføre dette tilskuddet
for å sikre at det nasjonale pilottestlaboratoriet kan videreføres. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti lyktes med å få på
plass 20 mill. kroner i budsjettavtalen til dette formålet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 9 settes til 5 142 225 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 337 800 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 9 settes til 4 570 425 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 234 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 9 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem mener Norge står
overfor to hovedutfordringer: 1) En økende arbeidsledighet som i
det alt vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert med et
svært høyt kostnadsnivå og 2) samtidig store miljø- og samfunnsutfordringer
som krever en grønn og bærekraftig omstilling.
Statsbudsjettet for 2016 må derfor bli et budsjett for
langsiktig omstilling, men som samtidig får ned ledigheten. Det
er i mange år snakket om at de kloke hodene i oljebransjen må over
i andre bransjer. Nå er mange av dem sagt opp og leter etter ny
jobb. Dette medlem mener at hovedutfordringen er
å skape nye arbeidsplasser slik at verdifull kompetanse beholdes
i det norske arbeidsmarkedet og at kompetansen brukes til det grønne
skiftet alle snakker om, men som for få har en reell vilje til faktisk
å gjennomføre.
Norge har over år tillatt et kostnadsnivå som
ligger langt over land det er naturlig å sammenligne oss med. Skal
Norge fortsatt kunne konkurrere om oppdrag i en global økonomi,
må vi bli enda mer produktive. Nøkkelen for å få til dette er kompetanse.
En kompetent arbeidsstyrke har vært og vil være Norges konkurransefortrinn.
Derfor er det ekstra viktig å bevare og videreutvikler den kompetansen
som allerede eksisterer i en tid med økende ledighet og behov for
omstilling.
Omstilling er utfordrende og det er ekstra krevende
for dem som i kortere eller lengre perioder blir uten arbeid som
følge av urolige tider. Oppgaven er å gjøre den perioden så kort
som mulig og stimulere de mulighetene omstilling gir. For å sikre
vår konkurransekraft må Norge derfor utvikle et nytt næringsliv;
et næringsliv som er mer kunnskapsbasert, eksportrettet, produktivt
og miljøvennlig.
Dette medlem mener at for å kunne
skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode
rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet
innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling
av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem vil slippe
kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og
entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering.
Dette medlem mener en av hovedutfordringene
i tiden fremover blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter
mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er
tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens
arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene
rundt om i landet gode arbeidsplasser.
Det er spesielt viktig for dette medlem å
sikre risikovillig kapital til investeringer i tidlig fase gjennom
det offentlige virkemiddelapparatet. Dette medlem foreslår
derfor å opprette to nye såkornfond øremerket til hhv. miljøteknologi
og bioøkonomi/fornybar energi à 200 mill. kroner for å stimulere
til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.
Det nye såkornfond for miljøteknologi lokaliseres til Rogaland,
mens nytt såkornfond for bioøkonomi lokaliseres til Ringerike, hvorav
25 mill. også øremerkes til regionen. En slik økning vil medføre
anslagsvis 59,5 mill. kroner i tapsavsetning og 30 mill. kroner
til risikoavlastning over statsbudsjettet.
Dette medlem er svært fornøyd
med at Venstre i avtalen om revidert nasjonalbudsjett 2015 fikk gjennomslag
for å bevilge 40 mill. kroner til et nytt såkornfond for oppstartsbedrifter
i 2015. Denne nye pre-såkornfond-ordningen fyller nå et tomrom i
virkemiddelapparatet. Dette er helt nødvendig for å øke tilgangen
på risikokapital i den tidlige gründerfasen. Det betyr forhåpentligvis
også at flere private investorer ønsker å investere langt tidligere
i gründerfasen, og det betyr at sjansen øker for at flere gründere lykkes. Dette
medlem ser derfor positivt på at regjeringen i sitt forslag
til statsbudsjett 2016 foreslår en bevilgning på 100 mill. kroner
for 2016. Men med den nåværende situasjon i norsk økonomi og for
å øke satsningen på gründerskap vil dette medlem styrke
pre-såkornfond med ytterligere 50 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag for 2016, bl.a. på bakgrunn av at regjeringen øremerker
50 mill. kroner av sin økning til bedrifter lokalisert i en TTO-funksjon.
For å styrke og stimulere til økt innovasjon
vil dette medlem også («under streken») øke den landsdekkende
innovasjonslåneordningen med 300 mill. kroner i 2016. En slik økning
i lån fra statskassen til utlånsvirksomhet vil medføre 100 mill. kroner
i tapsavsetning.
Dette medlem mener at mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og
kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt
av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en
hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å
avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen
gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.
I Sverige opprettet man som en prøveordning
et regelråd i 2008. Det har bidratt til å redusere bedriftenes administrative
kostnader knyttet til skjemaveldet med 7,3 pst. netto, 11 pst. brutto,
og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske
kroner. Erfaringene med det svenske regelrådet har vært så gode
at mandatperioden for rådet ble forlenget til ut 2014, og fra og
med 2015 blir rådet gjort til en permanent ordning.
Venstre har lenge tatt initiativ til å innføre
et norsk regelråd etter svensk modell. Poenget med et slikt regelråd
er at det skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye
regler er tilstrekkelig utredet, og om de er utformet slik at de
oppnår sitt mål til en relativt sett lav administrativ kostnad for
næringslivet. Dette medlem synes det er svært positivt
at Venstre har fått gjennomslag for denne ideen, og at det i år
nå er etablert et forenklingsorgan for næringslivet på Hønefoss.
Dette medlem vil spesielt satse
på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler
om å legge til rette for grønn vekst. En offensiv klimapolitikk
vil gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig, og i tett samspill
med industrien vil Venstre forsterke innsatsen for å redusere og
fjerne utslippene. Skal dette lykkes, er det viktig å styrke de ordningene
som bidrar til grønn teknologiutvikling og stimulerer til grønn
innovasjon.
Dette medlem er fornøyd med at
regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å øke
bevilgningen til miljøteknologiordningen med 134,5 mill. kroner,
som Venstre i sin tid tok initiativ til. Dette medlem har
notert at regjeringen foreslår at 100 mill. kroner av økningen foreslås
som en del av den særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting for
2016 og støtter dette. Tilskuddsordningen er ment å gå til investeringer
i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger.
Denne ordningen har vært en stor suksess, men bare en brøkdel av
relevante søknader blir innvilget fordi rammen for ordningen er
begrenset i forhold til søkermassen. Dette viser at miljøteknologiordningen
er treffsikker og møter et stort behov i næringslivet. Det er imidlertid et
behov for å styrke ordningen slik at flest mulige bedrifter med
relevante prosjekter kan få støtte. Dette medlem ønsker
derfor å styrke ordningen ytterligere med totalt 135,5 mill. kroner
slik at samlet bevilgning til ordningen blir 600 mill. kroner i
2016.
Offentlige anbud har en tendens til å satse
på trygge, men gamle løsninger, fremfor å stimulere til nye og mer
fremtidsrettede løsninger. Dette medlem mener at
innovative offentlige anskaffelser har et potensial for å bli et
kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse viktige samfunnsutfordringer. Dette medlem viser
til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær
400 mrd. kroner årlig. Skal dette lykkes, må det være insentivmekanismer
som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som
finnes for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat
næringsliv. En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke
få ønsket effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften. Dette medlem foreslår
derfor at det etableres en tilskuddsordning på 50 mill. kroner for
innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning
til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig
krevende innovative innkjøp og til kompetansehjelp for å foreta
slike innkjøp (bl.a. knyttet til ferger/samferdsel).
Dette medlem mener det er et
stort behov for modernisering av offentlig sektor, slik at den er
i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best
mulig måte. En økning i OFU/IFU-midler vil bidra til dette. Derfor
foreslår dette medlem en økning på 50 mill. til offentlige
og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i
regi av Innovasjon Norge. Forsknings- og utviklingskontrakter er
tilskudd til forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller
flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet
og det offentlige (OFU). Ordningen skal tjene som et strategisk
virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et
internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale
kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer.
Dette medlem viser til at marint
verdiskapingsprogram som ble avviklet i budsjettet for 2015 ikke
foreslås gjeninnført. Den marine næringen kan fortsatt benytte seg
av Innovasjon Norges generelle ordninger, dersom de når opp i konkurransen
med andre næringer. Bransjen vil imidlertid ikke være sikret en
prioritert støtte gjennom egne ordninger. Dette medlem mener
dette er en uheldig nedprioritering av to viktige fremtidige næringer.
Det offentlige burde konsentrere mer av innsatsen inn mot generelle
tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel
reiselivsnæringen. Dette medlem vil derfor gjeninnføre
det marine verdiskapingsprogrammet og foreslår en bevilging på 31,5 mill.
kroner, tilsvarende nivået før avvikling.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen foreslår å kutte støtten til Sett Sjøbein med 2,5 mill. kroner
og er uenig i dette kutt. Sett Sjøbein har vært en suksesshistorie
over flere år og har vært et viktig rekrutterings- og kompetanseprosjekt
for rekruttering i sjømatnæringen. Med den store omstilling den norske
økonomi står overfor, særlig langs kysten, er det etter dette
medlems synspunkt en feil politisk prioritering å kutte
støtten til et slikt sysselsettingsprosjekt som skal gjøre sjømatnæringen
mer attraktiv for ungdommen å søke jobb i. Dette medlem foreslår
derfor å videreføre prosjektet Sett Sjøbein i 2016 med 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at reiselivsnæringen er
en av de raskest voksende næringene på verdensbasis. Reiselivsnæringen
har et potensial til å bli en av de viktigeste næringer for Norge
i fremtiden. Norge er flere ganger blitt kåret som et av verdens
beste reisemål, og allerede nå omsetter reiselivet i Norge for nesten
70 mrd. kroner og sysselsetter rundt 140 000 mennesker. Dette er
et signal om at det er mye i reiselivet som fungerer bra. På grunn
av økt kjøpekraft har antall reiser økt betraktelig de siste årene
sammenlignet med tidligere, men konkurransen med utenlandske attraktive
reisemål er stor og reiselivet er utsatt for en stadig hardere internasjonal konkurranse.
Turisters preferanser for valg av reisemål forandrer seg. Det stiller
store krav til næringens arbeid ute i markedene, slik det stiller
store krav til Innovasjon Norge og andre norske instanser som skal fremme
norsk reiseliv internasjonalt. Det betyr at Norge og norske reiselivsprodukt
må markere seg enda sterkere i de land og markeder der potensialet
er størst til å få turister fra. Den satsing som ble gjort i fjor,
og som gjøres i år, er bra, men ikke god nok for de utfordringer
næringen står overfor i fremtiden. En sterkere reiselivsnæring vil
også styrke arbeidsmarkedet og lokal utvikling for både by- og distriktsområder,
og bidrar til at flere land utvikler en sunn økonomi med flere forskjellige
inntektskilder. Dette medlem mener på denne bakgrunn
at reiselivssatsingen under Innovasjon Norge styrkes ytterligere med
13,5 mill. kroner i 2016 tilsvarende samme nivå som saldert budsjett
2014.
Dette medlem viser til at det
i regjeringens forslag for statsbudsjett for 2016 er foreslått en
øremerket bevilgning på 15 mill. kroner til Artic Race of Norway
(ARN) med en argumentasjon om at sykkelrittet skaper positiv aktivitet
i Nord-Norge. Dette medlem er ikke imot å gi støtte
til ARN, men mener det vil være mer ryddig å opprette en post på statsbudsjettet
hvor alle internasjonale sykkelritt (inkl. ARN) – for både kvinner
og menn – kan søke støtte. Det er f.eks. like logisk å støtte Tour
of Fjords all den tid det skaper positiv aktivitet i en del av Norge
som sliter med store utfordringer, eller Ladies Tour of Norway (LToN)
som er Skandinavias eneste profesjonelle etapperitt for kvinner
på sykkel. Dette medlem foreslår derfor å endre posten
til en generell tilskuddspost og at rammen økes fra 15 til 20 mill.
kroner.
Dette medlem viser til avtalen
om revidert nasjonalbudsjett 2015 hvor det ble bevilget 20 mill. kroner
i tilskudd til Mechatronics Innovation Lab. Mechatronics Innovation
Lab (MIL) er et samarbeidsprosjekt mellom klyngene Global Centres
of Expertise (GCE) NODE og Universitetet i Agder (UiA). MIL skal
være et nasjonalt senter for innovasjon, pilotering og teknologikvalifisering.
Formålet med laboratoriet er å bedre innovasjonsevnen i selskaper
og øke regionens attraktivitet for investeringer i teknologiutvikling
og arbeidsplasser. Et dynamisk teknologimiljø og testfasiliteter
kan bidra til at internasjonale konsern fortsetter å investere og
videreutvikle sine virksomheter i Norge. Dette medlem foreslår
en videreføring av bevilgningene fra revidert nasjonalbudsjett 2015
til Mechatronics Innovation Lab (MIL) med 20 mill. kroner for 2016.
Dette medlem foreslår videre
å etablere et program for klyngeutvikling og kompetanse- og teknologioverføring. Dette
medlem foreslår i første omgang å bevilge 20 mill. kroner
for at NCE Systems Engineering i Kongsberg, NCE Raufoss og NCE Smart
Energy Markets i Halden kan bidra til å spre sin spisskompetanse
til andre deler av næringslivet. Det er en forutsetning at klyngemiljøene
bidrar med en tilsvarende sum.
Norsk industri er basert på bærekraftig fornybar energi,
og norske metallurgiske og prosessindustrielle forskningsmiljøer
er verdensledende. Venstre vil legge til rette for å videreutvikle
disse verdensledende kunnskapsmiljøer for bærekraftig industriproduksjon.
En offensiv klimapolitikk kan gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig.
I tett samspill med industrien vil Venstre forsterke innsatsen for
å redusere og fjerne utslippene. Skal dette lykkes er det viktig
å styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, som f.eks.
miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, sikre tilgang på
kapital til store innovative prosjekter innen fornybar energi og
satse tungt på forskning innenfor miljø, klima og miljøvennlig energi.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås en samlet satsing
på innovasjon og teknologioverføring på om lag 700 mill. kroner
som følger av tabellen under.
Tiltak | Beløp bokført
mill. kr. |
Øke rammene for landsdekkende innovasjonslåneordning
med 300 mill. kroner. | 100,0 |
Etablering av to nye såkornfond øremerket
til hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi à 200 mill.
kroner | 89,5 |
SIVAs inkubasjonsprogram | 50,0 |
Tilskudd til Mechatronics Innovation
Lab | 20,0 |
Program for klyngeutvikling | 20,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter | 50,0 |
Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram | 31,5 |
Innovasjon Norge, reiseliv | 13,5 |
Ny tilskuddsordning for grønne innovative
offentlige anskaffelser | 50,0 |
Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen | 135,5 |
Økt tilskudd til pre-såkornfond | 50,0 |
Verdiskapingsprogrammet for tre | 25,0 |
Sett Sjøbein | 3,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 10,0 |
Helseteknologi | 30,0 |
Dele og endre Argentums investeringsportefølje
slik at selskapet splittes og halvparten av selskapets kapital investeres
i selskapers tidligfase der hvor kapitaltørken er størst. | 0,0 |
Sum teknologioverføring
og innovasjon | 678,0 |
Dette medlem viser til at små
og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Over 99
pst. av bedriftene i Norge har 100 ansatte eller færre. Over 90
pst. av bedriftene i privat sektor har under 10 ansatte. Når nye
bedrifter etableres og eksisterende bedrifter utvikler seg, skapes
og opprettholdes arbeidsplasser. Små og mellomstore bedrifter er
derfor viktige bidragsytere til verdiskapingen i Norge og til å
opprettholde arbeidsplasser og bosetting i hele landet. Dette
medlem mener at det derfor er av avgjørende betydning å
sørge for gode rammebetingelser for de minste bedriftene og at en økende
ledighet møtes med en strategi for entreprenørskap, gründervirksomhet,
innovasjon og ikke minst det å legge til rette for at langt flere
starter eller investerer i ny virksomhet og nye foretak.
Norge må først og fremst rette den offentlige
innsatsen inn mot de bedriftene som har framtiden foran seg og de
arbeidsplassene som ennå ikke er skapt. Dette medlem vil
gjøre det enklere å starte og drive egen bedrift. Dette medlem vil
ha gode vilkår for alle bedrifter, og Venstre er spesielt opptatt
av de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette
medlem mener at det å legge til rette for flere gründere
og selvstendig næringsdrivende bør være en egen selvstendig strategi
for å møte en økende ledighet og behov for omstilling.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås en samlet satsing
på gründere og selvstendig næringsdrivende på om lag 900 mill. kroner,
som følger av tabellen under.
Tiltak | Beløp bokført
mill. kr. |
Minstefradrag for selvstendig næringsdrivende
tilsvarende minstefradraget for lønnsmottakere | 550,0 |
Bedre pensjonsordning for enkeltpersonforetak | 150,0 |
Styrking av sykelønnsordning for selvstendig
næringsdrivende | 175,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr. mva. | 0,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
Sum tiltak for flere
gründere og selvstendig næringsdrivende | 915,0 |
Dette medlem viser videre til
en styrking av den næringsrettede forskningen, nærmere omtalt under
rammeområde 16, innebære en utvidelse av SkatteFunn-ordningen, økte
tilskudd til forskningsinstitutter og en styrking av programmene
BiA, Maroff og tilskudd til 50 nye nærings-ph.d.
Dette medlem mener at det er
positivt at regjeringen i budsjettforslaget 2016 foreslår 40 mill. kroner
til grønn fornyelse av skip. Men dette medlem mener
ikke at dette er tilstrekkelig kapital til både å bidra til den
grønne omstilling som må til for å ivareta klima og miljø og for
å styrke konkurranseevnen for norsk skipsfart. Derfor foreslår dette
medlem å styrke denne ordning med 50 mill. kroner, dvs.
mer enn dobling av ordningen. Med en slik styrking av ordningen
skal denne økte kapital gå til tapsavsetninger for innovasjonslån
til prosjekter knyttet til miljøvennlige nybygg i nærskipsfarten (bl.a.
ferger) og til etablering av en ordning med tilskudd for kondemnering
av skip.
Dette medlem mener at den sjøfartskultur som
er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres
gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige
nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv.
Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige
for en næring at de utkonkurrerer andre næringer som driver med
lignende aktivitet. Dette medlem mener at nettolønnsordningen
for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten
og over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens grove forskjellsbehandling mellom
ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte
på fiskefartøy.
Dette medlem synes det er helt
ulogisk og urettferdig at den norske staten skal subsidiere en bartender
eller kokk på danskebåten med inntil 208 000 kroner årlig, mens
de som er til sjøs som fiskere eller som kokk på en stor industritråler
ikke får den samme subsidien. Enda det er åpenbart at fiskerisektoren
bidrar med større verdier til det norske fellesskap enn det passasjertransport
mellom Norge og andre land gjør.
Dette medlem viser til «Evaluering
av sysselsettingsordningene for sjøfolk» fra 2010 utarbeidet av
Econ Pöyry for Nærings- og handelsdepartementet som konkluderte
med at ordningen, hvis den ses som en sysselsettingsordning, er
«samfunnsøkonomisk ulønnsom».
Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen sa
i Dagens Næringsliv 13. juni 2013 at, sitat:
«-Vi er for like konkurransevilkår – på lavest mulig
subsidienivå. Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine
subsidier fra A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak
som gir sysselsetting.»
Dette er Venstre helt enig i. Dette medlem deler
analysen fra Econ Pöyry om at tilskuddsordningen for sysselsetting
av sjøfolk er samfunnsøkonomisk ulønnsom og dermed bør avvikles.
Som et midlertidig tiltak, på grunn av situasjonen knyttet til petroleumsvirksomheten
langs kysten, foreslår imidlertid dette medlem at
ordningen videreføres i 2016 for sikkerhetsbemanning på skip i petroleumsvirksomhet
i NOR, men med en maksimal utbetaling på 100 000 per mottaker og
som prosentvis tilskudd til skip i NIS. Samlet vil en slik avgrensning
av ordningen medføre en innsparing på 917 mill. kroner i 2016.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) skriver at antallet refusjonsberettigede
sjøfolk vil gå ned i 2016. Likevel foreslås bevilgningen økt med
160 mill. kroner, noe som skyldes at lønnsnivået forventes økt.
Det er grunn til å tro at lønnsnivå har en klar sammenheng med nettolønnsordningen
og at nettolønnsordningen bidrar til et svært høyt lønnsnivå i deler
av næringen.
Dette medlem minner om at dette
er en refusjonsordning som går til rederiene og ikke til den enkelte
sjømann. Og rederiene har som kjent flere andre svært gunstige skatteregler:
bl.a. fult skattefritak på overskudd. Samlet mottar norske rederier
ca. 2,4 mrd. kroner i subsidier over statsbudsjettet for 2015.
Dette medlem vil videre påpeke
at når det først er en gunstig rederiskatteordning bør denne også
kunne omfatte fartøy som deltar i arbeidet med å etablere, utvikle
og vedlikeholde offshore vindmølleparker. Etter hva som kom fram
under finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2016, er det
i så fall enkelte begrensninger i rederiskatteordningen vedtatt
i 1996 som må endres.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme
forslag til endring i rederiskatteordningen slik at fartøy som kvalifiserer
for ordningen, skal kunne delta i arbeidet med å etablere, utvikle
og vedlikeholde offshore vindmølleparker.»
Dette medlem ønsker å bruke det
statlige virkemiddelapparat til å fremme grønne vekstkraftige bedrifter.
Til denne oppgaven må det derfor etter dette medlems synspunkt
skje endringer i mandat og oppgaver for bl.a. Innovasjon Norge,
Siva og Argentum som en del av arbeidet med det grønne skiftet.
I dag investerer disse tre selskaper på vegne av den norske stat
store summer i norsk næringsliv. Felles for alle tre er at det er
en for liten andel som brukes til å stimulerer grønn vekst. For
hver krone Argentum investerer i fon med miljøprofil, investeres
10 kroner i fond relatert til fossile brensler. Eller i rene tall
er det tale om hhv. 550 mill. kroner som er plassert i fond med
en definert miljøprofil og 5,2 mrd. kroner som er plassert i fond
relatert til fossile brensler. Det er allerede flere bedrifter på
Vestlandet som har brukt høyt kvalifisert arbeidskraft i regionen
på å omstille seg til innovative grønne teknologiløsninger og produkter.
Slike innovative bedrifter må Norge ha flere av for å skape nye
arbeidsplasser og for å øke den norske konkurranseevne. Det er dette
medlems synspunkt at en større del av de statsfinansierte
midler som investeres gjennom Argentum må rettes mot den tidlige
fase der hvor kapitaltørken er størst. Verdien av Argentums investeringer
er beregnet til 7,2 mrd. ved utgangen av 2013.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen dele opp og endre
Argentums investeringsportefølje slik at selskapet splittes og halvparten
av selskapets kapital investeres i selskapers tidligfase der hvor
kapitaltørken er størst.»
Dette medlem ønsker å satse på
det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler
om å legge til rette for grønn vekst. Derfor vil Venstre styrke
de ordningene som bidrar til teknologiutvikling og som sikrer tilgang
på risikovillig kapital til store innovative prosjekter innenfor
de nye grønne sektorene. Det er viktig å ha ordninger som sikrer
tilstrekkelig støtte også utover utviklingsfasen. Mye av problemet
til næringsaktørene har vært at det er forholdsvis enkelt å få støtte
til teknologi- og produktutvikling, men at byrden med å få nye løsninger til
markedet ikke støttes. Dette medlems mål er at innen
2030 skal minst 50 pst. av den kapital som stilles til rådighet
i Investinor, Argentum og Innovasjon Norge brukes på grønn næringsvirksomhet,
på grønn vekst. Dette medlem foreslår videre at det etableres
et statlig risikokapitalfond for norske selskaper som investerer
fullskala anlegg og teknologiutvikling i ny fornybar energi som
havvind, solkraft, hydrogen, og energi/CO2-lagring.
Fondet må kunne investere lån og egenkapital i selskaper og teknologier
som vil være muliggjørende for det grønne skiftet og som vil oppleve
vekst og lønnsomhet i den nye økonomien. Det er behov for nærmere
utredning om rammene for et slikt fond.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere et statlig
risikokapitalfond for norske selskaper som investerer i fullskala
anlegg og teknologiutvikling i ny fornybar energi som havvind, solkraft,
hydrogen og energi/CO2-lagring. Fondet
bør opprettes med en egenkapital på 15–20 mrd. kroner.»
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere bevilgningene til geofysisk kartlegging i regi av Norges
geologiske undersøkelse med 25 mill. kroner. Dette medlem støtter
ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring:
| Bokført (mill. kr) |
«Sett Sjøbein» | 3,0 |
Tilskudd til Mechatronics Innovation
Lab | 20,0 |
Tilskudd til Artic Race Of Norway (ARN)
endres til en generell støtteordning for internasjonale sykkelritt
hvor både ARN, Tour of Fjords, Tour of Norway m.m. kan søke. | 5,0 |
Geofysisk kartlegging fra fly og helikopter
(reversering av kutt, tillegg 1) | 25,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
Grønn fornyelse av skip | 50,0 |
Øke rammene for landsdekkende innovasjonslåneordning
med 300 mill. | 100,0 |
Etablering av to nye såkornfond øremerket
til hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi à 200 mill. | 89,5 |
Program for klyngeutvikling | 20,0 |
Forskings- og utviklingskontrakter | 50,0 |
Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram | 31,5 |
Innovasjon Norge, reiseliv | 13,5 |
Ny tilskuddsordning for grønne innovative
offentlige anskaffelser | 50,0 |
Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen | 135,5 |
Økt tilskudd til pre-såkornfond | 50,0 |
Nettolønnsordningen for sjøfolk | -917,0 |
Sum ramme 9: Næring | -234,0 |
| |
«Under streken» | |
Dele og endre Argentums investeringsportefølje
slik at selskapet splittes og halvparten av selskapets kapital investeres
i selskapers tidligfase der hvor kapitaltørken er størst. | 0,0 |
Øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen
med 300 mill. | 300,0 |
Etablering av to nye såkornfond øremerket
til hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi à 200 mill. | 170,0 |
Etablere et statlig risikokapitalfond
for norske selskaper som investerer fullskala anlegg og teknologiutvikling
i ny fornybar energi som havvind, solkraft, hydrogen, og energi/CO2-lagring. Fondet bør opprettes med en
egenkapital på 15–20 mrd. kroner. | 0,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge styrkes med ytterligere
40 mill. kroner og at det bevilges 10 mill. til kartlegging og håndtering
av gammelt atomavfall ved Kjeller.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 9 settes til 5 060 778 000 kroner, som er en økning
på 256 353 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til at arbeidsledigheten øker
i Norge, i første rekke som følge av utfordringene i oljeindustrien.
Samtidig viser tall fra annen eksportindustri at det er mange lyspunkter,
ikke minst som følge av lavere kronekurs. Det er en viktig påminning
om at det er viktig med tilbakeholdenhet i bruken av oljepenger. Dette
medlem viser til merknadene fra Sosialistisk Venstreparti
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015 hvor det
blant annet er understreket at
«landet trenger å starte forandringen av norsk næringsliv
nå, før dalende aktivitet og etterspørsel i olje- og gassektoren
tvinger oss til det. Da må vi føre en næringspolitikk som løfter
nye, fremtidsrettede næringer, og normaliserer rammebetingelsen
til olje- og gassvirksomheten.»
Dette medlem peker på at utfordringen
ikke har blitt mindre aktuell det siste året. Dette medlem viser
til helheten i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor
det blant annet foreslås målrettede satsinger på havvind, vindmøller,
karbonfangst, batteriferger og elsjark, økte startavskrivninger
for investeringer, skattefritak for klimatiltak i husholdningene,
økte miljøavgifter, økt forskningsinnsats, kraftig økning i regionale
utviklingsmidler med dreining mot landbaserte næringer, normalisering
av skattebetingelsene for oljeindustrien, kraftig redusert oljepengebruk
og mer satsing på teknologiutvikling gjennom styrking av næringsfond.
Dette medlem viser til at regjeringen
ikke har lagt inn bevilgning til Mechatronics Innovation Lab, også
kjent som Sørlandslab. Dette er et tilbakeslag for en viktig teknologisatsing
for Norge og Sørlandet. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å opprettholde
posten og sette av 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
er behov for mer risikokapital for at flere nyvinninger skal kunne ta
steget over til markedet og legge grunnlaget for flere arbeidsplasser.
Det er også fortsatt behov for å styrke kapitaltilgangen i Nord-Norge. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å styrke risikolånordninga i Innovasjon Norge
med 500 mill. kroner og styrke såkornfondet for Nord-Norge med 500
mill. kroner.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås en satsing på
verdiskaping langs kysten. Der foreslås det å sette av 50 mill.
kroner til Marint verdiskapingsprogram for å styrke innovasjon og
bærekraft innen kystfiske og oppdrett. Det foreslås også å opprette
et låneprogram for innkjøp av elsjark og batteriferger. Dette medlem viser
for øvrig til omtale av fiskeriene under merknadene til rammeområde
10.
Dette medlem viser videre til
forslaget i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å
styrke Norsk romsenter med 5 mill. kroner. Norsk romfart står for
en teknologiutvikling som er i front internasjonalt med kontraktspotensial
for milliarder av kroner.
Dette medlem viser også til det
helhetlige skatteopplegget i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det tas kraftfulle grep for å normalisere skattereglene
for oljenæringa og sikre konkret handling for utslippsreduksjoner.
Det foreslås å fjerne den såkalte friinntekten for oljeselskapene,
slik at oljeselskapene må betale en noe større andel av investeringene
sine selv. Det foreslås å øke CO2-avgiften
på sokkelen til 1 500 kroner per tonn CO2,
noe som vil bidra til økt innovasjon for å senke utslippene. Det
foreslås også å sette startavskriving for saldogruppe D til 10 pst.,
noe som vil gjøre det mer lønnsomt å investere i kapitalutstyr som
øker produktiviteten. Dette medlem viser videre til
at regjeringen foreslår å øke den lave satsen for merverdiavgift fra
8 til 10 pst. Dette er et forslag som særlig vil ramme reiselivsnæringa.
Ikke minst er det problematisk for næringa at allerede inngåtte
avtaler for 2016 blir direkte påvirket av dette forslaget. Dette
er en næring som i langt større grad enn andre næringer sysselsetter
unge og mennesker med innvandrerbakgrunn. I en situasjon med økende
ledighet og økende tilstrømming av asylsøkere og flyktninger, velger
regjeringen feil tidspunkt å gjennomføre dette på. Når regjeringen
i tillegg legger så stor vekt på de positive effektene av å senke
selskapsskatten, er det spesielt å med den andre hånda dra inn langt
mer inntekter fra reiselivsnæringa. Et minstekrav må være at regjeringen
utsetter innføringa av den økte satsen, slik at næringa får tid
til å tilpasse kontrakter som går fram i tid. Dette medlem går
derfor imot forslaget fra regjeringen om å øke denne satsen på merverdiavgift.
Dette medlem viser til at regjeringen
har varslet store nedsalg i statlige selskaper. Dette er en lite
framtidsrettet næringspolitikk. Statlig eierskap er en viktig del
av norsk næringspolitikk, og sikrer norsk eierskap til en rekke
store næringsaktører. Gjennom statlig eierskap kan en blant annet
sikre at hovedkontor og forskning og utvikling forblir i Norge og
bidrar med arbeidsplasser og positive ringvirkninger til annet næringsliv.
Det statlige eierskapet genererer også inntekter til fellesskapet. Dette
medlem peker på at regjeringen begrunner sitt standpunkt
mot formuesskatten blant annet med hensynet til norsk eierskap.
I lys av dette framstår nedsalg av statlige selskap til utenlandske
eiere som et merkelig grep.
Dette medlem gjør oppmerksom
på Næringsdepartementets tildelingsbrev for 2015 til GIEK som viser
at over 90 pst. av GIEKs garantitilsagn på over 110 mrd. kroner
er garantiansvar knyttet til norsk kapitaleksport til olje- og gassektoren
og skipsfartssektoren. Dette bidrar blant annet til, som Næringsdepartementet
selv skriver, at GIEK blir svært «sårbar overfor endringer i oljeprisen
og utvinningsaktivitetene».
Dette medlemviser
videre til at verden står overfor alvorlige klimaendringer hvor
det er nødvendig å bruke alle virkemidler til å redusere klimagassutslipp
og øke satsingen på fornybare næringer. Nøkkelen til å oppnå en
raskere utbygging av fornybar energi er å redusere kapitalkostnadene
ved slike investeringer gjennom ordninger som GIEK og Eksportfinans.
Det bør være et mål at olje og gass langsomt fases ut av disse ordningene
slik at det i fremtiden utelukkende fremmer klimavennlige tiltak. Dette
medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
utfasing av olje og gass i ordningene GIEK og Eksportfinans, og
tilsvarende øke støtten til fornybare investeringer.»
Dette medlem mener det er viktig
å sikre økte investeringer i fornybar energi i fattige land, men
viser til at det enkelte prosjekt ofte må kalkulere inn politisk
risiko og risiko for uteblitte betalinger for kraftproduksjon. GIEK
kan i dag gi garantier for betaling til vareleveranser, men ikke
til investert kapital, noe som gjør at kapital fra norske investorer
med teknologisk know-how blir prohibitivt dyr. Dette medlem mener
derfor at GIEK må kunne stille garantier på markedsvilkår knyttet
til politisk og finansiell risiko for norsk investert kapital i
fornybar energi-prosjekter i utviklingsland. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi GIEK anledning
til å utstede garantier for norske selskapers kapital til infrastrukturinvesteringer,
som fornybar kraftproduksjon og distribusjon, i utviklingsland.»
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
10 (i tusen kroner) |
917 | Fiskeridirektoratet | 426 885 |
919 | Diverse fiskeriformål | 322 800 |
| Sum utgifter rammeområde
10 | 749 685 |
Inntekter rammeområde
10 (i tusen kroner) |
3917 | Fiskeridirektoratet | 563 483 |
| Sum inntekter rammeområde
10 | 563 483 |
| Sum netto rammeområde
10 | 186 202 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 ogforeslår
at ramme 10 settes til 203 359 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 17 157 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt.
3.1.3.1. Dissemedlemmerviser til at regjeringens forslag til
budsjett for 2016 handler om arbeid, aktivitet og omstilling. Sjømatnæringen
er en svært viktig næring som bidrar til arbeidsplasser og aktivitet
særlig langs kysten, som må få gode rammevilkår til å vokse. Forutsigbar og
bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringene vil styrke norsk
konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten.
Disse medlemmer påpeker at regjeringens forslag
til statsbudsjett viderefører satsingen på forskning og utvikling
for at de marine næringene skal kunne realisere sitt vekstpotensial.
Bevilgningen til marin forskning og forskningsinfrastruktur økes. Satsingen
følger opp Marin masterplan for forskning som regjeringen lanserte
den 1. september 2015, som skal gi mer kunnskap som grunnlag for
bærekraftig vekst i sjømatnæringen. Prioriterte områder i satsingen
er ressurs- og havbruksforskning, forskningsinfrastruktur, forskning
rettet mot sjømatindustri og teknologi, samt forskning med sikte
på å utvikle nye marine næringer. Viktige virkemidler rettet mot
marin sektor styrkes. Blant annet økes bevilgningen til Norges Forskningsråds
forskning innen sjømatindustri og til Havforskningsinstituttet. Disse
medlemmer bemerker at satsingen inneholder en økning til
Veterinærinstituttets innsats innen fiskehelse. Disse medlemmer bemerker
også at 100 mill. kroner av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting
skal gå til vedlikehold og oppgradering av de marine forskningsfartøyene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen høsten 2015 har lagt frem en stortingsmelding om sjømatnæringen. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for
forutsigbar og forsvarlig vekst i havbruksnæringen som Stortinget
har vedtatt, og mener at rammene som legges for næringen skal gi
mulighet til en flerdobling av produksjonen i et langsiktig perspektiv,
innenfor kriterier som er akseptable for miljøet. Miljøkriterier
vil stå sentralt når økning i produksjon vurderes.
Disse medlemmer mener god fiskehelse
og miljømessig bærekraft er en viktig forutsetning for vekst. Disse
medlemmer viser til at det i næringen og i forskningsmiljøene
arbeides med utvikling av tiltak for å redusere forekomsten av lakselus. Disse
medlemmer vil nøye følge oppdrettsnæringens tiltak for helse
blant fisk i oppdrett og dens påvirkning på villaks og ørret i 2016. Disse
medlemmer vil også følge utviklingen av nye, innovative
tiltak for å redusere forekomsten av lakselus med interesse.
Disse medlemmer vil videreføre
utvikling av kvotesystemet og de årlige fiskerireguleringene og
bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregistrert fiske og fiskerikriminalitet
som prioriteringer for fiskerinæringen i 2016.
Arbeiderpartiets målsetting er at
Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å nå dette målet må
det satses i hele den marine verdikjeden, og vi må videreforedle
mer av ressursene her i landet. Disse medlemmer vil
satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange
kystlinja gir, for å sikre verdiskaping og sysselsetting. Den norske
sjømatnæringen opererer i et globalt marked og må være basert på
lønnsom drift. Dette vil Arbeiderpartiet legge til rette for langs
hele kysten.
Disse medlemmer viser til at
den totale biomasseproduksjonen innen marin sektor er stor, også
i internasjonal sammenheng, og er kommet langt på visse områder.
Kunnskap om ressursene er avgjørende for å øke bidraget fra marin
sektor innen bioøkonomien. Disse medlemmer er uenig
i regjeringens kutt i statlig finansiering av bestandsforskning. Gjennom
økt forskning innen marin sektor vil vi legge grunnlaget for nye
verdikjeder og nye produkter basert på ressursene i havet. Disse
medlemmer vektlegger betydningen av en sterk og lønnsom
bearbeidingsindustri som en forutsetning for å lykkes. Arbeiderpartiet
vil legge til rette for at det offentlige kan bidra til pilotering
og demoanlegg innen havbruk, blant annet gjennom økte rammer til
miljøteknologiordningen. Disse medlemmer viser til
at regjeringen har avviklet det marine verdiskapingsprogrammet i
Innovasjon Norge, noe som er beklagelig. Det må satses mer på forskning,
utvikling og innovasjon innen denne sektoren, ikke mindre. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det blant annet foreslås
å styrke bestandsforskningen og føringstilskuddet. Arbeiderpartiet
ønsker også å styrke satsingen på marin sektor i Innovasjon Norge.
Disse medlemmer foreslår at ramme
10 settes til 208 202 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 22 000 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 10 settes til 196 202 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 10 000 000 kroner. For øvrig vises det
til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 10 settes til 206 202 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 20 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 10 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at Norge
med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over
store fornybare ressurser. Dersom disse utnyttes optimalt, er det
potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn
oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og
inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri,
havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra
naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom
generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil
utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig
sjømatnæring.
Dette medlem mener det er en
forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert
sine handelshindringer og at Norge får fri markedsadgang for sjømat
til EU og de øvrige viktigeste markeder på globalt plan. Norge har
i dag ikke frihandel med noen av de 15 viktigeste sjømatmarkedene.
En slik friere markedsadgang vil være essensielt for økt verdiskaping
i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av
sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge
for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.
Dette medlem mener at fiskeressursene
er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener
imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen
av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom
nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser
slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige.
Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks
med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være
en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter
må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av én art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale
avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i
Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem viser til Innst.
361 S (2014–2015) i forbindelse med Stortingets behandling av Meld.
St. 15 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst
i norsk lakse- og ørretoppdrett. Dette medlem er
fornøyd med at det nå settes i gang et arbeid med sikte på å gjennomgå
gjeldende lakselusregelverk for å tilpasse regelverket næringens
nye rammebetingelser, der hensynet til fiskehelse og fiskevelferd
på den enkelte lokalitet, samt samlet belastning innenfor produksjonsområder,
ivaretas. Videre vil det nå bli utarbeidet en strategi mot rømming
som tar utgangspunkt i en nullvisjon. De ulike vedtak, pågående
strategier og fremtidige nye produksjonsområder med dertil hørende
nye risikoprofiler vil gjøre oppdrettsnæringen mer miljømessig bærekraftige
over tid. Men på kort sikt mener dette medlem at
det i høyere grad enn i dag må gjøres mer for å styrke arbeidet
med og kunnskapsnivået om lakselus. Dette medlem viser
videre til forslag under rammeområde 16 om å styrke Havforskningsinstituttets
overvåkning av lakselus på vill laksefisk samt styrke nystartede
nasjonale overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks med 20 mill.
kroner i 2016 og til forslag under rammeområde 13 om styrking av
arbeidet med bevaring av villaksstammen.
Dette medlem mener at Norge innen
fiskeri, havbruk og marin bioteknologi har et stort konkurransefortrinn
ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet
gjennom generasjoner samt målrettet forskning. Norge har også et enorm
potensial for å produsere sunn og klimavennlig mat fra havet. Norge
har et potensial til å øke den marine verdiskapingen fra ca. 50 mrd.
kroner i 2015 til 150 mrd. kroner i 2030, og videre opp mot 500 mrd.
kroner i 2050. Dette mener dette medlem skal skje
gjennom en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser i fiske
og oppdrett, og en sterk satsing på nye framvoksende marine næringer, blant
annet krill, økt algeproduksjon og foredling av tare til medisiner,
kosmetikk og matvarer.
Dette medlem vil derfor foreslå
tilskudd til Norwegian Blue Forest Network med 3 mill. kroner for
å styrke samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet, Grid Arendal
og NIVA. bl.a. for å øke kunnskapen og sikre bevaring av mangrove-skog,
tareskog og andre «blå skoger» samt øke kunnskapen om fremtidige
potensielle verdiskaping av taredyrkning og tarehøsting. Det vises
til rammeområde 16 i denne innstilling for det konkrete forslaget.
Antarktisk krill er verdens største marine biomasse,
og dette medlem mener at Norge må sikre fremtidige
norske næringsinteresser i Antarktis. I dag er norskeide og norsketablerte
Aker BioMarine verdensledende på krillprodukter, og i dag høster
Aker BioMarine over halvparten av den totale krillfangsten, men
den internasjonale konkurranse blir kun forverret og det har ikke
blitt foretatt noen helhetlig kartlegging av krillbestanden i Sørishavet
siden år 2000. Derfor foreslår dette medlem at Norge støtter
med 25 mill. kroner til å gjennomfører et planlagt forskningstokt
i Sørishavet og Sør-Atlanteren, hvilket er viktig for å styrke næringsutviklingen-
og eksporten samt bedre kunnskapsgrunnlaget om krillen / marin biomasse.
Forskningstokt gjennomføres i 2017–2018 gjennom internasjonalt forskningssamarbeid.
Det vises til rammeområde 16 i denne innstilling for det konkrete
forslaget.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er nødvendig og viktig med en høyt prioritert bestandsforskning.
Ved en slik økt prioritering vil Norge kunne få et mer presist grunnlag
for å fastsette kvoter og bedre ressursutnyttelse. Økt bestandsforskning
vil også i fremtiden kunne skape økt vekst og verdiskaping for fiskerinæringen. Dette
medlem viser til at det i statsbudsjettet for 2015 ble satt
av ekstra 10 mill. kroner for å styrke bestandsforskningen. Hvis
man ser på den nåværende og potensielle totale verdiskaping i fiskerinæringen,
og den målrettete prioritering for å styrke bestandsforskningen,
mener dette medlem at det fremdeles må skje en høyere
prioritering til bestandsforskningen. Derfor foreslår dette medlem å
styrke bestandsforskningen med 25 mill. kroner i 2016. Det vises
til rammeområde 16 i denne innstilling for det konkrete forslaget.
Dette medlem viser til Mattilsynet
og Havforskningsinstituttets rapporter om lakselus og de uløste
utfordringene i oppdrettsnæringen for å holde lakselusnivået nede. Dette
medlem mener det er et behov for hyppigere kontroll av oppdrettsnæringen,
og at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet må prioritere dette arbeidet
i 2016. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen
til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet med henholdsvis 10 mill.
kroner hver.
Dette medlem mener at satsing
på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende
for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil
det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med
små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser
ikke blir utnyttet. I mange år har det vært en utvikling med nedleggelse
av stadig flere fiskeindustribedrifter. Dette medlem frykter
at denne trenden vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både
føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.
Dette medlem foreslår derfor
at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med
10 mill. kroner.
Dette medlem viser til Innst.
361 S (2014–2015) i forbindelse med Stortingets behandling av Meld.
St. 15 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst
i norsk lakse- og ørretoppdrett. Følgende vedtak ble vedtatt med
et bredt flertall i Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele
kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner
og vekst på eksisterende, samt legge frem en vurdering av de mest
tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene
til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»
Dette medlem mener at det er
kritikkverdig at dette vedtak ikke er fulgt opp i statsbudsjettet
2016 slik det ble vedtatt i Stortinget, men at det i stedet vil komme
et forslag senest i forbindelse med revidert budsjett 2016.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 10, Fiskeri:
| Bokført (mill. kr) |
Fiskeridirektoratet | 10,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 10,0 |
Sum ramme 10: Fiskeri | 20,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at det bevilges 7,5 mill. kroner til økt kontroll knyttet til lakselus
og at tilskuddet til næringstiltak i fiskeriene økes med 10 mill.
kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 10 settes til 186 202 000 kroner, som er det samme
som regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop.
1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem stiller seg undrende
til regjeringens totale mangel på forståelse for potensialet som
ligger i å utvikle kysten og fiskeriene. Siden den blå-blå regjeringen
ble etablert i 2013 har den kuttet i tiltak for næringsutvikling
langs kysten, avviklet marint verdiskapingsprogram, fjernet en serie
støtteordninger for fiskere, og i årets budsjett fjernes støtten
til alle nye kommunale fiskerihavnprosjekt. Situasjonen er også
godt illustrert ved at regjeringen nylig gikk inn for å oppheve
leveringsplikta slik at trålrederier slipper unna sine forpliktelser
i sjømatindustrimeldingen. På den måten belønner regjeringen selskap
som systematisk har undergravd intensjonene med leveringsplikta,
og svikter kystsamfunn som dermed ikke får ta del i verdiskapingen
som ressursene langs kysten, rett utenfor deres egen stuedør, legger
grunnlag for. Det er tydelig at regjeringen lytter mye til de store
selskapene innen fiskeri og oppdrett, og lite til kystsamfunnene
og de små aktørene.
Dette medlem viser til at fiskerinæringen
er en av de viktigste næringene i Norge. Riktig forvaltet er fiskeri
og havbruk en evig fornybar næring som vil sikre verdiskaping og
arbeidsplasser i hele Norge i generasjoner framover.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett og merknadene under rammeområde
16 hvor det foreslås å øke forskning på lakselus og rømming med
15 mill. kroner samt 15 mill. kroner til økt tilsyn med havbruksnæringen
på rammeområde 11.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
11 (i tusen kroner) |
1100 | Landbruks- og matdepartementet | 149 971 |
1112 | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 92 417 |
1115 | Mattilsynet | 1 195 861 |
1136 | Kunnskapsutvikling m.m | 222 659 |
1138 | Støtte til organisasjoner m.m. | 31 400 |
1139 | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | 22 519 |
1142 | Landbruksdirektoratet | 427 995 |
1144 | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 4 118 |
1148 | Naturskade - erstatninger | 188 736 |
1149 | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | 91 755 |
1150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | 14 389 377 |
1151 | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | 113 000 |
1161 | Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske
oppgaver på statsgrunn | 24 395 |
| Sum utgifter rammeområde
11 | 16 954 203 |
Inntekter rammeområde
11 (i tusen kroner) |
4100 | Landbruks- og matdepartementet | 1 002 |
4115 | Mattilsynet | 162 672 |
4136 | Kunnskapsutvikling m.m. | 19 775 |
4142 | Landbruksdirektoratet | 40 609 |
| Sum inntekter rammeområde
11 | 224 058 |
| Sum netto rammeområde
11 | 16 730 145 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 11 settes til 16 790 348 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 60 203 000 kroner. Disse
medlemmerviser til den inngåtte
avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser
til at regjeringen gjennom de to siste jordbruksoppgjørene har lagt
om til et taktskifte i norsk landbrukspolitikk. Det legges til rette
for økt norsk matproduksjon blant annet ved å øke konsesjonsgrenser,
produksjonskvoter og slaktetilskudd, og for at bønder i større grad
skal få utnytte gårdens samlede ressurser ved å styrke satsingen
på nye næringer. De to siste jordbruksoppgjørene har også vært tidenes
forenkling av jordbruket. Disse medlemmer viser til
at regjeringen og stortingsflertallet vil legge til rette for landbruk
over hele landet, og at dette krever en differensiert virkemiddelbruk. Disse medlemmer vil
gi bonden større frihet til å være selvstendig næringsdrivende.
Disse medlemmer ønsker å videreføre
regjeringens mål om forenkling, fornying og forbedring av norsk
landbrukspolitikk i 2016. Det er viktig og riktig å legge til rette
for en moderne og ressurseffektiv matproduksjon, bygd på strenge
krav til mattrygghet. Globalt er antibiotikaresistens et betydelig og
voksende problem, som medfører store belastninger på helsevesenet
og mange dødsfall. Disse medlemmer viser til at regjeringen
styrker kampen mot antibiotikaresistente bakterier i fjørfe- og svineholdet
ved å øke bevilgningen til overvåkning, forskning og kunnskapsutvikling
ved Veterinærinstituttet og viderefører målsettingen om å hindre
at antibiotikaresistente MRSA-bakterier får fotfeste i norsk svinehold. Disse
medlemmer påpeker viktigheten av en slik satsing da slike
bakterier kan smitte mellom dyr og mennesker, og derfor kan være
en utfordring for folkehelsa. Selv om et strengt regelverk sikrer
at norsk landbruk bruker lite antibiotika, er det fortsatt behov
for å bruke mer penger på forskning og kunnskapsutvikling. Trygg
norsk mat gir også norske landbruksvarer et konkurransefortrinn
når konkurransen fra utlandet øker.
Disse medlemmer ønsker også at
flere som begår kriminalitet mot dyr skal straffes for dette, og setter
pris på at regjeringen viderefører prøveprosjektet med dyrepoliti
i Sør-Trøndelag i 2016.
For å få et effektivt landbruk er det viktig
å bygge opp et fundament som på sikt kan gjøre næringen mer selvstendig,
og der de mange ressursene kan utnyttes mest mulig optimalt. Disse
medlemmer mener det må være et mål at jord- og skogbruk
drives av motiverte personer som ønsker å produsere mat, tømmer
og utmarksopplevelser, og viser til at regjeringen foreslår å endre
gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendom. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår at gevinster ved salg av landbrukseiendommer
(jord- og skogeiendommer) kun skal ilegges kapitalskatt på 25 prosent Disse medlemmer mener
denne endringen vil føre til høyere omsetning av landbrukseiendommer. Disse medlemmer vil
også understreke at endringen vil gjøre at det blir mer attraktivt
å omsette skogeiendommer, og at det er et politisk mål å få mer
rasjonelle skogenheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at i det grønne skiftet vil satsing på jord og skog spille en avgjørende
rolle. Jord og skog er også viktig for bl.a. matindustri, reiseliv
og andre næringer.
Satsing på bioøkonomi må få større politisk
oppmerksomhet også fra regjeringens side. Regjeringens stadige angrep
på viktige bærebjelker i jord- og skogpolitikken er alvorlig i en
tid hvor alle ressurser burde vært brukt til å få god og bærekraftig
vekst, samt sikre god kapitaltilgang, lønnsomhet og rekruttering. Jord
og skog blir derfor svært viktig for Norge som basis også for blant
annet matindustri, reiseliv og andre næringer.
Disse medlemmer vil legge til
rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge og mener det er behov
for en målrettet satsing innen både grønn og blå sektor. Skognæringen
utvikler og investerer selv for å sikre langsiktig verdiskaping
basert på norsk råstoff. Arbeiderpartiet mener også det offentlige
må bidra med risikokapital og støtte til forskning og innovasjon,
som kan fremme omstilling og styrke konkurransekraften i skognæringen.
Utvikling av nye produkter eller utvikling av nye verdikjeder basert
på norsk produksjon kan skje både ved omstilling av eksisterende
virksomhet og ved etablering av helt ny industri. God infrastruktur
er også viktig, med skogsbilveier og tømmerkaier.
Disse medlemmer vil bygge videre
på de sterke kompetansemiljøene knyttet til genteknologi, plante-
og dyrehelse og husdyravl. Disse medlemmer vil også
styrke kompetansemiljøene innen forskning og utvikling innen bioøkonomi
og støtte opp om viktige utviklingsprosjekter i industrien. Borregaard
er et godt eksempel på en bedrift som ligger i front på dette området.
Kompetansemiljøene på Hamar har en fremtredende
stilling innen bioøkonomien, blant annet knyttet til genteknologi,
plante- og dyrehelse, og husdyravl. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har foreslått
å bevilge 10 mill. kroner til et bioøkonomisenter i Innlandet. Satsingen
er en oppfølging av Innlands-utvalgets rapport, og skal bidra til
viktig infrastruktur rundt Hamar-klyngen.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at god plante- og dyrehelse gir trygg mat til norske
forbrukere, og at dette er et konkurransefortrinn vi vil bygge videre
på. Disse medlemmer mener Mattilsynet må styrkes,
for å ruste dem for den viktige rollen de har knyttet til blant
annet trygg mat og god dyrevelferd. Det må bevilges mer til kampen mot
antibiotikaresistente bakterier, og disse medlemmer vil
gi økt kompensasjon til bønder som gjør en innsats og slakter grisebesetningen
ved utbrudd av MRSA-bakterier.
Disse medlemmer mener det fortsatt
skal være skattefritt å selge gårdsbruk innen familien og går imot
regjeringens forslag om å innføre 25 pst. skatt. Det er positivt
at Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom budsjettforliket i Stortinget
har stoppet denne skatteskjerpelsen.
Disse medlemmer foreslår at ramme
11 settes til 16 791 145 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 61 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem mener det er viktig
for havbruksnæringen at det er regelmessige kontroller. Dette
medlem mener kontroller er med på å sikre at oppdrettsanleggene
blir drevet forsvarlig og i henhold til gjeldende regler. Dette
medlem viser til at det ble oppnådd enighet om å øke tilskuddet
med 10 mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.
Dette medlem mener Trebasert
Innovasjonsprogram er et viktig virkemiddel for å utvikle nye arbeidsplasser
innen bioøkonomi. Dette medlem viser til at det er
enighet om å opprettholde tilskuddet på 19,5 mill. kroner i budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene.
Dette medlem mener skognæringen
har et større potensial for verdiskaping enn det som blir utnyttet
i dag. Dette medlem mener at infrastruktur et viktig
for å kunne utnytte skogressursene som er tilgjengelig og at tømmerkaier
er viktig for å kunne transportere trevirke fra hogstområder til
områder for videreforedling. Dette medlem viser til
at det er enighet om å gi et tilskudd på 22,5 mill. kroner i budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene.
Dette medlem mener lakselus representerer en
alvorlig trussel mot villaksen og setter begrensninger på videre
utvikling av havbruksnæringen i Norge. Dette medlem mener
økt forskning på lakselus er nødvendig for å møte den utfordringen næringen
står overfor. Dette medlem viser til at det er enighet
om å øke tilskuddet med 10 mill. kroner i budsjettavtalen mellom
samarbeidspartiene.
Dette medlem viser til at Nettverk
for GMO-fri mat og fôr koordinerer GMO-arbeidet på vegne av 16 miljø-,
solidaritets-, landbruks- og forbrukerorganisasjoner i Norge. Til
sammen representerer de over 1,4 millioner medlemmer. Dette
medlem mener Nettverk for GMO-fri mat gjør et viktig arbeid
med å løfte tema knyttet til GMO. Dette medlem viser
til at det er enighet om å gi tilskudd på 1,5 mill. kroner i budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene.
Dette medlem mener at Matsentralen
i Oslo gjør et viktig arbeid med å redusere matsvinn. Dette
medlem viser til at det er enighet om å gi tilskudd på 0,3
mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.
Dette medlem viser til at regjeringen
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslo å kutte tilskuddet til
organisasjoner med 5 mill. kroner. Dette medlem mener
de 29 organisasjonene som er foreslått kuttet gjør et viktig arbeid. Dette
medlem mener det skal være en forutsigbarhet i støtten til
organisasjoner og støtter ikke dette kuttet. Dette medlem viser
til at det er enighet om å tilbakeføre 5 mill. kroner i tilskudd
til organisasjoner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 11 settes til 17 361 645 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 631 500 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 11 settes til 16 709 745 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 20 400 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 11 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem mener at landbruket
er viktig for dagens Norge, og landbruket skal også ha en viktig
plass i framtidens Norge. Derfor vil Venstre ha et innovativt, bærekraftig
og miljøvennlig landbruk her til lands. Norsk landbruk er avgjørende
for å sikre bosetting i hele landet, biologisk mangfold, kulturlandskap
og matproduksjon. Landbrukspolitikken er nødt til å sikre at matproduksjonen
er trygg, miljøvennlig og langsiktig, og det er et overordnet mål
for dette medlem å opprettholde et desentralisert
landbruk med variert bruksstruktur av hensyn til miljø, kulturlandskap
og dyrevelferd.
Dette medlem ser på bonden som
en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar.
Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass
innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad
utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten
direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold
i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal
tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig
næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer,
færre og enklere retningslinjer. I tillegg til å produsere mat og
trevirke må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål
om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og
miljøgoder.
Dette medlem ønsker overføringer
til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale
og miljøvennlige tilskuddsordninger. I tillegg mener dette
medlem at det må etableres en klarere deling av landbrukspolitikken
der det stimuleres til økt effektivitet og større produksjonsmengde
hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter, mens det på den
annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene kan
være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det være
seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon».
Dette medlem vil ha en mer aktiv
bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak
er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre
bosetting og økt mangfold på bygdene.
Dette medlem vil sikre Norge
et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor
rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Det er likevel
åpenbart at både WTO-avtalen og den fremtidige TTIP-avtalen vil
kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst
gjelder dette en felles forståelse av at fremtidig avvikling av
eksportsubsidier og nedbrytning av import tollvern er nødvendig
for å slippe den fattige delen av verden til, for å leve opp til
fremtidige internasjonale handelsavtaler som Norge velger å tre
inn i og for å sikre en bærekraftig konkurranseevne for fremtidens
norske landbruk.
Dette medlem mener derfor at
både bruken av omsetningsavgiften på landbruksprodukter og prisutjevningsordningen
for melk som en form for indirekte eksportsubsidie må fases ut på
sikt. Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover
er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de
som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette
medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk
med sikte på en kraftig modernisering, og ser frem til at regjeringens
utredning om forenkling skal legges frem.
Dette medlem ønsker å videreføre
jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom
bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres
til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes
i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede
forhandlinger innenfor det korporative system.
For øvrig er dette medlem opptatt
av at forhandlingsinstituttet skal ligge fast, og at det for kommende
oppgjør er avgjørende at instituttet ikke undergraves. Framtidige
oppgjør bør følge vanlig praksis ved at Stortinget slutter seg til
Landbruks- og matdepartementets proposisjon om jordbruksoppgjøret, og
skal ikke være gjenstand for forhandlinger i Stortinget.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å avvikle tilskuddet til økt bruk av tre som en del av
verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket. Som en del av det
grønne skiftet og som del i innsatsen for å skape bedre rammevilkår
for innovasjon, økt sysselsetting og økt eksport innenfor bruk av
skogens ressurser, mener dette medlem at det ikke
er det rette tidspunkt å kutte dette tilskuddet. Derfor foreslår dette
medlem å videreføre programmet med 25 mill. kroner i 2016.
Skogsbilveier er den største trusselen mot inngrepsfri
natur i Norge og støtteordninger som tilskudd til skogsbilveier
og hogst i bratt terreng gjør det lønnsomt å hugge i de biologisk
viktigste områdene. Det er klar sammenheng mellom gammel skog med
truede arter og utilgjengelighet for skogbruk. Disse støtteordningene
treffer systematisk områder som er potensielle for vern. Dette
medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom miljøhensyn skal
settes foran andre hensyn, og foreslår å redusere tilskuddene til
denne type aktivitet med 65 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under
enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen
i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring
når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen
merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor
at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og
Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring.
Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem at
det gis en omstillingsstøtte på 14. mill. kroner for bønder som
driver med pelsdyroppdrett som innføres fra og med neste jordbruksperiode.
En slik omstillingsstøtte finansieres ved å fjerne subsidiene til avløserordningen
i pelsdyrnæringen på 14 mill. kroner.
Dette medlem vil ha en sterk
satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette
medlem har som mål at 17 pst. av matproduksjonen og matforbruket
i 2020 skal være økologisk. Dette medlem viser i
så måte til forslag om ekstra skattefradrag for bønder som driver
eller legger om til økologisk produksjon og forslag om å fjerne
momsen på økologiske matvarer, frukt og grønt nærmere omtalt under
rammeområde 21 i denne innstillingen.
For varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann,
dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk
et viktig alternativ og supplement til annet landbruk. Arbeidet
som gjøres i det økologiske miljøet på Tingvoll står helt sentralt
for å få til dette. Bioforsk Økologisk under NIBIO er særdeles viktig som
nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Samtidig er forskningssenteret
en viktig del av forskningsmiljøet i Møre og Romsdal, et forskningsmiljø
som sentrale myndigheter i altfor beskjeden grad satser på.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å øke bevilgningen til å gjennomføre et pilotprosjekt for
å forbedre behandlingen av straffesaker som gjelder overgrep mot
dyr, i første omgang gjennom en dyrepolitiordning i Sør-Trøndelag
politidistrikt som et prøveprosjekt på tre år. I 2014 mottok Mattilsynet nærmere
7 300 bekymringsmeldinger, men bare 38 av de 7 300 bekymringsmeldingene
endte i anmeldelse. I tillegg ble 365 dyrekrimsaker politianmeldt av
privatpersoner. Dette medlem vil styrke myndighetenes
ressurser for å styrke arbeidet med å sikre dyrevelferden. Dette
medlem vil derfor foreslå å utvide prosjektet til å inkludere
to nye dyrepoliti-enheter, som foreslås lokalisert til Rogaland
og Akershus. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 2 mill. kroner til
oppfølging hos Mattilsynet og 5,8 mill. kroner til politiet under
rammeområde 5.
Dette medlem viser til avtalen
om revidert nasjonalbudsjett 2015 hvor de to hestesentrene Norsk
Fjordhestsenter i Nordfjordeid og Nord Norsk Hestesenter i Målselv
fikk en økt bevilging på 1,5 mill. kroner. Dette medlem foreslår
å videreføre denne økte bevilgningen også i statsbudsjettet for
2016.
Dette medlem viser til Innst.
361 (2014–2015) til Meld. St. 16 (2014–2015), hvor det tydelig ble
understreket at Mattilsynets rolle må styrkes, slik at det gis økt
kapasitet til å gjennomføre kontroller, også der lusenivået er under
grenseverdiene, justere produksjon, samt følge opp pålegg på anlegg
som ikke oppfyller driftskravene. Med de nåværende utfordringer
knyttet til lakselus i oppdrettsnæringen, vil dette medlem styrke
Mattilsynet slik at kontrollen av oppdrettsnæringen vedrørende lus
kan økes. Derfor foreslår dette medlem å styrke Mattilsynet
med ytterligere 10 mill. kroner til dette.
Dette medlem mener at det i dag
gjøres mye bra arbeid med å styrke dyrevelferden i Norge, men at
det gjennom blant annet offentlig støtte til organisasjoner kan
gjøres mere på dette området. NOAH en av de tre største organisasjonene
som arbeider for dyrevelferd i Norge, og bør motta offentlig støtte
slik mange andre dyrevelferdsorganisasjoner gjør det i dag, da NOAH
også fyller de overordnede inngangskriteriene for organisasjonsstøtte.
NOAH er den organisasjon som anmelder flest dyremishandlingssaker,
og favner bredest innenfor saksfeltet dyrevelferd i sitt arbeid.
NOAH arbeider også for grønn næringsutvikling, og samarbeider f.eks.
med universiteter om Meatless Monday. For å styrke det offentliges støtte
til organisasjoner som arbeider med å styrke dyrevelferden i Norge,
foreslår dette medlem at NOAH støttes med 0,5 mill.
kroner og at støtten til Dyrevernalliansen økes med 0,1 mill. kroner
i 2016 gjennom LMDs støtteordning til ulike organisasjoner. Dette
medlem mener på den andre side at tilskuddet til Folkeaksjonen
ny rovdyrpolitikk, foreslått til 1,5 mill. kroner i 2016, bør avvikles.
Organisasjonen har som eneste formål å undergrave Stortingets rovdyrforlik.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til organisasjoner som får støtte
over LMDs budsjett med 5 mill. kroner. Dette medlem støtter
ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem mener at fjellstyrene
gjør en svært viktig jobb på vegne av fellesskapet og foreslår derfor
å øke bevilgingene til oppsyn med 2 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk:
| Bokført (mill. kr) |
Styrking av mattilsynet | 10,0 |
Dyrepoliti, to nye enheter. | 2,0 |
Støtte til organisasjoner, LMD | 5,0 |
Støtte til dyrevernorganisasjoner | 0,6 |
Støtte til hestesenter | 1,5 |
Verdiskapingsprogrammet for tre | 25,0 |
Omstillingsstøtte, pelsdyr | 14,0 |
Fjellstyre | 2,0 |
Avvikling av støtte til Folkeaksjonen
ny rovdyrpolitikk | -1,5 |
Reduksjon av tilskudd til bygging av skogsbilveier | -65,0 |
Fjerning av subsidier til avløserordning
i pelsdyrnæringen | -14,0 |
Sum ramme 11: Landbruk | -20,4 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at det trebaserte innovasjonsprogrammet videreføres, at det foreslåtte
kuttet på støtte til organisasjoner på 5 mill. kroner reverseres
og at enkelte dyrevernorganisasjoner og hestesentre også får støtte
i 2016 i tråd med føringer fra Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 11 settes til 16 723 145 000 kroner, som er en reduksjon på
7 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S
(2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem peker på at regjeringa
fører en politikk som vil forsterke sentraliseringa av landbruket,
hvor større bruk vokser på bekostning av de mindre brukene. All
matjord må holdes i hevd og dyrkes i hele landet. Derfor må kombinasjonsbrukerne
fortsatt være bærebjelken i landbruket. Dette medlem går
imot et sentralisert industrilandbruk og økninger for de største,
som ødelegger for melkeproduksjon i hele landet og setter dyrehelsen
på spill. Det må bli lagt til rette for dyrking av mer korn, frukt og
grønt. Sosiale ordninger som pensjonsordningene, som er veldig viktige
for rekrutteringen til landbruket, må beholdes.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti er klare til å kjempe for trygg mat, dyrevelferd, levende
bygder og distrikt, og miljøvennlig produksjon. Dette medlem viser
til at skognæringa er en viktig del av framtidas industri i Norge.
Det som kan lages av olje, slik som plastprodukter, kan også lages
av tre. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett er satt av til sammen 35 mill.
kroner til verdiskapingstiltak og industriell bruk av trevirke.
Økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til
vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold
er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor
ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned. Dette
medlem visert derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det foreslås å kutte i støtten til utbygging av vei
i skog. Dette medlem peker videre på at regjeringen
systematisk har svekket ordningen med frivillig skogvern. Dette
er oppsiktsvekkende sett i lys av at særlig Høyre tidligere kritiserte
den forrige regjeringen for å ikke prioritere frivillig skogvern
høyere. Dette medlem viser til merknader under rammeområde
13 og forslaget i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
om å øke denne posten med 240 mill. kroner. Det må legges til rette for
mer verdiskaping i skogbruket. Denne må være basert på en forståelse
for viktigheten av balanse mellom ivaretakelse av naturmangfold
og behov for å styrke de industrielle verdiskapingskjedene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
egen virkemiddelsatsing for å utvikle de industrielle mulighetene
knyttet til bruk av tre og biomasse.»
Dette medlem mener dyrevern må
prioriteres høyere i statsbudsjettet for 2016, og viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å sette av
3 mill. kroner øremerket til Norecopa, som forsker på alternativer
til dyreforsøk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Ikke
bare er dette viktig av dyrevernhensyn, men det har også et betydelig
næringspotensial i en verden der forbrukere blir stadig mer opptatt
av dyrevelferd.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår en skatteendring for salg av landbrukseiendom, der salg
av landbrukseiendom innen familien får en kraftig skatteøkning.
Dette er et forslag som vil ramme den norske landbruksmodellen med
familiedrevne gårder og spredt produksjon. Forslaget vil gjøre det vanskeligere
for den yngre generasjon å ta over gårdene, og legge til rette for
mer finansielt begrunnede oppkjøp av landbrukseiendom. Dette
medlem viser til at bondeorganisasjonene går sterkt imot
forslaget, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
hvor forslaget avvises.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
1800 | Olje- og energidepartementet | 240 747 |
1810 | Oljedirektoratet | 449 109 |
1815 | Petoro AS | 352 278 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 1 012 281 |
1825 | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | 1 584 000 |
1830 | Forskning og næringsutvikling | 928 184 |
1840 | CO2-håndtering | 2 255 982 |
2440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 29 000 000 |
2490 | NVE Anlegg | 3 500 |
| Sum utgifter rammeområde
12 | 35 826 081 |
Inntekter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
4800 | Olje- og energidepartementet | 3 450 |
4810 | Oljedirektoratet | 150 572 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 189 459 |
4825 | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | 1 636 000 |
4840 | CO2-håndtering | 1 261 000 |
5440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 119 900 000 |
5490 | NVE Anlegg | 200 |
| Sum inntekter rammeområde
12 | 123 140 681 |
| Sum netto rammeområde
12 | -87 314 600 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 12 settes til 87 339 207 000 kroner, som er en netto utgiftsreduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 24 607 000. Disse medlemmer viser
til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer mener
stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn,
og et konkurransefortrinn for norsk industri. Disse medlemmer vil
videreutvikle norsk energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser
for petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse
medlemmer vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen
miljøvennlig energiproduksjon og -forbruk, blant annet innen vannkraft,
vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av regjeringens forslag til å bedre rammevilkårene for
aktører som ønsker å satse innen bygging og produksjon av fornybar
energi gjennom blant annet å foreslå å innføre mer gunstige avskrivningsregler
for vindkraftanlegg. Det vil legge til rette for at en større del
av vindkraftutbyggingene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet
kan skje i Norge.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt
slik at flere småkraftverk fritas for denne skatten.
Disse medlemmer viser til at
olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Den bidrar
til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling
over hele landet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling
dersom man skal opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og innfri
det tverrpolitiske målet fra Meld. St. 28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad
fra felt i produksjon.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til petroleums-
og energiforskning i 2016, og at Petoro AS foreslås styrket i 2016.
Disse medlemmer er opptatt av
at utvinning av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv og
miljøvennlig måte, noe som sikres gjennom CO2-avgift
og kvoteplikt.
Disse medlemmer viser til at
forbrenning av kull, olje og gass står for 80 pst. av de samlede
klimagassutslippene. Disse medlemmer mener det derfor
er viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og
lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker
at dersom CO2-håndtering skal være et
effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene
ved å bruke denne teknologien reduseres betydelig. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen har store ambisjoner
om å bidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-håndtering.
Samtidig er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse
medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen har
utarbeidet en ny strategi for Norges satsing på CCS (Carbon capture and
storage). Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder
fornybar energi, anser disse medlemmer det som nødvendig
å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands,
samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. De store investeringene
som skal gjøres i nettet frem mot 2020, forutsetter en mer rasjonell
nettstruktur.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for en god infrastruktur for kraftutveksling med utlandet. Disse
medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet høsten
2014 ga Statnett SF konsesjon til to nye utenlandsforbindelser for
kraft; én til Tyskland og én til Storbritannia. Til sammen vil dette kunne
øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet med nesten
50 pst.
Disse medlemmer vil bemerke at
muligheten for kraftutvekslingen med Tyskland og Storbritannia vil
kunne gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene, og bidra til økt
verdiskaping. Disse kablene er viktige for at Norge skal lykkes
med satsingen på økt produksjon av fornybar energi.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 foreslår
å styrke Forskningssentra for miljøvennlig energi (FME), og støtter
dette.
Disse medlemmer mener den mest
miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Norge har et stort
potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.
Disse medlemmer er positive til
at det for 2016 legges opp til to alternative økonomiske ordninger
for ENØK-tiltak i husholdningene; For 2016 legges det opp til et
skattefradrag for ENØK-tiltak, dvs. en etterbetalingsordning, alternativt
rettighetsbasert tilskuddsbasert ENØK-ordning, dvs. en løpende utbetaling
i forhold til de ulike ENØK-tiltak.
Disse medlemmer forutsetter at
Norge investerer i forskning, utvikling og demonstrasjon av nye
energi- og klimateknologier som kan bidra til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse
medlemmer vil derfor understreke betydningen av at regjeringen
foreslår å styrke Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging.
Disse medlemmer mener at Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn
til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig
og framtidsrettet måte. I tillegg spiller NVE en viktig rolle i
forhold til klimatilpasning gjennom beredskap mot flom og naturskade. Disse
medlemmer vil derfor understreke betydningen av at bevilgningen
til NVE til flom- og skredforebygging foreslås økt sammenlignet
med saldert budsjett for 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og
klimatilpasning angår de fleste departement og politikkområder.
Skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse
medlemmer at Norges klimainnsats må styrkes både innenlands
og utenlands. Norge er i en posisjon hvor en vellykket internasjonal
klimapolitikk gir store muligheter for vår industri og næringsliv
for øvrig. Dette er et resultat av at vi over flere tiår har tatt
politiske grep for å redusere klimagassutslipp og effektivisere
energibruken. Sammen med en svært høy fornybar andel i vår energimiks
gir dette norsk industri et godt utgangspunkt etter hvert som klimagassutslipp
får en pris i de globale markeder de konkurrerer i. Slik disse
medlemmer ser det, vil de politiske vedtakene som fattes
i denne stortingsperioden være avgjørende for hvordan Norges videre
utvikling mot lavutslippssamfunnet skal være.
Disse medlemmer viser til den
betydning våre energiressurser har for sysselsetting og industriell
utvikling i vårt land. FNs 17 mål for bærekraftig utvikling som
ble vedtatt på årets generalforsamling, bærer i seg krav til at
også energisystemene må bli mer bærekraftig.Disse
medlemmer vil peke på de muligheter en global innsats for
bærekraftig utvikling gir Norge og norsk næringsliv, særlig energibasert
næringsliv.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet
er gitt prioritet, og mener Norge har et kompetanse-, kunnskaps-
og teknologigrunnlag som setter oss godt i stand til å møte utfordringene
og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser og klimavennlig vekst
i Norge. God forvaltning av våre naturressurser er en bærebjelke
i en fremtidsrettet næringspolitikk, og viser til at disse ressursene er
hele folkets eiendom og skal forvaltes i et evighetsperspektiv og
på en slik måte at det gis muligheter over hele landet.
Disse medlemmer viser
til at vi også i 2015 har sett hvilke store ødeleggelser flom og
ras fører til. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store
utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene.
For å møte framtida på en tryggest mulig måte må samfunnsbyggingen
klare å gjennomføre en god klimatilpasning slik at vi kan bygge
et samfunn som er robust også i møte med hendelser som flom og ras.
Disse medlemmer viser
til at petroleumspolitikken bygger på at olje- og gassressursene
tilhører fellesskapet, og at grunnrenten skal føres tilbake til fellesskapet.
Forvaltningen av havområdene skal skje ut fra en helhetlig og økosystembasert
tilnærming, og petroleumsvirksomheten må baseres på det til enhver
tid beste av kunnskap, erfaring og teknologi, og reguleres av strenge
miljøkrav.
Disse medlemmer viser til at
verden må forbruke mindre fossil energi om vi skal nå målene i klimapolitikken.
Kullkraft må fases ut, men også olje og gass vil merke store endringer
globalt. I en verden hvor utslipp av CO2 prises
og reguleres hardere, må produksjon av olje og gass ha lave utslipp
og være så miljøvennlig som mulig for å opprettholde konkurransekraften,
og det vil kreve en fortsatt innsats å bringe utslippene fra norsk
petroleumsproduksjon ytterligere ned. Petroleumsvirksomheten må
underlegges stabile rammebetingelser som sikrer høy aktivitet og
god ressursutnyttelse.
Petroleumsvirksomheten er nå inne i en vanskelig
tid. Globalt er det en overproduksjon og lavere økonomisk vekst
enn forventet. Dette har ført til et bratt fall i oljeprisen og
i investeringer som også merkes på norsk sokkel. Disse medlemmer er
særlig opptatt av at situasjonen ikke medfører tap av verdifull
kompetanse og mener derfor at tiltak innenfor sektoren som forsterker
etablerings- og utviklingsmuligheter for andre næringer der Norge
har et vekstpotensial, burde vært tillagt større vekt. Derfor er
det påkrevet at man avløser næringsnøytraliteten og den ensidige
fokus på skattereduksjon med mer aktive og målrettede tiltak for
å stimulere til industriell vekst.
Det er behov for en langt kraftigere innsats
på forskning, utvikling og iverksettelse av CO2-håndtering,
både nasjonalt og internasjonalt. I påvente av at vi får en pris
på CO2-utslipp som muliggjør gode forretningsmodeller
på fangst og lagring av CO2, må myndighetene
være beredt til å støtte opp under både forskning, utvikling og
drift med regulatoriske og finansielle virkemidler. Disse
medlemmer mener at det må settes fortgang i arbeidet med
å få på plass prosjekter for rensing av norske punktutslipp, inkludert
lagring av fanget CO2. Teknologisenteret
på Mongstad er viktig for den internasjonale forskningen på CO2-fangst, og fortsatt drift av senteret
etter at gjeldende deltakeravtale løper ut i 2017, må sikres innen
medio 2016.
Disse medlemmer foreslår at ramme
12 settes til 87 144 600 000 kroner, som er en utgiftsøkning i forhold
til regjeringens forslag på 170 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at det
ifølge budsjettavtalen skal bevilges 10 mill. kroner utover regjeringens
forslag til utjevning av overføringstariffer. Dette medlem viser
til at det i budsjettavtalen er avtalt å rette opp kuttet på 0,9
mill. kroner til Telemarkskanalen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 12 settes til 86 959 600 000 kroner, som er en utgiftsøkning
i forhold til regjeringens forslag på 355 000 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 12 settes til 87 844 078 000 kroner, som er en utgiftsreduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 529 478 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at man
vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som en velfungerende
og sikker energiforsyning opprettholdes. Skal de internasjonale
klimautfordringene løses, kreves det at rike land som Norge tar
en lederrolle i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere
lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette
medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken,
ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig
som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag fortsatt ikke foreslår sterke nok virkemidler
for å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket
kan bli nådd.
Dette medlem er fornøyd med at
Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk,
og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk
nå deles i to; ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet
av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for
sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg mener dette
medlem at det bør fokuseres på virkemidler som tar ut næringspotensialet
i fornybarnæringene i Norge og sørger for en mer robust energiinfrastruktur,
for eksempel gjennom flere utlandsforbindelser i strømnettet.
Dette medlem mener det grønne
sertifikatmarkedet i samarbeid med Sverige er positivt. Ny fornybar
energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig
kraft og kan være med på å redusere utslippene. Men dette
medlem mener at hus som produserer strøm solenergi skal
få grønne sertifikater for hele sin produksjon, ikke bare den andelen
som sendes ut på strømnettet.
Dette medlem viser til at energimerking
av boliger og bygninger er et godt tiltak for å synliggjøre energieffektiviseringstiltak
som gjøres i bygninger. Dette medlem vil styrke dette
arbeidet med 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
vil foreslå å innføre et reelt skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig,
i stedet for den noe kompliserte hybridordningen som regjeringen
foreslår. Dette medlem mener man nå bør rendyrke
Enova som et redskap for å ta ut klima-, teknologi- og energieffektiviseringspotensialet
i større prosjekter, og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak
i private boliger. Dette medlem vil understreke at
formålet med ENOVA også er å skape varige endringer i tilbud og
etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger,
og at ENOVA skal være fødselshjelper for nye markeder. Det er i
dag et stort og uforløst potensial for eksempelvis solceller på
bygg som en energi- og klimaløsning i Norge. Selv om en støtteordning
til solceller vil ha en høy pris pr. kWh for de første 1 000 anleggene,
vil dette sette i gang et marked og dermed ha effekt ut over de
anleggene som får støtte. En investeringsstøtte for solceller vil
være i kjernen av ENOVAs samfunnsoppdrag. Dette medlem ber
om at dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og ENOVA.
Dette medlem viser til behovet
for å utvikle umoden fornybar teknologi, og vil bevilge 3 mill. kroner
til MET-senteret for å bidra til å utløse flytende offshore havvind.
Dette medlem har vært positiv
til at Transnova slås sammen med ENOVA, og mener dette gjør at man
kan se hele den fornybare energikjeden i sammenheng. Men dette
medlem vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem stiller
seg derfor noe undrende til hvorfor ikke ENOVA har iverksatt et
arbeid med hydrogenteknologi, til tross for at Stortinget bevilget
penger til dette formålet for statsbudsjettet for 2015, og vil derfor
understreke at regjeringen følger opp ENOVAs arbeid på dette området.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. kroner, i tillegg til å øke nettariffen med et halvt
øre som settes av til ENOVA. Dette medlem mener det
er nødvendig for å sikre en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing, og sørge for at ENOVA har den nødvendige finansieringen
i tråd med de nye oppgavene som er flyttet over dit.
Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel
for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge
som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for
å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen
av CO2-fangstteknologi vil være med på å
sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal
klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette
medlem viser til behovet for et robust CCS- prosjekt innen 2020. Dette
medlem viser til at Venstre også vil starte arbeidet med
å avklare de juridiske konsekvensene av offshore-lagring og flytting
av CO2 over landegrensene, og starte
utviklingen av et CO2-lager i Nordsjøen
og nødvendig rammeverk, og setter av 20 mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlem mener Norge har
et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen petroleumsnæringen,
og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne
på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn
til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri
og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en
politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer
gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest
sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Dette
medlem foreslår derfor å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster,
siden dette først og fremst er kartlegging av sårbare områder, og
reduserer overføringene til dette formålet med 58 mill. kroner ut
over den reduksjonen på 115 mill. kroner som regjeringen selv foreslo
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Dette medlem viser til at Norge
skal gå gjennom et grønt skifte, og at den lave oljeprisen og den økte
arbeidsledigheten viser hvor avhengige Norge er av petroleumsnæringen. Dette
medlem mener det ikke er riktig at staten bruker så store
beløp på petroleumsforskning som regjeringen foreslår, siden forskningsressursene
bør prioriteres til de andre næringer som må bygges opp parallelt. Dette
medlem vil derfor redusere petroleumsforskningen med 240 mill.
kroner og avvikle det statlige bidraget til INTSOK på 17,2 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at oljeprisen
på sikt er usikker, og at kostnadene for nye petroleumsprosjekter
er høye. Dette medlem mener staten og fellesskapet
tar en for høy risiko i nye petroleumsprosjekter, noe prosjektet
Goliat viser med all tydelighet, og viser til at Venstre ønsker
å redusere fribeløpet i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Dette
medlem viser videre til at en høy CO2-avgift
er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å prise inn CO2-kostnader inn i nye og eksisterende
petroleumsprosjekter, og viser til at Venstre foreslår å øke denne
avgiften.
Dette medlem mener det er unaturlig
at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette
medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro fjernes
fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til å ha en
langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE. Dette muliggjør
også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning, noe
som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens eierinteresser
på norsk sokkel. Dette medlem foreslår derfor å avvikle
postene på Olje- og energidepartementets budsjett, og opprette tilsvarende
poster på SDØEs budsjett. Dette medlem mener det
statlig heleide selskapet ikke har noen naturlig rolle på Islands
sokkel, og ønsker å avvikle dette engasjementet, og reduserer disse
bevilgningene med 13,6 mill. kroner.
Dette medlem viser til virkningene
av klimaendringene, og peker på at Norge er sårbart for flom og
store nedbørsmengder. Dette medlem viser til at sikringstiltak
mot flom, erosjon og skred og til miljøtiltak i vassdrag er betydelig
underfinansiert, og vil styrke dette arbeidet med 50 mill. kroner. Dette medlem viser
videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1
(2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til flom- og skredforebygging med
50 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette
forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem viser til at det
har stor samfunnsnytte og informasjonssikkerhetsnytte å legge fiberkabler
parallelt med å legge strømkabler til utlandet. Dette medlem mener
det er svært underlig at dette foreløpig ikke blir gjort, og mener
Statnett må bli pålagt å legge fiberkabler ved alle undersjøiske strømkabelprosjekter.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 12, Olje og energi:
Tekst | Bokført (mill. kr) |
Energimerking av boliger og bygninger | 15,0 |
Flom- og skredforebygging | 50,0 |
Flom- og skredforebygging | 50,0 |
Tilskudd til MET-senteret | 3,0 |
CO2-lagring | 20,0 |
Legge fiberkabel parallelt med utbygging
av strømkabler mellom Kvilldal i Rogaland og Blyth i Storbritannia,
og mellom Tonstad i Vest-Agder og Wilster i Tyskland. | 0,0 |
Kartlegging, petroleumsaktivitet | -58,0 |
Administrasjonsutgiftene knyttes til
Petoro AS flyttes «under streken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm. | -338,7 |
Avvikling av Petoros engasjement i leteboring
rundt Island | -13,6 |
Petroleumsforskning | -240,0 |
Avvikle tilskuddet til INTSOK | -17,2 |
Sum ramme 12: Olje
og energi | -529,5 |
| |
«Under streken» | |
Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 |
Petoro, Administrasjon | 338,7 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 12 settes til 87 443 400 000 kroner, som er en netto
utgiftsredukson på 128 800 000 kroner i forhold til regjeringens
forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016)
Tillegg 1–2.
Dette medlem mener Stortinget
må vise langt større vilje til å vedta en offensiv miljøpolitikk for
å stoppe de menneskeskapte klimaendringene. Et land som Norge må
ta sin rimelige del av jobben i retning av nullutslippssamfunnet.
Alle statsbudsjetter må bidra til reduserte utslipp og styre mot
Norges klimamål. Dette medlem synes det er forstemmende
å se at regjeringens forslag til statsbudsjett er blottet for store
miljøsatsinger, og at regjeringen har trygg styring mot å bryte
Stortingets klimamål for 2020. Dette medlem mener
Norges oljeavhengighet må reduseres og foreslår derfor omprioriteringer
på olje- og energibudsjettet.
Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative forslag til statsbudsjett kommer med en rekke
forslag for å bygge Norge grønt med næringssatsing, miljøvennlig
infrastruktur og nye ideer for et moderne og miljøvennlig Norge. Ett
eksempel på et slikt forslag er at Norge må starte opp arbeidet
med å etablere en fullskala demonstrasjonspark for havvind der ulike
teknologier kan testes ut. Dette medlem viser til
Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett der det foreslås
bevilgninger og tilsagnsfullmakt på til sammen 450 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem merker seg at regjeringen skryter
av økte innskudd i Energifondet og satsing på Enova, men vil minne
om at milliarder blir til millioner når bare avkastningen av fondet
brukes. Dette medlemvil
påpeke at Enova får tilført nye store oppgaver uten at tilstrekkelige
bevilgninger følger med. Enova har allerede fått ansvar for styrket
satsing på energitiltak i husholdningene, og regjeringen legger
heller ikke i år fram den skattefradragsordningen for energitiltak
i husholdninger de har lovet i regjeringserklæringen. Enova har
dessuten allerede fått ansvaret for satsing på nullutslippsteknologi
i transportsektoren, noe som medførte at budsjettposten for nullutslipp-satsing
over Samferdselsdepartementets budsjett ble lagt ned. I år bruker
regjeringen avkastning fra Energifondet også til å støtte forskningsprogrammer,
Innovasjon Norge og CO2-håndtering. Dette
er innsatsområder som tidligere har fått ordinære budsjettbevilgninger.
Å påstå, slik regjeringen gjør, at det fremlagte statsbudsjettet
innebærer en satsing på Enova, er derfor faktisk feil. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett
som foreslår en skattefradragsbasert støtte til klimatiltak i husholdningene.
Dette frigjør Enova fra eksisterende oppgaver, slik at de kan øke innsatsen
på andre områder, og Sosialistisk Venstreparti mener det trengs
en økt satsing på å fase ut fossil energibruk i industrien. Dette
vil bidra til å innfri Norges klimamål for 2020, et mål som regjeringen bevisst
unnlater å ta ansvar for. Dette medlem viser til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
å bevilge 200 mill. kroner for å styrke Enovas arbeid med nullutslipp
i transportsektoren.
Dette medlem viser til at petroleumssektoren har
vært en viktig del av industribyggingen i Norge. Gjennom vilje til
politisk styring og meget aktiv næringspolitikk har vi sørget for
at de norske petroleumsforekomstene ikke har endt opp som et rent
salg av råvarer til utlandet, men som en motor for utvikling av
teknologi og industri i verdensklasse. I den krevende perioden oljeindustrien
går inn i nå er det viktig å på ny vise vilje til å føre en langsiktig
næringspolitikk. Hovedtyngden av norsk næringspolitikk må rette
seg inn mot landindustrien og fornybar energi framover, men så lenge
det foregår oljeutvinning langs norskekysten, er det en selvfølge
at staten må bruke tilgjengelige virkemidler for å sikre at dette medfører
industriell aktivitet og teknologisk utvikling i norsk næringsliv.
Dette er selve grunntanken bak opprettelsen av Statoil.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ved eierstyring
sørge for at Statoil i så stor grad som mulig benytter seg av lokale
leverandører.»
Dette medlem merker seg videre
at regjeringens tidligere løfter om å fase ut fossil oljefyring
generelt, og i offentlige bygg spesielt, ikke følges opp i tilstrekkelig
grad. Forskriften om forbud mot fossil oljefyring lar vente på seg,
arbeidet med å vurdere også utfasing av fossil topplast utsettes,
og det samme gjør arbeidet med å øke avgiftene på fossil fyring.
Dette medlem kan ikke se at regjeringen
følger opp sin egen målsetting om å realisere et fullskala anlegg
for CO2-fangst og lagring i Norge innen
2020. Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk
Venstrepartis budsjettforslag til forslag om bevilgning og tilsagnsfullmakt
på til sammen 550 mill. kroner til utvikling av fullskala CO2-fangst og lagring.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2016 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut over bevilgningen,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | |
| 31 | Havvind | 400 mill. kroner |
1840 | | CO2-håndtering | |
| 70 | Gassnova | 500 mill. kroner» |
I klimaendringenes tid mener dette medlem at
det trengs sterkere satsing på flom- og skredforebygging enn det
regjeringen legger opp til.
Dette medlem mener for øvrig
at Petoro bør bli en del av SDØEs kontantstrøm og at utgiftene til Petoro
derfor tas med i oljekorrigeringen av budsjettet.
Dette medlemviser
for øvrig til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
595 | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | 852 069 |
1400 | Klima- og miljødepartementet | 448 693 |
1410 | Miljøforskning og miljøovervåking | 679 304 |
1420 | Miljødirektoratet | 3 281 645 |
1422 | Miljøvennlig skipsfart | 5 224 |
1423 | Radioaktiv forurensning i det ytre miljø | 14 293 |
1424 | Mareano | 27 959 |
1425 | Vilt- og fisketiltak | 80 537 |
1429 | Riksantikvaren | 600 988 |
1432 | Norsk kulturminnefond | 77 169 |
1471 | Norsk Polarinstitutt | 268 827 |
1472 | Svalbard miljøvernfond | 14 638 |
1474 | Fram – Nordområdesenter for klima- og
miljøforskning | 52 129 |
1481 | Klimakvoter | 274 209 |
1482 | Internasjonale klima- og utviklingstiltak | 2 617 370 |
2465 | Statens kartverk | 26 394 |
| Sum utgifter rammeområde
13 | 9 321 448 |
Inntekter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
3595 | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | 422 086 |
4400 | Klima- og miljødepartementet | 2 080 |
4420 | Miljødirektoratet | 144 896 |
4429 | Riksantikvaren | 5 477 |
4471 | Norsk Polarinstitutt | 82 031 |
4481 | Salg av klimakvoter | 1 854 050 |
| Sum inntekter rammeområde
13 | 2 510 620 |
| Sum netto rammeområde
13 | 6 810 828 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 13 settes til 7 294 956 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 484 128 000
kroner. Disse medlemmerviser
til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser
til at miljø- og klimautfordringene er globale og krever nasjonale
så vel som internasjonale løsninger. Disse medlemmer viser
til at Norge har meldt inn sine mål til klimatoppmøtet i Paris senere
i år og legger til grunn at vi skal være en aktiv pådriver for en
ambisiøs avtale.
Disse medlemmer legger til grunn
føre-var-prinsippet og et generasjonsperspektiv i utformingen av
klima- og miljøpolitikken og mener denne må danne en ramme rundt
alle våre politiske satsingsområder. Disse medlemmer viser
til at naturmangfoldet er livsgrunnlaget for mennesker på jorda.
Velfungerende økosystemer er en forutsetning for stabilitet, velferd
og vekst i menneskelige samfunn. Disse medlemmer vil
ta vare på naturmangfoldet for kommende generasjoner og mener det
best skjer gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig forvaltning
og bruk.
Disse medlemmer mener at Norge,
med sine sterke teknologimiljøer, en høyt utdannet og kompetent
befolkning, og sine fornybare energiressurser, har alle forutsetninger
for å klare omstillingen til et lavutslippssamfunn. Disse
medlemmer vil derfor prioritere klima- og miljøtiltak som
er kostnadseffektive, eller som kan bidra til store teknologiske
fremskritt innen transport-, industri-, kraft- og byggsektorene. Disse
medlemmermener at vi må ta markedet
i bruk for å gjøre gode klima- og miljøløsninger lønnsomme.
Disse medlemmer mener god klima-
og miljøpolitikk ikke først og fremst er budsjettposter og bevilgninger,
men også mange avgjørelser som ikke har direkte konsekvenser for
statsbudsjettet. Dette innebærer at alle sektorer og aktører i samfunnet
bidrar til å redusere klimagassutslipp og lokal miljøforurensning. Disse
medlemmer viser til at prioriteringene i statsbudsjettet
for 2016 inneholder mange gode grep og støtter opp om regjeringens fem
prioriterte satsingsområder i klimapolitikken; reduserte utslipp
fra transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien,
CO2-håndtering, fornybar energi og miljøvennlig
skipsfart.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for klima, fornybar
energi og energiomlegging med 14,25 mrd. kroner i 2016. Disse
medlemmer mener at mye av løsningen på klimautfordringen
nettopp ligger i teknologiutvikling og å erstatte fossil energi
med fornybar energi som gir lavere klimagassutslipp. Disse
medlemmer mener at offentlig sektor må bruke sin makt som
innkjøper til å stimulere markedet for miljøvennlige bygg, kjøretøy,
varer og tjenester.
Disse medlemmer viser til at
transportsektoren står for en betydelig andel av norske innenlands klimagassutslipp
og at det derfor er viktig å styrke kollektivtrafikken, fase ut
fossil energi og erstatte den med fornybar, og gjøre vare- og godstransporten mer
miljøvennlig for å redusere utslippene. Disse medlemmer viser
til at statsbudsjettet bygger opp under målet om å ta all vekst
i persontrafikken i storbyene og byområdene med kollektiv, gange
og sykkel.
Disse medlemmer viser til at
verden vil trenge stadig mer energi og at fossile energikilder vil være
en viktig del av verdens energiforsyning i mange tiår fremover,
og at norsk olje- og gass utvinnes med et av verdens strengeste
regelverk til helse, miljø og sikkerhet. Disse medlemmer mener
at utvikling av en kostnadseffektiv teknologi for CO2 fangst
og lagring (CCS) vil være viktig for å redusere fremtidige klimagassutslipp
og viser til at budsjettet inneholder et bredt spekter av aktiviteter
innenfor forskning og utvikling på CCS.
Disse medlemmer er bekymret for
miljøtilstanden i mange norske fjorder, havner og innsjøer med hensyn
til høye konsentrasjoner av miljøgifter som følge av historisk forurensning. Disse
medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke den samlede
bevilgningen til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn med 75
mill. kroner, noe som gjør det mulig å starte opprydding i Bergen
havn (Puddefjorden).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at de menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring.
Klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk i Norge og
internasjonalt. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing angår
de fleste politikkområder, og skal vi lykkes i å nå målet om et
lavutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at
Norges klimainnsats må styrkes både nasjonalt og globalt.
Norge har vedtatt utslippsmål for 2030, som
kobler oss på EUs klimapolitikk og forutsetter at Stortinget holdes
løpende orientert om forhandlingene med EU. Disse medlemmer forventer
at regjeringen i løpet av 2016 legger fram en sak om hvordan målene
skal implementeres, og at det blir invitert til et forlik som skal
legge en ramme rundt klimamålene for 2030.
Disse medlemmer mener regjeringen
har levert et svakt klimabudsjett som gjør at utslippene vil gå
opp og viser til få tiltak mot et lavutslippssamfunn. Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett inneholder en stor satsing på klimapolitikk,
med et bredt sett med virkemidler, som satsingen på fornybar energi,
energieffektivisering, klimateknologi og kollektivtransport.
Disse medlemmer viser til at
uka etter at statsbudsjettet skal vedtas, starter FNs klimatoppmøte
i Paris som skal utarbeide en ny internasjonal klimaavtale. Et av
de viktigste og vanskelige punktene er finansiering av klimatiltak
i utviklingsland. Regjeringen foreslår i sitt budsjett store kutt
på internasjonale klimatiltak, og i tilleggsmeldingen ble det blant annet
foreslått ytterligere kutt med 380 mill. kroner til regnskogen og
over 500 mill. kroner til fornybar energi i utviklingsland. Dette
er å sende et veldig dårlig signal til klimamøtet i Paris. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett viderefører
en stor satsing på internasjonale klimatiltak.
I tillegg til klimapolitikken er tap av biologisk mangfold
den andre store miljøutfordringen, og en mener at det også på dette
området er et svakt budsjett fra regjeringen. Naturen har egenverdi
i seg selv, og den er viktig for mennesket og gir blant annet mange
gode friluftsopplevelser. 2015 har vært «friluftslivets år», som
har gitt gode resultater over hele landet. Friluftsliv er viktig
i et folkehelseperspektiv og gir lavterskel aktivitet. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
som vil følge opp de gode erfaringene med «friluftslivets år», i
tillegg økte bevilgninger til skogvern, økologisk grunnkart, trua
arter og til et kunnskapsløft for naturen.
Disse medlemmer merker seg gjennom
de alternative statsbudsjettene at alle andre partier har en bedre
klima- og miljøpolitikk enn regjeringen. Disse medlemmer viser
til budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og Kristelig
Folkeparti som gjør enkelte forbedringer på budsjettets klima- og
miljøpolitikk. Det er allikevel flertall for et langt mer ambisiøst
budsjett enn det som har kommet fram i forliket, både for nasjonal
klimapolitikk og våre internasjonale bidrag.
Disse medlemmer foreslår at ramme
13 settes til 7 320 828 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 510 000 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at budsjettavtalen øker
bevilgningen til frivillige miljøorganisasjoner og stiftelser med
5 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag. Dette
medlem viser til at bevilgningen til miljøovervåking, økologisk
grunnkart i budsjettavtalen økes med 20 mill. kroner utover regjeringens
forslag. Dette medlem viser til at i budsjettavtalen
økes posten til statlige vannmiljøtiltak med 62,5 mill. kroner. Dette
medlem viser til at i budsjettavtalen økes bevilgningen
til frivillig skogvern med 75 mill. kroner. Dette medlem viser
til at det settes av 2,5 mill. kroner til sikring av gruver ved
Stiftelsen Visnes Gruvemuseum. Dette medlem viser
til at det i budsjettavtalen avtales å legge inn 3 mill. kroner
til tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 13 settes til 7 181 578 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 370 750 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 13 settes til 7 856 128 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 045 300 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter
på miljøet, selv om forurensning og overutnyttelse av ressurser
kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker
en fremtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil
at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger
også andre land kan benytte. Globalt er det tre hovedutfordringer
i miljøpolitikken: utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av
biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge
har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg
gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid når det gjelder
lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring
av viktige naturområder og tilgang til natur.
Dette medlem peker på at det
er to overordnede mål i norsk miljøpolitikk som står helt sentralt frem
mot 2020; Klimamålet vedtatt i klimameldingen i 2012 og målet om
å stoppe tapet av biologisk mangfold.
Dette medlem viser til Norges
fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012), Norsk
klimapolitikk. Dette medlem er fornøyd med at Stortinget
har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og
mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk
nå deles i to; ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet
av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for
sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. Dette medlem mener
en høy CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet
for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker på
at Venstre foreslår en generell CO2-avgift
på 500 kroner pr. tonn og fjerner flere av dagens avgiftsfritak. Dette
medlem peker på at reduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor
vil redusere verdens klimagassutslipp, og vil bidra til å nå målet
om å redusere norske klimagassutslipp nasjonalt.
Dette medlem peker på at Norge
er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter
en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som
er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av
EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2020. Dette
medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette
medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling
som ikke blir utløst av dagens kvotepris, og peker spesielt på Venstres
økninger til ENOVA og Innovasjon Norge.
Dette medlem mener regjeringens
forslag til budsjett ikke når klimamålet eller målet om tap av biologisk
mangfold. Dette medlem peker på at Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 i stor grad er i tråd med disse målene,
eller er stort skritt på veien for å nå dem.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag øker overføringene til sin biogasstrategi. Dette
medlem mener strategien mangler finansiering. Dette
medlem vil styrke denne satsingen med 20 mill. kroner, og
viser også til avgiftsendringene Venstre fikk gjennomslag for i
revidert statsbudsjett for 2015, som vil gi betydelig etterspørsel
etter fornybar energi basert på råstoff fra biologiske produkter.
Dette medlem mener levende lakseelver
er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet
og turismenæringen. Dette medlem vil understreke
at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette
medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til tiltak
for villaksstammene med 80 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at en
enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget har slått fast at
den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av vannforskriften
i 2008 anslår et minimum av ressursbehov. Dette behovet var anslått
til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning på 135 mill. kroner
de siste fire årene. Dette medlem peker på at forslaget
i budsjettproposisjonen for 2016 legger opp til en betydelig underfinansiering
av vannforvaltningsarbeidet og når ikke opp til Stortingets vedtatte
prioritering av dette området. Dette medlem mener
et slikt nivå på overføringene vil føre til et akkumulert økonomisk
etterslep for vannforvaltning på nærmere 300 mill. kroner sammenlignet
med det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelsen
av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen. Dette medlem mener
dette er særlig alvorlig i et år hvor forslagene til vannforvaltningsplaner
fra vannregionene skal ut på høring og dermed legge grunnlaget for
at Norge oppnår forpliktelsen om godt økologisk potensial i våre
vassdrag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene
til dette formålet med 100 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt
ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er
viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig
beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet
som vi kan.
Dette medlem har merket seg at
om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet
dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge.
I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av
de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte
OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld.
St. 21 (2011–2012)), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.
Dette medlem viser til at frivillig
skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom
frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare
biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn
og grunneiere. Dette medlem har merket seg at det er
stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette
engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene. Dette
medlem vil på denne bakgrunn påpeke behovet av en gradvis
opptrapping av skogvernet, og vil øke satsingen på frivillig skogvern
med 250 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til skogvern med 5 mill. kroner. Dette
medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere
det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem vil vise til at
skogsområdet Østmarka ligger sentralt i de lavereliggende delene av
Østlandet mellom Oslo og Øyeren. Foruten det 18 km2 store
Østmarka naturreservat består de sentrale delene av Østmarka av
særegent landskap bestående av koller og nord-sydgående riftdaler
med få tekniske inngrep. Området har mye gammel skog med et variert
og spennende skogbilde og et rikt naturmangfold. Østmarka er derfor
et unikt rekreasjonsområde for befolkningen i området. Den antatt
mest verneverdige delen av det aktuelle området er kommunalt eid,
og Oslo kommune har vedtatt at de ønsker vern. Dette medlem mener
at Østmarkas unike kvaliteter er av stor og umistelig nasjonal verdi. Dette medlem mener
at regjeringen må iverksette en utredning av naturverdiene i Østmarka
i 2015, med sikte på å opprette en bynær og brukspreget nasjonalpark
der hovedformålet er ivaretakelse av naturverdier, rekreasjon og
friluftsliv jf. Oslos kommunes vedtak. Norge mangler en nasjonalpark
som kan representere de lavereliggende skogsområder i Sør-Norge, og
dette er siste mulighet. I skogvernsammenheng er det også stor mangel
på vern av lavereliggende, produktiv skog. Dette medlem viser
også til at Venstre tidligere har foreslått å opprette nasjonalpark
i og rundt området ved Preikestolen i Rogaland. Dette medlem foreslår
derfor 20 mill. kroner til nye nasjonalparker.
Dette medlem mener det er et
stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder,
og vil øke bevilgningen med til sammen 40 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er et stort behov for å rydde opp i norske havner og fjorder etter
gamle miljøsynder. Dette medlem merker seg at regjeringen
ikke setter av nok midler til dette formålet, for eksempel opprydding
i Sandefjord havn, og foreslår å øke denne posten med 90 mill. kroner.
Dette medlem mener investeringer
i friluftsliv er en god måte å forbedre folkehelsen på og sørge for
at innbyggerne har tilgjengelig natur. Dette medlem vil
derfor styrke satsingen på friluftsliv med 25 mill. kroner, inkludert
støtte til friluftsorganisasjonene.
Dette medlem peker på at hvert
år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og 75 pst.
av dette er plast, ifølge en rapport utarbeidet av FNs matvareprogram
og FNs miljøprogram. Dette utgjør en trussel for alt marint liv
og dyr som nyttiggjør seg ressurser fra havet. Dette medlem peker
på at marin forsøpling krever både opprydding, forebygging, forskning,
bevisstgjøring og strengere straffer mot forsøpling. Dette
medlem vil styrke oppryddingen av marint avfall med 25 mill.
kroner.
Dette medlem viser til EUs LIFE-program som
startet opp i 1992 og er EUs eneste program med særskilt finansiering
av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering
av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling
av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner,
bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette
medlem viser til at Norge har tidligere ikke deltatt i noen
av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til
at over tre mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter
i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett på 3,6 mrd.
euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram
på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser
til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette
medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer
til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner,
og vil at Norge skal bli medlem fra 1. januar 2017.
Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner
bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med verdifulle innspill
i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 5 mill. kroner,
og vil inkludere fortidsminneforeningens museumsformidling i denne
støtten.
Dette medlem mener at miljøpolitikken
i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et
godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis
naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av
naturverdier. Dette medlem peker på at i dag er bare
25 pst. av naturen kartlagt i Norge. Derfor er det behov for en
økt satsing på et nasjonalt kunnskapsløft. Ved å videreutvikle et
økologisk grunnkart for Norge vil forutsigbarhet og vurdering av
naturtyper og økosystemer bli langt bedre og mer presist enn i dag.
Når tre av fire verdifulle naturområder ikke er kartlagt gjør det
at viktige naturverdier skades, og det bidrar til forsinkede og
for dyre planprosesser. Bedre kartlegging vil bidra til raskere
plan- og konsesjonsprosesser og bidra til å redusere konfliktnivået
ved at sårbare og verdifulle områder blir kjent. Kartlegging av
naturtyper, økosystemer og arter er en forutsetning for kunnskapsbasert
forvaltning, og vil redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette
medlem vil derfor styrke dette arbeidet med 75 mill. kroner, inkludert
40 mill. kroner til økologisk grunnkart, 5 mill. kroner til Rovdata
og 5 mill. kroner til maritime verneplaner.
Dette medlem viser til at det
er liten kunnskap om forholdene i havet og havbunnen. Dette medlem peker
på at det ligger både et betydelig økonomisk potensial og et miljømessig
argument for å øke kunnskapsinnhentingen om disse områdene. Dette
medlem viser til at MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold,
naturtyper og forurensning i norske havområder, og vil styrke denne
satsingen med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at tap
av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter
utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I
Norge er ca. 2 400 arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak
vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Blant disse
artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling,
europeisk ål, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle. Dette
medlem understreker at Norge har forpliktet seg til å stanse
tapet av naturmangfold. Skal dette målet nås, må det iverksettes
redningsaksjoner for flere av artene. Det kan skje ved å gjøre flere
av våre mest truede arter til prioriterte arter etter naturmangfoldloven.
I Norge er 40 naturtyper klassifisert som truede. Blant disse er
vårt eldste kulturlandskap kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig
oppvekstområde for kysttorsken, har utfordringer, og det samme gjelder
fossesprøytsonene. Dette er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper
etter naturmangfoldloven. Dette medlem vil øke bevilgingene
med 85 mill. kroner til tiltak som ivaretar det klassiske naturvernet,
inkludert ivaretagelse av rødlistearter, bekjempelse av fremmede
arter, oppfølging av naturmangfoldloven, utarbeidelse av handlingsplaner,
samtidig som Venstre vil bevilge 18 mill. kroner til forskning på
klassisk naturvern.
Dette medlem mener det er et
stort behov for å øke kunnskapen om forvaltning av norsk vannatur, inkludert
kystsoneplanlegging og flere verneområder til havs. Dette
medlem mener at Oslofjorden bør få sin egen forskningsbaserte
forvaltningsplan, og vil sette av totalt 20 mill. kroner til forvaltning
av norsk vannatur, inkludert Oslofjorden.
Dette medlem viser til at det
er et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge, og at
etterslepet er stort. Dette medlem vil derfor bevilge 92 mill.
kroner til kulturminnevern, inkludert 3 mill. kroner til fartøyvernsentre,
20 mill. kroner til fredede private kulturminner, 10 mill. kroner
til tekniske og industrielle kulturminner, 12 mill. kroner til verdensarven
på Vega og i Rjukan og 30 mill. kroner til kulturminnefondet.
Dette medlem viser til at det
er sterkt økende forståelse for den betydningen som mangroveskogene
har, både fordi trærne binder opp store mengder CO2,
og fordi skogen gir vern mot det ekstremværet som oftere enn før
rammer utsatte kystområder i utviklingsland. I dag er imidlertid
50 pst. av verdens mangroveskoger lagt øde pga. kortsiktig økonomisk utnytting.
Betydningen av å plante ny mangroveskog ble også sterkt understreket
i den siste rapporten fra FNs klimapanel. Dessuten er det slik at
arbeidet med nyplanting og skjøtsel i skogsområdene gir økonomisk
utvikling i fattige kystsamfunn. Dette medlem viser
til de erfaringene som er gjort i Myanmar i prosjekter etablert
av Worldview Myanmar i samarbeid med Pathein University, Myeik University
og nasjonale myndigheter. Det er dyrket frem ca. 100 000 mangroveplanter
som i tur og orden vil bli plantet ut i kystområdene, og det foreligger
planer om en betydelig utvidelse av denne virksomheten. Dette gir
også arbeidsplasser, slik at viktig klimaarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse.
Disse partiene mener at dette er av stor betydning at disse tiltakene videreføres
og utvikles, slik at erfaringene fra Myanmar også kan overføres
til prosjekter i andre land. Dette medlem vil sette
av 100 mill. kroner under regnskogmidlene til dette formålet.
Dette medlem mener finansieringen
av Det grønne fondet blir et av de sentrale temaene på klimatoppmøtet
i Paris i 2015. Dette medlem mener regjeringens forslag
om 400 mill. kroner er for lite, og vil øke dette bidraget med 200 mill.
kroner som et ledd i en økt opptrapping av Norges bidrag til fondet.
Venstre mener det er naturlig at dette bidraget finansieres gjennom
et kutt i regnskogsatsingen.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til regnskogsatsingen med 378,3 mill.
kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget
og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem mener skogplanting
i Norge er et dårlig klimatiltak, da det ligger store muligheter innenfor
frivillig skogvern. Skogplanting i et klimaperspektiv gir også store
utfordringer når det kommer til biologisk mangfold, og foreslår
derfor å kutte alle bevilgninger til skogplanting med 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
setter av midler til restaurering av myr. Det norske myrlandskapet
er både biologisk rikt, og binder store mengder klimagasser. Dette
medlem er glad for at regjeringen nå starter et slikt arbeid, og
vil styrke arbeidet ytterligere med 12 mill. kroner.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak
og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015 med rette
har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når
det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter
for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette
medlem mener at historien viser at det ikke er behov for
ytterligere påfyll i statsbudsjettet 2016 all den tid tidligere
bevilgninger i all hovedsak er «overført» og således kan brukes
fortsatt. I tillegg kommer det faktum at flere av de prosjekter
regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene
av klimakonvensjonen og at det meste skal betales idet den norske
stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.
Dette medlem foreslår derfor
å redusere midlene til kjøp av CDM-kvoter i 2016, tilsvarende en
reduksjon på 100 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 på alle rammeområder, samlet 4,7 mrd. kroner
som det framgår av tabellen under. Dette kommer i tillegg til et
grønt skatteskifte på over 12,5 mrd. kroner, nærmere omtalt under
rammeområde 21 i denne innstilling.
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. |
Omprioritere/øremerke 100 mill. til
Mangrove-skog i skogprogrammet | 0,0 |
Norwegian Blue Forest Network (mangrove-bevaring) | 3,0 |
Deltakelse i EUs miljøprogram LIFE (koster
110 mill. i 2017) | 0,0 |
Klimatilpasning | 5,0 |
Det grønne klimafondet | 200,0 |
Havforskningsinstituttet: Forskningstokt
i Sørishavet og Sør-Atlanteren | 25,0 |
Sum internasjonale
miljøtiltak | 233,0 |
| |
Energimerking av boliger og bygninger | 15,0 |
Bygg 21 (miljøvennlig boligbygging) | 15,0 |
Videreføring av framtidens byer/NAL
(Miljøvennlig by- og bygdeutvikling.) | 4,0 |
Nasjonalt senter for bærekraftig utvikling | 1,0 |
Lavenergiprogrammet (miljøvennlig boligbygging) | 6,5 |
Miljøvennlige innkjøp (DiFi) | 15,0 |
Miljøkompensasjonsordning for merutgifter
knyttet til kommunale grønne innkjøp | 100,0 |
Sum grønne innkjøp
og grønn boligbygging | 156,5 |
| |
Grønn omsorg | 5,0 |
Miljøforskningsinstituttene | 8,0 |
Forskning, klima, miljø og miljøvennlig
energi | 105,0 |
Tilskuddordning for grønne innovative
anskaffelser (fergeanbud m.m.) | 50,0 |
To nye såkornfond for hhv miljøteknologi
og biøkonomi á 200 mill. kroner | 94,0 |
Miljøteknologiordningen | 135,5 |
Videreføring av treprogrammet | 25,0 |
Tilskudd til MET-senteret (Havvind) | 3,0 |
CO2-lagring | 20,0 |
Legge fiberkabel parallelt med utbygging
av strømkabler mellom Kvilldal i Rogaland og Blyth i Storbritannia,
og mellom Tonstad i Vest-Agder og Wilster i Tyskland (dekkes innenfor
rammene til StatNett). | 0,0 |
Etablere et statlig risikokapitalfond
for norske selskaper som investerer fullskala anlegg og teknologiutvikling
i ny fornybar energi som havvind, solkraft, hydrogen, og energi/CO2-lagring. Fondet bør opprettes med en
egenkapital på 15–20 mrd. kroner. Utredes
og startes ifbm RNB2016 | 0,0 |
Sum grønn innovasjon | 445,5 |
| |
Maroff, Energiex og Transport 2025 (forskning
på miljøvennlig transport) | 50,0 |
Biogass | 20,0 |
Grønn fornyelse av skip | 50,0 |
Utviklingskontrakt for hydrogenferge | 12,0 |
Sette krav om nullutslippsteknologi
ved alle nye fergeanbud/kjøp av riksvegfergetjenester fra 1.1.2016 | 0,0 |
Tilskudd til godsoverføring fra vei
til sjø/bane | 50,0 |
Gang- og sykkelvei | 100,0 |
Nasjonale sykkelturistveier | 25,0 |
Belønningsordning gang- og sykkelveier | 400,0 |
Miljø- og servicetiltak | 40,0 |
Kollektivfelt og holdeplasser | 100,0 |
Belønningsordning for bedre kollektivtransport | 500,0 |
Bymiljøavtaler | 400,0 |
Planleggings- og prosjekteringsmidler
for t-baneutvidelse i Bærum. | 5,0 |
Planleggingsmidler Ahus-banen | 10,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold | 100,0 |
Elektrifisering, Rørosbanen og Solørbanen
(planlegging) | 15,0 |
Investeringer, jernbane | 500,0 |
Redusert pris på månedskort på NSB med
20 pst. | 41,4 |
Økt studentrabatt, NSB | 24,0 |
Sum miljøvennlig
samferdsel | 2 442,4 |
| |
Økt kontroll av oppdrettsnæringen (lus)
hhv. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet | 20,0 |
Havforskningsinstituttet, villaks/lakselus | 20,0 |
Flom- og skredforebygning | 50,0 |
Havforskningsinstituttet, bestandsforskning | 25,0 |
Mareano | 10,0 |
Miljøovervåking | 75,0 |
Forskning på samlet belastning | 10,0 |
Artsdatabanken (Artsprosjektet) | 10,0 |
Handlingsplaner og faggrunnlag PA og
UN | 15,0 |
Bedre oppfølging av naturmangfoldloven | 10,0 |
Bekjempelse av fremmede arter | 10,0 |
Bedre forvaltning av norsk vann-natur,
inkl. kystsoneplanlegging | 20,0 |
Kalking, villaks og Vanndirektivet | 180,0 |
Krisestøtteenhet og vakttelefon for
drikkevann | 3,0 |
Tiltak i verneområder, bl.a. skjøtsel | 40,0 |
Nye nasjonalparker | 20,0 |
Nytt skogvern | 250,0 |
Opprydningstiltak, bl.a. Sandefjord
havn | 90,0 |
Restaurering av myr | 12,0 |
Tiltak mot marin forsøpling | 25,0 |
Friluftstiltak | 25,0 |
Flere utvalgte kulturlandskap | 15,0 |
Tiltak PA og UN | 25,0 |
Fjellstyre | 2,0 |
Sum naturvern,
bilogisk mangfold m.m. | 962,0 |
| |
Frivillige miljøorganisasjoner (bl.a.
2 mill. til Fortidsminneforeningens museumsformidling) | 5,0 |
Kulturvernorganisasjoner | 9,5 |
Tilskudd til fredede kulturminner i
privat eie | 20,0 |
Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 10,0 |
Middelaldervern og brannsikring | 10,0 |
Tilskudd til fartøyvernsenter | 3,0 |
Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 7,0 |
Verdensarv | 12,0 |
Kulturminnefondet | 30,0 |
Sum kulturminnevern | 106,5 |
| |
Kartlegging, petroleumsaktivitet | -173,0 |
Avvikling av Petoros engasjement i leteboring
rundt Island | -13,6 |
Petroleumsforskning | -240,0 |
Avvikle tilskuddet til INTSOK | -17,2 |
Sum kutt i petroleumsaktivitet | -443,8 |
| |
Sum grønt skifte/grønn
vekst: | 4 789,7 |
| |
Grønt skatteskifte | 12 554,0 |
Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 |
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:
| Bokført (mill. kr) |
Biogass | 20,0 |
Frivillige miljøorganisasjoner | 5,0 |
Deltakelse i EUs miljøprogram Life | 0,0 |
Atomavfall | 10,0 |
Mareano | 10,0 |
Miljøovervåking | 75,0 |
Miljøforskningsinstituttene | 8,0 |
Forskning på samlet belastning | 10,0 |
Artsdatabanken (Artsprosjektet) | 10,0 |
Handlingsplaner og faggrunnlag PA og
UN | 15,0 |
Bedre oppfølging av naturmangfoldloven | 10,0 |
Bekjempelse av fremmede arter | 10,0 |
Bedre forvaltning av norsk vann-natur,
inkl. kystsoneplanlegging | 20,0 |
Kalking, villaks og Vanndirektivet | 180,0 |
Tiltak i verneområder, bl.a. skjøtsel | 40,0 |
Nye nasjonalparker | 20,0 |
Nytt skogvern | 250,0 |
Statlig erverv, skogvern (reversering
av kutt, tillegg 1) | 5,0 |
Restaurering av myr | 12,0 |
Opprydding, Sandefjord havn | 40,0 |
Oppryddingstiltak | 50,0 |
Tiltak mot marin forsøpling | 25,0 |
Friluftstiltak | 25,0 |
Flere utvalgte kulturlandskap | 15,0 |
Tiltak PA og UN | 25,0 |
Tilskudd til fredede kulturminner i
privat eie | 20,0 |
Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 10,0 |
Middelaldervern og brannsikring | 10,0 |
Tilskudd til fartøyvernsenter | 3,0 |
Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 7,0 |
Verdensarv | 12,0 |
Kulturminnefondet | 30,0 |
Omprioritere/øremerke 100 mill. til
Mangrove-skog | 0,0 |
Klima- og skogsatsingen (reversering
av kutt, tillegg 1) | 378,3 |
Tilskudd til granplanting, KLD | -15,0 |
Mindre kjøp av klimakvoter | -100,0 |
Klima- og skogsatsing | -200,0 |
Sum ramme 13: Miljø | 1 045,3 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at statsbudsjettet for 2016 nå medfører en rekordstor satsing på
klassisk naturvern. Gjennom budsjettavtalen har Venstre fått gjennomslag
for å øke en rekke ulike poster med til sammen 400 mill. kroner,
inkl. en helt ny ordning med belønning av utslipp i kommunene i
tråd med forslag fra Venstres budsjettalternativ for 2016. I tillegg
kommer en reversering av kutt i klima- og skogsatsingen knyttet
til bistand på 150 mill. kroner under Klima- og miljøverndepartementets
budsjett.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 13 settes til 7 709 128 000 kroner, som er en økning
på 898 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem mener Stortinget
må vise langt større vilje til å føre en offensiv miljøpolitikk både
for å ta vare på naturmangfoldet, hindre spredning av miljøgifter,
hindre helseskadelig luft-forurensing og stoppe de menneskeskapte
klima-endringene.
Dette medlem mener norsk natur
er en gave vi har ansvar for å ta vare på. Naturen er dessuten svært
viktig for folkehelsa og for folks friluftsliv. Kjærligheten til
norsk natur gjenspeiles i budsjettene så vel som i øvrig politikk. Dette
medlem mener det trengs økt innsats for å ta vare på naturens
mangfold, og er skuffet over at regjeringen mangler vilje til å
satse på dette, men istedenfor overlater ansvaret til Stortinget
for å kompensere for regjeringens manglende ambisjoner. Dette
medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative budsjettforslag foreslår kraftig økt satsing på frivillig
skogvern, økt støtte til å ta vare på truede arter og naturtyper, økt
innsats for å bekjempe arter som ikke hører hjemme i norsk natur
og økt støtte til nasjonalparker. Videre mener dette medlem det
er viktig at man øker satsingen på å kartlegge norsk natur og til
å utarbeide et økologisk grunnkart for Norge.
Dette medlem mener også at arbeidet
med opprydding av miljøgifter i fjordene og arbeidet for å bekjempe
marin forsøpling må styrkes. Arbeidet for å sørge for bedre vannmiljø
i hele landet må styrkes.
Dette medlem mener det er viktig
å stimulere godt miljøarbeid i hele landet og i arbeidslivet. Derfor
bør staten verdsette når arbeidslivets parter i varehandelen har
tatt til orde for et miljøkompetanseprogram, og når Bærekraftige
liv på Landås viser initiativ til godt lokalt miljøarbeid.
Dette medlem mener videre at
kulturminnevernet bør styrkes, fordi det er med på å bevare vår kulturelle
identitet, og fordi det gir viktig håndverkskompetanse og bidrar
til god næringsutvikling.
Dette medlem mener Norge må stå
ved sine løfter til fattige land om støtte til fattige lands klimaarbeid,
og mener derfor det er et sterkt kritikkverdig løftebrudd når regjeringen
rett før et avgjørende klimatoppmøte foreslår å kutte støtten til
fattige lands arbeid med regnskogsbevaring, fornybar energi og klimatilpasning.
Dette medlem viser for øvrig
til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
14 (i tusen kroner) |
1 | H.M. Kongen og H.M. Dronningen | 204 324 |
2 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | 28 112 |
41 | Stortinget | 1 712 800 |
42 | Ombudsmannsnemnda for Forsvaret | 7 000 |
43 | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | 74 100 |
44 | Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste | 14 300 |
45 | Nasjonal institusjon for menneskerettigheter | 9 700 |
51 | Riksrevisjonen | 508 100 |
| Sum utgifter rammeområde
14 | 2 558 436 |
Inntekter rammeområde
14 (i tusen kroner) |
3041 | Stortinget | 7 400 |
3051 | Riksrevisjonen | 2 400 |
| Sum inntekter rammeområde
14 | 9 800 |
| Sum netto rammeområde
14 | 2 548 636 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 14 settes til 2 524 429 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 24 207 000 kroner. Disse
medlemmerviser til den inngåtte
avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmerviser til at Det kongelige hoff er ansvarlig for
å gjennomføre sikringstiltak på eiendommene.
For 2016 er det foreslått 19,9 mill. kroner
til prosjektering og etablering av sikkerhetsinstallasjoner.
Disse medlemmerviser
til at ombyggingsarbeidet i Prinsens gate 26, inkludert nytt post-
og varemottak og underjordisk innkjøringstrasé, har en total kostnadsramme
på ca. 1,45 mrd. kroner. Arbeidene er planlagt ferdigstilt i 2018.
Kostnadsrammen på prosjektet er økt med ca. 350 mill. kroner fra
2014 til 2015 på grunn av uventede grunnforhold i tillegg til nødvendig
omprosjektering.
Disse medlemmerviser
til at Nasjonal institusjon for menneskerettigheter som er underlagt Stortinget,
men administrativt knyttet til og samlokalisert med Sivilombudsmannen,
ble opprettet i 2015. Hovedoppgaven er å følge opp menneskerettighetene i
Norge. Budsjettet for 2016 er på 9,7 mill. kroner.
Disse medlemmerviser
til at Sivilombudsmannen skal føre kontroll med at det ikke blir
begått feil eller urett mot den enkelte borger av den offentlige
forvaltningen. Årlig behandler Sivilombudsmannen ca. 3 000 klager.
I tillegg har Sivilombudsmannen funksjon som nasjonal forebyggende
mekanisme mot tortur og umenneskelig behandling. Budsjettveksten
for Sivilombudsmannen i 2016 er i hovedsak knyttet til en styrking
av ressursene til forebygging av tortur og umenneskelig behandling.
Disse medlemmer viser til at
Riksrevisjonen planlegger å redusere antall årsverk med ca. 30 i perioden
2014 til 2016. Riksrevisjonen skal flytte til nye lokaler sentralt
i Oslo høsten 2016, og dette vil medføre en engangskostnad på over
25 mill. kroner til selve flyttingen og investeringer i inventar
og nytt utstyr.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at ramme 14 settes til 2 519 636 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 29 000 000 kroner. For nærmere
omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 14 settes til 2 543 636 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 5 000 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 14 settes til 2 508 636 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 40 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 14 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser at Stortingets
driftsbudsjett foreslås økt med 60 mill. kroner og at det i tillegg
er foreslått å bevilge 15 mill. kroner til spesielle driftsutgifter. Dette
medlem vil også påpeke det faktum at dette er de eneste
postene på regjeringens forslag til statsbudsjett hvor det ikke
er nærmere redegjort for bruken av pengene i 2016, men kun en generell
omtale av Stortingets virksomhet og planer. Dette medlem viser
videre til at det er foreslått en økt bevilgning på 218,7 mill.
kroner til større utstyrskjøp og vedlikehold knyttet til Stortingets
virksomhet. Dette medlem mener på denne bakgrunn
– og spesielt i lys av regjeringens tilleggsnummer om økte asylankomster
– at bevilgningene til drift av Stortinget kan reduseres med 40 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 14 settes til 2 518 636 000 kroner, som er en reduksjon på
30 000 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen
til utbygging av Stortinget, ved å forskyve 30 mill. kroner av kostnadene
til 2017.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
15 (i tusen kroner) |
700 | Helse- og omsorgsdepartementet | 207 965 |
701 | Direktoratet for e-helse | 597 769 |
702 | Beredskap | 33 903 |
703 | Internasjonalt samarbeid | 66 352 |
710 | Folkehelseinstituttet | 1 616 614 |
712 | Bioteknologirådet | 8 719 |
714 | Folkehelse | 408 228 |
720 | Helsedirektoratet | 1 206 647 |
721 | Statens helsetilsyn | 114 991 |
722 | Norsk pasientskadeerstatning | 233 991 |
723 | Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten | 126 470 |
729 | Pasient- og brukerombud | 61 117 |
732 | Regionale helseforetak | 140 482 468 |
733 | Habilitering og rehabilitering | 155 313 |
734 | Særskilte tilskudd til psykisk helse
og rustiltak | 165 052 |
750 | Statens legemiddelverk | 273 886 |
751 | Legemiddeltiltak | 80 450 |
761 | Omsorgstjeneste | 5 711 099 |
762 | Primærhelsetjeneste | 527 530 |
765 | Psykisk helse og rusarbeid | 1 897 478 |
769 | Utredningsvirksomhet mv. | 17 239 |
770 | Tannhelsetjenester | 263 679 |
780 | Forskning | 357 888 |
781 | Forsøk og utvikling mv. | 143 397 |
783 | Personell | 205 578 |
2711 | Spesialisthelsetjeneste mv. | 5 470 000 |
2751 | Legemidler mv. | 11 977 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling | 4 639 000 |
2755 | Helsetjenester i kommunene mv. | 7 145 000 |
2756 | Andre helsetjenester | 623 000 |
2790 | Andre helsetiltak | 180 000 |
| Sum utgifter rammeområde
15 | 184 997 823 |
Inntekter rammeområde
15 (i tusen kroner) |
3701 | Direktoratet for e-helse | 100 |
3710 | Folkehelseinstituttet | 352 670 |
3714 | Folkehelse | 1 285 |
3720 | Helsedirektoratet | 199 878 |
3721 | Statens helsetilsyn | 2 741 |
3722 | Norsk pasientskadeerstatning | 19 574 |
3723 | Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten | 2 469 |
3732 | Regionale helseforetak | 5 143 000 |
3750 | Statens legemiddelverk | 129 947 |
| Sum inntekter rammeområde
15 | 5 851 664 |
| Sum netto rammeområde
15 | 179 146 159 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 15 settes til 179 133 862
000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag
på 12 297 000 kroner. Disse medlemmerviser
til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i sitt budsjett for 2016 fortsetter arbeidet
for å skape pasientens helsetjeneste. Gjennom økte bevilgninger,
klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer
helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer mener
budsjettet tydeliggjør regjeringens mål om at det er pasienten som
skal stå i sentrum for de endringer som gjøres.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen foreslår å styrke pasientbehandlingen med 2,7 mrd.
kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2015. Regjeringens budsjettforslag
bidrar til å ruste sykehusene for fremtiden og til å redusere unødvendig
venting for pasientene. Veksten på 2,7 mrd. kroner legger til rette
for en økning i all pasientbehandling på 2,5 prosent. Regjeringen
har dermed lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen
i sine tre budsjetter, sammenlignet med hva den rød-grønne regjeringen
fikk vedtatt gjennom sine åtte.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen starter innføringen av reformen fritt behandlingsvalg i
2015. Regjeringen foreslår en økning på 250 mill. kroner til formålet
i 2016. Det ble bevilget 150 mill. kroner i 2015 som var halvårseffekt.
Det er foreslått en bevilgning på 400 mill. kroner til ordningen
i 2016, som består av helårseffekt av 2015-midlene (+150 mill. kroner,
totalt 300 mill. kroner) og styrking av somatikk (+100 mill. kroner).
Ordningen trådte i kraft 1. november.
Gjennom reformen Fritt behandlingsvalg styrker regjeringen
pasientenes rettigheter, flytter makt fra systemet til pasienten
og reduserer unødvendig venting.
Disse medlemmer er fornøyd med
at regjeringens kreftsatsing fortsetter. Regjeringen foreslår 16,3
mill. kroner til å planlegge tilbud om protonbehandling for kreftpasienter,
og Helse Nord får tilsagn om lån til nytt PET-senter i regionen,
hvor 50 mill. kroner utbetales i 2016. Disse medlemmer vil
videre vise til pakkeforløpene for kreft, og til at det foreslås
3 mill. kroner til en evaluering av dette.
Nye og bedre IKT-løsninger er en forutsetning for
å skape pasientens helsetjeneste. Det gir bedre ressursutnyttelse
og økt brukervennlighet. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til E-resept elektronisk
meldingsutveksling med totalt 41 mill. kroner, og det foreslås 25 mill.
kroner til IKT-endringer for å legge til rette for etablering av
nettapotek. Den totale styrkingen på IKT foreslått for 2016 er 50
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil sikre trygghet for eldre og pleietrengende ved å
skape en omsorgstjeneste med både bedre kapasitet og kvalitet. Regjeringen
har foreslått en samlet styrking på 641 mill. kroner for å bedre
kapasiteten, kvaliteten og valgfriheten i omsorgstjenestene. Målet
er at flere skal kunne bo hjemme lenger, og leve aktive og selvstendige
liv. Samtidig må det være trygghet for å få plass i heldøgns pleie
og omsorg når behovet for mer hjelp oppstår. Disse medlemmer viser
til at regjeringen derfor har bedret den statlige tilskuddsordningen.
Det har ført til et taktskifte i kommunenes søknader om å bygge
og rehabilitere sykehjemsplasser. For 2016 foreslås det en bevilgning
på 205 mill. kroner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser.
Midlene skal dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd
til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme
på 4 100 mill. kroner.
Disse medlemmer er fornøyd med
at regjeringen gir et løft til demensomsorgen ved å bevilge 71,3
mill. kroner i tilskudd til 1 200 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende
personer med demens i 2016. Med en økende andel eldre i befolkningen
er det viktig å hindre ensomhet. I budsjettet for 2016 foreslås
det 36,8 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet, blant annet
3 mill. kroner til frivillige organisasjoner som legger til rette
for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen.
Disse medlemmer mener alle beboere
på sykehjem skal ha et godt og likeverdig tilbud, men det er for
store variasjoner i kvaliteten, og disse medlemmer viser
til at regjeringen vil utvikle et felles verktøy i form av en trygghetsstandard
for å sikre god praksis på alle sykehjem. Disse medlemmer mener
staten bør ta et større ansvar for å sikre at kommunene leverer
gode nok tjenester. Disse medlemmer viser til at
regjeringen i 2016 vil starte opp forsøk med statlig finansiering
av omsorgstjenestene, og det er foreslått å bevilge 156 mill. kroner
til et inntektspåslag til deltakende kommuner i forsøksordningen.
Disse medlemmer mener rus og
psykisk helse for lenge har vært underprioritert og holdt utenfor
i viktige reformer. Det endrer regjeringen på gjennom å fortsette
løftet for rus og psykisk helse.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har fremmet en ny opptrappingsplan for rusfeltet som en
egen proposisjon. Den har en ramme på 2,4 mrd. kroner i perioden
2016–2020. For 2016 er det foreslått bevilget 495 mill. kroner som
en del av kommunenes frie inntekter. Målet er å bidra til økt kapasitet og
bedre kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer.
Disse medlemmer mener psykologkompetanse
er en viktig del av fremtidens primærhelsetjeneste, og viser til
at budsjettforslaget innebærer en historisk mulighet for kommunene
til å rekruttere psykolog. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet
til rekruttering av psykologer i kommunene med 45 mill. kroner.
Dette gir rom for 150 nye psykologårsverk. I tillegg vil disse
medlemmer fremheve den fortsatte satsingen på forebyggende
tjenester for barn og unge, og viser til at regjeringen foreslår
bevilget ytterligere 200 mill. kroner til skole- og helsestasjonstjenesten
i kommunen, totalt utgjør dette i underkant av 668 mill. kroner.
Midlene skal bevilges som en del av kommunens frie inntekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
god helse handler om muligheten for hver enkelt av oss til å leve
gode liv.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god fysisk og psykisk
helse for alle. Arbeiderpartiet mener forebygging blant barn og
unge og tidlig innsats er en av de viktigste helseinvesteringene
vi som samfunn kan gjøre. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av åføre en politikk sombekjemper sosial ulikhet i helse.
Disse medlemmer understreker
at det viktigste vi gjør for helsa til folk, er det vi gjør før
folk blir syke. Det som skjer utenfor sykehus og legekontorer –
i familien, i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen – der vi
bor og lever våre liv.
Blir du alvorlig syk, skal du være trygg på
at du får den beste behandlingen ved norske sykehus. Og du skal
få behandling raskt. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil investere i raskere behandling, nye sykehusbygg,
forskning, og mer moderne utstyr. Målet er at norske sykehus skal
skåre enda bedre på nasjonale målinger av kvalitet, tilfredshet
og pasientsikkerhet, og ligge i front når det gjelder å ta i bruk
nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet har store ambisjoner for norsk helsetjeneste.
Det skal være godt å bli gammel i Norge. Eldre skal
få leve de livene de selv ønsker, i trygghet om at fellesskapet
gradvis stiller opp med mer hjelp når behovet oppstår. Disse
medlemmer understreker at for Arbeiderpartiet handler framtidas
eldrepolitikk om hva som skal til, og hvordan vi kan legge til rette for
at den enkelte kan ta i bruk de ressursene de har på ulike stadier
i alderdommen.
Disse medlemmer er skuffet over
at regjeringen på tross av rekordhøy oljepengebruk, i sitt forslag
til statsbudsjett for 2016 ikke har funnet rom for helt nødvendige
investeringer i helse. Disse medlemmer viser til
at regjeringen hverken leverer i satsingen på forebygging og folkehelse,
eller i den foreslåtte bevilgningen til sykehusene.
Disse medlemmer mener det er
behov for en langt tydeligere satsing på helse i budsjettet, og
viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har
foreslått følgende satsinger:
Forebygging og folkehelse – for å gi alle barn
en god start i livet.
Disse medlemmer mener
forebygging blant barn og unge er en av de viktigste helseinvesteringer vi
som samfunn kan gjøre. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er
viktige lavterkseltilbud som treffer barn og unge på deres egen
arena, og bidrar til at de får rask hjelp når noe er vanskelig. Disse
medlemmer understreker at Arbeiderpartiet vil satse videre
på helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Tidligere erfaringer har vist at
det ikke er nok å øke midlene til kommunene om vi skal lykkes med
en helt nødvendig opprustning av skolehelsetjenesten. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor går inn for
å øremerke midler til opptrapping av helsestasjonstilbudet og skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer mener
fysisk aktivitet er kilde til helse og livskvalitet. Å legge til
rette for mer fysisk aktivitet er en investering i barns helse,
og et viktig grunnlag for en sunn livsstil senere i livet. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet på denne bakgrunn
vil stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor
og skolene, for å starte innføringen av én times fysisk aktivitet
ved flere skoler.
Disse medlemmer mener
at det å sørge for at både voksne og barn spiser mer frukt og grønt,
er noe av det mest målrettede vi kan gjøre for norsk folkehelse.
Inntak av frukt og grønt har direkte påvirkning på folks helse,
og har en utjevnende effekt på sosiale forskjeller. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet på denne bakgrunn
foreslår å gjeninnføre ordningen med frukt og grønt i ungdomsskolen,
som regjeringen har avviklet.
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet vil ha et løft for psykisk helse som handler
om forebygging og tidlig innsats, og har gått inn for å styrke det
psykiske helsetilbudet i kommunene, med særlig vekt på barn og unge. Disse
medlemmer mener det må etableres flere lavterskel helsetilbud
i kommunene som gjør det enkelt å få hjelp. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets mål om at alle kommuner skal ha et godt kommunisert,
lavterskel hjelpetilbud for familier.
Disse medlemmer mener
at målt mot rekordhøy oljepengebruk, behovene i sektoren, og regjeringens
egne lovnader – har regjeringen foreslått et svakt sykehusbudsjett
for 2016. Disse medlemmer påpeker at avstanden til
regjeringens egen lovnad på 12 mrd. kroner til sykehusene er med
dette budsjettforslaget blitt enda større.
Disse medlemmer viser til at
i motsetning til regjeringen har Arbeiderpartiet levert på våre
lovnader til sykehusene. For 2016 foreslår Arbeiderpartiet på nytt
å styrke sykehusbudsjettet utover regjeringens forslag. Innenfor
denne økningen viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet
vil prioritere følgende tiltak: kvalitetspakke til sykehusene, for økte
investeringer i utstyr, ikt og nye behandlingsmetoder, kveldsåpne
poliklinikker og ventetidsreduksjon, styrke kompetansetiltakene
for ansatte i sykehusene, opprette flere turnuslege-plasser, økt
forskning på persontilpasset medisin, forskning på demens, økt bevilgning
til arbeidet med pasientsikkerhetsprogrammene, igangsette et forskningsbasert behandlingsprogram
for MS-syke ved Haukeland, styrke arbeidet for bedre kreftbehandling,
videreføre lovet omstillingspakke for helsefaglig aktivitet på Rjukan,
øke antallet medisinske undersøkelser i barnehusene, styrket samarbeid
mellom Studenthelsetjenesten og sykehusene om psykisk helsetilbud
til studenter, styrket psykologtjeneste i kriminalomsorgen, særlig
rettet mot kvinner i fengsel.
Disse medlemmer viser i tillegg
til at Arbeiderpartiet er imot regjeringens åpning for flere kommersielle
aktører gjennom prestisjereformen Fritt behandlingsvalg, og følgelig
foreslår å omdisponere midler regjeringen har foreslått til dette,
til økt pasientbehandling i de offentlige sykehusene og aktører
disse har avtaler med.
Disse medlemmer viser
til at framtidas eldre blir flere, de lever lenger og de har behov
for andre tjenester og tilbud enn dagens eldre. Vi vet at behovene
blir større og mer sammensatt. Det samme blir ressursene de eldre
besitter. Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet
mener framtidas helse- og omsorgstilbud må handle om hva som skal
til, og hvordan vi kan legge til rette for, at den enkelte kan ta
i bruk de ressursene de har på ulike stadier i alderdommen.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil fortsette å styrke arbeidet med eldrehelse i kommunene.
Alle eldre i Norge skal få tilbud om tilpassede tjenester av god
kvalitet. Disse medlemmer understreker at en solid
og forutsigbar kommuneøkonomi er nødvendig for å opprettholde gode
og trygge kommunale helse- og omsorgstjenester, og få til effektiv
forebygging. Disse medlemmer viser videre til at
Arbeiderpartiet nettopp på denne bakgrunn øker inntektene til kommunene
i sitt alternative statsbudsjett, for å styrke kommunenes handlingsrom
for å levere tjenester til eldre. For 2016 viser disse medlemmer til
at Arbeiderpartiet i tillegg til dette vil satse særlig på følgende:
Disse medlemmer understreker
at tilstrekkelig mange og kompetente ansatte er en forutsetning for
gode helsetjenester. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet gjennom et godt kommuneoppgjør vil sette kommunene
i stand til å øke antallet årsverk i helse- og omsorgssektoren i
takt med behovet fram mot 2020, ha helse- og omsorgstjenester basert på
faste ansettelser og hele stillinger, og videreføre og forsterke
arbeidet vi satte i gang i Kompetanseløftet 2015 frem mot 2020.
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
en ny tilskuddsordning for å få fart på utvikling og implementering
av velferdsteknologi som gir økt trygghet og mestring for de eldre.
Velferdsteknologi bidrar til å oppfylle ønsket de aller fleste har
om å bo hjemme – og den gjør hverdagen enklere på sykehjem. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i tillegg styrker
allerede eksisterende ordninger.
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg og har som mål
å lovfeste plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud
for hjemmeboende personer med demens. Disse medlemmer viser
i tillegg til forslag om å sørge for økt kompetanse om demenslidelser,
årsak og oppfølging.
Disse medlemmer viser
videre til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker
støtten til «Den kulturelle spaserstokken» med 50 pst., satser mer
på fysisk aktivitet blant eldre og løfter generasjonsperspektivet
i frivillighetsarbeidet.
Disse medlemmer understreker
at lave egenandeler er et grunnleggende kjennetegn på den norske
fellesskapsfinansierte helsetjenesten, og sørger for at det er medisinske
behov, og ikke personlig økonomi, som avgjør hva slags helsehjelp
hver enkelt av oss har tilgang til.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår å
øke egenandelene med gjennomsnittlig 8 pst. for blant annet lege-
og psykologtjenester, poliklinisk helsehjelp, lab/røntgen, opphold
ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, samt
pasientreiser. Disse medlemmer er tydelige på at
Arbeiderpartiet vil verne om lave egenandeler, og reversere den
foreslåtte økningen utover forventet prisvekst.
Disse medlemmer foreslår at ramme
15 settes til 180 053 759 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 907 600 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem understreker viktigheten
av å sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted,
alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Folkehelsetiltak
og tidlig innsats er viktig for å sikre livskvalitet og en bærekraftig
helsetjeneste. Helse- og omsorgstjenestene må utvikles for god pasientbehandling
og omsorg. Tidlig innsats rettet mot barn og unge kan redusere fysiske
og psykiske plager og lidelser i senere år.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og
helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager,
psykiske lidelser og andre utfordringer den enkelte kan møte i barne-
og ungdomsår. Disse tilbudene kan ikke betegnes som lavterskeltilbud
om barn og unge opplever å komme til stengte dører og sprengt kapasitet. Dette
medlem viser til at det som følge av budsjettforliket mellom samarbeidspartiene
skal bevilges ytterligere 100 mill. kroner til helsestasjonene og
skolehelsetjenesten, som øremerkede midler.
Dette medlem viser til organisasjonen
Menneskeverds viktige arbeid for å forebygge abort blant ungdom,
og viser videre til at det som følge av budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene bevilges 1,5 mill. kroner til Menneskeverd sitt
forebyggende arbeid blant ungdom.
Dette medlem mener det må satses
på en helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging.
Forebygging og behandling med sikte på rusfrihet må være hovedprinsippene
i norsk ruspolitikk og må gjelde for alle. Dette medlem viser
til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, hvor det er enighet
om å bevilge 15 mill. kroner til rusmiddelforebygging.
Dette medlem viser til at spesialister
innen vold mot barn (sosialpediatere) er en viktig ressurs for å
avdekke vold og overgrep. Disse må brukes aktivt til dette formålet
på alle barneavdelinger i norske sykehus. Dette medlem viser
til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, hvor det er enighet
om å øremerke 45 mill. kroner til dette formålet. Bevilgningen skal
også legge til rette for at alle voldsutsatte barn på barnehusene
får medisinsk undersøkelse i forbindelse med avhør, i tråd med spesialisthelsetjenestens
sørge for-ansvar.
Dette medlem viser til at det
som følge av budsjettforliket mellom samarbeidspartiene skal øremerkes
7 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen neste år. Dette medlemviser til at det som følge av budsjettforliket
skal øremerkes 20 mill. kroner til demensforskning. Dette
medlem er opptatt av at revmatikere, kols-pasienter og andre
kronikere kan få støttet behandlingsreiser til Dødehavsklinikken. Dette
medlem viser til at det som følge av budsjettforliket mellom
de fire partiene skal øremerkes 10 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at Stortinget
nå skal behandle en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for
rusfeltet, med særlig fokus på det kommunale tilbudet. Rusfeltet
trenger en forpliktende, konkret og forutsigbar opptrappingsplan. Dette
medlem viser til at ideelle organisasjoner er viktige premissleverandører
innen rusomsorgen, er ønsket og etterspurt av brukerne selv, men
mangler forutsigbarhet og tilpassede finansieringsordninger. Dette
medlem viser til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene,
hvor det er enighet om å styrke Gatehospitalet i Oslo med ytterligere
14 mill. kroner utover bevilgningen for inneværende år, til etablering
av en ny avdeling med 7 sengeplasser. Dette medlem viser til
at avtalen også omfatter enighet om å bevilge 20 mill. kroner for
å etablere Gatehospitalet i regi av Frelsesarmeen i Bergen. Dette
medlem viser til at det er enighet om å bevilge ytterligere
8 mill. kroner til Evangeliesenteret, utover bevilgningen for inneværende
år. Dette medlem viser til at samarbeidspartiene
i budsjettforliket bevilger ytterligere 4 mill. kroner til P22 sitt
arbeid, ytterligere 1,5 mill. kroner til prosjektet «Snakk om mobbing»,
Blå Kors og ytterligere 0,5 mill. kroner til Kompasset, Blå Kors,
utover bevilgningene over tilskuddsordningen for inneværende år.
Dette medlem viser til at budsjettavtalen også
innebærer at det øremerkes 1,5 mill. kroner til stiftelsen Kraft,
2 mill. kroner til Sammen om nøden og 1,5 mill. kroner til No Limitation.
Dette medlem viser til at budsjettavtalen innebærer
en bevilgning på 4 mill. kroner til Pårørendesenteret. Dette
medlem viser til at det som følge av budsjettforliket og
rettebrev fra helseministeren øremerkes totalt 1,5 mill. kroner
til Modum Bad, Institutt for sjelesorg. Dette medlem viser
til Kristelig Folkeparti også fikk gjennomslag for å øremerke 3
mill. kroner til likemannsarbeid i regi av Blindeforbundet.
Dette medlem er opptatt av at
det føres en politikk som tilrettelegger for en verdig alderdom, også
når helsen svikter. Dette medlem viser til at budsjettavtalen
slår fast «at det fastsettes regler for medikamentgjennomgang ved
alle sykehjem».
Det er en politisk oppgave å sikre alvorlig
syke og døende en verdig omsorg. Undersøkelser viser at tjenestetilbudet
til alvorlig syke og døende varierer i kommunene, der hvor flest
lever sine siste dager. Dette medlem ønsker å opprette
en egen tilskuddsordning til drift av sengeenheter tilpasset alvorlig
syke og døende på sykehjem. Disse sengene regnes for å være opp
mot dobbelt så dyre i drift som en ordinær sykehjemsplass. Dette
medlem viser til at det som følge av budsjettforliket mellom
regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene
Kristelig Folkeparti og Venstre skal bevilges 13 mill. kroner til
en tilskuddsordning for slike sengeenheter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 15 settes til 180 310 959 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 164 800 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 15 settes til 178 017 659 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 1 128 500 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 15 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem mener det er viktig
å sikre gode, offentlig finansierte helsetjenester. God kvalitet på
tjenestene er viktigere enn hvem som utfører dem. Venstre vil arbeide
for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal
utfylle hverandre.
Dette medlem er særlig opptatt
av folkehelse og forebygging, og mener forebyggende helsearbeid er
viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller i Norge.
Dette medlem mener at helsestasjonene
er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe med
forebygging for barn og unge. Forebygging er viktig i alle livets
faser, men særlig den tidlige innsatsen er viktig for å fremme folkehelsen
også i senere livsfaser. Helsestasjonene har en unik mulighet til
å kunne gripe inn tidlig og forhindre negativ utvikling i kosthold,
mosjon eller psykososiale forhold. Jordmødre gir råd til mødre før
barnet er født og følger opp både barn og foreldre de første barneårene.
Skolehelsetjenesten kan videre følge opp barn som strever på skolen
og som trenger råd og veiledning i krevende livssituasjoner. Dette
medlem foreslår en betydelig satsing på helsestasjonene
og skolehelsetjenesten med til sammen 500 nye stillinger til en
samlet kostnad på 335 mill. kroner i økte bevilgninger til kommunesektoren,
under rammeområde 18. Dette medlem ønsker et klart
skifte mot forebygging, noe som er lønnsomt i et samfunnsperspektiv,
men som også fører til økt livskvalitet for den enkelte og deres
familie og pårørende.
Dette medlem viser til at det
nå utarbeides en ungdomshelsestrategi og at arbeidet for å bedre ungdoms
fysiske og psykiske helse skal prioriteres i årene fremover. Dette
medlem viser til at det er mange ungdommer som får hjelp
på helsestasjonene gjennom tilrettelagte tilbud for ungdom, og at
det i byer og tettsteder med studentmiljøer også vil være naturlig
å legge til rette for samarbeid mellom helsestasjoner, studentsamskipnader
eller andre som driver viktig opplysnings- og helsearbeid rettet
mot ungdom. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn
at det gjennomføres forsøk med etablering av et nytt senter for
ung seksualitet – Sex og samfunn – i samarbeid med Helsestasjoner
for ungdom i studentbyen Alta, i samarbeid med helsestasjonen for ungdom.
Sex- og samfunnssentre er spesialisert innenfor seksuell og reproduktiv
helse og jobber for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner,
uplanlagte graviditeter og abort. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn at det bevilges 4 mill. kroner til overnevnte
formål. Dette medlem foreslår også at det bevilges
10 mill. kroner i tilskuddsmidler for å følge opp ungdomshelsestrategien
og at det bevilges 5 mill. kroner til utvikling av digitalt tilrettelagt
informasjon og oppfølging av ungdoms helse. Dette medlem mener
Forandringsfabrikken gjør et banebrytende nasjonalt arbeid med å
løfte barn og unges stemmer til nasjonale myndigheter og fagmiljøene,
noe som bidrar til økt kvalitet i hjelpetjenester for barn. Dette
medlem viser til at Forandringsfabrikken har startet et
nytt utviklingsarbeid innen psykisk helsevern, bygd på erfaringer
fra Mitt Liv, der unge PsykiskhelseProffer i samarbeid med fagfolk
i BUP og kommunene vil delta i å utvikle psykiske helsetjenester
i Norge til å oppleves mer hjelpsomme og verdige for barn og unge. Dette
medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner til Forandringsfabrikken
og PsykiskhelseProffene.
Dette medlem mener en viktig
kanal å nå ungdom på er gjennom nye og digitale medier og teknologiske
løsninger. Dette medlem mener man ved hjelp av digitalt
tilrettelagt informasjon og oppfølging med bruk av Internett, apper,
chat, sosiale medier, film, animasjon, dataspillteknologi og utprøving
av helsedroner m.m. kan bidra til å nå ungdom bedre og derigjennom
fremme deres helse, både på kort og lang sikt. Dette medlem foreslår
på den bakgrunn å bevilge 5 mill. kroner til DigiLab for utarbeidelse
av en eHelseplan for ungdom Prosjekt «Mestring og muligheter – tidlig
innsats og bedre egenbehandling».
Dette medlem mener det er særlig
viktig å styrke innsatsen knyttet til de store folkehelseutfordringene.
Ved utgangen av 2013 mottok om lag 305 900 personer uføretrygd,
og om lag 63 pst. av de uføre var enten uføretrygdet på grunn av
en psykisk lidelse (102 400 personer) eller en muskel-skjelettsykdom
(89 900 personer). Dette medlem mener at det er behov
for økt kunnskap og tverrfaglig kompetanse innenfor muskel- og skjelettlidelser
og psykiske lidelser. Dette medlem vil derfor foreslå
at det bevilges 15 mill. kroner til forskning knyttet til tverrfaglig
forskning og til tilrettelegging av kiropraktorutdanning i Norge.
Muskel- og skjelettlidelser beslaglegger sammen med psykiske lidelser
flest sengeplasser, og er en hovedårsak til et stort sykefravær
og uførhet. Samlet utgjør disse lidelsene en stor samfunnsøkonomisk
utfordring. Dette medlem mener at økt fokus på bedre
folkehelsearbeid og bedre forebygging på sikt vil redusere disse
kostnadene betydelig og frigjøre midler som kan brukes til andre gode
formål. Dette medlem mener at det er særlig viktig
med tidlig innsats via helsestasjoner, skolehelsetjeneste, barnehager,
grunnskolen m.m.
Dette medlem viser til at rehabiliteringssektoren
er inne i store endringer som en følge av Samhandlingsreformen og
endringer i spesialisert behandling i sykehusene. Østfold fylke
peker seg ut på flere områder som en svært interessant region for systematisk
arbeid med å utvikle framtidas rehabilitering i kommunal regi. Det
nye sykehuset i Østfold har ikke rehabilitering i sitt tilbud. Befolkningen
i Østfold er sykere enn gjennomsnittet, men bruker samtidig klart
mindre rehabiliteringstjenester enn andre fylker. Samtidig er Indre
Østfold medisinske kompetansesenter (IØMK)/Helsehuset i Askim et felleseie
mellom syv kommuner som har bedre forutsetninger enn de fleste kommuner
for å kunne utvikle et regionalt tilbud i takt med framtidas nye
kommuner og endringer i sykehusene. De har allerede gjort en utredning
om å etablere en rehabiliteringsavdeling, de vil ha nærhet til det
medisinske tilbudet med fire leger, de har allerede sengeplasser
for avklaring (Øhjelp døgn/KAD), legevakt og dialyse. I tillegg
er Eidsberg kommune med på utprøving av virtuell avdeling, og IØMK
har en samarbeidsavtale med Sunnaas sykehus allerede. Samtidig er
de oppmerksomme på de nasjonale og lokale utfordringene knyttet
til mangelfulle standarder, lovverk, veiledere og avtaleverk og
vil være en bidragsyter for å utvikle de nasjonale behovene. De
ser for seg et systematisk forsøk med drift i ett år med 10 sengeplasser
rettet mot hjerneslag, KOLS, brudd og funksjonssvikt samt spesialisert
rehabilitering i samarbeid med sykehuset i Østfold. Hverdagsrehabilitering
og bruk av velferdsteknologi samt følgeforskning er en del av prosjektet. Dette
medlem ønsker å gjennomføre et nasjonalt forsøk med utvikling
av regionalt tilbud innen rehabilitering i kommunal regi i Østfold
bl.a. i regi av Indre Østfold medisinske kompetansesenter (IØMK)/Helsehuset
i Askim og foreslår å bevilge 30 mill. kroner til blant annet dette
formålet og liknende piloter innen rehabilitering.
Dette medlem ser behovet for
utredning av og forsøk med hhv. utlånsordning for medisinskteknisk
utstyr for sykehus etter modell fra Sverige og utprøving av driftsavtaler
for medisinskteknisk utstyr i sykehus etter modell fra Nederland. Dette
medlem mener slike forsøk vil kunne føre til bedre utnyttelse
av dyrt utstyr, sikrere drift, bedre vedlikehold, og at nytt utsyr
kan tas i bruk raskere, og foreslår derfor å bruke 10 mill. kroner
til modellutvikling og utprøving i 2016.
Dette medlem viser til at Venstre
vil arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer
skal utfylle hverandre. Særlig etter helseforetaksreformen i 2002,
hvor sykehusene ble overført fra fylkene og til staten, har det
vært en utvikling med sentralisering av høyspesialiserte helsetjenester,
nedbygging av kapasitet i sykehus eid og drevet av ideelle aktører
samtidig som kommunene i for liten grad har vært i stand til å etablere
samarbeid på tvers for å bygge opp en regional primærhelsetjeneste
i takt med endringer i sykehusene, i demografi og teknologiske endringer.
Det mest tydelige eksempelet på sviktende samhandling
mellom stat og kommuner er eierskap til og organiseringen av legevaktene,
den eneste nødetaten som ikke er uniformert og har egne utrykningskjøretøy.
427 kommuner holder seg med 191 legevakter og av dem er 112 interkommunale.
Hvis liv og helse var et kriterium for inndeling av norske kommuner, mener
de selv åpenbart at kommunekartet ikke passer med terrenget. Et
annet eksempel på en skjevutvikling er at det i dag brukes 8 mrd.
kroner på forskning i sykehussektoren, aller mest ved universitetssykehusene,
naturlig nok, mens det i liten grad brukes statlige forskningsmidler
i primærhelsetjenesten. Summen av dette er en helsesektor hvor spesialisthelsetjenesten
blir mer og mer spesialisert og sentralisert, mens primærhelsetjeneste
blir mer og mer fragmentert og kommer inn altfor sent til å drive
reell forebygging og tidlig, smart innsats. Dette medlem foreslår
derfor å sette av 50 mill. kroner til å prøve ut forpliktende samarbeidsavtaler
(OPS) mellom staten og ideelle/private aktører særlig rettet mot regioner
utenfor de største byene og universitetssykehusene. Å redusere køer
kan være en oppgave, å samle krefter og kompetanse kan være en annen,
å skape mer regional dynamikk og utløse mer innovasjon i helsesektoren
kan være en tredje. Å ta i bruk og prøve ut ny teknologi – eller
rette mer oppmerksomhet mot kvinners bruk av helsetjenesten – kan
være en fjerde. Dagens strukturer og samarbeid er for statisk til
å møte framtida. I en framtid hvor mange eldre pasienter kommer
til å være stedbundne ute i distriktene, mens sentrale strøk skal
møte en raskt voksende yngre befolkning med andre behov, er det
behov for at det finnes en distribuert helsekompetanse over hele
landet.
Dette medlem viser til at det
i forbindelse med behandlingen av Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet (Meld. St. 26 (2014–2015)), vil innføre en diabetesplan
med pakkeforløp for diabetes. Dette medlem mener
dette er et viktig arbeid for å standardisere og strukturere diabetesbehandlingen
bedre, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette
medlem foreslår at det bevilges 10 mill. kroner for å starte
dette arbeidet i 2016.
Dette medlem mener fysisk aktivitet
i skolen er viktig og støttet regjeringens forsøk med fysisk aktivitet
i ungdomsskolen. Dette medlem mener det er viktig
å se hvilke effekter et slikt forsøk vil ha også for yngre elever
og ønsker at forsøkes utvides til også å gjelde 30 barneskoler. Dette
medlem foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til dette
formålet.
Dette medlem mener frivillige
og ideelle organisasjoner bidrar med mye både effektivt og målrettet
folkehelsearbeid, og det er derfor viktig å støtte folkehelsefremmende
aktiviteter i regi av frivilligheten. Kommunene etterspør også i
økende grad aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner. Dette medlem foreslår
derfor at det etableres en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene, og at det
bevilges 20 mill. kroner til dette formålet. Det kommer også et
økt antall flyktninger til Norge og mange vil ha behov for psykisk
helseoppfølging i kommunene. Dette medlem foreslår
å sette av 50 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at Blå
Kors har et forebyggende helsetilbud til barn av foreldre med alkohol-
og rusproblemer gjennom Kompasset-sentre i Oslo, Bergen, Trondheim
og Sandnes. Kompasset er et gratis lavterskeltilbud for unge mellom
14 og 35 år. Dette medlem mener at slike målrettede
lavterskeltilbud burde vært tilgjengelig flere steder og foreslår
å bevilge 10 mill. kroner til etablering av flere nye sentre andre
steder i landet.
Dette medlem er godt kjent med
fontenehusene, som er et annet eksempel på lavterskeltilbud drevet
av frivillige. Fontenehusene er arbeidsfellesskap for personer som
har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring
og tilhørighet og det gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Dette
medlem mener at fontenehusene er et viktig lavterskeltilbud
som utfyller det offentlige tilbudet, og at det både er behov for
å styrke økonomien i eksisterende fontenehus, samt å etablere flere
nye. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at det bevilges
20 mill. kroner som benyttes til å fortsette arbeidet med å få etablert
fontenehus i alle fylker.
Dette medlem mener videre at
en viktig del av folkehelsearbeidet er å støtte pårørende med informasjon
og veiledning og foreslår å videreføre støtten på 3 mill. kroner
til stiftelsen Pårørendesenteret i Stavanger, hvor det er bygget
opp verdifull erfaring gjennom 16 års drift.
Dette medlem foreslår videre
at det bevilges 5 mill. kroner til opprettelse av en tilskuddsordning til
utvikling av ny teknologi i folkehelsearbeidet for å motivere til
lavterskel friluftsliv, slik man eksempelvis har gjort i Stolpejakten.
Eksempelvis kan ideelle aktører søke om tilskudd til utvikling av
apper, digitale kart, spillteknologi og film med mer, i samarbeid
med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning. Dette
medlem vil også understreke at det er stor samfunnsøkonomisk
nytte i små bevilgninger til frivillige organisasjoner som driver opplysningsarbeid. Dette
medlem viser til Norges sopp- og nyttevekstforening som
driver viktig opplæring og opplysningsarbeid og på den måten forebygger
alvorlige og dyre forgiftninger. Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 2,5 mill. kroner til dette i 2016.
Dette medlem mener at Norge tar
for lett på utfordringer knyttet til mulige kriser i drikkevannsforsyningen.
Klimaendringer og endringer i nedbørsmønsteret skaper økt press
både på drikkevannskildene, på rørledningsnettet som er milelangt
og av svært varierende kvalitet og på vannverkene, som også er av
varierende kvalitet og med ulike barrierer. Varslingsrutiner og
krisekapasitet i kommunene er svært varierende.
Dette medlem mener derfor det
er helt nødvendig å styrke forebyggingen og beredskapen på drikkevannsområdet
iht. nasjonale mål på området. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem 3 mill. kroner for å etablere en krisestøtteenhet
og vakttelefon for drikkevann, som etableres under Folkehelseinstituttet.
Dette medlem viser til at Venstre
har foreslått å åpne for heroinassistert behandling for de aller tyngste
brukerne. Dette medlem ønsker at det etableres forsøk
med heroinassistert behandling og foreslår derfor 5 mill. kroner
til Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen.
Dette medlem mener grønn omsorg
er en god og effektiv behandlingsmåte og er kjent med «Inn på tunet»
og andre som tilbyr behandling i nærhet til natur og dyr. Dette
medlem ser de positive helseeffektene denne behandlingen
har på en rekke pasientgrupper, særlig de som sliter med rus og
psykiske utfordringer. Dette medlem viser til at
studier fra Høgskolen i Hedmark, Norden og Nederland er samstemte
om at grønn omsorg gir bedre helse og høyere livskvalitet. Dette
medlem ønsker å støtte opp om økt bruk av denne typen behandlingstiltak
og foreslår derfor en ekstrabevilgning på 5 mill. kroner til grønn
omsorg.
Dette medlem er bekymret for
at det mangler blodgivere i Norge og mener det er nødvendig å rekruttere
flere blodgivere. Dette medlem foreslår en bevilgning
på 2 mill. kroner til formålet.
Dette medlem mener det er behov
for økt personvern i helse og foreslår derfor 2 mill. kroner i årlig
basistilskudd til Center for Cyber and Information Security (CCIS)/NTNU
for å sikre deltakelse i og læring fra internasjonale forskningsprosjekter.
Dette medlem mener staten har
et ansvar for å sluttføre finansieringen av Tromsø-undersøkelsen, versjon
7 og vil bevilge 6 mill. kroner til dette. Det er også et behov
for å utvikle tilgang til anonymiserte norske helsedata for forsknings-
og utviklingsmiljøer og ikt-bedrifter for å teste og utvikle både
nye behandlingsformer, medisiner og nye digitale tilbud. Dette
medlem mener det er særlig aktuelt å utvikle et slikt «online
testsenter» i Tromsø, knyttet til Tromsø-undersøkelsen og Nasjonalt
senter for samhandling og telemedisin i Tromsø, og foreslår en bevilgning
på 4 mill. kroner.
Dette medlem viser til at alle
ambulanser i Danmark er intelligente ambulanser som automatisk sender
pasientdata som blodtrykk, temperatur og oksygenmetning direkte
til landets akuttmottak. Det gir leger og sykepleiere mulighet for
å starte den rette behandlingen så snart ambulansen kommer inn. Dette
medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner til et forprosjekt
i regi av Nasjonal IKT med mål om at også alle norske ambulanser
skal omgjøres til intelligente ambulanser.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke forsyningssikkerheten av legemidler og ønsker å iverksette
et forsøk med ny teknologi i regi av Folkehelseinstituttet og to
kommuner. Teknologien vil kunne gjøre det mulig med temperatursporing
i distribusjon og oppbevaring av vaksiner fram til vaksinering.
Til formålet foreslår dette medlem å sette av 1 mill.
kroner.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det samlet foreslås en betydelig
innsats for bedre folkehelse og forebygging både gjennom målrettede
bevilgninger over statsbudsjettets utgiftsside og gjennom skatte-
og avgiftssystemet. Dette under den erkjennelsen av at muskel- og skjelettlidelser
og psykiske lidelser beslaglegger flest sengeplasser og er en hovedårsak
til et stort sykefravær og uførhet. Samlet «koster» disse lidelsene
oss 70 mrd. kroner årlig. Bedre folkehelse og bedre forebygging
kan på sikt redusere disse kostnadene betydelig og frigjøre midler
som kan brukes til andre gode formål både innenfor helse og andre
områder. Som det framgår av tabellen under foreslår Venstre om lag
1,3 mrd. kroner i tiltak knyttet til folkehelse og forebygging.
I tillegg kommer flere målrettede skatte- og avgiftsforslag, nærmere
omtalt under rammeområde 21 i denne innstilling som underbygger denne
satsingen ytterligere.
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. |
Utvide forsøket med økt fysisk aktivitet
og kroppsøving | 10,0 |
Svømmeopplæring i barnehagene | 25,0 |
250 nye helsesøstre/stillinger i skolehelsetjenesten | 167,5 |
250 nye stillinger på helsestasjonene | 167,5 |
Videreutdanning for skolehelsepersonell | 50,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing i skolen | 15,0 |
Sum fysisk aktivitet,
skolehelse m.m. | 435,0 |
| |
Gang- og sykkelvei | 100,0 |
Nasjonale sykkelturistveier | 25,0 |
Belønningsordning gang- og sykkelveier | 400,0 |
Sykkelparkering ved jernbane-/kollektivknutepunkt | 50,0 |
Friluftstiltak i kommunene | 25,0 |
Folkehelseteknologi | 5,0 |
Øke rammen for mva.-kompensasjon ved
bygging av idrettsanlegg til 175 mill. kroner. | 32,1 |
Soppkontroll | 2,5 |
Sum gange, sykkel,
anlegg og friluft | 639,6 |
| |
Tilskudd til MOT (trygge ungdomsmiljø) | 5,0 |
Tilskudd til Forandringsfabrikken/Psykiskhelseproffene | 5,0 |
Extra Ung. Tilskuddsmidler for å følge
opp Ungdomshelsestrategien | 10,0 |
DigiLab og eHelseplan for ungdom | 5,0 |
Modellforsøk for bedre samarbeid offentlige-private
sykehus/ avtalespesialister bl.a. knyttet til fedme og overvekt
og spiseforstyrrelser | 50,0 |
Sex og samfunn | 4,0 |
Tiltak for å bedre psykisk helse for
studenter | 15,0 |
Sum ungdomshelsetiltak | 94,0 |
| |
Nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering | 30,0 |
Styrke forskning på muskel- og skjelettlidelser,
psykiske lidelser og legge til rette for kiropraktorutdanning i
Norge. | 15,0 |
Grønn omsorg | 5,0 |
Psykisk helseoppfølging av flyktninger | 50,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene | 20,0 |
Fontenehus: Styrking av økonomien i
eksisterende og etablering av 4 nye. | 20,0 |
Sum psykisk helse,
forebygging og rehabilitering | 140,0 |
| |
Økte tobakksavgifter/avvikling
av taxfree-ordning for tobakk | 1 245,0 |
Omlegging av momssystemet
som bl.a. medfører momsfritak på frukt, grønt og økologiske produkter,
økt moms på sukkerholdig mat m.m. | 1 700,0 |
| |
Sum folkehelse og
forebygging(ekskl. skatteforslag) | 1 308,0 |
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere
tiltak innenfor forebygging og folkehelse, samt opptrapping og utvikling
av gode og helhetlige behandlingskjeder inne rus og psykisk helse.
Folkehelse handler om å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og
fremme helse gjennom systematisk og kunnskapsbasert innsats fra
enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, samt lokale og sentrale
myndigheter. En omfattende satsing på forebygging og folkehelse
reduserer behovet for behandling, og dette medlem foreslår
derfor en reduksjon i veksten på overføringene til de regionale
helseforetakene med 920 mill. kroner, slik at veksten i 2016 blir
på 1,5 pst.
Som et ledd i en slik omfordeling foreslår dette medlem å
øke egenandelstak 1 med 200 kroner for alle, og med ytterligere
400 kroner for alle som har inntekter over 500 000 kroner. En slik
økning av egenandelstaket vil innebære en samlet innsparing på 270 mill.
kroner, som målrettet kan gå til å øke innsasts overfor de som trenger
fellesskapets hjelp aller mest.
Dette medlem er en pådriver for
å få til en kommunereform med færre og mer robuste kommuner som
samtidig får flere oppgaver. En statlig finansiering av eldreomsorgen
er et skritt i motsatt retning. Dette medlem foreslår
derfor å reversere regjeringens forslag om å bruke 171 mill. kroner
til forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen i 2016.
Dette medlem støtter heller ikke
regjeringens forslag om å øke satsen fra 8 til 10 pst. i lav moms.
Det vil således ikke være behov for å kompensere helseforetakene
med 65 mill. kroner knyttet til dette forslaget.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 15, Helse:
| Bokført (mill. kr) |
Intelligente ambulanser og Prehospital
Pasientjournal (PPJ) for legevakt, AMK og akuttmottak i sykehus | 5,0 |
Takstprosjekt for økt bruk av videokonferanse
og telemedisin i pasientkonsultasjoner hos fastleger og i poliklinisk
behandling. | 5,0 |
Personvern i helse | 2,0 |
Future health lab – online testsenter | 10,0 |
Forsyningssikkerhet av legemidler | 1,0 |
Krisestøtteenhet og vakttelefon for
drikkevann | 3,0 |
Utvide forsøket med økt fysisk aktivitet
og kroppsøving | 10,0 |
Grønn omsorg | 5,0 |
Folkehelseteknologi | 5,0 |
Soppkontroll | 2,5 |
OPS-prosjekter i sykehus og spesialisthelsetjenesten | 50,0 |
Styrke forskning på muskel- og skjelettlidelser,
psykiske lidelser og legge til rette for kiropraktorutdanning i
Norge | 15,0 |
Nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering
for å følge opp Samhandlingsreformens intensjoner og forberede nye
oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen. | 30,0 |
Nasjonal handlingsplan for diabetes
og introduksjon av pakkeforløp for behandling av diabetes. | 10,0 |
Sex og samfunn | 4,0 |
Psykisk helseoppfølging av flyktninger | 50,0 |
Pårørendesenteret i Stavanger | 3,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjon
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene | 20,0 |
Fontenehus: Styrking av økonomien i
eksisterende og etablering av 4 nye | 20,0 |
Forsøk med heroinassistert behandling | 5,0 |
Økt rekruttering av blodgivere | 2,0 |
Extra Ung Tilskuddsmidler
for å følge opp Ungdomshelsestrategien | 10,0 |
DigiLab og eHelseplan for ungdom Prosjekt «Mestring og muligheter – tidlig
innsats og bedre egenbehandling» ved hjelp av digitalt tilrettelagt
informasjon og oppfølging med bruk av Internett, applikasjoner,
chat, sosiale medier, film, animasjon, dataspillteknologi og utprøving
av helsedroner | 5,0 |
Utredning av og forsøk med hhv utlånsordning
for medisinskteknisk utstyr for sykehus (nasjonal pool) etter modell
fra Sverige og utprøving av driftsavtaler for medisinskteknisk utsyr
i sykehus etter modell fra Nederland | 10,0 |
Kompasset Blåkors Tilskudd
til etablering av fire nye senter | 10,0 |
Tilskudd til Forandringsfabrikken og
Psykiskhelseproffene | 5,0 |
Veksten i pasientbehandlingen ved de
regionale helseforetakene settes til 1,5 pst. | -920,0 |
Merkostnader økt moms | -65,0 |
Gå mot forsøket om statlig finansiering
av eldreomsorgen | -171,0 |
Økning i egenandelstak 1 med 200 kr
for alle | -210,0 |
Økning i egenandelstak 1 med ytterligere
400 kr for personer med inntekt over 500 000 kroner | -60,0 |
Sum ramme 15: Helse | -1128,5 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at det i tråd med Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 bevilges
økt støtte til en rekke frivillige organisasjoner og tiltak innenfor
helse, rus og psykiatri, som f.eks. frivillige organisasjoner som driver
forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene, Fontenehusene, Kompasset
(Blå Kors), Forandringsfabrikken/Psykisk Helseproffene og at tilskudd
til soppkontroll gjeninnføres. Dette medlem har i
tillegg store forventninger til nasjonalt forsøk med rehabilitering
i regi av Helsehuset Askim.
Dette medlem viser videre til
at skolehelsetjenesten og helsestasjonene styrkes med 100 mill. kroner
som følge av budsjettavtalen.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 15 settes til 179 877 623 000 kroner, som er en økning på
731 464 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem mener det er et
av politikkens hovedoppdrag å utjevne forskjellene og de store gapene
mellom hvor lenge vi får leve, og hvilken helse vi har mens vi lever.
Helsepolitikken er mye bredere enn sykehus og fastlegekontorer. Dette
medlem vil bygge en skole der fysisk aktive barn og sunn
mat er naturlig, fordi det legger grunnlaget for god helse hele
livet. Dette er viktige investeringer som vil bidra til store reduksjoner
i offentlige helseutgifter på sikt.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å rammefinansiere
sykehusene, for å hindre unaturlige vridninger som følge av forskjellige
former for innsatsstyrt finansiering. Dette medlem viser
til at bruk av markedsmekanismer ikke er riktig metode for å bygge
et langsiktig, trygt og pasientrettet helsevesen. Utvikling av norske
sykehus bør skje ved rammestyring og faglig utvikling.
Dette medlem vil særlig vise
til at sykehusene overtar ansvaret for overgrepsmottakene. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der sykehusene
kompenseres for kostnadene ved denne nye oppgaven. Dette
medlem er bekymret for om oppgaven vil bli ivaretatt godt nok
uten at de nødvendige pengene følger med, slik regjeringen foreslår.
Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er viktige for
god helse. Dette medlem viser til at regjeringen
selv viser hvordan store deler av pengene som har vært «satt av»
til økt bemanning ikke er brukt til formålet. Dette medlem viser
til at det nå er helt på det rene at en satsing på barne- og ungdomshelse krever
øremerking, og mener det er uklokt at regjeringen avviser dette.
Dette medlem mener hele den norske
befolkningen skal ha trygge sykehus i rimelig nærhet til der de
bor. Dette medlem vil bygge spesialisthelsetjenesten
rundt offentlige sykehus, fordi det best sikrer likeverdig helsetilgang
og rettferdige prioriteringer. For å få dette til må spesialisthelsetjenesten
organiseres rundt hvordan hele befolkningen kan få trygge tilbud,
ikke rundt hva som i øyeblikket virker mest behagelig for systemet
selv.
Dette medlem foreslår en ruspolitikk
som bygger på kunnskap og fordomsfrihet, og tar avstand fra en ruspolitikk
som fremmer straff og uhelse. Dette medlem foreslår
øremerket satsing på rusbehandling. Dette medlem foreslår
å styrke behandlingstilbudet for de som trenger psykisk helsehjelp.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Trygge tjenester, både
hjemme og i sykehjem, er grunnleggende for et godt samfunn og en
verdig alderdom. Flere ansatte på jobb, og mer tid til fri benyttelse
i hjemmetjenesten gir frihet til bedre omsorg og bedre hverdager
for de som trenger omsorgen. Dette medlem vil legge
til rette for en tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme
best mulig tjenester, sammen. Dette medlem viser
til at nye flertall i Tromsø og Oslo nå er i gang med å utforme
tillitsreformer lokalt.
Dette medlem viser til at Norge
står foran store utfordringer i helsepolitikken, som rekruttering av
nok kompetente ansatte og et tjenestetilbud som gir alle rettferdig
helsehjelp. Dette medlem mener det er galt når regjeringen,
i en tid der menneskelige ressurser blir knappere, velger å øke
kommersialiseringen i helsesektoren. Det vil flytte ressurser fra det
som er objektivt viktigst til det som lønner seg mest for kommersielle
aktører. Dette medlem mener denne utviklingen er
til skade for et trygt og rettferdig helsevesen i fremtiden.
Dette medlem viser for øvrig
til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
16 (i tusen kroner) |
200 | Kunnskapsdepartementet | 268 360 |
220 | Utdanningsdirektoratet | 465 530 |
221 | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene | 13 960 |
222 | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 90 225 |
223 | Sametinget | 41 501 |
224 | Senter for IKT i utdanningen | 82 898 |
225 | Tiltak i grunnopplæringen | 1 876 617 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | 3 119 263 |
227 | Tilskudd til særskilte skoler | 140 737 |
228 | Tilskudd til frittstående skoler mv. | 4 085 065 |
229 | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 24 404 |
230 | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | 707 081 |
252 | EUs utdannings- og ungdomsprogram | 513 780 |
253 | Folkehøyskoler | 787 064 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring | 221 136 |
255 | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre | 99 595 |
256 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 64 706 |
257 | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | 168 829 |
258 | Tiltak for livslang læring | 128 656 |
260 | Universiteter og høyskoler | 32 610 881 |
270 | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | 816 950 |
276 | Fagskoleutdanning | 68 683 |
280 | Felles enheter | 522 424 |
281 | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 559 232 |
283 | Meteorologiformål | 433 801 |
284 | De nasjonale forskningsetiske komiteene | 17 007 |
285 | Norges forskningsråd | 3 609 971 |
287 | Forskningsinstitutter og andre tiltak | 518 625 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 2 695 158 |
340 | Den norske kirke | 1 878 369 |
341 | Tilskudd til trossamfunn m.m. | 332 456 |
342 | Kirkebygg og gravplasser | 114 988 |
920 | Norges forskningsråd | 2 259 893 |
925 | Havforskningsinstituttet | 825 887 |
926 | Forskningsfartøy | 341 088 |
927 | NIFES | 156 735 |
928 | Annen marin forskning og utvikling | 156 150 |
1137 | Forskning og innovasjon | 448 500 |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | 11 478 871 |
| Sum utgifter rammeområde
16 | 72 745 076 |
Inntekter rammeområde
16 (i tusen kroner) |
3220 | Utdanningsdirektoratet | 5 223 |
3222 | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 5 145 |
3224 | Senter for IKT i utdanningen | 1 630 |
3225 | Tiltak i grunnopplæringen | 271 198 |
3229 | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 2 855 |
3230 | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | 76 119 |
3256 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 11 582 |
3280 | Felles enheter | 1 327 |
3281 | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 10 |
3288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 5 578 |
3340 | Den norske kirke | 84 656 |
3342 | Kirkebygg og gravplasser | 22 244 |
3925 | Havforskningsinstituttet | 325 165 |
3926 | Forskningsfartøy | 80 621 |
3927 | NIFES | 68 830 |
5310 | Statens lånekasse for utdanning | 237 328 |
5617 | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | 3 800 168 |
| Sum inntekter rammeområde
16 | 4 999 679 |
| Sum netto rammeområde
16 | 67 745 397 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 16 settes til 68 251 501 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 506 104 000 kroner. Disse
medlemmerviser til den inngåtte
avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser
til at et av regjeringens hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet.
Kunnskap gir muligheter for alle, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget
for sosial mobilitet i samfunnet. Disse medlemmer vil
understreke at kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft
og bygge landet for fremtiden, og at dette budsjettet følger opp regjeringens
ambisjoner gjennom en markant satsing på skolen, utdanningsinstitusjonene,
studentene og forskningsmiljøene.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettet har tydelige satsingsområder:
realfagsløft i grunnskolen
og yrkesfagløft i videregående opplæring
strukturreform i universitets- og høyskolesektoren
oppfølging av langtidsplanen for forskning
og høyere utdanning
Disse medlemmer viser til at
regjeringen styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft og opprettholder
de høye bevilgningene til videreutdanning av lærere i forhold til
tidligere statsbudsjett. I løpet av to år har regjeringen nesten
tredoblet antall plasser i videreutdanning. Over 5 000 lærere vil
få tilbud om videreutdanning i 2016. Det foreslås videre 350 nye studieplasser
i praktisk-pedagogisk utdanning, særlig rettet mot områder med økende
arbeidsledighet og søkere med teknologisk eller realfaglig bakgrunn.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår en kraftig styrking til yrkesfagløftet. Midlene
skal gå til tiltak for rekruttering av og kompetanseheving for yrkesfaglærere,
etablering av et godkjenningsorgan for personer med utenlandsk fagutdanning
og økt lærlingtilskudd.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av regjeringens satsinger for å styrke elevenes ferdigheter
og kunnskaper i realfag. Disse medlemmer er tilfreds
med at regjeringen foreslår midler til oppfølging av realfagsstrategien
og lese- og skrivestrategien.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at forslaget til statsbudsjett inneholder en betydelig
satsing på grunnskole og videregående opplæring gjennom kompetansehevingstiltak
og videreutdanning for lærere. Videre viser disse medlemmer til
at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en betydelig
satsing på kvalitet i høyere utdanning og forskning. Totalt foreslår
regjeringen en betydelig økning til universiteter og høyskoler i 2016. Disse
medlemmer vil også vise til at regjeringen ønsker utdannings-
og forskningsinstitusjoner med solide fagmiljøer og utdanninger
av høy kvalitet, og at det foreslås totalt 175 mill. kroner til strukturreformen
innenfor universitets- og høyskolesektoren.
Disse medlemmer vil understreke
at regjeringen for tredje år på rad foreslår å øke basisstøtten til
studentene utover prisveksten. Også den betydelige satsingen på
studentboliger fortsetter, og regjeringen legger med sitt forslag
til rette for at 2 200 nye studentboliger kan påbegynnes i 2016.
Disse medlemmer vil peke på regjeringens sterke
satsing på forskning og høyere utdanning. I årets budsjett foreslås
flere nye rekrutteringsstillinger, en styrking av forskningsinfrastruktur
og økt beløp til stimuleringstiltak for deltakelse i Horisont 2020.
Det foreslås også økte bevilgninger til de langsiktige prioriteringene
i langtidsplanen på flere departementers budsjetter.
Disse medlemmer viser til at
Kunnskapsdepartementets foreløpige anslag tilsier at samlede bevilgninger
til forskning og utvikling utgjør om lag 1 pst. av anslått BNP i
2016.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at regjeringen foreslår å styrke virkemidler som
utløser næringslivets egen forskningsinnsats, deriblant SkatteFUNN-ordningen
og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).
Disse medlemmer vil understreke
at religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet
og en forutsetning for et fritt samfunn. Disse medlemmer viser
til at regjeringens verdiforankring ligger i den kristne og humanistiske
kulturarv, og viser til at regjeringen vil føre en politikk som
sørger for at kirken opprettholder statusen som folkekirke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at mennesker er Norges viktigste ressurs. Det er den skolegangen
og utdanningen barn og unge får i dag som vil avgjøre hvilken samfunnsutvikling
og verdiskaping som skapes gjennom befolkningens fremtidige arbeidsinnsats.
Og det er den kompetansen norske arbeidstakere besitter som avgjør
hvorvidt forskning og ny kunnskap tas i bruk til å skape nye arbeidsplasser,
ny næring og bygge landet.
Disse medlemmervil
ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever opplever læring,
trivsel og mestring, der alle elever gis et godt grunnlag for videre
utdanning, arbeid og gode liv. Disse medlemmer vil
slå ring om fellesskolen, der elever med ulik sosial, religiøs og
kulturell bakgrunn møtes for å lære sammen. Disse medlemmer vil
ikke overlate kvalitetsutvikling og utprøving av nyskapende ideer
til privatskoler, men bruke fellesskapets ressurser til å utvikle
en enda bedre skole for alle elever, derfor foreslår disse
medlemmer å bevilge 30 mill. kroner til flere forsøk i den
offentlige skolen.
Disse medlemmer mener lærerne
er skolens viktigste ressurs. Skal enda flere elever lykkes i skolen,
er det avgjørende å lytte til lærerne. Disse medlemmer vil
gi lærerne tid og tillit til å bruke sin kunnskap og kompetanse
godt, og mulighet til å gi hver enkelt elev den oppfølgingen de
ser det er behov for. Disse medlemmer støtter opptrappingen
av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere som hele Stortinget
er samlet om, og foreslår å styrke tilbudet for ikke-kvalifiserte
i skolen med 50 mill. kroner. Videre vil disse medlemmer understreke
at etter- og videreutdanning alene ikke er nok for å styrke skolen,
vi trenger også flere lærere i skolen. Derfor foreslår disse
medlemmer å bevilge 320 mill. kroner til økt lærertetthet
for de yngste elevene. Disse medlemmer vil også vise
til Arbeiderpartiets forslag om å styrke kommunenes økonomi og understreker
at en sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for gode skoler.
Disse medlemmer vil påpeke at
norsk skoles største utfordring er at én av fire elever faller ut
av skolen før de har fullført videregående opplæring. En avbrutt
skolegang gir den enkelte elev dårlige forutsetninger videre i livet
og er kostbart for fellesskapet. Disse medlemmer vil
påpeke at tidlig innsats er avgjørende for å få ned det høye frafallet
i norsk skole. Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt
de nok i de første skoleårene, er ofte de samme som faller fra senere.
Derfor foreslår disse medlemmer å bevilge 104 mill.
kroner til innføringen av en lese-, skrive- og regnegaranti der
alle elever sikres at de raskt får den hjelpen de trenger for å
mestre disse grunnleggende ferdighetene før de går ut av 2. klasse.
Disse medlemmer viser til at
trygghet og trivsel i skolen er en forutsetning for god læring.
Alle elever har en lovfestet rett til å føle seg trygge på skolen.
Likevel viser elevundersøkelsen at hver uke utsettes 20 000 elever
for mobbing. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen
i sitt forslag til statsbudsjett fremmer svært få forslag for å
forebygge og bekjempe mobbing, og foreslår derfor å styrke arbeidet
mot mobbing i skolen med 60 mill. kroner.
Disse medlemmer mener gode skolebygg er
viktig for å gi gode rammer for læring, og selvsagt også for elever
og ansattes helse, sikkerhet og trivsel. Disse medlemmer viser
til at mange skolebygg har stort behov for oppussing og oppgradering,
derfor foreslår disse medlemmer å styrke rentekompensasjonsordningen
for skolebygg og svømmeanlegg med 25 mill. kroner, som gir en økt
ramme på 5 mrd. kroner i 2016.
Disse medlemmer viser til at
gode fagarbeidere bygger landet. I dag utdannes det for få fagarbeidere
i Norge. Fortsettes dagens utvikling, vil Norge mangle mellom 90 000
og 190 000 fagarbeidere innen 2035. Disse medlemmer mener
dette understreker betydningen av å få flere til å velge og å gjennomføre
yrkesfaglig utdanning. I dag avbryter én av tre yrkesfagelever opplæringsløpet
før det er gjennomført. Disse medlemmer mener denne utfordringen
løses gjennom å styrke de yrkesfaglige opplæringsprogrammene, men disse
medlemmer vil understreke at dette alene ikke er nok, like viktig
er det å satse på tidlig innsats på barnetrinnet og at det er et
seriøst og attraktivt arbeidsliv som venter etter fullført yrkesfagutdanning.
Disse medlemmer mener elever
som velger yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring
må møte gode, relevante utdanninger og skoler med oppdatert utstyr.
Dette er viktig for at de yrkesfaglige utdanningene skal være attraktive
og motiverende, men også for at elevene skal ha med seg oppdatert
og relevant kunnskap og ferdigheter ut i arbeidslivet. Derfor foreslår disse
medlemmer å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret
på yrkesfaglige programmer. Disse medlemmer vil understreke
at gode lærere som får mulighet til å oppdatere sin kompetanse,
spiller en stor rolle for både elevenes læring og motivasjon. Disse
medlemmer foreslår å styrke yrkesfaglærernes mulighet til
kompetansebygging og arbeidet for å rekruttere flere yrkesfaglærere
med til sammen 39 mill. kroner utover regjeringens forslag, til
å styrke hospiteringsordningen for lærere og instruktører, prioritere etter-
og videreutdanning for yrkesfaglærere og stipend til fagarbeidere
som utdanner seg til yrkesfaglærere.
Disse medlemmer viser til at
det hvert år er rundt 6 000 yrkesfagelever som får avbrutt opplæringsløpet
fordi de ikke får læreplass. Mange av disse faller ut av skolen.
Et godt lærlingtilskudd har stor betydning for at bedrifter og foretak
skal kunne gi lærlinger god opplæring, og at flere skal ta inn lærlinger. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å øke tilskuddet,
men mener dette ikke er nok. Disse medlemmer vil
at opplæring i bedrift med yrkesfaglig skal verdsettes likt som
opplæring i videregående opplæring i skolen når det gjelder tilskudd,
og foreslår derfor å øke hvert enkelt lærlingtilskudd med 12 500
kroner mer enn regjeringen og å øke bevilgningen til lærlingtilskudd
med 125 mill. kroner.
Disse medlemmervil
understreke at for å gjøre yrkesfagene mer attraktive er det viktig
at det finnes gode, tilgjengelig og synlige utdanningsveier videre. Disse
medlemmer etterlyser en satsing på fagskolene fra regjeringen. Disse
medlemmer mener fagskolene spiller en viktig rolle i å fylle fremtidens
kompetansebehov og må satses på, og foreslår derfor å bevilge 10
mill. kroner til en opptrappingsplan for 1 000 nye fagskoleplasser,
med 300 flere plasser i 2016.
Disse medlemmer mener en sterk
universitets- og høyskolesektor legger grunnlaget for fremtidig
velferd, vekst og verdiskaping. Kvaliteten i forskning og høyere
utdanning er avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes i omstillingen
med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og utvikle offentlig
og privat sektor.
Disse medlemmer er bekymret for
en noe ensidig satsing på de spisse fagmiljøene, og mener det også
er nødvendig å sikre gode rammevilkår for bredden av fagmiljøer
som blant annet skal gi god utdanning til lærere, sykepleiere og
ingeniører over hele landet. For å styrke velferdsstatens yrker
og forskningen på profesjonene foreslår disse medlemmer å
bevilge 65 mill. kroner til opprettelsen av et program for profesjonsforskning
i Forskningsrådet. Videre foreslår disse medlemmer å
øke bevilgningen til rekrutteringsstillinger innen profesjonsfagene
med 39 mill. kroner, til 100 rekrutteringsstillinger utover regjeringens
budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til at
det aldri har vært flere søkere til høyere utdanning enn i 2015. Samtidig
opplever Norge det høyeste antallet arbeidsløse på mer enn 20 år,
mange av disse unge, likevel oppretter regjeringen svært få nye
studieplasser. Disse medlemmer vil påpeke at flere
studieplasser gir muligheter både for den enkelte og arbeidslivet
til å komme styrket ut av utfordrende tider, og for å investere
i fremtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner. Disse
medlemmer vil opprette 3 000 nye studieplasser i 2016, 2 595
studieplasser utover regjeringens forslag til statsbudsjett for
2016, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, realfag,
samt studieplasser innen teknologi og IKT. Disse medlemmer foreslår
å bevilge 91 mill. kroner til dette formålet.
For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets-
og høgskolesektor, og for å tiltrekke dyktige studenter og forskere
i årene fremover, mener disse medlemmer at god infrastruktur
og en tilrettelagt bygningsmasse har stor betydning. Derfor vil disse medlemmer foreslå
å bevilge 100 mill. kroner til en satsing på nye kunnskapsbygg i
2016, og ber regjeringen legge frem en plan for det totale investeringsbehovet
i sektoren.
Disse medlemmer vil understreke
at å utdanne kompetente og kunnskapsrike kandidater handler både
om kvalitet i utdanningene og rammevilkårene for å være student.
For å ivareta prinsippet om lik rett til utdanning er det viktig
å ha en god studiestøtte og gode velferdstilbud til studenter. Disse medlemmer foreslår
derfor å innføre 11 måneders studiestøtte og å bygge 3 000 studentboliger
i 2016, 800 flere enn etter regjeringens forslag. Disse medlemmer etterlyser
også en plan for opptrapping av studiestøtten, slik Stortinget har
bedt regjeringen legge frem.
Disse medlemmer vil påpeke at
det er dokumentert at én av fem studenter opplever alvorlige psykiske
helseproblemer og er mer utsatt for psykiske helseplager enn befolkningen
for øvrig. Derfor foreslår disse medlemmer å bevilge
til sammen 15 mill. kroner til å styrke arbeidet med studenters psykiske
helse, 5 mill. av disse foreslås bevilget over Kunnskapsdepartementets
budsjett.
Disse medlemmer viser til atDen Norske Kirke forvalter en stor del av
vår felles kulturarv i form av kirker og andre verneverdige bygg.
Dette er viktige historiske bygg av stor religiøs, kulturell og samfunnsmessig
verdi, også for dem som ikke er en del av trossamfunnet. Disse
medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke viderefører
rentekompenasjonsordningen for kirkebygg, trass milliardetterslep
på vedlikehold. Disse medlemmer foreslår å bevilge
0,5 mill. kroner for å videreføre en investeringsramme på 1 mrd.
kroner for 2016.
Disse medlemmer foreslår at ramme
16 settes til 68 558 097 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 812 700 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem mener at en god
skole er avhengig av gode og mange nok lærere. Skolen preges i dag
av større klassestørrelser og flere arbeidsoppgaver for lærerne,
og mange lærere opplever å ha for liten tid til hver enkelt elev.
Kristelig Folkeparti ønsker en målrettet satsing på tidlig innsats
i skolen, gjennom flere lærere til de minste elevene. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i forliket om statsbudsjettet for 2015
fikk gjennomslag for å øke lærertettheten i de laveste klassetrinnene
gjennom et øremerket tilskudd til flere lærerstillinger i 1.–4.
klassetrinn, og er svært tilfreds med at det i budsjettforliket
for neste år er enighet om å videreføre denne satsingen med et tilskudd
på 320 mill. kroner i halvårsvirkning fra skolestart høsten 2016.
Dette medlem mener at de kommunale
kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos
barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, og for rekruttering
av kulturutøvere både til amatørfeltet og på profesjonelt nivå. Dette medlem viser
til budsjettavtalen hvor det bevilges 3 mill. kroner i utviklingsmidler
til Kulturskolerådet for å understøtte arbeidet med å implementere
ny rammeplan i kulturskolene.
Dette medlem viser til at Teknisk
Senter, Flekkefjord, gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet,
bidra til rekruttering til næringslivet, øke interessen for yrkesfagene
og stimulere til økt interesse for realfagene. Dette medlem mener
det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv,
og ønsker derfor å styrke dette arbeidet. Dette medlem viser
til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor Teknisk Senter,
Flekkefjord, bevilges 0,75 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Signo
grunn- og videregående skole gir et viktig skoletilbud til barn
og unge med hørselshemninger i kombinasjon med andre funksjonshemninger.
Flere har behov for et slikt tilbud enn det elevtallet skolen har
anledning til å ta inn. Dette medlem er derfor tilfreds
med at det i budsjettavtalen blir bevilget 2 mill. kroner til flere
internatplasser ved denne skolen.
Dette medlem viser til at regjeringen
i Tilleggsnummer 1 foreslår å redusere satsen for opplæring av enslige
mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Dette medlem støtter
ikke dette forslaget og mener det vil kunne føre til mindre tilrettelegging
for denne sårbare gruppen. Dette medlem viser til budsjettforliket
hvor dette kuttet på 35,5 mill. kroner reverseres.
Dette medlem mener kompetanse
er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle
hele mennesker, og her har folkehøgskolene en svært viktig rolle. Dette
medlem ønsker å ha et bredt folkehøgskoletilbud, og er tilfreds
med at det i budsjettforliket er enighet om å reversere det foreslåtte
kuttet til folkehøgskolene på 10 mill. kroner.
Dette medlem mener Stiftelsen
Arkivet tilbyr et viktig opplæringstilbud om fred og menneskerettigheter
for barn og unge. Dette medlem viser til at det arbeides
med å etablere et register over norske krigsseilere, og er tilfreds
med at det i budsjettforliket er funnet rom til en bevilgning på
1,5 mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlemviser
til at Høgskolesenteret i Kristiansund har som formål å fasilitere
og utvikle utdanningstilbudet på høgskolenivå i Kristiansund og
på Nordmøre. Høgskolesenteret spiller en viktig rolle for regionen,
og i 2015 er det registrert 330 studenter. Dette medlem mener
dette er et viktig tilbud og at Høgskolesentret i Kristiansund bør
styrkes utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til
budsjettforliket hvor det er enighet om å bevilge 4 mill. kroner
til Høgskolesentret i Kristiansund.
Dette medlem viser til budsjettforliket
hvor det bevilges 560 000 kroner til opptaksprøver og studieplasser
i Master i Scenografi ved Høgskolen i Østfold.
Dette medlem viser til at SEARCH
ved NMBU Høyland er viktig for å styrke det biologiske og medisinske
fagområdet gjennom forskning og opplæring, og at senteret skal fremme
innovasjon og utdanning for helse- og veterinærpersonell. Dette medlem viser
til budsjettforliket hvor det bevilges 8 mill. kr til nybygg til
SEARCH ved NMBU Høyland.
Dette medlem viser til at et
økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder,
og at Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt
og sosialt møtested for mange av disse. Dette medlem viser
til budsjettavtalen som styrker Sjømannskirken med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at kirken
får overført en rekke nye oppgaver når den i 2017 skilles fra staten.
Dette gjelder blant annet forvaltningsoppgaver, arbeidsgiveransvar
og ansvar for økonomiforvaltning. Dette medlem viser
til at nye systemer skal kunne settes i drift så snart skillet er
realisert. Dette medlem viser til at Den norske kirke
har behov for omstillingsmidler for å kunne ivareta de nye oppgavene
Den norske kirke vil få ansvar for. Dette medlem viser
til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor Den norske kirke
bevilges 6 mill. kroner i omstillingsmidler, og at det bevilges 1,376 mill.
kroner til andre tros- og livssynssamfunn.
Dette medlem viser til at kirkebygg
er historiske bygninger med stor kulturminneverdi, som bør bevares
også for fremtidige generasjoner. Dette medlem viser
til at en stor andel av norske kirker har behov for vedlikehold
og rehabilitering. I tillegg er det behov for blant annet brannsikring. Dette medlem viser
til budsjettforliket hvor det er enighet om en investeringsramme
på 650 mill. kroner til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 16 settes til 68 403 797 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 658 400 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 16 settes til 69 363 697 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 618 300 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 16 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem vil påpeke at kompetanse
er det viktigste Norge kan satse på. En slik satsing innebærer at
fremtidig verdiskaping og velferd sikres, og at demokrati, frihet
og dannelse styrkes. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile
rammebetingelser for grunnopplæring, voksenopplæring, høyere utdanning
og forskning. For dette medlem er det viktig å anerkjenne
at kunnskap og dannelse kan erverves og utvikles på mange ulike
områder og på mange ulike måter. Dette medlem ønsker
å bygge Norge videre som et kunnskapssamfunn tuftet på verdiene om
dannelse og folkeopplysning. For dette medlem er
det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon,
med et bredt syn på kunnskap og dannelse.
Dette medlem er tilfreds med
at regjeringen også i år uttrykker høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon.
Det er etter dette medlems syn i tråd med samarbeidsavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.
For dette medlem er det å satse
på forskning og høyere utdanning å investere i fremtiden. Dette
er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning. Dette
medlem påpeker at de globale klimautfordringene er vår største
felles utfordring, og at det krever økt forskningsinnsats. Etter dette
medlems mening er det behov for mer forskning både på klimaendringer,
virkningene av disse og tiltak for å redusere endringene og virkningene. Dette medlem viser
til at Stortinget har stilt seg bak regjeringens satsing på klima,
miljø og miljøvennlig energi som ett av de fem prioriterte fagområdene
i Meld. St. 7 (2014–2015). Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge 100 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på
klima, miljø og miljøvennlig energi, og ytterligere 5 mill. kroner
til Institutt for strategisk klima- og energiforskning, Bjerknessenteret. Dette
medlem vil framheve Forskningsrådets ENERGIX-program og Miljø2015-program
som særlig relevante.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at samfunnet prioriterer forskning og høyere utdanning.
Det innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Dette medlem er derfor positiv til regjeringens mål
om at Norge skal være et av verdens mest innovative samfunn og om
å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Dette medlem vil
understreke at alle institusjonene må ha mulighet til å bygge opp
sterke fagmiljøer, som kan gjøre dem i stand til å kunne rekruttere
internasjonale toppforskere. For dette medlem er
det viktig å understreke at en satsing på verdensledende forskningsmiljøer
alene ikke er med på å gjøre Norge til en forskningsnasjon. Dette medlem mener
at det også er behov for en kraftig opptrapping av basisbevilgningene
til universitetene og høyskolene, samt en økt satsing på forskning gjennom
institutter og i næringslivet. Dette medlem mener
dette gir den bredden som er avgjørende for å styrke Norge som forskningsnasjon.
Dette medlem påpeker at når grunnbevilgningene
til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som
tilstrekkelige av institusjonene, vil dette kunne medføre at institusjonene
vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige
utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, vil institusjonene raskt
få vansker med å følge opp pålagte oppgaver. Dette medlem er
opptatt av at høyskolene og universitetene skal ha økonomisk handlingsrom
til å drive utdanning og forskning av høy kvalitet. Dette
medlem er fornøyd med at dette handlingsrommet har økt etter
de siste års budsjettforlik, men mener det fortsatt er behov for
en styrket satsing. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til en generell økning av
basisbevilgningen til universiteter og høyskoler. Dette medlem mener
at de nye universitetene, Universitetet i Nordland, Universitetet
i Stavanger og Universitetet i Agder må prioriteres ved fordelingen
av basisbevilgningen og foreslår derfor å bevilge 70 mill. kroner
til disse institusjonene.
Dette medlem mener det fortsatt
er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger
i UH-sektoren, jf. blant annet rapporten «Etterspørsel og tilbud
av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020» fra 2012. Det anslås
der et behov for minst 340–400 nye stipendiatstillinger pr. år i
perioden frem til 2020, mest innen teknologi- og realfagene. Dette
medlem mener at regjeringens forslag om en økning på 178
rekrutteringsstillinger i realfag og teknologi og ytterligere 50
i lærerutdanningen er et skritt i riktig retning, men påpeker at
man fortsatt er på etterskudd i forhold til behovet. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 hvor det foreslås å bevilge 122,6 mill. kroner til å opprette
ytterligere 312 nye stipendiatstillinger fra høsten 2016, som vil
bringe det totale antallet nye stipendiater opp til 600. Dette
medlem vil understreke at de nye universitetene også her
må få likere vilkår med de øvrige universitetene, og foreslår at
100 av stipendiatstillingene fra høsten 2015 øremerkes til Universitetet
i Stavanger, Universitetet i Nordland og Universitetet i Agder. Dette
medlem viser videre til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 hvor det foreslås å bevilge ytterligere 7,8 mill. kroner
til å opprette 20 kvalifiseringsstipendiater i de største høyskolene,
til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Sørøst-Norge
(sammenslåing fra 1. januar 2016 mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen
i Buskerud og Vestfold), som bidrag til videre utvikling.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås
å bevilge 37 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
fra høsten 2016.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, all
den tid studenttallet vil og bør fortsette å øke i årene som kommer.
Kunnskap er makt, og det er utelukkende positivt at flere søker
økt kunnskap gjennom formell utdanning. Dette tydeliggjør etter dette medlems syn
også behovet for solide grunnbevilgninger til institusjonene slik
at kvaliteten opprettholdes. Dette medlem viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det er foreslått
å bevilge 112,3 mill. kroner til 2 250 nye studieplasser fra høsten
2016. Dette medlem er bekymret for en kommende kompetansemangel
på informatikkfeltet. En sterk norsk IKT-næring er en forutsetning
for god og effektiv drift av både offentlig sektor og øvrige næringer,
og dessuten en viktig næring i omstillingen til en grønnere økonomi,
og dette medlem viser på denne bakgrunn til at det
foreslås at 250 av disse plassene skal forbeholdes informatikkstudiet.
Dette medlem er opptatt av at
kompetanse kan og bør bygges i et mangfold av tilbud på universitets-
og høyskolenivå i hele landet. Dette medlem påpeker
at Høgskolesenteret i Kristiansund har bygget opp et verdifullt
tilbud gjennom det desentraliserte ingeniørstudiet på undervannsteknologi,
og mener dette bør styrkes med 30 nye studenter fra høsten 2016. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det er satt av 4,5 mill. kroner til dette formålet, og
1,7 mill. kroner til etablering av et pilotprosjekt for høgskoleutdanning
i Hallingdal gjennom en videreutvikling av Hallingdal Kompetanse-
og karrieresenter.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det med bakgrunn i likebehandling
av offentlige og private institusjoner foreslås å øke tilskuddet
til private høyskoler med 35,2 mill. kroner som følge av den foreslåtte
økningen i basisbevilgninger, post.doc-stillinger og studieplasser
som omtalt over.
Dette medlem registrerer at det
de senere år har vært en betydelig utvikling i sektoren generelt
når det gjelder akkrediteringer, og særlig blant de private institusjonene
i form av økt institusjonelt mangfold. Dette medlem viser
til at det statlige finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
i hovedsak er felles for statlige og private institusjoner. Dette
medlem viser til at Musikkteaterhøyskolen i Oslo siden den
i 2012 ble akkreditert som høyskole har søkt om statlig finansiering,
men uten å komme inn i ordningen. Dette medlem ser
ut fra hensynet til likebehandling og forutsigbarhet behov for klare
kriterier for innlemming av nye akkrediterte private høyskoletilbud
i de statlige finansieringsordningene.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om kriteriene
for innlemming av nye akkrediterte private høyskoletilbud i de statlige
finansieringsordningene.»
Dette medlem er opptatt av internasjonal
student- og forskermobilitet, og viser til at 188 nordmenn i studieåret
2013–2014 var tatt opp på PhD-programmet i utlandet. Dette er en
styrke både for den enkelte student og for Norge som kunnskapssamfunn,
som nyter godt av kompetansen som bringes tilbake. Dette
medlem viser til at studenter på slike programmer har betydelige
utgifter gjennom skolepenger, i motsetning til norske PhD-studenter som
mottar lønn. Dette medlem vil derfor at PhD-studenter
i utlandet mottar deler av studiestøtten som stipend på linje med
masterstudenter i utlandet, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 der det er foreslått å bevilge 3,3 mill. kroner til dette
formålet.
Dette medlem viser til DAMVADs
evaluering av kvoteordningen for internasjonale studenter, og til
regjeringens forslag om å avvikle ordningen. Dette medlem mener
det er grunnlag for å endre ordningen ettersom den ikke har fungert
etter hensikten på alle områder, og særlig ikke når det gjelder kompetanse-
og kapasitetsbygging i mottakerlandene. Dette medlem mener
at det er en forutsetning for endring at de bistandspolitiske effektene
av ordningen ikke svekkes, verken i 2016 eller på lengre sikt. Dette
medlem er positiv til en bedre ny ordning for studenter
fra BRIKS-landene, men stiller seg avvisende til at dette skal gå
på bekostning av fattige land i det globale sør. Dette medlem mener at
regjeringen burde ha foreslått en tydeligere erstatningsmodell,
men viser til at Venstre vil komme tilbake til hvilke føringer som
må legges på den nye ordningen i forbindelse med kirke-, utdannings-
og forskningskomiteens innstilling knyttet til statsbudsjettet for
2016.
Dette medlem er opptatt av at
det norske samfunnet må anerkjenne fagskolenes viktige plass i utdanningssystemet,
som leverandører av viktig kunnskapsbasert utdanning av fagarbeidere
i flere fag. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått å øke støtten til
læremidler til fagskoler med 5 mill. kroner. De maritime utdanningene
har lenge hatt en vanskelig situasjon mht. læremidler. Dette
medlem mener derfor det er særlig viktig at maritim utdanning
blir prioritert ved tildelingen av disse midlene.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en satsing på universitets- og høyskolesektoren på om lag
436,8 mill. kroner som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
Etablering av høgskolesenter, Hallingdal | 1,7 |
Høgskolesenteret/studiesenter i Kristiansund | 2,5 |
Læremidler til fagskoler | 5,0 |
Lærerutdanning | 25,0 |
Økt basisbevilgning, universiteter og høgskoler | 235,2 |
312 stipendiater (hvorav 100 øremerkes til
UiS, UiN og UiA) | 122,6 |
20 kvalifiseringsstipendiater til HiOA
og Høgskolen i Sørøst-Norge | 7,8 |
100 nye postdoc | 37,0 |
Sum UH-sektoren | 436,8 |
Dette medlem er opptatt av å
styrke forskningen i Norge betydelig, og mener det er positivt at de
statlige bevilgningene til forskning og utvikling for 2016 ligger
an til å nå 1 pst. av bruttonasjonalproduktet. Dette medlem viser
til at det er en betydelig mengde søknader til Fri prosjektstøtte
(FRIPRO) under Norges forskningsråd, og til evalueringen av FRIPRO
fra 2012 der det kom tydelig frem at ordningen er et godt virkemiddel
for å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet, uavhengig
av fagområde. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å øke bevilgningen med
100 mill. kroner til fri prosjektstøtte, og mener dette vil skape
et større handlingsrom for innovasjon når potten med frie midler
skal fordeles.
Dette medlem mener at ordningen
med Sentre for fremragende forskning (SFF) har fungert godt, og
har bidratt vesentlig til å styrke kvaliteten og innsatsen på viktige
forskningsområder der det er gode fagmiljøer. Dette medlem mener
mange av miljøene som i dag er slike sentre, kan bli kvalifiserte
til å kunne delta i ordningen med rekruttering av internasjonale
toppforskere. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 hvor det på denne bakgrunn foreslås å
bevilge 25 mill. kroner mer til sentre for fremragende forskning.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene i UH-sektoren sliter med et stort etterslep i
form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr. Utskiftingstakten
er økende, og også dette området må prioriteres for å kunne satse
på forskning og kunnskap. Det krever langsiktig opptrapping. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det på denne
bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets
budsjett med ytterligere 50 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å sette av strukturmidler i 2016 til en ordning hvor forskningsinstituttene
kan søke om midler til fusjoner og tettere samarbeid med andre institusjoner. Dette
medlem mener at disse midlene også må kunne tildeles institutt
som har vært tidlig ute og vedtatt fusjon i 2015. Dette medlem vises
i den forbindelse til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, hvor
bevilgningen er økt med 1,7 mill. kroner knyttet til opprettelsen
av Uni Research Polytec i 2015 gjennom fusjon mellom Polytec og
Uni Research.
Dette medlem er opptatt av å
styrke forskningen i næringslivet. Dette medlem viser
til at det på denne bakgrunn i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 foreslås å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill.
kroner, som kommer i tillegg til satsing på spesifikke programmer. Dette medlem vil
bidra til økt innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i maritim
sektor, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016
der det på denne bakgrunn foreslås å styrke bevilgningen til Maroff-programmet
med 10 mill. kroner. Dette medlem er opptatt av at
Maroff-programmet skal bidra til en omstilling av norsk næringsliv,
og redusere todelingen i norsk økonomi. Dette medlem er
også opptatt av å støtte opp om forsknings- og utviklingsprosjekter
i næringslivet, og påpeker at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
fungerer slik at offentlige midler stimulerer det private næringslivet
til økt forskning innenfor egne prioriterte temaer. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne
bakgrunn foreslås å styrke bevilgningen til BIA med 50 mill. kroner.
Dette medlem vil øke muligheten
til forskning, videreutdanning og utviklingsprosjekter i næringslivet. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det på denne bakgrunn foreslås å etablere 50 nye nærings-PhD
fra høsten 2016, og vil bevilge 9,7 mill. kroner til det formålet.
Dette medlem viser til at havforskning
er ett av de andre prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015)
og at Stortinget har stilt seg bak dette. Dette medlem mener
det er nødvendig å styrke bestandsforskningen i havet og at det
planlagte forskningstoktet i Sørishavet og Sør-Atlanteren blir gjennomført
slik at kunnskapen om krill og marin biomasse økes. Dette er også
viktig for å styrke næringsutvikling og eksport. I tillegg mener dette
medlem at det er nødvendig å styrke overvåkningen av lakselus
på vill laksefisk og likedan styrke nystartede nasjonale overvåkningsprogram
for rømt oppdrettslaks. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det på denne bakgrunn foreslås
å styrke bevilgningene til Havforskningsinstituttet med til sammen
70 mill. kroner.
Dette medlem viser også til samarbeidet mellom
Havforskningsinstituttet, GRID Arendal og NIVA, «Norwegian Blue
Forest Network», som blant annet arbeider for bevaring av mangrove-skog. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det foreslås å gi 3 mill. kroner i tilskudd til dette nettverket.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere bevilgningene til landbruksforskning med 10 mill. kroner
og til Norges forskningsråd med 1,5 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke
disse forslagene og vil derfor reversere de foreslåtte innsparingstiltakene.
Dette medlem viser for øvrig
til merknadene under ramme 9 for mer om Venstres satsing på forskning
og innovasjon i næringslivet.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 har fremmet forslag for
å styrke forskningen som for 2016 vil ha en kostnad på 838,9 mill.
kroner. Dette kommer i tillegg til økte bevilgninger til universitets-
og høgskolesektoren. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en samlet satsing på forskning som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
Sentre for fremragende forskning | 25,0 |
Polytech/Uni Research | 1,7 |
Tilskudd til Norwegian Blue Forest Network | 3,0 |
Landbruksforskning (reversering av kutt
i tillegg 1) | 10,0 |
Teknisk-industrielle institutter | 15,0 |
Tilskudd til Mechatronics Innovation
Lab | 20,0 |
Miljøforskningsinstituttene | 8,0 |
Grunnforskning | 100,0 |
Forskningsutstyr | 50,0 |
Norges forskningsråd (reversering av
kutt i tillegg 1) | 1,5 |
Institutt for strategisk klima- og energiforskning,
Bjerkenessenteret | 5,0 |
Klima, miljø og miljøvennlig energi
– forskning | 100,0 |
Forskning på samlet belastning | 10,0 |
Maroff, Energiex og Transport 2025 | 60,0 |
Havforskningsinstituttet. Bestandsforskning,
forskningstokt, Mareano m.m. | 80,0 |
BiA | 50,0 |
Forskings- og utviklingskontrakter | 50,0 |
Næringsrettet forskning | 75,0 |
50 nye næringsPhD | 9,7 |
Styrke forskning på muskel- og skjelettlidelser,
psykiske lidelser og legge til rette for kiropraktorutdanning i
Norge | 15,0 |
Forskning, bistand | 110,0 |
Skattefritak for forskningsinstitutt
(20 mill. påløpt = 2017-virkning) | 0,0 |
Styrke SkatteFUNN-ordningen (289 mill. påløpt
= 2017-virkning) | 0,0 |
Sum forskning | 838,9 |
Dette medlem mener det er svært
viktig å legge til rette for god studentvelferd. Et godt utbygd velferdstilbud
for studenter og en studiefinansieringsordning som er romslig nok
til at alle har mulighet til å gjennomføre studier på normert tid
uten å måtte bruke vesentlig tid på å jobbe ved siden av studiene,
bidrar til at alle har lik mulighet til å ta høyere utdanning, og
er dermed med på å bygge kunnskapssamfunnet. Dette medlem viser
til at Venstre prioriterer viktige og omfattende tiltak for studenter
i neste års statsbudsjett.
Dette medlem er positiv til at
regjeringen i sine forslag til statsbudsjett de siste årene har
økt kjøpekraften for studenter, gjennom noe økt studiestøtte, og
mener at dette er et steg i riktig retning. Dette medlem viser
imidlertid til at studentenes kjøpekraft har sunket kraftig de siste
15 år, og fortsatt henger etter. Dette medlem påpeker
at 11 måneders studiestøtte har vært et mål med stor tilslutning
på tvers av partilinjene i flere stortingsperioder, og mener at
tiden nå er inne til å realisere dette. En utvidelse til 11 månedlige
utbetalinger vil ta igjen finansieringsetterslepet og samtidig gjøre
studiesituasjonen enklere i eksamensmånedene mai og juni. Dette
medlem viser på denne bakgrunn til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 der det foreslås å innføre 11 måneders studiestøtte
med virkning fra undervisingsåret 2016–2017, hvilket når det trer
i kraft vil bety en økning på 10 pst. utover regjeringens forslag
til støttenivå for 2016.
Dette medlem er bekymret over
at studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 viser at så mye
som 19 pst. av studentene rapporterer alvorlige psykiske symptomplager.
Dette er dobbelt så høyt som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe,
og kvinner er mest utsatt. Dette medlem mener dette
gir grunnlag for målrettede tiltak for å forbedre psykisk helse
blant studenter. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det er foreslått å etablere
en egen tilskuddsordning for studentsamskipnader, høyskoler og universiteter som
har prosjekter som vil føre til bedre psykisk helse blant studentene
med 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 har fremmet forslag for å
bedre studentvelferden som for 2016 vil ha en kostnad på 239,1 mill.
kroner. Dette kommer i tillegg til økte bevilgninger til universitets-
og høyskolesektoren. Dette medlem forutsetter at
dette er med på å heve studiekvaliteten. Samlet innebærer Venstres forslag
til alternativt statsbudsjett for 2016 en samlet satsing på studentvelferd
som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
Mer fleksible regler knyttet til dagpenger og
utdanning | 50,0 |
11 måneders studiestøtte | 0,0 |
2250 nye studieplasser fra høsten 2016 | 146,8 |
Økt studentrabatt, NSB | 24,0 |
Tilrettelegging for internasjonal mobilitet | 3,3 |
Tiltak for å bedre psykisk helse for
studenter | 15,0 |
Sum studenter | 239,1 |
Dette medlem vil understreke
betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen.
En solid grunnutdanning er et sentralt fundament i et sivilisert
samfunn. Skolens samfunnsoppdrag er å gi alle elever mulighet til
å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for
å delta i samfunnet som frie borgere. Skolen skal formidle kunnskap,
dannelse, verdier og kulturarv. Dette medlem ønsker
å legge til rette for en skole for kunnskap, ferdigheter og like
muligheter.
Dette medlem vil understreke
at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring,
og er derfor fornøyd med at regjeringen følger opp satsingen Lærerløftet
i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Dette medlem mener det er
av avgjørende betydning at det er kompetente og motiverte lærere
i grunn- og videregående skole. I et moderne samfunn er det behov
for kontinuerlig å oppdatere seg på sitt eget fagfelt, og lærere
som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil
derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til å systematisk fornye og komplettere sin
fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem støtter derfor
regjeringens forslag til økte bevilgninger til etter- og videreutdanning
av lærere. Dette medlem registrerer at regjeringen
vurderer dimensjoneringen av videreutdanningsordningen som tilstrekkelig
for at skoleeierne skal kunne oppfylle de nye kompetansekravene
i løpet av en tiårsperiode, men mener det er rom for høyere ambisjoner. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås
en bevilgning på ytterligere 100 mill. kroner til videreutdanning
av lærere, både for å øke gjennomføringstakten og sikre kvaliteten
i utdanningen som gis.
I tillegg mener dette medlem at
kompetansehevingsløftet for ikke-kvalifiserte lærerne i grunnskolen,
som etter Venstres initiativ ble innført i statsbudsjettet for 2015,
må styrkes. Av ca. 9 000 ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen
har om lag halvparten bare grunnskole eller videregående opplæring,
og alle mangler pedagogisk kompetanse. Dette medlem mener
alle barn skal ha like muligheter i utdanningsløpet, og dermed må
ha like godt kvalifiserte lærere. Dette medlem understreker
behovet for å gjennomføre denne delen av videreutdanningssatsingen
raskt, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016
der det foreslås 200 mill. kroner til et særskilt videreutdanningsløft
for ikke-kvalifiserte lærere.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor
i årene som kommer. Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument 8:9 S (2014–2015) om økt rekruttering av lærere og
redusert skolebyråkrati. Dette medlem mener at dette
representantforslaget og regjeringens lærerstrategi må følges opp
ved de kommende budsjettbehandlingene. Dette medlem mener
at staten, kommunene, fylkeskommune og lærerorganisasjonene må gå sammen
om å redusere skolebyråkratiet, og å etablere gode ordninger som
øker rekrutteringen til læreryrket og får flere til å bli værende
lenger i skolen.
Dette medlem understreker at
en god lærerutdanning er avgjørende for å få mange kvalifiserte lærere
inn i skoleverket og dermed sikre gode skoler i framtida. Dette
medlem mener det er viktig at det settes av tilstrekkelig
med midler til å etablere tilbudene om mastergradsnivå på grunnskolelærerutdanning,
og å gjøre lærerutdanningsinstitusjonene klare til omleggingen. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det foreslås å bevilge ytterligere 25 mill. kroner til
utvikling av lærerutdanningen.
Dette medlem er opptatt av å
redusere frafallet i skolen, både gjennom forebyggende tiltak og gjennom
å fange opp de elevene som er i ferd med å falle fra. Dette
medlem understreker at tidlig innsats innebærer målrettet
faglig satsing og tilpasset opplæring, men påpeker at det også må
bety at barnas ulike utfordringer tas tak i så tidlig som mulig. Dette
medlem mener at dette må gjøres ved å ta i bruk en rekke
ulike virkemidler. Dette medlem ønsker å opprette
250 nye stillinger på helsestasjonene og 250 nye helsesøsterstillinger
i skolene for at faglærte voksne omsorgspersoner skal kunne ta tak
i barnas helse- og sosialutfordringer tidlig, samt en satsing på videreutdanning
av skolehelsepersonell. Dette medlem ønsker også
et videreutdanningsløft for ansatte i barnehagene, slik at det er
barnefaglig og pedagogisk kvalifisert personale som stimulerer barna
til lek og læring i hverdagen. Dette medlem ønsker
videre å forbedre den økonomiske situasjonen til lavinntektsfamilier
gjennom blant annet å innføre differensiert foreldrebetaling i SFO
etter samme modell og inntektsgrenser som for barnehager, utvide forsøkene
med gratis deltidsplass i SFO/AKS, og å utvide inntektsgrensen for
gratis kjernetid i barnehager samt å utvide denne til å gjelde treåringer. Dette medlem understreker
dessuten behovet for flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom
barnevern og skole. Dette medlem viser til nærmere
omtale av disse tiltakene under rammeområdene 2, 6, 15 og 18.
Dette medlem viser for øvrig
til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår
å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner per kontrakt, og å innfase
universell utforming av alle skoler over 10 år med en bevilgning
på 270 mill. kroner for 2016. Dette medlem viser
til nærmere omtale av disse tiltakene under rammeområdene 18.
Dette medlem er opptatt av tiltak
som vil redusere mobbingen i skolen. Dette medlem mener
frivillige organisasjoner sammen med skolene kan bidra svært positivt
i arbeidet med å redusere mobbingen i skolen. Dette medlem viser
bl.a. til LLHs og MOTs positive resultater i arbeidet mot mobbing
i skolen. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016, der det foreslås å etablere en egen
tilskuddsordning for tiltak mot mobbing med 15 mill. kroner.
Dette medlem er opptatt av at
det skal være mulig å drive forskningsbaserte forsøksordninger i grunnopplæringen,
og viser i denne sammenheng bl.a. til Hedmark fylkeskommunes ønske
om å etablere en prøveordning med X-class. Dette medlem er
svært bekymret for at 9,7 pst. av elevene i grunnskolen gikk ut
av grunnskolen med karakteren 1 eller «ikke vurdert» i ett eller
flere fag, og viser til Danmark der et frivillig skoleår etter grunnskolen
har økt elevenes kunnskapsnivå og redusert frafallet. Dette
medlem er også opptatt av skolenes frihet til å organisere
skolehverdagen, og at det er behov for forsøk med løsninger for
det som etter hvert kan bli en mer helhetlig skoledag hvor SFO,
lekser, ekstraundervisning, fysisk aktivitet, kulturskole og andre tilbud
ses i sammenheng. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås 40 mill. kroner
til tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen.
Dette medlem understreker at
den statlige utdanningspolitikken spiller en viktig rolle for å
ivareta språk og kultur, og følgelig er dette særlig viktig for språklige
og kulturelle minoriteter. Dette medlem mener at
Sameskolen for Midt-Norge har hatt stor betydning for å bygge opp
og spre kompetanse om sørsamisk, som står på UNESCOs liste over sterkt
truede språk. Dette medlem mener at kompetansemiljøet
ved skolen og språksamlingene som skolen tilbyr er av stor verdi,
og som ikke uten videre kan overføres andre skoler. Dette
medlem ønsker videre drift av skolen inntil videre og forutsetter at
regjeringen inngår dialog med Sametinget om en eventuell nedleggelse
og hvordan oppgaver knyttet til fjernundervisning og samlinger kan
overtas av andre, for eksempel dersom det etableres et kompetansemiljø
ved Saemien Sitje som kan ta over oppgavene. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det bevilges
3,3 mill. kroner til videre drift av skolen. Dette medlem vil understreke
viktigheten av involvering av de partene det angår i den videre
prosessen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde driften av
Sameskolen i Midt-Norge inntil det etter dialog med Sametinget er
etablert et tilfredsstillende alternativ.»
Dette medlem viser også til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås oppstart på nybygg
ved Samisk VGS i Kautokeino, og til nærmere omtale av dette under
rammeområde 1.
Dette medlem mener det er viktig
å inspirere barn og unge til å lære mer om teknologi og naturvitenskap. Dette
medlem viser til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
for 2015, der Stortinget besluttet å innvilge et tilskudd på 2,5 mill.
kroner til First Scandinavia i Bodø. Dette medlem påpeker at
for å gi dette helårseffekt i tråd med intensjonen, må bevilgningen
økes med ytterligere 2,5 mill. kroner i 2016, og viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der dette foreslås. Dette
medlem er også positiv til utviklingen av Vitenparken på
Campus Ås som en arena der folk flest får kunnskap om mat og den
levende naturen. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 5 mill.
kroner slik at Vitenparken på Campus Ås blir en del av vitensenterordningen.
Dette medlem viser til at de
fleste av elevene i grunnskolen får et tilbud om leirskole i løpet
av grunnskolen, og mener at det viser at modellen med kommunalt
ansvar for å finansiere leirskoleoppholdet i hovedsak fungerer godt. Dette
medlem mener det likevel er riktig med en søknadsbasert
tilskuddsordning for å dekke kommunale utgifter i forbindelse med
opplæringsopplegget til leirskoleopphold, blant annet for å sikre
kvaliteten. Dette medlem mener at rammen for denne
tilskuddsordningen bør være høyere, og viser til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 der det foreslås en økning på 2 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere tilskuddet til opplæring av enslige unge asylsøkere i
omsorgssenter med 35,5 mill. kroner og redusere bevilgningene til
statlige spesialpedagogiske støttesystem med 1,5 mill. kroner. Dette medlem støtter
ikke disse forslagene og vil derfor reversere de foreslåtte innsparingstiltakene.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en samlet satsing på grunnopplæring og lærere på om lag
594,5 mill. kroner som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Samarbeid barnevern og skole | 15,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing | 15,0 |
Opplæring enslige unge asylsøkere i
omsorgssenter (reversering av kutt i tillegg 1) | 35,5 |
Tilskudd til leirskoleopplæring | 2,0 |
Elevkurs for elever med hørselshemming –
Statped | 1,0 |
Statlige spesialpedagogiske støttesystem (reversering
av kutt, tillegg 1) | 1,5 |
Tilskudd til First Scandinavia, Bodø | 2,5 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 40,0 |
Omprioritere regjeringens forslag om
en time ekstra naturfag på 1.–7. trinn til «fri» time. | 0,0 |
Vitenparken – Campus Ås | 5,0 |
Tilskudd til Oslo by Steinerskole | 2,1 |
Videreutdanning av lærere | 100,0 |
Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 200,0 |
Sum grunnskole og
lærere | 594,5 |
Dette medlem viser til at Norges
Skiskytterforbund har pekt på Sirdal videregående skole som en prioritert
offentlig skole for sine skiskyttere, at skolen har en godt utbygd
infrastruktur for løyper og skyteanlegg, samt at det ikke finnes
offentlige landslinjer i skiskyting sør for Meråker. Dette
medlem mener at landslinjetilbudet bør utvides, og viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås
2 mill. kroner for å etablere en slik landslinje ved Sirdal VGS. Dette
medlem mener at størst mulig grad av likebehandling mellom
frittstående skoler er viktig, og viser til at ordningen med et
særskilt toppidrettstilskudd for toppidrettsgymnas ble innført i
2007. Dette medlem viser videre til at NTG Lillehammer
ikke har fått slikt tilskudd etter en vesentlig økning av elevtallet
de siste år, samt at NTG Tromsø har fått et mye lavere tilskudd. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det bevilges
5 mill. kroner i økt tilskudd til disse to skolene. Dette
medlem viser dessuten til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
for 2015, der Stortinget besluttet å innvilge et tilskudd på 2,1 mill.
kroner til Oslo by Steinerskole for å sikre likebehandling med Kongshaug
musikkgymnas. Dette medlem påpeker at for å gi dette
helårseffekt i tråd med intensjonen, må bevilgningen økes med ytterligere
2,1 mill. kroner i 2016, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 der dette foreslås.
Dette medlem vil understreke
at Venstre er et parti som er opptatt av å styrke kårene for friskolene i
Norge, og av at det ikke skal være økonomiske forskjeller som er
utslagsgivende for valg av skole. Dette medlem viser
til at friskoler er gitt en rett til å kreve inn kompensasjon for
arealkostnader fra elevene, som gjør at elevenes skolekostnader
ofte er vesentlig høyere enn de 15 pst. som friskoleloven legger
opp til. Dette medlem viser derfor til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner
til kapital- og husleietilskudd til friskolene.
Dette medlem viser til at det
er rundt 2 500 hørselshemmede barn og unge, hvorav mange følges opp
av Statped. Dette medlem peker på Statpeds satsing
på elevkurs, som gir et sosialpedagogisk tilbud til elever med hørselshemning,
og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det
foreslås å bevilge 1 mill. kroner for å styrke disse elevkursene.
Dette medlem er positiv til at
regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring
slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette
medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend
i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend
på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til
at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og
anleggsteknikk, og vil derfor samtidig foreslå at det ikke-behovsprøvde
stipendet på bygg- og anleggsteknikk beholdes og økes med inntil
7 500 kroner årlig. Dette medlem viser til forslaget
om ny ordning i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en samlet satsing på videregående skole på om lag 153,3 mill.
kroner som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
Landslinje for ski i Sirdal | 2,0 |
Sameskolen for Midt-Noreg, Hattfjelldal | 3,3 |
Støtte til skoler som driver opplæring
i små og verneverdige fag for voksne uten ungdomsrett | 5,0 |
Økt tilskudd til NTG Lillehammer og NTG
Tromsø | 5,0 |
Nybygg, samisk videregående skole i Kautokeino | 30,0 |
Kapitaltilskudd til friskoler | 10,0 |
Økt lærlingtilskudd, 5.000 kr per kontrakt. | 98,0 |
Sum videregående opplæring | 153,3 |
Dette medlem mener
at kunnskap er makt, og at makt skal spres. Det finnes mange måter
å tilegne seg kunnskap på og mange som kan dele sin kunnskap med
andre. Dette medlem mener studieforbundene og folkehøgskolene
på en særegen måte bidrar til å styrke Norge som kunnskapsnasjon, og
videreføre den folkeopplysningstanken Norge som nasjon ble tuftet
på.
Dette medlem viser til at studieforbundene har
som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener,
men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement
og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste
fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Dette
medlem mener studieforbundene driver et uvurderlig arbeid
blant annet når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder,
inkludere og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Dette
medlem viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene
bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot
voksne, mot målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede,
og for å hindre utenforskap for eksempel blant asylsøkere og nyankomne
til Norge. Dette medlem mener at det er god, liberal
og borgerlig politikk at studieforbundene, i likhet med andre deler
av frivillig sektor, får beholde sin egenart og får utvikle seg
på egne premisser. Dette medlem vil derfor avvise
forslaget om å øremerke 10 pst. av midlene i midlene i tilskuddsordningen
for studieforbund, og påpeker at et slikt tiltak først og fremst
vil skape mer byråkrati og administrasjon, sette større krav til
dokumentasjon og rapportering og dermed gi mindre ressurser til
aktivitet og mangfold.
Dette medlem vil fremheve betydningen
folkehøgskolene har i utdanningssystemet, og mener at folkehøgskolene
har vært og fortsatt skal være viktige arenaer for kunnskap, kultur,
folkeopplysning og dannelse. Dette medlem er opptatt
av å bevare skoleslagets egenart.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til folkehøgskolene med 10 mill.
kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget
og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem viser til at Stortinget
i St.prp. nr. 73 (2005–2006) ratifiserte UNESCOs konvensjon om vern
av immateriell kulturarv. Dette medlem er opptatt
av det ansvaret Norge har for å ivareta håndverkskunnskap og håndverkstradisjoner. Dette
medlem viser til at flere institusjoner driver opplæring
i små og verneverdige fag til voksne uten ungdomsrett, og at dagens
lovverk og finansieringsordninger i liten grad er tilpasset dette. Dette medlem vil
opprette en ny ordning med tilskudd til skoler som driver slik opplæring
for voksne uten ungdomsrett. Dette medlem viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge
5 mill. kroner til denne ordningen. Dette medlem viser
for øvrig til merknader under ramme 3 og 13 for å se øvrige tiltak
Venstre foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 om kulturvern.
Dette medlem viser
til behovet for restaurering og sikring av en rekke av våre eldre
kirkebygg. Dette medlem viser i denne forbindelse
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det med dette
som bakgrunn settes av 20 mill. kroner til Stavanger Domkirke og
20 mill. kroner til Bergen Domkirke.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 16, Kirke, utdanning og forskning:
| Bokført (mill. kr) |
Sameskolen for Midt-Noreg, Hattfjelldal | 3,3 |
Tilskudd til First Scandinavia, Bodø | 2,5 |
Landslinje for ski i Sirdal | 2,0 |
Opplæring av enslige asylsøkere i omsorgssentre
(reversering av kutt, tillegg 1) | 35,5 |
Tilskudd til leirskoleopplæring | 2,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing | 15,0 |
Videreutdanning av lærere | 100,0 |
Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 200,0 |
Vitenparken – Campus Ås | 5,0 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 40,0 |
Støtte til skoler som driver opplæring
i små og verneverdige fag for voksne uten ungdomsrett | 5,0 |
Tilskudd til Oslo by Steinerskole | 2,1 |
Økt tilskudd til NTG Lillehammer og
NTG Tromsø | 5,0 |
Kapitaltilskudd til friskoler | 10,0 |
Elevkurs for elever med hørselshemming
– Statped | 1,0 |
Statlige spesialpedagogiske støttesystem
(reversering av kutt, tillegg 1) | 1,5 |
Tilskudd til folkehøyskoler (reversering
av kutt, tillegg 1) | 10,0 |
Etablering av høgskolesenter, Hallingdal | 1,7 |
Høgskolesenteret/studiesenter i Kristiansund | 4,5 |
Økt basisbevilgning, universiteter og
høgskoler | 200,0 |
312 nye stipendiater, hvorav 100 øremerkes
til UiS, UiN og UiA (gjelder fra høsten 2016) | 122,6 |
20 kvalifiseringsstipendiater til HiOA
og Høgskolen i Sørøst-Norge | 7,8 |
100 nye postdoc (fra høst 2016.) | 37,0 |
2250 nye studieplasser fra høsten 2016 | 146,8 |
Private høyskoler | 35,2 |
Tilrettelegging for internasjonal mobilitet | 3,3 |
Tiltak for å bedre psykisk helse for
studenter | 15,0 |
Læremidler til fagskoler | 5,0 |
Lærerutdanning | 25,0 |
Grunnforskning | 100,0 |
Institutt for strategisk klima- og energiforskning,
Bjerkenessenteret | 5,0 |
Klima, miljø og miljøvennlig energi
– forskning | 100,0 |
Sentre for fremragende forskning | 25,0 |
Forskningsutstyr | 50,0 |
Norges forskningsråd, adm. (reversering
av kutt, tillegg 1) | 1,5 |
Forskningsinstitutt o.a. | 1,7 |
Erstatte dagens ordning med et ikkebehovsprøvd
stipend (gratis læremidler) i videregående skole med et behovsprøvd
stipend på inntil 750 kr. måneden, men samtidig beholde og øke det
ikkebehovsprøvde stipendet for elever på bygg- og anleggsteknikk. | 8,6 |
11 måneders studiestøtte | 0,0 |
Stavanger Domkirke og Bergen Domkirke | 40,0 |
Maroff | 10,0 |
BiA | 50,0 |
Teknisk-industrielle institutter | 15,0 |
Næringsrettet forskning | 75,0 |
50 nye næringsPhD | 9,7 |
Havforskningsinstituttet. Bestandsforskning | 25,0 |
Havforskningsinstituttet: Lakselus | 20,0 |
Havforskningsinstituttet: Forskningstokt
i Sørishavet og Sør-Atlanteren | 25,0 |
Tilskudd til Norwegian Blue Forest Network | 3,0 |
Landbruksforskning (reversering av kutt,
tillegg 1) | 10,0 |
Sum ramme 16: Kirke,
utdanning og forskning | 1 618,3 |
| |
«Under streken» | |
2250 Flere studieplasser | 150,9 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at innfasing av 11 måneders studiestøtte over fire år endelig er
på plass. I tillegg har det for dette medlem vært
viktig å få på plass en økt satsing på etterutdanning av ufaglærte
i skolen, 100 nye stipendiatstillinger, hvorav 50 øremerkes nye universitet,
650 nye studieplasser, hvorav 100 i informatikk og økt forskning
spesielt på miljø og klima og næringsrettet forskning med til sammen
90 mill. kroner. Dette medlem viser også til økt
tilskudd til First Scandinavia i Bodø, Vitenparken på Campus Ås,
Høyskolesenteret i Kristiansund, læremidler i fagskolen, tiltak
reversering av regjeringens foreslåtte kutt knyttet til opplæring
av enslige asylsøkere i omsorgssenter og økte bevilgninger til tiltak
for å bedre psykisk helse blant studenter som følge av budsjettavtalen.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 16 settes til 68 349 097 000 kroner, som er en økning
på 603 700 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem mener en større
andel av samfunnets ressurser må brukes på oppvekst og utdanning.
En trygg oppvekst og god utdanning til alle bidrar til like muligheter
og til å utjevne forskjeller i samfunnet. En høyt utdannet befolkning
styrker innovasjon, verdiskaping og norsk konkurranseevne. Ikke
minst gir utdanning den enkelte større kunnskap og større frihet.
Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme investeringer
et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige enn investeringer i
skattekutt. Dette medlem vil derfor vri pengebruken
i statsbudsjettet fra kortsiktige skattekutt til langsiktige investeringer
i oppvekst, utdanning og forskning. I en tid da norsk økonomi står
foran en stor omstilling, er dette viktigere enn noen gang.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, der hele det brede utdanningsløpet
styrkes. Barnehagen prioriteres gjennom flere plasser, lavere makspris
og to opptak, så flere barn kan ta del i det viktige tilbudet barnehagen gir.
Grunnskolen styrkes gjennom økt lærertetthet, mer fysisk aktivitet
og et gratis skolemåltid, samt et omfattende forsøk med skolelekser.
Skolehelsetjenesten styrkes med 300 øremerkede stillinger. Utstyrsstipendet
økes for å sikre lik rett til gratis utdanning også på yrkesfag.
Retten til høyere utdanning styrkes gjennom innføring av elleve
måneders studiestøtte, og en satsing på studentenes psykiske helse. Det
bevilges penger til 1 000 nye studieplasser. Et slikt løft for oppvekst
og utdanning har vi råd til, hvis vi lar være å bevilge store summer
til skattekutt. Det er ingen tvil om hva som er best i et langsiktig
samfunnsperspektiv.
Dette medlem mener regjeringen
gjør altfor lite for å framskynde den grønne omstillingen av det norske
samfunnet. I regjeringens forslag til statsbudsjett økes den øremerkede
støtten til petroleumsforskning med om lag 100 mill. kroner. Dette
er den største enkeltøkningen på forskningsbudsjettet, med unntak
av støtten til EU-programmet Horisont. Slik motarbeider regjeringen
det grønne skiftet. Dette medlem vil følge rådet
fra blant annet Teknologirådets ekspertgruppe som i rapporten «Norge
etter oljen» i juni 2015 anbefalte å utfase all støtte til petroleumsforskning. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett, der 396,3 mill. kroner øremerket ulike oljeforskningsprogrammer
i sin helhet overføres til Forskningsrådet – henholdsvis 150 mill.
kroner til grunnforskning, 150 mill. kroner til strategiske satsinger
og 96,3 mill. kroner til fri grunnforskning gjennom FRIPRO.
Dette medlem viser til at oppdrettsnæringa er
en viktig næring for kysten. Samtidig innebærer problemene med lakselus
og rømming at næringa også har en negativ effekt på nærmiljøet og
artsmangfoldet. Det er helt avgjørende for næringas legitimitet
at disse problemene løses. I Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett foreslås det derfor å sette av 15 mill. kroner mer til
forskning på tiltak mot lakselus og rømming.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
17 (i tusen kroner) |
456 | Direktoratet for nødkommunikasjon | 1 116 579 |
541 | IKT-politikk | 12 980 |
542 | Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram | 42 541 |
1300 | Samferdselsdepartementet | 397 315 |
1301 | Forskning og utvikling mv. | 160 843 |
1310 | Flytransport | 766 400 |
1311 | Tilskudd til regionale flyplasser | 28 500 |
1313 | Luftfartstilsynet | 194 306 |
1314 | Statens havarikommisjon for transport | 63 437 |
1320 | Statens vegvesen | 29 951 899 |
1321 | Utbyggingsselskap for veg | 1 300 000 |
1330 | Særskilte transporttiltak | 2 368 700 |
1350 | Jernbaneverket | 17 783 922 |
1351 | Persontransport med tog | 3 208 500 |
1354 | Statens jernbanetilsyn | 78 521 |
1360 | Kystverket | 2 611 583 |
1361 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 61 754 |
1370 | Posttjenester | 403 000 |
1380 | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | 308 938 |
| Sum utgifter rammeområde
17 | 60 859 718 |
Inntekter rammeområde
17 (i tusen kroner) |
3456 | Direktoratet for nødkommunikasjon | 353 449 |
4300 | Samferdselsdepartementet | 2 597 |
4313 | Luftfartstilsynet | 129 573 |
4320 | Statens vegvesen | 643 750 |
4331 | Infrastrukturfond | 1 579 000 |
4350 | Jernbaneverket | 700 375 |
4354 | Statens jernbanetilsyn | 13 687 |
4360 | Kystverket | 11 389 |
4361 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 5 495 |
4380 | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | 178 038 |
5619 | Renter av lån til Oslo Lufthavn AS | 74 000 |
5624 | Renter av Svinesundsforbindelsen AS | 28 000 |
| Sum inntekter rammeområde
17 | 3 719 353 |
| Sum netto rammeområde
17 | 57 140 365 |
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 17 settes til 57 216 735 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 76 370 000 kroner. Disse
medlemmerviser til den inngåtte
avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmervil gjøre infrastruktur til et konkurransefortrinn
for Norge og viser til at effektive kommunikasjoner er en forutsetning
for å kunne ta hele landet i bruk til næringsvirksomhet og skape
gode boområder også utenfor de store byområdene. Siden regjeringsskiftet
har utbygging og vedlikehold av infrastruktur vært blant regjeringens
hovedsatsingsområder. Disse medlemmervil
fremholde at dette fortsetter med budsjettforslaget for 2016. Disse medlemmer mener
at hovedutfordringen med norsk infrastruktur i dag er svakt utbygde
hovedferdselssårer, regjeringen er nå godt i gang med å gjøre dette
bedre.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens satsing på infrastruktur er særlig viktig i en tid
med økende ledighet, både gjennom at flere kommer direkte i jobb
på prosjektene, og gjennom at arbeidsplassene i hele landet styrkes
når transportnettet blir bedre. Videre viser disse medlemmertil at økt satsing på vedlikehold er
et av de mest målrettede tiltakene mot økende ledighet, da det er
arbeid som krever lite planlegging, og kan iverksettes raskt.
Disse medlemmer mener at like
viktig som gode økonomiske rammer er måten utbyggingsarbeidet organiseres
på. Norsk veiutbygging var under den forrige regjeringen preget
av stykkevis og delt utbygging og en ukritisk bruk av bompenger. Disse medlemmer kan
nå vise til at veireformen er vedtatt i Stortinget. Disse
medlemmer vil erstatte stykkevis og delt utbygging med sammenhengende utbygging
og finansiering. Veiselskapet er nå etablert og vil starte sitt
arbeid med utvalgte strekninger på E6, E18 og E39. Disse
medlemmer viser til at veiselskapet Nye Veier AS får tilført
1,3 mrd. kroner i 2016.
Disse medlemmermener
bompengeandelen i nye veiprosjekter skal reduseres. Regjeringens bompengereform
gir et redusert antall bomselskaper og foreslår etableringen av
en rentekompensasjonsordning. Lavere administrasjons -og finansieringskostnader
vil gi effekter som skal komme alle landets bilister til gode gjennom
lavere bomtakster eller kortere nedbetalingstid.
Disse medlemmer vil styrke jernbanens konkurransekraft
og gjennom et hyppigere persontogtilbud rundt byområdene gjøre at
flere kan velge toget som transportmiddel. Disse medlemmer vil
sette togkundenes behov i fokus, og jernbanereformen som nå gjennomføres
skal klargjøre ansvarsoppgavene i jernbanesektoren samt sørge for
at togtilbudet blir mer kundeorientert. Disse medlemmer viser
til at utbyggingstempoet i jernbanesektoren holdes oppe på InterCity-strekningene.
Disse medlemmer vil bemerke at
det har bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på den norske
infrastrukturen, forfallet har pågått over år. Disse medlemmer mener
det er like viktig å ta godt vare på den infrastrukturen vi har
som å bygge nytt. Disse medlemmer viser til at med
statsbudsjettet for 2015 og forslaget for 2016 på vei og jernbane
reduseres forfallet vesentlig.
Disse medlemmer vil fremheve
at dette vil gjøre jernbanens driftsstabilitet bedre og sørge for mer
punktlige tog, mens bedre veivedlikehold og nytt veidekke er av
sentral betydning for trafikksikkerheten og fremkommeligheten.
Disse medlemmer vil bemerke at
regjeringens strategi for bedre trafikksikkerhet handler om bedre
veistandard og midtdelere, godt vedlikehold og bedre veimerking,
sammen med tiltak rettet mot trafikanter og kjøretøy. Kontrollmidlene
prioriteres til utsatte grupper i tungbilsektoren, spesielt med
tanke på vinterveier. Disse medlemmer mener det er viktig
å prioritere trafikksikkerhetsmidler på de grepene som gir best
effekt. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise
til at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte
i trafikken står sentralt i regjeringens arbeid, og at man arbeider
for å nå målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet om maksimalt
680 hardt skadde og drepte innen 2018.
Disse medlemmer er glade for
å se at ulykkestallene for 2014 og hittil i 2015 er blant de laveste vi
har hatt siden 1950-tallet, og det er grunn til å tro at regjeringens
strategi for trafikksikkerhet gir et bidrag til den positive utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen
enklere, raskere og tryggere. Det skal være gode kommunikasjoner
og transportmuligheter over hele landet. Disse medlemmer viser
til at veier, jernbane, havner og lufthavner bidrar til å binde
landet sammen og er avgjørende for næringsutvikling og for at folk
skal kunne bo i hele landet. Både distriktenes og byenes behov må
derfor ivaretas. Disse medlemmer viser til at en
robust infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten
og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av
alle. Disse medlemmer viser til at økt fremkommelighet,
bedre sikkerhet og miljøhensyn ligger til grunn for Arbeiderpartiets
samferdselspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
klimaendringene er en av vår tids aller største utfordringer. Transportsektoren
står for om lag 1/3 av de samlede norske klimautslippene, og tiltak
innen sektoren vil ha stor betydning for reduksjon av utslippene. Disse medlemmer vil
derfor understreke viktigheten av å utvikle transportsystemet slik
at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i regjering startet tidenes samferdselsløft. De
vedtatte nasjonale transportplaner for perioden 2005–2013 ga et
viktig løft til samferdselssektoren. Planene ble også fulgt opp
med årlige bevilgninger over statsbudsjettene.
Disse medlemmer viser til at
nivået på den nasjonale transportplanen for 2014–2023, jf. Meld. St.
26 (2012–2013), viste en historisk høy satsing med totalt 508 mrd.
kroner til drift, vedlikehold og investeringer i perioden. Disse
medlemmer mener planen svarer på behovet for en offensiv
transportpolitikk for å håndtere det sterkt økende transportbehovet
samt fornye standarden på infrastrukturen.
Disse medlemmer viser til at
forutsetningen er at det følges opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettet.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen på overordnet nivå følger opp Nasjonal transportplan
2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) som regjeringen Stoltenberg
II la frem, jf. Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer er
tilfreds med dette.
Disse medlemmer tar til etterretning
at regjeringen nå er tilfreds med å oppfylle planen og ikke vil
innfri sine egne partiers løfter fra behandlingen av Nasjonal transportplan
(2014–2023). Disse medlemmer viser til at regjeringspartiet
Høyre lovte 2 mrd. kroner mer årlig i sin alternative Nasjonale transportplan
og at regjeringspartiet Fremskrittspartiet lovte hele 45,5 mrd.
kroner mer årlig til samferdsel i sin alternative Nasjonale transportplan. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringspartiene ikke følger opp egne løfter og ambisjoner
på samferdselssektoren.
Arbeiderpartiet vil videreføre den storsatsingen på
vei, jernbane, luftfart og havner vi startet i regjeringen, og følger
derfor opp med nødvendige bevilgninger i sitt alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
Nasjonal transportplan i periodene 2005–2009 og 2009–2013 ble overoppfylt.
For å sikre fortsatt legitimitet og tillit til planen som prioriteringsverktøy
for samferdsel, mener disse medlemmer at det er viktig
at rammene for planen innfris for fireårsperioden. Disse medlemmer viser
til at regjeringen ligger etter på bevilgninger for vei og Kystverket
i forhold til et flatt gjennomsnitt for perioden. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen vil følge opp med nødvendige midler til å nå rammene
for Nasjonal transportplan gjennom sitt forslag til statsbudsjett
for 2017.
Disse medlemmer vil legge vekt
på teknologiutvikling, kollektivtransport og utvikling av miljøvennlige
transportmidler.
Disse medlemmer viser til at
flere deltakere på Stortingets høring om Prop. 1 S (2015–2016) mener
forslaget til statsbudsjett er for lite offensivt for å nå kravene
til innenlands kutt i utslipp.
Disse medlemmer vil følge opp
målsettingene i NTP og klimaforliket om økt kollektivsatsing for
å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele landet. Disse
medlemmer vil presisere at behovet for kollektivtransport
må finne sin løsning i hele landet, selv om behovene åpenbart er
størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene.
Disse medlemmer ønsker et nasjonalt
løft for kollektivtransporten i de største byområdene. Disse
medlemmer viser til at veksten i persontrafikken i de største
byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange som
avtalt i klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) og Innst. 390
S (2011–2012).
Disse medlemmer mener at staten
må ta et særlig ansvar for utbygging og drift av bybaner og busslinjer
med egne traseer, som er avgjørende for gode transportløsninger
i storbyene. Disse medlemmer mener at staten etter
forhandlinger med kommunene bør påta seg inntil 70 pst. av investeringsutgiftene
for slike prosjekter. Disse medlemmer mener et klart
krav til kommunene for å få denne statlige medvirkningen må være
at de forplikter seg til omfattende utbygging av boliger knyttet
til traseene.
Disse medlemmer viser til Meld.
St. 25 (2014–2015), jf. Innst. 362 S (2014–2015), om reformer i
veisektoren. Disse medlemmer kan ikke se at det å
opprette et veiselskap kan skape mindre byråkrati eller gjøre veibygging
billigere, da regjeringen selv sier at selskapet i stor grad skal
gjøre det samme som dagens Statens vegvesen gjør. Disse medlemmer viser
til at regjeringen skriver at «Statens vegvesen har i dag en effektiv
gjennomførerorganisasjon», og kan ikke se at det redegjøres for noen
fordeler med å splitte opp ansvaret for bygging av ny riksvei mellom
to aktører.
Disse medlemmer foreslår at ramme
17 settes til 57 603 677 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 463 312 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem mener sikkerheten
på vei må styrkes og rasfare reduseres. Jernbanen skal forbedres
gjennom reformer, fornyelse og økte bevilgninger. Dette medlem viser
til at befolkningsveksten er sterk i og rundt de store byene. Dette
medlem mener det er viktig at kollektivnettet i byene bygges
ut for å gi de som ønsker det et alternativ til bil der det er mulig
og hensiktsmessig. Dette medlem viser til budsjettavtalen
hvor belønningsordningen for kollektivtrafikk økes med 275 mill. kroner.
Dette medlem er bekymret for
at mange bilister i dag må leve med svært rasutsatte veier. Det
er en belastning for den enkelte og fører til mye utrygghet i hverdagen. Dette
medlem vil styrke satsingen på rassikring og vil vise til
budsjettavtalen hvor bevilgningen til rassikring på fylkesveiene
økes med 75 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Transporttjenesten (TT)
er ment for de som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport som
alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre
med sansenedsettelse er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt,
aktivt hverdagsliv. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i budsjettforliket fikk gjennomslag for at det skal opprettes
en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov og at det for 2016
vil bli bevilget 22 mill. kroner til dette formålet (halvårsvirkning).
Dette medlem vil støtte opp om
Norsk elbilforenings virksomhet og viser til at Norsk elbilforening
gjennom budsjettforliket nå er løftet inn på statsbudsjettet med
en bevilging på 1,5 mill. kroner.
Dette medlem mener det må satses
mer på bedre tilrettelegging for syklister, flere og bedre sykkelveier. Dette
medlem peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig
ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående
og syklende. Dette medlem er derfor tilfreds med
at det i budsjettforliket bevilges ytterligere 75 mill. kroner til
belønningsordningen for gang- og sykkelveier.
Dette medlem mener det er behov
for et betydelig løft innen det trafikantrettede arbeidet. Dette
medlem viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle
i trafikksikkerhetsarbeidet og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten
blant barn og unge. Dette medlem viser til at bevilgningen
til Trygg Trafikk økes med 3,5 mill. kroner, ut over regjeringens forslag,
som følge av budsjettavtalen.
Dette medlem vil støtte opp om
bosettingen og fiskerinæringen langs kysten. Havressursene skal kunne
utnyttes på en god og trygg måte. Tilskuddsordningen til kommunale
fiskerihavner er et viktig tiltak for å sikre fiskerinæringens infrastruktur
og for å redde liv. Dette medlem viser til at tilskuddsordningen
nå blir styrket med 40 mill. kroner.
Dette medlem viser til at bredbånd
og effektive IKT-systemer er viktig og helt sentralt for innbyggere
og næringsliv i hele landet, og at bredbåndsatsingen styrkes med
75 mill. kroner i budsjettavtalen, for å styrke næringsgrunnlaget
i distriktene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 17 settes til 58 586 365 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 446 000 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 17 settes til 57 816 603 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 676 238 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren
må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene.
Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere
utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig
og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å
sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale
oppgavene i de kommende årene.
Dette medlem vil peke på at gode
veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt
verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke
næringslivets transportbehov. Dette medlem mener
både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For
å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det
nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker
atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.
Dette medlem mener klimaforliket
på Stortinget må oppfylles. Derfor prioriterer dette medlem tiltakene
som går til å oppfylle disse målene i Nasjonal transportplan. Dette
medlem mener at vegprosjektene skal gjennomføres, men viser
til at Venstre foreslår mer samlet på riksveginvesteringer enn det
som ble budsjettert for i 2015. Dette medlem viser
til at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk,
sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem peker
på at Venstre vil omprioriterer 2 mrd. kroner av riksveginvesteringene,
hvorav 400 mill. kroner til rentekompensasjon for bompengelån som
Stortinget stemte ned så sent som i juni, fra større veginvesteringer
til andre riksveginvesteringer og kollektivtrafikk, sykkel og gange.
Dette medlem mener all transportvekst
i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med
jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser
til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet,
tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker
derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og
mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil
at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk,
fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor
fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de
største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom
landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne
dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane
til Europa. Dette medlem vil ha som mål å ferdigstille
InterCity-strekningene innen 2025.
Dette medlem peker på at for
å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å
planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette
medlem mener det er behov for økte bevilgninger, mer forutsigbar
finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke
oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig
mener dette medlem at det er mulig å få mer ut per
investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift
og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.
Dette medlem vil åpne for større
konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører,
for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder
med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store
prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige
anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.
Dette medlem er bekymret for
vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil medføre
på togtrafikken. Ifølge Jernbaneverket vil regjeringens forslag
til statsbudsjett føre til større vedlikeholdsetterslep på jernbanen. Dette
medlem vil legge jernbaneverkets innspill til NTP 2014–2023 for
vedlikehold og opprustning av jernbanen til grunn for sin politikk,
og vil derfor øke vedlikeholdet på jernbanen med 100 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til jernbanevedlikehold med
193,3 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette
forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem viser til at det
er mulig å investere mer i jernbanen i 2016. Dette medlem setter
av midler til blant annet Sørumsand Stasjon, tiltak for nye tog
på Vossebanen, økt tilgjengelighet på Skøyen stasjon, sykkel og
innfartsparkering, kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området, Heggestad
container-terminal og planleggingsmidler til blant annet krysningsspor
Reinsvoll/Gjøvikbanen, dobbeltspor på Ofotbanen, sammenkobling av
Vestfoldbanen og Sørlandsbanen og vendespor på Asker stasjon.
Dette medlem mener både Solørbanen
og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale
deler av landet. Dette medlem ber derfor regjeringen
planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.
Dette medlem mener den lille
strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber regjeringen planlegge
for elektrifisering av Bratsbergbanen.
På bakgrunn av dette vil dette medlem øke investeringene
til jernbane med 515 mill. kroner.
Dette medlem viser til at kollektivtilbudet må
være konkurransedyktig med alternativene også på pris. Dette
medlem vil prioritere pendlerne, og vil redusere prisen
på månedskort og årskort med 20 pst., samtidig som studentrabatten
blir økt fra 25 pst. til 40 pst. Samlet vil dette medlem foreslå
å bevilge 64,4 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at stadig
mer gods kjøres på vei, og ikke på sjø og bane. Dette medlem mener
det er et stort behov og potensial for å få mer gods over fra vei
til sjø, og vil foreslå å bevilge 50 mill. kroner for å få fortgang
i dette arbeidet.
Dette medlem er bekymret for
regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil
peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken,
og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette
medlem peker på dagens overføringer gjennom belønningsordningen
ikke er tilstrekkelig for å realisere klimameldingens mål om at
trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette
medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene
med 500 mill. kroner.
Dette medlem peker på at bybanesatsinger
i de store byene skal ha en statlig finansiering på 50 pst. Det
er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter
i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen
på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen
på kollektivtrafikk. Dette medlem vil derfor øke
overføringene til dette formålet med 415 mill. kroner, og vil inkludere
planleggingsmidler også til t-bane til Ahus og t-baneutvidelse i
Bærum.
Dette medlem ønsker økt overføring
til sykling og gange velkommen, og foreslår en belønningsordning
hvor staten bidrar med 25 pst. eller tilsvarende 500 000 per million
kommunene bruker på nye gang- og sykkelveier, og øker derfor overføringene til
belønningsordningen for sykkel med 400 mill. kroner. Dette
medlem viser videre til at regjeringen ikke følger opp NTP
sine ambisjoner for gang- og sykkelvei, kollektivtransport og holdeplasser
og miljø- og servicetiltak. Dette medlem vil derfor styrke
dette arbeidet med 255 mill. kroner, inkludert 25 mill. kroner til
nasjonale sykkelturistveier.
Dette medlem vil også peke på
behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig
vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem viser
til at Forskningsrådets program Maroff, Energiex og Transport2025
er underfinansiert, og vil styrke denne forskningen med 50 mill.
kroner. Dette medlem mener det finnes store muligheter
for å erstatte fossile ferger og båter med hydrogen. Dette
medlem mener staten må dekke en stor del av utviklingskostnadene
for et slikt prosjekt, og foreslår derfor 12 mill. kroner til et
slikt utviklingsprosjekt. Dette medlem mener det
er helt nødvendig med en miljømessig fornyelse av fergeflåten og
at det må stilles krav til nullutslippsteknologi i alle nye fergeanbud
og kjøp av riksvegfergetjenester fra 1. januar 2016.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det settes krav
om nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud og kjøp av riksveifergetjenester
fra 1. januar 2016.»
Dette medlem viser til at jordskred
forårsaker store forsinkelser og problemer for transporten og næringslivet
over hele landet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene
til skredsikring langs fylkesveiene med 100 mill. kroner.
Dette medlem er opptatt av å
sikre et høyt tempo i opprustningen av kyststamveien E39 gjennom
Sogn og Fjordane. Dette medlem vil fremskynde byggestart
for strekningen Sandane–Byrkjelo på E39. Dette medlem vil
på denne bakgrunn foreslå 5 mill. til planleggingsmidler til dette
prosjektet.
Dette medlem viser til at tilskuddsordning for
bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud
av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener
at målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene skal
få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at
tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og
mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok, og
vil øke denne satsingen med 140 mill. kroner.
Dette medlem vil videreføre den
nasjonale forsøksordningen med TT-reiser også i 2016, og foreslår
å bevilge 11 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at Stortinget
har vedtatt å avvikle støtten til ombæring av lørdagspost fra 1. januar
2016. Denne avviklingen vil regjeringen nå utsette til 1. juli fordi
staten trolig ikke rekker å inngå avtaler eller utpeke en leveringspliktig
tilbyder tidlig nok. Dette medlem vil ikke akseptere
denne sendrektigheten som koster 185 mill. kroner og foreslår derfor
å kutte bevilgningene med tilsvarende beløp.
Dette medlem støtter heller ikke
regjeringens forslag om å øke satsen fra 8 til 10 pst. i lav moms.
Det vil således ikke være behov for å kompensere for kjøp av transporttjenester
med 67 mill. kroner knyttet til dette forslaget.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til vedlikehold på riksveiene
med 110,5 mill. kroner, bevilgningene til Direktoratet for nødkommunikasjon med
5,1 mill. kroner og til Kystverket med 2 mill. kroner. Dette
medlem støtter ikke disse forslagene og vil derfor reversere
de foreslåtte innsparingstiltakene.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 17, Transport og kommunikasjon:
| Bokført (mill. kr) |
Direktoratet for nødkommunikasjon | 5,1 |
Maroff, Energiex og Transport2025 | 50,0 |
Drift og vedlikehold, riksveier
(reversering av kutt, tillegg 1) | 110,5 |
Planmidler, E39 Sandane-Byrkjelo | 5,0 |
Gang- og sykkelvei | 100,0 |
Kollektivfelt og holdeplasser | 100,0 |
Miljø- og servicetiltak | 40,0 |
Nasjonale sykkelturistveier | 25,0 |
Bymiljøavtaler | 400,0 |
Rassikring, fylkesveier | 100,0 |
Tilskudd til gang- og sykkelveier | 400,0 |
Utviklingskontrakt for hydrogenferge | 12,0 |
Sette krav om nullutslippsteknologi
ved alle nye fergeanbud/kjøp av riksveifergetjenester fra 1.1.2016 | 0,0 |
Planleggings- og prosjekteringsmidler for
t-baneutvidelse i Bærum | 5,0 |
TT-tilbud til brukere med særlige behov | 11,0 |
Belønningsordning for bedre kollektivtransport | 500,0 |
Planleggingsmidler Ahus-banen | 10,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold | 100,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold (reversering
av kutt, tillegg 1) | 193,3 |
Elektrifisering, Rørosbanen og Solørbanen | 15,0 |
Investeringer, jernbane | 500,0 |
Redusert pris på månedskort og årskort på
NSB med 20 pst. | 41,4 |
Økt studentrabatt, NSB | 24,0 |
Kystverket (reversering av kutt,
tillegg 1) | 2,0 |
Tiltak for godsoverføring | 50,0 |
Tilskudd til bredbåndsutbygging | 140,0 |
Økte kostnader som følge av økt lav moms
til hhv. kjøp av innenlandske flyruter, kjøp av riksveiferjetjenester
og kjøp av persontransport med tog | -67,0 |
Riksveginvesteringer | -1361,0 |
Utbyggingselskapet for veg | -250,0 |
Rentekompensasjon for bompengelån | -400,0 |
Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester | -185,0 |
Sum ramme 17: Transport
og kommunikasjon | 676,3 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at satsingen på sykkel, kollektivtransport og jernbane er styrket
med om lag 850 mill. kroner og at tilskuddene til bredbåndsutbygging
økes med 75 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 17 settes til 57 177 665 000 kroner, som er en økning
på 37 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem minner om at kampen
mot klimaendringene gjør at det trengs en grønn transportrevolusjon.
I regjeringens forslag til statsbudsjett mangler en offensiv satsing
på nullutslipp i transportnæringen, både gjennom bevilgninger og
innretting av avgiftspolitikken på bil og drivstoff. Det er også
kritikkverdig at tilskuddene til vei får en større prosentvis budsjettøkning
enn jernbanen. Belønningsordningen for kollektivtrafikk og bymiljøavtalene
får heller ikke den økningen som er forespeilet i Nasjonal transportplan,
og satsingen på sykkelveier ligger på etterskudd.
Dette medlem vil minne om at
i flere norske byer er lufta helsefarlig på grunn av forurensning,
fra blant annet biltrafikken. Norge er dømt i EFTA-domstolen uten
at det har ført til at regjeringen har foreslått grep for oppfølging. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett, der det foreslås endringer i engangsavgiften for nye biler som
i sterkere grad fremmer nullutslippsbiler og øker avgiftene på lokal
forurensning. Både klimapolitikk og ønsket om bedre luftkvalitet
er viktige grunner til å styrke satsingen på kollektivtrafikk og
sykkelveier.
Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti
foreslår en rekke endringer til regjeringens forslag til statsbudsjett,
for å fremme en miljøvennlig samferdselssatsing. Jernbane, kollektivtrafikk
og sykkelveier får økte bevilgninger, framfor store motorveiutbygginger
inn mot de store byene. Økt satsing på kollektivtrafikk er avgjørende
for å nå målet om at veksten i persontrafikk inn til byområdene
ikke skal føre til mer personbiltransport. Dette medlem mener
at i veitrafikken må trafikksikkerhet, ras- og skredsikring og veistandard
med gul stripe i distriktene prioriteres. I klimaendringenes tid mener dette
medlemdessuten at det trengs
sterkere satsing på flom- og skredsikring av veier og jernbane enn
det regjeringen legger opp til.
Dette medlem mener det er særlig
viktig å holde jernbanelinjene åpne landet rundt ved å styrke vedlikeholdsbudsjettet
og investeringsbudsjettet. Penger og ressurser må flyttes fra motorveiutbygging til
bane og sjø, og et godt jernbanenett er avgjørende for godstransporten. Dette
medlem peker på at navet for godstransport i Norge, Alnabruterminalen, må
få tilstrekkelig med ressurser til videre utvikling. Arbeidet med
elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen må intensiveres og det
må gjennomføres bygging av krysningsspor på Kongsvingerbanen. Det er
avgjørende at det kommer på plass en avklaring av traseen som sikrer
dobbeltspor mellom Arna og Voss. Dette medlem mener
dessuten det er på tide med en mer detaljert utredning av høyhastighetstog
i Norge, og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett settes av midler til dette.
Dette medlem viser til at regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre har blitt enige om en flyseteavgift, for å
i større grad sørge for at forurenser betaler. Dette medlem viser
til at også Sosialistisk Venstreparti har foreslått dette gjentatte
ganger, og er derfor positiv til innføringen av en slik avgift.
Men dyrere flyreiser er bare halve svaret for å redusere klimautslippene.
Det må også finnes reelle alternativer til fly, og da særlig mellom
byene med størst flytrafikk.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny utredning
av høyhastighetstog mellom de store byene i Norge med sikte på utbygging.»
Dette medlem vil vise til at
Sosialistisk Venstrepartis i sitt alternative budsjett foreslår
å øke støtten til trygge sykkelveier med 1 mrd. kroner. Dette inkluderer
økt satsing på riksveiene, så vel som en satsing på tilskuddsordningen
til sykkelveibygging for kommuner og fylkeskommuner over hele landet.
Dette medlem undrer seg over
at regjeringen tror man kan kutte ut bevilgningene til nullutslippsteknologi
i transportsektoren bare fordi Enova tar over ansvaret for arbeidet,
og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
foreslås 200 mill. kroner i ekstra støtte til Enovas arbeid over Samferdselsdepartementets
budsjett. Videre vil dette medlem vise til at Sosialistisk
Venstrepartis også foreslår endringer i engangsavgiften i sitt alternative
budsjett. Dette er viktig for å øke satsingen på nullutslippsteknologi
i nybilsalget for bil, og raskest mulig gjøre nullutslippsbiler
til det naturlig foretrukne valget. Dette medlemmener videre at arbeidet for innfasing
av nullutslippsteknologi i tungtransporten må intensiveres og viser
blant annet til Sosialistisk Venstrepartis foreslåtte endringer
i drivstoffavgiftene som vil bidra til dette.
Dette medlem vil også minne regjeringen om
Stortingets følgende tre vedtak:
og
og
Dette medlemforventer
framdrift i arbeidet med å følge opp disse vedtakene. Dette
medlem mener videre at satsingen på nullutslippsteknologi
i maritim sektor må styrkes blant annet ved å øke etterspørselen
etter strømferjer. Dette kan bidra til at norsk verftsindustri vil
få verdensledende kompetanse på en klimaløsning som vil bli etterspurt
internasjonalt.
Dette medlem viser til at norsk
verftsindustri er i verdensklasse og at denne næringa vil være svært sentral
i den nødvendige omstillingen bort fra petroleumsbasert industri
til en mer variert og grønn industri. Den kompetansen som er bygget
opp gjennom tiår i leverandør- og verftsindustrien vil kunne levere løsninger
som bidrar til at verden kan nå sine klimamål. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
en samlet satsing for elektrifisering av kysten. I tillegg til strømferjer
er også utviklingen av andre elektrisk drevne båter, ikke minst
til fiskeriflåten, en stor mulighet. Videre må det bygges ut infrastruktur
langs kysten for å få tilstrekkelig med ladepunkter. Det krever
en målrettet satsing, med både midler og strategier fra regjeringen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
‘elektrifisering av kysten’, hvor utvikling av strømdrevne havgående
fartøy får en sentral rolle.»
Dette medlem viser også til at
det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås en dobling
av støtten til bredbåndutbygging i distriktene.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
18 (i tusen kroner) |
571 | Rammetilskudd til kommuner | 124 199 216 |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | 32 736 574 |
573 | Kommunereform | 100 000 |
575 | Ressurskrevende tjenester | 9 271 000 |
576 | Vedlikehold og rehabilitering | 200 000 |
578 | Valgdirektoratet | 65 100 |
579 | Valgutgifter | 20 405 |
| Sum utgifter rammeområde
18 | 166 592 295 |
Inntekter rammeområde
18 (i tusen kroner) |
| Sum inntekter rammeområde
18 | 0 |
| Sum netto rammeområde
18 | 166 592 295 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 18 settes til 167 134 068 000 kroner, som er en økning
i forhold til regjeringens forslag på 541 773 000 kroner. Disse
medlemmerviser til den inngåtte
avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser
til at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet, og støtter
regjeringens arbeid for styrket lokaldemokrati. Kommunene har ansvaret for
grunnleggende velferdstjenester for alle. Disse medlemmer mener
det er viktig at kommunene sikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud
og legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren legger til rette
for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.
Disse medlemmer mener at en robust
og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne
ivareta sine oppgaver. Robuste kommuner er også viktig for å styrke
lokaldemokratiet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen
av at regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede
inntekter regnet fra inntektsnivået i 2015 etter Stortingets behandling
av revidert nasjonalbudsjett 2015. Det innebærer at styrkingen av
kommuneøkonomien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015
videreføres i kommunesektorens inntektsgrunnlag i 2016.
Regjeringen legger opp til en vekst i kommunenes
inntekter som setter dem i stand til å styrke velferdstilbudet.
Det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunene er bedre i årene
2014–2016 enn i de tre foregående årene under regjeringen Stoltenberg.
Veksten i frie inntekter omfatter blant annet midler til satsinger
på rusomsorg, helsestasjoner og skolehelsetjenesten, et mer fleksibelt
barnehageopptak og fornying og opprustning av fylkesveiene.
Ut over realveksten i frie inntekter foreslår
regjeringen økt rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner til
en ekstra time naturfag i grunnskolen, økt lærlingtilskudd og likeverdig
behandling av kommunale og private barnehager. Det foreslås midler
til å dekke engangskostnader i kommuner hvor det i 2016 fattes nasjonale
vedtak om sammenslåing.
Disse medlemmer vil videre understreke betydningen
av at regjeringen øker bevilgningene ytterligere for å ruste opp
fylkesveiene, over fylkeskommunenes budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi for å sikre en
bedre skole og eldreomsorg. Disse medlemmer vil bruke
handlingsrommet i norsk økonomi til å investere i framtiden. Kunnskap
og muligheter for alle må gå foran store og usosiale skattekutt.
En grunnleggende forutsetning for et samfunn der velferden kommer
alle til gode, er en god kommuneøkonomi.
Disse medlemmer viser til at
Høyre/Frp-regjeringens viktigste prioritering har vært skattekutt. De
overlater de vanskelige valgene til lokale folkevalgte i en tid
hvor kommunene står overfor store utfordringer. Utviklingen går
i feil retning. Mens kommunene i gjennomsnitt hadde en vekst i de
frie inntektene på 1,8 pst. i perioden 2006–2013, vil veksten med
regjeringens opplegg for 2016 være på kun 1,3 pst. i perioden 2014–2016.
Disse medlemmer viser til at
kommunen skal løse mange oppgaver i årene som kommer. Sterk befolkningsvekst,
flere eldre, byer som vokser, lokalsamfunn som trenger nye vekstimpulser,
bosetting av flyktninger og klimaendringer, er noen av de utfordringene
samfunnet vårt må møte. Disse medlemmer vil gi kommunene
muligheter til å møte de forventningene som Stortinget og befolkningen
har til dem på en rekke områder.
Heldigvis ser det ikke ut til at årets skattesvikt blir
så betydelig som de første prognosene tilsa. Dette er bra for tjenestene
i kommunene og innbyggerne. Disse medlemmer viser
imidlertid til at regjeringen legger seg på et ambisiøst skatteanslag
for kommunene for 2016. Da må regjeringen være beredt til å stille
opp med kompensasjon, dersom anslagene viser seg å være gale.
Disse medlemmer mener regjeringen
har lagt fram et stramt økonomisk opplegg for kommunesektoren for
2016. Det gjør at prioriteringene blir tøffere og kvaliteten på
velferdstjenestene blir redusert. Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien har
allerede gått utover velferdstjenestene, og i flere kommuner kuttes
det i eldreomsorg og lærerressurser – stikk i strid med hva Høyre
og Fremskrittspartiet lovte i valgkampen. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet
i alternativt statsbudsjett totalt 3 mrd. kroner mer til kommunesektoren.
Disse medlemmer vil ha en rettferdig
kommuneøkonomi som sikrer et likeverdig tjenestetilbud over hele
landet. Det er store forskjeller i kommunenes skatteinntekter, og
det må fortsatt være en betydelig utjevning mellom kommunene. Lokalsamfunn med
store utfordringer med rask tilflytting, rask fraflytting eller
demografiske utfordringer, må tas særlig hensyn til.
God kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning
for gode skoler. Det er kommunene som eier norske skoler og som
kjenner sine skoler best. For å satse på skolen mener disse
medlemmer vi må sørge for at den enkelte kommune har handlingsrom
til å kunne prioritere, styrke og utvikle sine skoler.
Disse medlemmer vil ha en sterk
offentlig fellesskole som gir læring, trivsel og mestring i barn og
unges hverdag, og som gir alle elever gode muligheter videre i livet.
Skolen er blant våre viktigste arenaer for å skape et rettferdig
samfunn. Fremdeles er det systematiske forskjeller i hvor mye elever
lærer og altfor mange som faller ut av videregående opplæring. Disse
medlemmer vil ha en skole som gir alle elever de utfordringene,
den hjelpen og den støtten de trenger for å lykkes med læring og
utvikling.
Disse medlemmer mener barnehager
er bra for barna, trygt for småbarnsforeldrene og viktig for nærings-
og arbeidslivet. Dessuten bidrar barnehagene til likestilling mellom
kvinner og menn, og gir solide bidrag til integreringen. I barnehagen
legges grunnlaget for videre utdanning, slik at forskjeller kan
utjevnes.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil utvide retten til barnehageplass til å gjelde
alle barn født før 31. desember. Disse medlemmer vil
finansiere dette ved å bruke regjeringens forslag om 400 mill. kroner
til såkalt fleksibelt opptak til to årlige barnehageopptak. I tillegg
foreslår disse medlemmer å bevilge nye 250 mill.
kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god helse for alle, forebygger
sykdom, utjevner sosiale forskjeller og gir alle barn og unge en
god start i livet. Det viktigste helsearbeidet handler om det som
gjøres før folk blir syke, i det samfunnet vi alle er en del av
– der vi lever våre liv. Å investere i gode barnehager, skoler,
helsestasjoner, skolehelsetjeneste, nærmiljø og eldrehelse er derfor
investeringer i vår felles framtidige helse. Alt dette skjer i kommunen.
En sterk kommuneøkonomi er avgjørende for trygge og gode helse-
og omsorgstjenester i kommunen.
Disse medlemmer foreslår at ramme
18 settes til 169 372 188 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 2 779 893 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti og Venstre fikk gjennomslag i budsjettavtalen for å gå
imot regjeringens forslag om å statliggjøre og sentralisere den
kommunale skatteoppkrevingen. Dette medlem viser
til at budsjettavtalen øker tapskompensasjonen til fylkeskommunen
med 60 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at det i budsjettavtalen er avtalt å bevilge 5 mill. kroner
i omstillingsmidler til Tinn kommune etter nedleggingen av lokalsykehuset
på Rjukan.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 18 settes til 169 638 310 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 3 046 015 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 18 settes til 168 743 195 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 2 150 900 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 18 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige folkevalgte
forvaltningsnivåer, og har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester
som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Dette
medlem er derfor opptatt av at kommuner og fylkeskommuner
sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret respekteres
gjennom en betydelig økning i frie inntekter.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier.
Dette medlem viser til at Venstre
gjennom flere år har arbeidet målrettet for å redusere fattigdom,
særlig den som rammer barn. Dette medlem viser til
at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det
gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd
regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser
at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye
sosialhjelpssatser hjelper vanskeligstilte videre i livet. Dette
medlem foreslår derfor en opptrapping til en nasjonal minstenorm
for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2016, som medfører en
økt bevilgning på 550 mill. kroner. I første omgang foreslår dette
medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 10
pst. eller tilsvarende en økning på ca. 850 kroner pr. mnd. for
en enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn.
Dette medlem er kjent med at
flere undersøkelser viser at barn fra ressurssvake familier har
store fordeler av å gå i barnehage og at det er vist store positive
langtidseffekter på utdanning og yrkesdeltakelse av barnehage. Dette
medlem vil understreke at disse effektene er klart størst
for barn som kommer fra hjem der utdanningsnivået er lavt, og der
familien har andre psykososiale utfordringer.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 192 mill. kroner for 2016 til 2 100 flere barnehageplasser
enn det som følger av regjeringens forslag. Samlet vil overføringene
gi 5 500 nye barnehageplasser, og gi grunnlag for to årlige barnehageopptak
og en rett til barnehageplass i august året etter for alle barn
født før 31. desember.
Foreldre med lav utdanning og inntekt benytter barnehage
mindre enn foreldre med høy utdanning og inntekt. For å skape like
muligheter mener derfor dette medlem at det må arbeides
målrettet for at særlig barn fra mindre ressurssterke hjem går i
barnehage. Dette medlem mener det også vil bedre barnas
læring i skolen, øke andelen som fullfører videregående skole og
øke andelen som tar høyere utdanning.
Dette medlem mener at et viktig
tiltak for å skape like muligheter også for barn i lavinntektsfamilier
er å innføre gratis kjernetid for barn fra lavinntektsfamilier,
slik at det ikke er økonomien som avgjør om hvorvidt et barn går
i barnehage. Dette medlem viser til at det som følge
av budsjettforliket for 2015, mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre ble innført differensiert foreldrebetaling
og gratis kjernetid for fire- og femåringer i lavinntektsfamilier
fra og med 1. august 2015. Dette medlem mener det
er naturlig å utvide tilbudet om gratis kjernetid til å omfatte
treåringer. Dette medlem vil understreke at barnehagen er
en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn uavhengig av foreldres
inntekt bør få tilbud om barnehageplass som en viktig og nødvendig
forberedelse for videre utdanningsløp. Derfor ønsker dette
medlem nå å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager
til også å gjelde treåringer og heve inntektsgrensen for å komme
inn i ordningen fra 405 000 til 486 750. Dette medlem foreslår
til sammen 48 mill. kroner til formålet. Dette medlem viser til
at de aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at
dette også er en viktig arena for inkludering og sosialt fellesskap
men at mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen. Dette
medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen
på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og foreslår
å sette av 75 mill. kroner til dette. Dette medlem viser
for øvrig til at det også under ramme 6 foreslås 100 mill. kroner
til utvidelse av ordning med gratis deltidsplass i SFO/AKS. Ordningen
vil med dette kunne utvides til å omfatte flere skoler i Drammen,
Bergen, Stavanger og Trondheim.
Dette medlem mener at å inntektsgradere oppholdsbetalingen
i både barnehage og SFO og å innføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier
er gode målrettete tiltak for å bekjempe fattigdom. Dette
medlem vil understreke at dette bare er noen få av alle
Venstres tiltak for å redusere fattigdom i barnefamilier, og vil
nevne at det også bevilges 75 mill. kroner for å gi alle 4- og 5-åringer
i asylmottak rett til en barnehageplass under ramme 6. Det vises
for øvrig til ramme 2 for nærmere beskrivelse av barnehageområdet.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten mange
steder har for dårlig kapasitet. Skolehelsetjenesten er en god,
forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester
til barn og ungdom på. Mange unge har i dag utfordringer utenom
det som har med selve undervisningssituasjonen å gjøre, og behov
for råd, veiledning og støtte på mange ulike områder. Det er mange
barn og unge som sliter med psykiske og fysiske vansker, og problemer
i hjemmesituasjonen, og som bør møtes på lavest mulig nivå av trygge,
kompetente voksne. Dette medlem mener at mange mindre
utfordringer kan løses tidlig, og at skolehelsetjenesten har en
viktig forebyggende rolle. Dette medlem mener det forebyggende
arbeidet som skolehelsetjenesten utfører, er svært viktig, og mener
det er nødvendig med en styrking av tjenesten. Dette medlem foreslår å
bevilge 167,5 mill. kroner til 250 nye stillinger i skolehelsetjenesten.
Videre foreslår dette medlem at det bevilges 50 mill.
kroner til videreutdanning av skolehelsepersonell, for å dekke økende
behov for kompetanse innen psykisk helse, samt opplæringsbehov i
forbindelse med utvidet rekvisisjonsrett til utskriving av prevensjon.
Dette medlem mener helsestasjonene
står i en særlig gunstig posisjon til å være en støtte for småbarnsforeldre.
Helsestasjonene er den offentlige tjenesten som kommer tettest og
tidligst i kontakt med barn og deres foreldre og kan oppdage eventuelle støttebehov
tidlig. Dette medlem viser i den forbindelse til
at det er lite uenighet i fagfeltet på de første leveårenes betydning
for hjernens utvikling og derigjennom hvilke forutsetninger barnet
får for å lykkes videre i utdanningsløpet og videre inn i voksenlivet. Dette
medlem mener at ny forskning på barns utvikling gjør det
helt nødvendig å satse langt tyngre på forebygging enn før, og mener
det både vil gi det enkelte barn en høyere livskvalitet og føre
til store samfunnsøkonomiske besparelser. Dette medlem mener
det er behov for en nasjonal opptrappingsplan for helsestasjonene
og foreslår å sette av 167,5 mill. kroner til 250 nye stillinger
ved helsestasjonene som en videreføring av den påbegynte opptrappingen. Dette
medlem mener helsestasjonene på kort sikt bør ha gode muligheter
for å drive oppsøkende virksomhet og tilby foreldreveiledningskurs
og annet forebyggende arbeid. På den måten mener dette medlem at
det er mulig å unngå at små utfordringer får utvikle seg til alvorlige
problemer, noe som vil avlaste det øvrige hjelpeapparatet.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om at barnevernet skal styrkes, og at en
systematisk opptrapping av den kommunale barnevernstjenesten er
nødvendig. Det er det kommunale barnevernet som først møter barnet,
og derfor mener dette medlem at det kommunale barnevernet
må sikres gode rammebetingelser. Dette medlem mener
kommunene må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet og er av
den oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt
til kommunene må ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen
av større og mer robuste kommuner. Dette medlem støtter
regjeringens styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi
flere barn trenger institusjonsplasser, forsterkede fosterhjem og andre
tiltak. Dette medlem mener at ettervern må utgjøre
en viktig og avgjørende del av et helhetlig barnevern. I dag er
ettervernet både mangelfullt og tilfeldig. Dette medlem mener
det er uheldig at barn ikke har en sterkere rett til ettervern. Dette medlem viser
til at det er store variasjoner og ulik praksis i kommunene og store
forskjeller på hvor mye ressurser kommunene bruker på ettervern. Dette
medlem viser til at barnevernet har som funksjon å utøve
et offentlig foreldreskap. Dette medlem mener samfunnet,
når de ikke tilbyr et godt nok ettervern, forventer at barnevernsbarn
skal klare seg bedre under langt dårligere betingelser enn annen
ungdom. Dette medlem mener det må jobbes systematisk
for å styrke ettervernet og foreslår på denne bakgrunn en generell
styrking av tiltaksutvikling i kommunalt barnevern med 75 mill.
kroner. Dette medlem viser videre til at det under
ramme 2 foreslås å bevilge 140 mill. kroner til den kommunale barnevernstjenesten,
som øremerkes til 100 nye fagstillinger. Totalt styrkes den kommunale
barnevernstjenesten med 215 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
budsjettforslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være
universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende
bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Dette medlem mener
det er viktig at undervisningsbygg prioriteres høyt. Dette medlem mener
at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig
forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme
mulighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velge fag og
skoler etter interesser og evne. Dessverre viser det seg at svært
mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige
for funksjonshemmede, og at svært mange av grunnskoler og videregående
skoler har betydelige mangler. Dette medlem mener
det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende
bygningsmasse om målet om et samfunn som gir likeverdige muligheter
for alle skal nås. Dette medlem viser til at det
vil koste kommunene 1,8 mrd. kroner at alle undervisningsbygg er
universelt utformet innen 2025, og tilsvarende 900 mill. kroner
for fylkeskommunene. Det er etter dette medlems syn
en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 270 mill. kroner til universell utforming av undervisningsbygg.
Dette medlem er positiv til at
regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring
slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette
medlem mener dagens ordning med ikkebehovsprøvd stipend
i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend
på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til
at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og
anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet
på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kroner årlig. Dette
medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016.
Dette medlem viser at opplæring
i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen de har
behov for i yrkeslivet. Dette medlem er bekymret
for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående
opplæring. For å løse denne utfordringen mener dette medlem det
er nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter
både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette
medlem foreslår derfor både å øke lærlingtilskuddet med
5 000 kroner per ny lærlingekontrakt, eller tilsvarende 95 mill.
kroner over statsbudsjettet, i tillegg til økningen på 2 500 kroner
som er foreslått av regjeringen.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om en time ekstra naturfag på 1.–7. trinn, og foreslår å
omprioritere denne timen til en ekstra uketime som den enkelte skole
selv kan velge å disponere ut fra ressurser, behov og utfordringer.
I kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt frem
en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene, som medfører en omfordeling
av inntekter mellom fylkeskommunene. For fylkeskommunene som taper mest
på omleggingen er det innført en tapskompensasjonsordning. Dette
medlem mener at kompensasjonsordningen må forsterkes for
å unngå kutt i tapsrammede fylkeskommuner innenfor blant annet videregående
opplæring og kultur. Dette medlem foreslår økning
av kompensasjonsbeløpet med 60 mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for fornyelse og opprustning av deler av fylkesveinettet, og foreslår
å bevilge 5 mill. kroner til planlegging av FV 609 Askvoll kommune.
Dette medlem viser til at regjeringen
på ny har fremmet forslag om at staten skal overta skatteoppkreverfunksjonen
som i dag ligger i kommunene, og at det derfor er trukket ut 630 mill.
kroner fra kommunerammen. Dette medlem støtter ikke regjeringens
forslag og viser til nærmere omtale og begrunnelse under rammeområde
20 i denne innstilling. Dette medlem foreslår derfor
å utvide kommunerammen med 630 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at småkommunetilskuddet
som gis til de minste kommunene ikke er prisjustert i regjeringens
forslag, og at det i stedet er lagt opp til en nominell videreføring. Dette
medlem mener forslaget i praksis innebærer et kutt i småkommunetilskuddet,
og foreslår å bevilge 24 mill. kroner til prisjustering av tilskuddet.
Dette medlem viser til at regjeringen
har foreslått et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering
av skoler og omsorgsbygg i kommunene, som ledd i en tiltakspakke
for økt sysselsetting. Dette medlem støtter forslaget
og mener ordningen bør utvides til å omfatte vedlikehold og rehabilitering
av bygg som kan benyttes som midlertidige asylmottak, for å bedre
mottakskapasiteten som følge av økt antall asylsøkere. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet med 50 mill.
kroner.
Dette medlem viser videre at
regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere sin
egen foreslåtte bevilging fra 500 til 200 mill. kroner under begrunnelsen
økte asylankomster vil stimulere til økt aktivitet i de samme kommunene. Dette
medlem følger regjeringens argumentasjon et stykke på vei,
men mener at mer enn en halvering av ordningen er vel dramatisk. Dette
medlem foreslår at ordningen reduseres fra 500 til 400 mill.
kroner.
Mange kommuner med behov for investeringer har
utfordringer knyttet til lånefinansiering. Utfordringen er at det
er blitt vanskeligere å få lån bl.a. som følge av økte soliditetskrav
til Kommunalbanken og en særnorsk vekting av kommunelån. Dette medlem viser
til at norske kommunelån har en vekting på 20 pst., mens den er
null i EU. Dette medlem viser til at Bergen og Stockholm
nylig tok opp hvert sitt lån samtidig. Påslaget på lånet til Bergen
kommune var på 57 basispunkter (0,57 prosentpoeng) – mens Stockholm
fikk det samme lånet med bare 15 basispunkter som påslag. Dette
medlem ber regjeringen om å fjerne den særnorske vektingen av
kommunelån, eventuelt å innføre en ordning hvor staten garanterer
for kommuners lån slik at vektingen er unødvendig. Merkostnadene
med dagens system er beregnet til et sted mellom 600–700 mill. kroner for
kommunene. Dette medlem vil, i påvente av at ordningen
med vekting av kommunelån avskaffes, innføre en midlertidig ordning
for 2016 hvor staten garanterer for kommunelån slik at kommunene
vil få lån med bedre betingelser og med dette vil bli bedre rustet
til å foreta nødvendige investeringer. Innsparingen foreslås delt
med 2/3 til kommunene og 1/3 til staten. Dette medlem legger
derfor til grunn et nedtrekk av kommunerammen på 200 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle
den særnorske ordning med vekten av kommunelån.»
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår utsettelse av regjeringens forslag om avkortning av pensjon
for ektefeller, som er nærmere omtalt under ramme 7. Det vil på
denne bakgrunn ikke være behov for kompensasjon til kommunene for
økte pensjonskostnader, og dette medlem foreslår
som følge av dette et trekk i kommunerammen på 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
går imot regjeringens forslag om å øke den laveste merverdiavgiftssatsen
fra 8 til 10 pst., se nærmere omtale under ramme 21. Det vil på
denne bakgrunn ikke være grunnlag for å kompensere fylkeskommunen
for merkostnader knyttet til økning av merverdiavgiftssatsen, og dette
medlem foreslår som følge av dette et trekk i kommunerammen
på 142 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 18, Rammetilskudd mv. til kommunesektoren:
| Bokført
(mill. kr) |
2100 flere barnehageplasser | 192,0 |
250 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten | 167,5 |
250 nye stillinger på helsestasjonene | 167,5 |
Videreutdanning av skolehelsepersonell | 50,0 |
Styrket ettervern i barnevernet og generell
styrking av tiltaksutvikling i kommunalt barnevern | 75,0 |
Nasjonal minstenorm for sosialhjelp
og heving av dagens veiledende sats med 10 pst. | 550,0 |
Gratis kjernetid i barnehager for alle
3-åringer i lavinntektsfamilier. | 24,0 |
Utvide inntektsgrensen for gratis kjernetid
i barnehager for 3-5-åringer til 486 750 | 24,0 |
Omprioritere regjeringens forslag om
en time ekstra naturfag på 1.-7. trinn til «fri» time. | 0,0 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å statliggjøre
skatteinnkrevingsfunksjonen. | 630,0 |
Universell utforming av alle skoler. | 270,0 |
Småkommunetilskuddet | 24,0 |
Fornyelse og opprustning av fylkesveinettet | 5,0 |
Styrking av tapskompensasjons-ordningen
for fylkeskommunene som taper mest på nytt inntektssystem | 60,0 |
Økt lærlingtilskudd, 5.000,- per kontrakt | 98,0 |
Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering
i kommuner | 50,0 |
Delvis reversering av kutt i tilskudd
til vedlikehold- og rehabilitering i kommunene (foreslått i Tillegg
1) | 200,0 |
Innføre en ordning hvor staten garanterer
for kommunale lån. | -200,0 |
Kompensasjon til kommunen for økte pensjonskostnader | -15,0 |
MVA-kompensasjon til fylkeskommunen | -142,0 |
Erstatte dagens ordning med et ikkebehovsprøvd
stipend (gratis læremidler) i videregående skole med et behovsprøvd
stipend på inntil 750 kr. måneden, men samtidig beholde og øke det ikkebehovsprøvde
stipendet for elever på bygg- og anleggsteknikk | -154,1 |
Sum ramme 18: Rammeoverføring
til kommunesektoren mv. | 2 150,9 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at ordningen med gratis kjernetid i barnehager utvides til å gjelde
også for 3-åringer, at lærlingtilskuddet økes med ytterligere 2 500
kroner og at tapskompensasjonsordningen for fylkeskommuner styrkes
med 60 mill. kroner.
Dette medlem viser også til at
regjeringens forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingsfunksjonen
skrinlegges og at kommunene fortsatt skal beholde disse oppgavene
som følge av budsjettavtalen.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 18 settes til 171 799 495 000 kroner, som er en økning på
5 207 200 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til at kommunene
skal gi god kvalitet på skoler og omsorg, sikre barnehageplass og
godt barnevern, gi gode kulturtilbud, ta sitt klima- og miljøansvar
og være en god samarbeidspartner og tilrettelegger for næringslivet.
Kommunen skal også sikre boliger både til vanskeligstilte og til flyktninger,
drive godt integreringsarbeid og bidra til gode lokalsamfunn for
mennesker og næringsliv. Dette medlem understreker
at dersom kommunesektoren skal klare alle oppgavene sine godt, er god
økonomi viktigere enn størrelsen. Dette medlem mener
kommunesektoren må få en større andel av totaløkonomien, og pengene
må fordeles rettferdig over hele landet.
Dette medlem viser derfor til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har prioritert
en kraftig økning i kommuneøkonomien. I tillegg kommer øremerkede
midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, og økning og
øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett totalt
styrker kommunesektoren med om lag 5 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem mener en større
andel av samfunnets ressurser må brukes på oppvekst og utdanning.
En trygg oppvekst og god utdanning til alle bidrar til like muligheter
og til å utjevne forskjeller i samfunnet. Investeringer i oppvekst
og utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre,
og mye mer langsiktige enn investeringer i skattekutt. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett, der hele det brede utdanningsløpet styrkes. Barnehagen
prioriteres gjennom flere plasser, lavere makspris og to opptak,
så flere barn kan ta del i det viktige tilbudet barnehagen gir.
Grunnskolen styrkes gjennom økt lærertetthet, mer fysisk aktivitet
og et gratis skolemåltid, og øremerkede stillinger til skolehelsetjenesten.
Dette medlem mener veien til
bedre omsorg forutsetter nok ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten,
ikke privatisering. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, der det settes av 175 mill.
kroner til økt bemanning og rett til hele stillinger i eldreomsorgen.
Videre viser dette medlem til at det i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett settes av 100 mill. kroner til
en tillitspott og 100 mill. kroner til et prosjekt med en ekstra
halvtime i eldreomsorgen som de eldre selv skal bestemme hva skal
brukes til.
Dette medlem påpeker at kommunene
har en nøkkelrolle i integrering av flyktningene. Da må bosetting
skje raskt. Penger som i dag brukes til å passivisere folk i mottak
må gå til kommunen, slik at integreringen kan starte fra dag én. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
foreslår å styrke integreringstilskuddet til kommunene, og en helt
ny bosettingsmodell. Videre viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett også styrker
kommunene med 400 mill. kroner for å kunne sikre god kvalitet på
oppfølgingen av alle asylsøkerne som nå kommer.
For kommunesektoren samlet viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker inntektene
med om lag 5 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg
kommer økte midler til integreringstilskudd og høyere refusjon for
utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere.
Dette medlem mener Sosialistisk
Venstrepartis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til å styrke
tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sikre gode, offentlige
fellesløsninger, og hindre kutt i velferdsgoder. Dette medlem mener
den store forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil
prioritere velferd. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti setter verdien av en god skole, god omsorg og kamp
mot fattigdom høyest. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller
bestemor som er for dyr. Det som mangler er mot og evne til å prioritere
det som er viktigst.
Dette medlem viser også til at
kommunen får økte utgifter med økt bosetting av flyktninger, men de
får også mange nye innbyggere. Sikrer vi rask bosetting, mer språkopplæring,
arbeidstillatelse og statlig dekning av kommunale utgifter, vil
god integrering bli mye enklere, og mange flere vil raskt kunne bidra
i samfunnet. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett sikrer dette gjennom forslag
på ulike poster i budsjettet, økning i integreringstilskuddet, i
kompensasjonen for barnevernsutgifter, boligtilskudd, vertskommunetilskuddet
og generell økning i kommunerammen. I tillegg viser dette
medlem til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett legges inn en sysselsettingspakke som rammeøkning på 300
mill. kroner mer enn regjeringen.
Dette medlem viser til at kommunene
kan spille en nøkkelrolle i miljøarbeidet dersom de får ressurser
til det. Kommunene kan tilrettelegge for at innbyggerne og offentlige
instanser kan ta miljøvennlige valg, og dessuten styrke arbeidet
med å tilpasse seg farlige klimaendringer. Dette medlem viser
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås
170 mill. kroner mer til klimatiltak og klimatilpasning i kommunesektoren.
For øvrig viser dette medlem til
mer detaljert omtale under rammeområdene 2, 6, 7, 15 og 11, samt fagkomiteenes
innstillinger.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
19 (i tusen kroner) |
2309 | Tilfeldige utgifter | 5 250 000 |
| Sum utgifter rammeområde
19 | 5 250 000 |
Inntekter rammeområde
19 (i tusen kroner) |
5309 | Tilfeldige inntekter | 150 000 |
| Sum inntekter rammeområde
19 | 150 000 |
| Sum netto rammeområde
19 | 5 100 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 19 settes til 4 250 000 000
kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 850 000 000
kroner. Disse medlemmerviser
til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige
forvaltningen. Disse medlemmer støtter avbyråkratiserings-
og effektivitetsreformen, hvor det foreslås å underregulere pris-
og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet med til
sammen 0,6 pst. Innsparingen skal primært foretas på områder hvor
det forventes et mindreforbruk og på områder hvor det kan hentes
ut effektiviseringsgevinster. Regjeringen gis fullmakt til å foreta
den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på
kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2016. Innsparingen tas foreløpig ved
å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 med 303,262 mill.
kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres
303,262 mill. kroner til kap. 2309 post 1. Disse medlemmer foreslår
imidlertid at kuttene reverseres i sin helhet for sykehusene, kriminalomsorgen
og i Forsvaret, og viser til nærmere omtale under respektive rammeområder.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett og forslaget om å stramme inn på underliggende etaters
bruk av eksterne konsulenter med til sammen 400 mill. kroner. Det
har vært en stor vekst i utgiftene til eksterne konsulenter, og
resultatene har vært av varierende kvalitet. Innsparingen tas foreløpig
ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 med 400 mill.
kroner. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen
av beløpet. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres
400 mill. kroner til kap. 2309 post 1.
Disse medlemmer foreslår at ramme
19 settes til 3 546 738 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 553 262 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 19 settes til 3 962 500 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 1 137 500 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 19 settes til 3 264 500 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 835 500 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 19 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem foreslår å avvikle
eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 115 mill. kroner
gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11
i denne innstilling. Dette medlem legger til grunn
at avviklingen skjer i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren
2016 og at det samtidig vurderes om det er behov for en form for omstillingsstøtte
til de meieriene som i dag produserer Jarlsberg-ost til eksport.
Dette medlem viser i tillegg
til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene
i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter
i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform
hvor man foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene
på statsbudsjettet med 0,6 pst. Dette medlem mener
det er fullt mulig å underregulere disse postene ytterligere og
foreslår at «reformsatsen» settes til 1 pst., hvilket vil gi en
ytterligere innsparing på 1 213 mill. kroner. Dette medlem foreslår
i første omgang at denne reduksjonen føres teknisk under tilfeldige
utgifter og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag
til postering på ulike poster eller andre effektiviseringstiltak
med samme provenyvirkning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at det spares inn 1 213 mill.
kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29). Regjeringen
gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen
spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om
fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for
2015. Alternativt til en lik reduksjon i alle driftsutgifter kan
regjeringen fremme andre effektiviseringstiltak med samme provenyvirkning.
Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter
med 1 213 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster,
tilbakeføres 1 213 mill. kroner til kap. 2309.»
Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,
hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En
rekke av disse eiendommene kan det åpenbart settes spørsmålstegn
ved hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål 169
i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også
departementet at:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem mener det må være
både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene
i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe
minst 300 mill. kroner i 2015. Teknisk foreslår dette medlem at
en slik merinntekt budsjetters under kap. 5309.29 Tilfeldige inntekter.
Dette medlem viser videre til
regjeringens gjentatte forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingsfunksjonen.
Dette har i realiteten blitt avvist av Stortinget en rekke ganger,
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015. Dette
medlem mener at regjeringens budsjettering knyttet til overdragelse av
skatteinnkrevingsfunksjonen med dertil hørende virksomhetsoverdragelse
fra 1. juni 2016 tenderer til det uforsvarlige. Regjeringen legger
opp til at 360 av dagens 1 374 ansatte knyttet til skatteinnkrevingsfunksjonen
frivillig og øyeblikkelig skal fratre ved virksomhetsoverdragelsen
1. juni. Det er ikke satt av midler til lønn til flere enn 1 015
etter 1. juni, inkludert 50 nye stillinger til økt arbeidsgiverkontroll. Samtidig
legges det opp til at innkrevingsoppgaven skal innføres med minst
samme effektivitet og resultat som tidligere. Dette tilsvarer en
umiddelbar effektivitetsforbedring på over 25 pst., nærmest over
natten. I tillegg vil dette medlem peke på det faktum at
statliggjøringen av skatteinnkrevingen er en betydelig omstillingsoppgave.
Det er ikke lagt inn midler til omstillingen, ut over 27 mill. kroner
til engangsutgifter (eiendom, kontorutstyr etc.). Denne bevilgningen
skal også dekke engangsutgifter til overføring av oppgaver fra tolletaten.
Det er på denne bakgrunn svært urealistisk at staten i 2016 skal
kunne spare inn 207,5 mill. kroner slik regjeringen budsjetterer
med. På spørsmål 354 fra Venstres gruppe svarer finansdepartementet
noe kryptisk at «Dersom Skatteetaten skulle få flere ansatte enn
behovet på 1 015 årsverk, vil etaten håndtere dette.»
Dette medlem mener i og for seg
at det er betryggende at Skatteetaten vil håndtere å få flere ansatte
enn regjeringen budsjetterer med, men at det er lite betryggende
å lese regjeringens budsjettering når det gjelder den foreslåtte
reformen. Dette medlem foreslår derfor å redusere
posten ymse utgifter tilsvarende den tenkte budsjetterte innsparingseffekten
på 207,5 mill. kroner.
Dette medlem ønsker større, sterkere
og mer robuste kommuner. En forutsetning for å få dette til er at
kommunene får flere, ikke færre oppgaver. Regjeringens forslag om
statliggjøring av skatteinnkrevingsfunksjonen og forsøk med statlig
eldreomsorg er skritt i feil retning.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 19, Tilfeldige utgifter
og inntekter:
| Bokført (mill. kr) |
Reversering av forslaget om statliggjøring
av skatteinnkrevingsfunksjonen | -207,5 |
Regjeringens avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreform settes til 1 pst. | -1 213,0 |
Avvikle ordningen med eksportstøtte
til osteproduksjon | -115,0 |
Salg av statlig eiendom (inkl. økt salg
av forsvarseiendom). | -300,0 |
Sum ramme 19: Tilfeldige
utgifter og inntekter | -1 835,5 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 19 settes til 4 700 000 000 kroner, som er en reduksjon på
400 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1
S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett og forslaget om å stramme inn
på underliggende etaters bruk av eksterne konsulenter med til sammen
400 mill. kroner. Det har vært en stor vekst i utgiftene til eksterne
konsulenter, og resultatene har vært av varierende kvalitet. Dette medlem mener
det er på høy tid å iverksette tiltak for kutt i bruken av eksterne
konsulenter, og i stedet bygge opp kompetansen i statlige etater.
Dette arbeidet må koordineres av regjeringen. Dette medlem peker
på at innsparingen en får vil komme de ulike etater til gode, gjennom
økt handlingsrom. For å synliggjøre den samlede budsjettvirkningen
foreslås det å redusere kap. 2309 post 1 med 400 mill. kroner.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
20 (i tusen kroner) |
1600 | Finansdepartementet | 406 527 |
1602 | Finanstilsynet | 351 272 |
1605 | Direktoratet for økonomistyring | 348 464 |
1608 | Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring | 15 682 |
1610 | Tolletaten | 1 369 058 |
1618 | Skatteetaten | 6 207 727 |
1620 | Statistisk sentralbyrå | 742 666 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | 22 240 000 |
1633 | Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift | 5 494 850 |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | 10 740 860 |
1670 | Avsetninger til Den nordiske investeringsbank | 20 000 |
| Sum utgifter rammeområde
20 | 47 937 106 |
Inntekter rammeområde
20 (i tusen kroner) |
4600 | Finansdepartementet | 699 |
4602 | Finanstilsynet | 10 690 |
4605 | Direktoratet for økonomistyring | 41 900 |
4610 | Tolletaten | 44 651 |
4618 | Skatteetaten | 2 097 694 |
4620 | Statistisk sentralbyrå | 234 186 |
5351 | Overføring fra Norges Bank | 14 800 000 |
5491 | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | 1 181 159 |
5603 | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | 76 753 |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | 2 119 600 |
| Sum inntekter rammeområde
20 | 20 607 332 |
| Sum netto rammeområde
20 | 27 329 774 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 20 settes til 26 900 260 000
kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 429 514 000
kroner. Disse medlemmerviser
til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til statsbudsjett for 2016
foreslår at ramme 20 settes til 27 329 774 000 kroner, som tilsvarer
regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar
utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop.
1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner 1–2.
Disse medlemmer viser videre
til regjeringens gjentatte forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingsfunksjonen.
Dette har i realiteten blitt avvist av Stortinget en rekke ganger,
senest i forbindelse med RNB 2015. Disse medlemmer ønsker
større, sterkere og mer robuste kommuner. En forutsetning for å
få dette til er at kommunene får flere, ikke færre oppgaver. Regjeringens
forslag om statliggjøring av skatteinnkrevingsfunksjonen og forsøk
med statlig eldreomsorg er skritt i feil retning.
Disse medlemmer viser til nærmere
omtale om forslaget om statliggjøring av skatteinnkrevingsfunksjonen
under rammeområdene 18 og 19 i denne innstilling. Disse medlemmer foreslår
derfor å reversere den foreslåtte økte bevilgningen til Skatteetaten
med 422,5 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter heller
ikke regjeringens forslag om å øke satsen fra 8 til 10 prosent i lav
moms. Det vil således ikke være behov for å kompensere kommunesektoren
med 50 mill. kroner knyttet til dette forslaget.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
hvor Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for totalt 24 mill. kroner
til to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet, hvorav 6 mill. kroner
er bevilget til Skatteetaten under rammeområde 20.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 20 settes til 26 906 603 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 423 171 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 20 settes til 26 857 274 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 472 500 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 20 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser videre til
regjeringens gjentatte forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingsfunksjonen.
Dette har i realiteten blitt avvist av Stortinget en rekke ganger,
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015. Dette
medlem ønsker større, sterkere og mer robuste kommuner.
En forutsetning for å få dette til er at kommunene får flere, ikke
færre oppgaver. Regjeringens forslag om statliggjøring av skatteinnkrevingsfunksjonen
og forsøk med statlig eldreomsorg er skritt i feil retning.
Dette medlem viser til nærmere
omtale om forslaget om statliggjøring av skatteinnkrevingsfunksjonen
under rammeområdene 18 og 19 i denne innstilling. Dette medlem foreslår
derfor å reversere den foreslåtte økte bevilgningen til Skatteetaten med
422,5 mill. kroner.
Dette medlem støtter heller ikke
regjeringens forslag om å øke satsen fra 8 til 10 pst. i lav moms.
Det vil således ikke være behov for å kompensere kommunesektoren
med 50 mill. kroner knyttet til dette forslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 20 settes til 26 882 574 000 kroner, som er en reduksjon på
447 200 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1
S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
21 (i tusen kroner) |
| Sum utgifter rammeområde
21 | 0 |
Inntekter rammeområde
21 (i tusen kroner) |
5501 | Skatter på formue og inntekt | 251 850 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 92 300 000 |
5508 | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | 5 500 000 |
5509 | Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen | 5 000 |
5511 | Tollinntekter | 3 360 000 |
5521 | Merverdiavgift | 263 560 000 |
5526 | Avgift på alkohol | 13 000 000 |
5531 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 200 000 |
5536 | Avgift på motorvogner mv. | 30 168 000 |
5538 | Veibruksavgift på drivstoff | 16 400 000 |
5541 | Avgift på elektrisk kraft | 9 000 000 |
5542 | Avgift på mineralolje mv. | 1 959 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | 6 830 000 |
5547 | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 2 000 |
5548 | Miljøavgift på visse klimagasser | 429 000 |
5549 | Avgift på utslipp av NOx | 54 000 |
5550 | Miljøavgift på plantevernmidler | 50 000 |
5551 | Avgifter knyttet til mineralvirksomhet | 4 000 |
5555 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 400 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 2 040 000 |
5557 | Avgift på sukker mv. | 230 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 1 828 000 |
5565 | Dokumentavgift | 8 800 000 |
5568 | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | 113 076 |
5571 | Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet | 96 620 |
5572 | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | 184 110 |
5574 | Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet | 436 305 |
5576 | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | 125 000 |
5577 | Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet | 749 000 |
5578 | Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet | 108 300 |
5580 | Sektoravgifter under Finansdepartementet | 341 000 |
5582 | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | 154 300 |
5583 | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | 289 700 |
5700 | Folketrygdens inntekter | 310 250 000 |
| Sum inntekter rammeområde
21 | 1 028 816 411 |
| Sum netto rammeområde
21 | -1 028 816 411 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 21 settes til 1 029 949 321 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 132 910 000
kroner. Disse medlemmerviser til
den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til behandlingen av Prop. 3 S (2015–2016) og Prop. 4 L (2015–2016),
der disse medlemmer fremmer forslag til endringer
i skatter og avgifter.
Disse medlemmer foreslår at ramme
21 settes til 1 039 287 411 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 10 471 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem er tilfreds med
at Kristelig Folkeparti og Venstre fikk gjennomslag for å få på plass
grønne skatte- og avgiftsforslag, som gjør at det i større grad
blir lønnsomt å velge klima- og miljøvennlige løsninger. Kristelig
Folkeparti oppnådde å reversere regjeringens forslag om økt skatt
ved salg av landbrukseiendom innad i familien, og fikk gjennomslag
for viktige skattereduksjoner i frivilligheten, blant annet en økning
i gavefradraget til 25 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 21 settes til 1 044 234 611 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 15 418 200 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 21 settes til 1 031 601 411 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 2 785 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 21 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at Venstres
overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor
skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere
miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap
og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte
miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel
for å styre adferd som etter dette medlems syn i
altfor liten grad har blitt brukt de siste årene.
Dette medlem viser til at Venstre
hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2016 er et grønt skatteskifte
og at skattesystemet aktivt brukes til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter.
Samlet foreslår dette medlem et
skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse
på vel 4,2 mrd. kroner bokført og 1,5 mrd. kroner påløpt i forhold
til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2016.
Korrigert for endringene i tillegg 1 vil Venstres opplegg medføre
en netto skatteskjerpelse på om lag 2,8 mrd. kroner bokført og en
lettelse på vel 350 mill. kroner påløpt.
Dette medlems overordnede
mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes
aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering
og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd.
Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter,
skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter.
Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre
adferd som etter dette medlems syn i altfor liten
grad har blitt brukt de siste årene. I budsjettavtalen med Høyre
og Fremskrittspartiet for 2015 fikk Venstre gjennomslag for et grønt
skatteskifte som i sum var større enn det den forrige regjering
klarte på åtte år. Regjeringen har satt ned en grønn skattekommisjon
som skal komme med sine anbefalinger i desember. Det er i tråd med Venstres
politikk og tidligere forslag i Stortinget. Dette medlem mener
imidlertid at Stortinget ikke kan vente til skattekommisjonens anbefalinger kommer
før det gjøres nødvendige grep for å ta i bruk skatte- og avgiftssystemet
i klima- og miljøpolitikken.
For dette medlem handler et grønt
skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne
miljøvennlige valg, og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser
for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er
enige om, nemlig at forurenseren skal betale.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016:
Tiltak | Beløp bokført
mill. kr. |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | 270,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | 2 000,0 |
Mva.-fritak økologisk mat (anslag) | 170,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | 50,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,-
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | 3,0 |
SkatteFUNN: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv.
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst for biogasskjøretøy | 0,0 |
Innføre fritak for elavgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | 1,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 |
Sum grønne skattelettelser: | 2 494,0 |
| | |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. | 134,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer
(medfører færre flyreiser) | 1 050,0 |
Heve engangsavgiften når det gjelder
egenvekt, motoreffekt og NOX-utslipp
for avgiftsgruppe B (lastebiler) til 35 pst av gruppe A (personbiler) | 385,0 |
Heve engangsavgiften (gjelder bl.a.
CO2-utslipp) avgiftsgruppe C (campingbiler
m.m.) til 50 pst av gruppe A (personbiler) | 105,0 |
Ilegge NOX-komponent
i engangsavgiften for campingbiler tilsvarende personbiler | 30,0 |
Øke satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp med 10 pst. | 69,0 |
Øke veibruksavgiften på bensin med 50
øre per liter | 420,0 |
Øke veibruksavgiften på autodiesel med
50 øre per liter samt opptrapping av avgiften på autodiesel slik
at den blir lik bensin tilsvarende 43 øre per liter | 2 485,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28,0 |
Økt elavgift 2,5 øre/kWh og heve redusert
sats i elavgiften til 2,5 øre kWh. 0,5 øre øremerkes Enova. | 1 110,0 |
Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kroner per tonn | 1 584,0 |
Ny miljøavgift på plast | 200,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 450,0 |
Sum grønne skatteskjerpelser: | 10 045,0 |
| |
Sum grønt skatteskifte | 12 544,0 |
Dette medlem viser
til at skatter og avgifter bringer inntekter til stat og kommune
for å løse offentlige oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette
skal skje samtidig som man i minst mulig grad bremser verdiskaping.
I tillegg er skatt et politisk virkemiddel for å påvirke atferd
og utjevne inntekt. Skatte- og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette
medlem vil gi mest skattelette til dem som har de laveste
inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag
i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst
effekt for dem med lave og moderate inntekter og endringer i regjeringens
forslag til trinnskattemodell som stimulerer det samme. Skattepolitikken
må stimulere arbeidslinjen.
Regjeringen har lagt fram en trinnskattemodell
i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget for å redusere kostnadene
som følger av at den generelle skattesatsen reduseres fra 27 til
25 pst. Det er en modell som dette medlem støtter
prinsippene bak. Dette medlem mener imidlertid at
modellen kan gjøres bedre, enklere og gi høyere lettelser for de med
moderate og lave inntekter. Dette medlem registrerer
også at dette påpekes av flere ledende økonomer etter at statsbudsjettet
ble lagt fram.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i forhold til regjeringens opprinnelige modell for
trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:
| Regjeringen | Venstre |
Trinnskatt, trinn 1 | Sats: 0,9 pst, Innslagspunkt:
158 000 kr. (opprinnelig foreslått sats
på 0,8 pst.) | Utgår |
Trinnskatt, trinn 2 | Sats: 1,7 pst, Innslagspunkt:
224 900 kr. (opprinnelig foreslått sats
på 1,6 pst.) | Sats:2 pst, Innslagspunkt:
300 000 kr. |
Trinnskatt, trinn 3 | Sats: 10,7 pst, Innslagspunkt:
565 400 kr. (opprinnelig foreslått sats
på 10,6 pst.) | Sats: 11 pst, Innslagspunkt:
570 000 kr. |
Trinnskatt, trinn 4 | Sats: 13,7 pst., Innslagspunkt:
909 500 kr. (opprinnelig foreslått sats
på 13,6 pst.) | Sats: 14 pst, Innslagspunkt:
900 000 kr. |
Minstefradrag | Sats: 43 pst, Maksimalbeløp:
91 450 kr. | Sats: 48 pst, Maksimalbeløp:
95 000 kr. |
Personfradrag | Beløp: 51 750 kr. | Beløp: 53 000 kr. |
Trygdeavgift | Sats: 8,2 pst. | Sats: 8,4 pst. |
I sum vil disse endringene medføre en skattelette i
forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill.
kroner, men som det framgår av tabellen under klart mest for inntekter
mellom 200 000 og 400 000 kroner som vil få en netto skattelettelse
på mellom 2 500 og 3 000 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse
for inntekter over 1 mill. kroner.
[Figur:]
Samlet foreslår dette medlem en
skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 2,2 mrd. kroner bokført,
og 2,7 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige
forslag til statsbudsjett for 2016 og en lettelse på om lag 3,1 mrd.
kroner bokført og om lag 3,9 mrd. kroner påløpt som følge av endringene
i tillegg 1.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016:
Tiltak | Beløp bokført mill.
kr. | Beløp påløpt mill. kr. |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 95 000 kr og økt prosentsats til 48 pst. | -2 280,0 | -2 850,0 |
Personfradraget økes til 53 000,- | -875,0 | -1 095,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -75,0 | -95,0 |
Avvikle skatteklasse 2 | 235,0 | 295,0 |
Endre regjeringens trinn-skattesystem
som innebærer en bedre sosial profil. | -800,0 | -900,0 |
Unnta aksjefond og børsnoterte aksjer
fra regjeringens forslag om innstramming i utbyttebeskatningen | 0,0 | 0,0 |
Heve grensen for å betale trygdeavgift
(frikortgrensen) til 54 650 (dvs. teknisk 55 000). | -65,0 | -80,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr. | -50,0 | -60,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -255,0 | -320,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr. | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | -270,0 | -400,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -2 000,0 | -2 500,0 |
Fjerne rentefradraget for kredittkortgjeld
og forbrukslån | 800,0 | 1000,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 455,0 | 570,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. Medfører at km-satsene settes til 3,90 (inntil 10 000
km) og 3,25 (over 10 000 km) | 105,0 | 165,0 |
Flatt foreldrefradrag 21 500 kr. | 0,0 | 0,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 320,0 | 400,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid | 215,0 | 270,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,4 prosent | 2 280,0 | 2 850,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0
pst. | 70,0 | 85,0 |
Sum skattelette
lønns- og pensjonsinntekt | -2 221,0 | -2 740,0 |
| | |
Reversere endringene i trinnskatt foreslått
i tilleggsnummeret knyttet til økte
asylankomster | -900,0 | -1 130,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -3 121,0 | -3 870,0 |
Dette medlem viser til at de
foreslåtte lettelsene i lønns- og pensjonsinntekt inngår i et helhetlig grønt
skatteskifte i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016. Alle
med normal inntekt kommer i utgangspunktet ut med en samlet skattelette
i Venstres forslag inkludert økte miljøavgifter og øvrige skatte- og
avgiftsendringer uten atferdsendring. Legges livsstilen om i en
sunnere og mer miljøvennlig retning vil netto skattelette kunne
bli vesentlig høyere.
Dette medlem viser videre til
at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås en
omlegging, fornying og forenkling av momssystemet. Konkret foreslår
Venstre at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms.
Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer
miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats
på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle moms-satsen
reduseres med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære
en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter
som ikke er mva.-registrert på ca. 1,7 mrd. kroner bokført og 2 mrd.
kroner påløpt.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter
og toll:
| Bokført (mill. kr) | Påløpt (mill. kr) |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 95 000 kr og økt prosentsats til 48 pst. | -2 280,0 | -2 850,0 |
Personfradraget økes til 53 000,- | -875,0 | -1095,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -75,0 | -95,0 |
Avvikle skatteklasse 2 | 235,0 | 295,0 |
Endre regjeringens trinn-skattesystem
som innebærer en bedre sosial profil. | -800,0 | -900,0 |
Gå imot regjeringens endring i trinnskattemodellen
i forbindelse med tillegg 1. | -900,0 | -1130,0 |
Unnta aksjefond og børsnoterte aksjer
fra regjeringens forslag om innstramming i utbyttebeskatningen | 0,0 | 0,0 |
Heve grensen for å betale trygdeavgift
(frikortgrensen) til 54 650 (dvs. teknisk 55 000). | -65,0 | -80,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr. | -50,0 | -60,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -255,0 | -320,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr. | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | -270,0 | -400,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -2 000,0 | -2 500,0 |
Fjerne rentefradraget for kredittkortgjeld
og forbrukslån | 800,0 | 1000,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 455,0 | 570,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. Medfører at km-satsene settes til 3,90 (inntil 10 000
km) og 3,25 (over 10 000 km) | 134,0 | 165,0 |
Flatt foreldrefradrag 21 500 kr. | 0,0 | 0,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 320,0 | 400,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid | 215,0 | 270,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,4 pst. | 2 280,0 | 2 850,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0
pst. | 70,0 | 85,0 |
Sum skattelette
lønns- og pensjonsinntekt | -3 121,0 | -3 870,0 |
| | |
Gå imot regjeringens forslag om å øke
ligningsverdien på næringseiendom | -80,0 | -100,0 |
Øke ligningsverdien på sekundærbolig
til 100 pst. | 440,0 | 550,0 |
Gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt i formuesskatten | -600,0 | -700,0 |
Sum endringer i
formuesskatten | -240,0 | -250,0 |
| | |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
c til 25 pst. Saldogruppe c gjelder lastebiler, vogntog, varebiler,
busser mv. | -110,0 | -520,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. Saldogruppe d gjelder inventar, maskiner, personbiler
mv. | -390,0 | -1620,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst under forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
KapitalFUNN-ordning (business angels).. | 0,0 | -600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | -550,0 | -550,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne
skattefritak knyttet til gevinst ved salg av landbrukseiendom internt
i familien | -65,0 | -65,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,-
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | -3,0 | -3,0 |
Øke fiskerfradraget til 175 000 kr. | -17,0 | -17,0 |
SkatteFUNN: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 600 kroner | 0,0 | -280,0 |
SkatteFUNN: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 | -5,0 |
SkatteFUNN: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | -4,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 | -20,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr. | -10,0 | -34,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | -230,0 | -260,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst. | -150,0 | -150,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette
næringsliv | -1 575,0 | -4 228,0 |
| | |
Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig mat, men
den generelle momssatsen reduseres fra 25 til 24 pst. | - 1 700,0 | -2 200,0 |
Gå imot regjeringens forslag om økt
sats på lav moms | -759,0 | -950,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr. mva. | 0,0 | 0,0 |
Økte momsinntekter som følge av forslag
om avvikling av taxfree-ordningen | 300,0 | 300,0 |
Sum endringer momssystemet | -2 159,0 | -2 850,0 |
| | |
Reduksjon i avgiftene på øl (butikkøl)
med 5 pst. | -200,0 | -215,0 |
Reduksjon i avgiftene på sterkøl og
vin med 5 pst. | -120,0 | -132,0 |
Økning i avgiftene på brennevin med
10 pst. | 90,0 | 105,0 |
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst. | 495,0 | 540,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 750,0 | 800,0 |
Sum alkohol- og
tobakksavgifter | 1 015,0 | 1 098,0 |
| | |
Heve engangsavgiften når det gjelder
egenvekt, motoreffekt og NOX-utslipp
for avgiftsgruppe B (lastebiler) til 35 pst. av gruppe A (personbiler) | 385,0 | 420,0 |
Heve engangsavgiften (gjelder bl.a.
CO2-utslipp og NOX-utslipp)
avgiftsgruppe C (campingbiler m.m.) til 50 pst. av gruppe A (personbiler) | 105,0 | 115,0 |
Øke satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp med 25 pst. | 69,0 | 75,0 |
Ilegge NOX-komponent
i engangsavgiften for campingbiler tilsvarende for personbiler. | 30,0 | 35,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy | 0,0 | 0,0 |
Sum bilavgifter | 589,0 | 645,0 |
| | |
Økt veibruksavgift på bensin med 50
øre per liter | 420,0 | 450,0 |
Økt veibruksavgift på autodiesel med
50 øre + opptrapping av Innføring mot lik pris på autodiesel og
bensin gjennom vegbruksavgift og CO2-avgift
over tre år. Tilsvarer en ytterligere økning på 46 øre per liter.
| 2485,0 | 2715,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28,0 | 30,0 |
Økt el-avgift 2,5 øre/kWh | 1110,0 | 1480,0 |
Innføre fritak for elavgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | -1,0 | -1,0 |
Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kr per tonn. | 1584,0 | 1733,0 |
Avvikle dagens grunnavgift på engangsemballasje
og erstatte den med en avgift på all fossil plastemballasje. | 0,0 | 0,0 |
Ny miljøavgift på plast | 200,0 | 240,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2000,0 | 2000,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 | 0,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 450,0 | 450,0 |
Sum økte miljøavgifter | 8 276,0 | 9 097,0 |
| | |
Sum ramme 21: Skatter,
avgifter og toll | 2 785,0 | -358,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at avtalen innebærer et grønt skatteskifte på om lag 4,7 mrd. kroner
og at trinnskatten blir mer sosial i og med reduksjoner i sats og
heving av innslagspunkt i trinn 1.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 21 settes til -1 052 421 411 000 kroner, som er en
reduksjon på 23 605 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag
i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg
1–2.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett og omtalen av skatte- og avgiftsopplegget
i Innst. 3 S (2015–2016). Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt
alternative statsbudsjett å øke det samlede skattenivået med 23,7
mrd. kroner påløpt, og 21,3 mrd. kroner bokført, sammenlignet med
regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
innførte nøytral merverdiavgift i offentlig sektor fra og med 1. januar
2015. Dette medlem peker på at dette er et forslag
som har som mål å øke innslaget av konkurranseutsetting i offentlig
sektor. Dermed blir lønns- og pensjonsordningene til ansatte satt
under ytterligere press, og vil føre til at ressurser skyves over
fra lønn til overskudd. Mange internasjonale selskaper driver skatteplanlegging
for å få lavere skatt, noe som reduserer den totale skatteinngangen. Dette
er ofte selskaper som konkurrerer om å utføre offentlige tjenester,
og som kan operere med lavere kostnader på grunn av slik planlegging. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å reversere forslagene
om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor.»
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
22 (i tusen kroner) |
| Sum utgifter rammeområde
22 | 0 |
Inntekter rammeområde
22 (i tusen kroner) |
5611 | Aksjer i NSB AS | 425 000 |
5616 | Kommunalbanken AS | 417 000 |
5618 | Aksjer i Posten Norge AS | 220 000 |
5622 | Aksjer i Avinor AS | 500 000 |
5623 | Aksjer i Baneservice AS | 8 300 |
5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | 206 500 |
5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet | 25 802 |
5651 | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | 5 000 |
5652 | Statskog SF – renter og utbytte | 24 500 |
5656 | Aksjer i selskaper under Nærings- og
fiskeridepartementets forvaltning | 11 519 400 |
5680 | Statnett SF | 240 000 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 15 382 000 |
5692 | Utbytte av statens kapital i Den nordiske
investeringsbank | 88 300 |
5693 | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. | 1 400 |
| Sum inntekter rammeområde
22 | 29 063 202 |
| Sum netto rammeområde
22 | -29 063 202 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 22 settes til 31 121 802 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 2 058 600 000
kroner. Disse medlemmerviser til
den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er meget spesielt at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre tilnærmet avlyser Statkrafts videre satsing internasjonalt.
Utbygging av fornybar energi globalt er en viktig del av det internasjonale
klimaarbeidet, og et område hvor Statkraft har vesentlig kompetanse. Disse
medlemmer viser til at Statkraft har god lønnsomhet i disse
prosjektene. Disse medlemmer konstaterer at flertallet
nå foretar en betydelig strategisk endring fra Stortingets tidligere
vedtak om kapitaltilførsel og som nå skaper usikkerhet om selskapets
kommende investeringer i Norge. Disse medlemmer mener
det er viktig at Statkraft lykkes i å realisere viktige prosjekter
i Norge og stiller seg derfor kritisk til at flertallet opptrer
så uforutsigbart. Dette er en håndtering som svekker statens rolle som
en seriøs og konstruktiv eier.
Disse medlemmer foreslår at ramme
22 settes til 30 478 202 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 415 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 22 settes til 29 063 202 000 kroner, som er tilsvarende regjeringens
forslag. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 22 settes til 29 233 202 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 170 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 22 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å ta et utbytte fra Statkraft med 5 pst., tilsvarende 170 mill.
kroner i 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 22 settes til 29 275 702 000 kroner, som er en økning
på 212 500 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke utbyttet
fra Avinor med 212,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.