Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Prableen Kaur,
Marianne Marthinsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Solveig
Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og
Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen
og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre
Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 43
bl.a. står følgende om finanskomiteens oppgaver:
«Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling
om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt
av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen
eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for
alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det
ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.»
Komiteen viser til
at regjeringen Solberg la frem en tilleggsproposisjon, Prop. 1 S
Tillegg 1 (2015–2016), 30. oktober 2015, vedrørende økt antall asylankomster.
Et kort sammendrag finnes under pkt. 3.1.2 i denne innstillingen.
Regjeringen la i tillegg frem Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) 6. november
2015.
Komiteen har disponert innstillingen
som følger:
I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2016,
herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken. I pkt. 2.1.2 presenterer
fraksjonene sine alternative økonomiske opplegg for 2016.
I kapittel 3 behandles regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2016 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder,
jf. Innst. 1 S (2015–2016) og vedtak i Stortinget 13. oktober 2015,
supplert med vedtak 3. november 2015. I pkt. 3.1.3 presenteres budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre.
I kapittel 4 behandles gruppering av budsjettets inntekter
og utgifter etter art, utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside
i perioden 2009–2016, flerårige budsjettkonsekvenser 2017–2019,
og gjennomføringen av inneværende års budsjett. Kapittel 5 omhandler
statlig låneopptak. I kapittel 6 behandles omtale av særskilte saker.
Forslag fra komiteens mindretall er gjengitt i kapittel 7, og komiteens
tilråding finnes i kapittel 8.
Det vises til brev fra finansminister Siv Jensen
av 4. november 2015 om feil i Meld. St. 1 (2015–2016). Brevet er
lagt ved denne innstillingen.
Norge er et land med store muligheter. Vi har
en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, og en åpen
økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid
er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen
i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet
og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Høy arbeidsinnsats
og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.
Gjennom flere tiår har økt aktivitet i petroleumsnæringen
vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Økt
etterspørsel fra oljenæringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien
og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber.
Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover,
men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien,
snarere tvert imot.
Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles.
Fallet i oljeprisen har gjort at omstillingen kan komme raskere
enn ventet. Redusert aktivitet i oljerelaterte næringer har ført
til at ledigheten har økt mer enn tidligere anslått, særlig på Sør-
og Vestlandet. Den fremste utfordringen for Norge blir å skape nye,
lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For
å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan
bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping.
Regjeringen vil derfor arbeide for gode rammebetingelser
for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem,
bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke
næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil
skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Et
høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig
større valgmuligheter for den enkelte. Regjeringen vil avregulere
og legge til rette for økt konkurranse i både privat og offentlig sektor.
Konkurranse fremmer produktivitetsvekst og god ressursutnyttelse.
Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting
og lav ledighet. Den økonomiske politikken møter utfordringene på
kort og på lang sikt:
Samtidig med budsjettet
legger regjeringen fram en stortingsmelding om skattereform for
perioden 2016–2018. I 2016 er det foreslått at selskapsskattesatsen
blir redusert fra 27 til 25 prosent, og det varsles en videre reduksjon
til 22 prosent i 2018. Redusert selskapsskatt vil fremme investeringer
i norsk næringsliv og legge grunnlag for økt sysselsetting. Regjeringen
foreslår skattelettelser på 9,1 mrd. kroner i 2016 for selskaper
og personer. Det foreslås også lettelser i formuesskatten som vil
styrke norsk privat eierskap og vri investeringene fra eiendom til
arbeidsplasser. Endringene i skattesystemet vil ha god effekt på
norsk økonomi, være et godt bidrag til økt vekstevne og gi bedre
beskyttelse av det norske skattegrunnlaget.
Regjeringen forsterker den finanspolitiske
innsatsen med tiltak for aktivitet, arbeid og omstilling i 2016.
Samlet gir statsbudsjettet et bidrag til økt etterspørsel etter
varer og tjenester tilsvarende 0,7 prosent av BNP for Fastlands-Norge,
vesentlig mer enn gjennomsnittlig økning siden handlingsregelen
ble etablert i 2001. For å møte økningen i ledigheten foreslår regjeringen
en egen tiltakspakke for økt sysselsetting på 4 mrd. kroner. Tiltakspakken
er innrettet slik at det bidrar til langsiktig omstilling, samtidig
som den gir rask sysselsetting i områder og sektorer som er særlig
rammet av ledighet. Tiltakene er utformet slik at de skal være lette
å reversere. Vedlikehold, arbeidsmarked og gründertiltak er særlig prioritert.
Regjeringen foreslår en sterk satsing
på investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. I tråd
med regjeringens politiske plattform, og budsjettene for 2014 og
2015, inneholder budsjettet for neste år nye satsinger som vil redusere næringslivets
transportkostnader, styrke nyskapingen og heve kompetansen i befolkningen. Dette
er viktige tiltak for å styrke Norges vekstevne og for å oppnå en
vellykket omstilling av norsk økonomi.
Budsjettet for 2016 gir en sterk satsing på
arbeid, aktivitet og omstilling. Det er usikkerhet om den videre
utviklingen i norsk økonomi. Utviklingen vil vise om det er behov
for å trappe den ekstra innsatsen opp eller ned. Regjeringen vil
være beredt til å handle på kort varsel om nødvendig.
Budsjettpolitikken må innrettes slik at vi får
mer ut av pengene som brukes i offentlig sektor. Offentlig virksomhet
skal bli mer effektiv. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet
om resultater og hva vi får igjen for offentlig ressursbruk. Produktivitetsvekst
i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten
utgiftsøkninger, noe som også fremmer konkurransekraft og letter
omstilling i privat sektor. I tråd med handlingsregelen vris mer
av den økte bruken av oljepenger i retning av investeringer i kunnskap
og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser.
Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og
ruster Norge for fremtiden.
De økonomiske utsiktene er annerledes enn vi har
vært vant til de siste 10–15 årene, en periode som var preget av
kraftig inntektsvekst fra petroleumseksporten, lav prisvekst på
importerte varer og sterk oppgang i etterspørselen etter varer,
tjenester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien.
Flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot
en ny normal for norsk økonomi. Veksten vil bli lavere fremover
enn i perioden etter tusenårsskiftet. Veksten i produktiviteten
falt tilbake i midten av forrige tiår. Aldringen av befolkningen
gir trolig lavere vekst i arbeidsstyrken, og det er usikkert hvor
stor arbeidsinnvandringen vil bli i årene som kommer. Lavere netto arbeidsinnvandring
kan redusere virkningene av lavere etterspørsel etter arbeidskraft
som følge av oljeprisfallet. Samtidig vil etterspørselen fra petroleumsnæringen
avta målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien, en utvikling som
er blitt forsterket av fallet i oljeprisen. Det vil kreve omstillinger,
særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. En kraftig
bedring av bytteforholdet siden tusenårsskiftet er snudd til en
markert forverring som følge av lavere priser på olje og andre eksportvarer.
Fallet i oljeprisen, fra rundt 110 dollar fatet
i fjor sommer til under 50 dollar fatet nå, gjør Norge til en litt
mindre rik nasjon. Staten bærer en stor del av tapet i form av lavere
inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det gjør at mindre settes
av i Statens pensjonsfond utland. Selv om pensjonsfondet skjermer
budsjettet fra løpende svingninger i oljeprisen, vil handlingsrommet
i finanspolitikken reduseres over tid dersom oljeprisen blir liggende
lavt lenge.
Fallet i oljeprisen reduserer også inntektene
i oljenæringen og forsterker selskapenes behov for å få ned sine
kostnader. Det reduserer næringens etterspørsel etter varer og tjenester
fra fastlandsøkonomien og fører til omstillinger i norsk økonomi.
Hvis oljeprisen forblir lav, kan flere investeringsprosjekter bli
endret, utsatt eller skrinlagt. Samtidig vil det fremdeles komme
oppdrag fra utbygginger som er lønnsomme også med en lav oljepris,
som Johan Sverdrup-feltet. Det anslås videre nedgang i petroleumsinvesteringene
de to neste årene, men fallet blir trolig mindre enn i år.
På den annen side vil nedgangen i oljeprisen
isolert sett trekke opp veksten i verdensøkonomien. Lave renter
og andre pengepolitiske tiltak, særlig i de tradisjonelle industrilandene,
støtter også opp under den økonomiske aktiviteten. Inflasjonen er
jevnt over lav. Veksten hos Norges handelspartnere har tatt seg forsiktig
opp sammenliknet med den lave veksten i 2012 og 2013. Utviklingen
har likevel vært ustabil og ujevnt fordelt mellom landene. Internasjonal
økonomi ventes å ta seg videre opp neste år, drevet av bedring i
de tradisjonelle industrilandene. Oppgangen er moderat i Europa,
mens utsiktene er forholdsvis gode i amerikansk økonomi. Selv om
veksten i Kina og flere andre fremvoksende økonomier ser ut til
å gå noe ned, vil disse landene fortsatt gi betydelige bidrag til
den samlede veksten i verdensøkonomien.
Kronen har svekket seg markert de siste to–tre årene.
Det er en klar fordel for både eksportbedrifter, leverandører til
oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet
i det norske hjemmemarkedet. Kronesvekkelsen er en viktig støtdemper
for økonomien og bidrar, sammen med sterkere internasjonal vekst,
til økt eksport fra fastlandsøkonomien. Det ventes også at oppgang
i fastlandsindustriens investeringer vil trekke aktiviteten i norsk
økonomi opp fremover.
Lavere lønnsvekst bidrar til å bedre konkurranseevnen
for norske bedrifter. Etter årets lønnsoppgjør anslås årslønnsveksten
i år til 2,7 pst., vesentlig lavere enn de foregående årene. Den
krevende situasjonen for virksomheter som leverer til oljevirksomheten,
ventes å føre til moderat lønnsvekst også i 2016. Kostnadsnivået
vil likevel være klart høyere enn hos våre handelspartnere.
Usikkerhet om det videre økonomiske forløpet kan
gjøre husholdningene mer forsiktige. Samtidig gir et lavt rentenivå
grunnlag for vekst både i husholdningenes etterspørsel etter varer
og tjenester og i bedriftenes investeringer. Lave renter bidrar
også til fortsatt høy vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld.
Norges Bank satte styringsrenten ned med 0,25 prosentenheter både
i juni og september i år. Styringsrenten er nå 0,75 pst. Beslutningene
ble begrunnet med at utviklingen i norsk økonomi har vært litt svakere
enn ventet og utsiktene fremover er noe svekket. Mange banker har
fulgt etter og satt ned utlånsrentene til publikum. Norges Banks
siste anslag tilsier at styringsrenten avtar til i overkant av 1/2
pst. i 2016. Boligprisene har fortsatt å stige, og prisnivået er
markert høyere enn for ett år siden. I store deler av landet er
veksten i boligprisene fremdeles høy.
Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge
å avta fra 2 1/4 pst. i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år, for deretter
å ta seg opp mot 1 3/4 pst. neste år. I 2017 ventes veksten å ta
seg videre opp til et nivå nær trendveksten i økonomien i overkant
av 2 pst.
Anslagene er usikre. Fallet i oljeprisen siden
i fjor sommer viser at utsiktene for norsk økonomi raskt kan endre
seg. Særlig er den økonomiske utviklingen i Kina usikker. Et tilbakeslag
i Kina og andre fremvoksende økonomier kan redusere oljeprisen enda
mer og skape uro i finansmarkedene, slik vi så på sensommeren. Oppgangen
i euroområdet er skjør. Her hjemme er det usikkert hvor sterkt etterspørselen fra
petroleumsnæringen vil reagere på lavere oljepris og hvordan det
vil slå ut i norsk økonomi og i arbeidsmarkedet. Utviklingen avhenger
også av hvordan bedrifter og husholdninger reagerer på utsikter
til en svakere økonomisk utvikling og hvordan konkurranseevnen utvikler
seg fremover. Høye boligpriser og høy gjeld i husholdningene kan
utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi.
Selv om sysselsettingen fortsetter å vokse,
blir arbeidsmarkedet gradvis mindre stramt. Så langt har arbeidsledigheten
først og fremst steget i fylker på Sør- og Vestlandet med sterk
tilknytning til oljenæringen. Ledigheten har falt eller vært uendret
i flertallet av de øvrige fylkene. Den registrerte ledigheten hos
NAV har holdt seg i underkant av 3 pst. justert for sesongsvingninger.
Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) indikerer
at ledigheten har økt til 4,3 pst. Forskjellen mellom de to ledighetsmålene
er større enn på lenge. Mye av forskjellen skyldes en markert stigning
i ledigheten blant personer under 25 år i AKU, som i liten grad
registrerer seg som ledige ved NAV-kontorene. Det synes å ha blitt
vanskeligere for ungdom å komme inn i arbeidsmarkedet ved siden
av skolegang og ved endt utdanning. Fremover ventes ledigheten å
ta seg litt opp fra dagens nivå.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i
kapittel 2 i meldingen.
I statsbudsjettet for 2016 legger regjeringen
særlig vekt på tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling.
Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal
tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer.
Veksten i fastlandsøkonomien har avtatt, og ledigheten har gått
noe opp. Neste år ventes den økonomiske veksten å ta seg opp igjen,
men utsiktene er usikre. Et mer markert økonomisk tilbakeslag og
fortsatt stigende arbeidsledighet kan ikke utelukkes.
Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret ved
konjunkturtilbakeslag. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken
veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet
i produksjon og sysselsetting. Renten kan endres raskt dersom de
økonomiske utsiktene tilsier det. Styringsrenten er rekordlav, og
kronen har svekket seg markert. Kronen var i september 12 pst. svakere
enn på samme tid i fjor og 20 pst. svakere enn ved inngangen til
2013. Den lave renten innebærer at det ikke er et stort rom for
flere eller større rentereduksjoner. Over tid innebærer en svært
lav rente også en risiko for oppbygging av finansielle ubalanser
og økt risikotaking i finanssektoren.
Finans- og pengepolitikken må spille sammen når
økonomien rammes av svakere konjunkturer. For 2015 la regjeringen
opp til en økning i oljepengebruken på 1/2 pst. av BNP for Fastlands-Norge.
Budsjettet var dermed mer ekspansivt enn det som har vært normalt
de siste ti–femten årene. Også for neste år vil regjeringen legge
opp finanspolitikken med sikte på å motvirke lavkonjunkturen. Den
finanspolitiske innsatsen forsterkes med særskilte tiltak for økt
sysselsetting på 4 mrd. kroner, med vekt på områder som rammes særlig
hardt av tilbakeslaget. Regjeringens forslag gir en etterspørselsimpuls
fra statsbudsjettet neste år tilsvarende 0,7 pst. av BNP for Fastlands-Norge.
Sett under ett virker den økonomiske politikken nå
svært ekspansivt. De samlede impulsene består både av en markert
svakere krone, en rekordlav rente og en målrettet finanspolitisk
stimulans. Mens en svakere krone er viktig for å få ny vekst i konkurranseutsatt
næringsliv, drar lavere rente og mer ekspansiv finanspolitikk opp
veksten i innenlandsk etterspørsel. Finanspolitikken har ikke vært
mer ekspansiv siden den internasjonale finanskrisen i 2008–2009.
Finanspolitikken er utformet både for å støtte opp under aktiviteten
på kort sikt og for å bidra til omstilling og nyskaping. Regjeringen
styrker dermed vekstevnen i norsk økonomi, slik at aktiviteten kan
vokse også i årene fremover.
Den økonomiske politikken innebærer samlet sett
en kraftfull innsats i en krevende konjunktursituasjon.
Lavere etterspørsel etter varer og tjenester
fra oljevirksomheten innebærer at norsk næringsliv må vende seg
mot nye markeder. Over tid må vi styrke konkurranseutsatt sektor.
Med en lavere oljepris kan omstillingene komme raskere enn tidligere
lagt til grunn. Budsjettet legger opp til en ekspansiv finanspolitikk
for å dempe virkningene på kort sikt. Samtidig vil regjeringen minne
om at en for ekspansiv finanspolitikk vil kunne bremse tilpasningen
til et mer konkurransedyktig lønns- og kostnadsnivå, svekke mobiliteten
i arbeidsmarkedet og flytte arbeidskraft fra olje- og gassnæringen
til skjermet sektor, i stedet for til annen konkurranseutsatt virksomhet.
En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene
norsk økonomi står overfor.
Med store, svingende og forbigående inntekter fra
naturressurser er det viktig for Norge å ha et troverdig ankerfeste
for budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen
legger til rette for stabilitet og høy verdiskaping i fastlandsøkonomien
og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av olje-
og fondsinntektene.
De siste årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst
svært raskt. For 2013 og 2014 sett under ett økte kroneverdien av
fondet med et beløp som svarer til ett års verdiskaping i fastlandsøkonomien.
Det har løftet den såkalte 4-prosentbanen, og den faktiske bruken
av olje- og fondsinntektene ligger nå godt under 4 pst. av fondets
verdi. Usikkerheten i anslagene er stor. Nærmere halvparten av oppgangen
i fondsverdien de siste to årene skyldtes svekkelse av kronen og
gir ikke økt kjøpekraft i utlandet. Vi må være forberedt på betydelige
svingninger i fondets verdi fremover. Selv om avstanden mellom bruken
av oljeinntekter og 4-prosentbanen nå er stor, vil fondsavkastningen
om få år mest sannsynlig komme inn på en nedadgående bane målt som
andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Nedgangen vil komme raskere
og bli brattere jo lavere fondsavkastningen og oljeprisen blir.
Thøgersen-utvalget la fram sine vurderinger
i juni i år. Flertallet i utvalget pekte på at flere hensyn trekker
i retning av å fase oljeinntektene mer gradvis inn fremover enn
i perioden fra 2001 og fram til i dag. Usikkerheten om den videre
utviklingen i finansieringsbidraget fra pensjonsfondet tilsier ifølge
utvalget isolert sett tilbakeholdenhet i innfasingen av oljeinntekter
i årene fremover. Da blir banen for bruk av oljeinntekter jevnere,
behovet for raske omstillinger i fremtiden reduseres, og vi etterlater
et større fond til kommende generasjoner. Samtidig understreket
utvalget at den årlige innfasingen av oljeinntekter må tilpasses
situasjonen i norsk økonomi.
Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor
mye oljepenger vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Stortingsmelding
nr. 29 (2000–2001) om handlingsregelen, fremmet av regjeringen Stoltenberg
I, fremhevet at handlingsrommet burde prioritere skatte- og avgiftslettelser,
forskning og utvikling og infrastruktur som kan fremme langsiktig
vekstevne og konkurransekraft. Stortinget sluttet seg til dette
og understreket at økningen i bruken av oljeinntekter bør rettes
inn mot tiltak som kan heve produktiviteten, og dermed vekstevnen,
i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og
avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning
er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Regjeringen viderefører
prioriteringen av disse områdene i budsjettet for 2016.
Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i
levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene,
må produktiviteten vokse raskere enn i de senere årene. For å finansiere
velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter
brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer i offentlig forvaltning
og resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet
gjennom at Produktivitetskommisjonens første rapport følges opp.
Både våre egne og andre lands erfaringer tyder på at det kan ta tid
før reformer slår ut i økt produktivitet.
Arbeidsinnsatsen er viktig både for verdiskapingen
i økonomien og for bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy
sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav. Dermed
er arbeidsinnsatsen per innbygger ikke høyere enn gjennomsnittet for
EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som
står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne,
er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen
er krevende, men viktig.
Fremover vil aldring av befolkningen gi markert høyere
utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre
del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet.
Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og
økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet
mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor
bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene
som allerede er etablert.
Regjeringens forslag til budsjett for 2016 innebærer
en bruk av oljeinntekter på 194 mrd. kroner, målt ved det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 2,8 pst. av Statens
pensjonsfond utland ved inngangen til året. Bruken av oljeinntekter over
statsbudsjettet anslås til 7,1 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge
i 2016. Det utgjør om lag 37 000 kroner per innbygger. Hver åttende
krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet.
Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til
2,6 pst. Den nominelle veksten anslås til 5,2 pst., noe høyere enn
den nominelle veksten i fastlandsøkonomien.
Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet
virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Regjeringen
har lagt opp til å øke bruken av olje- og fondsinntekter med 22,6
mrd. kroner fra 2015 til 2016, hvorav de særskilte tiltakene for
økt sysselsetting utgjør i alt 4 mrd. kroner. Målt ved endringen
i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er etterspørselsimpulsen
fra statsbudsjettet 0,7 pst. av BNP for Fastlands-Norge, mot om
lag 1/2 pst. for inneværende år.
For perioden 2014–2016 sett under ett kan det samlede
handlingsrommet i finanspolitikken fra underliggende vekst i skatter
og avgifter og økt bruk av olje- og fondsinntekter anslås til i
underkant av 115 mrd. kroner. Økte utgifter i folketrygden har lagt beslag
på en firedel av dette handlingsrommet, mens nærmere 23 pst. er
benyttet til satsing på kunnskap og samferdsel og 14 pst. er benyttet
til skatte- og avgiftslettelser. Styrking av kommuneøkonomien utgjør
19 pst. av det samlede handlingsrommet, medregnet satsing på kunnskap
og samferdsel i kommunal regi.
Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige
finanser er nærmere omtalt i kapittel 3 i meldingen.
Hovedmålet med skatter og avgifter er å finansiere
fellesgoder mest mulig effektivt. Et bedre skatte- og avgiftssystem
kan også gjøre økonomien mer produktiv. Regjeringen arbeider for
et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Et lavere skattenivå og
et bedre skattesystem skal gjøre at det lønner seg mer å jobbe,
spare, investere og opptre miljøvennlig.
En slik skattepolitikk vil også ha gode dynamiske virkninger
i økonomien. Økt deltakelse i arbeidslivet og høyere økonomisk vekst
vil bidra til et større skattegrunnlag, som over tid kan finansiere
noe av skattelettelsen.
Samtidig med fremleggelsen av statsbudsjettet for
2016 legger regjeringen også fram Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre
skatt – en skattereform for omstilling og vekst. I denne meldingen
foreslår regjeringen blant annet at selskapsskatten reduseres til 22 pst.
i 2018, og at det gjennomføres nødvendige omlegginger av personbeskatningen.
Det er en oppfølging av Skatteutvalgets utredning, jf. NOU 2014:13
Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi.
For å lette omstillinger og styrke grunnlaget
for vekst i norsk økonomi ønsker regjeringen å starte oppfølgingen
av Skatteutvalget allerede i 2016-budsjettet. Forslaget til budsjett
for 2016 innebærer nye lettelser i skatter og avgifter på til sammen
9,1 mrd. kroner påløpt og 3,1 mrd. kroner bokført. Regjeringen foreslår
å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskaper
fra 27 til 25 pst. Regjeringen foreslår også at det innføres en
trinnskatt på personinntekt som erstatter dagens toppskatt, men slik
at den samlede marginalskatten reduseres i alle trinn. Skatten på
aksjeutbytte justeres slik at samlet skatt på overskudd som deles
ut, blir om lag som i dag. Regjeringen foreslår lettelser i formuesskatten. Satsen
reduseres, og bunnfradraget og ligningsverdier økes. Det blir dermed
mer lønnsomt å spare og å investere i næringsvirksomhet.
For å motvirke tilpasninger og forenkle regelverket
foreslår regjeringen at lån til personlige aksjonærer skattemessig
skal behandles som utbytte på aksjonærens hånd. Regjeringen foreslår
også å stramme inn regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående
selskap (rentebegrensningsregelen). Grensen for fradrag for rentekostnader
til nærstående selskap reduseres fra 30 til 25 pst. av resultat
før skatt, renter og avskrivninger. Regjeringen foreslår å øke den
lave merverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 pst.
Som ledd i regjeringens forenklingsarbeid foreslås
forbedringer i fordelsbeskatningen av yrkesbiler, samt fjerning
av fradraget for småutgifter og retten til skattefri utgiftsgodtgjørelse.
I forbindelse med gjennomgang av landbruksbeskatningen
foreslår regjeringen å ta ut gevinster ved salg av landbrukseiendom
fra personinntektsgrunnlaget, mens det særskilte skattefritaket
på gevinst ved salg av landbrukseiendom i familien fjernes.
I tillegg foreslås enkelte andre saker på skatte-
og avgiftssiden. Avgiftssatsen på forbruk av elektrisk kraft for
bedrifter med datalagring som hovedaktivitet reduseres til laveste
sats som gjelder for industrien, og det innføres veibruksavgift
på gass. Det innføres også en skatteordning for ENØK-investeringer
i husholdningene.
Skatte- og avgiftsopplegget omtales nærmere
i kapittel 4 i meldingen, i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter
og toll 2016 og i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Regjeringen har i budsjettet for 2016 prioritert tiltak
som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er både nødvendig
å fremme sysselsettingsvekst for å møte konjunkturnedgangen på kort
sikt og for å legge til rette for en langsiktig omstilling med nye
arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor etter hvert som oljenæringen
gradvis vil bli en mindre viktig vekstmotor for økonomien.
Satsingene i budsjettet er særlig innenfor de
åtte områdene som er trukket fram i erklæringen fra Sundvolden,
mens utgiftene reduseres på enkelte andre poster.
Konkurransekraft
for norske arbeidsplasser.
Næringslivets kostnader er langt høyere enn hos våre handelspartnere.
Samtidig har veksten i produktiviteten falt tilbake fra midten av
forrige tiår. Det utfordrer næringslivets evne til å konkurrere med
utenlandske bedrifter. Fallet i etterspørselen fra oljenæringen
vil også sette vår evne til omstilling på prøve. Lavere aktivitet
i oljenæringen er ikke et kortvarig konjunkturfenomen, men en mer
langvarig strukturell endring. Bruken av oljepenger må både tilpasses
situasjonen i norsk økonomi og rettes inn mot tiltak som bedrer
den langsiktige vekstevnen. For å stimulere til arbeid, sparing
og investeringer foreslår regjeringen lavere skatter og økt satsing
på infrastruktur, innovasjon, forskning og kunnskap. Regjeringen
vil stimulere til økt gründerskap i næringslivet og foreslår blant
annet økte bevilgninger til Innovasjon Norges etablerertilskuddsordning
og pre-såkornfond. Som et ledd i arbeidet med å digitalisere og
modernisere offentlig sektor, foreslår regjeringen å starte arbeidet
med nytt saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene. Det nye
systemet vil komme næringslivet til gode gjennom forenklinger og
besparelser.
Regjeringen vil bygge landet.
Effektiv kommunikasjon reduserer kostnadene og reisetidene for næringslivet
og innbyggerne. Nasjonal transportplan 2014–2023 har høye ambisjoner
om å trappe opp investeringene i vei og kollektivtransport. Aktvitetsnivået
på jernbaneinvesteringer har vært meget høyt hittil i NTP-perioden.
I tråd med rasjonell fremdrift reduseres utgiftene til de store
pågående prosjektene noe i 2016. Samtidig foreslås økt bevilgning
til vedlikehold og fornying av jernbanen. Bevilgningsforslaget innebærer
at vedlikeholdsetterslepet både på vei og jernbane reduseres betydelig
i 2016. Regjeringen vil reformere transportsektoren med strukturendringer
og økt konkurranseutsetting i jernbanesektoren, samt en mer effektiv bompengeordning.
Fra 2016 etableres også utbyggingsselskapet for vei som skal vektlegge helhetlig
utbygging, økt effektivitet og økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Kunnskap gir muligheter til alle.
Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Det
krever kvalitet i alle ledd fra barnehage, via skole, til høyere
utdanning og forskning. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene
til kompetanse og kvalitet i barnehagene og når i 2016 målet om
likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager.
I Lærerløftet legger regjeringen vekt på solid faglig og pedagogisk
lærerkompetanse som en forutsetning for et kvalitetsløft i norsk
skole. Antall rekrutteringsstillinger økes. Det foreslås bevilgninger
til en mer hensiktsmessig struktur for høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner.
For tredje året på rad bedres de økonomiske vilkårene til studentene
gjennom å øke basisstøtten utover prisveksten. Det foreslås også
betydelige midler til å følge opp langtidsplanen for forskning og
høyere utdanning.
En enklere hverdag for folk flest.
Regjeringen vil legge større vekt på frihet for den enkelte. Det
viser tillit til innbyggerne og vil skape større rom for private,
frivillige og lokale initiativ. Lavere skatter vil gi den enkelte
større frihet til å disponere egen inntekt. Mindre byråkrati vil
forenkle hverdagen for innbyggerne. Regjeringen viderefører avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen i 2016 slik at alle statlige etater
må øke produktiviteten med minst 0,5 pst. fra året før. Budsjettet
for 2016 legger til rette for økt digitalisering av offentlige tjenester.
Blant annet skal utviklingen av elektronisk søknad i Husbanken ferdigstilles.
Folkeregisteret skal moderniseres, og systemene for elektronisk
samhandling mellom innbyggerne og helse- og omsorgssektoren skal
videreutvikles. Slike tiltak vil resultere i nye tjenester som er
enklere å bruke for innbyggere og næringsliv. Økt digitalisering
vil også bidra til å effektivisere offentlig sektor.
Trygghet i hverdagen og styrket beredskap.
Nærpolitireformen gjennomføres fra 1. januar 2016. Reformen gir
færre politidistrikter og dermed behov for ombygging av politiets
operasjonssentraler. Budsjettforslaget gir rom for oppfølging av
reformen, modernisering av politiets IKT-systemer og ansettelse
av alle som uteksamineres fra Politihøgskolen. Det er gjennomført konseptvalgutredning
og KS1 for nytt beredskapssenter for politiet, og det foreslås bevilgning
til forprosjektering i 2016. Innenfor Kriminalomsorgen øker utgiftene
til leie av fengselskapasitet i Nederland. Budsjettforslaget innebærer også
at det etableres 181 nye fengselsplasser ved Ullersmo og Eidsberg
som skal være erstatningskapasitet for Oslo fengsel, avd. A, når
denne stenges ned. Som del av regjeringens tiltakspakke for økt
sysselsetting økes også vedlikeholdet ved flere fengsler. Regjeringen
prioriterer også Politiets sikkerhetstjeneste, som blant annet har behov
for tilleggslokaler. Budsjettforslaget innebærer også økt saksbehandlingskapasitet
i Utlendingsdirektoratet og økt kapasitet i fylkesmannsembetene
til arbeid med samfunnssikkerhet. Regjeringen vil dessuten bedre
Tolletatens grensekontroll gjennom kamerakontroll ved alle landeveis
grenseoverganger og flere tjenestemenn.
Et velferdsløft for syke og eldre.
Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester
av god kvalitet. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i pasientbehandlingen
på sykehusene på 2,5 pst., som er høyt sammenliknet med tidligere
år. Det foreslås etablering av PET-senter ved Universitetssykehuset
Nord-Norge i Tromsø og vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus.
Regjeringen vil i 2016 videreføre reformen med fritt behandlingsvalg
for å redusere ventetiden, øke valgfriheten for pasientene og stimulere
de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Omsorgstjenesten
skal tilpasses slik at flere eldre kan bo lenger hjemme og bidra
til at hver enkelt får mulighet til å leve et aktivt og godt liv.
Budsjettet legger til rette for at kommunene kan bygge flere heldøgns
omsorgsplasser og bedre kapasiteten i dagtilbudet for demente. Forsøk
med statlig finansiering av omsorgstjenestene starter opp i 2016.
Et sterkere sosialt sikkerhetsnett.
I omstillingen Norge står overfor, må vi hindre at mennesker faller
utenfor arbeidsmarkedet og viktige sosiale arenaer. Én av utfordringene
er å gi flere voksne mulighet til å skaffe seg grunnleggende ferdigheter
og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Regjeringen foreslår tilpasset
modulbasert opplæring. Regjeringen vil også utvikle og ta i bruk
verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter for voksne,
og prøve ut opplæring i grunnleggende norsk gjennom programmene
for basiskompetanse i arbeidslivet og frivilligheten. Det foreslås
videre et nytt toårig opplæringstiltak i regi av arbeids- og velferdsetaten
for personer med svake grunnleggende ferdigheter. Regjeringen er
opptatt av å sikre barn som vokser opp i fattige familier mer likeverdige muligheter,
og følger opp «Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi»
med tiltak og satsinger i budsjettet for 2016. Det statlige barnevernet
foreslås styrket. Regjeringen foreslår også tilskudd til flere utleieboliger
og forbedringer i bostøtteordningen. Regjeringen vil fremme en opptrappingsplan
for rusfeltet høsten 2015. I budsjettet for 2016 følges planen opp
med blant annet økt tilskudd til arbeidstrening, aktivisering mv.
i regi av frivillige organisasjoner, samt etablering og utvidelse
av Narkotikaprogram med domstolskontroll. Budsjettet gir også grunnlag for
at sykehusene og kommunene kan bedre tilbudet for personer med rusproblemer
og psykiske lidelser.
Levende lokaldemokrati.
Regjeringen vil gi enkeltmennesker, lokalsamfunn og kommuner større
frihet og mer innflytelse over egen hverdag. For å ruste kommunene
til å håndtere fremtidens utfordringer, har regjeringen tatt initiativ
til en kommunereform. Målene med kommunereformen er gode og likeverdige tjenester
til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige
og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Statlig
detaljstyring skal begrenses, makt og ansvar skal flyttes nærmere
innbyggerne. Rammene for kommunereformen ble lagt ved Stortingets
behandling av Kommuneproposisjonen 2015, mens overføring av oppgaver
til kommunene ble drøftet i Meld. St. 14 (2014–2015). Meldingen
omtalte også hvordan det regionale folkevalgte nivået kan utvikles.
Mer effektiv ressursbruk i kommuner og fylkeskommuner vil kunne
gi rom for å styrke tjenestetilbudet ut over det som følger av realveksten
i inntektene.
Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben
i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen.
Som en del av budsjettet legger regjeringen også fram en tiltakspakke
for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene
i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de
lett skal kunne reverseres. Blant tiltakene er forsering av vedlikeholdsinvesteringer
ved sykehus, økt vedlikehold og fornying av vei- og jernbanestrekninger,
tilskudd til forskning og innovasjon, engangstilskudd til vedlikehold
og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene, vedlikehold
og oppgradering av forskningsfartøy, økt flom- og skredsikring,
rehabilitering av Universitetsmuseet i Bergen og oppgradering av
andre universitetsbygg. Pakken inneholder også flere tiltaksplasser for
ledige, nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning og rekrutteringsstillinger
ved universiteter og høyskoler.
Finansiell stabilitet er en viktig forutsetning
for makroøkonomisk stabilitet, og omvendt. For å bidra til finansiell
stabilitet legger norske myndigheter vekt på å fremme soliditet,
likviditet og god atferd i finansinstitusjonene gjennom offentlig
regulering og myndighetstilsyn. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt
raskere enn deres inntekter. Høy husholdningsgjeld og høye boligpriser
har økt risikoen for at finansielle ubalanser kan utløse eller forsterke
et tilbakeslag i norsk økonomi. For å bidra til en sunnere utvikling
i boligpriser og gjeld la regjeringen i juni 2015 fram en strategi
for boligmarkedet med tiltak for å bremse gjeldsveksten og gjøre
det billigere å bygge nye boliger. Regjeringen har midlertidig skjerpet
kravene til nye boliglån.
Regelverket for finansnæringen i Norge bygger
i stor grad på EU- og EØS-regler. En viktig del av EØS-arbeidet
er den såkalte tilsynsbyråsaken. EU etablerte med virkning fra 1. januar
2011 en ny tilsynsstruktur i EU, med et «makrotilsyn» og tre «mikrotilsyn»
på finansmarkedsområdet. I oktober 2014 ble det oppnådd politisk
enighet mellom EU-landene og de tre EØS-landene om prinsippene for EØS-tilpasninger
til rettsaktene som etablerer og gir kompetanse til tilsynsbyråene.
EU-siden og de tre EØS-EFTA landene arbeider nå sammen om å utforme
EØS-tilpasninger slik at rettsaktene om tilsynsbyråer kan tas inn
i EØS-avtalen.
Norske myndigheter har lagt særlig vekt på å
stille styrkede kapitalkrav for bank og forsikring. De norske reglene
bygger på tilsvarende regler i EU. Departementet jobber for tiden
også med annet regelverk for å styrke finanssektoren. Banklovkommisjonen
utreder blant annet norsk gjennomføring av EØS-regler som svarer
til EUs krisehåndteringsdirektiv. Det er nedsatt ulike lovutvalg
for å utrede gjennomføring av EØS-regler for verdipapirmarkedet,
regnskap og hvitvasking.
God utvikling i norsk økonomi har bidratt til gode
resultater og god inntjening i norske finansinstitusjoner. Særlig
i bankene har inntektene, kapitaldekningen og lønnsomheten økt.
Markedsandelen til norske banker i det norske bankmarkedet har holdt seg
ganske stabil siden 2008. Opptrapping av kapitalkrav pågår fortsatt.
De gode resultatene tyder på at bankene vil ha gode muligheter til
å styrke soliditeten videre. Et lavt rentenivå og økende levealder
krever større avsetninger for livselskaper og pensjonskasser. Nye
kapitalkrav for forsikringsselskaper gjenspeiler bedre den risikoen
de står overfor. Solide finansinstitusjoner og et effektivt kapitalmarked
bidrar til en omstillingsdyktig økonomi.
Finansiell stabilitet og regulering av finansmarkedene
er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.
Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet står
sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Sysselsettingspolitikken
skal legge til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest
mulig er i arbeid og får brukt sine evner, og slik at bedriftene
får tak i den kompetansen de trenger.
Permitteringsregelverket ble utvidet fra 1. juli
i år. Det gjør at bedriftene lettere kan holde på kvalifisert arbeidskraft.
Mer sjenerøse permitteringsregler må veies opp mot faren for at
det kan svekke mobiliteten i arbeidsmarkedet. Også dagpengeregelverket spiller
en sentral rolle. Det er særlig viktig å håndheve mobilitetskravene
i ordningen når ledigheten varierer mye mellom ulike deler av landet.
I tillegg må utsatte grupper med svak eller lite etterspurt kompetanse
tilbys bistand for å unngå at de varig faller utenfor arbeidsmarkedet.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble tiltaksnivået i
annet halvår i år økt med 1 500 plasser. Regjeringen foreslår en
videre økning til 16 000 plasser i gjennomsnitt for 2016. I tillegg
kommer tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, som foreslås
videreført på samme nivå som i 2015.
I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen en
egen ungdomspakke for å styrke mulighetene for de unge i arbeidslivet.
Tiltakene er rettet både mot arbeidsmarkedet og mot opplæring og
kompetanse.
Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes
ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt
sektor forhandler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor
rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene
har ansvar for at lover og regler legger til rette for et velfungerende
og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar
til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse
av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi
står overfor. Lønnsoppgjør som er tilpasset den økonomiske situasjonen,
vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet
av lavere etterspørsel fra oljenæringen.
Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt
i avsnitt 3.5 i meldingen.
Regjeringen mener den svake produktivitetsutviklingen
i Norge er bekymringsfull. Regjeringen bygger sin politikk på målet
om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og legger
stor vekt på arbeidet med å heve produktiviteten i norsk økonomi.
En god ressursutnyttelse i privat og offentlig sektor bidrar til
høy verdiskaping, og er derfor viktig for levestandard og velferdsordningene.
Samtidig vil en god omstillingsevne bidra til at norsk økonomi står
bedre rustet til å møte endrede internasjonale rammevilkår. Regjeringen
legger vekt på at effektiviseringsarbeidet skal pågå kontinuerlig.
Våren 2014 satte regjeringen ned Produktivitetskommisjonen.
Kommisjonen la fram sin første rapport, NOU 2015:1 Produktivitet
– grunnlag for vekst og velferd, i februar 2015. I rapporten pekes
det på en rekke områder, både i privat og offentlig sektor, med et
betydelig potensial for produktivitetsgevinster. Regjeringen har
allerede fulgt opp flere av kommisjonens forslag. Kommisjonen vil
legge fram sin avsluttende rapport tidlig neste år.
Arbeidet med effektiviseringstiltak og oppfølging
av Produktivitetskommisjonens anbefalinger er nærmere omtalt i kapittel
5 i meldingen.
Klimautfordringene er globale og løses best
globalt. Regjeringen arbeider for at forhandlingene under FNs klimakonvensjon
skal føre til en klimaavtale i tråd med togradersmålet. Norge sendte
i slutten av mars inn en indikativ forpliktelse til FNs klimakonvensjon
med to elementer:
Norge vil påta seg
en betinget forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030
sammenliknet med 1990.
Norge er i dialog med EU om å inngå en
avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU,
med et klimamål på minst 40 pst. i 2030 sammenliknet med 1990-nivået.
Regjeringen mener at en avtale om felles oppfyllelse
med EU vil være den beste løsningen. Uten en avtale med EU vil ambisjonsnivået
om minst 40 pst. reduksjon være betinget av tilgang på fleksible
mekanismer i den nye klimaavtalen og godskriving av vår deltakelse
i EUs kvotesystem.
Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk
og forsterker klimaforliket. De viktigste virkemidlene i klimapolitikken
er avgifter og deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet. Klimapolitikken
er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.6, mens bærekraftig utvikling
og grønn vekst er omtalt i avsnitt 3.7.
Innsatsen mot internasjonal fattigdom og humanitære
kriser er også et felles globalt ansvar. Det humanitære budsjettet
er på et historisk høyt nivå, og en betydelig del av dette vil gå
til å hjelpe befolkningen i Syria og flyktninger i nabolandene.
Andre prioriterte satsinger på bistandsområdet er utdanning, global helse
og næringsutvikling. Innen utdanning vil særlig jenter og marginaliserte
grupper prioriteres.
Statens pensjonsfond skal støtte opp under langsiktige
hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter og understøtte sparing
for å finansiere pensjonsutgiftene i folketrygden. Fondet skal forvaltes
med sikte på høyest mulig avkastning over tid innenfor moderat risiko.
En langsiktig og god forvaltning av fondet bidrar til rettferdighet
mellom generasjoner ved at også de som kommer etter oss, kan få
bruke av petroleumsinntektene.
Statens pensjonsfond Norge investerer hovedsakelig
i aksjer og obligasjoner i det norske markedet. Statens pensjonsfond
utland investerer i aksjer, obligasjoner og eiendom og i et bredt
utvalg av land, sektorer og selskaper. Bred spredning av investeringene reduserer
den samlede risikoen. Statens pensjonsfond skal forvaltes på en
ansvarlig måte. God finansiell avkastning over tid antas å avhenge
av en bærekraftig utvikling og velfungerende markeder.
Forvaltningen av Statens pensjonsfond er nærmere
omtalt i kapittel 6 i meldingen, herunder oppfølgingen av finanskomiteens
merknader i Innst. 290 S (2014–2015) om Statens pensjonsfond utlands
investeringer i kullselskaper.
Komiteen tar omtalen
til orientering, og viser til merknader for øvrig i denne innstillingen.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil rose regjeringens arbeid med å operasjonalisere et nytt produktbasert
kriterium for kullselskaper som skal tre i kraft senest fra 1. februar
2016. Flertallet presiserer at stortingsvedtaket
5. juni 2015 var at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke lenger
skal være investert i kullselskaper, og deler Finansdepartementets
vurderinger rundt utformingen av det nye kriteriet.
Flertallet vil i tillegg presisere
at formuleringen «gjennom enheter de kontrollerer» skal forstås slik
at selskap ikke automatisk kan forbli i porteføljen kun ved å opprette
ett eller flere datterselskaper for kullvirksomheten. Flertallet har
merket seg at det relevante vurderingsgrunnlaget vil være om selskapet
selv, eller konsolidert med datterselskaper det kontrollerer, overskrider
enten inntektsterskelen eller terskelen for andel av virksomhet. Flertallet presiserer
videre at det er nok at et selskap treffer på en av terskelverdiene,
for at det skal omfattes av vesentlighetsbegrepet.
Flertallet merker seg at Finansdepartementet legger
til grunn samme prosedyre for åpenhet som for øvrige kriterier,
der navn og beslutningsgrunnlag skal offentligjøres både for selskaper
under observasjon og de selskaper en selger seg ut av.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi og offentlige
finanser fram mot 2060 ble grundig drøftet av regjeringen Stoltenberg
II i Perspektivmeldingen 2013. Den langsiktige utfordringen for
offentlige finanser var entydig; enten må inntektene økes eller
utgiftene reduseres. Siden den gang har regjeringen svekket inntektene
og økt utgiftene, og de langsiktige utfordringene har økt. I dette
står konsekvensene av at vi lever lenger sentralt. Det samme gjør
vekstevnen i norsk økonomi. Et viktig spørsmål er hvordan vi kan
styrke bærekraften i de offentlige velferdsordningene og videreutvikle den
norske velferdsmodellen til glede for kommende generasjoner. Handlingsrommet
vil avta etter hvert som vi får en større andel eldre. De valgene
vi tar i dag får betydning for hvor godt vi lykkes om 15–20 år,
når eldrebølgen for alvor gjør seg gjeldende i statsfinansene.
Disse medlemmer viser til at
det i nasjonalbudsjettet for 2015 presenteres oppdaterte framskrivninger
av inndekningsbehovet i offentlige finanser i 2060 ved ulike utviklingsforløp.
I referanseforløpet anslås inndekningsbehovet å utgjøre 5,2 pst.
av BNP for Fastlands-Norge. 5,2 pst. av BNP i 2016 utgjør rundt
140 mrd. kroner. Inndekningsbehovet påvirkes i ulik grad ved endret
oljepris, avkastning fra Pensjonsfondet, offentlig produktivitetsvekst,
sysselsetting, arbeidstid og standard på velferdstjenestene.
Disse medlemmer viser til at
oljeprisen har falt det siste året, og den forventes å forbli på
et lavere nivå over tid. Arbeidsledigheten har økt betydelig og
ser ut til å fortsette å vokse. Videre antas realavkastningen fra
Pensjonsfondet å falle ned mot 2 pst. årlig de neste 10–15 årene
ifølge Thøgersen-utvalget, og regjeringen har i tre budsjetter på
rad lagt seg på en oljepengebruk som ikke er bærekraftig over tid. Samtidig
opplever vi et rekordhøyt antall asylankomster som kommer til å
påvirke statsfinansene i mange tiår.
«Fjorårets budsjetthøst viste hvor pinlig svak budsjettstyringen
er. For å dekke inn avtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti,
ble det lansert en poseavgift ingen ville ta ansvar for. Noen måneder
senere ble den droppet. Og erstattet med mer oljepenger» – Kjetil
B. Alstadheim, Dagens Næringsliv
Disse medlemmer viser til at
Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen på tre budsjetter har brukt
om lag like mye oljepenger som regjeringen Stoltenberg II gjorde
på 8 år, målt som oljekorrigert underskudd i nominelle kroner. Det
strukturelle budsjettunderskuddet som andel av BNP for Fastlands-Norge
har ikke på noe tidspunkt vært høyere i Finansdepartementets tabeller
som strekker seg tilbake til 1980. Mens regjeringen Stoltenberg
II økte oljepengebruken med 6–7 mrd. kroner per år, har dagens regjering
hentet det tredobbelte hvert år. Disse medlemmer viser
til at etterspørselsimpulsen i budsjettet har blitt økt fra et gjennomsnitt
på 0,23 pst. per år med forrige regjering til 0,63 pst. med dagens. Som
svar på budsjettspørsmål fra Arbeiderpartiet skriver regjeringen:
«Med samme gjennomsnittlige innfasingstempo etter
2013 som i perioden 2006–2013, ville uttaket fra Statens pensjonsfond
utland vært drøyt 60 mrd. kroner lavere i treårsperioden 2014–2016».
Disse medlemmer viser til at
regjeringen så langt har nektet å svare på spørsmål fra Arbeiderpartiet
og media om hvorvidt oljepengebruken er bærekraftig. Finansministeren
har i høst konsekvent svart at «budsjettet er godt tilpasset situasjonen
i norsk økonomi», til tross for at regjeringen, bare uker etter at
statsbudsjettet var lagt fram, la fram en tilleggsproposisjon med
en ramme på om lag 9,5 mrd. kroner. Også i tilleggsproposisjonen
ble oljepengebruken økt. I tilleggsproposisjonen skriver regjeringen:
«Sett under ett virker den økonomiske politikken nå
svært ekspansivt. Kronen har svekket seg markert de siste to-tre
årene. Det styrker vår kostnadsmessige konkurranseevne og legger
til rette for omstilling og vekst i konkurranseutsatt næringsliv.
(…) Risikoen for at kronekursen styrker seg øker jo mer ekspansivt budsjettet
er.»
Disse medlemmer viser til Thøgersen-utvalget,
som regjeringen satte ned i 2014 for å vurdere handlingsregelen,
og som leverte sin rapport i mai 2015. Utvalget tar til orde for
en innfasing på om lag 5–8 mrd. kroner per år. Om regjeringens oljepengebruk
for 2016 sier utvalgslederen:
«En impuls på 0,7 prosent er opplagt høyere enn det
som er bærekraftig på sikt. Vår anbefaling var en mer bærekraftig
oljepengebruk».
Videre sier Thøgersen:
«Problemet oppstår når den langsiktige trenden for
oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken
vil stige raskt og deretter falle raskt. Det er definitivt ikke
en bane vi vil anbefale.»
Disse medlemmer viser til sjefsøkonom
i DNB Markets, Øystein Dørum, som beskriver situasjonen slik:
«Kommende regjeringer vil bli straffet på to måter.
For det første fordi handlingsrommet blir mindre. Dersom oljepengebruken
fortsetter å øke som nå, vil man allerede om syv år måtte begynne
å trappe ned oljepengebruken og derfor stramme til i budsjettene. For
det andre fordi disse beregningene ikke tar hensyn til at utgiftene
til pensjoner og helse vil fortsette å øke fremover, slik at innstramningsbehovet
blir enda større. Den økte pensjonsregningen vil inntreffe samtidig
med at oljepengebruken må trappes ned.»
Disse medlemmer viser til at
under regjeringen Stoltenberg II var veksten i økonomien høyere enn
veksten i offentlig konsum, med unntak av finanskriseåret 2009.
Med denne regjeringen er situasjonen den motsatte. Til tross for
valgløfter om å gjøre Norge mindre oljeavhengig og krympe offentlig sektor,
ser vi at Høyre/FrP-regjeringen legger opp til en underliggende
utgiftsvekst og vekst i offentlig konsum som er større enn veksten
i økonomien. Regjeringen setter fartsrekord i å øke oljeavhengigheten og
har ifølge TV2 mer enn doblet antallet nye byråkrater som ansettes
hver dag. Disse grepene kombineres med en svekking av inntektssiden.
Disse medlemmer viser til at
dagens statsminister i valgkampen 2013 uttalte at «Høyre er ryggraden
i ansvarlig pengebruk». Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim
tok tak i påstanden i en kommentar etter budsjettfremleggelsen i
2014:
«Høyres ryggrad er nå mer et sugerør inn i Oljefondet.
Hver anledning brukes til å hente ut litt mer. Hver oppjusterte
prognose er en unnskyldning for økt pengebruk, ikke en anledning
som brukes til å holde litt igjen.»
En annen borgerlig avis, Aftenposten, skriver
på lederplass 17. oktober:
«I opposisjon ville Høyre beskrevet denne mangelen
på budsjettdisiplin som uansvarlig. Den tærer på en sparekonto som
trengs når eldrebølgen om få år gjør at offentlige utgifter skyter
i været. Den undergraver fremtidige generasjoners krav på å få ta
sin del i oljeformuen. Den bryter med ambisjonen om å gjøre innfasingen
av oljepenger i norsk økonomi gradvis og forsiktig. Den fører, stikk
i strid med Høyres ønsker, til at offentlige utgifter vokser betydelig
raskere enn hele økonomien. Og den svekker de holdningene som har
gjort at Norge gjennom tiår, på tross av oljerikdommen, har utvist
et minimum av evne til disiplin og måtehold.»
Disse medlemmer ser med bekymring
på den voldsomme økningen i oljepengebruk, delvis på grunn av risikoen
for økt kronekurs og betydningen dette har for norske bedrifter,
men også fordi det vil bli krevende å komme ned på et bærekraftig
nivå etter fire år med Høyre/FrP-regjering. I budsjettet for 2015
foreslo samtlige opposisjonspartier på Stortinget å redusere oljepengebruken
i forhold til regjeringens forslag. Dessverre ga samarbeidspartiene
Kristelig Folkeparti og Venstre regjeringen flertall for pengebruken.
Situasjonen for budsjettet for 2016 ble den samme, hvor samtlige
opposisjonspartier foreslår redusert oljepengebruk, men hvor vi
likevel ender opp med et budsjettforlik hvor regjeringen får flertall
for et nivå som ikke er bærekraftig.
Disse medlemmerviser
til at Arbeiderpartiet foreslår en redusert oljepengebruk på 4 mrd.
kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Til tross for svært
begrenset tid til å ta stilling til regjeringens endelige budsjettforslag,
som også omfatter tilleggsproposisjonen, mener disse medlemmer det
er rom for målrettede tiltak mot økende ledighet, sette kommunene
bedre i stand til å løse sine oppgaver, og for å bygge landet, innenfor
en lavere oljepengebruk. Regjeringen bør merke seg det tydelige
signalet fra Stortinget om at de ikke alltid kan velge den enkleste løsningen
ved å øke uttaket fra Pensjonsfondet.
Disse medlemmer viser til at
arbeidskraften er vår viktigste ressurs. I Perspektivmeldingen 2013 antas
nåverdien av framtidig arbeidsinnsats å utgjøre mer enn 80 pst.
av nasjonalformuen. Realkapitalen utgjør 11 pst., mens finanskapital
og petroleumsformuen bare utgjør 4 pst. hver. Selv om verdien av
pensjonsfondet og de gjenværende petroleumsreservene er betydelige,
er de altså beskjedne sammenliknet med inntektene som skapes i fastlandsøkonomien. Virksomheten
i fastlandsøkonomien er hovedgrunnlaget for produksjon, sysselsetting
og inntekt.
Disse medlemmer mener at nøkkelen
til å løse finansieringsutfordringen ved framtidens velferdsstat
ligger i å øke arbeidstilbudet, særlig gjennom å få flere i arbeid,
flere heltidsstillinger og få flere til å stå lenger i jobb. Med
regjeringen Stoltenberg II fikk vi på plass en bredt forankret pensjonsreform. Kun
Fremskrittspartiet plasserte seg på utsiden av dette forliket. Reformen
er utvilsomt den viktigste som er gjennomført i Norge på tiår, og
har langt større betydning for økt arbeidstilbud og langsiktige
finanser enn samtlige påbegynte og planlagte reformer fra dagens
regjering til sammen. I Rapport 22/2011 fra Statistisk sentralbyrå
anslås reformen å øke antall utførte timeverk i 2050 med om lag
7 pst. Effekten av reformen vil, alt annet likt, kunne redusere
inndekningsbehovet til drøyt 2,5 pst.
Disse medlemmer viser til at
grunnlaget for vår velstand er en kombinasjon av lav ledighet, høy sysselsetting
og høy produktivitet. Vi har bak oss en periode med et særlig fordelaktig
bytteforhold, som har gitt viktig bidrag til de siste års vekst.
Etter at Høyre/FrP-regjeringen overtok, har arbeidsledigheten økt
og vi har nå det høyeste antallet ledige i Norge på over 20 år.
Samtidig har sysselsettingsgraden falt over tid, og utfordringen
med å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet har blitt større.
Gjennom 70-tallet gjorde kvinner for alvor sitt inntog i det norske arbeidsmarkedet
og brakte oss helt i verdenstoppen når det gjelder kvinnelig yrkesdeltakelse.
Regjeringen Stoltenberg II anslo verdien av den ekstra arbeidskraften
som følge av høyere kvinnelig sysselsettingsgrad i Norge sammenlignet
med gjennomsnittet i OECD, til å utgjøre mer enn verdien av Statens
pensjonsfond og alle kjente petroleumsreserver på sokkelen. Eksempelet
viser den enorme betydningen arbeid for økt yrkesdeltakelse og inkludering
har, også for norsk økonomi.
Disse medlemmer viser til at
Norge nå opplever det høyeste antallet asylankomster noensinne.
I tilleggsproposisjonen fra regjeringen legges det til grunn at
det vil ankomme anslagsvis 33 000 asylsøkere i 2015 og i 2016. Asyltilstrømmingen
kommer til å spille en betydelig rolle i Norge i tiår framover,
i samfunnet, i statsfinansene, på arbeidsmarkedet. På kort sikt
vil økt bosetting av flyktninger med lovlig opphold isolert sett
bidra til å redusere den totale sysselsettingsgraden. Med økt aldring
i befolkningen vil behovet for arbeidskraft øke. I dag er det i
overkant av 2 personer over 66 år per 10 personer i alderen 20–66
år. I 2060 vil forholdet være om lag 4 per 10.
Disse medlemmer påpeker at om
vi lykkes med integreringsarbeidet, kan de som flykter fra nød bli
en viktig ressurs. Det er avgjørende å sikre rammer for mottak,
saksbehandling, bosetting, integrering og yrkesdeltakelse tilpasset
det store antallet som kommer. Det er nødvendig å se på mulige forenklinger
i registrering og mottak av flyktninger, mulige tiltak for å få
ned saksbehandlingstider og andre forbedringer som kan korte ned
tiden fra ankomst til bosetting for dem som har krav på opphold,
og rask og effektiv utsending av de som ikke har det. Dette vil
bli et svært viktig arbeid i mange år fremover.
Norge er et land med store muligheter. Vi har
en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Over tid er
det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen
i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet
og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil
derfor særlig prioritere tiltak som styrker arbeidslinjen og som
bidrar til å skape et omstillingsdyktig, vekstkraftig og mangfoldig
næringsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge
for fremtiden.
Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi
i tiår fremover, men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten
i fastlandsøkonomien, snarere tvert imot. Det er behov for omstilling
for å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt
sektor. Dette budsjettet fremmer omstilling på bred front gjennom
lavere skattenivå og et bedre skattesystem, økt satsing på infrastruktur
og kunnskap. Samtidig er det et ekspansivt budsjett som er godt
tilpasset den aktuelle konjunktursituasjonen. Norsk økonomi er nå
inne i en lavkonjunktur. Mange mister jobben i de næringer og landsdeler
som berøres sterkest av at oljeprisen har falt. Regjeringen vil styrke
innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen forsterker
den finanspolitiske innsatsen i budsjettet for 2016 med særskilte
tiltak for økt sysselsetting.
For 2016 ventes en moderat vekst i fastlandsøkonomien
på 1 3/4 pst. Dette er litt opp fra en anslått vekst på rundt 1 1/4
pst. i år. Anslagene er usikre. Fallet i oljeprisen siden i fjor
sommer viser at utsiktene for norsk økonomi raskt kan endre seg.
Selv om sysselsettingen fortsetter å vokse, blir arbeidsmarkedet
gradvis mindre stramt. Så langt har arbeidsledigheten først og fremst
steget i fylker på Sør- og Vestlandet med sterk tilknytning til
oljenæringen, mens den har falt eller vært uendret i flertallet
av de øvrige fylkene. Omslaget i etterspørselen fra oljenæringen vil
kreve omstillinger.
Innenfor handlingsregelens langsiktige rammer skal
den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen
foreslår å bruke 194 mrd. kroner av oljeinntektene i 2016. Dette
innebærer en økt bruk av oljeinntekter som svarer til 0,7 pst. av trend-BNP
for Fastlands-Norge. Det tilsvarer 2,8 pst. av Statens pensjonsfond
utland ved inngangen til året.
Regjeringen legger vekt på hvordan oljepengene brukes.
Stortinget har understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter
bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed
vekstevnen, i økonomien. Satsing på infrastruktur, utdanning og forskning
er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser
kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Regjeringen følger
opp innstillingen fra Skatteutvalget ved å legge fram en egen melding
med forslag til skattereform.
Regjeringen har i budsjettet for 2016 prioritert tiltak
som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringens hovedprioriteringer
er:
Økt velferd i kommunene.
Helseområdet styrkes betydelig.
Landet bygges med et kraftig løft for
samferdsel.
En stor satsing på kunnskap for å gi muligheter for
alle og styrke konkurransekraften.
Trygghet i hverdagen og styrket beredskap
ved økt satsing på justissektoren.
Tiltakspakke for økt sysselsetting.
Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med
respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen
vil derfor videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
i 2016. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene frigjør ressurser
til prioriterte formål.
Det vises til Prop. 1 S (2015–2016) Gul bok
for nærmere redegjørelse for regjeringens forslag til budsjett og
hovedprioriteringer i 2016.
Tilstrømmingen av asylsøkere til Norge har økt sterkt
de siste månedene. Norge mottok flere asylsøknader i september alene
enn i hele første halvår. Tilstrømmingen har vært vesentlig større
enn det som er lagt til grunn for Gul bok 2016. I Gul bok varslet
regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget med et tilleggsnummer
til 2016-budsjettet med grunnlag i oppdaterte anslag for asylankomster og
annen informasjon.
Dette tilleggsnummeret redegjør for situasjonen og
gir oppdaterte anslag for ankomst av asylsøkere til Norge. Med det
utgangspunktet angis behovet for økte bevilgninger på berørte områder.
Oppdaterte anslag viser at bevilgningsbehovet innenfor asyl- og innvandringsområdet
samlet sett vil øke med 9,5 mrd. kroner fra det som er lagt fram
i Gul bok. Regjeringen foreslår at dette i all hovedsak dekkes inn gjennom
reduserte utgifter, reduserte skattelettelser og omdisponeringer
innenfor bistandsrammen, slik at oljepengebruken i statsbudsjettet
for 2016 ikke endres vesentlig sammenlignet med forslaget som ble lagt
fram 7. oktober.
Det vises for øvrig til nærmere omtale i tilleggsnummeret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket inngått mellom partene 23. november 2015. Flertallet viser
til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2016:
| | | | Samarbeidspartiene |
Hovedinnretning | 2016 |
Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
Arbeid, aktivitet og omstilling | 1 187 963 000 | 821 369 000 |
Sosialt sikkerhetsnett | 821 100 000 | 613 100 000 |
Klima og miljø | 1 345 200 000 | 1 345 200 000 |
Distrikt | 679 200 000 | 679 200 000 |
Netto bistandsøkning | 2 500 000 000 | 2 500 000 000 |
SUM | 6 533 463 000 | 5 958 869 000 |
| | | | | |
Netto inndekning | 2016 |
Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
Netto grønne skatter og avgifter | 2 289 000 000 | 1 920 000 000 |
Sosial profil, netto andre skatte- og
avgiftsendringer (minus=lettelser) | -1 050 000 000 | -842 000 000 |
Reduserte utgifter og økte utbytter | 4 880 869 000 | 4 880 869 000 |
SUM | 6 119 869 000 | 5 958 869 000 |
| | | | | |
Grønt skifte | 2016 |
Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
Grønt skatteskifte, økte skatter og
avgifter | 3 789 000 000 | 3 310 000 000 |
Grønt skatteskifte, reduserte skatter
og avgifter | 1 500 000 000 | 1 390 000 000 |
SUM grønt skatteskifte | 5 289 000 000 | 4 700 000 000 |
| | |
Sum utgiftsøkninger
og skattelettelser | 9 513 463 000 | 8 608 869 000 |
Sum utgiftsreduksjoner
og skatteøkninger | 9 099 869 000 | 8 608 869 000 |
SUM | 18 613 332 000 | 17 217 738 000 |
| | | | | |
Arbeid, aktivitet
og omstilling | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
KD | 225 | 71 | Norsk kulturskoleråd | 3 000 000 | 3 000 000 |
KD | 225 | 74 | Tilskudd til First Scandinavia, Bodø | 2 500 000 | 2 500 000 |
KD | 226 | 22 | Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 100 000 000 | 50 000 000 |
KD | 226 | 63 | Tidlig innsats i skolen gjennom økt
lærertetthet fra 1.–4. trinn fra 1. august 2016. Innretning etter
nærmere avtale. | 320 000 000 | 320 000 000 |
KD | 226 | 71 | Teknisk senter, Lister/Flekkefjord:
Senter for realfag og teknologi | 750 000 | 750 000 |
KD | 226 | 71 | Vitenparken, Campus Ås | 3 000 000 | 3 000 000 |
KD | 227 | 74 | Signo, Internat | 2 000 000 | 2 000 000 |
KD | 228 | 71 | Tilskudd til Oslo By Steinerskoles musikklinje
(likebehandling) | 2 100 000 | 2 100 000 |
KD | 231 | 70 | Tiltak for svømming i barnehager | 15 000 000 | 15 000 000 |
KD | 253 | 70 | Økt bevilgning til folkehøyskoler | 10 000 000 | 10 000 000 |
KD | 255 | 72 | Dokumentasjonssenter for krigsseilere | 1 500 000 | 1 500 000 |
KD | 260 | 50 | 250 master studieplasser hvorav 50 i
informatikk | 110 000 000 | 18 200 000 |
KD | 260 | 50 | 94 nye stipendiat-/rekrutteringsstillinger
(doktorgradsstipendiat eller post-doc), nettopost, offentlige | 109 886 000 | 36 628 000 |
KD | 260 | 50 | Nybygg til SEARCH ved NMBU Høyland,
Rogaland | 8 000 000 | 8 000 000 |
KD | 260 | 50 | Offentlig andel av 300 bachelor studieplasser
hvorav 50 i informatikk | 151 000 000 | 15 300 000 |
KD | 260 | 50 | Studieplasser og opptaksprøver, Høyskolen
i Østfold, scenografi | 1 120 000 | 560 000 |
KD | 260 | 70 | 6 nye stipendiat-/rekrutteringsstillinger
(doktorgradsstipendiat eller post-doc), nettopost, private | 7 014 000 | 2 338 000 |
KD | 260 | 70 | Privat andel av 300 bachelor studieplasser
hvorav 50 i informatikk | 11 800 000 | 1 200 000 |
KD | 281 | 70 | Høyskolesenteret, Kristiansund | 4 000 000 | 4 000 000 |
KD | 281 | 70 | Læremidler til fagskoler | 5 000 000 | 5 000 000 |
KUD | 315 | 72 | Tilskudd/kompensasjonsordning for utgifter
til politi mv. ved idrettsarr. for barn og unge | 2 500 000 | 2 500 000 |
KUD | 315 | 86 | Generell tilskuddspost til internasjonale
sykkelritt i Norge | 5 000 000 | 5 000 000 |
KUD | 320 | 78 | Melahuset, drift | 2 500 000 | 2 500 000 |
KUD | 321 | 73 | Kunstnerstipend | 8 400 000 | 8 400 000 |
KUD | 321 | 74 | Kunstnerstipend | 500 000 | 500 000 |
KUD | 322 | 78 | Museumspedagog, Kunstmuseet i Namsos | 1 000 000 | 1 000 000 |
KUD | 323 | 55 | Musikkensembler og kor i det frie kulturfelt | 5 000 000 | 5 000 000 |
KUD | 326 | 55 | Norsk kulturfond, litteraturformål | 7 500 000 | 7 500 000 |
KUD | 328 | 70 | Lysbuen museum | 1 000 000 | 1 000 000 |
KUD | 328 | 78 | Jødisk Museum, Oslo (1 mill.), Trondheim
(0,75 mill.) | 1 750 000 | 1 750 000 |
KUD | 329 | 1 | Skeivt Arkiv | 5 000 000 | 5 000 000 |
KUD | 335 | 71 | Produksjonstilskudd | 5 000 000 | 5 000 000 |
KUD | 340 | 1 | Omstillingsmidler, Den norske kirke | 6 000 000 | 6 000 000 |
KUD | 340 | 71 | Sjømannskirken | 2 000 000 | 2 000 000 |
KUD | 341 | 70 | Andre tros- og livssynssamfunn | 1 376 000 | 1 376 000 |
KUD | 342 | 60 | Rentekompensasjon, kirkebygg | 242 000 | 242 000 |
JD | 400 | 23 | Basisfinansiering, Center for Cyber
and Information Security | 5 000 000 | 5 000 000 |
JD | 440 | 1 | Det opprettes 2 nye senter til bekjempelse
av arbeidslivskriminalitet | 6 000 000 | 6 000 000 |
JD | 440 | 1 | Dyrepoliti, 1 ny enhet i Rogaland | 2 900 000 | 2 900 000 |
KMD | 520 | 70 | Partistøtte | 10 000 000 | 10 000 000 |
KMD | 572 | 60 | Økt lærlingtilskudd med 2500 kroner
per kontrakt | 49 000 000 | 49 000 000 |
KMD | 581 | 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet | 2 000 000 | 2 000 000 |
ASD | 605 | 1 | Det opprettes 2 nye senter til bekjempelse
av
arbeidslivskriminalitet | 6 000 000 | 6 000 000 |
ASD | 640 | 1 | Det opprettes 2 nye senter til bekjempelse
av
arbeidslivskriminalitet | 6 000 000 | 6 000 000 |
ASD | 640 | 1 | Styrke Arbeidstilsynets innsats knyttet
til varsling | 5 000 000 | 5 000 000 |
HOD | 701 | 70 | Basisfinansiering, Center for Cyber
and Information Security | 2 000 000 | 2 000 000 |
BLD | 871 | 73 | Likestillingssenter | 2 000 000 | 2 000 000 |
NFD | 900 | 77 | Sett Sjøbein | 2 500 000 | 2 500 000 |
NFD | 900 | 79 | Mechatronic Innovation Lab | 20 000 000 | 20 000 000 |
NFD | 920 | 50 | Næringsrettet forskning | 40 000 000 | 40 000 000 |
LMD | 1115 | 1 | Dyrepoliti, 1 ny enhet i Rogaland | 1 000 000 | 1 000 000 |
SD | 1360 | 1 | Borg Havn, vedlikehold | 10 000 000 | 10 000 000 |
KLD | 1429 | 72 | Sikring av gruver ved Stiftelsen Vigsnes
Gruvemuseum | 2 500 000 | 2 500 000 |
FIN | 1618 | 1 | Det opprettes 2 nye senter til bekjempelse
av arbeidslivskriminalitet | 6 000 000 | 6 000 000 |
FD | 1719 | 71 | Tilskudd til det frivillige skyttervesen | 500 000 | 500 000 |
NFD | 2421 | 51 | Avsetning for nytt såkornfond lokalisert
i Agder/Telemark | 44 625 000 | 44 625 000 |
NFD | 2421 | 53 | Risikoavlastning for nytt såkornfond
lokalisert i Agder/Telemark | 22 500 000 | 22 500 000 |
NFD | 2426 | 70 | SIVA. Inkubator- og innovasjonsprogram | 20 000 000 | 20 000 000 |
Sum | 1 187 963 000 | 821 369 000 |
| | | | | |
Distrikt | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
KUD | 320 | 79 | Kristiansund kirke, kunst, kulturfestival | 1 500 000 | 1 500 000 |
KUD | 324 | 71 | Hordaland Teater | 2 500 000 | 2 500 000 |
KUD | 324 | 78 | Teaterhuset Avant Garden, Trondheim | 2 500 000 | 2 500 000 |
KUD | 328 | 78 | Sunnmøre Museum | 1 000 000 | 1 000 000 |
KUD | 335 | 75 | Tilskudd til samiske aviser | 2 000 000 | 2 000 000 |
KMD | 551 | 60 | Regionale utviklingsmidler | 54 200 000 | 54 200 000 |
KMD | 551 | 61 | Næringsretta midler | 70 000 000 | 70 000 000 |
KMD | 571 | 60 | Reversering av skatteoppkreverreformen
(netto) | 207 500 000 | 207 500 000 |
KMD | 571 | 64 | Omstillingsmidler Tinn kommune | 5 000 000 | 5 000 000 |
KMD | 572 | 60 | Tapskompensasjon, fylkeskommuner | 60 000 000 | 60 000 000 |
NFD | 919 | 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene
(føringstilskudd) | 10 000 000 | 10 000 000 |
LMD | 1138 | 70 | Støtte til dyrevernorganisasjoner (NOAH
500 000, Dyrevernalliansen 100 000) | 600 000 | 600 000 |
LMD | 1115 | 1 | Økt tilskudd til mattilsynet for kontroller
av oppdrettsanlegg | 10 000 000 | 10 000 000 |
LMD | 1138 | 70 | Støtte til organisasjoner, LMD (reversering
av kutt) | 5 000 000 | 5 000 000 |
LMD | 1139 | 71 | Støtte til hestesenter | 1 500 000 | 1 500 000 |
LMD | 1149 | 71 | Tilskudd til tømmerkaier langs kysten | 22 500 000 | 22 500 000 |
LMD | 1149 | 72 | Tilskudd til trebaserte innovasjonsprogrammer | 19 500 000 | 19 500 000 |
SD | 1320 | 62 | Skredsikring fylkesveier | 75 000 000 | 75 000 000 |
SD | 1360 | 60 | Tilskudd til kommunale fiskerihavner | 40 000 000 | 40 000 000 |
SD | 1380 | 71 | Tilskudd bredbåndsutbygging | 75 000 000 | 75 000 000 |
KLD | 1429 | 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 3 000 000 | 3 000 000 |
OED | 1820 | 73 | Utjevning av overføringstariffene | 10 000 000 | 10 000 000 |
OED | 1820 | 74 | Telemarkskanalen | 900 000 | 900 000 |
| | | | 679 200 000 | 679 200 000 |
| | | | | |
Sosialt sikkerhetsnett | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
UD | 100 | 71 | Oslo Freedom Forum | 2 000 000 | 2 000 000 |
KD | 225 | 64 | Opplæring av enslige asylsøkere i omsorgssenter (reversering
av kutt) | 35 500 000 | 35 500 000 |
KD | 226 | 21 | Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO. Utvides til skoler i Drammen, Stavanger og Trondheim + flere
i Oslo | 20 000 000 | 20 000 000 |
KD | 270 | 74 | Tiltak for å bedre psykisk helse for
studenter | 5 000 000 | 5 000 000 |
JD | 440 | 1 | Midler til bemanning ved Statens Barnehus
(20 mill. kr); Midler til politiet til etterforskere og påtalejurister
som skal etterforske vold og overgrep mot barn, samt midler til
avhørere ved Statens Barnehus (20 mill. kr) | 40 000 000 | 40 000 000 |
JD | 440 | 70 | Humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere | 10 000 000 | 10 000 000 |
JD | 470 | 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak:
Oslo kommune fri rettshjelp (2 mill.), JussBuss (1 mill.), NOAS
(1,5 mill.), Gatejuristene i Oslo (1 mill.), Gatejuristene i Tromsø,
Bergen, Trondheim, Kr.sand, Stavanger og Hamar (250 000 hver), Krisesentre
(1 mill.) og Tilskudd for lengeværende barn (1 mill.) | 10 000 000 | 10 000 000 |
JD | 490 | 21 | Bemanning og barnefagligkompetanse i
mottak EMA over 15 år | 50 000 000 | 50 000 000 |
JD | 490 | 71 | Aktivitetstilbud for barn i mottak | 10 000 000 | 10 000 000 |
KMD | 571 | 60 | Utvide ordningen med gratis kjernetid
i barnehager til å også gjelde 3-åringer | 52 000 000 | 24 000 000 |
ASD | 621 | 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet | 5 000 000 | 5 000 000 |
HOD | 702 | 21 | Folkehelsetiltak drikkevann | 3 000 000 | 3 000 000 |
HOD | 714 | 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende innsats | 15 000 000 | 15 000 000 |
HOD | 733 | 21 | Nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering
i regi av Helsehuset Askim | 5 000 000 | 5 000 000 |
HOD | 761 | 63 | Tilskuddsordning til drift av sengeenheter
for alvorlig syke og døende | 13 000 000 | 13 000 000 |
HOD | 762 | 60 | Nasjonal handlingsplan, diabetes | 2 000 000 | 2 000 000 |
HOD | 762 | 60 | Økt bemanning helsestasjons- og skolehelsetjenesten | 100 000 000 | 100 000 000 |
HOD | 762 | 73 | Abortforebyggende tiltak: Menneskeverd | 1 500 000 | 1 500 000 |
HOD | 765 | 72 | Tilskudd til frivillige organisasjoner
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene | 10 000 000 | 10 000 000 |
HOD | 765 | 73 | Fontenehus | 7 500 000 | 7 500 000 |
HOD | 765 | 73 | Institutt for sjelesorg, Modum | 500 000 | 500 000 |
HOD | 781 | 79 | Barn av rusavhengige, lavterskeltiltak | 5 000 000 | 5 000 000 |
HOD | 781 | 79 | Pårørendesenteret i Stavanger | 4 000 000 | 4 000 000 |
HOD | 781 | 79 | Tilskudd til Forandringsfabrikken/PsykiskhelseProffene | 4 000 000 | 4 000 000 |
HOD | 781 | 79 | Økt rekruttering av blodgivere | 2 000 000 | 2 000 000 |
BLD | 821 | 71 | Integreringsprosjekter i mottak i regi
av frivillige org. | 30 000 000 | 30 000 000 |
BLD | 821 | 71 | Tilskudd til Utrop (500 000), Samora
(500 000.) MiR (100 000), OMOD (240 000), NOAS (660 000) og Stefanusalliansen | 3 000 000 | 3 000 000 |
BLD | 821 | 71 | Økt tilskudd til Caritas | 1 000 000 | 1 000 000 |
BLD | 840 | 61 | Tiltak mot vold og overgrep: Incest-
og voldtektssentre | 2 000 000 | 2 000 000 |
BLD | 840 | 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak:
Alternativ til vold (ATV) 3,75 mill. kr i tillegg til videreføring
av 2015-nivå, til økt drift | 3 750 000 | 3 750 000 |
BLD | 840 | 72 | Alternativ til vold (ATV) 1,25 mill
kr i tillegg til videreføring av 2015-nivå, til utvidet mandat.
Tilskudd til drift av senter for voldsutsatte barn, øremerke 15
mill. kr av posten som nå blir på 21,25 mill. kr | 9 050 000 | 9 050 000 |
BLD | 842 | 1 | Kapasitetsøkning i familievernets offentlige
kontorer | 10 000 000 | 10 000 000 |
BLD | 842 | 70 | Kapasitetsøkning i familievernets ideelle
kontorer | 4 000 000 | 4 000 000 |
BLD | 846 | 61 | Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom | 10 000 000 | 10 000 000 |
BLD | 846 | 61 | Økt støtte til Ferie for alle (3 mill.
kr) og Barnas stasjon (2 mill. kr) | 5 000 000 | 5 000 000 |
BLD | 854 | 60 | Styrke det kommunale barnevernet | 30 000 000 | 30 000 000 |
BLD | 855 | 1 | Rekruttering av fosterhjem | 5 000 000 | 5 000 000 |
LMD | 1138 | 70 | Støtte til Matsentralen i Oslo | 300 000 | 300 000 |
LMD | 1138 | 70 | Tilskudd til Nettverk for GMO-fri mat | 1 500 000 | 1 500 000 |
SD | 1330 | 60 | Oppstart nasjonal TT-ordning for brukere
med særlig behov (halvårsvirkning) | 44 000 000 | 22 000 000 |
KLD | 1420 | 77 | Soppkontroll | 2 500 000 | 2 500 000 |
BLD | 2530 | 71 | Økt engangsstønad til fødsel og adopsjon.
Satsen økes til 46 000 for barn født 1.1.2016 og senere. | 8 000 000 | 8 000 000 |
ASD | 2670 | 70 | 4000 kroner i økt pensjon fra 1. september
for enslige alderpensjonister med minstepensjon | 240 000 000 | 82 000 000 |
Sum | 821 100 000 | 613 100 000 |
| | | | | |
Klima og miljø | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
KD | 285 | 53 | Forskning, klima, miljø og miljøvennlig
energi | 20 000 000 | 20 000 000 |
NFD | 925 | 1 | Bestandsforskning, Havforskningsinstituttet | 10 000 000 | 10 000 000 |
NFD | 925 | 1 | Tilskudd til forskning på lakselus | 10 000 000 | 10 000 000 |
NFD | 917 | 1 | Fiskeridirektoratet, kontroll lakselus | 7 500 000 | 7 500 000 |
NFD | 925 | 1 | Tilskudd til Norwegian Blue Forest Network | 800 000 | 800 000 |
SD | 1300 | 71 | Tilskudd til Norsk elbilforening (1,5
mill.) og Trygg Trafikk (3,5 mill.) | 5 000 000 | 5 000 000 |
SD | 1320 | 30 | Gang- og sykkelveier, riksvei | 25 000 000 | 25 000 000 |
SD | 1320 | 63 | Gang- og sykkelveier, fylkesvei | 75 000 000 | 75 000 000 |
SD | 1330 | 61 | Belønningsordning for kollektivtransport | 275 000 000 | 275 000 000 |
SD | 1350 | 23 | Jernbane drift og vedlikehold | 150 000 000 | 150 000 000 |
SD | 1350 | 30 | Jernbaneinvesteringer, mindre investeringsprosjekter | 275 000 000 | 275 000 000 |
SD | 1351 | 70 | Redusert pris på månedskort og årskort
på NSB (20 % reduksjon) | 41 400 000 | 41 400 000 |
KLD | 1400 | 70 | Frivillige miljøorganisasjoner | 5 000 000 | 5 000 000 |
NFD | 900 | 21 | Atomavfall, Kjeller | 10 000 000 | 10 000 000 |
KLD | 1410 | 21 | Miljøovervåkning, økologisk grunnkart | 20 000 000 | 20 000 000 |
KLD | 1420 | 21 | Naturmangfold, kystsoneplanlegging,
fremmede arter | 15 000 000 | 15 000 000 |
KLD | 1420 | 22 | Kalking, villaks og vanndirektivet | 62 500 000 | 62 500 000 |
KLD | 1420 | 31 | Tiltak i verneområder | 15 000 000 | 15 000 000 |
KLD | 1420 | 33 | Nye nasjonalparker | 5 000 000 | 5 000 000 |
KLD | 1420 | 35 | Nytt skogvern | 75 000 000 | 75 000 000 |
KLD | 1420 | 39 | Opprydning, bl.a. Sandefjord havn | 35 000 000 | 35 000 000 |
KLD | 1420 | 61 | Belønning av utslippskutt i kommunene,
jf. omprioritering av den kommunale sysselsettingspakken | 100 000 000 | 100 000 000 |
KLD | 1420 | 71 | Tiltak mot marin forsøpling | 10 000 000 | 10 000 000 |
KLD | 1420 | 78 | Friluftstiltak | 20 000 000 | 20 000 000 |
KLD | 1420 | 82 | Tiltak prioriterte arter og utvalgte
naturtyper | 10 000 000 | 10 000 000 |
KLD | 1424 | 21 | Mareano | 5 000 000 | 5 000 000 |
KLD | 1429 | 75 | Tilskudd til fartøyvernsenter | 3 000 000 | 3 000 000 |
KLD | 1429 | 79 | Verdensarv | 10 000 000 | 10 000 000 |
KLD | 1432 | 50 | Kulturminnefondet | 10 000 000 | 10 000 000 |
NFD | 2421 | 76 | Innovasjon Norge, miljøteknologiordning | 40 000 000 | 40 000 000 |
Sum | 1 345 200 000 | 1 345 200 000 |
| | | | | |
Økte bistandsposter | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
UD | 140 | 1 | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen, Driftsutgifter | 9 500 000 | 9 500 000 |
UD | 141 | 1 | Direktoratet for utviklingshjelp; Driftsutgifter | 2 500 000 | 2 500 000 |
UD | 150 | 78 | Regionbevilgning for Afrika | 110 000 000 | 110 000 000 |
UD | 153 | 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika | 50 000 000 | 50 000 000 |
UD | 160 | 1 | Sivilt samfunn, Drift | 12 000 000 | 12 000 000 |
UD | 160 | 70 | Sivilt samfunn | 1 300 000 000 | 1 300 000 000 |
UD | 162 | 70 | Overgangsbistand | 200 000 000 | 200 000 000 |
UD | 163 | 70 | Nødhjelp og humanitær bistand | 50 000 000 | 50 000 000 |
UD | 163 | 72 | Menneskerettigheter | 40 000 000 | 40 000 000 |
UD | 165 | 1 | Forskning, kompetanseheving og evaluering,
drift | 30 000 000 | 30 000 000 |
UD | 165 | 70 | Forskning | 70 000 000 | 70 000 000 |
UD | 165 | 71 | Faglig samarbeid | 40 000 000 | 40 000 000 |
UD | 166 | 72 | Internasj. miljøprosesser og bærekraftig
utvikling | 170 000 000 | 170 000 000 |
UD | 166 | 74 | Fornybar energi | 200 000 000 | 200 000 000 |
UD | 168 | 70 | Kvinners rettigheter og likestilling | 30 000 000 | 30 000 000 |
UD | 170 | 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 130 000 000 | 130 000 000 |
UD | 170 | 71 | FNs befolkningsfond (UNFPA) | 20 000 000 | 20 000 000 |
UD | 170 | 72 | FNs barnefond (UNICEF) | 30 000 000 | 30 000 000 |
UD | 170 | 73 | Verdens Matvareprogram (øke matproduksjon, forebygge
sultkriser) | 25 000 000 | 25 000 000 |
UD | 170 | 74 | FNs høykommisær for flyktninger | 50 000 000 | 50 000 000 |
UD | 170 | 76 | FN og globale utfordringer (FN-sambandet
og UNICEF Norge, infostøtte*) | 31 000 000 | 31 000 000 |
UD | 170 | 77 | FNs Aidsprogram (UNAIDS) | 20 000 000 | 20 000 000 |
UD | 170 | 81 | Internasjonal landbruksforskning | 80 000 000 | 80 000 000 |
UD | 170 | 82 | UN Women | 20 000 000 | 20 000 000 |
KLD | 1482 | 73 | Klima- og skogsatsingen | 150 000 000 | 150 000 000 |
Sum | 2 870 000 000 | 2 870 000 000 |
| | | | | |
Reduserte utgifter
og økte utbytter | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
FIN | 41 | 45 | Stortinget inv. | 24 000 000 | 24 000 000 |
UD | 118 | 70 | Moderert satsing nordområdene | 20 000 000 | 20 000 000 |
KD | 226 | 21 | Ungdomstrinn i utvikling | 5 000 000 | 5 000 000 |
KD | 226 | 21 | Videreutdanning for PP-tjenesten | 15 000 000 | 15 000 000 |
KD | 230 | 1 | Statped | 5 000 000 | 5 000 000 |
KD | 257 | 70 | Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) | 5 000 000 | 5 000 000 |
KD | 260 | 50 | Oppgradering av universitetsbygg | 30 000 000 | 30 000 000 |
KD | 283 | 50 | Værradar Hafjell | 5 000 000 | 5 000 000 |
KD | 285 | 53 | Stimuleringsmidler Horisont2020 | 2 000 000 | 2 000 000 |
KMD | 571 | 60 | Redusert kommuneramme til dekning av
bortfall kemnerreform | 35 507 000 | 35 507 000 |
KMD | 576 | 60 | Omprioritering av den kommunale sysselsettingspakken
til blant annet belønning av utslippskutt i kommunene | 200 000 000 | 200 000 000 |
KMD | 587 | 22 | Direktoratet for byggkvalitet | 2 000 000 | 2 000 000 |
KMD | 595 | 21 | Kartverket | 1 500 000 | 1 500 000 |
ASD | 605 | 70 | Ordningen raskere tilbake | 20 000 000 | 20 000 000 |
ASD | 634 | 21 | Forsøk tilretteleggingstilskudd arbeidssøkere | 10 000 000 | 10 000 000 |
ASD | 634 | 78 | Arbeids- og utdanningsreiser | 4 000 000 | 4 000 000 |
HOD | 732 | 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, Redusert
rehabilitering helsebygg | 7 500 000 | 7 500 000 |
HOD | 732 | 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF, Redusert
rehabilitering helsebygg | 10 000 000 | 10 000 000 |
HOD | 732 | 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF,
Redusert rehabilitering helsebygg | 7 500 000 | 7 500 000 |
SD | 1320 | 23 | Drift og vedlikehold på vei | 340 000 000 | 340 000 000 |
SD | 1320 | 23 | Tunnelsikring | 100 000 000 | 100 000 000 |
SD | 1320 | 30 | Grunnerverv E18 | 100 000 000 | 100 000 000 |
SD | 1320 | 30 | Redusert fornying | 150 000 000 | 150 000 000 |
SD | 1330 | 75 | Rentekompensasjon for bompengelån, endret
innretning | 300 000 000 | 300 000 000 |
SD | 1360 | 1 | Slepebåtberedskap, anbudskonkurranse
har vist mindre bevilgningsbehov | 18 000 000 | 18 000 000 |
SD | 1360 | 21 | Forsinket miljøløsning ubåtvraket U-864 | 10 000 000 | 10 000 000 |
KLD | 1481 | 22 | Kjøp av klimakvoter | 70 000 000 | 70 000 000 |
FD | 1719 | 1 | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | 2 000 000 | 2 000 000 |
FD | 1732 | 1 | Redusert omfang på tiltakspakken for
økt vedlikehold av fartøyer i Sjøforsvaret | 18 500 000 | 18 500 000 |
FD | 1760 | 45 | Utsatt mellomløsning Ula-klassen | 25 000 000 | 25 000 000 |
OED | 1825 | 50 | «Tilleggsbevilgningen» til ENOVA for
transportformål – regjeringen har overoppfylt opptrappingen av klimafondet
og bevilgningen kan reduseres uten konsekvenser for inngåtte avtaler* | 18 000 000 | 18 000 000 |
OED | 1840 | 70 | Fullskala CCS, Gassnova SF | 15 000 000 | 15 000 000 |
FIN | 2309 | 1 | Ymse | 850 000 000 | 850 000 000 |
KMD | 2412 | 21 | Husbanken | 1 500 000 | 1 500 000 |
ASD | 2661 | 79 | Aktivitetsmidler til personer over 26
år | 12 000 000 | 12 000 000 |
HOD | 2751 | 72 | Innsparing i medisinsk forbruksmateriell | 27 000 000 | 27 000 000 |
NFD | 3904 | 1 | Økte gebyrinntekter Brønnøysundregistrene | 10 000 000 | 10 000 000 |
NFD | 5325 | 56 | Tilbakeføring av tapsfondsmidler fra
distriktsrettet låneordning | 43 000 000 | 43 000 000 |
SD | 5611 | 85 | Økt utbytte NSB | 170 000 000 | 170 000 000 |
SD | 5618 | 85 | Økt utbytte Posten | 100 000 000 | 100 000 000 |
NFD | 5656 | 85 | Økt utbytte Argentum | 250 000 000 | 250 000 000 |
NFD | 5656 | 85 | Økt utbytte Flytoget | 43 600 000 | 43 600 000 |
NFD | 5656 | 85 | Økt utbytte Mesta | 50 000 000 | 50 000 000 |
NFD | 5656 | 85 | Økt utbytte Statkraft | 1 445 000 000 | 1 445 000 000 |
div. | div. | div. | Effektiviseringsreform, øke med 0,1% | 303 262 000 | 303 262 000 |
Sum | 4 880 869 000 | 4 880 869 000 |
| | | | | |
Reduserte bistandsposter | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
UD | 160 | 70 | Redusert støtte til tenketanker | 15 000 000 | 15 000 000 |
UD | 164 | 70 | Redusert støtte til tenketanker | 15 000 000 | 15 000 000 |
UD | 164 | 71 | ODA-godkjente land på Balkan | 50 000 000 | 50 000 000 |
UD | 164 | 72 | Global sikkerhet, utvikling og nedrustning | 90 000 000 | 90 000 000 |
UD | 164 | 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land | 100 000 000 | 100 000 000 |
UD | 170 | 75 | FNs org. for pal. flyktninger (UNRWA) | 25 000 000 | 25 000 000 |
UD | 170 | 78 | Bidrag til andre FN-org. (% av kontig.)
Jf.
ny post 83 | 25 000 000 | 25 000 000 |
UD | 170 | 83 | Verdens helseorganisasjon (var tidl.
på post 76) | 25 000 000 | 25 000 000 |
UD | 171 | 70 | Verdensbanken | 25 000 000 | 25 000 000 |
Sum | 370 000 000 | 370 000 000 |
| | | | | | |
Grønt skatteskifte,
økte skatter og avgifter | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
FIN | 5501 | 70 | Skattefri sats for kilometergodtgjørelse
tjenestereiser settes ned til 3,80 kr/km for alle personbiler | 250 000 000 | 204 000 000 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften,
økt CO2-komponent | 1 400 000 000 | 1 300 000 000 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften,
økt NOₓ-komponent | 100 000 000 | 90 000 000 |
FIN | 5541 | 70 | Økt el-avgift 1,5 øre | 890 000 000 | 670 000 000 |
FIN | 5542 | 71 | Økt smøreoljeavgift med 5 % | 5 000 000 | 5 000 000 |
FIN | 5543 | 71 | Økt svovelavgift med 5 øre | 17 000 000 | 16 000 000 |
FIN | 5548 | 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) økes med 20 kr/tonn CO2-ekvivalenter | 24 000 000 | 22 000 000 |
FIN | 5549 | 70 | Avgift på utslipp av NOₓ økes med 1,50
kroner per kg | 3 000 000 | 3 000 000 |
FIN | 5561 | 70 | Innføre avgift på flyreiser | 1 100 000 000 | 1 000 000 000 |
Sum | 3 789 000 000 | 3 310 000 000 |
| | | | | | |
Andre økte skatter
og avgifter | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
FIN | 5501 | 70 | Fjerne skattefrihet for sluttvederlag | 60 000 000 | 48 000 000 |
Sum | 60 000 000 | 48 000 000 |
| | | | | | | |
Grønt skatteskifte,
reduserte skatter og avgifter | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften,
redusert effektkomponent | 850 000 000 | 790 000 000 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften,
bunnfradrag vektkomponent | 650 000 000 | 600 000 000 |
Sum | 1 500 000 000 | 1 390 000 000 |
| | | | | | |
Andre reduserte skatter
og avgifter, sosial profil | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
FIN | 5501 | 70 | Trinnskatt, redusert sats trinn 1 til
0,44 pst. Innslagspunktet i trinn 1 økes med 1 000 kroner til 159 800
kroner. Skattefradraget for pensjonister settes til 29 880 kroner. | 940 000 000 | 750 000 000 |
FIN | 5501 | 70 | Økt forsørgerfradrag, 2 000 kroner | 65 000 000 | 50 000 000 |
FIN | 5501 | 72 | Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i
frivillige organisasjoner til 10 000 kroner | 15 000 000 | 12 000 000 |
FIN | 5501 | 72 | Skattelette ved salg av landbrukseiendom
innad i familien | 65 000 000 | 65 000 000 |
FIN | 5501 | 72 | Økt grense for fradrag ved gaver til
frivillige organisasjoner fra 20 000 til 25 000 | 15 000 000 | 5 000 000 |
FIN | 5700 | 72 | Øke grensen for når frivillige må betale
arbeidsgiveravgift til 55 000 kroner per ansatt / 550 000 per organisasjon | 10 000 000 | 8 000 000 |
Sum | 1 110 000 000 | 890 000 000 |
| | | | | |
Under streken | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
KD | 2410 | 90 | Lån i Lånekassen | 25 700 000 | 25 700 000 |
NFD | 2421 | 95 | Egenkapital nytt såkornfond lokalisert
i Agder/Telemark | 127 500 000 | 127 500 000 |
Sum | 153 200 000 | 153 200 000 |
Eventuelle endringer forutsetter enighet mellom alle
de fire samarbeidspartiene i fagkomiteen.
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre er enige om følgende anmodningsforslag, merknader og annen
tekst som en del av enigheten om statsbudsjettet for 2016.
Flertallet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forberede opprettelse av
Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med private kunne
investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi,
herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring,
transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport
og lagring av CO2, energieffektive industriprosesser,
og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning
over tid. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap
kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering,
budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer
i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør
begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i
revidert nasjonalbudsjett for 2016. Det tas sikte på at fondet over
tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.»
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 fremme forslag om et grønt skatteskifte som en del av oppfølgingen
av innstillingen fra grønn skattekommisjon. Et slikt skifte skal
innebære en økning av avgifter på utslipp av CO2 motsvart
av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Avgifts- og
skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket
og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.»
«Stortinget ber regjeringen omdanne rentekompensasjonsordningen
for bompengeselskaper for 2016 til en rentetilskuddsordning til
de prosjektene som har vært gjennom lokalpolitisk behandling og/eller
stortingsbehandling etter Prop. 119 S (2013–2014) om bl.a. overgangsordning
for rentekompensasjonsordningen. Regjeringen bes snarest mulig og senest
i statsbudsjettet for 2017 vurdere andre alternative innretninger
for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader i tråd
med intensjonen i bompengereformen. Grunnlaget for å redusere beregningsteknisk
rente og en vurdering av statlige lån til etablerte og nye bompengeprosjekter
inngår i vurderingen. Rentetilskuddsordningen vil for 2016 dermed
gjelde for prosjekter som er fremlagt for Stortinget fra Prop. 119
S (2013–2014) til 21. november 2015. Nye bompengeproposisjoner må
baseres på vurdering ovenfor.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
hvordan man kan innføre redusert elavgift for dedikerte ladeanlegg
for elektriske kjøretøy og fartøy i næring. Dette må vurderes i
lys av EØS-rettslige forpliktelser.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan
elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål.»
«Stortinget ber regjeringen øke omsetningskravet
for biodrivstoff fra 5,5 pst. til 7,0 pst. fra 1. januar 2017.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for
ytterligere opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff frem
mot 2020. Planen skal legge opp til en overgang fra biodrivstoff
basert på matvekster til mer avansert biodrivstoff med bedre bærekraft.
Omsetningskravet for drivstoff til veitransport planlegges i denne
forbindelse utvidet til å omfatte avgiftsfri diesel. Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med planen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017.»
«Stortinget ber regjeringen stille krav om at
alt biodrivstoff som omsettes i Norge, skal tilfredsstille EUs bærekraftskriterier.»
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med
at det blir innført veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016,
fremme forslag om en overgangsordning med unntak for veibruksavgift
på naturgass brukt som supplement. Overgangsordningen foreslås innført
i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2016, om mulig med tilbakevirkende
kraft til 1. januar 2016. Andelen naturgass som supplement settes
til 30 pst. og fases gradvis ut, ned til 0 pst. frem mot 2025. Dette
forutsetter et massebalanseprinsipp, slik det er for drivstoff for
øvrig, hvor veibruksavgiften innberettes og innbetales per måned,
men at det gjøres en etterberegning på hele året av faktisk levert
andel biogass og naturgass. Det tas forbehold om EØS-rettslige problemstillinger.»
«Stortinget ber regjeringen gi en reduksjon
i landingsavgiftene på 25 pst. for fly som bruker 25 pst. bærekraftig
biodrivstoff. Regjeringen tar sikte på å erstatte denne ordningen
med et omsetningskrav for bærekraftig biodrivstoff i flydrivstoff
fra 1. januar 2018.»
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om
minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er
relevant.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav om
eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy
og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter lav-
eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Krav
og tiltak skal være på plass innen 1. januar 2017. Regjeringen orienterer Stortinget
om fremdrift i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.
Det lages en egen strategi for Nordlandsbanen.»
«Stortinget ber regjeringen opplyse om ordningen
med rettighetsbasert tilskudd/skattefradrag for ENØK-tiltak og gi
en status i revidert nasjonalbudsjett for 2016 for hvilke tiltak
som er/blir iverksatt for å få utnyttet rammen til denne ordningen.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig
tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbil frem til 2020. Støtten vil
ikke gjelde for privatpersoner. Enovas program for utrulling av
hurtigladere i transportkorridorene mellom byene videreføres etter
dagens prinsipper.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning
for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny
avtale og mandat for Enova.»
«Stortinget ber regjeringen sette av 100 mill.
kroner til en belønningsordning til klimatiltak i kommunene som
skal forvaltes av Miljødirektoratet. Ordningen kan innrettes slik
at kommuner som fremmer gode klimatiltak, får midler til gjennomføring,
etter gitte kriterier. Det legges opp til at ordningen skal ha en
varighet på minst fem år og at midlene er overførbare.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og sende
på høring endringer i regelverket slik at hele produksjonen av strøm
fra solceller i plusshus, ikke bare overskuddet man sender ut i
strømnettet, inkluderes i ordningen med grønne sertifikater.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2016 komme tilbake med et konkret
opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017
og opptrapping mot 2020.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2016 utrede forslag om differensiert
oppholdsbetaling i SFO/AKS etter modell fra barnehagene.»
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for
skatteinsentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartsselskap
bl.a. basert på det svenske investeraravdraget og den britiske SEIS-ordningen
og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017.»
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 komme tilbake med en vurdering av kapasitetsbehovet for
transplantasjoner.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør innføres
endring i rederiskatteordningen slik at fartøy som kvalifiserer
for ordningen, skal kunne delta i arbeidet med å etablere, utvikle
og vedlikeholde offshore vindmølleparker.»
«Stortinget ber regjeringen utvikle den gylne
regel, slik at den sikrer at intensjonen med regelen følges opp
i RHF-ene.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med kommuneproposisjonen med en vurdering av hvordan
det kan legges til rette for bruk av omsorgstilbud i frivillig sektor
utenfor spesialisthelsetjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
fastsettes regler for medikamentgjennomgang ved alle sykehjem.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskrift om
kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger
grunnet påvisning av antibiotikaresistente bakterier (MRSA).»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring
i barnehageloven § 12a slik at barn som fyller ett år senest innen
utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, etter
søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar
med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september skal
få plass innen utgangen av august som i dag.»
«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere behovet
for å øke rammen til Husbanken.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens regelverk
og tolkningspraksis når det gjelder momskompensasjon og avgrensning
for utleieboliger er hensiktsmessig og godt nok samordnet med tanke
på å sikre like konkurransevilkår for offentlige og private utleiere,
som leier ut til vanskeligstilte på boligmarkedet.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i statsbudsjettet for 2017 med vurdering av hvordan en kan sikre
fortsatt god utvikling og aktivitet for lokalkringkasterne.»
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene
av å utvide ordningen med skattefradrag for gaver gitt til frivillige
organisasjoner til også å omfatte stiftelser som ikke mottar offentlig
støtte i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang
av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig skog, og
legge til rette for at verneverdig skog i deres eie kan vernes etter
naturmangfoldloven.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kommunene
kan få flere verktøy for å håndtere lokal luftforurensning som følge
av biltrafikk m.m. i perioder der luftforurensningsverdiene overskrider
eller er i fare for å overskride grenseverdiene angitt i forurensningsforskriftens
kapittel 7 om lokal luftkvalitet.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet
for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett
for 2016.»
«Stortinget ber regjeringen spesielt rette innsats mot
karbonrike skogtyper, eksempelvis innenlands våtmarksskoger, torvmyrsskoger
og mangroveskoger innenfor en ramme på minst 30 mill. kroner.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
at Stortingets anmodningsvedtak nr. 604 fra behandlingen av Meld.
St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen,
jf. Innst. 305 S (2014–2015), besvares, foreta en kvalitetssikring
av planer, kostnader og samfunnsøkonomisk nytte med tanke på utbygging
av Vik fengsel i Sogn.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i
Finansmarknadsmeldinga 2016 med en vurdering av kriteriene i EØS-regelverket
for vekting av kommunelån ved beregning av kapitalkrav for banker
og forsikringsselskaper.»
Flertallet er videre enig om
følgende merknader:
Nærings- og fiskeridepartementet har anslått Statkrafts
utbyttegrunnlag til 1,7 mrd. kroner. Regjeringen har likevel ikke
foreslått å budsjettere med utbytte fra selskapet ettersom det i
Prop. 40 S (2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015) er lagt til grunn
at Statkraft skal tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter
i årene 2016–2018 utover hva dagens utbyttepolitikk tilsier. Flertallet er
enige om at Statkraft ikke tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter
for perioden 2016–2018, slik det er lagt til grunn i Prop. 40 S
(2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015). Flertallet viser
til at det i Prop. 40 S (2014–2015) ble vist til at investeringene
utenfor Norge innebar en annen risikoprofil og har vist varierende
lønnsomhet. Dette er også illustrert ved nedskrivinger som reduserer
utbyttegrunnlaget. Flertallet imøteser regjeringens
videre arbeid med å sørge for at avkastningen fra de norske vannkraftressursene
tilfaller fellesskapet. Det vil være opp til selskapet å ta stilling
til hvordan investeringsplanen skal tilpasses de finansielle rammene,
men det legges til grunn at fornybar kraft i Norge prioriteres.
Flertallet viser til at regjeringen
som et kostnadsdempende tiltak foreslår at antall timer norskopplæring
som tilbys asylsøkere i mottak reduseres fra 250 timer til 175 timer. Flertallet peker
på at personer som åpenbart ikke skal ha opphold heller ikke vil
ha det samme behovet for opplæring, og mener at det bør være mulig
å differensiere sterkere mellom asylsøkere i mottak når det gjelder
graden av norskundervisning ved den praktiske tilrettelegging i mottakene. Flertallet ønsker
derfor at det gis en nærmere vurdering av en slik differensiering
i revidert nasjonalbudsjett 2016.
Flertallet viser til at Produktivitetskommisjonen
vil levere sin endelige rapport i februar 2016. Produktivitet i
offentlig sektor er et av områdene den ser særskilt på. På denne
bakgrunn ber flertallet regjeringen om å komme med
konkrete forslag til oppfølging av kommisjonens rapport, spesielt
for å redusere byråkrati og effektivisere staten, i revidert nasjonalbudsjett
2016.
Flertallet er opptatt av at ressursene
i politiet skal fordeles på en måte som gjør at alle tjenestesteder
og driftsenheter settes i stand til å oppfylle nærpolitireformens
intensjon om mer tilgjengelige politiressurser, både i de store
byene og i distriktene. Flertallet ber derfor regjeringen,
innenfor rammen til Politidirektoratet, å prioritere ressursene
slik at tjenestested i hele landet sikres en minimumsbemanning både
hva gjelder polititjenestemenn og personell for å ivareta sivil
rettspleie.
Flertallet er enige om å be regjeringen
sette ned et utvalg som skal vurdere en omorganisering av det statlige
digitaliseringsansvaret slik at en sikrer en sterkere samordning
mellom sektorer og med kommunene. Spesielt skal det vurderes om
den danske måten å organisere dette på er riktig for Norge. Regjeringen
orienterer Stortinget om status for arbeidet innen sommeren 2016.
Flertallet viser til at politiet
de siste årene har samlet sin oppgaveløsning innenfor oppholdssaker på
utlendingsfeltet i større driftsenheter. Formålet har vært å sikre
bedre ressursutnyttelse og robuste fagmiljøer med god kvalitet på
tjenestene. Flertallet er enige i at dette i regelen
sikrer bedre kvalitet på saksbehandlingen. Ulempen med dette er
at mange lokalmiljø er fratatt anledningen de tidligere hadde til å
registrere utenlandske sesongarbeidere på en grei og enkel måte.
Dette gjør at arbeidsgivere i distriktene må bruke uforholdsmessig
mye tid og ressurser på registreringsprosessen. Flertallet ber
regjeringen vurdere hvordan en forenklet registreringsprosess kan
delegeres til lokale lensmannskontorer eller andre myndigheter.
Flertallet viser til at en rekke
europeiske land har betydelige ambisjoner om å styrke egen økonomiske
vekst ved å legge til rette for ny næringsutvikling basert på fornybare
bioressurser. OECD har anslått at bioøkonomien vil være et bærende
element for Europas økonomi før 40 år er gått. Flertallet ber
om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016
foretar en vurdering av om offentlige kapitalinstrumenter i tilstrekkelig
grad kanaliserer offentlig og privat risikokapital til nyetableringer
som styrker norsk bioøkonomi, og vurdere på hvilke måter offentlig
og privat risikokapital mest mulig effektivt kan stimulere til investeringer
og realisering av nye industrikonsepter innen bioøkonomien.
Flertallet viser til at arbeidet
med prosjektering av Samien Sitje er igangsatt men ikke ferdigstilt. Flertallet forutsetter
at regjeringen følger fremdriften nøye og informerer Stortinget
om fremdrift i revidert nasjonalbudsjett 2016.
Flertallet viser til det pågående
arbeidet for å finne private interessenter til legging av fiberkabler. Regjeringen
og EKOM-myndigheten vil arbeide for å fjerne eventuelle hindre for
utbygging av ytterligere transportnettkapasitet innenfor Norge og
ut av landet. Regjeringen vil legge til rette for at det etableres fiberkabler
sammen med strømkabler der dette anses å være samfunnsøkonomisk
lønnsomt.
Flertallet er enige om en ytterligere
styrking og øremerking av enkelte organisasjoner utover det som
ble bevilget til disse over tilskuddsordningen for inneværende år
på kap. 765 post 72: Gatehospitalet i Oslo (ytterligere 14 mill.
kroner), etablering av Gatehospitalet i Bergen (20 mill. kroner),
Evangeliesenteret (ytterligere 8 mill. kroner), P22 (ytterligere
4 mill. kroner), Snakk om mobbing/Blå Kors (ytterligere 1,5 mill.
kroner) og Kompasset/Blå Kors (ytterligere 0,5 mill. kroner).
Flertallet er videre enige om
å øremerke bevilgninger til følgende formål:
Kap. 765, post 72
Stiftelsen Kraft (1,5 mill. kroner),
Kap. 765, post 72 Sammen om nøden (2 mill. kroner),
Kap. 765, post 72 No Limitation (1,5 mill.
kroner),
Kap. 732, post 78 Tromsøundersøkelsen
(7 mill. kroner),
Kap. 733, post 70 Dødehavsklinikken (10
mill. kroner),
Kap. 762, post 60 Blindeforbundet (3 mill.
kroner),
Kap. 780, post 50 Demensforskning (20
mill. kroner),
Kap. 783, post 79 Regionale helseforetak,
sosialpediaterstilling på alle barneavdelingene i alle RHF-ene (45
mill. kroner).
Flertallet viser til øvrige avtalepunkter
Flertallet er enige
om et organisert samarbeid i oppfølgingen av grønn skattekommisjon
og om gjennomføringen av det grønne skatteskiftet. Dette skal skje
gjennom en arbeidsgruppe mellom partiene med representasjon fra
Statsministerens kontor og Finansdepartementet. Resultatet av gruppens
arbeid skal forelegges partilederne. Arbeidet skal starte opp tidlig
i 2016 slik at det kan være premissgivende når regjeringen fatter
sine budsjettvedtak.
Engangsavgiften legges om i tråd med samarbeidspartienes
enighet om prinsipper for nye bilavgifter. Dette innebærer en engangsavgift
hvor det legges mer vekt på å straffe utslipp av både NOX og CO2, og
hvor effektkomponenten fases ut over to år. Vektkomponenten er redusert
blant annet gjennom et bunnfradrag. Engangsavgiften legges om innenfor
en provenynøytral ramme.
CO2-komponenten endres
som følger:
Redusere alle innslagspunkt
i CO2-komponenten med 10 gram. Grenser for fradrag nedjusteres tilsvarende.
Nedjustere innslagspunkt for to høyeste
satser med ytterligere 10 gram.
Øke positive CO2-satser med 10 pst.
NOX-komponenten endres
som følger:
Vektkomponenten endres som følger:
Effektkomponenten endres som følger:
Satsene blir som følger:
Tabell 1. Satser og innslagspunkt i effektkomponent
Dagens system | Ny innretning |
Grense kW | Kr per kW | Kr per kW |
0 | 0,00 | 0,00 |
70 | 251,17 | 125,59 |
100 | 727,34 | 363,67 |
140 | 1800,02 | 900,01 |
Innslagsgrenser og satser som er endret, er
markert med uthevet skrift.
Tabell 2. Satser og innslagspunkt i vektkomponent
Dagens system | Ny innretning |
Grense kg | Kr per kg | Grense kg | Kr per kg |
0 | 40,08 | 1501) | 38,08 |
1150 | 87,38 | 1150 | 83,01 |
1400 | 174,78 | 1400 | 166,04 |
1500 | 203,27 | 1500 | 193,11 |
1)Innebærer at innslagspunkt
for laveste sats heves til 150 kg.
Innslagsgrenser og satser som er endret, er
markert med uthevet skrift.
Tabell 3. Satser og innslagspunkt i CO2-komponent
Dagens system | Ny innretning |
Grense
gram/km | Kr per
gram/km | Grense
gram/km | Kr per
gram/km |
0 | -1 081,03 | 0 | -1 081,03 |
50 | -918,82 | 40 | -918,82 |
105 | 815,24 | 95 | 896,76 |
120 | 821,53 | 110 | 903,68 |
160 | 1 915,14 | 140 | 2 106,65 |
230 | 3 074,69 | 210 | 3 382,16 |
Innslagsgrenser og satser som er endret, er
markert med uthevet skrift.
NOX-sats per mg/km
for personbiler øker fra 48,29 kroner til hhv. 57,95 kroner.
For kjøretøy som ikke kan dokumentere CO2-utslipp, beregnes avgiften ut fra slagvolum.
Det gjøres endringer i slagvolum-komponentene som er tilnærmet like
store som i CO2-komponenten.
Tabell 4. Anslått fordeling av provenyeffekten
på komponenter med ny innretning
| | | | Ny innretning |
| | | | Påløpt | Bokført |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften
– økt CO2-komponent | 1 400 | 1 300 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften
– økt NOX-komponent | 100 | 90 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften
– redusert vektkomponent | -850 | -790 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften
– redusert effektkomponent | -650 | -600 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften
– samlet endring | 0 | 0 |
Restverdigaranti for 18 nye togsett i NSB, utover regjeringens
forslag på 26 togsett
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet,
for det materiellet som inngår i statens trafikkavtale med NSB AS,
i 2016 kan:
1. Gi NSB AS en restverdigaranti
for bokførte verdier på inntil 6 162 mill. kroner.
2. Gi NSB AS ytterligere restverdigaranti
på oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil
2 620 mill. kroner knyttet til Gjøvikbanen, Vossabanen og kapasitetsøkning
Østlandet, Trønderbanen, Eidangerparsellen og ERTMS. Det legges
til grunn 75 pst. restverdigaranti.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til avtale av 19. november 2015 om tiltak
for å møte flyktningkrisen. Avtalen lyder som følger:
Flyktningkrisen er internasjonal, og må først
og fremst løses i samarbeid med andre. Norge må bidra til en fredelig
løsning i Syria, og styrke den humanitære innsatsen i nærområdene.
Det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge
på prøve. Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter internasjonale
konvensjoner. En generell effektivisering og forenkling av regelverk
og praksis for behandling av asylsøknader må ikke svekke asylsøkernes
rettssikkerhet.
Avtalens parter er enige om å gi politisk støtte
til iverksettelse av umiddelbare tiltak (I) for å begrense ankomst
av mennesker uten rett til beskyttelse, og om å fortsette samtaler
om (II) tiltak for å møte kommunenes situasjon vedrørende mottak
og bosetting, og (III) for å forbedre integreringen av personer
med rett til opphold.
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er enige om:
1. Prioritere arbeidet
med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad,
og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt
på tilstrømningen fremover. Stortinget ber regjeringen kontinuerlig
sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser
for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse
av straffedømte utlendinger og asylsøkere med endelig avslag omgjøres
til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet.
Stortinget ber regjeringen vurdere endring
i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre
uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.
Stortinget ber regjeringen intensivere
samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur
av grunnløse asylsøkere.
Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land,
der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen
med de sentrale returlandene.
Fortsette arbeidet med å differensiere
ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere
returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.
Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning
og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet
for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er
naturlig å sammenligne seg med. Regjeringen bes fortløpende vurdere
forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle
instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.
Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med
nærstående land om dette.
Opprette en hurtigfil for asylsøkere som
blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg
av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres
til opprinnelseslandet ved avslag.
2. Sikre retur av personer
med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som
har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet,
samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.
Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre
til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater,
for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.
UDI bør vurdere å innføre ordning med
registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en
se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende
informasjon om seg selv.
5. Dersom grunnlaget
for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske,
sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, kan utlendingsmyndighetene
uten ugrunnet opphold starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen
til dem som fikk opphold på slikt grunnlag.
6. Sørge for at nivået på ytelsene til
asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk
attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene
må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å
hindre misbruk av ordningene. Regjeringen bes vurdere ordninger
for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med en ordning der
asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan
innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det
lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å
betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.
7. Regjeringen bes arbeide med ordninger
som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige
lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak
må i enda større grad enn i dag kunne utføres av asylsøkerne selv.
Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt incentiver
for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen.
Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene
organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at
frivillige aktører bidrar mer.
8. Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling
og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De
land som mottar norsk bistand, forventes å respektere forpliktelsen
til å ta imot egne lands borgere.
9. Det opprettes en ordning med direktefly
til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere
uten reelt beskyttelsesbehov.
10. Stortinget ber regjeringen legge spesiell
vekt på enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak. Stortinget
ber regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk
barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap,
eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler
der det er ledig kapasitet.
11. Stortinget ber regjeringen om å øke
bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene
kan øremerkes til saksbehandlingskapasitet i middelhavsland som
er medlem av EØS’ asylsinstitusjoner, slik at flere av dem som kommer
får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for
forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.
12. Regjeringen bes nøye overvåke utviklingen
i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk
innsats der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal
vurderes.
13. Stortinget ber regjeringen fremme et
lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid
ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov
skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen
skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse
av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid
ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges
frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår
2016.
14. Stortinget ber regjeringen fremme et
lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere
og flyktninger.
15. Stortinget ber regjeringen arbeide
for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere
i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes
ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur.
Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
16. Stortinget ber regjeringen i løpet
av våren 2016 igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav
for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid
og aktivitet.
17. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge
for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der
det er naturlig, med sikte på at dette fremmes for Stortinget så
raskt som mulig.
18. Internasjonale konvensjoner er mindre
tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at
både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig
rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, ber Stortinget regjeringen
om å ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale
konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.
Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene
med sikte på å oppnå enighet om tiltak for å bistå kommunene i den
ekstraordinære sitasjonen de håndterer, med mottak av et høyt antall
flyktninger på kort varsel.
Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene
med sikte på å oppnå enighet om tiltak for rask og effektiv integrering
for dem som får beskyttelse i henhold til asylretten.»
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
1. prioritere arbeidet
med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad,
og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt
på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig
sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser
for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre
om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte
utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning.
Herunder bes regjeringen om følgende:
Vurdere endring i forskrift til utlendingsloven
for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke
har beskyttelsesbehov.
Intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske
incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.
Utvide 48-timersregelen til å omfatte
flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og
styrke dialogen med de sentrale returlandene.
Fortsette arbeidet med å differensiere
ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere
returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.
Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning
og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet
for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er
naturlig å sammenligne seg med. Regjeringen bes fortløpende vurdere
forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle
instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.
Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med
nærstående land om dette.
Opprette en hurtigfil for asylsøkere som
blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg
av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres
til opprinnelseslandet ved avslag.
2. Sikre retur av personer
med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som
har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet,
samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.
Videre bes regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur
av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU
må få tilført tilstrekkelige ressurser til å gi arbeidet med retur
ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.
3. Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister
og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Sørge for
at alle relevante offentlige etater bidrar inn i arbeidet.
Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre
til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater,
for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.
Vurdere om UDI bør innføre ordning med
registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en
se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende
informasjon om seg selv.
4. Suspendere utlendingsforskriften
§ 8-2 inntil videre (15-månedersregelen). Under opphold i asylmottak
må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette
for språkopplæring, egenaktivisering og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver
i tilknytning til asylmottaket.
5. Sørge for at utlendingsmyndighetene
uten ugrunnet opphold kan starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen
dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som
følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet,
for dem som fikk opphold på slikt grunnlag.
6. Sørge for at nivået på ytelsene til
asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk
attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene
må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å
hindre misbruk av ordningene. Videre bes regjeringen vurdere ordninger
for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med en ordning der
asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan
innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det
lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å
betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.
7. Arbeide med ordninger som forsterker
koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer
som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda
større grad enn i dag kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes
innført plikt til å delta i norskopplæring, samt incentiver for
den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen.
Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene
organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at
frivillige aktører bidrar mer.
8. Ta initiativ til et sterkere internasjonalt
politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre
gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De
land som mottar norsk bistand, forventes å respektere forpliktelsen
til å ta imot egne lands borgere.
9. Opprette en ordning med direktefly til
de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere
uten reelt beskyttelsesbehov.
10. Legge spesiell vekt på enslige mindreårige
asylsøkere i asylmottak. Videre bes regjeringen sørge for et bredt
spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere
ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger,
SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.
11. Foreslå økt bistand til mottaksapparatene
i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene øremerkes til saksbehandlingskapasitet
i middelhavsland som er medlem av EØS’ asylsinstitusjoner, slik
at flere av dem som kommer får behandlet sine asylsøknader der.
Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land
og Norge.
12. Overvåke nøye utviklingen i fluktrutene
over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk innsats der det
er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.
13. Fremme et lovforslag om nye midlertidige
beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent
oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse
av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier
for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav
til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier).
Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av
første halvår 2016.
14. Fremme et lovforslag om å stramme inn
retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.
15. Arbeide for opprettelse av omsorgssentre
for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge
at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge
til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og
i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
16. Igangsette et arbeid i løpet av våren
2016 med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte
og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.
17. Gjennomgå særordninger for flyktninger
og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets-
og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på at
dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.
18. Internasjonale konvensjoner er mindre
tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at
både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig
rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta
et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale
konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til betydningen av et budsjett
for arbeid, aktivitet og omstilling. Samtidig styrkes det sosiale
sikkerhetsnettet for sårbare grupper. Regjeringen løser viktige
oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.
Gjennom flere tiår har økt aktivitet i petroleumsnæringen
vært viktig for den økonomiske veksten i Norge. Petroleumssektoren
vil fortsatt være en svært viktig næring i lang tid fremover, men
den vil ikke lenger gi de samme vekstimpulsene til norsk økonomi
og sysselsetting. Det er derfor behov for omstilling for å legge
til rette for nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor.
Fallet i oljepris har forsterket dette behovet. Landsdeler som berøres
sterkest av lavere etterspørsel fra oljesektoren opplever økende arbeidsledighet,
og for arbeidstakere og bedrifter kan dette bety at man må omstille
seg til ny virksomhet. Disse medlemmer viser til
behovet for å legge til rette for trygge arbeidsplasser og nye arbeidsplasser
i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Det er ingen bærekraftig
løsning å bare øke sysselsettingen i offentlig sektor fremover.
Norge har allerede en av de høyeste andelene offentlig sysselsatte
innen OECD. Disse medlemmer viser til at regjeringen
har lagt frem en rekke kortsiktige og langsiktige tiltak for å møte
svakere konjunkturer og behovet for omstilling. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at det er lagt frem en skattereform med
lavere skatter som gir bedre insentiver til økte investeringer og
vekst i næringsliv og arbeidsplasser. Videre vil disse medlemmer fremheve
betydningen av satsingen på kunnskap, forskning og utvikling. Det
er tilrettelagt for en slik satsing både innenfor våre kunnskapsinstitusjoner,
men også i næringslivet for å sikre innovasjon og vekst og dermed
trygge arbeidsplasser. En godt utdannet befolkning er en viktig konkurransefaktor. Disse
medlemmer vil også understreke betydningen av det store
løftet som skjer innenfor samferdsel. Sikre og effektive transportløsninger
er viktig for både enkeltpersoner og næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
Norge er et land med store muligheter gjennom en høyt utdannet befolkning,
store naturressurser og en åpen økonomi som bidrar til effektiv
produksjon og varebytte. Disse medlemmer vil understreke
at det over tid er vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer
velferdsutviklingen i Norge, og det er derfor en utfordring at mange
står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere
enn tidligere. Dersom vi skal opprettholde om lag den samme vekst
i levestandard som vi har hatt gjennom de siste 40 år, må produktiviteten
vokse raskere enn i de senere årene. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at fellesskapets inntekter brukes på
en fornuftig og effektiv måte. For å fremme produktivitetsvekst
er det nødvendig med målrettede reformer i offentlig forvaltning
og resten av økonomien. Disse medlemmer imøteser
i denne sammenheng Produktivitetskommisjonens videre arbeid og anbefalinger. Disse
medlemmer vil understreke behovet for å gjennomføre nødvendige
reformer for å sikre velferdsnivået fremover. Dette dreier seg om
reformer innen skattesystemet, kommunene, politiet, universitets-
og høyskolesektoren samt innenfor samferdsel. Andre strukturtiltak
er arbeidet med forenklinger for næringslivet, en styrket konkurransepolitikk,
digitalisering av offentlig sektor samt det kontinuerlige arbeidet
med å avbyråkratisere og effektivisere offentlig sektor.
Disse medlemmer viser til at
det legges til grunn en moderat vekst i norsk økonomi neste år. Samlet
sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å avta fra 2 1/4 pst.
i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år, for deretter å ta seg opp mot
1 3/4 pst. neste år.
Disse medlemmer vil vise til
at kronen har svekket seg markert de siste to–tre årene. Sammen med
lavere lønnsvekst har dette vært en fordel for både eksportbedrifter
og bedrifter som møter konkurranse fra utenlandske aktører i det
norske hjemmemarkedet. Lavere lønnsvekst bidrar til å styrke konkurranseevnen
for norske bedrifter, og kronesvekkelsen er en viktig støtdemper
for økonomien. Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten har
steget først og fremst i sør- og vestlandsfylkene, mens den har
falt eller vært uendret i flertallet av de øvrige fylkene.
Disse medlemmer er opptatt av
at budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra
til produksjon og sysselsetting, og at dette er særlig viktig når
økonomien rammes av svakere konjunkturer.
Dette innebærer at oljepengebruken er noe mer ekspansiv
enn tidligere år for å motvirke lavkonjunkturen. Sammen med en svakere
krone og en rekordlav rente innebærer dette at den økonomiske politikken
samlet sett gir en kraftfull innsats i en krevende konjunktursituasjon.
Disse medlemmer understreker
betydningen av en ansvarlig økonomisk politikk og er derfor tilfreds
med at det legges opp til et uttak fra Statens pensjonsfond utland
på 192,2 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet.
Dette svarer til 2,8 pst. av anslått kapital i fondet ved inngangen
til året, altså over et prosentpoeng under hva handlingsregelen
forutsetter. Budsjettet gir en etterspørselsimpuls på 0,7 pst. av
verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Disse medlemmer understreker
betydningen av at disse inntektene brukes til å styrke vekstfaktorene
i norsk økonomi, nemlig satsing på utdanning og forskning, infrastruktur
og vekstfremmende skattelettelser.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen sysselsettingen har for hver enkelt og for samfunnet,
og viser til regjeringens kortsiktige tiltak for økt sysselsetting.
Særlig rettes disse tiltakene inn mot geografiske områder av landet
som møter de største utfordringene etter lavere aktivitet i petroleumssektoren.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen legger opp til en sysselsettingspakke på i underkant av
4 mrd. kroner innenfor vedlikehold og bygg, næring og innovasjon
samt økt antall tiltaksplasser. Innenfor næring og innovasjon dreier
dette seg om vedlikehold av sjøforsvarets fartøyer og forskningsfartøy.
Videre tilrettelegging for vekst innenfor etablert næringsliv så
vel som for gründere gjennom styrking av etablerertilskuddsordningen,
miljøteknologiordningen, pre-såkornfond, brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA) og Forny 2020. I tillegg gis økt støtte til forskning og utvikling
innenfor petroleumsnæringen.
Disse medlemmer viser til at
det innenfor bygg og vedlikehold dreier seg om tiltak for vedlikehold
av vei og jernbane samt renovering og vedlikehold av bygg. En viktig
del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting er også en
satsing på 4 000 nye tiltaksplasser.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å stimulere næringslivet og sikre sysselsetting gjennom
skattesystemet. Regjeringen ønsker å bidra til et skattesystem som
stimulerer til investeringer, arbeid og sparing. Disse medlemmervil blant annet peke på at selskapsskatten
reduseres fra 27 til 25 pst. Samlet vil regjeringens skatte- og
avgiftslettelser i 2016 være i størrelsesorden 6,9 mrd. kroner påløpt
og 1,3 mrd. kroner bokført. Dette dreier seg om blant annet tiltak
som å øke det samlede sparebeløpet i BSU-ordningen (Boligsparing
for ungdom), øke Skattefunn-ordningen, etablere en mer fleksibel
beskatning av yrkesbiler og gi lavere skatt ved salg av landbrukseiendom.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at regjeringen satser på tiltak for å styrke det sosiale
sikkerhetsnettet for sårbare grupper som rusavhengige, barn som
vokser opp i fattige familier og voksne som risikerer å falle utenfor
arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at ventetidene
i helsevesenet reduseres, det bygges ut omsorgen med nye plasser
samtidig som kvaliteten heves. Innsatsen for blant annet rusavhengige
mennesker og fattige barn styrkes. Videre trygger regjeringen Norge
blant annet gjennom flere politifolk og nye fengselsplasser.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen øker grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister
og innfrir med dette et av løftene gitt i Sundvolden-erklæringen.
Disse medlemmer viser til at
den største tjenesteproduksjonen skjer i den enkelte kommune. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av realveksten i kommunenes
frie inntekter. Det er viktig at prioriteringer skjer nærmest innbyggerne
og at det legges vekt på lokale forhold
Klimautfordringene er globale og løses best
globalt. I tillegg er det viktige grep som gjøres for å redusere
våre nasjonale utslipp av klimagasser. Disse medlemmer viser
til at klimapolitikken prioriteres i budsjettet gjennom blant annet
et kapitalinnskudd på 14,3 mrd. kroner i Fondet for klima, fornybar
energi og energiomlegging i 2016. Dette betyr at fondet vil være
på 67,8 mrd. kroner, 17,8 mrd. kroner mer enn ambisjonen i klimaforliket.
Disse medlemmer viser til at
tilstrømmingen av asylsøkere til Norge har økt sterkt de siste månedene,
og at landet mottok flere asylsøkere i september alene enn første
halvår 2015. Regjeringen har i sitt tilleggsnummer Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) beskrevet denne situasjonen samt foreslått tiltak
for å møte de utfordringer en økt asylstrøm til Norge medfører. Disse
medlemmer viser til anslag om at ankomsten i 2016 forventes
å ligge i intervallet 30 000 til 50 000, med et punktanslag på 33 000. Oppgaven
med å ta imot, bosette og integrere flyktninger og asylsøkere i
et slikt omfang vil bli svært krevende for utlendingsforvaltningen
og for kommunene. Oppdaterte anslag viser at bevilgningsbehovet innenfor
asyl- og innvandringsområdet samlet sett vil øke med 9,5 mrd. kroner
fra det som er lagt frem i Gul bok 2016. Disse medlemmer viser
til at regjeringen også legger frem innstramminger og kostnadsdempende
tiltak på kort sikt, tiltak for bærekraftige endringer og endringer
i integreringspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at dagens Norge er resultatet av hvordan vi som samfunn har
evnet å omstille oss i møtet med store endringer og omveltninger.
Gjennom historien har dette vært normalen heller enn unntaket når
vi har blitt flere mennesker i landet vårt, når ny teknologi har
erstattet gamle løsninger, eller når gamle utfordringer er løst
og deretter erstattet av nye. Fortellingen om Norge er nettopp fortellingen om
hvordan vi i fellesskap har møtt utfordringene som har stått foran
oss, og grepet mulighetene vi har skapt eller blitt gitt.
Disse medlemmer vil trekke fram
viktige veivalg knyttet til naturressursene som et eksempel på hvordan
vi som samfunn har blitt stilt overfor viktige veivalg. Gjennom
politiske vedtak har vi sørget for at disse ressursene er blitt
forvaltet av fellesskapet, og at rikdommen de er opphav til er investert
til fellesskapets beste. Hjemfallsretten har vært avgjørende for
styring og kontroll av vannkraftressursene, og har gitt samfunnet
store inntekter. Teknologiske nyvinninger la grunnlaget for en effektiv
fiskeflåte som kunne gitt overfiske, men innføring av kvoter og reguleringer
har gitt en god forvaltning av fiskebestanden. Utenlandske selskaper
ønsket eksklusive rettigheter til oljeleting i Nordsjøen, men norske myndigheter
sikret suverenitet over den norske kontinentalsokkelen.
De politiske veivalgene har ikke alltid vært
enkle. Store oljeinntekter kunne gitt sterkt press og store svingninger
i norsk økonomi, men innføringen av handlingsregelen har gitt en
til nå stabiliserende og bærekraftig innfasing av oljeinntektene
i norsk økonomi. Da finanskrisen ga verdensøkonomien store problemer
etter 2008, var Norge blant landene som kom seg best ut av krisen.
Det skyldtes delvis et godt utgangspunkt, men også vilje og evne
til å bruke politiske virkemidler på riktig måte og til riktig tid.
Disse medlemmervil
påpeke at akkurat som fortidens løsninger preger Norge i dag, vil
hvordan vi møter vår tids store utfordringer prege fremtiden. Å
identifisere disse utfordringene og å planlegge for hvordan disse
bør møtes, vil ha stor betydning for norsk økonomi og samfunnsliv
i lang tid fremover. Det er nå vi tar valgene som vil forme morgendagens
Norge.
Disse medlemmer vil trekke frem
tre utfordringer Norge nå står overfor.
Disse medlemmer mener at vår
levemåte og samfunnsorganisering ikke er bærekraftig på sikt. For
å nå målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050,
kreves radikale endringer. Transport av gods og personer må i langt
større grad enn i dag baseres på lavutslippsløsninger. Vi må organisere
energiforbruk og energiproduksjon slik at de globale utslippene
reduseres kraftig. Vi må utvikle lav- og nullutslippsløsninger i
alle industrigrener, og i marin sektor. Vi må styrke satsingen på
karbonfangst og lagring.
Disse medlemmer er opptatt av
at klimapolitikken skal innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon,
både i Norge og i utlandet. Omstillingen krever internasjonalt samarbeid,
og oppfølging av internasjonale forpliktelser. Den konkrete klimapolitikken
må vedtas i de enkelte landene, og i kommunene.
Disse medlemmer mener at for
å gjennomføre endringene som kreves, må vi dra nytte av fordelene
den norske samfunnsmodellen gir oss. Høy kompetanse og godt samarbeid
mellom myndigheter og arbeidslivets parter gir oss en særlig reform-
og omstillingsevne, som blant annet kommer til uttrykk ved et av
verdens høyeste produktivitetsnivåer. Dette er fordeler vi må benytte
oss av og videreutvikle på veien til lavutslippssamfunnet.
Disse medlemmer viser til at
det nærmer seg et vendepunkt for oljeeventyret Norge. Selv om norsk
olje- og gassproduksjon vil være svært viktig for norsk næringsliv
i mange år framover, ser vi et taktskifte i investeringer i næringen.
Dette gir ringvirkninger til store deler av norsk økonomi, gjennom redusert
etterspørsel rettet inn mot fastlandet og lavere tilførsel av oljeinntekter
til Statens pensjonsfond utland (SPU).
Disse medlemmer viser til at
utfordringen for norsk økonomi kan deles i tre deler:
Det kreves målrettede tiltak i de områdene som
i dag rammes hardt av nedgang som følge av redusert oljepris. Det
siste året har arbeidsløsheten økt kraftig på Vestlandet. Situasjonen
er motsatt i andre deler av landet, der lavere kronekurs har bidratt
til bedre konkurransevilkår for turist- og eksportnæringer. Disse medlemmer mener
at dette sammensatte bildet nødvendiggjør en økonomisk politikk
som prioriterer tiltak rettet mot utsatte områder, framfor en stor,
generell etterspørselsøkning i norsk økonomi, slik regjeringen legger
opp til.
Det må tilrettelegges for at ressurser som har vært
rettet inn mot petroleumsrelatert virksomhet, også kan tas i bruk
andre steder. Disse medlemmer mener at dette fordrer
en næringslivspolitikk som tilrettelegger for nye investeringer
og gir ekstra støtte til bedrifter i oppstartsfasen, og en kompetanse-
og arbeidslivspolitikk som fremmer produktivitet og omstillingsevne.
Bruken av oljeinntekter må tilpasses slik at
den tjener både dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer viser
til at handlingsregelen gir rom for at uttaket av SPU kan tilpasses
konjunktursituasjonen, og dermed økes i nedgangstider. Samtidig kan
en bred ekspansiv politikk i dagens situasjon påvirke framtidig
konkurranseevne negativt. Høy bruk av oljeinntekter i dag kan bidra
til at finanspolitikken om få år må strammes inn, noe som vil gjøre
den langsiktige omstillingsoppgaven enda mer krevende. Aldrende
befolkning ventes å gi en økning i offentlige utgifter som for alvor
tiltar om 10–15 år. For å sikre en bærekraftig velferdsstat i årene
som kommer, mener disse medlemmerat
det er avgjørende at oljeinntektene ikke fases inn i et for høyt
tempo.
Disse medlemmer viser til at
en politikk som motvirker økonomiske forskjeller er nødvendig både
for å sikre enkeltmennesket reell valgfrihet og for et velfungerende
samfunn. Små økonomiske forskjeller gir et sterkt og bredt interessefellesskap
og fremmer tillit, samarbeidsevne og kompetanse. Relativt god fordeling
er et av Norges viktigste konkurransefortrinn, og har bidratt til
at vi har en arbeidsstyrke som er blant de mest produktive i verden.
Norge har i flere år hatt den høyeste arbeidsinnvandringen
i Europa. Høsten 2015 har vært preget av sterke flyktningstrømmer
til Europa og til Norge. Disse medlemmer mener at
Norge har plikt til å hjelpe mennesker på flukt, og denne oppgaven
vil prege norsk politikk i mange år framover. Innvandringen utfordrer
samtidig omfordelingsmekanismene i vår samfunnsmodell, og kan medføre
økt ulikhet i Norge. For å unngå at dette skjer, mener disse medlemmer at
det må satses tungt på kompetanse, arbeidsliv og inkluderende fellesarenaer.
I tillegg må skattepolitikken i større grad enn i dag bidra til
rettferdig fordeling.
Disse medlemmer mener at regjeringen
har gjort mange valg som tar oss i gal retning, og som bidrar til
å svekke det som tradisjonelt har vært Norges fortrinn i internasjonal
sammenheng. Regjeringens soleklare hovedprioritering er skattelettelser
til de som har mest fra før. Dette øker de økonomiske forskjellene
i Norge, og er finansiert ved hjelp av usosiale velferdskutt og
store lån fra fremtidige generasjoner med rekordhøy bruk av oljeinntekter.
Disse medlemmer mener at fordelingsvirkningene
av de til nå vedtatte skatteendringene i denne regjeringsperioden
taler for seg: Av de nærmere 12 milliardene i skattelettelser gjennomført
fra 2013 til 2015, gikk nesten halvparten til de 12 pst. rikeste. Mens
de fleste i Norge har fått rundt en 100-lapp i skattelettelse i
måneden, sparer de rikeste flere hundre tusen årlig på regjeringens
politikk. For de aller fleste forsvinner skattelettelsen raskt til
betaling av økt barnehagepris, økte egenandeler eller økt el-avgift.
I budsjettforslaget for 2016 viderefører regjeringen sin skjeve
fordelingsprofil.
Disse medlemmerpåpeker
at den rekordhøye bruken av oljeinntekter spiser av fremtidig handlingsrom
i finanspolitikken, og kan få uheldige konsekvenser for norsk økonomi.
Som regjeringen selv skriver i tilleggsproposisjonen (side 7, Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016)):
«Sett under ett virker den økonomiske politikken nå
svært ekspansivt. Kronen har svekket seg markert de siste to-tre
årene. Det styrker vår kostnadsmessige konkurranseevne og legger
til rette for omstilling og vekst i konkurranseutsatt næringsliv.
(…) Risikoen for at kronekursen styrker seg øker jo mer ekspansivt budsjettet
er.»
Disse medlemmer mener at regjeringens politikk
bidrar til å svekke standarden og øke usikkerheten i arbeidslivet,
gjennom tilrettelegging for mer midlertidighet og svekkede insentiver
til fagorganisering. Samarbeid med partene i arbeidslivet er langt
mindre vektlagt enn det det har vært tradisjon for. I en tid med
økende arbeidsløshet og innvandring kan denne politikken skape en
knipetangsmanøver på det seriøse og organiserte arbeidslivet.
Disse medlemmermener
at regjeringens svekkelse av fellesarenaer er uheldig, særlig sett
i lys av behovet for økt satsing på integrering og folkehelse. Det
store, voksende etterslepet på vedlikehold av idrettsarenaer, kutt
i brede kulturtilbud og den tonedøve kampen mot søndag som felles
fridag, er alle eksempler på endringer som sett under ett kan endre det
norske samfunnet i feil retning.
Disse medlemmer mener at regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2016 viser at regjeringspartiene ikke har
tatt inn over seg behovet for en styrket klimainnsats. Kutt i fornybar
energi i utviklingsland, kombinert med et altfor lavt ambisjonsnivå
når det gjelder kollektivtrafikk og grønn teknologiutvikling, gir
ikke det nødvendige løftet Norge trenger dersom vi skal nå våre
klimamål.
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016
har fått tittelen «Arbeid til alle er jobb nummer en». Det er en
tittel som forteller om Arbeiderpartiets historie, men som også
peker fremover mot politiske prioriteringer for fremtiden. Høy sysselsetting
kombinert med et seriøst og organisert arbeidsliv, er en forutsetning
for et samfunn med små inntektsforskjeller og høy grad av likhet.
Høy sysselsettingsgrad gir også et bredt skattegrunnlag og inntekter
som kan finansiere viktige fellesoppgaver som utdanning, velferd
og infrastruktur av god kvalitet. Dette bidrar til at folks muligheter
avhenger mindre av lommeboka, og gir bedrifter som konkurrerer på
et internasjonalt marked viktige fortrinn.
Disse medlemmer vil understreke
at et organisert arbeidsliv med relativt liten avstand mellom folk,
legger grunnlaget for deltakelse og demokrati, tillit og samarbeidsevne.
Dette har gitt Norge en reformevne av de sjeldne. Gjennom brede
beslutningsprosesser er det gjort nødvendige omlegginger i eksempelvis
pensjonssystem og forsvar. Slike store endringer er gjennomført
med et lavere konfliktnivå enn i de fleste andre land. Inkluderende
fellesarenaer også utenfor arbeidslivet har stor betydning for livskvalitet
og demokrati, og er en forutsetning for å lykkes med integreringsarbeidet.
I møte med vår tids store utfordringer, mener disse
medlemmer at vi bør styrke disse samfunnstrekkene – ikke
svekke dem. Disse medlemmer vil foreslå fire satsingsområder
i budsjettet for 2016: «De som skal bygge landet», «Vekst i hele landet»,
«Helse i alt vi gjør» og «Veien til lavutslippssamfunnet». I tillegg
vil disse medlemmerforeslå
forsterket innsats når det gjelder integrering og håndtering av
flyktningsituasjonen.
Norge skal løse store oppgaver i årene som kommer. Disse
medlemmerpåpeker at det å skape nye
arbeidsplasser, godt velferdstilbud til en aldrende befolkning,
en grønn infrastruktur og å ta i bruk lavutslippsteknologi i alle
industrigrener, har én ting felles: Det stiller store krav til kompetanse
og seriøsitet i det norske arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
små forskjeller, høy kompetanse og et velorganisert arbeidsliv er blant
Norges fremste fortrinn i møte med internasjonal konkurranse. Disse
faktorene legger grunnlaget for lavt konfliktnivå og medarbeiderdrevet
produktivitetsvekst. Høy organisasjonsgrad er en forutsetning for
en koordinert lønnsdannelse, som har gitt svært verdifulle bidrag
til norsk økonomi ved å sikre at lønnsutviklingen er tilpasset konjunktursituasjonen og
ved å bidra til små inntektsforskjeller også før skatt.
Den siste tiden har arbeidsløsheten økt i Norge, særlig
på Vestlandet. Disse medlemmer mener at nivået på
arbeidsmarkedstiltak bedre må tilpasses situasjonen i norsk økonomi.
En aktiv og målrettet arbeidsmarkedspolitikk er viktig for å forhindre
at en økende ledighet biter seg fast på et høyt nivå.
Disse medlemmerviser
til at ungdom er særlig utsatt i økonomiske nedgangstider, blant
annet som følge av lavere ansiennitet, færre utlyste stillinger
og at ungdom er overrepresentert i konjunkturutsatte næringer. Synkende
sysselsettingsgrad, særlig blant unge, er en utvikling som må snus.
Å sikre en god overgang fra utdanning til arbeid er svært verdifullt
for den enkelte. Samtidig har det at unge får en god start på yrkeslivet
stor betydning for norsk økonomi og offentlige finanser på lengre
sikt.
Disse medlemmer vil understreke
at en forutsetning for at vi skal lykkes med å inkludere flyktningene
godt i det norske samfunnet, er at disse tar del i det norske arbeidslivet
under norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette krever en aktiv sysselsettingspolitikk,
en stor satsing på fagopplæring og annen relevant utdanning og et
seriøst arbeidsliv.
Disse medlemmer foreslår følgende
satsinger på dette området, i tillegg til forslaget fra regjeringen:
De som skal bygge
landet | Diff. til
regjeringen, mill.kr |
Et mer fleksibelt permitteringsregelverk | 321 |
1000 ordinære tiltaksplasser | 161 |
1000 tiltaksplasser nedsatt arbeidsevne | 138 |
3000 nye studieplasser | 91 |
300 nye fagskoleplasser | 10 |
Økt lærlingetilskudd | 125 |
Utstyrsløft yrkesfag | 100 |
Hospiteringsordning yrkesfaglærere | 10 |
Grunnutdanning yrkesfaglærere | 20 |
Stipend yrkesfaglærere | 9 |
Forsøk med flere arbeidslivsveiledere | 1,5 |
Forsøksordning NAV ung | 40 |
Basiskompetanse i arbeidslivet | 5 |
Senter mot arbeidslivskriminalitet | 6 |
Arbeidstilsynet | 20 |
Regionale verneombud | 5 |
Treparts bransjeprogrammer | 5 |
250 VTA-plasser | 40,75 |
Økt fagforeningsfradrag | 50 |
SUM | 1067,5 |
For Arbeiderpartiet er arbeid til
alle jobb nummer én. Disse medlemmer viser til at
det er avgjørende å ha bedrifter og et næringsliv som driver lønnsomt
og har vekst i hele landet. Heldigvis er det næringer og områder
der det går bra. Dette gjelder særlig den delen av næringslivet
som nyter godt av lav kronekurs. Samtidig har fallende oljepriser
medført lavere investeringer i petroleumsrelatert virksomhet, og
mange bedrifter i den maritime klyngen og leverandørindustrien sliter.
Mange har mistet jobben, og mange er usikre på framtiden.
Disse medlemmer mener at regjeringen systematisk
har undervurdert alvoret i situasjonen, og dermed også vært sent
ute med tiltak. Disse medlemmermener
det er helt nødvendig med målrettede tiltak for å bedre situasjonen
på Sør- og Vestlandet.
På lengre sikt vil en nedgang i aktiviteten
på norsk sokkel få store ringvirkninger i hele økonomien. Ifølge
SSB (Rapport 2015/8) er hver tiende sysselsatte i Norge tilknyttet
petroleumsnæringen, og alle næringer i Norge leverer produkter til
petroleumsnæringen.
Disse medlemmer viser til at
norsk olje- og gassproduksjon vil være viktig for næringslivet i mange
år framover. Arbeiderpartiet fremmet våren 2015 ti forslag som vil
bidra til å styrke leverandørindustrien, deriblant forsert plugging
av permanent forlatte brønner, tettere oppfølging av utbyggingsprosjekter
og økt innsats for en oppdatert Norsok 2-standard. Samtidig er norsk
økonomi inne i en langsiktig omstilling. Arbeiderpartiet vil tilrettelegge
for at grønne næringer som har gode forutsetninger for å lykkes
i møtet med internasjonal konkurranse, får bedre vekstvilkår. Disse
medlemmer foreslår derfor satsinger som bidrar til at flere
kan forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil bidra
til at gründere enklere enn i dag får tilgang til kapital i tidlig
fase.
Disse medlemmer vil påpeke at
dersom det satses målrettet, kan norsk næringsliv hevde seg internasjonalt
på områder der Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes,
der vi har særskilt kompetanse og sterke næringsklynger. Norge er,
og skal fortsatt være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi,
miljøteknologi og reiseliv. Vi har også spesielle forutsetninger
for å lykkes innen den grønne bioøkonomien. Disse medlemmer er
uenig i regjeringens næringsnøytrale politikk, og mener at en større
del av fellesskapets innsats bør rettes inn mot disse områdene.
Disse medlemmer mener det offentlige
må bidra til forskning og innovasjon, som kan fremme omstilling
og styrke konkurransekraften til det norske næringslivet. Alle tiltakspakker
til tross: Det aller viktigste bidraget til norsk næringslivs konkurransekraft
er den lave renta og kronekursen. Disse medlemmer er
bekymret for regjeringens manglende evne til omprioritering, som
får utslag i stadige rekordøkninger i bruk av oljeinntekter. Disse medlemmer foreslår
å redusere oljepengebruken med 4 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår følgende
satsinger, i tillegg til regjeringens forslag:
Vekst i hele landet | Diff. til
regjeringen, mill. kr |
Bredbåndsutbygging | 85 |
Mechatronic Innovation Lab | 10 |
TransferIT-program for teknologioverføring | 35 |
Enova | 110 |
Styrket FoU-satsing blå sektor | 22,5 |
Bioøkonomisenter innlandet | 10 |
Støtte til organisasjoner i landbruket | 6 |
Infrastruktur skog | 8 |
Selfangst | 10 |
Landbruksforskning | 8,5 |
Bestandsforskning fisk | 30 |
Trebasert innovasjonsprogram | 20 |
Reiselivssatsing | 20 |
Miljøteknologiordningen | 116 |
Ny teknologi i fergeflåten | 50 |
Klyngeprogram | 15 |
Regionale utviklingsmidler | 200 |
Føringstilskudd, fersk fisk til mottak/Fiskesprell | 12 |
Nettolønn - heve taket for NOR offshore | 30 |
Reversere kutt i kartlegging av mineralforekomster | 10 |
Velferdsteknologi: Innovative anskaffelser | 150 |
Velferdsteknologi: Utvikling og implementering | 3 |
Velferdsteknologi: IKT-kompetanse etc.
i kommunene | 3 |
SUM | 964 |
| |
Akseleratorprogram | 300 |
Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging | 10 750 |
SUM | 11 050 |
Friske mennesker har det bedre, men
god livskvalitet gjør oss også friskere. Disse medlemmer mener
derfor at morgendagens helseutfordringer henger tett sammen med
dagens tilbud av kultur, idrett, omsorg, naturopplevelser og mat.
Fremtidige utgifter i helse- og omsorgssektoren avhenger av hvor
godt vi lykkes med forebygging og tidlig innsats.
I Norge har vi opplevd store forbedringer i
helse og levealder. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke
at bak gjennomsnittstallene som viser at norske innbyggeres helse
er god, skjuler det seg store forskjeller. Forskning slår utvetydig
fast at personer med høyere utdanning og inntekt både lever lenger og
har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. God fordelingspolitikk
er derfor god helsepolitikk.
Trivsel og fellesskap er helsefremmende. Gode møteplasser,
kulturopplevelser og tilrettelegging for at folk kan leve et aktivt
liv, er derfor viktige stikkord i Arbeiderpartiets folkehelsepolitikk.
Disse medlemmer viser til at
tidlig innsats er avgjørende for å unngå at dårlige vaner og helseutfordringer
får vokse til problemer som er langt vanskeligere å håndtere. Disse
medlemmer vil derfor prioritere innsatsen rettet inn mot
barn og ungdoms fellesarenaer, gjennom arbeid mot mobbing, løft
for skolehelsetjenesten, tilgang til gode idrettsanlegg og tilrettelegging
for et godt kosthold og fysisk aktivitet for alle.
Gode friluftsopplevelser øker livskvaliteten. Disse
medlemmer foreslår å tilrettelegge bedre for god kunnskap
om det biologiske mangfoldet, og nye friluftsområder og forbedre
tilgjengeligheten av eksisterende friluftsområder.
Den store innsatsen utført av frivillige organisasjoner
betyr mye i utviklingen av fellesskap og inkludering på tvers av
alder, etnisitet og bakgrunn. Disse medlemmer mener
at den sterke veksten i flyktninger til Norge øker viktigheten av
å støtte opp om frivilligheten.
Disse medlemmer foreslår følgende
satsinger, i tillegg til regjeringens forslag:
Helse i alt vi gjør | Diff. til
regjeringen, mill. kr |
Psykisk helse hos studenter | 5 |
Frivilligsentralene | 20 |
Momskompensasjon idrettsanlegg | 55 |
Den kulturelle spaserstokk | 15,4 |
Miljøovervåking, økologisk grunnkart | 35 |
Båndlegging friluftsområder | 25 |
Friluftsformål | 55 |
Innsats mot mobbing | 60 |
Frukt og grønt | 100 |
1 time fysisk aktivitet i skolen | 100 |
Lavterskeltilbud psykisk helse | 100 |
Idrettsanlegg etterslep | 250 |
SUM | 820,4 |
Disse medlemmervil påpeke at klimaproblemet er, sammen
med bekjempelse av sult og fattigdom, vår tids største utfordring.
De globale utslippene må reduseres slik at temperaturøkningen på
jorda ikke overstiger 2 grader C. Ifølge FNs klimapanel vil en temperaturøkning
utover dette gi store og irreversible negative konsekvenser, også
i Norge.
Disse medlemmer viser til at
klimaproblemet bare kan løses gjennom bredt og langsiktig internasjonalt
samarbeid. I desember i år møtes verdens land til klimatoppmøte
i Paris for å bli enige om en ny global avtale som skal gjelde for
tiden etter 2020. En internasjonal avtale gir de nødvendige rammene for
handling, som sikrer at beslutningstakere i offentlig og privat
sektor er trygge på at klimapolitikk gjennomføres i flere land og
bedrifter.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at klimapolitikken innrettes slik at den gir størst
mulig utslippsreduksjon, både i Norge og i utlandet. Mesteparten
av utslippsveksten forventes å komme i framvoksende økonomier og
utviklingsland, og allerede i dag står disse landene for 60 pst. av
de samlede globale utslippene. Siden reduksjoner i klimagassutslipp
har den samme virkningen samme hvor i verden de skjer, bør det i
klimapolitikken legges stor vekt på global kostnadseffektivitet.
Disse medlemmer mener samtidig
at et sterkere internasjonalt engasjement ikke skal hindre oss fra
å ta i bruk sterkere virkemidler her hjemme. For å nå målene i klimapolitikken,
er det mye i vårt samfunns virkemåte som må endres. Disse
medlemmerforeslår satsinger
som vil legge bedre til rette for at det utvikles, testes og implementeres
teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som
gir grønn vekst og skaper arbeidsplasser.
Rundt 1/3 av de samlede norske klimautslippene kommer
fra transportsektoren. En omlegging i retning av mer miljøvennlig
transport og infrastruktur er derfor svært viktig. Disse
medlemmer foreslår en satsing på jernbane- og kollektivtransport
og sykkelveier som er mye sterkere enn det regjeringen legger opp
til.
Omleggingen av bilavgiftene som regjeringen Stoltenberg
II startet i favør av mer miljøvennlige biler og drivstoff, har
hatt stor effekt. Gjennomsnittlig CO2-utslipp
fra nybilparken ble redusert med 30 pst. i perioden 2006–2013. Ifølge
SSB er det først og fremst avgiftspolitikken som har bidratt til
dette. Disse medlemmer foreslår endringer i bilavgiftene
som er en videreutvikling av denne omleggingen.
Disse medlemmer foreslår følgende
satsinger, i tillegg til regjeringens forslag:
På vei mot lavutslippssamfunnet | Diff. til
regjeringens forslag,
mill. kr |
Kollektiv storbyer | 700 |
Jernbaneformål | 400 |
Statlig tilrettelegging, nytt skogvern | 50 |
GIEK – fornybarinvesteringer i utv. land | 150 |
Klima- og skogsatsingen | 300 |
TransferIT-program for teknologioverføring* | 35 |
Enova* | 110 |
Styrket FoU-satsing blå sektor* | 22,5 |
Bioøkonomisenter innlandet* | 10 |
Trebasert innovasjonsprogram* | 20 |
Miljøteknologiordningen* | 116 |
Ny teknologi i fergeflåten* | 50 |
SUM | 1963,5 |
| |
Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging | 10750 |
25 øre økning i veibruksavgift på diesel | 660 |
Vri fra effekt- til CO2-komponenten
i engangavgiften | 0 |
10 pst. økning i NOx-komponenten i engangsavgiften | 69 |
5 pst. økning i avgift på HFK/PFK | 20 |
5 pst. økning i grunnavgift på mineralolje | 79 |
3 pst. økning i CO2-avgift på mineralske
produkter | 168 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotor | 28 |
SUM miljøavgifter | 1024 |
* Tiltakene inngår også i tabellen «Vekst i
hele landet»
Krigen i Syria har ført til den verste humanitære situasjonen
siden andre verdenskrig. Øvrig krig og konflikt, klimaendringer
og mangel på framtidshåp i hjemlandet har ført til det største antall
flyktninger verden har sett. Disse medlemmer viser
til at situasjonen stiller store krav til verdenssamfunnets evne
til å skape fred og utjevne økonomiske forskjeller, og til å avhjelpe
flyktningenes prekære situasjon. De fleste flyktninger må få hjelp
i sine nærområder.
Det høye antallet flyktninger og asylsøkere
stiller Europa og Norge på prøve. Disse medlemmer mener
at Norge har gode forutsetninger for å håndtere denne oppgaven,
og skal ta sin del av ansvaret. Det krever at det tas kloke valg
nå, og at Norge bidrar aktivt til å finne internasjonale løsninger
for å håndtere situasjonen på en forsvarlig måte.
Prognosene for neste år er 33 000 nye asylsøkere til
Norge, men det skal utarbeides beredskap også for høyere ankomster. Disse
medlemmer mener at dette krever gode og effektive løsninger
for innkvartering, språkopplæring, traumebehandling, skole- og studieplasser
og mulige sysselsettingstiltak. Det bør vurderes om fylkesmannen
skal ha en sterkere samordningsrolle i det enkelte fylke.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende å sikre rammer for mottak, saksbehandling, bosetting og
integrering tilpasset det store antallet som kommer. Det er nødvendig
å se på mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger,
mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstid og andre forbedringer som
kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.
Disse medlemmerviser
til at en stor andel av dem som har kommet som asylsøkere til Norge, skal
bosettes i kommunene i løpet av 2016. Kommunene må settes i stand
til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med nye grep for å få bosatt flyktningene, herunder
en satsing på flere utleieboliger, økt bostøtte og endringer i Husbanken
for å øke boligbygging og rehabilitering av boliger.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at alle som kommer til Norge bidrar til det norske
samfunnet, noe som krever både økt tilrettelegging og at det stilles
krav. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen
kutter i norskopplæring på mottak, og vil videreføre 250 timer norskopplæring
for asylsøkere i mottak og innføre plikt til å delta i norskopplæringen. Disse
medlemmer vil videreføre dagens satser for dagpenger, men
redusere utbetalingene for dem som ikke deltar i norskopplæringen.
Disse medlemmer viser til at
gode muligheter for utdanning, norskopplæring og godkjenning av utdanning
har stor betydning for integrering, at folk raskt kommer i arbeid
og at de får brukt sin kunnskap og evner i både arbeids- og samfunnsliv.
Rask godkjenning av utenlandsk utdanning er et viktig tiltak for
å få flyktninger raskt i arbeid og kunne ta i bruk den kompetansen
de besitter.
Disse medlemmer mener at frivillige
lag og organisasjoner, frivilligsentraler og idretten gjør en formidabel
innsats for integreringen, og vil støtte frivilligheten som et supplement
til de offentlige tjenestene.
Disse medlemmer foreslår følgende
satsinger, i tillegg til regjeringens forslag:
Innvandring og integrering | Diff. til regjeringen,
mill. kr |
Byggeprosjekt Storskog | 52,4 |
Stønad beboere i asylmottak | 140 |
Tilskudd til norskopplæring i mottak | 100 |
Tiltak i grunnopplæringen | 35,5 |
Integreringstilskudd | 259,2 |
Kommunale barnevernstiltak | 200 |
Vertskommunetilskudd | 10 |
Gratis kjernetid groruddalssatsing | 22 |
Bhg plass alle barn i mottak | 75 |
Kompetanse/screening | 30 |
Jobbsjansen | 10 |
Kommunale utleieboliger | 200 |
Bostøtte | 200 |
Frivillighet | 50 |
Arbeid mot sosial dumping* | 36 |
SUM | 1420,1 |
Økte lånerammer Husbanken | 7000 |
* Tiltaket inngår også i avsnittet «De som skal
bygge landet»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
opptatt av å sikre fleksibilitet for familiene, et godt læringsmiljø
i skolen og en verdig alderdom. Dette medlem vil
styrke innsatsen for de som har minst fra før her i Norge og internasjonalt,
og vil legge til rette for frivillige organisasjoner og verdiskaping
over hele landet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt
i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar
utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive
og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø
og livsgrunnlag for kommende generasjoner.
Dette medlem viser til at verden
står overfor den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Et
betydelig antall asylsøkere har kommet til Europa og Norge. Samtidig
vokser ledigheten her i landet, og behovet for omstilling til nye
næringer er stort.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2016 er tilpasset denne
situasjonen. Nå er det ikke mindre viktig med et solidarisk velferdssamfunn
som gir muligheter for alle. Tvert imot. Derfor prioriterer Kristelig
Folkeparti skole, familie, eldre og verdiskaping i hele landet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative budsjett har følgende hovedsatsinger:
Tidlig innsats i
skolen: Norm for lærertetthet for 1.–4. trinn fra 1. august 2016
(320 mill. kroner)
Begynne opptrapping mot bemanningsnorm
i barnehagen (300 mill. kroner), 1 000 flere barnehageplasser (87
mill. kroner) og økt engangsstønad for unge foreldre (270 mill.
kroner)
Økt legedekning på sykehjem (500 mill.
kroner) og økt pensjon med 4 000 kroner for enslige minstepensjonister
med minstepensjon (240 mill. kroner)
Økt langsiktig bistand og en større nødhjelpsbevilgning
for å bidra til utvikling i fattige land på kort og lang sikt (790
mill. kroner)
Tiltakspakke mot ledighet på Sør- og Vestlandet (250
mill. kroner) og satsing på infrastruktur og verdiskaping, ikke
minst i distriktene.
Bedre rammevilkår for frivillig innsats
Tiltak mot vold mot barn
Grønnere og mer sosial skatteprofil
Dette medlem viser til at budsjettalternativet har
en redusert oljepengebruk på vel 1 mrd. kroner, sammenliknet med
regjeringens forslag, inkludert tilleggsnummeret. Dette oppnår vi
ved å gjøre endringer på utgiftssiden og gjennom en grønnere og mer
sosial skatteprofil, der de som har mest, bidrar mest.
Dette medlem viser til tabell
i vedlegg i denne innstillingen som gir en komplett oversikt over Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2016.
Dette medlem viser til at samarbeidspartiene Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk en avtale
23. november 2015 om statsbudsjettet for 2016. Dette medlem vil
på denne bakgrunn ikke fremme de forslag som følger av Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, men vil i stedet slutte seg til
forslagene som fremgår av budsjettavtalen.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti fikk gjennomslag på en rekke viktige punkt i budsjettavtalen:
Et nødvendig løft
i bistanden til verdens fattige: 2,5 mrd. kroner
Tidlig innsats i skolen med flere lærere
i småskolen fra 1. august 2016: 320 mill. kroner
En rekke tiltak for levende og verdiskapende
distrikter: 670 mill. kroner
4 000 kroner i økt pensjon for enslige
alderspensjonister med minstepensjon fra 1. september 2016: 82 mill.
kroner
Styrking av skolehelsetjenesten: 100 mill.
kroner
Pakke mot vold mot barn: 70 mill. kroner
Økt bemanning i mottak for enslige mindreårige asylsøkere
(50 mill. kroner) og økt tilskudd til frivillige integreringsprosjekter
(30 mill. kroner)
Oppstart nasjonal TT-ordning for brukere
med særlig behov fra høsten 2016: 22 mill. kroner
Skattereduksjon for landbruket (65 mill.
kroner) og lettelser for frivilligheten (40 mill. kroner)
Dette medlem viser til at regjeringen
hadde fremmet forslag om et samlet kutt i bistanden til verdens
fattige på vel 6 mrd. kroner, for å finansiere mye av utgiftene
til det store antallet asylsøkere. Blant annet var bistand gjennom
det sivile samfunn kuttet kraftig fra regjeringens side. I budsjettavtalen
har Kristelig Folkeparti bidratt til å øke bistandsbevilgningen
med 2,5 mrd. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag. Langsiktig
bistand rettet mot de fattigste og bistand gjennom frivillige organisasjoner prioriteres.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti videre fikk gjennomslag for å styrke satsingen på flere
lærere i småskolen med 320 mill. kroner fra høsten 2016. Dette vil
gi om lag 1 000 nye lærere neste år. Dette gir skolen bedre muligheter
til å hjelpe hver enkelt elev tidlig i skolegangen, snarere enn
sent. Jo flere som får hjelp og mestringsfølelse tidlig, jo flere
vil ha muligheter for å lykkes senere i skole og utdanning.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti er enig med regjeringen i mange av tiltakene for å motvirke
den økte arbeidsledigheten. Men Kristelig Folkeparti savnet større
fokus på distrikt og aktivitet i hele landet. Det har Kristelig
Folkeparti nå fått til gjennom et nytt såkornfond i Agder/Telemark,
økning i de regionale utviklingsmidlene og midlene til bredbånd,
økt bevilgning til kommunale fiskerihavner og en rekke andre tiltak
som samlet utgjør økte bevilgninger på 670 mill. kroner. Forslaget
om statliggjøring og sentralisering av skatteoppkrevingen i kommunene
er nå skrinlagt, siden både Kristelig Folkeparti og Venstre satte
foten ned for dette.
Dette medlem viser til at regjeringen
hadde foreslått å redusere avkortingen av pensjonen til gifte og
samboende. Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for å øke pensjonen
også til enslige minstepensjonister. Dette er helt på sin plass
i en situasjon der denne gruppen har en inntekt langt under EUs
fattigdomsgrense.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti fikk på plass en styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
Mange opplever psykiske plager og andre utfordringer i barne- og
ungdomsårene. Satsingen er nødvendig for å sikre en tilgjengelig
skolehelsetjeneste i hele landet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti fikk gjennomslag om flere endringer som sikrer en bedre
integrering av asylsøkere og flyktninger. Kristelig Folkeparti reverserer
regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til opplæring av enslige
mindreårige asylsøkere i mottak, øker bevilgningen til bemanning
i mottak for enslige mindreårige asylsøkere med 50 mill. kroner
og øker tilskuddet til frivillige integreringstiltak i mottak med
30 mill. kroner.
Dette medlem er også fornøyd
med at Kristelig Folkeparti sammen med Venstre lyktes i å få på plass
et grønt skatteskifte, som gjør at det i større grad blir lønnsomt
å velge klima- og miljøvennlige løsninger. I forliket er det foreslått
å reversere regjeringens forslag om økt skatt ved salg av landbrukseiendom
innad i familien, og Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for
viktige skattereduksjoner for frivilligheten, blant annet en økning
i gavefradraget til 25 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at Senterpartiet vil føre en politikk som legger til rette
for et livskraftig næringsliv og gode nærmiljø i hele landet. Dette
medlem vil framheve at vårt Norge er et Norge med levende
bygder, grønne byer og små forskjeller.
Små forskjeller mellom folk har etter dette medlems syn
gitt oss et fortrinn sammenlignet med andre land. Det er viktig
for vår konkurranseevne som nasjon også i fremtiden. Derfor må vi
nå etter dette medlems mening legge grunnlaget for
å bekjempe arbeidsledighet og ufrivillig passivitet fremfor store
og generelle skattelettelser.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiets alternativ innebærer en satsing på desentralisering
og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd. kroner utover regjeringens
forslag, en aktiv, grønn næringspolitikk, sosial og geografisk omfordeling,
og vi gir klima og miljø en langt høyere prioritet. Dette
medlem viser til at Senterpartiet tar til orde for etablering
av et statlig, grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter
som gis en egenkapital på 10 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
legger opp til en kraftfull satsing på kommuner, sykehus og infrastruktur
i sitt alternative budsjett. Samlet sett blir overføringene til
kommunesektoren økt med 6 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag. Det er svært viktig at kommuner og fylker nå får tilstrekkelig
god økonomi til å opprettholde gode velferdstilbud, legge til rette
for ny vekst og utvikling og til å finne gode løsninger på flyktningsituasjonen. Dette
medlem viser videre til at Senterpartiet foreslår til sammen
1,9 mrd. kroner til integreringstiltak og bosetning utover regjeringens
forslag.
Verden står i dag overfor en av de største humanitære
krisene siden 2. verdenskrig. Etter dette medlems mening
trengs det nå en historisk satsing på nødhjelp, spesielt i Syria,
Irak og nabolandene. Samlet øker Senterpartiet bistandsbudsjettet
med mer enn 4,1 mrd. kroner.
En grunnpilar for Senterpartiets finanspolitikk
er skatt etter evne. Dette medlem viser til at Senterpartiet
legger opp til en større omfordeling gjennom å øke skattene betydelig
for de som har mest formue og de høyeste inntektene, og gir større
lettelser til folk flest enn regjeringen gjør. De ca. 2,9 millioner personene
som tjener mindre enn 500 000 kroner vil få en samlet skattelette
på mer enn 1,15 mrd. kroner utover regjeringens forslag med Senterpartiets
opplegg. Dette medlem understreker at Senterpartiet gir
målrettede skatte- og avgiftslettelser for næringsdrivende i hele
landet og til pendlere.
Norge har etter dette medlems syn
et ansvar for å føre en solidarisk og bærekraftig politikk i et
internasjonalt perspektiv og overfor kommende generasjoner. Senterpartiet
legger opp til å redusere oljepengebruken i Norge med ca. 5,6 mrd.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Totalt bruker Senterpartiet
ca. 2 mrd. kroner mindre enn regjeringen legger opp til. Samtidig
finner dette medlem rom for å prioritere helt nødvendige
satsinger gjennom å gjøre andre veivalg enn regjeringen.
Senterpartiet går imot forslaget om nøytral
merverdiavgift i staten og helseforetakene. Regjeringen forutsetter
at denne omleggingen er provenynøytral totalt sett. Vi forutsetter
at det blir foretatt nødvendige budsjettmessige endringer på det
enkelte departements område, dersom Stortinget går imot regjeringens
forslag. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget vedtar at det ikke benyttes nøytral merverdiavgift
i staten og i helseforetakene.»
Senterpartiet vil føre en nærings- og bosettingspolitikk
som legger til rette for et livskraftig næringsliv og gode nærmiljø
i hele landet. Dette medlem tar i bruk en rekke virkemidler
for å oppnå dette, gjennom skatte- og avgiftsendringer med en klar geografisk
omfordeling og gjennom omfordeling av midler over statsbudsjettet,
samt nye tiltak. Totalt innebærer Senterpartiets alternativ en satsing
på desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd.
kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
i tre statsbudsjett på rad har kuttet systematisk i ordninger rettet
mot å skape livskraft og gode nærmiljø i distriktene. Regjeringen
har også gitt viktige distriktsnæringer store skatte- og avgiftsskjerpelser. Dette medlem mener
derfor at det er behov for en kraftfull satsing på arbeidsplasser,
velferdstjenester og andre tiltak som sikrer spredt bosetting og
gode nærmiljø over hele landet.
Senterpartiet foretar derfor store omdisponeringer
sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. I skatte-
og avgiftssystemet foreslår dette medlem å omdisponere
midler slik at den geografiske fordelingen av skatter og avgifter
ikke påfører distriktene ulemper. Dette medlem foreslår
blant annet en kraftig forbedring av pendlerfradraget. Dette
medlem foreslår også forbedrede skatteordninger for viktige
distriktsnæringer som landbruket, fiskeriene, kraftbransjen, matindustrien
og transportsektoren. I tillegg øker dette medlem det særskilte
fradraget for Nord-Troms og Finnmark.
Senterpartiet gjeninnfører og styrker en rekke ordninger
som er viktige for næringsliv og bosetting i distriktene som regjeringen
har kuttet eller fjernet helt. Dette gjelder blant annet rammetilskudd
til kommuner og fylker, der distriktene har fått store kutt. Det
gjelder også tiltak for regional nyskaping og utvikling og ordninger
som tilskudd for økt bruk av tre og boligetablering i distriktene.
Utvikling av infrastruktur som elektrisitetsforsyning,
veier, jernbane, flyplasser, havner og bredbånd er viktig for å
kunne utnytte ressursene og skape gode nærmiljø over hele landet.
Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge økte midler til blant annet
utbedring av flaskehalser på riks- og fylkesveier, rassikring av
veier, mobildekning langs viktige samferdselsårer og bredbåndsutbygging
i distriktene. Disse tiltakene vil legge til rette for et mer livskraftig
næringsliv i distriktene, der mange av de viktigste næringene i
landet har sitt hovedsete.
I mange lokalsamfunn i distriktene er behovet
for arbeidsplasser stort. Derfor foreslår Senterpartiet å gi en
rekke oppstartsbevilgninger som legger til rette for oppbygging
av statlige arbeidsplasser utenfor de store byene. Eksempler på
dette er oppstartsbevilgning til helsearkivet på Tynset, Samien
Sitje på Snåsa og fengsler i Ålesund og Mosjøen. Senterpartiet foreslår
å legge inn 600 mill. kroner i økte bevilgninger til regional utvikling
og nyskaping. I tillegg foreslår dette medlem økte
rammer til fylker og kommuner som rammes av regjeringens kuttpolitikk
overfor distriktene. Samlet fører Senterpartiet budsjettene på det
distriktspolitiske området tilbake til nivået som den rød-grønne
regjeringen la opp til i sitt siste forslag til statsbudsjett. Dette
medlem mener det spesielt er behov for å styrke overføringene
til fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling. I samarbeid
med Innovasjon Norge, SIVA, kommunene o.a. driver fylkeskommunene
næringsutvikling og støtte til gründervirksomhet som nå bygges systematisk ned
av den blå-blå regjeringen.
Dette medlemmener kommunesektoren er underfinansiert
med tanke på de oppgaver den er pålagt. I tillegg representerer
flyktningkrisen en stor utfordring for kommunesektoren. Dette
medlem mener derfor at rammeoverføringene til kommunene og
fylkeskommunene må styrkes vesentlig. Dette er nødvendig for å sikre
en finansiering av velferdstilbudet til innbyggerne. Samlet foreslår dette
medlem å øke overføringene til kommunesektoren med 5,786 090
mrd. kroner, herunder vel 3,5 mrd. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.
For øvrig foreslår dette medlem å bevilge 900 mill.
kroner over til integreringstiltak i kommunene over Barne-, likestillings
og integreringsdepartementets budsjett, 750 mill. kroner over Helsedepartementets
budsjett til tiltakspakke rus og psykiatri og eldretiltak i kommunene,
609 mill. kroner over Kunnskapsdepartementet til tiltak innen grunn-
og videregående opplæring, dessuten 4,5 mill. kroner til å styrke
kulturminnearbeidet i kommunene over Klima- og miljøverndepartementet
og 6 mill. kroner til å styrke tilskuddet til frivilligsentralene
over Kulturdepartementets budsjett.
Dette medlem viser til at kommunesektoren er
gitt ansvar for våre viktigste velferdsytelser, som skole, omsorg,
sosiale tjenester og hoveddelen av samferdsel og kulturtiltak. Kommunesektoren
er også en hovedarena for folks deltakelse i samfunnsformingen.
Folkestyret er under økende press. Sentralisering av makt gjennom
rettsliggjøring og regelstyring fører makt fra det lokale til det
sentrale.
Dette medlem understreker Senterpartiets vilje
til å sikre en fordelingspolitikk som gir like muligheter grupper
imellom og distrikter imellom. Senterpartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet
gjennom å ha en høy terskel for statlig øremerking, rettighetslovgivning
og regelstyring av kommunesektoren. En størst mulig del av de kommunale
inntektene skal være frie inntekter som underlegges lokal prioritering.
Regjeringen har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til staten. Skatteoppkreverfunksjonen er viktig for
kommunene og kommunenes økonomiske fagmiljø og det står i direkte
motstrid til hensikten med den såkalte kommunereformen å frata kommunene
denne oppgaven. Kommunene har lyktes svært godt som skatteoppkrevere
blant annet fordi nærhet til skatteyterne bidrar til høy innkrevingsgrad
og god service. Nærhet og god lokalkunnskap er også viktig for effektiv
og målrettet arbeidsgiverkontroll. Regjeringens forslag innebærer
en omfattende strukturendring. 288 desentraliserte kommunale kemnerkontorer
er foreslått redusert til 33 sentraliserte statlige enheter der
hovedtyngden av arbeidsplassene lokaliseres i de største byene. Dette
medlem registrerer at regjeringens opprinnelige forslag
ble reversert i forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti og Venstre. Dette medlem går for øvrig
imot forslaget om å flytte ansvaret for skatteoppkreving fra kommunene
til staten.
Dette medlem mener
det er behov for reformer i kommunesektoren for å desentralisere
oppgaver fra statlige myndigheter til kommunene og fylkeskommunene,
og gjennom å styrke det lokale folkestyret for å gi flere mennesker
muligheter til å delta i utviklingen av samfunnet og det lokale
tjenestetilbudet. Regjeringens forslag til kommunereform svarer
ikke på disse utfordringene, men bidrar til sentralisering av bosetting
og svekket folkestyre. Sanering av flertallet av landets kommuner
er blitt viktigere enn å tilføre mer makt og myndighet til kommunesektoren.
Dette medlem viser til at Stortinget
i tidligere vedtak har lagt til grunn at kommunesammenslåing skal
skje på grunnlag av lokale prosesser og ved frivillighet. Senterpartiet
legger fortsatt frivillighetsprinsippet til grunn og mener regjeringens
trusler om tvangssammenslåing av kommuner som ikke ønsker å inngå
i en ny storkommune må avvises fordi det vil gi redusert folkestyre
og svekket lokaldemokrati.
Dette medlem registrerer at kommunal-
og moderniseringsminister Sanner i brev til landets kommunestyrer
av 28. oktober 2015 viser til at alle landets kommuner er pålagt
utredningsplikt av kommunereformen. Det henvises i denne sammenheng
til en flertallsmerknad fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité
i behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2015. Dette medlem viser
til at staten kan gi pålegg til kommunene, men dette må skje gjennom
lov eller forskrift. Slike pålegg foreligger ikke i opplegget for
Kommunereformen.
Dette medlem mener det er svært
uheldig at statsråden i sitt brev til kommunene truer med kutt i rammetilskuddene
til kommuner som ikke velger å slå seg sammen. I forbindelse med
at det vises til at inntektssystemet for kommunene vil bli foreslått
endret, sier statsråden:
«Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som
innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer
for at små kommuner frivillig velger å stå alene.»
Dette må etter dette medlems syn
leses som at småkommunetilskuddet eller basistilskuddet vil bli
foreslått fjernet eller svekket. Små kommuner er betegnet av få
innbyggere, store avstander og dermed høye kostnader for å sikre
infrastruktur og velferdstilbud. Fjerning av disse tilskuddene kan
være et effektivt pressmiddel for å få truet gjennom kommunesammenslåinger,
men det vil føre til større avstandsulemper og dårligere tjenester
for folk i distriktene. Det kan ikke dette medlem akseptere.
Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative budsjett, som inneholder en klar
satsing på klimatiltak nær folk gjennom blant annet en skattefradragsordning
for ENØK-tiltak i husholdninger. Innenfor flere departementers budsjett
foreslås midler som vil legge til rette for tiltak som bidrar til
lavere klimautslipp. Senterpartiets skatte- og avgiftsopplegg har
en betydelig grønnere profil enn regjeringens forslag. Totalt foreslår
Senterpartiet en klima- og miljøsatsing på 4,8 mrd. kroner mer enn
regjeringen.
Dette medlem beklager fraværet
av distriktspolitiske ambisjoner i regjeringens budsjett. De regionalpolitiske
virkemidlene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett
er kuttet med 825 mill. kroner siden regjeringen tiltrådte i 2013. Dette
har spesielt gått ut over fylkeskommunenes regionale utviklingsarbeid
i samarbeid med Innovasjon Norge og andre regionale aktører.
Dette medlem viser til at en
samlet storting har uttrykt målsettinger om å opprettholde bosetting over
hele landet, men at flertallet samtidig svekker virkemidlene for
å oppnå dette. For Senterpartiet er det en viktig målsetting for
regionalpolitikken at folk skal ha reell frihet til å bosette seg
der de ønsker. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er en forutsetning for
å nå dette målet. Utviklingen av arbeidsplasser som gir mulighet
til å bruke kompetanse og utdanning, er bestemmende for valg av
bosted. Regjeringen svekker disse avgjørende forutsetningene for
å ta hele landet i bruk.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil styrke bevilgningene til regional utvikling med 600 mill. kroner.
I tillegg vil Senterpartiet øke bevilgningene til fylkesveier og
andre infrastrukturtiltak utover regjeringens opplegg.
Dette medlem viser til at forslaget
om et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering er en tiltakspakke
for å styrke den kommunale sysselsettingen i spesielt utsatte fylker.
Tilskuddet er forutsatt brukt på skoler og omsorgsbygg i kommunene. Dette
medlem mener tilskuddet i tillegg bør kunne brukes på kirker
og kulturbygg, siden hovedformålet er økt sysselsetting og ikke
innsats innen spesielle sektorer. Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering kan disponeres
til skoler, omsorgsbygg, kirker og kulturbygg.»
Dette medlem viser til representantforslag Dokument
8:97 S (2015–2016) om etablering av et grønt investeringsselskap
for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon) og Innst. 61
S (2015–2016). Senterpartiet har i sitt alternative budsjett fremlagt forslag
om en kapitaltilførsel til selskapet på 10 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil føre en innvandringspolitikk som setter menneskeverd i fokus.
Mennesker som søker asyl og opphold i Norge, skal ha trygghet for
at rettssikkerheten ivaretas og at den enkelte får oppfylt sine
rettigheter. Personer uten beskyttelsesbehov i henhold til norsk
lov, vil måtte returnere.
Dette medlem mener regjeringen
ikke i tilstrekkelig grad har erkjent kommunenes rolle i integreringspolitikken.
Dette kom tydelig fram i tiltakspakken som ble presentert i Prop.
152 S (2014–2015) som Stortinget fikk til behandling for å styrke
budsjettet på området for 2015.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil øke satsene i integreringstilskuddet slik at kommunene får kostnadsdekning
for bosetting av flyktninger. Dette er avgjørende for at kommunene
skal kunne ta sin del av ansvaret med mottak og bosetting av et sterkt
økende antall flyktninger. Derfor foreslår Senterpartiet å avsette
50 mill. kroner på egen post til tilskudd innvandrerboliger. I tillegg
mener dette medlem at Husbankens rammer må økes og
vilkår legges bedre til rette for rehabilitering og bygging av nye
boliger som er egnet for formålet. Regjeringen har i stedet valgt
å redusere Husbankens rammer i sitt budsjettforslag for 2016.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett har lagt inn 1 mrd. kroner til flyktningformål
for å styrke ulike deler av integreringsarbeidet. Blant annet ønsker
Senterpartiet å styrke kvalifiseringsarbeidet blant flyktninger
slik at de kan få utnyttet sin kompetanse og komme raskere ut i
jobb. Dette medlem vil videre øke støtten til tiltak
gjennom de frivillige organisasjonene. Uten den frivillige innsatsen
vil Norge ikke lykkes i mottaks- og integreringsarbeidet.
Dette medlem beklager regjeringens
manglende vilje til å bruke boligsosiale tiltak i bekjempelse av
fattigdom og til å sikre svake grupper, som ungdom i etableringsfasen
og flyktninger, adgang til boligmarkedet. Bevilgningene til bostøtte
er blitt redusert fra 2015 til 2016. Dette medlem viser
til at da bostøtteordningen ble endret etter forslag fra Senterpartiets
statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet, og med støtte fra
et samlet storting, fikk vi en tilsiktet økning i mottakere av bostøtte.
Utviklingen går nå i motsatt retning. Senterpartiet er positive
til at bostøtte for personer i kommunale og private boliger skal
være på samme nivå, men mener dette må skje ved en opptrapping av
nivået for bostøtte til beboere i private boliger og ikke, slik
regjeringen foreslår, et nedtrekk i bostøtten til beboere i kommunale
boliger.
Dette medlem understreker Husbankens sentrale
rolle i gjennomføring av bolig- og bygningspolitikken. Muligheten
for tilskudd og lån gjennom Husbanken virker sterkt inn på antallet
nye boliger som bygges. Det er derfor ikke forsvarlig når regjeringen
også for 2016 legger til grunn en redusert låneramme for Husbanken.
For 2015 ble rammen foreslått kuttet med 5 mrd. kroner. For 2016
er kuttet 2 mrd. kroner. Senterpartiet viser til forslag om økte
utlånsrammer på 7 mrd. kroner i sitt alternative budsjett.
Dette medlem mener det er beklagelig
at regjeringen har avviklet ordningen «Boligetablering i distriktene».
Evalueringen av ordningen var svært god og tilsa en videreføring
av satsingen. Tiltakene ordningen ga rom for, medførte at kommunenes
arbeid med boligutvikling ga flere boliger og et mer differensiert
boligmarked. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett for 2016, hvor bevilgningen til «Boligetablering
i distriktene» er lagt inn igjen i budsjettet.
Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil ha en aktiv næringspolitikk som sikrer
vekst og verdiskaping i hele landet. Norge må utnytte sine fortrinn ved
å være rike på naturressurser, ha en godt utdannet befolkning og
den kompetanse som ligger i eksisterende bedrifter og næringer.
Dette medlem vil påpeke at vi
står oppe i en situasjon med stigende arbeidsledighet. Særlig krevende
er situasjonen innen olje- og gassnæringen. Dette medlem mener
regjeringens såkalte tiltakspakke er for svak og for lite målrettet. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 som foreslår
konkrete forslag innenfor næringene maritimt, petroleum, marint,
turisme, landbruk, næringsmiddelindustri og romindustri.
Dette medlem mener det er nødvendig
å gjennomføre politiske tiltak for å motvirke det høye norske kostnadsnivået. Dette
medlem viser til at Senterpartiet står for en politikk hvor
det satses målrettet på enkelte næringer. Dette medlem mener norsk
næringsliv er en del av klimaløsningen.
Dette medlem peker på at en grønn
omlegging av næringslivet vil kunne bli en betydelig styrke for
Norge. Dette medlem foreslår derfor kraftigere satsing
på miljøteknologi enn det regjeringen gjør. Senterpartiet har også
en klar satsing på landbruk, skog, fiske og oppdrett.
Dette medlem viser videre til
at Senterpartiet foreslår å etablere et nytt grønt investeringsselskap med
en startkapital på 10 mrd. kroner og viser til Dokument 8:97 S (2014–2015)
Representantforslag om etablering av grønt investeringsselskap for
utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon).
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil bruke betydelige midler på å redusere næringslivets transportkostnader.
Bedre telefon- og bredbåndstilbud er en forutsetning for næringsliv
i hele landet. Videre er dette medlemopptatt
av å sikre at virkemiddelapparatet er til stede i hele landet og
at blant annet Innovasjon Norge har en lokal forankring. Dette
medlem vil bruke skatt og avgift aktivt for å stimulere
bedrifter og bransjer.
Dette medlem er kritisk til å
bekjempe byråkrati med mer byråkrati og foreslår derfor at «regelrådet»
ikke etableres.
Dette medlem viser
til at målet med Senterpartiets helsepolitikk er å forebygge sykdom,
redusere sosiale helseforskjeller og sikre likeverdige og trygge
helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det. Senterpartiet
vil skape folkets helsetjeneste. Folkets helsetjeneste skal være
et gode ikke bare for pasienten, men for hele samfunnet og for mennesker
i alle livssituasjoner, som gir grunnlag for bosetting og næringsliv. Dette
medlem vil ha et desentralisert og solidarisk helsevesen,
demokratisk styrt og folkelig forankret. Norge trenger en godt utbygd
kommunehelsetjeneste som kan sikre kvalitativt gode helse- og omsorgstilbud
nær der folk bor og en desentralisert sykehussektor som sikrer trygghet for
nødvendig helsehjelp og beredskap i hele landet. Ressursene må samles
i det offentlige tilbudet. De som trenger det mest skal ha hjelp
først, og mulighet for inntjening skal ikke styre prioriteringene.
Senterpartiet vil prioritere utviklingen av kvalitet i offentlige
sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester, og vi vil derfor
ikke prioritere større helsemarkeder, privatisering og stykkprisfinansiering.
Det viktigste i helsepolitikken er folkehelsepolitikken.
Mesteparten av forebyggingen av sykdom skjer utenfor helsevesenet. Dette
medlem vil understreke at Senterpartiet vil ha et krafttak
for bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller, og vil
øke satsingen på forebyggende og helsefremmende tiltak. Skolen må
tas i bruk som forebyggingsarena. Viktige folkehelsesatsinger fra
Senterpartiet er én times fysisk aktivitet i skolen hver dag, gjeninnføring av
gratis frukt og grønt og tilskuddsordning for skolemat. Dette
medlem viser også til Senterpartiets styrking av skolehelsetjenesten
og helsestasjoner. Senterpartiet vil forebygge rusmisbruk og -lidelser ved
å føre en restriktiv alkoholpolitikk. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem at alkohol- og tobakksavgiftene økes og taxfreekvotene
reduseres. Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige i folkehelsearbeidet.
Senterpartiet vil i 2016 ha en sterk satsing på frivillige organisasjoners
arbeid for å fremme friluftsliv og økt fysisk aktivitet.
Kommunehelsetjenesten er grunnmuren i helsetjenesten.
Gjennom en styrket kommuneøkonomi vil Senterpartiet legge til rette
for en positiv utvikling av helse- og omsorgstilbudet i kommunene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil prioritere det psykiske helsearbeidet i
kommunene, og foreslår øremerkede midler til en kommunal opptrappingsplan
for psykisk helse. Kommunal legevakt er det første leddet i den
akuttmedisinske kjeden, og er i dag underdimensjonert. Den kommunale
legevaktstjenesten må styrkes, og folk må sikres nærhet til tjenesten.
Senterpartiet mener at eldreomsorgen er og må være et offentlig
og kommunalt ansvar og går imot regjeringens forsøk med statliggjøring
av eldreomsorgen. Senterpartiet vil ha en særskilt styrking av tilbudet
til personer med demenssykdom og forbedrer tilskuddsordningen for
etablering av flere dagaktivitetsplasser. Senterpartiet vil gi flere
eldre hjelp til å trene på å mestre sine oppgaver i hverdagen, og
vil ha økt satsing på hjemmerehabilitering. Dette medlem mener
det må bli mer hverdagsaktivitet i sykehjemstilbudet. Bedret funksjonsnivå gjennom
mer aktivitet vil øke mange eldres livskvalitet og samtidig redusere
kostnader til sykdomsbehandling. Senterpartiet mener at eldre på
sykehjem bør få tilbud om 1 times aktivitet hver dag. Dette medlem mener
dette kan realiseres gjennom en ny tilskuddsordning for sykehjem
som lager en plan for å innføre én times aktivitet hver dag, tilpasset
den enkelte beboers funksjonsnivå. Tilskuddsordningen må bidra til
bl.a. flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører, musikkterapeuter
og frivillighetskoordinatorer på sykehjem.
Altfor mange eldre blir utsatt for feil medisinbruk. Dette
medlem vil derfor styrke farmasøytkompetansen i kommunene.
Dette medlem vil understreke
at kunnskap og kompetanse er viktig for enkeltmenneskets liv, velferdsproduksjon
og utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Dette medlem viser
til at Senterpartiet gjennom en rekke tiltak i partiets alternative budsjett
vil sette skoleeier i økonomisk stand til å gjennomføre et reelt
løft for yrkesfagene. Dette gjelder blant annet muligheten til å
tilby vekslingsmodell og andre alternative opplæringsløp som kan
bedre elevenes mulighet til å fullføre utdanningen. Det er fortsatt
en utfordring å få tilstrekkelig antall læreplasser og lærebedrifter.
I en situasjon med konjunkturnedgang og der mange bedrifter og næringer
opplever nedgang i oppdrag og bestillinger, mener dette medlem det
er nødvendig med ytterligere tiltak for å forhindre at læreplasser
blir nedprioritert i næringslivet og stimulere til at flere bedrifter
tar imot lærlinger. Derfor foreslår dette medlem å
redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger med 25 pst. og å gi
stimuleringsmidler for å legge til rette for læreplasser for lærlinger
og lærekandidater med særskilte behov. For å heve kvaliteten på
yrkesfagutdanningene, mener dette medlem at det er
et stort behov for å oppgradere utstyr i yrkesfaglige utdanningsprogram,
særlig innen de ressurskrevende yrkesfagprogrammene.
Regjeringens forslag om å behovsprøve bostipendet
mot lærlingelønnen vil ramme lærlinger som er nødt til å bo på hybel
for å kunne ta fagbrev. Dette vil spesielt ramme ungdom i distriktene
og er det motsatte av et lærlingeløft. Dette medlem går derfor
imot forslaget. I det alternative budsjettforslaget vil Senterpartiet
også reversere behovsprøvingen av grunnstipendet mot begge foreldrenes
økonomi, slik regjeringen har gjennomført inneværende år. Dette
medlem viser til at Senterpartiet også vil styrke fagskoleutdanningene
i dette budsjettet.
Dette medlem mener regjeringens
budsjettforslag viser at det såkalte lærerløftet er ikke mer enn en
framtidig visjon og at regjeringens prioriteringer ikke vil løse
hovedutfordringene i skolen. Senterpartiet lytter til hva lærere
opplever som viktigst for å få en god skole, nemlig behovet for
flere lærere og tid til å møte behovene til den enkelte elev i klasserommet.
Det kan bare realiseres gjennom å sette skoleeierne i økonomisk
stand til å øke lærertettheten ved den enkelte skole gjennom en
bedre kommuneøkonomi, slik Senterpartiet foreslår i dette budsjettforslaget. Dette
medlem mener det er viktigere å øke antall lærere enn å
øke antall timer for å heve kvaliteten i undervisningen. Derfor
går Senterpartiet imot regjeringens forslag om å innføre 1 time
ekstra i naturfag og foreslår i stedet 1 000 nye lærerårsverk for
å øke lærertettheten i hele grunnskolen.
Dette medlem deler regjeringens
ønske om videreutdanning av lærere. Vi mener regjeringen for ensidig
prioriterer midler til videreutdanning og neglisjerer behovet for
andre nødvendige tiltak for å bedre kvaliteten i skolen og lærernes
arbeidsforhold. Derfor vil dette medlem omprioritere
noen av disse midlene til blant annet å øke antall lærerstillinger.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
ønsker at alle elever skal få delta på leirskole i løpet av grunnskolen
uten at det skal komme i konflikt med gratisskoleprisnippet. Derfor
foreslår Senterpartiet å bevilge 100 mill. kroner for å styrke den
offentlige finansieringen av leirskoleopphold for elever i grunnskolen.
Dette medlem vil understreke
at det til tross for at antall studentboliger er økt de senere årene, fortsatt
er et stort udekket behov ved mange studiesteder. Derfor foreslår
Senterpartiet å øke byggingen av studentboliger i 2016 med 500 boenheter
utover regjeringens forslag. Senterpartiet vil fortsatt arbeide for
å innføre 11 måneders studiestøtte slik at studentene er sikret
inntekt i hele semesteret. I tillegg vil dette medlem vise
til at Senterpartiet vil trappe opp basisstøtten til 1,2 G slik
at studentenes kjøpekraft kommer opp på et nivå som gjør det mulig
å studere på heltid.
Kulturtilbud og kulturaktiviteter
er livsnødvendig for å skape livskraftige lokalsamfunn. Dette medlem viser
til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder flere tiltak
som bidrar til et lokalt kulturløft. Det viktigste grepet er å øke
kommunenes frie inntekter slik at kommunene får økonomisk handlefrihet
til å prioritere lokale kulturtiltak, herunder bibliotek og musikk-
og kulturskoler. På Kulturdepartementets budsjett foreslår Senterpartiet
en offensiv styrking av tilskuddsordninger som retter seg mot det
frie feltet og lokale og regionale kulturtiltak. Dette medlem viser
til forslaget i alternativt budsjett om en økning i musikkutstyrsordningen som
er et annet bidrag i strategien for å sikre gode musikkarenaer lokalt.
Senterpartiet foreslår også en ny tilskuddsordning for organisasjonseide
kulturhus for å opprettholde og utvikle lokale kulturarenaer.
Dette medlem vil understreke
nødvendigheten av å opprettholde mediemangfoldet. NRK er Norges
viktigste mediebedrift, og dette medlem reagerer
derfor på at regjeringen på nytt foreslår kutt i NRKs økonomiske
rammer, noe som vil innebære kutt i programtilbudet og ramme distriktsredaksjonene. Dette
medlem mener at NRK må sikres forutsigbare og tilstrekkelig
finansiering av allmennkringkastingsoppdraget og inntekter til videre
utvikling som allmenkringkaster med en sterk regional forankring.
Senterpartiet foreslår derfor å øke lisensen med 70 kroner i 2016.
Senterpartiet kan heller ikke goda regjeringens forslag
om å kutte produksjonsstøtten til avisene, noe som direkte vil ramme
mediemangfoldet lokalt og regionalt. Senterpartiet går også imot
økning av merverdiavgiften på kultur- og medieområdet og foreslår å
opprettholde lav momssats på 8 pst.
Dette medlem viser til at Senterpartiets
alternative budsjett er et kraftig håndslag til all frivillig virksomhet.
Senterpartiet mener at det ikke skal være skatt på frivillig virksomhet
og mener regjeringens forslag til mva.-kompensasjon på langt nær
er tilstrekkelig. Derfor foreslår Senterpartiet blant annet å trappe
opp bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige
organisasjoner slik at lag og foreninger kan få refundert en større
andel av de reelle momsutgiftene på varer og tjenester. Dette
medlem er skuffet over at regjeringen avviser Senterpartiets
forslag om å omgjøre mva.-kompensasjonen for idrettsanlegg fra en
rammestyrt til en regelstyrt ordning. For å imøtekomme idrettslag
som påtar seg ansvaret for å realisere idrettsanlegg foreslår Senterpartiet
derfor en ytterligere økning av ordningen for å dekke det reelle
behovet.
Dette medlem er bekymret for
at en større andel av støtten til frivillige organisasjoner gjøres spillemiddelavhengig.
Derfor foreslår Senterpartiet en styrking av tilskuddet til frivillighetssentraler
og en økning i tilskuddet til grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene
over statsbudsjettet. I tillegg vil Senterpartiet innlemme organisasjonseide kulturhus
i mva.-kompensasjonsordningen for utgifter knyttet til rehabilitering
og ombygging.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
på arbeidslivsområdet i statsbudsjettet for 2016 prioriterer økt
innsats for svakerestilte på arbeidsmarkedet og en tiltakspakke
for å avdekke og motvirke det store omfanget av arbeidslivskriminalitet
og sosial dumping i det norske arbeidsmarkedet.
Dette medlem vil understreke
at full sysselsetting og små inntektsforskjeller er den mest effektive
måten å forhindre fattigdom og økonomiske forskjeller i Norge på. Dette
medlem viser til flertallsmerknaden fra kapittel 1.2 under
overskriften «Politikk for bedre fordeling og mindre fattigdom»
i Innst. 222 S (2011–2012), jf. Meld. St. 30 (2010–2011), sitat:
«Arbeidsmarkedspolitikken og makroøkonomisk politikk
påvirker den primære inntektsfordelingen gjennom å påvirke sysselsetting
og inntektsutvikling. Den primære inntektsfordelingen kan endres gjennom
inntektsoverføringer i trygdesystemet og utforming av skattesystemet.
Dette gir den sekundære inntektsfordelingen. Forbruksmulighetene
påvirkes også av at viktige velferdstjenester tilbys gratis eller
til lav kostnad av fellesskapet. Helse og omsorg, kultur og bolig
kan være eksempler på dette. En offensiv forbrukerpolitikk vil også
påvirke folks økonomiske ressurser.»
Dette medlem viser til at det
i dag bor om lag 170 000 flere personer fra de øst- og sentraleuropeiske
medlemslandene i Den europeiske union (EU) i Norge enn det gjorde
i 2003, før de store østutvidelsene av EU i 2004 og 2007. I tillegg
arbeidet nesten like mange fra EU-land i Øst-Europa (om lag 150 000
personer) på korttidsopphold i fjerde kvartal 2014. Dette viser
det store omfanget av EØS-innvandring som det norske arbeidsmarkedet
har blitt stilt overfor som følge av EUs østutvidelser og Norges
deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) med
fri flyt av personer, kapital, tjenester og varer. Dette
medlem vil understreke at den store EØS-innvandringen siden
utvidelsene av Den europeiske union (EU) østover i 2004, har gitt lavere
produktivitetsvekst, lavere lønnsvekst og større forskjeller, jf.
«Rapport nr. 2-2015» fra Senter for lønnsdannelse. Manglende regulering
av tilbudet av arbeidskraft fra EØS-området og økt omfang av innvandring
som kommer fra EØS-området, vil kunne skape ytterligere utfordringer
i det norske arbeidsmarkedet som spesielt utfordrer lønnsdannelsen
i lavlønnsgrupper.
Dette medlem er imot EØS-avtalen
fordi Norge med avtalen avga suverenitet og selvråderett, blant
annet knyttet til reguleringen av det norske arbeidsmarkedet. Dette
medlem mener full sysselsetting og små inntektsforskjeller
må være det overordnede målet i arbeidslivspolitikken. Avgjørende for
å nå dette målet er reguleringen av tilbudssiden i det norske arbeidsmarkedet.
Dette medlem mener
det er nødvendig å føre en justispolitikk som gjør at folk kan kjenne
seg trygge i hele landet. Dette gjøres gjennom økt tilstedeværelse,
mer forebygging og bedre samhandling.
Dette medlem vil peke på viktigheten
av at politiet styrkes over hele landet, for å redusere responstiden.
Styrkingen av politiet skal medføre bedre tjenester, ikke økt byråkrati.
Det er videre viktig at antall fengselsplasser bygges ut raskt i
Norge, og at man sørger for at kapasiteten økes over hele landet.
Dette medlem merker seg at regjeringen
legger opp til store endringer i domstolstrukturen i statsbudsjettet
for 2016. Dette medlem mener det vil føre til ytterligere
sentralisering av statlige arbeidsplasser, av advokatkontor og større
reiseavstander for brukere av tingrettene som kan gjøre domstolens
arbeid mindre rasjonelt. Dette vil være en uheldig og uønsket utvikling.
Dette medlem viser
til at en sterk infrastruktur- og transportpolitikk er en nødvendig
forutsetning for visjonen om å ta hele Norge i bruk. Dette medlem vil
utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen
enklere, raskere og tryggere. Dette vil styrke konkurransekraften
til næringslivet i hele landet, gi et bedre bymiljø og en sterkere
nasjonal klimainnsats, og styrke regional og lokal utvikling. Dette
medlem er særlig kritisk til nedprioriteringen av samferdselstiltak
i distriktene, samt regjeringens kraftige forverring av pendlernes
skattevilkår. Dette medlem mener det må satses kraftig
på rassikring, fjerning av flaskehalser på veinettet, krysningsspor
på jernbanen, sterk satsing på havner og farleder, og utbygging av
bredbåndsdekningen i distriktene og mobilnettet langs transportårene.
Dette medlem viser til forslag
om kraftig økning av de statlige midlene til fylkeskommunene i Senterpartiets
alternative budsjett, øremerket til vedlikehold av fylkesveger. Dette
medlem viser til at omleggingen av inntektssystemet for
fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene, var ett av de store spørsmål
i debatten om statsbudsjett høsten 2014. Dette medlem minner
om at noen fylker kom særlig dårlig ut, først og fremst de som hadde
en stor andel båt- og ferjedrift og spredt bosetting: Nordland,
Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane. Dette medlem viser
også til at et samlet storting har erkjent disse problemene og innført
en tapskompensasjonsordning for fylkene som kommer dårligst ut. Men
denne gir ikke tilstrekkelig kompensasjon for de berørte fylkene. Dette
medlem understreker at det er sentralt for Senterpartiet
å rette opp denne skjevheten.
Dette medlem vil bemerke at mange
bedrifter sliter med å opprettholde lønnsomheten i forlengelse av
den svake utviklingen i norsk oljenæring, særlig på Sør- og Vestlandet. Dette
medlem mener det er helt nødvendig å stimulere norsk næringsliv
i en periode med svak utvikling, og viser til forslag om halvering
av bompengesatsene for tunge kjøretøy fra 1. februar 2016. Dette
medlem foreslår at staten skal dekke inntektstapet for bompengeselskapene.
Dette medlem mener det må satses
kraftig for å vri godstrafikken over fra veg til jernbane og sjø. Dette
medlem vil særlig peke på at det er helt nødvendig å styrke
regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange
transportstrekningene mellom landsdelene – og viser til at Senterpartiet
foreslår å øke jernbaneinvesteringene med 235 mill. kroner for å
takle utfordringene på dette feltet. Dette medlem viser
også til at det er nødvendig å styrke utbyggingen av havner og farleder. Dette
medlem viser i den sammenheng til at Senterpartiet i sitt
alternative statsbudsjett for 2016 følger opp nærskipsfartsstrategien
med å etablere en egen incitamentsordning for godstransport på båt, kostnadsberegnet
til 50 mill. kroner. Det er stort behov for å koble sjøsiden bedre
sammen med landsiden, spesielt når det gjelder ankomst til havn
for godstransport som kommer per veg eller jernbane. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett
for 2016 foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner til en slik plan. Dette
medlem viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2016 foreslår å bevilge 50 mill. kroner til Borg
havn i Østfold.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å styrke den statlige tilskuddsordningen til fiskerihavneanlegg
med 70 mill. kroner.
Dette medlem minner også om at
det nåværende, offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper
for norsk skogindustri. Det er viktig for effektiviseringen av tømmertransporten
at man fjerner «flaskehalser» Senterpartiet prioriterer en egen
satsing på å fjerne «flaskehalser» på riksveier, fylkesveier og
kommuneveier, og har satt av 390 mill. kroner til slike tiltak.
Dette medlem har med uro merket
seg at forslaget til 2016-budsjett forverrer pendlernes kår, tredje
året på rad. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås skattelette
for pendlere. Dette medlem viser til Senterpartiet
alternative statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås en nasjonal
plan for å styrke kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt
i storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger for å tilføre
de sentrale stoppestedene rundt de største byene 8 000 nye parkeringsplasser.
Flytransport står for en viktig del av persontransporten
i store deler av landet. Dette medlem viser til at
Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 foreslår å styrke
kortbanenettets stilling gjennom forbedret rammevilkår. Dette
medlem viser til at regjeringen har varslet at Avinor skal
kutte 1,5 mrd. kroner på tre år (2015–2018), noe som særlig kan
true flyplasser på Helgeland og i Lofoten.
Dette medlem mener en av de største
svakhetene ved regjeringens samferdselspolitikk er at den ikke prioriterer
innsatsen for å sikre veinettet mot ras høyt nok. Dette medlem viser
til Senterpartiets forslag om å øke bevilgningene til rassikring
på riksveger med 200 mill. kroner og på fylkesveger med 200 mill.
kroner.
Dette medlem har registrert at
regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2016 foreslår å kutte
bevilgningen som bidrar til bedre bredbåndsdekning i distriktene. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for
2016 hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 210 mill. kroner.
Tilgang til moderne ekom-tjenester som mobil og bredbånd er blitt
en nødvendighet, både for privatpersoner og bedrifter. Dette
medlem minner også om at det er store utfordringer knyttet
til mobildekningen langs hovedferdselsårene, blant annet langs toglinjene. Dette
medlem viser til Senterpartiets forslag om å sette av 150
mill. kroner til å bedre mobildekningen langs hovedferdselsårene.
Dette medlem viser til at bygging
av nye digitale kommunikasjonslinjer mellom Norge og utlandet vil
kunne legge grunnlaget for ny verdiskaping og næringsutvikling i
Norge. Dette medlem viser til at det ligger synergieffekter
i å legge fiberkabel i forbindelse med Statnetts bygging av kraftkabler.
De to aktuelle sakene nå er bygging av fiberkabel mellom Norge og
Tyskland (Tonstad – Wilster) og Norge og Storbritannia (Kvilldal
– Blyth). Staten må bidra til at prosjektene blir realisert.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at det
legges fiberkabel samtidig som det bygges nye kraftkabler mellom
Norge og Tyskland og Norge og Storbritannia.»
Dette medlem viser også til at
Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 påpeker
behovet for at Enova på en bedre måte følger opp de oppgavene som
Transnova tidligere hadde. Videre fremmes det forslag om å styrke
Trygg Trafikks arbeid med fire foreslåtte kampanjer.
Videre understreker dette medlem at
det er viktig å videreføre prosjektet «Forbedret TT-tilbud til brukere
med særlige behov». Senterpartiets bevilgningsforslag i 2016 er
et ledd i en foreslått opptrapping over fem år for å gjøre ordningen
landsdekkende.
Dette medlem viser
til at Senterpartiets mål med det norske forsvaret er å sikre et
forsvar som evner å forsvare norsk territorium og sikre nasjonale
interesser. Derfor øker Senterpartiet forsvarsbudsjettet med 200
mill. kroner. Det er avgjørende at Norge har et operativt forsvar,
og at alle avdelinger i Forsvaret til enhver tid gjennomfører tilstrekkelig
med trening. Det blir fra flere hold pekt på at forsvarsbudsjettet
gir for lite rom for til drift, aktivitet og trening av den strukturen
som nåværende langtidsplan fastslår at Forsvaret skal ha. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
øker bevilgningene til Hæren med 110 mill. kroner. Tilsvarende økes bevilgningene
til Sjøforsvaret med 40 mill. kroner, til Luftforsvaret med 30 mill.
kroner og til Kystvakten med 20 mill. kroner. Bevilgningene til
Heimevernet økes med 140 mill. kroner, noe som både sikrer årlig trening
av samtlige avdelinger, i tillegg til en investeringspakke for oppgradering
av våpen i Heimevernet. Gjennom sitt alternative statsbudsjett sørger Senterpartiet
for mer trening av bataljonene, øving i Heimevernet, seiling i Sjøforsvaret
og flyging i Luftforsvaret. Slik kan Norge sikre et utholdende forsvar som
til enhver tid er rustet til å forsvare Norge.
Dette medlem understreker
Senterpartiets ønske om å bidra til et samfunn med mindre forskjeller,
både nasjonalt og globalt. Verden står i dag overfor en av de største
humanitære krisene siden 2. verdenskrig. Senterpartiet mener det
trengs en historisk satsing på nødhjelp, spesielt til Syrias nærområder. På
denne bakgrunn øker Senterpartiet i sitt alternative budsjett bevilgningene
til nødhjelp og humanitær bistand til Syrias nærområder med 3 mrd.
kroner. Samlet øker Senterpartiet bistandsbudsjettet med over 4,1
mrd. kroner, sammenliknet med regjeringens foreslåtte budsjett. Dette
medlem vil også fremme et forslag for Stortinget der regjeringen
bes om å følge opp sitt initiativ til en giverlandkonferanse for
nødhjelp og humanitær bistand til Syrias nærområder. FN har bedt
verdenssamfunnet om 4,5 mrd. amerikanske dollar for å hjelpe Syria-flyktningene. Så
langt har man ikke mottatt halvparten av disse midlene. Resultatet
er at FN må kutte i den helt grunnleggende nødhjelpen, som matrasjoner
og helsehjelp.
For Senterpartiet er det viktig å støtte opp
om oppbyggingen av nasjonalstater som blir styrt gjennom et levende
folkestyre og desentralisering av makt. Spredning av makt forutsetter
et aktivt sivilt samfunn i hvert land. Vi øker i årets budsjett
bevilgningene til sivilt samfunn med nær 1,3 mrd. kroner. Senterpartiet
jobber for internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske
nasjonalstater og et sterkt FN for å løse globale utfordringer i
fellesskap. Med dette som utgangspunkt øker Senterpartiet støtten
til ulike programmer og fond i FN med om lag 500 mill. kroner.
Dette medlem viser
til at Senterpartiets alternativ innebærer målrettede skatte- og
avgiftslettelser for næringsdrivende i hele landet på brutto mer
enn 3,1 mrd. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens opplegg.
Inkludert i dette er 1/2 mrd. kroner i reduserte bompengesatser
for tunge kjøretøy, grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft
(ikke bare vindkraft), økte avskrivningssatser for vogntog, lastebiler
og busser, nei til regjeringens beskatning av generasjonsskifter
i landbruket, samt økning i både jordbruks-, fisker- og sjømannsfradrag. Dette medlem viser
videre til at Senterpartiet foreslår fast avskrivningssats i saldogruppe
d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant
annet gir bedre vilkår for industrien. Videre foreslår Senterpartiet
25 pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift for lærlinger.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å senke selskapsskattesatsen 25 pst., noe som innebærer
en skattelette for bedriftene på ca. 5,4 mrd. kroner påløpt. Samtidig
viser dette medlem til at Senterpartiet foreslår
at effektiv utbytteskatt økes til 36,9 pst.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
går imot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk
og vil ta initiativ til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen
med sikte på å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen
som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette
den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall
sto bak i kraftskattereformen.»
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår å utvide regjeringens foreslåtte ordning
for skattefradrag for ENØK-tiltak i private hjem, fra en ramme på
250 mill. kroner til 500 mill. kroner. Engangsavgiften endres for
å stimulere til kjøp av mer klima- og miljøvennlige biler. Dette
medlem vil videre vise til at Senterpartiet går imot regjeringens forslag
om veibruksavgift på naturgass og LPG. Senterpartiet foreslår å
fjerne veibruksavgiften for biodrivstoff som er iblandet bensin
og autodiesel, og i stedet øke veibruksavgiften for øvrig volum
av bensin. Det innføres i Senterpartiets alternative budsjett CO2-avgift etter lav sats for skip i utenriksfart,
for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i utenriksfart.
NOx-avgiften økes med 3 kr/kg, svovelavgiften økes med 5 øre og
avgiften på HFK og PFK økes til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Produktavgiften på alkoholfrie
drikkevarer på saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt uten
tilsatt sukker foreslås fjernet fra 1. juli 2016.
Dette medlem vil vise til at
taxfree-endringene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2015
reverseres, taxfreekvoten for alkohol reduseres med én flaske og
de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten)
halveres i Senterpartiets alternative budsjett. I samme dokument
økes avgiftene på brennevin med fem prosent, avgifter på tobakk
og øvrig alkohol økes med tre prosent.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår å fjerne unntaket for betaling av merverdiavgift
ved netthandel fra utlandet, for slik å sikre like konkurransevilkår
mellom norske og utenlandske netthandelsbedrifter. Dette vil både
bidra til å sikre norske arbeidsplasser i tillegg til å fjerne et
stadig økende skattetap for staten. Det totale skattetapet med dagens
ordning kan på usikkert grunnlag anslås til nærmere 2,9 mrd. kroner
påløpt i 2016.
Dette medlem vil vise til at
regjeringens forslag til økning i den lave momssatsen fra 8 til
10 pst. reverseres i Senterpartiets alternative budsjett og at tollsatser
på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015 gjeninnføres. I Senterpartiets
alternative budsjett innføres det en aktivitetsskatt på finanssektoren
som vil innbringe ca. 6,8 mrd. kroner årlig bokført (8,5 mrd. kroner
påløpt) til fellesskapet, tilsvarende det skattetapet som staten
i dag har ved at næringen er unntatt fra merverdiavgiftssystemet.
Dette medlem viser
til forliket om statsbudsjettet som ble inngått mellom regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette
medlem vil påpeke at forhandlingene om et budsjettforlik
har gått langt utover planlagt tidsramme og vanskeliggjort Stortingets
arbeid med statsbudsjettet. Dette medlem mener at dette
er en uheldig arbeidsform.
Etter dette medlems mening prioriterer
forliket for lite midler til å skape gode tjenester nær folk. Kommunene
har ansvaret for de viktigste velferdstjenestene som skole, barnehage
og eldreomsorg. I tillegg vil kommunene få store oppgaver med å
bosette og integrere de mange tusen flyktningene som er kommet til
landet. Til dette viktige arbeidet trenger kommunene store ressurser,
og det har verken regjeringspartiene eller Kristelig Folkeparti
og Venstre evnet å prioritere. I Senterpartiets alternative budsjett legges
det opp til å øke satsingen på norske kommuner med over 6 mrd. kroner.
Det viser at det er mulig å prioritere kommunenes økonomi selv i
økonomisk utfordrende tider.
Dette medlem er kritisk til økningen
i el-avgiften som inngår i forliket, og som innebærer at el-avgiften
i løpet av ett år har økt med over 2 mrd. kroner. Dette er tredje
gangen på ett år at regjeringen og støttepartiene øker el-avgiften.
Senterpartiet mener det er feil å øke el-avgiften fordi det er en
målrettet avgiftsøkning for norske bedrifter og privathusholdninger
som rammer alle uavhengig av lønnsomhet og inntekt.
Dette medlem mener det er underlig
at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre gir en målrettet
skatteskjerpelse til pendlerne gjennom å kutte i pendlerfradraget.
Når arbeidsledigheten stiger må vi forvente at flere må pendle til
jobb, derfor mener dette medlem at å kutte i pendlerfradraget
er en dårlig prioritering.
Dette medlem mener at det er
uheldig at forlikspartene fjerner skattefritak for sluttvederlag
og er imot dette. Denne ordningen er til for å sikre eldre arbeidstagere
som mister sin jobb en inntektsmulighet for å avhjelpe i en vanskelig
periode. Denne ordningen har hittil sikret at eldre som blir arbeidsledige
har kunnet få utbetalt inntil 80 000 kroner skattefritt. Nå vil
denne engangssummen bli beskattet og den arbeidsledige vil få langt
mindre utbetalt. Dette medlem mener at tidspunktet
for innføringen av skattlegging av sluttvederlag er spesielt uheldig
med tanke på at arbeidsledigheten i Norge er stigende.
Dette medlem er kritisk til innføring
av avgift på flyreiser. Dette medlem viser til at
flyreiser i deler av landet er en nødvendig del av kollektivtilbudet
og at skattlegging av flyreiser vil ramme mange som er bosatt i
Distrikts-Norge og er avhengige av flyreiser i hverdagslivet.
Dette medlem mener det er uheldig
at forlikspartene har valgt å ta en del av inndekningen i statsbudsjettet
gjennom økt utbytte fra statlig eide selskaper. Statens eierskap
skal ikke være et redskap som benyttes for å saldere statsbudsjettet. Dette medlem vil
i denne sammenheng påpeke at det samme flertallet som inngår i forliket
tidligere har vedtatt at Posten ikke lenger skal drive postombæring
på lørdager. Forlikspartene kutter dermed i viktige tilbud for deretter
å ta økt utbytte fra selskapet. Dette er uklok eierstyring. Dette
medlem vil også påpeke at et enstemmig storting i desember 2014
tilførte Statkraft 10 mrd. kroner i ny kapital. Dette medlem mener
derfor at det er svært spesielt at forlikspartene mindre enn et
år senere tar økt utbytte fra selskapet.
I forliket ble det kun gitt en liten økning
i bevilgningene til nødhjelp i Syrias nærområder. Dette medlem vil
i denne sammenheng vise til at spesielt Fremskrittspartiet tidligere
har lovt store midler til hjelp i nærområdene, men at disse lovnadene
ikke følges opp i praksis. En rekke hjelpeorganisasjoner har pekt
på at Norge i år bør gå foran som et eksempel og bevilge 3 mrd.
kroner til nødhjelp og humanitær bistand i Syria og nærområdene.
I regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett manglet det
1,75 mrd. kroner for å møte denne oppfordringen. I forliket mangler
det fortsatt 1,7 mrd. kroner for å oppfylle hjelpeorganisasjonenes
mål. Senterpartiet har i sitt alternative budsjettforslag fulgt
opp denne oppfordringen. Dette medlem vil vise til
at situasjonen nå er så ille at Verdens matvareprogram har vært
nødt til å kutte ned på distribusjonen av mat. Dette medlem påpeker
for øvrig at det er underlig at forlikspartene med dagens flyktningsituasjon
ser seg nødt til å kutte 25 mill. kroner i bistand til palestinske flyktninger. Dette
medlem viser for øvrig til at Senterpartiet tidlig i høst
tok initiativ til at Norge skulle arrangere en giverlandskonferanse
for flyktninger fra Syria. Dette initiativet fulgte senere regjeringen
opp. Dette medlem understreker at om en slik giverlandskonferanse
vil være vellykket avhenger av at land som Norge går foran med et
godt eksempel og gir et substansielt bistandsbidrag.
Dette medlem viser til at forlikspartene
er blitt enige om å gi 4 000 kroner mer årlig til enslige alderspensjonister
med minstepensjon. Dette medlem slutter seg til denne
endringen i forslaget til statsbudsjett ettersom det samsvarer med
Senterpartiets mål om å utjevne økonomiske forskjeller i samfunnet.
Senterpartiet vil ta midler fra ymse-posten for å dekke inn økte
utgifter i forbindelse med dette tiltaket.
Dette medlem er tilfreds med
at forlikspartene reverserer regjeringens opprinnelige forslag om
å beskatte salg av landbrukseiendom innad i familien. Dette er viktig
for å opprettholde familielandbruket og for å gi unge mulighet til
å komme inn i landbruket. Dette medlem vil derfor
støtte denne endringen i forslag til statsbudsjett.
Dette medlem merker seg at forlikspartene er
enige om å reversere kuttet til opplæring av enslige asylsøkere
i omsorgssenter og foreslår å bevilge 35,5 mill. kroner til dette
formålet. Dette medlem slutter seg til denne endringen
i forslag til statsbudsjett. Senterpartiet vil ta midler fra ymse-posten
for å dekke inn økte utgifter i forbindelse med dette tiltaket.
Dette medlem viser til at det
i Prop. 1 S (2015–2016) ble fremmet forslag om 500 mill. kroner
i engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering i en tiltakspakke
for å styrke den kommunale sysselsettingen for å motvirke arbeidsledighet.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble tiltakspakken redusert til
200 mill. kroner og forbeholdt seks fylker på Sør- og Vestlandet.
I budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre er også dette beløpet fjernet. Dette medlem beklager
at tiltakspakken er fjernet. Arbeidsledigheten øker og det er viktig
med tiltak for å holde sysselsettingen oppe. Det vises til Senterpartiets
alternative budsjett hvor forslagene fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
videreføres.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning for
refusjon av bompengekostnader til bompengeselskapene, med sikte
på halverte bompengesatser for tunge kjøretøyer.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for halverte
flyplassavgifter på kortbanenettet.»
«Stortinget ber regjeringen gi en reduksjon
på 25 pst. i flyplassavgiftene for fly som bruker biodrivstoff.»
«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk for
bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje
for drikkevare.»
«Stortinget ber regjeringen, som del av en større gjennomgang
av incentivordninger for mer miljøvennlige emballasje- og resirkuleringsløsninger,
utforme et regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje.»
«Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier
til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon
til fylkeskommunene:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan for å styrke den norske humanitære innsatsen i Syrias
nærområder.»
«Stortinget ber regjeringen opprette et grønt
investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter og komme
tilbake til Stortinget med et forslag om å tilføre selskapet kapital
på 10 mrd. kroner.»
«Stortinget ber regjeringen utrede en ny tilskuddsordning
for sykehjem med mål om å tilby beboere én times aktivitet hver
dag tilpasset den enkeltes funksjonsnivå. Tilskuddsordningen må
bidra til blant annet flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører,
musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer på sykehjem.»
«Det skal ikke benyttes nøytral merverdiavgift
i staten og i helseforetakene.»
«Stortinget ber regjeringen gjenopprette et
beredskapslager for matkorn.»
«Stortinget ber regjeringen endre praksis når
det gjelder avtaleinngåelse med kommersielle tilbydere av mottakstjenester
slik at muligheten til å ta ut økonomisk profitt knyttet til å eie
og drive asylmottak, strammes kraftig inn.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering kan disponeres
til skoler, omsorgsbygg, kirker og kulturbygg.»
Dette medlem viser for øvrig
til tabell i vedlegg 3, som er en synliggjøring av de prioriteringer som
ligger til grunn for Senterpartiets forslag til vedtak på det enkelte
rammeområde.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er åpenbart at 2016 vil medføre større utfordringer for Norge enn
det vi har vært vant til å håndtere de siste 10–15 årene. Dette
medlem vil spesielt peke på følgende forhold som er helt
avgjørende for Venstres tilnærming til budsjettarbeidet for 2016:
Flyktningkrisen
i Europa og i landene rundt Middelhavet som følge av borgerkrigen
i Syria.
Økende ledighet og behov for omstilling
av spesielt oljerelatert virksomhet bl.a. som følge av lav oljepris.
Nødvendigheten av å ta klimatrusselen
på alvor og gjøre tiltak både nasjonalt og internasjonalt som får
klimautslippene ned, men som samtidig legger til rette for grønn
vekst.
En ikke bærekraftig vekst i oljepengebruk,
offentlig forbruk og offentlige utgifter som, om det fortsetter,
vil stille Norge overfor store utfordringer – spesielt i et generasjonsperspektiv.
Uløste oppgaver og ubetalte regninger overlates til kommende generasjoner.
Dette medlem mener at det er
behov for både kortsiktige tiltak for å løse flyktningkrisen og
en økende arbeidsledighet, og det er behov for langsiktige tiltak
for å framskynde og stimulere det grønne skiftet og tiltak som sikrer
en bærekraftig velferdsstat i framtiden. Venstre har derfor presentert
et forslag til statsbudsjett for 2016 som er tilpasset disse utfordringene. Dette
medlem foreslår krevende, men nødvendige grep for å omstille
Norge i en grønnere retning, bl.a. ved å ta skatte- og avgiftssystemet
aktivt i bruk for å endre adferd i en miljø- og klimavennlig retning. Dette
medlem foreslår krevende, men nødvendige grep for å redusere
offentlige utgifter, men samtidig trygge velferden også for kommende
generasjoner. Dette vil for enkelte oppleves som smertefullt, men
det er nødvendig. Og det finnes muligheter i omstilling. De mulighetene
understrekes og forsterkes i Venstres forslag til statsbudsjett for
2016. Venstres budsjettforslag for 2016 er et budsjett for grønn
vekst.
Dette medlem viser til at vi
er i en noe spesiell budsjettsituasjon all den tid regjeringen først
la fram sitt budsjettforslag 7. oktober 2015 for så å legge fram
et omfattende tilleggsnummer til budsjettet 30. oktober 2015 knyttet
til en betydelig økning i utgifter som følge av et økende antall
flyktninger og asylsøkere til Norge.
Dette medlem viser til at Venstre
spesielt har pekt på følgende svakheter med regjeringens forslag til
statsbudsjett for 2016:
Oljepengebruken
er svært høy, og det er spesielt skuffende at en så liten del brukes
for å forsterke det grønne skiftet.
Det er en sterk ubalanse på samferdselsbudsjettet mellom
satsing på veg og satsing på jernbane og kollektivtransport.
Vi må bruke mer energi og ressurser på
å styrke tiltak mot fattigdom. Livet og hverdagen må gjøres enklere
for de barn og deres familier som i dag lever i fattigdom.
Det må bli enklere å starte nye bedrifter.
Skattereformen må bli mye grønnere og
mer sosial.
De økte utgiftene knyttet til flere asylankomster til
Norge må finansieres på andre måter enn gjennom kutt i langsiktig
bistand.
Dette medlem legger derfor på
vegne av Venstre fram et forslag til statsbudsjett for 2016 som i
denne innstilling innebærer:
En omstillings-
og stimuleringspakke for Norge på vel 10 mrd. kroner, hvorav 3 mrd.
er målrettede skattelettelser som gjør det lønnsomt å arbeide, eie
og utvikle norske bedrifter og arbeidsplasser og som inngår i et
grønt skifte.
En samlet satsing på grønn vekst og grønt
skifte på 4,8 mrd. kroner og et grønt skatteskifte på 12,5 mrd.
kroner.
En satsing på oppvekst og tidlig innsats
på 2 mrd. kroner og en tilsvarende satsing på fattigdomsbekjempelse
og omfordeling.
En styrket kommuneøkonomi med 3 mrd. kroner og
en økt satsing på skole, utdanning og forskning på om lag 2 mrd.
kroner.
En mer sosial, enklere og bedre trinnskattemodell
som gir betydelig skattelette til lave og «vanlige» inntekter og
en skatteskjerpelse på inntekter over 1 mill. kroner.
En oljepengebruk som er vel 12 mrd. kroner
lavere enn det regjeringen opprinnelig la opp til og om lag 5,2
mrd. kroner lavere inkludert finansiering av økte utgifter til flyktninger
og asylsøkere uten at det går på bekostning av langsiktig bistand.
Dette medlem viser
til at Norge står overfor to parallelle utfordringer: en økende
arbeidsledighet som i det alt vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert
med et svært høyt kostnadsnivå og samtidig store miljø- og samfunnsutfordringer
som krever en grønn og bærekraftig omstilling. Statsbudsjettet for
2016 må derfor både bli et budsjett for langsiktig omstilling, men
som samtidig får ned ledigheten. Det er i mange år snakket om at
mange av de kloke hodene i oljebransjen må over i andre bransjer.
Nå er mange av dem sagt opp og leter etter ny jobb. Hovedutfordringen
er å skape nye arbeidsplasser slik at verdifull kompetanse beholdes
i det norske arbeidsmarkedet og at kompetansen brukes til det grønne
skiftet alle snakker om, men som for få har en reell vilje til faktisk
å gjennomføre.
Dette medlem viser til at Norge
over år har tillatt et kostnadsnivå som ligger langt over land det er
naturlig å sammenligne seg med. Skal vi fortsatt kunne konkurrere
om oppdrag i en global økonomi må vi bli enda mer produktive. Nøkkelen
for å få til dette er kompetanse. En kompetent arbeidsstyrke har vært
og vil være Norges konkurransefortrinn. Derfor er det ekstra viktig
at den kompetansen som allerede eksisterer, bevares og videreutvikles
i en tid med økende ledighet og behov for omstilling.
Dette medlem er tydelig på at
omstilling er utfordrende og det er ekstra krevende for dem som
i kortere eller lengre perioder blir uten arbeid som følge av urolige
tider. Vår oppgave er å gjøre den perioden så kort som mulig og
stimulere de mulighetene omstilling gir. For å sikre vår konkurransekraft
må Norge derfor utvikle et nytt næringsliv. Norge trenger et næringsliv
som er mer kunnskapsbasert, eksportrettet, produktivt og miljøvennlig.
Dette medlem viser til at regjeringen
la fram en tiltakspakke på om lag 4 mrd. kroner i sitt forslag til
statsbudsjett for 2016. Dette medlem støtter de fleste
av tiltakene i den pakken, men mener at den må forsterkes og utvides. Dette
medlem foreslår derfor en samlet omstillingspakke på 10
mrd. kroner ut over regjeringens forslag, hvorav vel 3 mrd. kroner er
målrettede skattelettelser for å få økte investeringer i næringslivet,
økt tilgang på risikovillig kapital og gjøre det lettere å starte
nye bedrifter.
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. |
Nybygg, samisk videregående skole i
Kautokeino | 30,0 |
Nybygg, Saemien Sijte | 40,0 |
Tou Scene | 2,5 |
Vik Fengsel | 42,0 |
Grønn fornyelse av skip | 50,0 |
Utviklingskontrakt for hydrogenferge | 12,0 |
Flom- og skredforebygging | 50,0 |
Opprydningstiltak, bl.a. Sandefjord
havn | 90,0 |
Rehabilitering Stavanger og Bergen domkirker | 40,0 |
Utbygging av gang- og sykkelveier | 525,0 |
Rassikring fylkesveier | 100,0 |
Utbygging av kollektivtransport i og
rundt de største byene | 1 015,0 |
Drift, vedlikehold og investering i
jernbane | 615,0 |
Bredbåndsutbygging | 140,0 |
Universell utforming av skolebygg | 270,0 |
Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering
i kommuner – asyl- og flyktningmottak | 50,0 |
Sum vedlikehold,
infrastruktur og nybygg | 3 071,5 |
| |
Øke rammene for landsdekkende innovasjonslåneordning
med 300 mill. | 100,0 |
Etablering av to nye såkornfond øremerket
hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi à 200 mill. | 89,5 |
SIVAs inkubasjonsprogram | 50,0 |
Tilskudd til Mechatronics Innovation
Lab | 20,0 |
Program for klyngeutvikling | 20,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter | 50,0 |
Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram | 31,5 |
Innovasjon Norge, reiseliv | 13,5 |
Ny tilskuddsordning for grønne innovative
offentlige anskaffelser | 50,0 |
Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen | 135,5 |
Økt tilskudd til pre-såkornfond | 50,0 |
Verdiskapingsprogrammet for tre | 25,0 |
Sett Sjøbein | 3,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 10,0 |
Helseteknologi | 30,0 |
Dele og endre Argentums investeringsportefølje
slik at selskapet splittes og halvparten av selskapets kapital investeres
i selskapers tidligfase der hvor kapitaltørken er størst. | 0,0 |
Sum teknologioverføring
og innovasjon | 678,0 |
| |
2250 nye studieplasser fra høsten 2016
(250 nye innen informatikk) | 146,8 |
Forskning | 757,4 |
Høyere utdanning | 269,4 |
Økt lærlingtilskudd, 5 000 kr per kontrakt | 98,0 |
Mer fleksible regler knyttet til dagpenger
og utdanning | 50,0 |
Sum forskning og
høyere utdanning | 1 321,6 |
| |
Minstefradrag for selvstendig næringsdrivende
tilsvarende minstefradraget for lønnsmottakere | 550,0 |
Bedre pensjonsordning for enkeltpersonforetak | 150,0 |
Styrking av sykelønnsordning for selvstendig
næringsdrivende | 175,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr mva. | 0,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
Sum tiltak for
flere gründere og selvstendig næringsdrivende | 915,0 |
| |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» | 42,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd
til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger | 53,5 |
Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet | 20,0 |
Forsøk, utviklingstiltak: Bl. a. tilretteleggingstilskudd
for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 25,0 |
Forebygging av ungdomsledighet | 10,0 |
Styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd | 61,0 |
Utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd
for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet | 27,0 |
Sum tiltak for
vanskeligstilte i arbeidslivet | 238,5 |
| |
Flere stillinger Mattilsynet og Fiskeridirektoratet
(25 nye stillinger) | 20,0 |
Flere stillinger UNE (30 nye stillinger) | 25,0 |
Flere stillinger, UDI (60 nye stillinger) | 50,0 |
200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 10,0 |
Dyrepoliti, 2 enheter | 7,8 |
200 nye fagstillinger i det kommunale
barnevernet | 140,0 |
500 nye stillinger i skolehelsetjenesten
og helsestasjoner | 335,0 |
332 nye stipendiatstillinger | 130,4 |
100 nye postdok-stillinger | 37,0 |
Sum nye stillinger | 755,2 |
| |
Sum omstilling/ledighet
(før skatt) | 6 979,8 |
| |
Endringer i trinnskatt, minstefradrag,
personfradrag og trygdeavgift som stimulerer arbeid og som gir lettelser
for inntekter under 500 000 på mellom 2000 og 3000 kroner | 1 675,0 |
Heve frikortgrensen med 5000 kr til
55 000 kr | 65,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefriinntekt
(småjobber) til 3 000 kr | 60,0 |
Skattefradrag for energieffektiviseringstiltak
i egen bolig | 270,0 |
Skattefradrag for arbeidstakere mellom
62–67 år som ikke samtidig mottar trygdeytelser (AFP eller pensjon
fra Folketrygden) | 255,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å øke
ligningsverdien på næringseiendom | 80,0 |
Økte avskrivningssatser for næringslivet | 550,0 |
Styrke SkatteFUNN-ordningen (289 mill.
påløpt) | 0,0 |
Økt fiskerfradrag | 21,0 |
Fritak for arbeidsgiveravgift i tre
år for nystartede bedrifter med mindre enn 5 ansatte | 230,0 |
Sum skattelette
for arbeid og arbeidsplasser | 3 206,0 |
| |
Sum omstilling/ledighet
(inkl. skatt) | 10 185,8 |
Dette medlem har etterlyst
det grønne skiftet i mange år. Nå har vi muligheten til å få det
til, men det krever en reell vilje, ikke bare ord. Det er ingen tvil
om at Norge står overfor en del utfordringer i tiden som kommer
knyttet til økende ledighet og framtidsutsiktene for deler av privat
næringsliv spesielt knyttet til olje- og gassindustrien. Løsningen
er imidlertid ikke å erstatte tapte arbeidsplasser med nye arbeidsplasser
innenfor petroleumssektoren. Løsningen er å bruke den høykompetente
arbeidskraften som nå mister jobben i et grønt skifte.
For dette medlem er den viktigste
utfordringen nå å gjøre den omstillingen vi skal igjennom så grønn,
så myk og så effektiv som mulig. Derfor er våre hovedprioriteringer
i statsbudsjettet for 2016 tiltak som stimulerer det grønne skiftet
og som kan bidra til grønn vekst.
Dette medlem har som mål å legge
til rette for et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes
til beste for oss som lever nå- og for framtidige generasjoner.
Venstre vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal
utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte.
En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden
hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens
vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet Venstre vil
ta i bruk, er overgang fra mindre skatt på arbeid til mer skatt
på miljøskadelig atferd. Et grønt skatteskifte.
Dette medlem vil omstille Norge
til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende
og sikker energiforsyning. Skal de internasjonale klimautfordringene
løses, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet
med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp
med et høyt velstands- og velferdsnivå. Norge har store muligheter
til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen
og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter
og arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at en
avgjørende faktor for Venstre for å få til et regjeringsskifte etter
valget 2013 var behovet for en langt mer offensiv klima- og miljøpolitikk.
Vi har en forpliktelse – både overfor velgere og kommende generasjoner
til å gjøre et krafttak for et bedre livsmiljø. Derfor viser dette medlem til
at Venstre foreslår en samlet klima- og miljøinnsats på 4,8 mrd.
kroner i sitt forslag til statsbudsjett for 2016. I tillegg foreslås
et kraftfullt grønt skatteskifte på om lag 12,5 mrd. kroner.
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. |
Omprioritere/øremerke 100 mill. til
Mangroveskog i skogprogrammet | 0,0 |
Norwegian Blue Forest Network (mangrove-bevaring) | 3,0 |
Deltakelse i EUs miljøprogram LIFE (koster
110 mill. i 2017) | 0,0 |
Klimatilpasning | 5,0 |
Det grønne klimafondet | 200,0 |
Havforskningsinstituttet: Forskningstokt
i Sørishavet og Sør-Atlanteren | 25,0 |
Sum internasjonale
miljøtiltak | 233,0 |
| |
Energimerking av boliger og bygninger | 15,0 |
Bygg 21 (miljøvennlig boligbygging) | 15,0 |
Videreføring av framtidens byer/NAL
(Miljøvennlig by- og bygdeutvikling) | 4,0 |
Nasjonalt senter for bærekraftig utvikling | 1,0 |
Lavenergiprogrammet (miljøvennlig boligbygging) | 6,5 |
Miljøvennlige innkjøp (DiFi) | 15,0 |
Miljøkompensasjonsordning for merutgifter
knyttet til kommunale grønne innkjøp | 100,0 |
Sum grønne innkjøp
og grønn boligbygging | 156,5 |
| |
Grønn omsorg | 5,0 |
Miljøforskningsinstituttene | 8,0 |
Forskning, klima, miljø og miljøvennlig
energi | 105,0 |
Tilskuddsordning for grønne innovative
anskaffelser (fergeanbud m.m.) | 50,0 |
To nye såkornfond for hhv. miljøteknologi
og biøkonomi à 200 mill. kroner | 94,0 |
Miljøteknologiordningen | 135,5 |
Videreføring av treprogrammet | 25,0 |
Tilskudd til MET-senteret (Havvind) | 3,0 |
CO2-lagring | 20,0 |
Legge fiberkabel parallelt med utbygging
av strømkabler mellom Kvilldal i Rogaland og Blyth i Storbritannia,
og mellom Tonstad i Vest-Agder og Wilster i Tyskland (dekkes innenfor
rammene til StatNett) | 0,0 |
Etablere et statlig risikokapitalfond
for norske selskaper som investerer fullskala anlegg og teknologiutvikling
i ny fornybar energi som havvind, solkraft, hydrogen, og energi/CO2-lagring. Fondet bør opprettes med en
egenkapital på 15–20 mrd. kroner. Utredes og startes ifbm RNB2016 | 0,0 |
Sum grønn innovasjon | 445,5 |
| |
Maroff, Energiex og Transport2025 (forskning
på miljøvennlig transport) | 50,0 |
Biogass | 20,0 |
Grønn fornyelse av skip | 50,0 |
Utviklingskontrakt for hydrogenferge | 12,0 |
Sette krav om nullutslippsteknologi
ved alle nye fergeanbud/kjøp av riksvegfergetjenester fra 1.1.2016 | 0,0 |
Tilskudd til godsoverføring fra vei
til sjø/bane | 50,0 |
Gang- og sykkelvei | 100,0 |
Nasjonale sykkelturistveier | 25,0 |
Belønningsordning gang- og sykkelveier | 400,0 |
Miljø- og servicetiltak | 40,0 |
Kollektivfelt og holdeplasser | 100,0 |
Belønningsordning for bedre kollektivtransport | 500,0 |
Bymiljøavtaler | 400,0 |
Planleggings- og prosjekteringsmidler
for T-baneutvidelse i Bærum | 5,0 |
Planleggingsmidler Ahus-banen | 10,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold | 100,0 |
Elektrifisering, Rørosbanen og Solørbanen
(planlegging) | 15,0 |
Investeringer, jernbane | 500,0 |
Redusert pris på månedskort på NSB med
20 pst. | 41,4 |
Økt studentrabatt, NSB | 24,0 |
Sum miljøvennlig
samferdsel | 2 442,4 |
| |
Økt kontroll av oppdrettsnæringen (lus)
hhv. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet | 20,0 |
Havforskningsinstituttet, villaks/lakselus | 20,0 |
Flom- og skredforebygning | 50,0 |
Havforskningsinstituttet, bestandsforskning | 25,0 |
Mareano | 10,0 |
Miljøovervåking | 75,0 |
Forskning på samlet belastning | 10,0 |
Artsdatabanken (Artsprosjektet) | 10,0 |
Handlingsplaner og faggrunnlag PA og
UN | 15,0 |
Bedre oppfølging av naturmangfoldloven | 10,0 |
Bekjempelse av fremmede arter | 10,0 |
Bedre forvaltning av norsk vann-natur,
inkl. kystsoneplanlegging | 20,0 |
Kalking, villaks og Vanndirektivet | 180,0 |
Krisestøtteenhet og vakttelefon for
drikkevann | 3,0 |
Tiltak i verneområder, bl.a. skjøtsel | 40,0 |
Nye nasjonalparker | 20,0 |
Nytt skogvern | 250,0 |
Opprydningstiltak, bl.a. Sandefjord
havn | 90,0 |
Restaurering av myr | 12,0 |
Tiltak mot marin forsøpling | 25,0 |
Friluftstiltak | 25,0 |
Flere utvalgte kulturlandskap | 15,0 |
Tiltak PA og UN | 25,0 |
Fjellstyre | 2,0 |
Sum naturvern,
bilogisk mangfold m.m. | 962,0 |
| |
Frivillige miljøorganisasjoner (bl.a.
2 mill. til Fortidsminneforeningens museumsformidling) | 5,0 |
Kulturvernorganisasjoner | 9,5 |
Tilskudd til fredede kulturminner i
privat eie | 20,0 |
Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 10,0 |
Middelaldervern og brannsikring | 10,0 |
Tilskudd til fartøyvernsenter | 3,0 |
Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 7,0 |
Verdensarv | 12,0 |
Kulturminnefondet | 30,0 |
Sum kulturminnevern | 106,5 |
| |
Kartlegging, petroleumsaktivitet | -173,0 |
Avvikling av Petoros engasjement i leteboring
rundt Island | -13,6 |
Petroleumsforskning | -240,0 |
Avvikle tilskuddet til INTSOK | -17,2 |
Sum kutt i petroleumsaktivitet | -443,8 |
| |
Sum grønt skifte/grønn
vekst | 4 789,7 |
| |
Grønt skatteskifte
(se tabell under) | 12 554,0 |
Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 |
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig | 270,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | 2 000,0 |
Mva-fritak økologisk mat (anslag) | 170,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | 50,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | 3,0 |
SkatteFUNN: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv.
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy | 0,0 |
Innføre fritak for el-avgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | 1,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 |
Sum grønne skattelettelser | 2 494,0 |
| | |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå | 134,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer
(medfører færre flyreiser) | 1 050,0 |
Heve engangsavgiften når det gjelder
egenvekt, motoreffekt og NOX-utslipp for avgiftsgruppe B (lastebiler)
til 35 pst. av gruppe A (personbiler) | 385,0 |
Heve engangsavgiften (gjelder bl.a.
CO2-utslipp og NOX-utslipp) avgiftsgruppe
C (campingbiler m.m.) til 50 pst av gruppe A (personbiler) | 105,0 |
Ilegge NOX-komponent i engangsavgiften
for campingbiler tilsvarende personbiler | 35,0 |
Øke satsen i engangsavgiften for NOx-utslipp
med 10 pst. | 69,0 |
Øke veibruksavgiften på bensin med 50
øre per liter | 420,0 |
Øke veibruksavgiften på autodiesel med
50 øre per liter samt opptrapping av avgiften på autodiesel slik
at den blir lik bensin tilsvarende 43 øre per liter | 2 485,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28,0 |
Økt el-avgift 2,5 øre/kWh og heve redusert
sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh. 0,5 øre øremerkes Enova | 1 110,0 |
Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kroner per tonn | 1 584,0 |
Ny miljøavgift på plast | 200,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 450,0 |
Sum grønne skatteskjerpelser | 10 050,0 |
| |
Sum grønt skatteskifte | 12 544,0 |
For dette medlem er
det å sikre en trygg og god oppvekst for alle barn en av de viktigste
oppgavene vi som fellesskap må løse. Barn må både utfordres og få
tillit for å utvikle seg, og for å tilegne seg kunnskapen voksenlivet
vil kreve av dem. Samtidig må barnehage, skole, helsetjenester og
fritidstilbud legge til rette for en trygg og god oppvekst for alle barn.
Det kan være tøft for barn som vokser opp i dag å møte alle de forventningene
som stilles til dem. Dette medlem vil ha løsninger
som er tilpasset tiden vi lever i, med fleksibilitet og rom for
familiene til å styre egen hverdag.
Dette medlem mener at tidlig
innsats krever en helhetlig satsing på permanente tiltak i barns
første leveår. Støttefunksjoner til barnefamilier er grunnleggende
viktig. Mye av tjenestetilbudet til barn og unge oppleves som fragmentert
og lite oversiktlig. Mange barnefamilier må forholde seg til altfor
mange ulike tjenester og fagfolk. Det er derfor ønskelig å koordinere
tjenesten til barn langt bedre enn i dag.
Dette medlem viser også til at
det i en situasjon med et økende antall flyktninger og asylsøkere, spesielt
mange enslige mindreårige og barnefamilier, er det behov for økt
og tidlig innsats overfor disse – både gjennom å styrke den barnefaglige
kompetansen hos UDI, men også målrettede ordninger mot barn og unge
i mottak slik at de enklest mulig kan bli integrert i det norske
samfunnet.
Gjennom et sett av tiltak innenfor barnehage
og SFO, familievern, barnevern og helsetiltak rettet mot barn og
unge, skoleløpet og bekjempelse av barnefattigdom vil dette
medlem foreslå økte bevilgninger på om lag 2 mrd. kroner
i 2016. Det er en viktig investering i framtiden.
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. |
Kompetansetiltak i barnehage | 100,0 |
Utvide ordning med gratis kjernetid
til å gjelde for 3-åringer og heve inntektsgrensen for å komme inn
i ordningen fra 405 000 til 486 700 (lik grense som for differensiert
oppholdsbetaling) | 48,0 |
2100 flere barnehageplasser (= rett
til barnehage til alle 1-åringer født før 31.12.) | 192,0 |
Tiltak for svømming i barnehager | 25,0 |
Differensiert foreldrebetaling, SFO | 75,0 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Sum barnehage/SFO/AKS | 540,0 |
| |
Familievern | 20,0 |
Fylkesnemnder, barnevern | 10,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern | 15,0 |
Styrking av det kommunale barnevernet | 140,0 |
Styrking av ettervernet i barnevernet | 75,0 |
Styrking av skolehelsetjeneste og helsestasjoner
(500 nye stillinger) | 335,0 |
Videreutdanning av skolehelsepersonell | 50,0 |
DigiLab og eHelseplan for ungdom | 5,0 |
ExtraUng – ungdomshelse | 10,0 |
Sum familievern,
barnevern, og helsetiltak | 660,0 |
| |
Universell utforming av alle skoler | 270,0 |
Videreutdanning av lærere | 100,0 |
Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 200,0 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 40,0 |
Omprioritere regjeringens forslag om
én time ekstra naturfag på 1.–7. trinn til «fri» time | 0,0 |
Utvide forsøket med økt fysisk aktivitet
og kroppsøving | 10,0 |
Tilskudd til leirskoleopplæring | 2,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing | 15,0 |
Økt lærlingtilskudd, 5 000 kr per kontrakt | 98,0 |
Sum grunn- og videregående
opplæring | 735,0 |
| |
Økt barnefaglig kompetanse, UDI | 10,0 |
Rett til gratis barnehageplass for alle
4-5-åringer i asylmottak (anslag) | 75,0 |
Aktivitetstilbud til barn 0–3 år i asylmottak | 25,0 |
Tilskuddsordning mot barnefattigdom | 42,0 |
Forebygging av ungdomsledighet | 10,0 |
Sum øvrige tiltak | 162,0 |
| |
Sum oppvekst/tidlig
innsats | 2 097,0 |
Dette medlem viser videre til
en samlet innsats for å bekjempe fattigdom generelt, og i barnefamilier
spesielt, på 2,3 mrd. kroner nærmere omtalt under rammeområde 7
i denne innstilling.
Dette medlem viser
til at Venstres hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2016 er
et grønt skatteskifte og at skattesystemet aktivt brukes til å stimulere
arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske
bedrifter.
Samlet foreslår dette medlem et
skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse
på vel 4,2 mrd. kroner bokført og 1,5 mrd. kroner påløpt i forhold
til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2016.
Korrigert for endringene i tillegg 1 vil Venstres opplegg medføre
en netto skatteskjerpelse på om lag 2,8 mrd. kroner bokført og en
lettelse på vel 350 mill. kroner påløpt.
Dette medlems overordnede mål
i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes
aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering
og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd.
Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter,
skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter.
Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre
adferd som etter dette medlems syn i altfor liten
grad har blitt brukt de siste årene. I budsjettavtalen med Høyre
og Fremskrittspartiet for 2015 fikk Venstre gjennomslag for et grønt skatteskifte
som i sum var større enn det den forrige regjering klarte på åtte
år. Regjeringen har satt ned en grønn skattekommisjon som skal komme
med sine anbefalinger i desember. Det er i tråd med Venstres politikk
og tidligere forslag i Stortinget. Dette medlem mener
imidlertid at Stortinget ikke kan vente til skattekommisjonens anbefalinger
kommer før det gjøres nødvendige grep for å ta i bruk skatte- og
avgiftssystemet i klima- og miljøpolitikken.
For dette medlem handler et grønt
skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne
miljøvennlig valg og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser
for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er
enige om, nemlig at forurenseren skal betale.
Dette medlem viser til at skatter
og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige
oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig
som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt
et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte-
og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil
gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste
måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer
alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate
inntekter og endringer i regjeringens forslag til trinnskattemodell
som stimulerer det samme. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen.
Regjeringen har lagt fram en trinnskattemodell
i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget, for å redusere kostnadene
som følger av at den generelle skattesatsen reduseres fra 27 til
25 pst. Det er en modell som dette medlem støtter
prinsippene bak. Dette medlem mener imidlertid at
modellen kan gjøres bedre, enklere og gi høyere lettelser for dem med
moderate og lave inntekter. Dette medlem registrerer
også at dette påpekes av flere ledende økonomer etter at statsbudsjettet
ble lagt fram.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i forhold til regjeringens opprinnelige modell for
trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:
| Regjeringen | Venstre |
Trinnskatt, trinn 1 | Sats: 0,9 pst. Innslagspunkt:
158 000 kr. (opprinnelig foreslått sats
på 0,8 pst.) | Utgår |
Trinnskatt, trinn 2 | Sats: 1,7 pst. Innslagspunkt:
224 900 kr (opprinnelig foreslått sats
på 1,6 pst.) | Sats:2 pst. Innslagspunkt:
300 000 kr |
Trinnskatt, trinn 3 | Sats: 10,7 pst. Innslagspunkt:
565 400 kr (opprinnelig foreslått sats på
10,6 pst.) | Sats: 11 pst. Innslagspunkt:
570 000 kr |
Trinnskatt, trinn 4 | Sats: 13,7 pst. Innslagspunkt:
909 500 kr (opprinnelig foreslått sats på
13,6 pst.) | Sats: 14 pst. Innslagspunkt:
900 000 kr |
Minstefradrag | Sats: 43 pst. Maksimalbeløp:
91 450 kr | Sats: 48 pst. Maksimalbeløp:
95 000 kr |
Personfradrag | Beløp: 51 750 kr | Beløp: 53 000 kr |
Trygdeavgift | Sats: 8,2 pst. | Sats: 8,4 pst. |
I sum vil disse endringene medføre en skattelette i
forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill.
kroner, men som det framgår av tabellen under klart mest for inntekter
mellom 200 000 og 400 000 kroner som vil få en netto skattelettelse
på mellom 2 500 og 3 000 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse
for inntekter over 1 mill. kroner.
[Figur:]
Samlet foreslår dette medlem en
skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 2,2 mrd. kroner bokført,
og 2,7 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige
forslag til statsbudsjett for 2016 og en lettelse på om lag 3,1
mrd. kroner bokført og om lag 3,9 mrd. kroner påløpt som følge av
endringene i tillegg 1. Dette medlem viser til rammeområde
21 i denne innstilling for en detaljert oversikt over alle Venstres
forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016.
Dette medlem viser til at på
tross av betydelig økte satsinger på de områdene som er viktigst
for Venstre – miljø og klima, fattigdomsbekjempelse, skole, utdanning
og forskning og næringsliv og nyskaping – vil Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 være mer bærekraftig og mindre ekspansivt
enn regjeringens forslag.
Konkret medfører alle forslagene i rammeområdene
1–22 som følger i denne innstilling i stort (tall bokført, mill.
kroner) følgende endringer i forhold til regjeringens forslag til
statsbudsjett for 2016, inkludert tilleggene 1 og 2:
Skatte- og avgiftsopplegget (netto skatteskjerpelse) | 2 785,0 |
Innsparingstiltak/omprioriteringer | 18 725,7 |
Økte inntekter | 552,6 |
Hovedprioriteringer/økte utgifter | 16 877,8 |
Mindre oljepengebruk | 5 185,5 |
Dette medlem viser til at Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 inneholder de hovedsatsinger som
skal til for å ta Norge i rett retning inn i framtiden – inn i det
klimavennlige kunnskapssamfunnet vi skal leve av i framtiden og
hvor vi samtidig løfter og tar var på dem som er vanskeligst stilt.
Det henvises i så måte til tabeller og utfyllende merknader under de
ulike rammeområdene i denne innstilling som beskriver Venstres budsjettalternativ
for 2016 i detaljer og til tabellen under som viser Venstres forslag
til rammevedtak under de ulike rammeområder i denne innstilling.
Komité | Nr. | | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) | Venstres
2016 |
|
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 8 457 201 | 8 243 257
(-213 944) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 47 177 688 | 46 181 888
(-995 800) |
| 3 | Kultur | 10 519 581 | 10 721 611
(+202 030) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 4 | Utenriks | 37 748 283 | 41 371 004
(+3 622 721) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 28 122 277 | 27 943 577
(-178 700) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 19 466 856 | 20 523 556
(+1 056 700) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 421 349 277 | 417 178 277
(-4 171 000) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 43 126 235 | 40 323 235
(-2 803 000) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 4 804 425 | 4 570 425
(-234 000) |
| 10 | Fiskeri | 186 202 | 206 202
(+20 000) |
| 11 | Landbruk | 16 730 145 | 16 709 745
(-20 400) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -87 314 600 | -87 844 078
(-529 478) |
| 13 | Miljø | 6 810 828 | 7 856 128
(+1 045 300) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 548 636 | 2 508 636
(-40 000) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15 | Helse | 179 146 159 | 178 017 659
(-1 128 500) |
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning og forskning | 67 745 397 | 69 363 697
(+1 618 300) |
Transport- og kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 57 140 365 | 57 816 603
(+676 238) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 166 592 295 | 168 743 195
(+2 150 900) |
Finanskomiteen | 19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 5 100 000 | 3 264 500
(-1 835 500) |
| 20 | Finansadministrasjon mv. | 27 329 774 | 26 857 274
(-472 500) |
| 21 | Skatter, avgifter og toll | -1 028 816 411 | -1 031 601 411
(-2 785 000) |
| 22 | Utbytte mv. | -29 063 202 | -29 233 202
(-170 000) |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til eget forslag til alternativt statsbudsjett. Dette medlem mener
at Norge nå trenger et solidarisk og handlekraftig budsjett, spisset mot
tre utfordringer: flyktningstrømmen, klimakrisen og økende arbeidsledighet
i Norge. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett gjøres tydelige prioriteringer
for å omstille samfunnet vårt til et nullutslippssamfunn med nye
arbeidsplasser, og for å ta imot flyktninger på en måte som fremmer
integrering, arbeid og fellesskap. Videre foreslås det tiltak for
å redusere de økonomiske forskjellene i Norge ved å omfordele kraftig
fra dem som har mest, til folk flest. Dette medlem viser
videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
bruker mindre oljepenger enn regjeringen, 7 mrd. kroner mindre sammenlignet med
regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S
(2015–2016) Tillegg 1–2, og bruker dem smartere og mer langsiktig.
Dette medlem mener at det både
er mulig og nødvendig å prioritere det viktigste først. Mens regjeringen
setter asylsøkere opp mot de som har mistet jobben i Norge og kutter
i bistanden, viser Sosialistisk Venstreparti at det er mulig å både
prioritere bedre velferd og mer arbeid, når solidaritet settes foran
store skattekutt til de få.
Dette medlem viser til at verden
nå opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. 60
millioner mennesker er på flukt – fra krig og konflikt, undertrykking,
sult og naturkatastrofer. Land som Libanon, Jordan og Tyrkia har
tatt imot millioner av flyktninger fra Syria og Irak, mens bare
et lite mindretall flykter til Europa. Noen flykter fra krigen, andre
flykter fra en fattig, håpløs hverdag. Dette medlem vil
understreke at for dem som setter seg og sine barn i en åpen gummibåt
over Middelhavet, spiller det ingen rolle hvilke signaler som sendes
fra den norske regjeringen. På grunn av den desperate situasjonen
disse menneskene nå befinner seg i, vil dette medlem påpeke
at store grupper flyktninger uansett vil komme til Europa.
Dette medlem mener at Norge i
en slik situasjon må vise solidaritet og handlekraft. Norge må bidra
mer internasjonalt, med økt bistand til konfliktområder og til landene
i nærområdene som har den tyngste byrden. I tillegg må det norske
samfunnet gi beskyttelse til flere her hos oss. Som samfunn har
vi alt å tjene på at de menneskene som kommer hit, og som har krav
på beskyttelse, så raskt som mulig får komme i gang med et nytt
liv. Å utsette integreringen er uansvarlig og kortsiktig, det vil
bare føre til sosiale problemer og økt konflikt i samfunnet.
Dette medlem viser til at det
i regjeringens forslag til statsbudsjett kuttes i bistand til klimaomstilling,
demokratiutvikling og menneskerettigheter i fattige land for å håndtere
det økte antallet flyktninger til Norge. Det er etter dette
medlems oppfatning både usolidarisk og kortsiktig. Å flytte
store bistandsmidler fra verdens fattige hjem til verdens rikeste
land, er grovt usolidarisk. I tillegg er det kortsiktig tenkt å
kutte i bistand som bidrar til økonomisk utvikling og forebygging
av nye kriser. Dette medlem mener det er fullt mulig
å håndtere flyktningkrisen uten å ta fra verdens fattigste, og viser
til at man heller kan la være å øke støtten til Norges rikeste med
nye, dyre skattekutt.
Dette medlem viser til at flyktningkrisen
er en ekstraordinær situasjon, også for Norge, og krever et ekstraordinært
statsbudsjett. Det kreves harde prioriteringer for å lage et budsjett
som håndterer flyktningkrisen samtidig som det bidrar til omstilling
og omfordeling.
Dette medlem vil understreke
at håndteringen av en ekstraordinær flyktningsituasjon ikke kan bety
at man utsetter den grønne omstillingen av norsk økonomi. Nye velferdssatsinger
kan settes på vent, det kan ikke det grønne skiftet. Klimakrisen
og den vanskelige situasjonen i norsk økonomi krever tvert imot
at vi bruker større ressurser og nye virkemidler for å skape nye,
grønne arbeidsplasser. Dette medlem er av den oppfatning
at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke er et grønt budsjett
for omstilling, men heller et grått budsjett for fortsatt oljeavhengighet,
og regjeringens budsjett vil ikke kutte norske klimautslipp. Det
vil heller ikke flytte investeringer og ressurser fra olje til framtidens
næringer. Tvert imot er regjeringens største økte forskningsinnsats
innenfor petroleumsforskning.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett står i sterk, grønn kontrast
til regjeringens forslag. I Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag
flyttes skattefordeler fra sokkelen til fastlandets næringsliv,
og all støtte til oljeforskning fases ut og midlene flyttes til
fri grunnforskning og strategiske satsinger innen fornybar energi, klimaforskning,
IKT og marine næringer. Videre vil mer elektrifisering av kysten
gi vi flere grønne oppdrag til norske verft. Dette medlem viser
også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
1000 nye studieplasser, bedrer studiefinansieringen og øker bevilgningene
til universiteter og høyskoler.
Dette medlem vil påpeke at den
samlede tiltakspakken mot arbeidsløshet og for grønn omstilling
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er om lag 5,6
mrd. kroner. I denne pakken ligger også tiltak som vedlikehold i
kommunene, næringsutviklingsmidler, forslag om mer eierstyring av
statens bedrifter slik at flere arbeidsplasser skapes i Norge, tiltak
for sysselsetting blant industriene som er rammet langt kysten,
arbeidsmarkedstiltak og bedre permitteringsordninger.
Selv med en ekstraordinær innsats for flyktninger,
understreker dette medlem at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative budsjett har rom for viktige velferdssatsinger
– for fattigdomsbekjempelse, forebygging og omfordeling. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt budsjett
blant annet øker kommunenes inntekter med 6 mrd. kroner, prioriterer
en ressursnorm for lærere som sikrer maks 15 elever per lærer på
1.–4. trinn, og innføring av et skolemåltid for elevene i ungdomsskolen.
Videre øremerkes midler til 600 stillinger i skolehelsetjenesten,
det innføres to barnehageopptak i året, og maksprisen i barnehagene
gjeninnføres. I tillegg gjeninnføres fedrekvoten og barnetrygden
økes for å motvirke barnefattigdom.
Dette medlem vil også vise til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett prioriterer
et nasjonalt bibliotekløft, bevilger 300 mill. kroner til en ungdomsgaranti
som sikrer arbeidsløs ungdom tilbud om jobb eller utdanning og sikrer
gratis tannsjekk for alle eldre over 75. Slik mener dette medlem at
man kan utjevne forskjeller og forebygge utenforskap og helseproblemer
i framtiden. I sum mener dette medlem at Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett er et solidarisk og handlekraftig budsjett.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
| | |
Utgifter rammeområde
1 (i tusen kroner) |
20 | Statsministerens kontor | 100 300 |
21 | Statsrådet | 159 600 |
24 | Regjeringsadvokaten | 84 600 |
502 | Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte
avsetninger | 174 400 |
510 | Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon | 801 559 |
520 | Tilskudd til de politiske partier | 424 103 |
525 | Fylkesmannsembetene | 1 696 533 |
530 | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | 2 054 925 |
531 | Eiendommer til kongelige formål | 57 311 |
532 | Utvikling av Fornebuområdet | 10 698 |
533 | Eiendommer utenfor husleieordningen | 62 563 |
534 | Erstatningslokaler for departementene | 386 634 |
540 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 438 382 |
545 | Datatilsynet | 45 624 |
546 | Personvernnemnda | 1 889 |
2445 | Statsbygg | 3 323 986 |
| Sum utgifter rammeområde
1 | 9 823 107 |
| | |
Inntekter rammeområde
1 (i tusen kroner) |
| | |
3024 | Regjeringsadvokaten | 14 800 |
3510 | Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon | 140 223 |
3525 | Fylkesmannsembetene | 157 738 |
3531 | Eiendommer til kongelige formål | 103 |
3533 | Eiendommer utenfor husleieordningen | 3 036 |
3540 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 19 830 |
5445 | Statsbygg | 1 029 976 |
5446 | Salg av eiendom, Fornebu | 200 |
| Sum inntekter rammeområde
1 | 1 365 906 |
| Sum netto rammeområde
1 | 8 457 201 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 1 settes til 8 464 189 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 6 988 000 kroner. Disse
medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse
medlemmer mener det er viktig å skape en enklere hverdag
for folk flest gjennom forenkling av lover og regler, og fjerning
av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse medlemmer mener
samfunnet må bli mindre byråkratisk, og at enkeltmennesket bør ha større
frihet til å styre eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at fellesskapets ressurser brukes mest mulig effektivt.
Det skal stilles krav til bruk av skattebetalernes penger. Disse
medlemmer støtter derfor regjeringens arbeid med å fornye,
forenkle og forbedre offentlig sektor. Dette gir insentiver til
mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer
i statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at gevinstene
fra et mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene kommer fellesskapet
til gode og bidrar til å sikre gode velferdstjenester til alle.
Disse medlemmer peker på at regjeringen har
satt i gang en rekke tiltak, blant annet arbeid med økt valgfrihet
for innbyggerne, digitalisering i forvaltningen, enklere regelverk,
styrking av arbeidet med ledelse og styring i staten og et omfattende
arbeid for å redusere tidstyver i hele staten. Disse medlemmer vil
særlig fremheve regjeringens forslag om satsing på nye IKT- og digitaliseringstiltak
i 2016, noe som er viktig for å skape en enklere hverdag for folk
flest. Disse medlemmer er videre positive til at
regjeringen vil legge til rette for private og frivillige initiativ,
og slippe flere gode krefter til også innen velferdstjenestene.
Dette vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et større mangfold
av tilbud til brukere med ulike behov. Mindre byråkrati vil også
føre til at eksempelvis lærere og sykepleiere får mer tid til elever
og pasienter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at ramme 1 settes til 8 344 201 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 113 000 000 kroner. For nærmere
omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 1 settes til 8 113 555 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 343 646 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 1 settes til 8 243 900 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 213 944 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 1 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig
sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter
skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt
barnehagetilbud er viktig for deltakelsen i yrkeslivet. For dette
medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges
utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.
Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig
sektor. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne.
Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette.
Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen
del av det. I tillegg mener dette medlem at det er
en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer,
både med seg selv og med andre. Dette medlem vil
særlig peke på potensialet som er i frivillig sektor, og som ofte
har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.
Dette medlem mener videre at
det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større
og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver
blir flere. Dette medlem ønsker å effektivisere offentlig
sektor, og flytte flere statlige oppgaver ned til kommunene. Dette
medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde
og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler
norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør
føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det
bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper
er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem mener at det er
behov for kompetanseheving i arbeidet med å sikre miljøbevisste
offentlige anskaffelser. Ulike offentlige organer trenger verktøy
og veiledere for ivaretakelse av miljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader
i offentlige anskaffelser. Bevilgninger som Direktoratet for IKT
og forvaltning (Difi) tidligere fikk for å sikre miljøbevisste offentlige
anskaffelser, ble kuttet i regjeringen Solbergs budsjettforslag
for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem foreslår
nå å gjeninnføre ordningen med 15 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige.
I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige
innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre
tjenester i stat, fylker og kommuner. I rapporten «Kunnskap som
virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser» fra 2013, konkluderes
det med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner
ved mer profesjonaliserte innkjøp. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon,
kompetanse og kultur i offentlig sektor.
Dette medlem mener at det offentlige
har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt
funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette
medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere
i arbeid omtalt under rammeområde 7 og 9 i denne innstilling. I
tillegg foreslår dette medlem å legge til rette for
at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen
og foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til 200 ekstra traineeplasser
for funksjonshemmede i statsforvaltningen.
Dette medlem viser til at det
bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer
under Statsbyggs portefølje. Det vises i den forbindelse til at
rammen er økt med 650 mill. kroner siden 2015. Det er derfor grunn
til å tro at en mindre bevilgning i 2016 bare vil medføre enkelte mindre
forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser
i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår
også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i
forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget
til statsbudsjett for 2016. Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 105 mill. kroner mindre samlet under ulike
byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til.
Dette medlem viser til at det
er foreslått en betydelig økning av bevilgning til større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold av eiendommer til kongelig formål. I forslaget vises
det blant annet til at stallbygningen ved Det kongelige slott har
et omfattende rehabiliteringsbehov. Dette medlem mener
tidspunkt for oppstart av rehabiliteringsprosjektet ved Stallbygningen
kan utsettes til 2017, og foreslår derfor at det bevilges 10 mill.
kroner mindre under eiendommer til kongelig formål enn det regjeringen
legger opp til.
Dette medlem viser til at staten
som skoleeier nå må prioritere bygging av ny samisk videregående
skole i Kautokeino. Skolebygget er fra 1957, og det er angrepet
av muggsopp. Senest i mai anbefalte bedriftshelsetjenesten å stenge
skolen på grunn av helsefare. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 30 mill. kroner til utbygging av ny videregående
skole i Kautokeino.
Dette medlem viser videre til
at noen av byggeprosjektene utenfor husleieordningen er i en tidlig fase,
og at en mindre forskyvning av disse prosjektene vil ha begrenset
betydning for den totale fremdriften. I henhold til svar som dette
medlem har fått fra Finansdepartementet i forbindelse med
forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett
for 2016, vil det være mulig med noe forsinket framdrift på byggeprosjekter
som er i prosjekterings- eller igangsettingsfasen. Dette
medlem foreslår derfor at det for byggeprosjekter utenfor
husleieordningen bevilges 80 mill. kroner mindre enn det regjeringen
legger opp til.
Dette medlem mener at det ikke
bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette
medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010)
Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider
hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan
det åpenbart settes spørsmålstegn ve hensiktsmessigheten av eierskapet.
I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen
i 2010 skrev også departementet at:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem viser til at til
kjøp av eiendommer kan finansieres ved salg og omprioriteringer,
og at det således ikke anses nødvendig med en eksplisitt bevilgning
på 73,9 mill. kroner som foreslått av regjeringen.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltning:
| Bokført
(mill. kroner) |
200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 10,0 |
Miljøvennlige innkjøp, Difi | 15,0 |
Nybygg, samisk videregående skole i
Kautokeino | 30,0 |
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | -80,0 |
Stallbygningen, Slottet | -10,0 |
Videreføring av ordinære byggeprosjekt,
Statsbygg | -105,0 |
Kjøp av eiendom Statsbygg | -73,9 |
Sum ramme 1: Statsforvaltning | -213,9 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 1 settes til 8 436 201 000 kroner, som er en reduksjon på
21 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S
(2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlemviser
tilat Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative budsjett prioriterer 5 mill. kroner til oppstart av
arkivbygget på Tynset, som skal inneholde fellesdepot for Arkivverket
og Norsk helsearkiv. Dette medlem viser videre til
Kulturdepartementets omtale av anmodningsvedtak nr. 74, 4. desember
2013, i Prop. 1 S (2015–2016), og vil påpeke at det ikke er faglige
eller økonomiske grunner til å splitte opp den planlagte arkivsatsingen
som skulle lokaliseres til Tynset og som ble lagt fram til vedtak
med oppstartfinansiering i budsjettet for 2014 fra forrige regjering
og som sittende regjering tok ut av sitt første budsjett.
Dette medlem påpeker at arbeidet
med denne arkivsatsingen har pågått siden 2006 og har omfattet helsearkivet
og senere sentraldepot for Arkivverket på Tynset. Dette har vært
støttet av brede allianser av politikere og næringsliv, er kvalitetssikret
i flere runder og har til nå fått tverrpolitisk støtte fra alle partier,
også i Stortinget. Dette medlem viser til at Tynset
kommune har lagt ned mye arbeid med reguleringsplaner, eiendomsovertakelser
og vegsystemer knyttet til etableringen, totalt ca. 40 mill. kroner.
Dette medlem finner det nødvendig
å vise til sakens lange historie:
Sykehusreformen
2002: Staten overtok eierskapet til sykehusene. Arkivloven kommer
dermed til anvendelse på sykehusenes arkiver, herunder pasientjournalarkiver.
NOU 2006:5 Norsk helsearkiv: Det foreslås
et landsdekkende spesialarkiv for morsjournaler fra spesialisthelsetjenesten.
I høringsrunden får forslaget bred tilslutning.
Juni 2009: Regjeringen beslutter å opprette Norsk
helsearkiv, og bestemmer at dette skal lokaliseres til Tynset.
Statsbudsjettet for 2010: Norsk helsearkiv
er tatt med i budsjettet. I Prop. 99 L (2011–2012) er det omtalt
slik: «Gjennom behandlinga av statsbudsjettet for 2010 vart det
avgjort at det skal etablerast eit nasjonalt helsearkiv (…) Den
nye verksemda, kalla Norsk helsearkiv, vil bli organisert som ei
eiga eining innanfor det statlege Arkivverket».
2010: Riksarkivaren får oppdraget med
å etablere Norsk helsearkiv, og danner i august samme år en egen
interimsorganisasjon som skal forberede etableringen av Norsk helsearkiv.
Interimsorganisasjonen er fullt bemannet i juni 2011. Arbeidet med
forberedelsene til etableringen av Norsk helsearkiv er hvert år
omtalt i statsbudsjettet under Helse- og omsorgsdepartementet.
Fra høsten 2011 har planleggingen av nytt
arkivbygg på Tynset inkludert sentraldepot for Arkivverket. I rapporten
om Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer, med
påfølgende kvalitetssikring av konseptvalg (KS1), ble det klart
bekreftet at sentral utbygging var det mest rasjonelle med tanke
på kost/nytte-hensyn.
7. juni 2012 vedtok Stortinget nødvendige
endringer i helselovgivningen (bl.a. helseregisterloven) for etablering
av Norsk helsearkiv.
Sommeren 2012 får Statsbygg i oppdrag
å gjennomføre forprosjekt for nytt arkivbygg på Tynset. Oppdraget
utlyses, og høsten 2012 inngår Statsbygg samspillskontrakt med entreprenørselskapet
Hent. Det avgis rapport til Kulturdepartementet sen sommer/tidlig
høst 2013. Prosjekteringsarbeidet har så langt kostet titalls millioner kroner.
Forslag til statsbudsjett 2014: Den rød-grønne
regjeringen foreslår å gi nødvendige midler til igangsetting av
nytt bygg på Tynset, dog slik at byggestart ikke skal skje før etter
at det er gjennomført en KS2-gjennomgang av byggesaken. Bygget skal
huse bl.a. Norsk helsearkiv. I nytt budsjettforslag for 2014 fra
regjeringen Solberg er midler til byggestart og utdanning tatt ut.
KS2 utredning ferdig 14. mars 2014, hvor
det pekes på at det må sees nøyere på arealbehov og størrelse på
magasiner, samt vurdere tomtens egnethet grundigere. Statsbygg har
gjentatte ganger svart på KS2-rapportens påpekninger, senest våren
2015. Norsk helsearkiv og Arkivverket har også kommet med innspill
for å gjøre prosjektet billigere.
Statsbudsjettet for 2015: Fortsatt ligger
ikke oppstartsbevilgning inne, men det står en tydeliggjøring av
at arkivene skal bygges på Tynset. Oppbygging av arkivutdanningen
ved HIST, med ansvar for desentrale studier på Tynset bevilges 6 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at regjeringens
forslag i budsjett for 2016 ikke følger opp løfter gitt av statsminister
Solberg, finansminister Jensen, helseminister Høie og statssekretær
i Kulturdepartementet om at lokaliseringene og etableringene stod
fast. I Helse- og omsorgsdepartementets budsjett står Helsearkivsatsingen
på Tynset fast, i Kulturdepartementets proposisjon er dette ikke
omtalt og det foreslås å avvikle hele arkivprosjektet på Tynset.
Dette medlem viser til at den
alternative, ikke-finansierte løsningen regjeringen skisserer, splitter
arkiv og digitalisering på en faglig uhensiktsmessig måte og bryter
tvert med helheten i arkivsatsingen.
Dette medlem viser til at kvalitetssikringsrunde
(KS 2) for en felles løsning for Norsk helsearkiv og Arkivverkets
sentraldepot på Tynset er gjennomført. Dette medlem er
sterkt kritisk til at regjeringen på spørsmål fra Stortinget ikke
vil offentliggjøre de underliggende rapportene fra Statsbygg de
bygger sin konklusjon på. Derfor er det helt umulig å verifisere
regjeringens forutsetning om at det ikke er mulig å realisere bygget
innenfor reduserte rammer. Dette er meget kritikkverdig og kan ikke danne
grunnlag for beslutning. Dette medlem viser til at
i avisen Østlendingen 29. oktober 2015 kommer det frem at Statsbygg
ikke mener det er noen problemer med tomten på Tynset der arkivet
er tiltenkt.
Dette medlem mener det er ytterligere
grunn til å se på hva som har hendt i den sammenheng. Den 22. august
2014 fastslo finansministeren overfor Arbeidets Rett at «Det er
klinkende klart at det blir arkiv på Tynset». I en kronikk i Adresseavisen
8. desember 2014 argumenterte imidlertid daglig leder ved Dora AS,
Geir Halmøy, for at arkivet burde legges til et annet sted enn Tynset,
der det var
«(…)muligheter for en utvidelse til langt lavere kostnader
enn med et nybygg i et strøk av landet som byr på store klimatiske,
kostnadsdrivende utfordringer for et arkivbygg.»
Dette medlem viser til at 7. oktober
2015 kunngjorde kulturministeren følgende:
«Permanent lagring av papirdokument skjer enten i
DORA i Trondheim eller ved Nasjonalbiblioteket i Rana».
Dette medlem påpeker at på tross
av at et enstemmig storting har sagt at en samlet satsing skal skje
på Tynset, har regjeringen ikke fulgt dette opp.
Dette medlem konstaterer at den
skissen som presenteres i budsjettet, ikke er den nasjonale og helhetlige
løsningen som et samlet storting har gått inn for og som fagetatene
har bedt om. Tvert imot er dette en faglig svak og ubegrunnet løsning,
med spredt og uhensiktsmessig lokalisering og totalt uavklarte rammer.
Det er heller ikke lagt inn midler til å realisere den foreslåtte
modellen.
Dette medlem mener Stortinget
må stå fast ved sine tidligere vedtak i saken, og foreslår derfor
at regjeringen snarest igangsetter og realiserer den nye og helhetlige
arkivsatsingen på Tynset slik det var planlagt. Dette medlem forventer
at regjeringen foretar de nødvendige avklaringer for å få til oppstart av
dette i 2016.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre etableringen
av den helhetlige arkivsatsingen på Tynset i henhold til gjennomført
forprosjekt fra Statsbygg.»
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, der det er prioritert 5 mill. kroner
for å sikre at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert.
Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena
og reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling
og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.
Dette medlem viser til at Fylkesmennene
har viktige oppgaver med tilsyn med mindreårige flyktninger, barnevern,
bosetting av flyktninger o.l. Det er nødvendig å styrke fylkesmannsembetene
for å håndtere rettssikkerhet og faglig standard i dette arbeidet,
og dette medlem viser til en styrking i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett på 50 mill. kroner til dette
arbeidet.
Dette medlem vil sikre mer miljøvennlig bygging
og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
settes av 10 mill. kroner mer til prosjekt for statlig plusshus,
samt 9 mill. kroner til miljøvennlige innkjøp i det offentlige.
Dette medlem viser til fagkomiteens
innstilling for nærmere omtale av endringer.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2
(2015–2016) |
| | |
Utgifter rammeområde
2 (i tusen kroner) |
231 | Barnehager | 592 882 |
800 | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 175 523 |
840 | Tiltak mot vold og overgrep | 164 061 |
841 | Samliv og konfliktløsning | 34 387 |
842 | Familievern | 471 853 |
843 | Adopsjonsstøtte | 13 421 |
844 | Kontantstøtte | 1 510 000 |
845 | Barnetrygd | 15 170 000 |
846 | Familie- og oppveksttiltak | 409 758 |
847 | EUs ungdomsprogram | 8 058 |
848 | Barneombudet | 13 636 |
853 | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 197 659 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 2 431 697 |
855 | Statlig forvaltning av barnevernet | 6 411 058 |
856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere | 1 392 040 |
858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 268 431 |
860 | Forbrukerrådet | 155 350 |
862 | Positiv miljømerking | 7 352 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak | 19 803 |
867 | Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget | 10 455 |
868 | Forbrukerombudet | 23 297 |
870 | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | 5 855 |
871 | Likestilling og ikke-diskriminering | 44 552 |
873 | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 52 910 |
2530 | Foreldrepenger | 20 330 000 |
| Sum utgifter rammeområde
2 | 49 914 038 |
| | |
Inntekter rammeområde
2 (i tusen kroner) |
3842 | Familievern | 677 |
3847 | EUs ungdomsprogram | 2 300 |
3855 | Statlig forvaltning av barnevernet | 1 515 451 |
3856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere | 1 217 476 |
3858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 446 |
| Sum inntekter rammeområde
2 | 2 736 350 |
| Sum netto rammeområde
2 | 47 177 688 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 2 settes til 47 273 574 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 95 886 000
kroner. Disse medlemmer viser til den inngåtte avtalen,
jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser til at regjeringen
i dette budsjettet gjør et løft for barn og familier med behov for
hjelp og prioriterer forebyggende familievern, barnevern og sosiale
tiltak rettet mot utsatte barn og ungdom. Det gjøres også en ekstra
satsing på integrering og bosetting av enslige mindreårige asylsøkere.
Disse medlemmer ser regjeringens
forslag til videre satsing på nasjonalt minstekrav for redusert foreldrebetaling
for familier med lav inntekt som et viktig tiltak for å sikre at
flere får mulighet til å benytte seg av tilbud om barnehageplass.
Disse medlemmer har merket seg at regjeringen også har foreslått
å styrke satsingen på kompetanseheving i barnehagen, noe som vil
gi flere pedagoger, flere tilbud om etter- og videreutdanning av
barnehageansatte og økt kvalitet.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen har
et mål om å komme tidlig inn i utsatte familier og unngå problemutvikling
for å redusere behovet for plassering i fosterhjem og på institusjon. Disse medlemmer vil
uttrykke tilfredshet over regjeringens fokus på bruk av hjelpetiltak
der dette kan hindre omsorgsovertakelser. Disse medlemmer vil samtidig
uttrykke tilfredshet ved at regjeringen har igangsatt en rekke gjennomganger
for å bedre rettssikkerheten til barn og familier som er kommet
i kontakt med barnevernet. Disse medlemmer vil særlig
vise til at regjeringen nå gjennomgår barnevernloven, barnevernets
struktur, fylkesnemndene for barnevernssaker og fosterhjemsordningen. Disse
medlemmer er opptatt av å sikre at barn og foreldre blir
møtt med respekt av en tjeneste med høy kvalitet slik at de får
god og nyttig hjelp gjennom alle tiltak fra barnevernet.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen styrker
familievernets forebyggende arbeid og tilbudet til voldsutsatte
familier og familier med høyt konfliktnivå. Satsingen vil øke kapasiteten
i familievernet slik at flere kan få tilbud om hjelp. Disse medlemmer vil
fremheve at trygge familier skaper trygge barn og at målet er å
bidra til stabile samliv, bedre foreldrenes samspill og styrke deres
omsorgsevne. Disse medlemmer mener at en styrking
av hjelpetilbudet til familier med høyt konfliktnivå er viktig for
å forebygge konflikter og skadevirkninger av disse.» Barn har rett
til å bli hørt etter barneloven, Barnekonvensjonen og Grunnloven. Disse
medlemmer vil derfor fremheve viktigheten av at det settes
av midler for å øke antall barn som får tilbud om å møte til samtale
i forbindelse med mekling ved foreldrenes samlivsbrudd. Det er en
målsetting at økt bruk av det forebyggende familievernet skal redusere
antallet foreldretvister i domstolene. Disse medlemmer mener
videre at et forebyggende familievern kan gi veiledning og råd til familier
som opplever vold, og fungere som et viktig ledd i regjeringens
arbeid med å redusere vold og overgrep i nære relasjoner.
Disse medlemmer er tilfreds med
regjeringens satsing på likestilling og integrering med framleggelse
av en ny melding som utreder problematikken. Disse medlemmer påpeker
at regjeringen har som mål at både kvinner og menn skal kunne delta
fullt ut i arbeidslivet og få brukt og utviklet evnene sine på ulike
arenaer. Diskriminering er et brudd på menneskerettighetene som
rammer både den enkelte og hele samfunnet. Disse medlemmer understreker
at likestilling betyr at individer skal ha like rettigheter, plikter
og muligheter på alle områder i livet, uavhengig av kjønn, alder,
etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne.
Disse medlemmer ser at regjeringen
vil stille krav til, og legge til rette for, at innvandrere tar
i bruk de muligheter hun eller han har til å forsørge seg selv.
Regjeringen vil på denne måten medvirke til et samfunn der innvandrere
og deres barn har samme levekår og kan delta i samfunnet på linje
med andre.
Disse medlemmer er tilfreds med
regjeringens fokus på forbrukeren og at forbrukeren må ha en sterk
stilling i markedet. Det er en forutsetning at forbrukeren har gode
rammevilkår og rettigheter. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at det eksisterer gode og effektive systemer for
løsning av tvister mellom kjøper og selger, og at forbrukeren har kunnskap
som gjør det mulig å ta informerte ogansvarlige
valg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
utvide retten til barnehageplass til å gjelde alle barn født før
31. desember mot dagens 1. september, og slik øke småbarnsfamilienes
forutsigbarhet i hverdagen. Disse medlemmer vil
finansiere dette ved å omdisponere de 400 mill. kroner til såkalt
fleksibelt opptak, og ved å øke bevilgningen med 250 mill. kroner.
Regjeringens siste tall viste at 8 400 barn
står i barnehagekø, og disse medlemmer viser til
at fødselsboomen i august er et godt årlig eksempel på at det trengs
utvidede rettigheter for småbarnsforeldre.
Disse medlemmer viser til at
gratis kjernetid i barnehager er en suksess, og foreslår atogså 3-åringer får gratis kjernetid innenfor
ordningentil husholdninger med samlet
inntekt under 417 000 kroner.Disse
medlemmer støtter kravet om 100 pst. likeverdig finansiering
av kommunale og ikke-kommunale barnehager, men først når tilbudet faktisk
er reelt likeverdig, og når kommunene kan ivareta sitt overordnede
ansvar. Finansiering, kvalitet og reelt tilbud må sees i sammenheng.
Disse medlemmer viser til Stoltenberg-regjeringens
Barnevernløft, som ga en helt nødvendig styrking av det tilbud samfunnet
må gi, når de som står nærmest barna svikter. Gjennom å øremerke penger
i en lengre periode fikk vi 920 nye stillinger i det kommunale barnevern. Disse
medlemmer viser til behovet for fortsatt å øke innsatsen,
og foreslår en økning til øremerkede stillinger i det kommunale
barnevern. Stillingene bør først og fremst opprettes i de kommunene
som har de største utfordringene.
Disse medlemmer viser til regjeringens
reduksjon av refusjonsordningen for enslige mindreårige asylsøkere
og flyktninger til kommunene fra 100 til 80 pst. Disse medlemmer vil
styrke kommunenes muligheter for å ivareta barna på en god måte, og
foreslår at refusjonen settes til 90 pst. for kommunale barnevernstiltak. Disse
medlemmer vil også vise til at kontraktene for kjøp av institusjonsplasser
går ut i mars 2016, og vil berømme engasjementet fra ideelle tilbydere
som igjen førte til et anmodningsvedtak, som nå betyr bedre muligheter
for ideelle til å nå opp i konkurransen.
Disse medlemmer viser til at
mange kommuner og frivillige organisasjoner gjør mye for å inkludere
barn og unge som strever pga. en vanskelig familieøkonomi. Utfordringene
knyttet til inkludering av mange nye flyktninger, kan med fordel
møtes med det engasjement en rekke frivillige og frivillige organisasjoner
kan og vil bidra med.
For å styrke arbeidet med å gi alle barn muligheter
til å delta i ulike samfunnsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes
økonomiske forhold, foreslås bevilgningen mot barnefattigdom økt.Disse medlemmer understreker
imidlertid at barnefattigdom må møtes med en aktiv innsats for arbeidslinja,
og bidrag til å sikre at mor og far har jobb og inntekt.
Disse medlemmer viser til at
kontantstøtten motvirker integrering og svekker arbeidslinja, og mener
den må avvikles. Familier som har søkt om barnehageplass, kan motta
kontantstøtte fra foreldrepermisjonen tar slutt til barnehageplass
tilbys.
Disse medlemmer foreslår at ramme
2 settes til 46 728 488 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 449 200 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at det
var behov for forbedringer i regjeringens forslag til statsbudsjett for
2016. Dette medlem viser i den forbindelse til budsjettforliket
som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre.
Dette medlem viser til at gjennom
budsjettforliket økes bevilgningene til likestillingssentrene med
2 mill. kroner i tillegg til foreslått bevilgning.
Dette medlem viser til at forliket
innebærer en styrking av det kommunale barnevernet med ytterligere
30 mill. kroner i tillegg til en styrking av bevilgningene til rekruttering
av fosterhjem med 5 mill. kroner. Tilskuddsordningen mot barnefattigdom foreslås
økt med 15 mill. kroner, inkludert 3 mill. kroner til økt støtte
til Røde Kors’ Ferie for alle og 2 mill. kroner til ekstra tilskudd
til Blå Kors’ Barnas stasjon. Incest- og voldtektssentrene settes
bedre i stand til å dekke behovet for deres tjenester gjennom et
forslag om økning på 2 mill. kroner. Dette medlem viser
til at tilskuddet til Forandringsfabrikken/proffene foreslås økt
med 4 mill. kroner.
Dette medlem viser til at engangsstønaden ved
fødsel og adopsjon i 2016 foreslås økt til 46 000 kroner, totalt
8 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at budsjettavtalen sikrer en kapasitetsøkning i familievernets offentlige
kontorer gjennom forslag til økning på 10 mill. kroner, samt kapasitetsøkning
ved de kirkelige familievernkontorene innenfor en rammeøkning på
4 mill. kroner. Dette medlem viser til at tilskudd
til voldsforebyggende tiltak gjennom forliket økes slik at stiftelsen
Alternativ til vold (ATV) kan utvide sin kapasitet med 3,75 mill.
kroner i tillegg til videreføring av tilskudd på 2015-nivå. I tillegg
er det avtalt at tilskuddet økes med 9,05 mill. kroner slik at ATV
tilføres 1,25 mill. kroner i tillegg til 2015-nivå for å utvide
sitt mandat, samt at 15 mill. kroner av posten som nå blir på 21,25
mill. kroner kan gå til tilskudd til drift av senter for voldsutsatte
barn.
Dette medlem viser til at budsjettforliket
for 2015 sikret gratis kjernetid for fire- og femåringer i lavinntektsfamilier,
og at forliket for 2016 sikrer en utvidelse av ordningen med gratis
kjernetid i barnehagen til også å gjelde treåringer i familier med
lav inntekt.
Dette medlem viser til at flere
ettåringer i 2016 skal sikres plass i barnehage når de trenger det gjennom
forslag i forliket.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 2 settes til 47 678 138 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 500 450 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 2 settes til 46 187 888 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 995 800 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 2 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at Venstres
familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor
frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette
medlem er respekt for ulike valg viktig. Dette medlem mener
det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken
familieform den enkelte velger, og at familiepolitikken i tillegg
skal ha som mål å utjevne sosiale forskjeller og fremme likestilling.
For dette medlem er det også viktig å legge best
mulig til rette for at alle barn uavhengig av bakgrunn sikres en
oppvekst med like muligheter, fritt for vold og overgrep. Dette
medlem mener familievernet spiller en viktig rolle for å skape
trygge familierammer for barn og at styrkingen på området skal fortsette. Dette
medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 foreslås ytterligere 20 mill. kroner til familievernet
for at alle barn skal få en egen oppfølgingstime i familievernet
ved foreldres samlivsbrudd.
Dette medlem mener det er svært
viktig å arbeide aktivt for å redusere vold og overgrep mot barn og
at dette innebærer en sterk og aktiv satsing innenfor flere sektorer. Dette
medlem viser til at det er stor enighet i fagfeltet om hvor
skadelig vold og overgrep er for barn, og at de negative konsekvensene
både for den enkeltes livskvalitet og for samfunnet er store. Dette
medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner mer til voldsforebyggende
tiltak enn det som følger av regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem viser til evalueringen
av implementeringen av krisesenterloven som viser at det er stor
variasjon i hvordan landets kommuner følger opp og organiserer tilbudet
til voldsutsatte. Evalueringen viser også at nedleggelse av sentre
gjør tilgjengeligheten dårligere og med det svekkes volds- og trusselutsattes
rettssikkerhet. Dette medlem mener det er alvorlig
at flere sentre nå er lagt ned. Dette medlem viser
til at den nye finansieringsordningen har ført til at mange krisesentre
i landet har fått nedskjæringer eller signaler om nedskjæringer
i budsjettene. Dette til tross for at flere av landets sentre ennå
ikke har full finansiering av et heldøgns, helårlig tilbud, slik
loven krever. Dette medlem mener derfor det er behov
for å finansiere landets krisesentre på en annen måte enn i dag
for å sikre oppfyllelse av krisesenterloven.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak hvor det foreslås en ny og bedre finansieringsordning
som sikrer full finansiering av krisesentrene i Norge.»
Dette medlem mener det må satses
bredt for å redusere fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt
og er glad for at dette også er et prioritert område for regjeringen. Dette
medlem viser at det i 2013, ifølge SSB, var 84 300 barn
og unge som levde i fattigdom, og at dette medlem er
bekymret for at forskjellene mellom de med lavest og de med høyest
inntekt er økende, og at antall barn og unge i lavinntektsfamilier
skal fortsette å øke. For dette medlem er det et
uttalt mål å redusere sosial ulikhet. Årsakene til fattigdom er
komplekse og må bekjempes på flere ulike arenaer. For dette
medlem er det svært viktig å arbeide målrettet og iverksette både
små og store tiltak for å redusere barnefattigdommen. Et viktig
tiltak er å styrke tilskuddsordninger som kommuner og frivillige
organisasjoner kan søke midler fra til ulike lokale tiltak, et annet
tiltak er utvidet forsøk med gratis deltidsplass i SFO/AKS der dette
medlem foreslår en økt bevilgning på 100 mill. kroner under
rammeområde 6. Dette medlem mener at dette sammen
med større strukturelle endringer gjennom gratis kjernetid i barnehager,
differensierte oppholdssatser i barnehager og SFO, heving av sosialhjelpssatser
m.m., vil kunne redusere antall barn som vokser opp i vedvarende
lavinntekt. Dette medlem viser til tabellen under
som viser at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås
å bevilge over 2 mrd. kroner for å styrke innsatsen på oppvekstområdet.
Tiltak | Beløp
bokført
mill. kroner |
| |
Kompetansetiltak i barnehage | 129,8 |
Utvide ordning med gratis kjernetid
til å gjelde for 3-åringer og heve inntektsgrensen for å komme inn
i ordningen fra 405 000 til 486 700 (lik grense som for differensiert
oppholdsbetaling) | 48,0 |
2 100 flere barnehageplasser (= rett
til barnehage til alle 1-åringer født før 31. desember) | 192,0 |
Tiltak for svømming i barnehager | 25,0 |
Differensiert foreldrebetaling, SFO | 75,0 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Sum barnehage/SFO/AKS | 569,8 |
| |
Familievern | 20,0 |
Fylkesnemnder, barnevern | 10,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern | 15,0 |
Styrking av det kommunale barnevernet | 140,0 |
Styrking av ettervernet i barnevernet | 75,0 |
Styrking av skolehelsetjeneste og helsestasjoner (500 nye stillinger) | 335,0 |
Videreutdanning av skolehelsepersonell | 50,0 |
DigiLab og eHelseplan for ungdom | 5,0 |
ExtraUng – ungdomshelse | 10,0 |
Sum familievern,
barnevern, og helsetiltak | 660,0 |
| |
Universell utforming av alle skoler | 270,0 |
Videreutdanning av lærere | 100,0 |
Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 200,0 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 40,0 |
Omprioritere regjeringens forslag om
en time ekstra naturfag på 1.–7. trinn til «fri» time | 0,0 |
Utvide forsøket med økt fysisk aktivitet
og kroppsøving | 10,0 |
Tilskudd til leirskoleopplæring | 2,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing | 15,0 |
Økt lærlingtilskudd, 5 000 kroner per
kontrakt | 98,0 |
Sum grunn- og videregående
opplæring | 735,0 |
| |
Økt barnefaglig kompetanse, UDI | 10,0 |
Rett til gratis barnehageplass for alle
4–5-åringer i asylmottak (anslag) | 75,0 |
Aktivitetstilbud til barn 0–3 år i asylmottak | 25,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å redusere
tilskudd til opplæring av enslige mindreårige i
omsorgssentre | 35,5 |
Tilskuddsordning mot barnefattigdom | 42,0 |
Forebygging av ungdomsledighet | 10,0 |
Sum øvrige tiltak | 197,5 |
| |
Sum oppvekst/tidlig
innsats | 2 162,3 |
Dette medlem foreslår å øke tilskuddsordningen
for å redusere barnefattigdom med 42 mill. kroner for å gi barn
fra fattige familier mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter
på linje med andre barn. Dette medlem viser til at
dette er en ordning som er målrettet og etterspurt, og som bidrar
til økt deltakelse for barn og unge i lavinntektsfamilier.
Dette medlem er kjent med det
viktige arbeidet Forandringsfabrikken gjør for marginaliserte barn
og unge, særlig gjennom «BarnevernsProffene» og «PsykiskhelseProffene»,
men også gjennom deltakelse på en rekke arenaer hvor det er viktig
at barn og unge får delta og påvirke. Dette medlem viser til
at det i statsbudsjettet for 2015 ble bevilget 2 mill. kroner til
Forandringsfabrikken, og er glad for at dette er en satsing som
er videreført av regjeringen også i 2016. Dette medlem mener
Forandringsfabrikken innehar en viktig rolle i å være et talerør
særlig for marginaliserte barn og unge, og er således et viktig
demokratiserings- og empowermentprosjekt. Dette medlem viser
til at Forandringsfabrikken har startet et nytt utviklingsarbeid
innen psykisk helsevern, bygd på erfaringer fra Mitt Liv, der unge
PsykiskhelseProffer i samarbeid med fagfolk i BUP og kommunene vil
delta i å utvikle psykiske helsetjenester i Norge til å oppleves
mer hjelpsomme og verdige for barn og unge. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 5 mill. kroner til Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene
under rammeområde 15.
Dette medlem mener barnetrygden
bør ha en fordelende virkning. Dette medlem mener
barnetrygden i dag har for svak fordelingseffekt og mener fordelingseffekten
med enkle grep kan bli sterkere. Dette medlem viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei
Grande og Borghild Tenden om omfordeling av barnetrygden (Dokument
8:9 S (2012–2013)), og viser videre til spørsmål 259 fra finanskomiteen/Venstres
fraksjon av 9. oktober 2015 inntektsprøving av barnetrygden etter
husstands/forsørgerinntekt. Dette medlem mener barnetrygden,
basert på svaret fra Finansdepartementet, bør differensieres slik
at mottakere av barnetrygd med en inntekt under 306 000 kroner per
år får økt barnetrygden med 540 kroner per måned, mottakere med
inntekt under 468 000 kroner per år får uendret barnetrygd, mens
mottakere med en inntekt over 468 000 kroner får redusert barnetrygden
med 535 kroner per måned. Dette medlem mener at en differensiering
av barnetrygden vil være et effektivt og riktig grep for å løfte
mange barnefamilier ut av fattigdom. Dette medlem viser
til Venstres modell for omlegging av barnetrygden, basert på svar fra
spørsmål nr. 259/2015 fra Finansdepartementet og som vises i tabellen
under.
Inntektsgrense mottakere av
barnetrygd | Antall barn | Barnetrygd regjeringens modell per barn
(gjennomsnitt per måned) | Barnetrygd Venstres modell per barn
(per måned) | Differanse per måned |
Under 306 000 kroner | 377 894 | 1 081 | 1 621 | +540 |
306 000 kroner til 468 000 kroner | 386 880 | 1 056 | 1 056 | 0 |
Over 468 000 kroner | 381 909 | 1 070 | 535 | -535 |
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår å avvikle kontantstøtten. Dette
medlem viser til at kontantstøtten ble innført i en tid
da det var stor mangel på barnehageplasser, men at det i dag nesten
er full barnehagedekning i de fleste kommuner. For dette
medlem er det viktig å bruke økte ressurser på å heve kvaliteten
i barnehager som er en viktig integreringsarena, og som er viktig
for hele utdanningsløpet. Dette medlem viser til
at forskning støtter at barn fra ressurssvake familier har store
fordeler av å gå i barnehage, blant annet har barn som går i barnehage
bedre språkutvikling. Dette medlem viser til at det
er spesielt mange barn med lavt utdannede mødre, minoritetsspråklige
barn og barn fra lavinntektsfamilier som mottar kontantstøtten,
og at kontantstøtten har vist seg å være en fattigdomsfelle som
veldig mange kvinner blir sittende fast i. Dette medlem mener at
kontantstøtten i dag ikke er et treffsikkert virkemiddel i forhold
til en rekke andre politiske mål, særlig arbeidet for økt integrering
og redusert barnefattigdom. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å avvikle kontantstøtten med 1 510 mill. kroner,
og hvor alle midlene omprioriteres til andre tiltak for barnefamilier,
særlig de med lav inntekt.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår å innføre en
ventestøtte på 6 000 kroner per måned for de barnefamiliene som
har barn over ett år og som ikke har fått innvilget sin søknad om
barnehageplass. Basert på svar på tilsvarende spørsmål i forbindelse
med statsbudsjettet for 2015 er dette anslått til å gi en økt kostnad på
119 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at barnehagene er det stedet utenfor familien som har mest å si
for å bygge god psykisk helse hos barn. Barnehagene er også en av
de viktigste arenaene for å oppdage og hjelpe barn med ulike hjelpebehov
så tidlig som mulig. Dette medlem mener derfor det
er svært viktig at den faglige kompetansen er god, og at det må arbeides
målrettet for å øke den faglige kvaliteten i barnehagene. Dette
medlem er opptatt av å anerkjenne barnehagelærernes fagkompetanse.
Ingen annen yrkesgruppe har spesialkompetanse i å forstå små barns
læring og utvikling. Dette medlem vil understreke
viktigheten av at tilbudet i barnehagen gis av faglig dyktige pedagogiske
ledere. Den pedagogiske lederen skal lede personalet til å gi et
barnehagetilbud av høy kvalitet som når alle barna. Dette medlem er
bekymret over at det hvert år blir gitt dispensasjon fra kravet
om utdanning for pedagogiske ledere i barnehagen, og at mange ansatte
har dette ansvaret uten å ha tilstrekkelig faglig bakgrunn for det. Dette
medlem er også bekymret over at det fortsatt er mange barnehager
som mangler tilstrekkelig pedagogisk bemanning og nok ansatte med
relevant barnefaglig utdanning. Dette medlem vil understreke
viktigheten av at størst mulig andel av personalet har pedagogisk
eller barnefaglig bakgrunn, og mener at det må settes et mål om
at minst 80 pst. av alle ansatte i barnehagene har barnefaglig kompetanse. Dette
medlem er opptatt av at de som har stilling som pedagogisk
leder, men mangler formell kompetanse, skal få tilbud om dette. Dette medlem mener
at en av de store oppgavene på barnehagefeltet må være å øke kompetansen
til de som arbeider i barnehagen. Dette medlem er
glad for at også regjeringene i sitt budsjettforslag har dette som
satsingsområde, men at det vil være behov for økte ressurser utover
dette. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 100
mill. kroner til å heve kvaliteten i norske barnehager, gjennom
blant annet å gi flere pedagogiske ledere som arbeider på dispensasjon
muligheten til å utdanne seg til barnehagepedagoger. Dette
medlem viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgingene til kompetansetiltak
i barnehagene med 29,8 mill. kroner. Det er et innsparingstiltak dette
medlem vil reversere.
Dette medlem vil understreke
at barnehagen er en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn
uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om barnehageplass som
en viktig og nødvendig forberedelse for videre utdanningsløp. Derfor
ønsker dette medlem å utvide ordningen med gratis
kjernetid i barnehager til også å gjelde 3-åringer og heve inntektsgrensen
for å komme inn i ordningen fra 405 000 kroner til 486 750 kroner. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge til sammen 48 mill. kroner
til formålet under rammeområde 18. Dette medlem ønsker
også å øke vertskommunetilskuddet med 75 mill. kroner for å gi flest
mulig av 4- og 5-åringer i asylmottak rett til en barnehageplass.
Se nærmere omtale i rammeområde 6 i denne innstillingen.
Dette medlem viser til at de
aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at dette
også er en viktig arena for inkludering og sosialt felleskap, men
at mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen. Dette
medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen
på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og vil
sette av 75 mill. kroner til dette.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av barnehagen som en arena som utjevner sosial ulikhet og
der barn kan utvikle viktige sosiale ferdigheter og læringsglede. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett
for 2016 har en samlet innsats for barnehager og skolefritidsordning
på 645 mill. kroner.
Den samlede satsingen er vist i tabellen under.
Tiltak | Beløp bokført mill. kroner |
2 100 flere barnehageplasser | 192,0 |
Kompetansetiltak i barnehage | 129,8 |
Utvide gratis kjernetid i barnehager
til også å gjelde treåringer i lavinntektsfamilier,
heve inntektsgrensen fra 405 000 til 486 700 kroner | 48,0 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Rett til gratis barnehageplass for alle
4-5-åringer i asylmottak | 75,0 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Tiltak for svømming i barnehager | 25,0 |
Sum barnehage og SFO | 644,8 |
Dette medlem mener disse satsingene
samlet gir et godt grunnlag for å gi flere barn bedre forutsetninger
for å lykkes senere i livet. Et godt barnehagetilbud stimulerer
barn til læring og sosial omgang sammen med andre barn og med kompetente
voksne, og dette medlem mener innhold og kvalitet
i tilbudet må få økt fokus fremover.
Dette medlem viser til at det
de siste årene har vært mange tragiske drukningsulykker blant barn og
unge, særlig i innvandrerbefolkningen, og at svømmeferdighetene
blant barn og unge må styrkes. Dette medlem mener
det er viktig at barn blir trygge i vann så tidlig som mulig. Norge
er en kystnasjon, og er et land med mange innsjøer og elver. Det
gjør at de aller fleste er i nærheten av vann mange ganger i løpet
av livet. Grunnleggende ferdighet i svømming mener derfor dette
medlem at alle bør få så tidlig som mulig. Dette
medlem mener det er viktig å se på muligheter for svømmeopplæring
allerede i barnehagealder og at lek i vann blir en del av årsplanen
i barnehager. Dette medlem vil derfor bevilge 25
mill. kroner til en tilskuddsordning både kommuner og frivillig
organisasjoner kan søke om midler fra, for å tilby svømmeopplæring
for barn i barnehager.
Dette medlem viser til at det
i revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble etablert en tilskuddsordning for
trygge lokalsamfunn og gode oppvekstmiljøer, for å støtte organisasjoner
som arbeider for å hindre marginalisering og for å skape gode oppvekstmiljøer og
trygge lokalsamfunn. Dette medlem mener ordningen
bør videreføres og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Det
er, etter dette medlems syn, et offentlig ansvar
å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Dette
medlem er bekymret over at barnevernet ikke i tilstrekkelig
grad klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som
kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg
til rett tid, og mener det systematiske arbeidet for å heve kvaliteten
i barnevernet må fortsettes og styrkes.
Dette medlem foreslår i den forbindelse
å styrke den kommunale barnevernstjenesten med 200 nye stillinger
og foreslår økte bevilgninger med 140 mill. kroner til dette. I
tillegg mener dette medlem at et godt ettervern er
helt nødvendig for å sikre barn under barnevernets omsorg gode overganger
til voksenlivet. Dette medlem foreslår å bevilge
75 mill. kroner som en begynnende og nødvendig opptrapping for et
bedre ettervern i barnevernet under rammeområde 18. Dette
medlem viser til representantforslag (Dokument 8:76 S (2014–2015) (Innst.
366 S (2014–2015)) fra Venstre om å styrke retten til ettervern
i barnevernet. I dette forslaget foreslås det å utarbeide en handlingsplan
for ettervern i barnevernet og at unge med tiltak etter barnevernloven
får rett til tiltak fram til fylte 25 år.
Dette medlem mener kommunene
må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet, men er av den oppfatning
at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene
må ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen av større
og mer robuste kommuner. Dette medlem støtter regjeringens
styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi flere barn trenger
institusjonsplasser, forsterkede fosterhjem og andre tiltak som
følge av at kommunalt barnevern har blitt styrket over flere år
og at flere barn får hjelp. Det vises for øvrig til omtale av det kommunale
barnevernet under rammeområde 18 i denne innstillingen.
Dette medlem mener at det må
iverksettes flere tiltak for å øke kompetansen innen barnevernet, slik
at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre med arbeidsoppgavene
og ansvaret. Dette medlem mener det i årene fremover
vil være behov for ytterligere styrking av barnevernet, blant annet
grunnet lovendringen som åpner for at det kan pålegges hjelpetiltak
etter § 4-4. Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen
i statsbudsjettet for 2014 ble hevet fra finansieringskategori F
til E, noe som gir bedre rom for mer individuell oppfølging og bedre
veiledning. Dette medlem viser til at det også jobber
svært mange sosionomer i barnevernet og mener at å øke kvaliteten
på sosionomutdanningen, tilsvarende barnevernspedagogutdanningen,
er et viktig tiltak for å heve kvaliteten i barnevernet. Dette
medlem viser i den forbindelse til Stortingets behandling
av representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om å øke kompetansen i barnevernet (Dokument 8:85
S (2010–2011)), der det foreslås å iverksette ulike tiltak for å
heve kvaliteten i sosionomutdanningen. Dette medlem mener
et målrettet tiltak vil være å øke kvaliteten på sosionomutdanningen
ytterligere ved å endre finansieringskategori F til E.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
for å heve kvaliteten i sosionomutdanningen.»
Dette medlem viser til at Riksrevisjonen med
flere har påpekt at barn under barnevernets omsorg i varierende
grad får tilstrekkelig oppfølging i opplæringssituasjonen, og at
de har et dårligere utdanningsløp enn resten av befolkningen. Dette medlem støtter
regjeringens satsing på tettere oppfølging av barn under barnevernets
omsorg og deres skolegang, og vil understreke at dette må være systematisk
arbeid over tid og at fokuset både må rettes mot barnevernsinstitusjoner/fosterhjem
og utdanningsinstitusjonene. Dette medlem foreslår
å bevilge ytterligere 15 mill. kroner for å sikre barn under barnevernets
omsorg et likeverdig tilbud og bedre forutsetninger for å lykkes
i det ordinære utdanningsløpet.
Dette medlem er kjent med at
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har lang saksbehandlingstid,
noe som er svært uheldig når det gjelder saker som vedrører omsorgsovertakelse
og tiltak for barn med atferdsvansker. Det er også ventet at arbeidsoppgavene
vil øke som følge av lovendringen i barnevernlovens § 4-4 som åpner
for å pålegge hjelpetiltak. Dette medlem foreslår
derfor en ekstrabevilgning på 10 mill. kroner for å øke arbeidskapasiteten
og redusere saksbehandlingstiden i Fylkesnemndene for barnevern
og sosiale saker.
Dette medlem mener likestilling
ikke kommer av seg selv, men at det er et resultat av aktiv politisk
styring og reguleringer. Dette medlem mener det er
uheldig at denne regjeringen kutter i flere viktige tiltak som fremmer
likestillingen. Dette medlem mener Norge fortsatt
har store utfordringer på likestillingsområdet. Dette medlem understreker
at det fortsatt er forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder
makt over egen hverdag, lønn og innflytelse i samfunnet, og at det
derfor er behov for en aktiv likestillingspolitikk. Dette medlem foreslår
derfor å reversere kutt som denne regjeringen har gjort til to likestillingssentre
tilsvarende 0,4 mill. kroner.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort
behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike
land til å ta imot flere flyktninger, spesielt fra Syria. Dette medlem foreslår
derfor å øke kvoten med 500 kvoteflyktninger i 2016 og foreslår
økte bevilgninger på netto 62,3 mill. kroner, herunder 3 mill. kroner
til refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak. Det henvises
til rammeområde 6 i denne innstillingen for nærmere omtale.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 2, Familie og forbruker:
| Bokført (mill. kr) |
Kompetansetiltak i barnehagene | 100,0 |
Reversering av kutt i kompetansetiltak
i barnehagene (tillegg 1) | 29,8 |
Tiltak for svømming i barnehagene | 25,0 |
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak | 5,0 |
Opptrapping for familievernet | 20,0 |
Ventestøtte for foreldre som har fått
avslag på barnehagesøknad for barn over ett år | 119,0 |
Provenynøytral omlegging/omfordeling
av barnetrygden | 0,0 |
Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom | 42,0 |
Trygge lokalsamfunn | 5,0 |
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 10,0 |
Styrking av det kommunale barnevernet | 140,0 |
Samarbeid barnevern og skole | 15,0 |
500 flere kvoteflyktninger | 3,0 |
Likestillingssenteret | 0,4 |
Kutte kontantstøtten fra 1. januar 2016
og samtidig innføre en ventestøtte på 6 000 per måned for foreldre
som har fått avslag på barnehageplass etter barnets fylte ett år | -1 510,0 |
Sum ramme 2: Familie
og forbruker | -995,8 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at det som følge av avtalen vil bli satt av 25 mill. kroner til
tiltak for svømmeopplæring i barnehagene, noe som er mer enn en
dobling fra 2015, at tilskuddsordningen mot barnefattigdom styrkes
ytterligere, at det kommunale barnevernet styrkes med 30 mill. kroner
og at det foreslåtte kuttet i likestillingssentrene reverseres og
at økonomien i stedet styrkes.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 2 settes til 47 968 788 000 kroner, som er en økning
på 791 100 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til at kvinner
fortsatt er underrepresentert i maktposisjoner, eier mindre og tjener
mindre enn menn. Lønnsforskjellene øker. Det er et politisk ansvar
å gjøre noe med denne urettferdigheten. Kvinners deltakelse i arbeidslivet
er en viktig kilde til frihet. Vold mot kvinner og seksuell trakassering
er et alvorlig samfunnsproblem. Kvinner som gruppe har mindre makt
i samfunnet enn menn. Dette medlem jobber for feminisme
og et mer likestilt samfunn.
Dette medlem mener regjeringen
fører en politikk som skrur klokka tilbake i likestillingspolitikken.
Endringene i arbeidsmiljøloven rammer kvinner spesielt hardt. Lite
blir gjort for å bidra til mer likestilling, samtidig som man har
kuttet i viktige likestillingstiltak, som fedrekvoten, likestillingssentrene
og likestillings- og diskrimineringsombudet.
Dette medlem mener det er viktig
for samfunnet at flest mulig bidrar i arbeidslivet. Fedrekvoten
bør på ny økes til 14 uker, slik at kvinner og menn kan få en mer
rettferdig fordeling av arbeid og familietid. Alle bør ha rett til
hele, faste stillinger. Derfor må endringene i arbeidsmiljøloven
reverseres. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett setter av en pott på 75
mill. kroner som det kan søkes på for å få støtte til å bekjempe
ufrivillig deltid og etablere en heltidskultur på arbeidsplassen.
Dette vil bidra til å redusere lønnsgapet mellom menn og kvinner
i dag.
Det må bli enklere å stå lenge i arbeid med
helsa i behold, og lettere for kvinner å jobbe fulltid. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
foreslår en pott på 50 mill. kroner som offentlige og private arbeidsplasser
kan søke på for å prøve ut 6-timersdag. Sosialistisk Venstreparti
bevilger også mer penger til trepartssamarbeidet på likestilling
i arbeidslivet i sitt alternative budsjett.
Dette medlem mener at kontantstøtten
bør fjernes og erstattes med en ventestøtte til de som har søkt,
men ikke har fått barnehageplass.
Dette medlem viser til at seksuell
trakassering, voldtekt og vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem.
Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti et landsdekkende program
mot seksuell trakassering og gir en kraftig økning i kommunenes
budsjetter, slik at blant annet krisesentertilbudet kan styrkes.
Dette medlem jobber for å styrke
de kreftene som bidrar til mer likestilling. Derfor reverserer Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett kuttet til Likestillings-
og diskrimineringsombudet og likestillingssentrene, og støtten til
likestillingssentrene økes med 5 mill. kroner.
Dette medlem mener kvinnebevegelsen
bør få en tydelig økning i økonomisk støtte. Et levende organisasjonsliv
er avgjørende for et levende demokrati. Sosialistisk Venstreparti
ser positivt på initiativet til å samle kvinnebevegelsen i en egen
lobbyorganisasjon, og mener at en slik lobby bør få støtte over en
egen post på statsbudsjettet.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av at organisasjoner som arbeider med kvinners rettigheter
kan få aktivitetstilskudd.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene
for tilskudd under kap. 871 (Likestilling og ikke-diskriminering),
post 70 (likestilling mellom kjønn mv.), slik at også organisasjoner
som arbeider med likestilling og kvinners rettigheter kan få tilskudd
fra denne posten.»
Dette medlem mener at alle barn
har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom varer
hele livet. For at utsatte barn skal få hjelp, trengs trygge og
tilgjengelige voksne. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett fortsetter barnevernsløftet
ved å foreslå øremerkede penger til det kommunale barnevernet.
Dette medlem viser til at mange
barn må vente lenge på hjelp fra barnevernet på grunn av lang saksbehandlingstid.
Derfor øker Sosialistisk Venstreparti kapasiteten hos fylkesnemndene
i sitt alternative statsbudsjett. De som jobber i barnevernet og
ved institusjoner skal føle seg trygge på jobb. Derfor bevilger
Sosialistisk Venstreparti penger til tiltak for å styrke sikkerheten
i barnevernet i sitt alternative budsjett.
Dette medlem jobber for alles
rett til å leve frie og gode liv. Mange lesbiske, homofile, bifile
og transpersoner (LHBT-befolkningen) utsettes for diskriminering. Dette
medlem ønsker et samfunn der retten til å definere seg selv
sitter i ryggraden til hele samfunnet, der homo ikke lenger er et
skjellsord, og der kulturell og religiøs undertrykking av seksuell orientering
og/eller kjønnsuttrykk bekjempes der den forekommer.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
300 | Kulturdepartementet | 136 581 |
314 | Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring | 26 067 |
315 | Frivillighetsformål | 1 667 146 |
320 | Allmenne kulturformål | 806 481 |
321 | Kunstnerformål | 481 416 |
322 | Visuell kunst | 491 570 |
323 | Musikkformål | 1 190 348 |
324 | Scenekunstformål | 2 088 646 |
326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 902 584 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål | 1 219 795 |
329 | Arkivformål | 367 340 |
334 | Film- og medieformål | 804 131 |
335 | Mediestøtte | 370 633 |
337 | Kompensasjon for kopiering til privat
bruk | 46 215 |
339 | Pengespill, lotterier og stiftelser | 73 342 |
| Sum utgifter rammeområde
3 | 10 672 295 |
Inntekter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
3300 | Kulturdepartementet | 79 |
3320 | Allmenne kulturformål | 9 558 |
3322 | Visuell kunst | 125 |
3323 | Musikkformål | 31 374 |
3324 | Scenekunstformål | 23 800 |
3326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 19 995 |
3329 | Arkivformål | 24 462 |
3334 | Film- og medieformål | 28 242 |
3339 | Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser | 15 079 |
| Sum inntekter rammeområde
3 | 152 714 |
| Sum netto rammeområde
3 | 10 519 581 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 3 settes til 10 572 546 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 52 965 000 kroner. Disse
medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil øke maktspredningen
og stimulere til vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, med
et overordnet mål om økt kulturbruk og høyere kvalitet. Disse
medlemmer viser også til regjeringens ønske om å styrke
sivilsamfunnet gjennom tiltak rettet mot idrett og frivillighet, ved
å skape stabile rammebetingelser for den frivillige innsatsen. Disse
medlemmer viser til hvordan statsbudsjettet overordnet sett
fortsetter nyorienteringen igangsatt av regjeringen innen kultur-
og frivillighetsfeltet, med stor vekt på forenkling og lokal tilpasning
med oppmuntring til nytenkning fra kulturnæringen selv.
Disse medlemmer fremhever at
regjeringen følger opp sine løfter om omlegginger i mediepolitikken.
Innføringen av felles nullmoms for nyhetsjournalistikk vil stimulere
til nødvendige omstillinger i pressenæringen.
Disse medlemmer vil peke på ytterligere økning
av den nye gaveforsterkningsordningen som viktig for å gi kulturinstitusjonene
en bredere finansiering, og en utvidelse av ordningen til også å
gjelde gaver til musikk-, litteratur- og scenekunstfeltet, i tillegg
til visuell kunst og kulturbygg. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng også trekke frem at regjeringen fortsetter sin
satsing på Talent Norge, hvor privat og statlig kapital tilfører
viktige bidrag til talentsatsingen i norsk kulturliv. Sammen med
tiltak for å forenkle de administrative kravene for frivillig innsats
er denne ordningen med på å spre oppslutning, finansiering og deltagelse
på kulturfeltet. Disse medlemmer vil peke på at statsbudsjettet
gir frivilligheten et nødvendig løft gjennom tilskudd til momskompensasjon
for lokallag og frivillige organisasjoner, og følger opp sin Frivillighetserklæring
ved å gi frivillighetspolitikken en overordnet omtale i kulturbudsjettet
for første gang. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
også fremheve satsingen på folkebibliotekene som et viktig grep
for å øke mulighetene for det lokale kulturelle engasjementet i hele
landet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre. I statsbudsjett for
2016 fortsettes arbeidet med forenkling og effektive ressursbruk
i alle budsjettposter og tilskuddsposter under Kulturdepartementets
budsjett. Disse medlemmer fremhever at Kulturdepartementet
i 2016 vil fortsette forenklingsarbeidet for frivilligheten, og legge
til rette for å forenkle og effektivisere tilskuddsforvaltningen
i Norsk kulturråd, spesielt gjennom en omlegging av festivalstøtten
ved å avvikle knutepunktordningen.
Kulturløftet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Kulturløftet som ble gjennomført fra 2005 til 2014 løftet
kulturen, ga den den plassen den fortjener i politikken, og ikke
minst på statsbudsjettet. Det var nødvendig for å styrke alle delene
av kultursektoren, bygge både det profesjonelle, det frivillige
og å gjøre kulturtilbud tilgjengelig for alle. Viktige løft ga grunnlag
for selvtillit og tro på framtida for aktørene i kulturlivet. Disse medlemmer viser
til at regjeringens skrinlegging av Kulturløftet, inkludert målet
om 1 pst. av statsbudsjettet, gir mindre forutsigbarhet og dårligere rammevilkår.
Ambisjonene er erstattet av tro på sponsing, privatisert styring
av tilbud, samtidig som kulturens andel av statsbudsjettet er synkende
og tilbake på 2009-nivå. Regjeringens fjerning av den kulturelle
spaserstokk, og manglende interesse for å følge opp bevilgningen
som er overført til fylkeskommunene, illustrerer utviklingen godt. Disse
medlemmer slutter seg ikke til regjeringens forslag om en
utvidet gaveforsterkningsordning, og vil fortsatt fremheve Ungdommens
kulturmønstring som alternativ til Talent Norge as. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets styrking av kulturbudsjettet, inkludert
kunstnernes kår.
Disse medlemmer mener det er
urovekkende at regjeringen utfordrer spilloverskuddet til Norsk Tipping
gjennom liberalisering, samtidig som stadig nye formål foreslås
overført til spillemiddeloverskuddet. Disse medlemmer vil
understreke at spillemidlene er avgjørende for norsk idrett, store
deler av norsk frivillighet, kultur, samfunnsnyttige og humanitære
organisasjoner.
Disse medlemmer viser
til frivillighetens uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk
og demokratiske holdninger. Som kanal for engasjement, innflytelse
og samfunnsdeltakelse, bidrar frivilligheten og organisasjonene
til gode oppvekstvilkår, fellesskap og livskvalitet. Frivilligheten
trenger gode økonomiske rammer, lokaler/arealer og frihet til å
dyrke sin egenart. Frivillig innsats er verdt nesten 77 mrd. kroner,
og det frivillige arbeid utgjorde nærmere 140 000 årsverk ifølge
en fersk oversikt fra SSB.
Disse medlemmer vil imøtekommefrivillighetens ønske om flere frie midler
gjennom en styrking av momskompensasjonsordningen. For 2014 ble
det tildelt 1,19 mrd. kroner, eller 83 pst. av det godkjente søknadsbeløp.
Økt tilrettelegging for særlig ungdomsorganisasjonene og frivilligsentralene vil
kunne utløse mye frivillig engasjement i alle aldersgrupper. Disse
medlemmer vil også vise til den forskjell frivillige gjør
i dagens akutte flyktningsituasjon, og vil peke på muligheten til
å stimulere denne ytterligere.
Disse medlemmer viser
til mediepolitikkens betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold, norsk
språk og kultur. Disse medlemmer styrker mediestøtten
først og fremst for å støtte opp om et reelt mangfold av nyhets-
og aktualitetsmedier av høy kvalitet og uavhengig journalistikk
på alle plattformer, dessuten for å bidra til forskning og innovasjon
på området. De tradisjonelle medier står oppe i en voldsom omstillingsutfordring.
Det er en ambisjon at støtten skal bidra til at flest mulig lykkes
i overgangen til nye plattformer og finansieringsmodeller.
Disse medlemmer viser til at
NRK er en av våre viktigste kulturinstitusjoner, og et svært viktig mediepolitisk
virkemiddel. NRK har videreført sin sterke posisjon som allmennkringkaster,
og i 2014 brukte 87 pst. av befolkningen minst ett av deres tilbud
daglig. Etter flere år med sterke effektiviseringstiltak,
og en stadig mer utfordrende konkurransesituasjon, foreslår vi å
øke kringkastingsavgiften med 70 kroner, som tilsvarer NRKs eget
forslag.
Disse medlemmer viser til at
en offensiv og ambisiøs filmpolitikk utmeisles med grunnlag i en
ny stortingsmelding. Vårt arbeid med å tilrettelegge for en insentivordning
gjenspeiles i budsjettet, sammen med en styrking av særlig filmfondet.
Disse medlemmer viser
til at idretten er vår største frivillige organisasjon. Med sine
drøyt 1,8 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap
til folk i alle aldre og over hele landet så vel i bygd som i by.
Idrettens organisasjoner bidrar også med organisasjonskunnskap,
og gjør et uvurderlig holdningsskapende arbeid. Idrett er folkehelse,
og gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar den til å gi
økt livskvalitet, trivsel og gode oppvekstvilkår for barn og unge.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen ikke har fulgt opp med økt anleggssatsing, slik man
kunne få inntrykk av var alternativet til en norsk OL-søknad. Dette
til tross for at det trengs et «Idrettsløft» til anlegg for å møte
etterslepet, og – som for 2015 – vil vi følge opp med en flerårlig
økonomisk plan i 2016. Disse medlemmer vil dessuten
at momskompensasjonsordningen endres fra rammestyrt til regelstyrt,
og slik sikre full refusjon for godkjente prosjekter. Slik vil idrettslag
og kommuner få likere vilkår når godkjente anlegg skal bygges. Det vil
gi forutsigbarhet og bedre arbeidsvilkår for lokale lag- og foreninger
landet over.
Disse medlemmer viser
til at likestillingspolitikken gjennom årtier har sørget for at
Norge troner på toppen av statistikken over verdens mest likestilte
land. Mødre og fedre har gjennom velferdsordninger fått muligheten
til å kombinere omsorgsoppgaver med jobb. Barnehageutbygging, økt
foreldrepermisjon og egen fedrekvote har underbygget dette. Disse
medlemmer viser til behovet for å komme videre i kampen
for likestilling. Fortsatt har vi et av verdens mest kjønnsdelte
utdannings- og arbeidsmarkeder, kvinner diskrimineres i arbeidslivet
ved graviditet, mange menn opplever å ikke få pappaperm, og vold
i nære relasjoner er et stort problem. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen har satt likestillingspolitikken i revers, og at
den med sin nye stortingsmelding tydeliggjør at man ikke har planer
om nye skritt for et mer likestilt samfunn. Som en del av Arbeiderpartiets
likestillingspolitikk, vil vi gi fedrene tilbake 14 ukers foreldrepermisjon.
Likestillingsombud, nemnda og sentrene må dessuten styrkes. Disse
medlemmer viser også til at satsingen på LHBT-feltet styrkes.
Disse medlemmer foreslår at ramme
3 settes til 11 085 361 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 565 780 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at pressestøtten
er viktig for en rekke papiraviser over hele landet. Dette
medlem viser til budsjettavtalen hvor støtten økes med 5
mill. kroner. Dette medlem viser videre til at tilskuddet
til samiske aviser foreslås økt med 2 mill. kroner.
Korbevegelsen er den største folkebevegelsen
etter idretten. Det er viktig både å bevare og fornye den nasjonale
verdien som ligger i korkunsten. Dette medlem viser
til budsjettavtalen hvor det foreslås å øke bevilgningen til kor
og musikkensembler i det frie kulturfeltet med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til kunstnerundersøkelsen
som har vist at det er et sterkt behov for å bedre kunstnernes økonomi. Dette
medlem viser til budsjettavtalen hvor det foreslås å øke
bevilgningen til kunstnerstipendene med totalt 8,9 mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke formidlingsarbeidet ved en rekke museer. Dette medlem viser
til budsjettavtalen hvor det foreslås å øke bevilgningen til Lysbuen
museum med 1 mill. kroner, Sunnmøre museum med 1 mill. kroner, Jødisk
museum i Oslo med 1 mill. kroner og Jødisk museum i Trondheim med
0,75 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 3 settes til 10 785 481 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 265 900 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 3 settes til 10 721 611 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 202 030 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 3 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem vil understreke
betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur
er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn.
I et sosialliberalt samfunn skal kulturen avspeile bredde og mangfold.
Derfor kan et kulturliv aldri styres av offentlige myndigheter like lite
som av markedskrefter og kortsiktig behovstilfredsstillelse.
Dette medlem vil understreke
at kulturlivet, kunsten, mediene, organisasjoner og sivile fellesskap ikke
skal være instrumenter for staten, men leve i kraft av seg selv
og utfordre og utvikle samfunnet uavhengig av politiske mål. Sivilsamfunnet
er viktig for demokrati og samhold og kan ha en sterk samfunnsendrende
kraft.
Dette medlem viser til at bevilgningene
til kultursektoren over statsbudsjettet har økt de senere år. Dette
medlem viser til at Venstre i all hovedsak har støttet bevilgningsøkningene
som Stortinget har vedtatt, men også hatt andre prioriteringer utover dette.
Venstre har blant annet tatt til orde for mer privat finansiering
av kultur, men samtidig understreket at de offentlige bevilgningene
skal ligge på et høyt nivå. Derfor er dette medlem tilfreds
med at gaveforsterkningsordningen også i dette budsjettet videreføres
og forsterkes gjennom en utvidelse til musikk, litteratur, scenekunst,
visuell kunst og kulturbygg. Dette medlem viser til
NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 som underbygger at kulturløftet ikke
førte til den nødvendige styrkingen av denne grunnmuren, som frie
grupper, bibliotek og frivillighet. Dette medlem mener
det er viktig å prioritere dette, samt tiltak for å bevare og styrke
ytringsfriheten og norsk og samisk språk og kulturarv. På denne
bakgrunn viser dette medlem til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det ikke støttes å videreføre talentutviklingsordningen
på kulturfeltet med 30,5 mill. kroner.
Dette medlem støtter regjeringens
forslag om å avvikle knutepunktordningen for festivaler. Ordningen
var etter dette medlems syn et sentraliserende prosjekt
i kulturlivet fra den ble innført av den forrige regjeringen, og
har aldri vært egnet til å dyrke mangfold og dynamikk i festivallivet. Dette medlem vil
understreke at avviklingen av ordningen i 2016 må forutsette forutsigbare
rammevilkår for festivalene som har vært del av den, og at tilskuddene
for 2016 derfor må opprettholdes på omtrent samme nivå som tidligere. Dette
medlem mener at det må utvikles tydelige og objektive kriterier
for festivalstøtte i ulike sjangere, og at langsiktige og flerårige
støtteordninger bør være del av den nye ordningen. Dette
medlem stiller seg undrende til at regjeringen tross avviklingen
av knutepunktordningen velger å beholde Festspillene i Bergen og
Festspillene i Nord-Norge i en slags restversjon av ordningen. Dette
medlem støtter å overføre bevilgningene til disse festivalene
til Norsk Kultur med kriterier for støtte på linje med andre festivaler.
Dette medlem mener at kunnskap
er makt, og at makt skal spres. Derfor er dette medlem opptatt
av at informasjon skal være åpen, gratis og offentlig tilgjengelig
for alle. Dette gjøres gjennom moderne bibliotek, lett tilgjengelige
offentlige data, et fritt Internett og en mediepolitikk som sikrer mangfold.
Dette medlem påpeker at det i
NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 dokumenteres at folkebibliotekene
er den lokale budsjettaperen i tiden etter 2005. Dette medlem vil
understreke at bibliotekene har en enda viktigere rolle i en verden
der informasjon er lett tilgjengelig, men der det er en stadig større
utfordring å finne frem til den riktige informasjonen. Dette
medlem mener bibliotekene fortsatt må utvikles for å bevare
sin viktige posisjon som lokale møtesteder for kultur og kunnskap. Dette medlem mener
det er positivt at regjeringen har lagt fram en nasjonal bibliotekstrategi
med mål om at bibliotekene skal bli kulturarenaer for framtida,
men påpeker behovet for at dette målet gis tyngde gjennom konkrete
bevilgninger. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn
en begynnende satsing på en «bibliotekmilliard» fordelt over 8 år,
hvorav staten skal bidra med minst 2/3 av midlene. Den resterende del
skal dekkes opp gjennom private og kommunale bidrag. En slik satsing
skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek,
igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablering
av modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling
for ansatte. Dette medlem understreker viktigheten
av at både store og små bibliotek kan ta del i denne ordningen. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016
der det som en begynnelse på denne satsingen foreslås å øke tilskuddet
til bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak gjennom Nasjonalbiblioteket,
med 20 mill. kroner over ordinært statsbudsjett.
Dette medlem ønsker også å styrke
Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål. Dette medlem vil
ytterligere styrke satsingen på digital utvikling og e-utlån i biblioteket,
sikre en systematisk og god formidling i bibliotekene og øke støtten til
kjøp av tegneserieutgivelser. Dette medlem mener
også at det er behov for ytterligere å styrke kunstnerøkonomien
ved å løfte forfatternes vederlag gjennom innkjøpsordningen. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det på denne bakgrunn er foreslått å bevilge ytterligere
16 mill. kroner med denne fordelingen:
Tiltak | Beløp, bokført mill. kroner |
Digital utvikling | 5,0 |
Produksjon og formidling | 5,0 |
Styrking av forfatterhonorar under innkjøpsordningen | 6,0 |
Dette medlem vil også understreke
Norges ansvar for å ivareta det språklige mangfoldet, og mener det
er særlig viktig å sørge for at nynorsk er et aktivt og synlig bruksspråk
i de kommunene der nynorsk er hovedmål for store eller mindre deler
av befolkningen. Dette medlem mener det er særlig viktig
å opprettholde tiltak som gjør moderne nynorsk synlig for barn og
ungdom i skoler og barnehager. Dette medlem viser
til at Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) bidrar svært
positivt i dette arbeidet, med bl.a. Pirion-prosjektet, Magasinett,
Framtida.no og utsending av nynorske tidsskrift og blader til skoler. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det på denne bakgrunn foreslås 1,2 mill. kroner til LNK.
Dette medlem er opptatt av en
språkpolitikk der språk ikke bare sees som en kommunikasjonsform,
men også i et makt- og identitetsperspektiv. Dette medlem er
opptatt av å styrke det språklige mangfoldet, og legge bedre til
rette for bruk av både nynorsk og samisk i det offentlige rom. Det
er etter dette medlems syn avgjørende for at språkene fortsatt
skal være levende bruksspråk at de er tilgjengelige for alle, brukes
og utvikles i litteraturen, pressen og kulturlivet. For dette
medlem er det derfor avgjørende at det er en dags- og ukepresse
som bidrar til Norges ansvar for å ta vare på egne språk. Dette
medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 med denne bakgrunn foreslås å bevilge 0,5 mill. kroner
for å prisjustere tilskuddet til samiske aviser.
Dette medlem vil understreke
sin støtte til regjeringens forslag om nullsats for merverdiavgift for
elektroniske nyhetstjenester. Dette medlem viser
til at Venstre lenge har påpekt behovet for en aktiv og moderne
mediepolitikk, og har foreslått å videreføre den vellykkede nullmomspolitikken
for trykte medier til også å gjelde digitale medier. Dette
medlem forstår ikke hvorfor journalistikk som blir distribuert
digitalt skal avgiftsbelegges, men ikke hvis den samme artikkelen
trykkes på papir, og er tilfreds med at dette nå endres.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere produksjonstilskuddet
til aviser med 15 mill. kroner. Dette medlem støtter
ikke et slikt forslag og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem vil ha en offensiv
satsing på kulturvern og museer, som tar vare på det kulturelle mangfoldet,
utfordrer samtiden og sikrer viktige kulturminner for fremtidige
generasjoner. Dette medlem vil utvikle ordninger
som motiverer til bevaring av kulturminner og ivaretaking av nye
funn. Dette medlem viser også til Venstres omtaler
av kulturvern under rammeområdene 11, 13 og 16.
Dette medlem mener tiden er inne
for å sikre kulturvernorganisasjoner uten avklart støtte mer forutsigbare
rammebetingelser. Dette medlem viser til at 7 organisasjoner
på kulturvernfeltet i dag har ordnede forhold gjennom Klima- og
miljødepartementet og Norges kulturråd, men at 15 landsdekkende
kulturvernorganisasjoner organisert i Norges kulturvernforbund,
mangler tilsvarende forutsigbarhet. Dette medlem mener
at disse organisasjonene yter et uvurderlig bidrag til norsk kulturarv,
og utløser betydelig frivillig innsats over hele landet. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016, der det foreslås å øke bevilgningene til dette formål med
9,5 mill. kroner. Dette medlem viser også til omtale
under rammeområde 13.
Dette medlem mener det er viktig
å synliggjøre og ta vare på sørsamisk kultur. Dette medlem viser
til at stiftelsen Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenter
– har behov for oppstartsbevilgning for å realisere det nye museumsbygget. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det foreslås 40 mill. kroner til dette.
Dette medlem mener det er viktig
å ta vare på og formidle nasjonalhistorien gjennom Stiklestad Nasjonale
Kultursenter. Dette medlem viser videre til at Egge
Museum som er del av dette kultursenteret, har behov for et nytt
formidlingsbygg. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås 0,7 mill. kroner
til dette.
Dette medlem er opptatt av å
bevare både nær og fjern historie, og påpeker at man med relativt små
grep kan gjøre mye for å samle inn og systematisere kunnskap i vår
nære historie som ellers ville gått tapt. Dette medlem viser
til Skeivt Arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen, som ved hjelp av
prosjektmidler har gjort et omfattende arbeid på kort tid, men som
nå mangler finansiering. Dette medlem påpeker at
norsk LHBT-historie er et forsømt tema, og at den skeive historien
henger etter i dokumentasjonen sett i forhold til andre minoritetsgrupper.
Det gjenstår mye på kulturminnearbeid og forskning. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til å sikre permanent
drift av Skeivt Arkiv.
Dette medlem viser til regjeringens
omtale av anmodningsvedtak nr. 74, 4. desember 2013, og konklusjonen
om å innrette arkivprosjektet på Tynset slik at kun de mest arbeidsintensive
funksjonene blir liggende der, mens permanent oppbevaring lokaliseres
annetsteds. Dette medlem har betydelig sympati for
satsingen på digitalisering av arkivmateriale og den effektiviseringen
dette medfører for arkiv og arkivbrukere, men stiller seg tvilende
til om langsiktig effektivitet og miljøhensyn tilstrekkelig ivaretas med
en delt løsning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innrette Arkivprosjektet
på Tynset slik at både de mest arbeidskraftintensive funksjonene
og den permanente fysiske arkivfunksjonen lokaliseres på Tynset.»
Dette medlem mener det er behov
for å støtte opp om den frie scenekunsten, og viser til NOU 2013:4
Kulturutredningen 2014 der det understrekes at den frie scenekunsten
ikke har fått særlig styrkning fra kulturløftene til de foregående
regjeringene. Den frie scenekunsten på sitt beste utfordrer publikum
og myndigheter på områder som estetikk, politikk og eksistensielle
verdier.
Dette medlem er også opptatt
av å styrke de programmerende teatrene. På denne bakgrunn viser dette
medlem til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der
det foreslås å bevilge ytterligere 2,5 mill. kroner til Teaterhuset
Avant Garden i Trondheim, utover regjeringens forslag. Forutsatt
at Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune sørger for at
det realiseres, vil dette gjøre det mulig for teateret å nå målene
om å flytte inn i nye lokaler på Rosendal i løpet av 2016 og samtidig
holde den kunstneriske aktiviteten oppe. Det må være en forutsetning
at Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar tilsvarende
slik at forholdet mellom statlige og regionale tilskudd opprettholdes
i 2016, og videreføres fra 2017.
Dette medlem er opptatt av å
styrke samisk som språk i kulturlivet. Det samiske nasjonalteatret, Beaivváš,
har en viktig rolle i norsk scenekunst, både som nyskapende institusjons-
og turnéteater, og som ivaretaker og videreutvikler av samisk språk,
kunst og kultur. Dette medlem viser til at teatret
har behov for økte tilskudd blant annet for prosjektering av nytt
teaterbygg. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn fremmes forslag
om 10 mill. kroner til det samiske nasjonalteatret.
Dette medlem er opptatt av å
bygge opp om frittstående kunst- og kulturarenaer. Dette
medlem viser til Tou Scene i Stavanger, en kulturfabrikk med
scener og prosjektrom bygget av et nettverk av skapende kunstnere.
Scenen er eid av Stavanger kommune i et gammelt lokale som har stort
behov for rehabilitering, og dette medlem viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge
2,5 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett for 2015, der stortingsflertallet gikk
inn for å videreføre en bevilgning til Kristiansund kirke-, kunst-
og kulturfestival. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å videreføre
dette også i 2016 og bevilge 1,5 mill. kroner til formålet.
Dette medlem er opptatt av gode
regionale teater, og vil særlig trekke fram teater som har barn og
unge som målgruppe og som styrker språkpolitiske mål. Dette
medlem viser til at Hordaland Teater i mange år har jobbet
for å gi Bergen sentrum en nynorsk scene, og at det nå foreligger
en mulighet for å flytte til Logen. Dette vil imidlertid øke husleieutgiftene,
og det er derfor behov for økt driftstilskudd utover regjeringens
forslag. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 2,5 mill.
kroner til dette formålet.
Dette medlem mener at Skuespiller-
og danseralliansens prosjekt for flere frilanskunstnere er et positivt
og viktig tiltak for sysselsetting og kompetansebygging blant skuespillere
og dansere. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge ytterligere
2 mill. kroner til dette formålet utover regjeringens forslag, for
å sikre enda flere ansettelser.
Dette medlem viser igjen til
NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 som påpeker at kunstnerformål
er det området på det statlige kulturbudsjettet som har hatt svakest
vekst i perioden 2006 til 2013, og dette medlem er
derfor svært fornøyd med at regjeringen peker på kunstnerøkonomi
som et satsingsområde. Dette medlem viser til at
kunstnerstipendene over lang tid har hatt en realnedgang. Mens et
arbeidsstipend i 1963 lå på 82,1 pst. av et normalårsverk, lå det
i 2014 på 40,7 pst. av gjennomsnittlig heltids årsinntekt. Dette
medlem ønsker å iverksette en lønnsreform for kunstnerstipend,
som øker stipendene til 50 pst. av gjennomsnittlig heltids årsinntekt
i 2013. Dette medlem viser til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 8,9 mill. kroner
til dette formålet, som det første av tre årlige økninger. Dette
medlem viser videre til at Sverige siden 1998 har hatt assistentstipendium
for kunstnere, hvilket etter dette medlems oppfatning
er en god ordning for erfarings- og kompetanseoverføring mellom
nyutdannete kunstnere og etablerte kunstnere. Ordningen vil kunne
styrke både profesjonalitet og produktivitet i kunstscenen, og dette
medlem foreslår derfor å innføre en toårig prøveordning
som omfatter 20 hjemler i 50 pst. stilling, som forvaltes av Norsk
kulturråd. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner
til dette formålet. Dette medlem mener også at kuratorer
bør inkluderes i arbeidsstipendordningen. Dette medlem foreslår
en treårig prøveordning med totalt seks stipender, og viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge
0,6 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem er fornøyd med at
regjeringen løfter kunsthallene i sitt forslag til budsjett. Disse
institusjonene er viktig for visuell kunst, de sprer makt i kulturlivet
og har vært drevet mye gjennom frivillige bidrag. Når hele kunstfeltet
profesjonaliseres, må denne typen institusjoner også styrkes økonomisk. Dette
medlem mener at regjeringens forslag er godt, men et stykke
unna det som faktisk trengs for å løfte det visuelle billedkunstfeltet,
og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det
foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å øke bevilgningene til Fylkesgalleriet Punkt Ø i Moss,
i forbindelse med utvikling av ny formidlingsarena. Dette
medlem mener at behovet er noe større enn regjeringens forslag
tilsier, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016
der det foreslås å bevilge ytterligere 0,8 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at Kunstmuseet
Nord-Trøndelag har ansvar for en rekke kunstsamlinger, blant annet
en samling med verk av den norske maleren Johs. Rian. Dette
medlem kjenner til at det er behov for en museumspedagog
på museet for å styrke formidling av Rians kunst. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås
å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til regjeringens
nylig framlagte Meld. St. 30 (2014–2015) og til den gjennomgangen
av filmpolitikken som vil bli gjort i Stortinget. Dette medlem støtter
etablering av en intensivordning for film- og tv-produksjoner som
varslet i meldingen og i hovedsak slik det er foreslått innrettet
i forslaget til statsbudsjett.
Dette medlem mener det er viktig
at det produseres norskspråklig film av høy kvalitet i flere sjangre,
og likeledes at samiskspråklig film har et godt fundament. Dette
medlem mener at staten har som rolle å sikre forutsigbarhet
og mulighet for utvikling av norskprodusert film. Dette medlem er
opptatt av å bevare de ulike regionale filmmiljøene i Norge, og
støtter regjeringens satsing på regionale filmsentre som del av
en sterkere vektlegging av regionene i kulturpolitikken. Dette
medlem vil i denne sammenheng peke på Internasjonalt Samisk Filminstitutt,
som står i en særstilling og som gjør et viktig arbeid for å videreutvikle
den samiske filmkulturen. Internasjonalt Samisk Filminstitutt er
i ferd med å etablere seg som en viktig aktør også i andre nordiske
land, og dette medlem ønsker å støtte opp om målene
instituttet har satt seg. Dette medlem viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn
fremmes forslag om 1,2 mill. kroner for å styrke satsingen på samiskprodusert
film i Norge og Norden.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av et sterkt lokalt kulturliv for at kulturen skal kunne
engasjere og motivere, og påpeker at dette henger sammen med vilkårene
for frivillige kulturorganisasjoner. Dette medlem viser
til at lokale kulturbygg siden «spillemiddelforliket» i 2003 har
fått penger over kulturdelen av spillemiddelordningen, og at dette
har vært en særdeles viktig stimulering for bedre øvings- og fremføringsarenaer
for det lokale kulturlivet. Dette medlem viser til
at kulturliv og kommuner i lang tid har etterlyst større likeverd
mellom spillemidler til kulturbygg sammenlignet med idrettsanlegg,
og at man i 2014 var kommet langt i den retning ved at det var satt
av 133 mill. kroner gjennom spillemidlene til formålet. Dette
medlem kjenner til at det i 2014 ble fordelt midler til
mer enn 90 lokale kulturbygg og 13 regionale bygg, og mener at forslaget
om å redusere spillemiddelandelen til lokale kulturbygg, for andre
år på rad, går på tvers av intensjonene om å stimulere til et kulturliv som
vokser ut fra lokalt engasjement. Dette medlem stiller
seg negativ til at de lokale kulturbyggene på denne måten gradvis
fjernes fra spillemiddelordningen. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår
å flytte bevilgningene til Frifond barn og unge tilbake til fast budsjettpost
og dermed styrke avsettingen til desentralisering ordning for lokale
kulturbygg med 34,1 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
at staten bidrar til at det kulturelle mangfoldet i Norge er synlig,
og at det gjøres best ved at de flerkulturelle kulturtiltakene får
beholde sin egenart og blir synlige gjennom arenaer de selv ønsker
å etablere eller samarbeide med. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn
foreslås å opprette en egen tilskuddsordning for flerkulturelle
kulturtiltak på 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Stiftelsen
Horisont gjennom Melahuset og Melafestivalen gjør et svært viktig
arbeid for å tilby en arena der minoriteter kan utøve sin kultur
på egne premisser. Dette medlem påpeker at byggearbeidet
med Melahuset ligger an til å ferdigstilles i 2015, og mener det
er viktig at Melahuset har tilstrekkelig med driftsmidler til å
begynne regulær drift våren 2016. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås
en driftsbevilgning på 3,5 mill. kroner for 2016.
Dette medlem vil understreke
at Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 samlet innebærer
en satsing på frivillighet som følger:
Tiltak | Beløp, bokført mill. kroner |
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak (Alternativ til Vold, NKVTS, RVTS osv.) | 5,0 |
Tilskudds-/kompensasjonsordning for
utgifter til politi mv. ved idrettsarr. for barn og ungdom | 2,5 |
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg | 32,1 |
Kulturvernorganisasjoner | 9,5 |
Sivilt samfunn, bistand | 450,0 |
Sivilt samfunn, bistand – reversering
av kutt i tillegg 1 | 968,7 |
Fredskorpset – reversering av kutt i
tillegg 1 | 18,0 |
Kriminalomsorgen. Tilskudd til frivillige
organisasjoner som støtter opp om kriminalomsorgens mål, med vekt
på tilbakeføring til samfunnet (Foreningen for fangers pårørende
og Nettverk etter soning) | 2,0 |
Tilskuddsordning til overnattingstilbud
og humanitære tilbud for tiggere/arbeidssøkere fra Sør-Europa | 10,0 |
Styrking av tilskudd til spesielle rettshjelptiltak (Oslo Kommune Fri Rettshjelp (2,0), JussBuss
(1,0), NOAS (1,5), Gatejuristene i Oslo (1,0), Gatejuristene i Tromsø,
Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Hamar med 250 000 hver
= 1,5), Krisesentre (1,0) og Tilskuddsordning til lengeværende barn
(2,0)) | 10,0 |
Tilskudd til alternative bosettingsformer
for flyktninger/asylsøkere i regi av f.eks. SOS Barnebyer | 50,0 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet (Reversere kutt Utrop og Samora à
500 000, MiR (100 000), OMOD (240 000) + økt støtte til NOAS (660 000),
Stefanusalliansen (1 mill.) og JustUnity (1 mill.)). | 4,0 |
Trygge lokalsamfunn. Går bl.a. til MOT | 5,0 |
Caritas | 1,0 |
Det frivillige skyttervesen | 0,5 |
Støtte til dyrevernorganisasjoner NOAH (500 000) og økt støtte til Dyrevernalliansen
(100 000) | 0,6 |
Støtte til organisasjoner under LMD
– reversering av kutt i tillegg 1 | 5,0 |
Frivillige miljøorganisasjoner Reversere kutt (3 mill.) + 2 mill. til Fortidsminneforeningens
museumsformidling. | 5,0 |
Soppkontroll | 2,5 |
Økt rekruttering av blodgivere. Tilskudd
til Røde Kors. | 2,0 |
Pårørendesenteret i Stavanger | 3,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjon
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene | 20,0 |
Fontenehus: Styrking av økonomien i
eksisterende og etablering av 4 nye | 20,0 |
Tilskudd til Forandringsfabrikken og
Psykiskhelseproffene | 5,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kroner | 60,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kroner | 10,0 |
Sum frivillighet | 1 701,4 |
Dette medlem viser
til at mange arrangører av idrettsarrangementer for barn og ungdom
har store utgifter til politi og sikkerhet. Særlig kan dette slå
ut for arrangører av sykkelløp og gateløp der trafikk må dirigeres
eller legges om. Dette medlem peker på at dette er
ekstrautgifter for idrettsklubbene, og mener at disse utgiftene
bør kunne omfattes av en kompensasjonsordning. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der en slik kompensasjonsordning
foreslås etablert med en bevilgning på 2,5 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
at det bygges flere idrettsanlegg i Norge. Dette medlem viser
til at det i 2015 var stor underdekning av søknader, og at kompensasjonsgraden
kun var på ca. 72 pst. Dette medlem er forundret
over at regjeringen ikke øker rammen mer enn de foreslår, i tråd
med de reelle behovene. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn er
foreslått 32,1 mill. kroner til merverdiavgiftskompensasjon ved
bygging av idrettsanlegg. Dette innebærer å øke rammen til merverdiavgiftskompensasjon
til 175 mill. kroner neste år. Dette medlem mener
at ordningen må bli rettighetsbasert.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjøre merverdiavgiftskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg
rettighetsbasert.»
Dette medlem viser til at regjeringen
i forbindelse med Prop 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en rekke
mindre kutt i ulike ordninger under Norsk kulturfond på til sammen
3,1 mill. kroner og et kutt i Filmfondet på 1,9 mill. kroner. Dette
medlem støtter ikke disse forslagene og vil derfor reversere
de foreslåtte innsparingstiltakene.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 3, kultur:
| Bokført
(mill. kroner) |
Tilskudds-/kompensasjonsordning for
utgifter til politi mv. ved idrettsarr. for barn og ungdom | 2,5 |
Frifond, pga. reversering av kutt til
regionale kulturbygg | 34,1 |
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg | 32,1 |
Reversering av diverse kutt, Norsk kulturfond
(Tillegg 1) | 3,1 |
Saemien Sijte | 40,0 |
Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš | 10,0 |
Bygge sentraldepot for Arkivverket på
Tynset som forutsatt, dvs. at alt samles på Tynset | 0,0 |
Melahuset, drift | 3,5 |
Flerkulturelle kulturtiltak | 5,0 |
Kunstnerstipend, lønnsreform | 8,9 |
Arbeidsstipendordning for kuratorer | 0,6 |
Kunstnerassistenter | 4,0 |
Visuell kunst, kunsthaller | 5,0 |
Punkt Ø, Fylkesgalleriet i Moss | 0,8 |
Museumspedagog, Kunstmuseet i Namsos | 1,0 |
Kristiansund kirke-, kunst- og kulturfestival | 1,5 |
Hordaland Teater | 2,5 |
Skuespiller- og danseralliansen | 2,0 |
Teaterhuset Avant Garden, Trondheim | 2,5 |
Tou Scene | 2,5 |
Norsk kulturfond, litteraturformål | 16,0 |
Tilskudd til Landssamanslutninga for
nynorskkommunar | 1,2 |
Bibliotekløft | 20,0 |
Kulturvernorganisasjoner | 9,5 |
Prosjektmidler til realisering av formidlingsbygg,
Egge Museum | 0,7 |
Skeivt Arkiv | 5,0 |
Filmfondet (reversering av kutt i forbindelse
med Tillegg 1) | 1,9 |
Samisk filminstitutt | 1,2 |
Produksjonstilskudd, aviser (reversering
av kutt i forbindelse med Tillegg 1) | 15,0 |
Tilskudd til samiske aviser | 0,5 |
Reversere regjeringens forslag om en
egen talentsatsing | -30,5 |
Sum ramme 3: Kultur | 202,1 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at det som følge av avtalen vil bli etablert en tilskudds-/kompensasjonsordning
for utgifter til politi knyttet til regulering av trafikk m.m. ved
idrettsanlegg for barn og ungdom og at det gis økte tilskudd til
Melahuset, Kunstmuseet i Namsos, Kristiansund kirke-, kunst- og
kulturfestival, Hordaland Teater, Teaterhuset Avant Garden i Trondheim og
til Skeivt Arkiv ved Universitetet i Bergen. Dette medlem viser
også til at det blir en økning i kunstnerstipend i tråd med Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 og at satsingen på litteraturtiltak økes
med 7,5 mill. kroner. I tillegg blir det etablert en ordning med
støtte til internasjonale sykkelritt i Norge – både for kvinner
og menn.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 3 settes til 10 751 765 000 kroner, som er en økning
på 232 184 000 i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016),
inkludert Prop. 1 S (2015– 2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem mener at kunst og
kultur har en egenverdi. Hovedbegrunnelsen for offentlig kulturpolitikk
er å bidra til et mangfold av kulturuttrykk som ikke kan finansieres
av markedet alene, og å gjøre disse tilgjengelig for mange mennesker. Dette medlem mener
at alle skal ha anledning til å oppleve og utøve kunst, kultur,
idrett og friluftsliv.
Dette medlem viser til at regjeringen
viderefører gavefinansieringsordningen som øker kulturlivets avhengighet
av sponsing. Dette medlem viser til nylige undersøkelser
som viser at givernes valg om hvilke tiltak de ønsker å støtte i
liten grad påvirkes av at ordningen eksisterer, og ber regjeringen igangsette
en evaluering av ordningen. Dette medlem mener det
er statens oppgave å stimulere til bredde og topp gjennom bevilgninger,
og vil uttrykke bekymring for at private interesser blir styrende
for offentlige bevilgninger. En aktiv offentlig kulturpolitikk er
nødvendig for at det skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv
i Norge.
Dette medlem viser til utredningen
«Kunstenes autonomi og kunstens økonomi» som viser en realnedgang
i kunstnernes inntekter over tid. Kunstnerøkonomien er et avgjørende
fundament for utviklingen av kunst- og kulturlivet. Dette
medlem mener det er et mål er at kunstnere skal ha samme
vilkår og rettigheter som andre arbeidstakere, og mener kunstnerpolitikk
bør løftes opp som et eget politikkområde. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor dette gjøres
ved en økning i både antallet og satsene for kunstnerstipend og
honorarer.
Dette medlem viser til Lisensbrevet
fra styreleder i NRK og kringkastingssjefen av 30. april 2015. Dette
medlem mener det er svært uheldig at regjeringen går imot
tidligere signaler og ikke lar NRK-lisensen følge pris- og lønnsvekst,
og mener denne bør økes med 70 kroner i henhold til NRKs krav.
Dette medlem viser til regjeringens
støtte til folkebibliotek og støtter opp om dette. Satsingen er imidlertid
svært beskjeden, og begrenset til prosjekt- og utviklingsmidler
som må søkes om. Folkebibliotekene er en kommunal oppgave, og uten
en øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift
vil bibliotekene fremdeles ha store utfordringer med å tilby det
som kreves i folkebibliotekloven, ha høy aktivitet og oppdatere
seg i møte med befolkningens behov. Dette medlem mener
tiden er inne for et biblioteksløft. Det innebærer blant annet en
øremerket opptrapping til folkebibliotekene med 200 mill. kroner
hvert år i fem år.
Dette medlem viser til at den
digitale utviklingen medfører muligheter så vel som utfordringer. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett som foreslår en satsing på tiltak for en bedre ytringskultur,
inkludert et systematisk arbeid mot netthets, og å styrke Norge
som en frihavn gjennom å utvikle en digital frihavn for forfulgte
kunstnere.
Dette medlem viser også til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt budsjett foreslår å bevilge utviklingsmidler
for å hjelpe bransjer som media, musikk, film og litteratur gjennom
den digitale omveltningen. Utfordringen er å utvikle løsninger som
ivaretar forbrukernes og utøvernes interesser, og som ivaretar kompetansen
som finnes i mediehus, plateselskaper og andre institusjoner.
Dette medlem viser til regjeringens
innføring av en filmincentivordning, og mener det er positivt at
regjeringen vil styrke de økonomiske mulighetene og insentivene
til filmproduksjon i Norge. Dette medlem viser til
at forslaget fra regjeringen innebærer at budsjettrammen til incentivordningen må
innrettes etter de årlige budsjettprosessene, og at det av den grunn
vil være behov for å prioritere mellom kvalifiserte søkere dersom
totalt søknadsbeløp overstiger fastsatt budsjettramme. Dette
medlem mener en slik ordning bør sikre en stor grad av forutsigbarhet
for filmprodusenter, at den ikke bør ha et øvre tak, og at den bør
være et næringspolitisk, ikke primært kulturpolitisk tiltak. Dette
medlem mener det er viktig at incentivordningen bør kunne
kombineres med produksjonstilskudd fra NFI og regionale filmfond.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en regelstyrt incentivordning
for filmproduksjon i Norge.»
Dette medlem viser for øvrig
til omtalen av arkivbygg på Tynset under rammeområde 1.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
4 (i tusen kroner) |
100 | Utenriksdepartementet | 2 155 979 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | 49 494 |
104 | Kongefamiliens offisielle reiser til
utlandet | 9 567 |
115 | Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål | 66 391 |
116 | Deltaking i internasjonale organisasjoner | 1 551 475 |
117 | EØS-finansieringsordningene | 2 400 000 |
118 | Nordområdetiltak mv. | 451 507 |
119 | Globale sikkerhetstiltak | 14 088 |
140 | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | 1 453 639 |
141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | 233 908 |
144 | Fredskorpset | 45 146 |
150 | Bistand til Afrika | 1 984 640 |
151 | Bistand til Asia | 591 500 |
152 | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | 556 000 |
153 | Bistand til Latin-Amerika | 30 000 |
160 | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 822 602 |
161 | Næringsutvikling | 514 000 |
163 | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | 4 597 342 |
164 | Fred, forsoning og demokrati | 1 341 100 |
165 | Forskning, kompetanseheving og evaluering | 671 577 |
166 | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | 872 700 |
167 | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | 7 326 430 |
168 | Kvinners rettigheter og likestilling | 263 500 |
169 | Global helse og utdanning | 4 812 966 |
170 | FN-organisasjoner mv. | 2 793 100 |
171 | Multilaterale finansinstitusjoner | 1 797 000 |
172 | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | 270 000 |
480 | Svalbardbudsjettet | 302 881 |
| Sum utgifter rammeområde
4 | 37 978 532 |
Inntekter rammeområde
4 (i tusen kroner) |
3100 | Utenriksdepartementet | 230 249 |
| Sum inntekter rammeområde
4 | 230 249 |
| Sum netto rammeområde
4 | 37 748 283 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 4 settes til 40 132 271 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 2 383 988 000 kroner. Disse
medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.Disse medlemmer mener
at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal være bygget på tydelige
prioriteringer, forankret i liberale verdier med et sterkt internasjonalt
rettssystem, og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser.
FN har derfor stått sentralt i vår utenrikspolitiske orientering.
Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet for
mer demokratisk solidaritet. En utenrikspolitikk bygget på et forpliktende
internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks-
og utviklingspolitikk befestes.
Disse medlemmer mener at Norge
skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO og andre internasjonale
organisasjoner, samt føre en offensiv Europapolitikk med mål om
økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige
avtaler med EU.
Disse medlemmer understreker
at Norge, Europa og Europas nærområder står overfor et nytt, sammensatt
og komplekst sikkerhetspolitisk bilde. Det skjer en urovekkende
utvikling av ustabilitet og væpnet konflikt i våre sørlige nærområder,
særlig Syria og Irak. Russlands folkerettsbrudd og illegale handlinger
i Ukraina utfordrer våre euroatlantiske sikkerhetsstrukturer.
Disse medlemmer mener Norge skal
prioritere sine NATO-forpliktelser og vise solidaritet med sine
allierte NATO-land. Disse medlemmer mener dette er
spesielt viktig nå sett i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Disse
medlemmer mener regjeringens entydige holdning til EUs sanksjonspolitikk
er viktig for Norge og at vi også i fortsettelsen må følge og koordinere
oss med EU landene på dette området.
Disse medlemmer mener at Norge,
i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å
oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen foreslår det største bistandsbudsjettet noen sinne. Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en ytterligere økning som følge
av akutte og omfattende kriser i Midtøsten og Afrika. Disse
medlemmer støtter at de humanitære budsjettene øker, og
at økningen i hovedsak er øremerket Syria-krisen. Norge vil fortsatt
være blant de største giverne til Syria og nabolandene.
Disse medlemmerunderstreker
at den ekstraordinære flyktningsituasjonen krever ekstraordinære
tiltak. Det er nødvendig å omdisponere bistandsmidler for å dekke
mottak av mennesker på flukt. Regelverket for rapportering av offisiell
utviklingshjelp innebærer at mennesker på flukt kan få dekket sine
behov for blant annet mat og husly første år i ankomstlandet over
bistandsbudsjettet. Dette er i tråd med praksis i en rekke OECD-land,
inklusive våre naboland Sverige, Danmark og Nederland. Den historiske
satsingen på humanitær bistand til Syria og nabolandene berøres
ikke av omprioriteringene.
Disse medlemmer støtter regjeringens
mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand og ser
på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom
og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt som utdanning
til barn og unge, helse og næringsutvikling sikrer en målrettet
utvikling og legger fundamentet for en moderne og fremtidsrettet
politikk på området. Gjennom tilgang til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen
og arbeidsplasser kan mennesker på sikt arbeide seg varig ut av
fattigdom.
Disse medlemmer imøteser regjeringens kraftløft
for at Norge nå går i bresjen internasjonalt i arbeidet med utdanning
for utvikling, især jenters rett til utdanning. Regjeringen viser
lederskap ved den formidable økningen i støtten til utdanning i
fattige land hvert år siden 2013. Utdanning for alle er ikke bare
en menneskerett, det er en betingelse for vekst og utvikling.
Disse medlemmer støtter regjeringens
løft på global helse med en økning i 2016. Med økningen settes det
av over 3 mrd. kroner til blant annet bedret mødre- og barnehelse
samt bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å se satsingen på utdanning i sammenheng med satsingen
på helse.
Disse medlemmer støtter regjeringens
satsing på handelspolitikk og næringsutvikling i utviklingsland
for å sikre gode vilkår for investeringer og jobbskaping i de fattigste
landene. Tiltak som bekjemper korrupsjon, etablerer et godt investeringsklima
og sikrer skatteinntekter til felles velferd, bidrar til å skape
en varig vei ut av fattigdom. Gjennom økte bevilgninger til prosjekter
i regi av Norfund øker den målrettede satsingen på prosjekter innen fornybar
energi, og bidrar med det til et bærekraftig grunnlag for fremtidig
vekst og utvikling.
Disse medlemmer understreker
at globale trusler rammer Norge, vår sikkerhet og våre interesser
og merker seg at regjeringen intensiverer arbeidet med å forebygge
radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder
preget av konflikt og sårbarhet.
Disse medlemmer ser positivt
på regjeringens signaler om en mer forenklet administrasjon av og
kontroll knyttet til norske bistandsmidler i regjeringsplattformen.
En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer
oppdatert utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning
for nasjonalt eierskap og nasjonal kontroll, i tråd med utviklingen
i mange andre giverland.
Disse medlemmer er glad for retningsendringen
mot systematiske evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen
og effektene av norsk utviklingspolitikk og mener det representerer en
moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at nordområdene er Norges strategisk viktigste satsingsområde
i utenrikspolitikken. I disse områdene har vi grunnleggende nasjonale
interesser og sikkerhetspolitiske utfordringer. Disse medlemmer merker
seg at samarbeidspartiene har valgt å redusere denne satsingen med
ytterligere 20 mill. kroner utover regjeringens reduksjon i Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016) under kap. 118 post 70, og foreslår at
posten strykes.
Disse medlemmer vil
understreke betydningen av internasjonalt samarbeid for å sikre
menneskerettigheter. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet
mot barne- og mødredødelighet, og fortsatt styrke arbeidet for å
sikre kvinner rett til trygg seksuell og reproduktiv helse, inkludert
trygge aborter. Videre vil disse medlemmer satse
på utdanning til jenter og funksjonshemmede og bidra til å styrke
homofiles rettigheter.
Disse medlemmer vil understreke
de frivillige organisasjonenes og kulturens viktige rolle i bistandsarbeidet.
Disse medlemmer støtter det viktige
arbeidet som skjer i FN og dets organer og vil understreke betydningen
av at Norge fortsetter å være en betydelig bidragsyter til organisasjonen.
FN er det internasjonale samfunnets viktigste politiske arena en
helt sentral institusjon for internasjonal rettsutvikling, statsbygging,
beskyttelse av menneskerettigheter, utviklings- og humanitær politikk
og krisehåndtering. I dagens situasjon har FNs høykommissær for
flyktninger en særlig viktig rolle og bør styrkes.
Disse medlemmer viser til samarbeidspartienes
forslag til besparelser på Utenriksdepartementets budsjett på til
sammen 390 mill. kroner, og finner ikke grunnlag for å støtte noen
av forslagene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av et fortsatt sterkt engasjement i nordområdene, av behovet for
aktiv innsats for nedrustning, for innsats i ODA-godkjente land
på Balkan og i øvrige OSSE-land, for støtte til palestinske flyktninger
og for å opprettholde bidragene til FN-organisasjonene.
Disse medlemmer foreslår at ramme
4 settes til 39 992 783 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 2 244 500 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem ser det er av stor
betydning at budsjettavtalen sikret en økning av bistandsbudsjettet
med 2,5 mrd. kroner, slik at de kraftige kuttene i sentrale kapitler
kunne reverseres. Ved å konsentrere mye av bistandsøkningen om verdens
fattigste og mest kriserammede områder, har innsatsen blitt vesentlig
styrket, ikke minst i Afrika sør for Sahara.
Dette medlem vil særlig understreke
betydningen av tilskuddet til Sivilt samfunn. Her var det foreslått
en reduksjon til en tredjedel av tidligere nivå, etter at budsjettavtalen
er tilført 1,3 mrd. kroner og dermed videreføres på nåværende nivå. Dette medlem vil
også understreke betydningen av at overgangsbistand, som var foreslått
avviklet, nå skal videreføres med en bevilgning på 200 mill. kroner for
2016. Slik bistand er særlig viktig for å stabilisere områder som
er på veg ut av en krise, slik at en forebygger at det igjen oppstår
en ny krisesituasjon med omfattende lidelser og flyktningstrømmer.
Dette medlem vil også framheve
den vesentlige styrkingen av nødhjelp, FNs høykommissær for flyktninger,
støtten til landbruksforskning og matvaresikkerhet, forskning og
evaluering samt en rekke viktige bistandsorganer i FN, herunder
UNDP og UNICEF. Dette medlem viser videre til styrkingen
av budsjettene for viktige internasjonale miljøprosesser, fornybar
energi og klima- og skogsatsingen. Dette medlem viser
for øvrig til den samlede oversikt over de avtalte budsjettendringene
som gis i fellesmerknadene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 4 settes til 41 367 283 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 3 619 000 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 4 settes til 41 371 004 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 3 622 721 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 4 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at utgangspunktet
for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om frihet
for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette
målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale
institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi,
miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det
viktig at Norge yter bistand for å bekjempe fattigdom og at Norge
respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling.
Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati, respekt
for grunnleggende menneskerettigheter og miljø, slik at det stimuleres
til en positiv og bærekraftig global utvikling.
Dette medlem vil understreke
at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker
ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien.
Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og
internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og
politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende
internasjonalt samarbeid på en rekke områder. Det er, etter dette
medlems mening, viktig å legge til rette for næringsutvikling
i utviklingsland. På dette området er det en rekke positive satsinger
i Prop. 1 S (2015–2016).
Dette medlem vil imidlertid understreke
at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands-
og utviklingsbidrag. Dette medlem er enig i at det
er fornuftig å justere norsk bistandsinnsats på flere områder, men
mener at justeringene må være målrettede, godt grunngitte og bredt
forankret i Stortinget.
Dette medlem mener det er riktig
å legge opp til at norsk stat-til-stat-bistand går til et begrenset
antall land, til multilaterale institusjoner og til frivillige og
ideelle organisasjoner for å sikre en god forvaltning. Det faktum
at over 70 pst. av verdens fattige bor i mellominntektsland, gjør
at politikken må innrettes mot fattigdomsbekjempelse på en ny måte. Dette
medlem vil påpeke at det må være en balanse mellom stat-til-stat-bistand,
støtte til multilaterale institusjoner, støtte til næringslivsetablering
og støtte til sivilsamfunn. Dette medlem vil minne om
at sivilsamfunn bl.a. har en viktig funksjon for et fungerende demokrati,
for arbeidet med menneskerettigheter og for å ansvarliggjøre styresmaktene
i de enkelte land.
Dette medlem vil i denne forbindelse
også gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge
godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er
kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet
budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår
som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette
medlem har som prinsipielt utgangspunkt at bistandsbudsjettet
ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener
således at det for eksempel er uheldig å inkludere utgifter knyttet
til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet –
selv om dette er ODA-godkjent. Dette medlem viser
til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en
rekke endringer i forhold til Prop. 1 S (2015–2016).
Dette medlem viser til at disposisjonene
i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 blant annet innebærer
å reversere og styrke regjeringens forslag under tilskudd til næringsfremme-,
kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, sivilt samfunn, opplysningsarbeid
og demokratistøtte, forskning og klimainnsats.
Dette medlem foreslår en reversering
av kutt på sivilt samfunn, inkludert en reversering av kutt på informasjonsstøtten
på 50 mill. kroner, og legger opp til en samlet økning på 450 mill.
kroner til sivilsamfunn.
Dette medlem viser til at Venstre
gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2016 videre vil opprioritere
sivilsamfunn gjennom en noe mindre reduksjon i regionbevilgningen
til Afrika på 150 mill. kroner. Denne reduksjonen er kutt i direkte
stat-til-stat-bistand til myndigheter i land med høy korrupsjon
og liten vilje til demokratisk utvikling.
Dette medlem ser positivt på
regjeringens satsingsområder: utdanning, helse og næringsutvikling.
I den videre innsatsen på utdanningsområdet vil det være viktig
å satse mer på kvalitet i utdanningen, og at grupper som lett faller
utenfor blir imøtesett med ekstra innsats, bl.a. funksjonshemmede.
Dette medlem mener at satsingen
på likestilling må videreføres og styrkes. Verdensbanken har ved
flere anledninger, bl.a. i Verdensbankens Development Report 2012,
slått fast at mangel på likestilling mellom kjønn er et av de største
hindrene til økonomisk vekst i mange fattige land. Det heter videre
at i mange deler av verden gjenstår det stor avstand mellom løfter
om likestilling og den hverdagen kvinner opplever.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
foreslå at Stortinget ber regjeringen legge fram en revidert handlingsplan
for likestilling i utviklings- og utenrikspolitikken.
Dette medlem mener det er avgjørende
viktig å bygge opp kompetanse og kunnskap innen områdene fattigdomsbekjempelse
og klima, samt ha en god og kunnskapsbasert forvaltning av utviklingspolitikken.
Derfor viser dette medlem til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 med forslag om å øke bevilgningen til forskning,
utvikling, evaluering og faglige rådgivningstjenester på drift med
50 mill. kroner, samt å styrke forskning med 60 mill. kroner. Resultat
fra forskning både i Norge og i utviklingsland vil være både nyttig
og nødvendig for å finne gode lokale og globale bærekraftige løsninger.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at miljø- og klimautfordringene møtes med løsninger,
vilje og kapital i de internasjonale fora. Det grønne klimafondet
understreker betydningen av å satse på kanaler for multilateral
klimafinansiering til utviklingsland i de kommende årene. Dette
medlem ønsker derfor en ytterligere kapitalisering av fondet
for 2016 siden dette kan være avgjørende for å oppnå nye mål fra
en klimaavtale på FNs klimakonferanse i Paris 2015. Dette
medlem legger derfor opp til en styrking med 5 mill. kroner
til klimatilpasning og 200 mill. kroner til Det grønne klimafondet gjennom
en omprioritering fra klima- og skogsatsingen med tilsvarende beløp
under rammeområde 13.
Dette medlem mener at Norge ikke
skal bidra til støtte av narkotikaprogram i Iran som går via FN
på 7 mill. kroner.
Som en del av omprioriteringen av midler til
sivilsamfunn, vil dette medlem redusere det norske
bidraget til GAVI-stiftelsen med 100 mill. kroner fra 1 590 mill.
kroner til 1 490 mill. kroner. Tilsvarende vil dette medlem foreslå
å redusere tapsavsetningen til Norfund med 125 mill. kroner.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å
bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta
imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria og andre deler
av Midtøsten aktualiserer dette ytterligere.
Dette medlem viser til at regjeringen
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en omdisponering på bistandsbudsjettet
på om lag 4,2 mrd. kroner, hvorav om lag 3,8 mrd. kroner under rammeområde 4. Dette
medlem mener at det kan forsvares å redusere enkelte poster
knyttet til bistandsbudsjettet noe som følge av den store økningen
i antall asylankomster til Norge, men ikke i nærheten av det omfang
– og ikke minst den innretning – regjeringen legger opp til. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 hvor Venstre foreslår at det opprinnelige bistandsbudsjettet,
slik det var foreslått fra regjeringen ved framleggelsen av forslaget
til statsbudsjett for 2016, reduseres med om lag 500 mill. kroner
for å finansiere deler av merkostnadene knyttet til økte asylankomster.
Når det gjelder den konkrete fordeling mellom ulike områder av bistanden
vises det til tabellen under.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 4, Utenriks:
| Bokført
(mill. kroner) |
Oslo Freedom Forum | 2,0 |
Tilskudd til næringsfremme-, kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål, UD | 22,0 |
Regionbevilgning, Afrika (reversering
av kutt, tillegg 1) | 127,3 |
Regionbevilgning, Asia (delvis reversering
av kutt, tillegg 1) | 100,0 |
Regionbevilgning, Latin-Amerika (reversering
av kutt, tillegg 1) | 70,0 |
Bistandsaktuelt, videreføring (reversering
av kutt, tillegg 1) | 6,0 |
Sivilt samfunn (reversering av kutt,
tillegg 1) | 968,7 |
Sivilt samfunn | 450,0 |
Fredskorpset (reversering av kutt, tillegg
1) | 18,0 |
Næringsutvikling (reversering av kutt,
tillegg 1) | 130,0 |
Menneskerettigheter (reversering av
kutt, tillegg 1) | 125,0 |
Fred, forsoning og demokratitiltak (reversering
av kutt, tillegg 1) | 250,0 |
ODA-godkjente land på Balkan (delvis
reversering av kutt, tillegg 1) | 40,0 |
Andre ODA-godkjente OSSE-land (reversering
av kutt, tillegg 1) | 130,0 |
Forskning, drift | 50,0 |
Forskning | 60,0 |
Forskning (reversering av kutt, tillegg
1) | 45,0 |
Internasjonale miljøprosesser (reversering
av kutt, tillegg 1) | 250,0 |
Klimatilpasning | 5,0 |
Det grønne klimafondet | 200,0 |
Fornybar energi (reversering av kutt,
tillegg 1) | 520,0 |
Kvinners rettigheter og likestilling
(reversering av kutt, tillegg 1) | 50,0 |
UNDP (delvis reversering av kutt, tillegg
1) | 125,0 |
FNs befolkningsfond (UNFPA) (reversering
av kutt, tillegg 1) | 50,0 |
FN og globale ordninger (reversering
av kutt, tillegg 1) | 100,0 |
FNs Aidsprogram (delvis reversering
av kutt, tillegg 1) | 50,0 |
Eksperter, FNs fredskorps m.m. | 30,0 |
Internasjonal landbruksforskning (reversering
av kutt, tillegg 1) | 75,0 |
FNs org. for kvinners rettigheter og
likestilling (reversering av kutt, tillegg 1) | 40,0 |
Samarbeid med multilaterale utviklingsbanker
og finansinstitusjoner (reversering av kutt, tillegg 1) | 104,0 |
Regionbevilgning til Afrika. En del
av støtten som går bilateralt til stater med rimelig dårlig styresett
og høy korrupsjon | -26,3 |
Norfund – tapsavsetning, reduseres | -250,0 |
Redusert norsk bidrag til GAVI | -100,0 |
Narkotikaprogram i Iran | -7,0 |
UNICEF (alternativt kutt i forhold til
tillegg 1) | -75,0 |
Bidrag andre FN-organisasjoner reduseres | -100,0 |
Regionale banker og fond (alternativt
kutt i forhold til tillegg 1) | -12,0 |
Sum ramme 4: Utenriks | 3 622,7 |
| |
«Under streken» | |
Norfund grunnfondkapital | -750,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at det foreslåtte kuttet i bistand blir reversert med 2,5 mrd. kroner,
hvorav 2,35 mrd. kroner over rammeområde 4, som følge av avtalen.
Spesielt har det vært viktig for Venstre å reversere det store foreslåtte
kuttet i langsiktig bistand gjennom det sivile samfunn.
Dette medlem er også tilfreds
med at Oslo Freedom Forum får en økt bevilging med 2 mill. kroner,
i tråd med Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 4 settes til 43 924 895 000 kroner, som er en økning
på 6 176 612 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem peker på at verden
i dag står overfor betydelige utfordringer. I 2016 vil vi måtte forholde
oss til klimakrisen, fire humanitære kriser definert som «nivå-3»
av FN, og samtidig utfordringer for frihet og demokrati gjennom
autoritære og voldelige strømninger i en rekke land. Dette
medlem viser til at Norge er bundet til en rekke internasjonale
forpliktelser. Flyktningsituasjonen vi står oppe i bør ikke diktere
revisjon av internasjonale avtaler som flyktningkonvensjonen og
bærekraftmålene. Dette medlem mener at det er nettopp
i en krevende situasjon at vi må vise mer solidaritet, ikke mindre,
og etterstrebe å møte de ambisiøse målsettingene satt av FN og våre
forpliktelser etter folkeretten.
Dette medlem viser til uttalelse
fra den 11. november i år fra generalsekretær i FN, Ban Ki-moon,
hvor han advarer mot å kutte i internasjonal bistand for å finansiere
flyktningutgifter i vertsland, og sier at økte flyktningutgifter
ikke bør gå på bekostning av langsiktig bistand. Dette kan forsterke utfordringer
verden står ovenfor og føre til en ond sirkel hvor verdens mest
sårbare grupper verden over er de som taper. Dette medlem viser
til at internasjonale regler åpner for at vi kan bruke en andel
av utviklingsbistanden til flyktningtiltak i Norge. Dette
medlem mener likevel at selv om det er mulig, betyr det
ikke at det er klokt.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, som øker den humanitære bistanden
til Syria og nærområdene til totalt 3 mrd., 1,75 mrd. utover regjeringens
forslag. Dette medlem mener dette er et spørsmål
om prioriteringer og politisk vilje.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å redusere bistanden gjennom sivilt samfunn over kap. 160
post 70 med 66 pst. sammenlignet med 2015. Dette medlem er
svært kritisk til dette kuttet, og vil understreke at norsk utviklingspolitikk
er god i stor grad på grunn av samarbeidet med et aktivt sivilsamfunn,
og at sivile samfunnsorganisasjoner utgjør et unikt supplement til
utviklingsinnsats gjennom myndighetsapparat og det multilaterale
systemet. Dette medlem peker på at sivilsamfunnsbistanden
leverer effektive resultater, og bidrar til solidaritetsbånd mellom
folk i ulike land.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen foreslår å avvikle informasjonsstøtten. I dag er
det om lag 50 norske organisasjoner som mottar støtte for å informere
om globale spørsmål og skape debatt. Flere av disse har storparten
av sine budsjetter dekket av informasjonsstøtten. FN-sambandet er
en av disse, og vil måtte avvikle virksomheten ved årsskiftet med
dette budsjettforslaget. De møter 80 000 skoleelever hvert år, og
har årlig 2 millioner besøk på sine nettsider, hovedsakelig fra
skoleverket. Dette medlem mener at utenriks- og utviklingspolitikken behøver
kompetanse og kritiske røster, og at disse kuttene vil svekke en
faglig og kritisk debatt om Norges rolle i verden og resultater
av norsk bistand.
Dette medlem vil hevde at den
internasjonale solidariteten også må være grønn. Mennesker i fattige
land rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt
minst til problemet. Dersom klimautslippene skal ned, må veksten
i utviklingsland foregå på andre premisser enn veksten i Vesten. Dette
er kun mulig dersom rike land bistår fattige land i arbeidet med
å gjøre denne veksten grønn.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår betydelige kutt i bistand til fornybar energi og klimatiltak
i fattige land så vel som skogpengene, kun måneder før klimatoppmøtet
i Paris. Dette medlem mener dette er kortsiktig tenkning,
og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
foreslår til sammen 2,1 mrd. kroner til klimabistand utover regjeringens
forslag, gjennom det grønne fondet, skogpenger, og klimatiltak og
fornybar energi i fattige land.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
5 (i tusen kroner) |
61 | Høyesterett | 95 089 |
400 | Justis- og beredskapsdepartementet | 2 405 054 |
410 | Domstolene | 2 129 708 |
411 | Domstoladministrasjonen | 75 098 |
414 | Forliksråd og andre domsutgifter | 222 439 |
430 | Kriminalomsorgen | 4 357 913 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 186 433 |
440 | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | 15 164 744 |
442 | Politihøgskolen | 575 056 |
444 | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | 787 479 |
445 | Den høyere påtalemyndighet | 211 170 |
446 | Den militære påtalemyndighet | 7 829 |
448 | Grensekommissæren | 6 262 |
451 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | 702 257 |
452 | Sentral krisehåndtering | 27 863 |
454 | Redningshelikoptertjenesten | 1 587 536 |
455 | Redningstjenesten | 301 455 |
460 | Spesialenheten for politisaker | 40 138 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | 958 002 |
467 | Norsk Lovtidend | 4 154 |
468 | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | 15 137 |
469 | Vergemålsordningen | 428 393 |
470 | Fri rettshjelp | 755 885 |
471 | Statens erstatningsansvar og Stortingets
rettferdsvederlagsordning | 157 195 |
472 | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | 351 640 |
473 | Statens sivilrettsforvaltning | 42 202 |
474 | Konfliktråd | 108 745 |
475 | Bobehandling | 82 460 |
| Sum utgifter rammeområde
5 | 31 787 336 |
Inntekter rammeområde
5 (i tusen kroner) |
3400 | Justis- og beredskapsdepartementet | 1 008 816 |
3410 | Domstolene | 366 526 |
3430 | Kriminalomsorgen | 113 089 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 994 |
3440 | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | 1 880 728 |
3442 | Politihøgskolen | 33 037 |
3444 | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | 12 351 |
3451 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | 168 636 |
3454 | Redningshelikoptertjenesten | 24 511 |
3469 | Vergemålsordningen | 51 948 |
3470 | Fri rettshjelp | 3 773 |
3473 | Statens sivilrettsforvaltning | 5 |
3474 | Konfliktråd | 645 |
| Sum inntekter rammeområde
5 | 3 665 059 |
| Sum netto rammeområde
5 | 28 122 277 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet 2016 og foreslår
at ramme 5 settes til 28 171 677 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 49 400 000 kroner. Disse
medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse
medlemmer mener at beredskapen i Norge må styrkes, grunnbemanningen
i politiet heves og sammenhengen i strafferettskjeden prioriteres. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil bygge sin politikk
på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. For å oppnå dette
er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, effektiv
og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner
som sender helt klare signaler om at kriminell adferd ikke tolereres. Disse medlemmer mener
at dømte gjennom soning eller annen straffegjennomføring må gis
reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. Disse
medlemmer mener at regjeringens forslag til statsbudsjett ivaretar
alle disse hensyn på en god måte.
Disse medlemmer mener et sterkt
nærpoliti er avgjørende for å skape mer trygghet i samfunnet. Politiet
må rustes opp for å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene
til politiet. Dette vil bidra til mer synlig politi. Det er behov
for en økning av antallet politiutdannede og sivilt ansatte, for
å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver og bidra med
spesialkompetanse innen prioriterte områder. Disse medlemmer anser det
som viktig at det er midler til å ansette de nyutdannede fra Politihøgskolen
i politiet, og understreker betydningen av at regjeringen legger
opp til å ansette et antall nye politibetjenter tilsvarende antallet politistudenter
som går ut av Politihøgskolen. Disse medlemmer er
fornøyd med at det nå for tredje år på rad legges opp til å ansette
et antall politibetjenter som tilsvarer antallet studenter som går
ut av Politihøgskolen. Siden regjeringen Solberg tiltrådte er det
ansatt 1 050 nye politibetjenter.
Disse medlemmer er tilfreds med
regjeringens satsing på sårbare grupper med spesielle behov på justisfeltet.
En øking av kapasiteten ved Statens barnehus, opprettelsen av fire
tilrettelagte soningsplasser for ungdom på Eidsvoll, styrking av
konfliktrådenes arbeid med ungdom og en allmenngjøring av Narkotikaprogram
med domstolskontroll er alle tiltak som vil sørge for en bedring
av sårbare gruppers stilling.
Disse medlemmer understreker
betydningen av regjeringens tiltak på kriminalomsorgsområdet. Det
foreslås bevilget 181 nye plasser ved Ullersmo og på Eidsberg. Dette
kommer i tillegg til de 41 plassene ved Kongsvinger, Bergen, Bodø
og Hustad og de 242 i Nederland som ble bevilget penger for i 2015.
Tar man i tillegg med de 88 plassene som ble
bevilget og frigjort i 2014, er det levert 552 lukkede fengselsplasser.
Disse medlemmer viser til Meld.
St. 12 (2014–2015), og konstaterer at dette løftet er helt nødvendig
for at kriminalomsorgen skal kunne stille et tilstrekkelig antall
varetektsplasser til disposisjon for politiet. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen arbeider både kortsiktig og langsiktig med
å løse de akutte utfordringene i kriminalomsorgen. Leie av fengselsplasser
i Nederland vil være et viktig tiltak på kort sikt, samtidig som
regjeringen bygger opp den nødvendige fengselskapasitet i Norge.
Disse medlemmer mener den nasjonale
beredskapskapasiteten må styrkes, og er opptatt av økt oppmerksomhet
innen hele beredskapsfeltet. Derfor mener disse medlemmer at
regjeringens forslag om styrking av PST og oppfølging av politireformen vil
bidra til å styrke samfunnets beredskap. Sammen med regjeringens
tiltakspakke mot terror bidrar disse prioriteringene til å styrke
landets beredskapsevne. Disse medlemmer er også positive
til at det avsettes penger til prosjektering av nytt beredskapssenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
betydningen av å forebygge og bekjempe kriminalitet. Forbrytelser
skal oppklares raskt, og lovbrytere straffes og rehabiliteres Kriminalpolitikken
må forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere
mer effektivt. Disse medlemmer vil føre en kriminalpolitikk som
har gode og effektive rehabiliteringstilbud, men som er tøff mot
gjengangere og organiserte kriminelle. Beredskapsevnen ved større
kriser og katastrofer skal opp og responstiden skal ned.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet foreslår å øke budsjettet til Justis- og beredskapsområdet
samt omdisponere midler for til sammen 678,2 mill. kroner i forhold
til regjeringens opprinnelige forslag til budsjett for 2016 og 686,2
mill. kroner i forhold til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti.
Disse medlemmer vil samtidig
peke på den særlige utfordringen politiet, og i særdeleshet Politiets
utlendingsenhet, har fått grunnet det høye antall asylankomster
til Norge og til Europa for øvrig. Arbeiderpartiet foreslår derfor
52,4 mill. kroner til byggeprosjekt på Storskog.
Disse medlemmer er kritiske til
at flere viktige tiltak foreslått av Gjørv-kommisjonen ikke ser
ut til å bli fulgt opp av regjeringen. Det ser ikke ut til å komme
en avklaring på når vi kan forvente et beredskapssenter for politiet,
eller hvor det skal ligge. Regjeringen følger heller ikke opp forslaget
om en nasjonal skalerbar operasjonssentral. Arbeiderpartiet foreslår
10 mill. kroner til prosjektering av en nasjonal skalerbar operasjonssentral.
Disse medlemmerer
kritiske til at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2016 setter
av midler til sikkerhetstiltak ved Oslo tingrett. Arbeiderpartiet foreslår
å bruke 7,5 mill. kroner på å etablere de nødvendige sikkerhetstiltak.
Disse medlemmer er også kritiske
til at regjeringen leier fengselsplasser i Norgerhaven fengsel i
Nederland, og mener dette er midler som burde vært benyttet til
å bygge flere fengselsplasser i Norge samt til alternative soningsplasser
og mer innhold. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative forslag til budsjett vil starte byggingen av
flere nye fengselsplasser for å bedre soningskapasiteten samt erstatte
fengsler med stort vedlikeholdsbehov. Disse medlemmer vil
styrke innholdet i soningen for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet. Disse medlemmer mener
det er behov for å styrke innholdet i soningen til kvinner i fengsel.
Disse medlemmer vil styrke barns
rettssikkerhet og vil derfor styrke domstolenes arbeid med barnesaker. Disse
medlemmer vil også styrke arbeidet mot overgrep av barn
på nett og legge til rette for økt kompetanse i domstolene og i
politiet i saker som involverer barn. Barnehusene må gis ressurser
slik at barn slipper å vente på avhør og slik at barna får den oppfølgingen
de trenger. Regjeringens forslag til bevilgning til Barnehusene
vil ikke sette Barnehusene i stand til å møte den økte saksmengden
og til å få ned ventetidene for avhør av barn. Arbeiderpartiet foreslår
derfor samlet 102 mill. kroner mer til Barnehusene og etterforskning
av vold og overgrep mot barn. Disse medlemmer mener
det er bra at det i forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti er tatt inn tilsammen 40 mill. kroner for
å styrke Barnehusene og etterforskningen av vold og overgrep mot
barn, men peker på at det er for lite. Disse medlemmer minner
om at Stortinget i 2015 vedtok nye regler for avhør av barn og mennesker
med utviklingshemninger som er utsatt for vold og overgrep. Disse
reglene er et viktig steg i arbeidet med å styrke rettssikkerheten
til brukerne av Barnehusene. Flere skal gis adgang til å benytte
Barnehusene. Disse medlemmer mener at alle barn under
18 år utsatt for vold eller overgrep skal kunne benytte seg av Barnehusene.
Disse medlemmer mener det er
behov for et nytt barnehus i det nye Politidistrikt Øst. Dette vil øke
den samlede kapasiteten og bedre tilgjengeligheten for barn og utviklingshemmede.
Disse medlemmer viser til at
den første nasjonale Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig
ekstremisme ble lagt fram i 2010 av Stoltenberg II-regjeringen,
og ble i 2014 fulgt opp med en ny handlingsplan. Disse medlemmer viser
til at det er viktig å ha et helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering
og voldelig ekstremisme, og stiller seg bak intensjonene i handlingsplanen. Disse
medlemmer ønsker å sette SLT-rådene (samarbeidsrådene mellom
politiet og kommunene) bedre i stand til å jobbe mot radikalisering
i kommunene og ønsker å støtte opp om organisasjoner som jobber
med å forebygge radikalisering og ekstremisme.
Disse medlemmer foreslår at ramme
5 settes til 28 274 477 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 152 200 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at god
og målrettet forebygging er den viktigste faktoren for å bekjempe kriminalitet.
Gode oppvekstvilkår for barn og unge er viktig for å sikre at de
ikke kommer inn på en kriminell løpebane. Nærpoliti er en viktig
faktor i det forebyggende arbeidet. Dette medlem viser
til at Stortinget våren 2015 vedtok ny politireform, og vil i denne
sammenheng påpeke at regjeringen må følge opp vedtakene som ble
fattet for å sikre et faktisk nærpoliti.
Dette medlem viser til at vold
i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og tidlig innsats
er avgjørende for å bekjempe vold og for å forhindre skade. Dette
medlem viser til budsjettavtalen hvor det ble bevilget 20
mill. kroner til å øke bemanningen ved Statens Barnehus.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
hvor det ble bevilget 20 mill. kroner til etterforskere og påtalejurister
som skal etterforske vold og overgrep mot barn, samt midler til
avhørere ved Statens Barnehus.
Dette medlem viser til at det
ifølge FN lever over mellom 25 og 27 mill. kroner mennesker i slaveri
i verden i dag. Dette medlem viser til at menneskehandel
er en stor utfordring internasjonalt, men også i Norge. Arbeidet
med å bekjempe menneskehandel må derfor intensiveres.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
for 2015 mellom samarbeidspartiene hvor Kristelig Folkeparti fikk
gjennomslag for å etablere team i de fem største byene i Norge som
skal etterforske menneskehandel, noe regjeringen har fulgt opp i
forslaget til statsbudsjett 2016.
Dette medlem viser at det i 2013
ble opprettet et prøveprosjekt for tilreisende bostedsløse for å opprettholde
orden, samt ivareta helsemessige og humanitære forhold, jf. Innst.
470 S (2012–2013). Dette medlem mener det er viktig
at gode igangsatte tiltak videreføres og gis mulighet til å utvikles. Dette
medlem viser til budsjettavtalen hvor det ble bevilget 10
mill. kroner til nevnte formål.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene hvor Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag
for totalt 24 mill. kroner til to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet,
hvorav 6 mill. kroner er bevilget til politiet under rammeområde
5.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 5 settes til 28 418 477 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 296 200 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 5 settes til 29 943 577 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 178 700 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 5 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem mener justispolitikkens
kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar
både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten
har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne
trygghet for liv og eiendom.
Dette medlem mener at det er
en menneskerett å kunne søke asyl for den som trenger beskyttelse.
Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas
ved behandling av søknader om asyl. Dette medlem mener
det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet (UDI)
og Utlendingsnemnda (UNE) uten at det går på bekostning av rettssikkerheten
for asylsøkerne. Dette medlem viser til rammeområde
6 i denne innstillingen, hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner
til nedbygging av restanser i UDI, og 25 mill. kroner til å styrke
den generelle saksbehandlingskapasiteten i UNE. Det siste tilskuddet
reverserer et foreslått kutt på 2 mill. kroner som følge av anslag om
færre asylankomster i 2016, som dette medlem finner
særdeles urealistisk.
Dette medlem mener asylmottakene
må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» hvor
beboere på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk og å
bli en del av lokalsamfunnet. Boforholdene i mottakene må videre
gjenspeile at mange blir boende i mottak i flere år, og at dette
også gjelder barnefamilier. Dette medlem viser derfor
til rammeområde 6 i denne innstillingen hvor det foreslås en rekke
tiltak for å styrke tilbudet for barnefamilier i mottak, blant annet
økt barnefaglig kompetanse i asylforvaltningen, rett til gratis
barnehageplass for 4–5-åringer i asylmottak, aktivitetstilbud for
barn 0–3 år, og ulike andre integreringstiltak, til en samlet kostnad
på 160 mill. kroner.
Dette medlem har et positivt
syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring
gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig. Dette
medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker
som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion,
nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge
bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette
medlem viser til den ekstraordinære situasjonen som er skapt
på asyl- og flyktningfeltet som følge av krigen i Syria og konfliktene
i regionen, og til flyktningforliket der Stortinget forpliktet seg
til å ta imot 8 000 syriske flyktninger.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å redusere
antallet øvrige flyktninger som Norge mottar til kun 121, og mener
at dette ikke er i tråd med intensjonene i forliket. Norges ansvar
for flyktninger utenfor Syria var ikke ment å svekkes som følge
av denne situasjonen. Norge er, etter dette medlems oppfatning,
i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) enn det regjeringen legger opp til, og viser
til rammeområde 6 i denne innstillingen hvor det foreslås å øke
kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500, samt til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås bevilget 62,3
mill. kroner til dette formålet, hvorav om lag 2,3 mill. kroner
bevilges over rammeområde 5.
Dette medlem er opptatt av å
styrke forskning på cybersikkerhet og personvern. Samfunnet er avhengig
av IKT som gjør oss sårbare mot intensjonelle sikkerhetsbrudd, feilhendelser
og naturødeleggelser, og det er i denne sammenheng viktig å sikre
kunnskap om hvordan dette kan håndteres og hvordan det kan påvirke
våre grunnleggende personvernrettigheter. Dette medlem viser
til Center for Cyber and Information Security (CCIS) ved NTNU, lokalisert
på Gjøvik, som de siste årene har bygget grunnmuren for et verdensledende
forsknings- og utdanningsmiljø innen informasjonssikkerhet. Dette medlem viser
til at kunnskap om økt datasikkerhet og personvern på nett blir
stadig viktigere, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016, der det foreslås 10 mill. kroner til dette formålet, inkludert
7 mill. kroner til basisfinansiering av CCIS.
Dette medlem understreker viktigheten
av gode arbeidsforhold i landets tinghus, som i ytterste konsekvens
kan være avgjørende for rettssikkerheten. Dette medlem viser
til at Drammen har et av de dårligste tinghusene i landet, både
når det gjelder ventilasjon, vannlekkasjer, tilrettelegging for
funksjonshemmede, sikkerhetstiltak og teknisk utrustning, noe som
vanskeliggjør gjennomføringen av de ulike delene av straffesakskjeden. Dette
medlem mener det er helt nødvendig å igangsette en prosjektering
for et nytt tinghus i Drammen, og viser til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016, der det foreslås 12,8 mill. kroner til dette
formålet.
Dette medlem viser til at regjeringen
varsler et arbeid med plan for sammenslåing av tingretter. Dette
medlem peker på at justissektoren i Norge som følge av politireformen
gjennomfører en rekke strukturtiltak, og mener at det ikke er ønskelig
å utsette sektoren for mange slike omorganiseringsreformer på kort
tid. Dette medlem vil derfor stille seg kritisk til
en omfattende sammenslåingsreform på dette tidspunkt.
Dette medlem viser til at Venstre
ikke var del av enigheten om å kjøpe fengselsplasser i Nederland for
å avlaste norsk soningskø. Dette medlem mener at
avtalen med Nederland preges av en rekke svakheter, og at den undergraver
det sentrale målet i norsk kriminalomsorg om å rehabilitere og endre
atferd. Dette medlem peker på at nærhetsprinsippet
er grunnleggende viktig for familiekontakt og rehabilitering. Dette
medlem er av den oppfatning at det er vesentlig bedre bruk
av de samme pengene å bygge ut og forbedre norske fengsler, og viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås
42 mill. kroner til utbygging av Vik fengsel, og der det foreslås
å ikke bevilge 270 mill. kroner til fengselsplasser i Nederland.
Dette medlem vil fremheve viktigheten
av frivillige organisasjoner som støtter opp om kriminalomsorgens
mål om tilbakeføring til samfunnet. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås
2 mill. kroner til økning av tilskuddet til Foreningen for fangers
pårørende, øremerket til tiltak for fangers barn, og av tilskuddet
til Nettverk etter soning.
Dette medlem mener det er et
tilbakevendende problem at mange pågrepne personer holdes frihetsberøvet
i politiets arrester, og at problemet med fristbrudd er betydelig
og meget bekymringsfullt. Den internasjonale kritikken og Sivilombudsmannens
gjentatte påpekninger av problemet har dessverre ikke medført tilstrekkelig
bedring. Dette medlem mener at det bør trekkes et
skille mellom celler til bruk for straffeprosessuell pågripelse
– «fengselsceller» – og sikkerhetsceller (glattceller) som benyttes
til overstadig berusede personer innsatt etter bestemmelser i politiloven
– «politiceller». I den forbindelse viser dette medlem til
følgende tre forslag som fikk tilslutning i Stortinget under behandlingen
av nærpolitireformen i Stortinget 10. juni 2014:
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet
for 2015 vurdere tiltak for å heve kvaliteten på landets glattceller.
Stortinget ber regjeringen om å sikre at 48-timersregelen overholdes
strengt. Stortinget ber regjeringen å forbedre systemet for overføring
av pågrepne fra politiet til Kriminalomsorgens varetektsceller.»
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen ikke fulgte dette opp, og heller ikke i forslaget
til statsbudsjett for 2016 har fremmet tiltak om å heve kvaliteten
på landets glattceller. Dette medlem foreslår derfor
i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 at det bevilges 10
mill. kroner i tilskudd til en prøveordning (pilotprosjekt) som
tester ut alternativer til glattcelle ved ett eller flere politidistrikt.
Dette medlem ønsker ikke å prioritere
å opprette modul 3 på Trandum, og mener dessuten at det ikke er
nødvendig å legge opp til en så stor vekst i Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) som regjeringen foreslår. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det legges opp
til en innsparing på henholdsvis 44,9 mill. kroner og 30,6 mill.
kroner på disse tiltakene. Dette medlem viser videre
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor det foreslås en ytterligere
økning til PST på 14,8 mill. kroner til bl.a. «å følge opp tips
og meldinger, sikkerhetsvurderinger m.m.» knyttet til Ankomstsenter Østfold. Dette
medlem mener dette er arbeidsoppgaver som bør kunne dekkes
over den store økningen i bevilgningen til PST som allerede er foreslått
i statsbudsjettet for 2016 og går derfor imot dette forslaget til
økning. Det samme gjelder forslag om en tilleggsbevilgning til politiet
på 58,3 mill. kroner til utvidet registrering av asylsøkere foreslått
i det samme tillegg.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å øke bevilgningen til å gjennomføre et pilotprosjekt for
å forbedre behandlingen av straffesaker som gjelder overgrep mot
dyr. Dette medlem vil foreslå å utvide prosjektet
til å inkludere to nye dyrepoliti-enheter, som foreslås lokalisert
til Rogaland og Akershus. Dette medlem viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 5,8
mill. kroner til dette formålet, og påpeker at dette vil medføre en
økt bevilgning på 2 mill. kroner til Mattilsynet under rammeområde
10.
Dette medlem vil understreke
at fattigdom ikke kjenner noen landegrenser, og at det er et stort behov
for sosiale tiltak for å hjelpe mennesker som er i en svært vanskelig
livssituasjon. Dette medlem mener at tilskuddsordningen
hvor berørte kommuner og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd
til humanitære tiltak for tiggere har vært en viktig nyordning,
og foreslår derfor å bevilge ytterligere 10 mill. kroner for å styrke
tilskuddsordningen slik at disse aktørene fortsatt kan tilby et
viktig lavterskeltilbud for en svært sårbar gruppe i samfunnet.
Dette medlem er opptatt av at
ordningen med fri rettshjelp er et svært viktig virkemiddel for
å ivareta rettssikkerheten for alle samfunnsgrupper. Dette
medlem understreker at salærsatsen for advokatene er avgjørende
for at denne ordningen fungerer, og viser til at dersom salærsatsen
hadde vært justert i tråd med lønnsveksten siden 1999, hadde den i
2016 vært på 1 247 kroner, mens regjeringens forslag ligger på 995
kroner. Dette medlem ønsker i 2016 å heve advokatsalæret
med 55 kroner, fra 995 til 1 050 kroner, og viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det foreslås 100 mill. kroner til dette
formålet. Dette medlem er generelt opptatt av ryddige
prosesser rundt fastsettelse av lønn og honorarer, og viser til
at det under justisminister Odd Einar Dørum den 1. juli 1999 ble
inngått en «avtale om drøfting av regulering av den offentlige salærsats mv.».
Oppfølgingen av denne avtalen har av Advokatforbundet blitt kritisert
fordi drøftingene i liten grad oppleves som reelle. Dette
medlem viser til at flere andre sammenlignbare samfunnsområder
har reelle forhandlinger om de økonomiske vilkårene for yrkesgrupper
som utfører oppdrag med statlig økonomisk bidrag, for eksempel fastleger.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen inngå drøftinger
med sikte på en ny avtale om årlige drøftinger mellom staten og
Advokatforeningen om salærsatsen og øvrige størrelser i tilknytning
til rettshjelpsordningen.»
Dette medlem mener at det i tillegg
er nødvendig å heve inntektsgrensen for adgang til behovsprøvd fri
rettshjelp, for å sikre at denne ordningen er tilgjengelig for dem
som trenger det mest. Dette medlem foreslår å heve
inntektsgrensen til 275 000 kroner for enslige og 400 000 kroner
for gifte og samboende, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016, der det foreslås 25 mill. kroner til dette formålet. Dette
medlem vil understreke viktigheten av frivillige organisasjoners
bidrag til å realisere fri rettshjelp på områder som i dag ikke
formelt inngår i ordningen. Dette medlem ønsker å
styrke tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, og viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 10 mill. kroner
til dette formålet, med følgende fordeling:
Tiltak | Beløp, bokført mill.
kroner |
Oslo Kommune Fri Rettshjelp | 2,0 |
JussBuss | 1,0 |
NOAS | 1,5 |
Gatejuristene i Oslo | 1,0 |
Gatejuristene i Tromsø, Bergen, Trondheim,
Kristiansand, Stavanger og Hamar:
250 000 kroner hver | 1,5 |
Krisesentre | 1,0 |
Tilskuddsordning til lengeværende barn | 2,0 |
Dette medlem viser til at stortingsflertallet
i behandlingen av statsbudsjettet for 2015 vedrørende voldsoffererstatning
og rådgivning for kriminalitetsofre, bekreftet at flertallet «ønsker
å gi forutsigbarhet for KFV og ønsker ikke at Stoltenberg-regjeringens planlagte
nedjustering av de ekstraordinære midlene etter 2011 på ytterligere
10 mill. kroner i budsjett for 2016 gjennomføres.» Dette
medlem konstaterer at det likevel er foreslått gjennomført. Dette
medlem påpeker at Kontoret for voldsoffererstatning (KFV)
er i en situasjon der de får behandlet søknader om voldsoffererstatning
og dessuten regressaker fortløpende, mens færre ansatte betyr at
det tar lengre tid å behandle hver søknad og at dette på grunn av fristen
for foreldelse vil bety at det blir behandlet færre søknader – og
at staten dermed får mindre innbetaling fra skadevolder. Dette
medlem peker på at KFV regner med å sikre en inntekt til
staten på ca. 65 mill. kroner i 2016, betydelig mer enn det foreslåtte
kuttet. Dette medlem viser til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016, der det foreslås 5 mill. kroner til dette
formålet.
Dette medlem viser til at regjeringen
i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere
bevilgningene til domstolene med 5 mill. kroner. Dette medlem støtter
ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 5, Justis:
| Bokført
(mill. kroner) |
Personverntiltak på nett | 10,0 |
Prosjekteringer, nytt tinghus Drammen | 12,8 |
Domstolene (reversering av kutt i tillegg
1) | 5,0 |
Utbygging, Vik Fengsel | 42,0 |
Kriminalomsorgen. Tilskudd til frivillige
organisasjoner som støtter opp om kriminalomsorgens mål, med vekt
på tilbakeføring til samfunnet. | 2,0 |
Tilskudd til pilotprosjekt/prøveordninger
med alternativ til glattcelle | 10,0 |
Dyrepoliti, to nye enheter | 5,8 |
500 flere kvoteflyktninger | 2,3 |
Politidirektoratet: Midler for humanitære
tiltak rettet mot EØS-borgere | 10,0 |
Økning av advokatsalæret med 55 kroner | 100,0 |
Heve inntektsgrensen for adgang til
behovsprøvd fri rettshjelp | 25,0 |
Styrking av tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | 10,0 |
Kontoret for voldsoffererstatning/ Rådgivningskontorene
for kriminalitetsofre | 5,0 |
Fengselsplasser Nederland | -270,0 |
Utvidet registrering av asylsøkere (reversering
av forslag i tillegg 1) | -58,3 |
Ikke opprette Modul 3 på Trandum | -44,9 |
Redusert vekst, PST | -30,6 |
Reversere økning PST i tillegg 1 | -14,8 |
Sum ramme 5: Justis | -178,7 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at avtalen innebærer en styrking av ulike ordninger knyttet til
fri rettshjelp med 10 mill. kroner i tråd med Venstres prioriteringer.
Dette medlem er også tilfreds
med at det blir en ny dyrepoliti-enhet lokalisert til Rogaland,
at det avsettes 10 mill. kroner til humanitære tiltak for tiggere
og arbeidssøkere fra EØS-land og at Center for Cyber and Information
Security ved Høyskolen i Gjøvik sikres en basisfinansiering på 7
mill. kroner, hvorav 5 mill. over justisdepartementets budsjett.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 5 settes til 27 484 477 000 kroner, som er en reduksjon på
637 800 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1
S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til at trygghet
i hverdagen er avgjørende for at befolkningen skal leve frie og
gode liv. Det er spesielt viktig å ivareta sårbare gruppers trygghet
og frihet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett der viktige prioriteringer er barns trygghet,
kamp mot voldtekt, og bedre rettssikkerhet for folk flest.
Dette medlem viser til at altfor
mange barn opplever psykisk og fysisk vold, og at mørketallene er
store. Barnehusene er viktige for å bedre rettssikkerheten og oppfølgingen
av barn som har vært utsatt for overgrep. Dette medlem viser
til Vestfold, hvor det opprettes et eget avsnitt som skal jobbe
med vold mot barn. Dette medlem vil utvide dette
arbeidet, og foreslår derfor at deler av økningen i årsverk til
politidistriktene vies særskilt til dette arbeidet. Dette
medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, innenfor den foreslåtte
økningen i årsverk til politiet, sette av ressurser til å opprette
barnevoldsavsnitt i samtlige politidistrikt.»
Dette medlem mener det er et
viktig rettssikkerhetsprinsipp å kunne få prøvd sine rettigheter.
Det hjelper ikke å ha rettigheter om en ikke har økonomisk mulighet
til å få prøvd disse. Dette medlem vil derfor øke
bevilgningene til frivillige rettshjelptiltak. Dette medlem viser
til at NOAS har en spesiell rolle i en tid der mange søker beskyttelse
i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett hvor det foreslås at NOAS’ rettshjelpsarbeid,
og arbeidet med rettighetene til lengeværende barn, prioriteres
særlig.
Dette medlem er bekymret for
konsekvensene av regjeringens kutt i Kontoret for voldsoffererstatning,
fordi dette svekker voldsofrenes stilling, og viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett der kontoret foreslås styrket.
Dette medlem viser til at miljøkriminalitet risikerer
å få for lite oppmerksomhet, og mener innsatsen må forsterkes. Dette
medlem viser til at motorisert ferdsel i utmark, krypskyting
av rovdyr og annen miljøkriminalitet krever innsats. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
Økokrims arbeid mot miljøkriminalitet kan forsterkes, i revidert
nasjonalbudsjett.»
Dette medlem viser til at bruk
av fengselsplasser i Nederland har en serie problemer ved seg. Et
så alvorlig forhold som soning bør håndteres av norske myndigheter,
i Norge. En spesiell utfordring er å sikre kontakt mellom pårørende
og innsatte.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
regjeringen vil sikre kontakt og reisestøtte til pårørende av innsatte
som soner i Nederland, samt bygge opp kapasitet i norske fengsler
for å gjøre plassene i Nederland overflødige, og gjennom dette forbedre
kvaliteten i kriminalomsorgen.»
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
6 (i tusen kroner) |
490 | Utlendingsdirektoratet | 7 931 122 |
491 | Utlendingsnemnda | 278 946 |
500 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | 504 967 |
551 | Regional utvikling og nyskaping | 1 258 095 |
552 | Nasjonalt samarbeid for regional utvikling | 444 200 |
554 | Kompetansesenter for distriktsutvikling | 26 885 |
560 | Sametinget | 285 301 |
561 | Tilskudd til samiske formål | 15 488 |
562 | Galdu – Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | 5 205 |
563 | Internasjonalt reindriftssenter | 8 412 |
567 | Nasjonale minoriteter | 33 140 |
580 | Bostøtte | 2 763 000 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak | 1 535 794 |
585 | Husleietvistutvalget | 25 734 |
587 | Direktoratet for byggkvalitet | 146 637 |
590 | Planlegging og byutvikling | 109 370 |
820 | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | 253 157 |
821 | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | 9 341 323 |
822 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 2 031 298 |
2412 | Husbanken | 427 639 |
2426 | Siva SF | 50 046 |
| Sum utgifter rammeområde
6 | 27 475 759 |
Inntekter rammeområde
6 (i tusen kroner) |
3490 | Utlendingsdirektoratet | 4 110 722 |
3562 | Galdu – Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | 2 044 |
3563 | Internasjonalt reindriftssenter | 2 904 |
3585 | Husleietvistutvalget | 1 094 |
3587 | Direktoratet for byggkvalitet | 45 098 |
3821 | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | 351 583 |
3822 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 333 878 |
5312 | Husbanken | 43 680 |
5326 | Siva SF | 7 000 |
5613 | Renter fra Siva SF | 17 900 |
5615 | Husbanken | 3 093 000 |
| Sum inntekter rammeområde
6 | 8 008 903 |
| Sum netto rammeområde
6 | 19 466 856 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 6 settes til 19 664 684 000 kroner som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 197 828 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt.
3.1.3.1.
Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold,
og disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke
vekstkraften i hele landet. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen fører en offensiv regional- og distriktspolitikk
som styrker lokalt entreprenørskap, næringsliv og eierskap, gjennom
å rette den regionale utviklingspolitikken inn mot verdiskapning,
innovasjon og bedre infrastruktur i distriktene. Disse medlemmer mener
en slik politikk er viktig for å realisere målet om arbeidsplasser
og verdiskapning i hele landet. Gjennom vekstfremmende skatteletter
bedres mulighetene for å skape og beholde verdier lokalt.
Lave oljepriser og økende ledighet krever etter disse
medlemmers mening en næringsvennlig politikk som kan bidra
til omstilling og grunnlag for fremtidig vekst i alle deler av landet. Disse
medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte
industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å
redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen
følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet,
hvor fjorårets satsing på fylkesveier trappes ytterligere opp.
Disse medlemmer mener innvandring
er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling,
og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen
har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer
knyttet til innvandring og integrering. Som følge av den største
flyktningkrisen verden har sett siden 2. verdenskrig opplever nå
også Europa en betydelig økt tilstrømning av flyktninger fra Syria
og nærområdene. Disse medlemmer legger til grunn
at Norges humanitære tradisjon tilsier at vi skal hjelpe mennesker
i nød. Disse medlemmer legger samtidig ikke skjul
på at utfordringene vi hadde før denne økningen nå vil bli betydelig
større, og vil kreve at alle deler av samfunnet stiller opp.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop.1 S Tillegg 1 (2015–2016)
fremmer en lang rekke tiltak for å håndtere den økte tilstrømningen
av flyktninger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i budsjettforslaget følger opp viktige punkter i samarbeidsavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
på asyl- og innvandringsområdet.
Disse medlemmer er enig med regjeringen i
at det er nødvendig å regulere innvandringen og antall asylsøkere,
og støtter regjeringens arbeid innenfor asylkjeden for å redusere
ankomsten av antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov, rask bosetting
av personer som får opphold og raskere retur av personer uten lovlig
opphold i Norge. Det er en sammenheng mellom ankomst, saksbehandling,
bosetting og retur, noe som krever effektiv behandling i alle ledd, fra
rask avklaring av identitet, til å legge til rette for rask bosetting
eller retur avhengig av utfallet av asylsøknaden.
Disse medlemmer mener også det
er nødvendig med visse tilstrammende grep slik regjeringen tar til
orde for i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), eksempelvis når det
varsles innstramninger i retten til familiegjenforening og familieetablering
for flyktninger. Det er også nødvendig med klarere prioritering
av ressursene. Disse medlemmer viser i den sammenheng
til at økte asylankomster gir et økt press på tjenesteytingen fra
kommunene, herunder tilgangen på kvalifiserte lærere til norskopplæring
i mottak. Disse medlemmer viser til at regjeringen
foreslår å redusere antall norsktimer som tilbys fra 250 timer til
175 timer for asylsøkere i mottak, for å kunne tilby norskopplæring
til alle, og på den måten prioritere opplæring til dem med lovlig
opphold.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vurderer flere regelverksendringer for å forhindre at asylordningen
misbrukes. I lys av økningen i antallet asylsøkere siden sommeren
2015 er det særlig viktig å forhindre at personer med grunnløse
søknader bidrar til å øke presset på utlendingsforvaltningen og undergrave
asylinstituttet. Videre viser disse medlemmer til
at arbeidet med aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere
styrkes, og at det foreslås omdisponeringer for å sikre retur særlig
av enkeltgrupper og personer utenfor mottak samt at regjeringen
også styrker det internasjonale arbeidet med retur.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å ta ut 3 120 overføringsflyktninger i 2016, hvorav
3 000 plasser er forbeholdt syrere. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen i Prop.1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å styrke den internasjonale innsatsen på migrasjonsfeltet, blant
annet ved at Norge deltar i EUs relokaliseringsordning med 1 500
plasser over to år, bistår EU i arbeidet med relokalisering, øker
bidraget til EUs støttekontor for asyl (EASO) og øker bevilgningen
til retur og styring av migrasjonsstrømmene.
Disse medlemmer viser til at
det også er betydelig økning i antall enslige mindreårige flyktninger. Disse
medlemmer mener det er positivt at regjeringen prioriterer
å styrke kommunenes og barnevernets mulighet til å ivareta disse
på en god måte. Det vises i denne sammenheng til at det særskilte
tilskuddet i tillegg til integreringstilskuddet til kommunene er
foreslått økt, også med et engangsbeløp per enslige mindreårige
flyktning som blir bosatt i 2016. Videre foreslås i Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) å øke bevilgningen til barnevernets omsorgssentre
for enslige mindreårige asylsøkere.
Disse medlemmer viser til at
økt tilstrømming av flyktninger også gir behov for økt bosetting og
styrket innsats for integrering, og at regjeringen som følge av
dette foreslår et ekstratilskudd til kommunene for å bosette flere,
samt midler til utvikling av et system for bedre kartlegging av
flyktningenes kompetanse. Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å
styrke tilskuddet til kommuner med asylmottak, for å sikre at kommunene
har kapasitet og ressurser til å yte lovpålagte tjenester til beboere
i mottak.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har som mål at urfolk og nasjonale minoriteter skal
få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse
medlemmer støtter dette målet, og mener det er positivt
å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant
annet det kulturelle plan.
Disse medlemmer viser til at
Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger.
Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin
egen bolig, noe disse medlemmer støtter.
Disse medlemmer viser til at
befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det
er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse
medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig
til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig
forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener
regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse
medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere
saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.
Disse medlemmer er opptatt av
at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer
som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og mener derfor
det er positivt at regjeringen både gjør det lettere for kommunene
å åpne opp for økt boligbygging og for utbyggerne å bygge i takt
med behovet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å etablere en sammenhengende og detaljert digital
høyde- og terrengmodell, som vil bedre grunnlaget for planlegging
og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap og klimatilpasning. Videre
viser disse medlemmer til at arbeidet med å digitalisere,
forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene
skal videreføres.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet bl.a. ved å
legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe
seg og bli boende i en egnet bolig, og viser i den sammenheng til
regjeringens forslag om en tilsagnsramme for tilskudd til om lag
1 400 utleieboliger, som i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) er økt
ytterligere til 1 750 for å håndtere bosetting av flere flyktninger. Dette
tilsvarer hhv. ca. 400 og 750 flere boliger per år etter regjeringsskiftet
i 2013. Videre foreslås å øke bevilgningen til bostøtte, særlig
innrettet for barnefamilier med lave inntekter, samt at regjeringen
foreslår å videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten
ut 2016, samtidig som det arbeides videre med en permanent løsning.
Tilgangen på kreditt i det private kredittmarkedet er
god og etterspørselen etter lån fra Husbanken har gått ned. Disse
medlemmer viser til at regjeringen derfor foreslår å redusere
lånerammen til Husbanken i 2016. Lånerammen legger til rette for
at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få bistand til å etablere
seg i egen bolig samtidig som det legges til rette for at flere
boliger og bygg møter fremtidens behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at krigen i Syria har ført til den verste humanitære situasjonen
siden andre verdenskrig. Øvrig krig og konflikt, klimaendringer
og mangel på framtidshåp i hjemlandet, har ført til det største antall
flyktninger verden har sett. Situasjonen stiller store krav til
verdenssamfunnets evne til å skape fred og utjevne økonomiske forskjeller,
og til å avhjelpe flyktningenes prekære situasjon. De fleste flyktninger
må få hjelp i sine nærområder.
Disse medlemmer viser til at
det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge
på prøve. Norge har gode forutsetninger for å håndtere denne oppgaven,
og skal ta sin del av ansvaret. Det krever at vi gjør kloke valg
nå, og at Norge bidrar aktivt til å finne internasjonale løsninger
for å håndtere situasjonen på en forsvarlig måte.
Disse medlemmer vil understreke
at Arbeiderpartiet vil bidra konstruktivt for å få til bredest mulig
politisk enighet om videreutvikling av en streng, rettferdig og
human asylpolitikk.
Situasjonen ved Storskog grensestasjon
er utfordrende og i stadig endring. Disse medlemmer mener
at regjeringens ekstrabevilgning ikke er tilstrekkelig, og foreslår
en oppstartsbevilgning til bygging av ny grensestasjon.
Disse medlemmer vil
peke på at det er avgjørende å sikre rammer for mottak, saksbehandling, bosetting
og integrering tilpasset det store antallet som kommer. Det er nødvendig
å se på mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger, mulige
tiltak for å få ned saksbehandlingstid og andre forbedringer som
kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.
Disse medlemmer mener norsk regelverk skal
være avstemt med våre naboland slik at ikke norske ordninger skiller
seg ut.
Disse medlemmer vil understreke
at UDI må ha tilstrekkelig med ressurser for å kunne ha en god dialog
med vertskommunene når nye asylmottak skal etableres. Det må ses
på kostnadsreduserende tiltak i driften av mottakene. De store asylankomstene
krever flere ansatte, men der konkrete arbeidsoppgaver kan utføres
av asylsøkerne selv, må det legges til rette for det. Asylmottak
og nye brakkebyer bør drives i regi av det offentlige eller av ideelle
aktører. Ved behov for å inngå avtaler med flere driftsoperatører
utover dette, vil disse medlemmer vurdere om det
er riktig å legge inn klausuler om begrensninger eller forbud mot
utbytte.
Disse medlemmer viser til at
prognosene for neste år er 33 000 nye asylsøkere til Norge. Vi forutsetter
at det utarbeides beredskap også for høyere ankomster. Dette krever
en kartlegging av tilgjengelige ressurser i det enkelte fylke, for
å kunne finne gode og effektive løsninger for innkvartering, språkopplæring,
traumebehandling, skole- og studieplasser og mulige sysselsettingstiltak.
Det bør vurderes om fylkesmannen skal ha en sterkere samordningsrolle
i det enkelte fylke.
Disse medlemmer mener anbudsregelverket
må endres slik at innkjøp til mottak og nyankomne i størst mulig
grad kan skje lokalt. Det må i den varslede handlingsplanen mot
menneskehandel vurderes tiltak som forebygger at barn forsvinner
fra mottak.
Situasjonen krever en stor innsats fra mange
ulike deler av samfunnet og mange ulike yrkesgrupper. Disse
medlemmer mener de tillitsvalgte i mottaksapparatet og kommunene
bør involveres i planer og nye oppgaver så tidlig som mulig.
Disse medlemmer viser
til at en stor andel av de som har kommet som asylsøkere til Norge,
skal i løpet av 2016 bosettes i kommunene. Kommunene bosetter stadig
flere, noe som er svært positivt. Denne oppgaven vil imidlertid
øke kraftig i omfang de neste årene. Kommunene må settes i stand
til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg.
Det er viktig at kommunene og fylkeskommunene sikres tilstrekkelig
med ressurser til å følge opp nyankomne, eventuelt opprette ekstra
mottaksklasser, tilstrekkelig kapasitet i videregående opplæring
og ekstra kapasitet i norskopplæringen. Det må også sikres kapasitet
og kvalitet i helsetilbudet. Derfor er det behov for en styrking
av de økonomiske virkemidlene.
Disse medlemmer viser til følgende
forslag i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett: styrke kommunesektorens
inntekter med 3 mrd. kroner, øke integreringstilskuddet, 90 pst.
kompensasjon for kommunale barnevernstiltak EMA, utrede en ordning
for «særskilt ressurskrevende flyktninger», og innføre et basistilskudd
på 100 000 kroner til kommunene ved opprettelse av nye mottak.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med nye grep for å få bosatt flyktningene. I begynnelsen
av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS
om bosetting. Denne avtalen må slå fast nye og klare forpliktelser
både fra regjeringen og kommunene som sikrer at man bosetter i tråd
med behovet, og innenfor gjeldende tidsfrister. Avtalen må sikre
en rettferdig fordeling mellom kommunene.
Disse medlemmer mener
det er behov for en kraftig styrking av boligpolitikken for å sikre
nok boliger til alle som skal bosettes framover. Boligbygging er
et politisk ansvar.
Disse medlemmer mener det må
gjennomføres en kraftig satsing på flere utleieboliger. Vi ønsker
at det skal gis tilskudd til 2 000 utleieboliger i 2016. Samtidig
må takten i boligbyggingen øke, slik at det blir flere boliger totalt
sett. Boligbyggingen skal komme hele befolkningen til gode.
Disse medlemmer vil øke bostøtten,
og foreslår en rekke endringer i Husbanken for å øke boligbygging
og rehabilitering av boliger.
Disse medlemmer mener integreringen
må starte fra dag én. De som kommer til Norge skal bli møtt med
en forventning om å bidra til det norske samfunnet. Det skjer ved
at man lærer seg norsk, kommer seg i arbeid og deltar på dugnad,
foreldremøter og i frivillig arbeid. Tida i asylmottaket må derfor
være en periode for aktivisering, ikke passivisering.
Disse medlemmer er svært kritiske
til at regjeringen kutter i norskopplæring på mottak. Disse medlemmer vil
videreføre 250 timer norskopplæring for asylsøkere i mottak og innføre
plikt til å delta i norskopplæringen. Disse medlemmer vil
videreføre dagens satser for dagpenger, men redusere utbetalingene
for dem som ikke deltar i norskopplæringen. Ventetiden fra ankomst
på ordinært mottak til norskopplæringen starter, må kuttes. Et minimumskrav
må være opptak kvartalsvis eller et system med rullerende opptak.
Kommuner bør oppfordres til å øke intensiteten på norskopplæringen. Disse medlemmer vil
at asylsøkere som har fått opphold, men som bor på mottak, skal
ha mulighet til å begynne på de 600 timene de har rett og plikt
til.
Disse medlemmer mener barnehageplass
er bra for barns språklige utvikling, og for å gjøre det mulig for
foreldrene å lære seg norsk eller delta i andre aktiviteter. Derfor
bør alle barn i asylmottak ha barnehageplass. I dag er dette tilbudet
forbeholdt fire- og femåringene. Arbeiderpartiet foreslår at det bevilges
75 mill. kroner i 2016 for å gi et tilbud også til treåringene.
Å sikre gode muligheter for utdanning, norskopplæring
og godkjenning av utdanning har, etter disse medlemmers mening,
stor betydning for integrering, at folk raskt kommer i arbeid og
at de får brukt sin kunnskap og evner i både arbeids- og samfunnsliv.
Kommuner, fylkeskommuner og utdanningsinstitusjoner må derfor settes
i stand til å gi tilbud som har god kvalitet.
Disse medlemmer vil peke på at
skolen er en viktig arena for integrering for både barn og foreldre.
Barn og ungdom som lærer sammen med norske medelever, vil raskt
lære språket, få seg nettverk og venner. For foreldre er skolen
en viktig inngangsport til deltakelse i det norske samfunnet og
i lokalsamfunnet. Men skal skolen være en god integreringsarena,
må disse elevene få godt tilpassede tilbud som gjør at de kan lære
godt og mestre skolehverdagen. Dette er en av grunnene til at Arbeiderpartiet
vil styrke kommunene og fylkeskommunenes økonomi.
Disse medlemmer viser til at
en del av flyktningene som kommer til Norge mangler helt eller delvis
dokumentasjon for sin utdanning. Det kan være personer som kommer
fra land der det ikke er mulig å få pålitelig verifikasjon av dokumentasjonen, eller
som måtte flykte uten mulighet til å ta med nødvendig dokumentasjon
på utdanningsnivå og ferdigheter. Rask godkjenning av utenlandsk
utdanning er et viktig tiltak for å få flyktninger raskt i arbeid
og kunne ta i bruk den kompetansen de besitter.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til NOKUT for å styrke deres
saksbehandlingskapasitet for godkjenning av utenlandsk utdanning
og arbeid med veiledning til nyankomne flyktninger.
Disse medlemmer mener asylsøkernes kompetanse
skal kartlegges innen en måned etter ankomst, og hele utdanningssystemet
må settes i arbeid for å gi de nyankomne nødvendig påfyll av kompetanse
for å kunne utøve faget sitt i Norge. For å bygge opp under arbeidslinja,
ønsker disse medlemmer nye kriterier for å få midlertidig
arbeidstillatelse mens asylsøknaden er til behandling.
God opplæring i norsk språk og arbeidskultur
er, etter disse medlemmers mening, en viktig del av
kompetansehevingen, og viktigheten av dette arbeidet øker i takt
med innvandringen. Arbeiderpartiet mener at programmet for basiskompetanse
i arbeidslivet (BKA) bør styrkes, for å bedre lese- og skriveferdigheter
både blant unge og innvandrere.
Det må samtidig legges til rette for at folkehøyskolene
og studentsamskipnadene bidrar aktivt i integreringsarbeidet.
Disse medlemmer mener
det er både muligheter og utfordringer knyttet til innvandring.
Innvandring gir oss nye impulser, arbeidskraft og innbyggere til
lokalsamfunn som trenger det. Samtidig kan innvandring utfordre
den norske modellen hvis vi ikke lykkes med å inkludere innvandrerne
i arbeidslivet, dersom organisasjonsgraden går ned, det oppstår
press på lønninger og opparbeidede standarder i arbeidslivet, eller
hvis innvandrere ikke oppnår samme grad av yrkesdeltakelse og likestilling
som majoriteten. I en tid der arbeidsløsheten stiger, er det etter disse
medlemmers mening særlig viktig at vi allerede fra ankomst
i Norge er tydelige på alles plikt til å bidra, blant annet gjennom
et tydelig og enhetlig praktisert regelverk for tilstedeværelse
i introduksjonsprogram og norskopplæring.
Hovedfokuset må være å inkludere flyktningene i
det ordinære arbeidslivet så fort som mulig. Disse medlemmer mener
NAV må anvende regelverket fleksibelt for å få folk i aktivitet.
NAV må samtidig være tydelige på at fellesskapet ikke betaler livsoppholdet
til personer som ikke vil delta i aktivitet eller arbeid på grunn
av religion eller fordi man ikke forholder seg til grunnleggende
verdier i det norske samfunnet.
Disse medlemmer mener kontantytelser
i størst mulig grad bør erstattes av tilbud om aktivitet, der det
er mulig. Det skal som hovedregel knyttes aktivitetsplikt til sosialhjelp.
Det ble i 2013/14 gjennomført omfattende tilsyn med Kvalifiseringsprogrammet
(tiltak for å få blant annet de på sosialhjelp over i arbeid via
kvalifiseringsstønad) som viste at en stor andel av kommunene ikke
jobber godt nok med dette programmet. Dette må rettes opp.
Disse medlemmer mener kontantstøtte motvirker
integrering. Den bør derfor avvikles og erstattes av en ventestøtte
for de som ikke får barnehageplass etter fødselspermisjonen. Arbeiderpartiet
vil satse videre på Jobbsjansen, spesielt rettet mot innvandrerkvinner.
For å motvirke sosial dumping er det nødvendig å
styrke Arbeidstilsynet, regionale verneombud og treparts bransjeprogrammer. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett
med forslag om dette.
Disse medlemmer vil videreføre
områdesatsingene i Groruddalen, Fjell og Bergen, med vekt på gratis
kjernetid i barnehage og SFO. Det er viktig at mottaksplasser spres,
slik at de ikke systematisk legges til skoler som allerede har høy
innvandrerandel.
Disse medlemmer vil
understreke at frivillige lag og organisasjoner, frivilligsentraler
og idretten gjør en formidabel innsats for integreringen. Derfor
må vi støtte frivilligheten som et supplement og en merverdi til
de offentlige tjenestene.
Disse medlemmer vil at det skal
stilles krav om at mottakene skal samarbeide med frivillige organisasjoner
og at det settes av ressurser til dette i mottakene. Hensikten må
både være at asylsøkere får hjelp til norsktrening og sosialt samvær,
samtidig som de oppfordres til å delta i frivillig arbeid. Frivillig
arbeid er god arbeidstrening. Mange kommuner inviterer frivilligheten
med i integreringsarbeidet – det kan enda flere kommuner gjøre.
Disse medlemmer vil styrke aktivitetstilbudet
i mottakene, gjøre disse tilgjengelige også for voksne og øke tilskuddet
til frivillige organisasjoner som jobber med integrering av flyktninger
med oppholdstillatelse. Ordningene bør favne bredt, og også omfatte
idrett, friluftsliv og frivillighetssentralene. Midlene må også
bidra til å spre VOX sin opplæring av frivillige språkmedarbeidere
fra Oslo til hele landet.
Disse medlemmer mener
det må være et overordnet mål for all nasjonal politikk å bevare
den nasjonale identiteten, mangfoldet, og å utnytte ressursene og
mulighetene i alle deler av landet. Disse medlemmer vil
at alle skal kunne bosette seg der de ønsker, og at vi skal ha likeverdige
levekår i alle deler av landet. Også for å ivareta våre nasjonale
interesser, er det viktig å sikre hovedtrekkene i bosettingen.
Tilgang på kompetansearbeidsplasser er avgjørende
for å lykkes med dette. Som et lite land med åpen økonomi, kan vi
ikke bli best i alt, men satser vi, kan vi bli best på noen områder.
Norge må satse strategisk på de områdene hvor vi har særskilt kompetanse
og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge videre på – blant annet
for å være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi, miljøteknologi
og reiseliv.
Disse medlemmer vil føre en aktiv
næringspolitikk for å hindre sterk ubalanse i vekstkraften i norsk
næringsliv og hindre at noen regioner blir hengende etter i den
økonomiske utviklingen. Et framtidsrettet næringsliv legger grunnlaget
for morgendagens arbeidsplasser. Da er det sentralt å bygge opp under
og videreutvikle de sterke nærings- og kompetansemiljøene vi har
rundt om i landet. Det er et mål å videreutvikle arenaer som næringsklynger,
næringshager og inkubatorer for å legge til rette for både nasjonalt
og internasjonalt samarbeid i næringslivet.
Disse medlemmer mener at videre
utvikling i de enkelte distriktene må skje ut fra en målrettet satsing
på å utvikle mulighetene som finnes i de enkelte regionene. Dette
må gjøres både gjennom generelle tiltak og en politikk tilpasset
den enkelte regions særtrekk. Regionale fortrinn er i all hovedsak
også nasjonale fortrinn. Utbyggingen av kompetanse må bygge opp
under utviklingsmulighetene som finnes i de enkelte regionene, blant
annet ved at utdannings- og forskningsinnsats rettes inn mot de
regionale fortrinnene.
I dag spiller fylkeskommunene en vesentlig rolle i
dette arbeidet, og bevilgninger til regional utvikling må sikre
at dette ansvaret fortsatt kan ivaretas. I forbindelse med kommunereformen
må det legges til grunn at det fortsatt skal være et regionalt folkevalgt nivå.
Regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere nasjonale
satsinger. Økt konkurransedyktighet, sysselsetting og forbedrede
rammebetingelser for næringslivet er blant målsettingene. Fordi
midlene fordeles til fylkene, som har god kjennskap til utfordringene
i de ulike regionene, kan de også tilpasses områdenes særskilte
forutsetninger og utfordringer. Det er stor spennvidde i tiltakene
som iverksettes.
For fylkeskommunene er Innovasjon Norge et viktig
verktøy, og mye av midlene delegeres dit. Analyser viser at de distriktsrettede
lavrisikolånene er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Regjeringens gjentatte kutt i regionale utviklingsmidler
hindrer fylkeskommunene i å drive viktig utviklingsarbeid. Arbeiderpartiet
foreslår å bevilge 200 mill. kroner mer enn regjeringen til regionale utviklingsmidler.
Disse medlemmer foreslår at ramme
6 settes til 20 813 756 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 1 346 900 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at det
i budsjettavtalen bevilges 50 mill. kroner til økt bemanning og
barnefagligkompetanse på mottak for enslige mindreårige asylsøkere
over 15 år som skal sikre en mer forsvarlig omsorgssituasjon enn
i dag. Dette medlem viser til at det har vært tilfeller
med 300 barn på 6 voksne på asylmottak og mener dette er uforsvarlig.
Disse barna har behov for god omsorg og trygge voksne. Midlene i
budsjettavtalen skal sikre at dette skjer i større grad enn i dag. Dette
medlem mener at en rask og god integrering er avgjørende
for å håndtere den ekstraordinære situasjonen vi er i, og viser
til budsjettavtalen hvor det bevilges 30 mill. kroner til integreringsprosjekter
i mottak i regi av frivillige aktører. Frivilligheten ønsker å delta
i integreringsarbeidet og har prosjekter de ønsker å sette i gang. Dette
medlem mener det er viktig å ta i bruk alle ressurser i
integreringsarbeidet og frivilligheten kan spille en særlig viktig
rolle for å skape kontakter mellom lokalsamfunn og mennesker som
er på asylmottak. Dette medlem viser til at det ifølge budsjettavtalen
skal bevilges 54,2 mill. kroner utover regjeringens forslag til
regionale utviklingsmidler og 70 mill. kroner utover forslag på
posten for næringsrettede tiltak. Dette medlem viser
til at det ifølge budsjettavtalen skal bevilges 54,2 mill. kroner
utover regjeringens forslag i tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling og at det skal bevilges 70 mill. kroner utover regjeringens
forslag på posten «Næringsrettede midler til regional utvikling».
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 6 settes til 21 384 716 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 917 860 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 6 settes til 20 523 556 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 056 700 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 6 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabellen under.
Dette medlem har et
positivt syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring
gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt
på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til
en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale
flyktningarbeidet. Dette medlem viser til at det
ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var 59,5 millioner
mennesker på flukt i 2014 og at dette er det høyeste tallet siden
andre verdenskrig. Ifølge UNHCR er det nå er mer enn 4 millioner
mennesker som har flyktet ut fra Syria. Inne i Syria har 12 millioner mennesker
behov for nødhjelp, og minst 7,6 millioner mennesker er internt
fordrevet. Dette medlem er på denne bakgrunn glad
for at et flertall på Stortinget har besluttet at Norge skal ta
imot til sammen 8 000 kvoteflyktninger fra Syria, hvorav 3 000 i
2016. Dette medlem viser til regjeringens forslag
om å ta imot 3 120 kvoteflyktninger i 2016, hvorav 3 000 fra Syria.
Forslaget innebærer at det bare er foreslått å ta imot 120 kvoteflyktninger
fra andre land enn Syria. Dette medlem mener at Norge
også har et ansvar for å bidra i andre urolige områder og at Norge
må ha rom for å ta imot flere flyktninger gjennom FN.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500.
Samlet vil dette medlem bevilge netto 57 mill. kroner
mer over rammeområde 6 for å motta 500 flere kvoteflyktninger enn
det som følger av regjeringens forslag. Etter OECD/DACs retningslinjer kan
visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending
til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette
medlem foreslår at det netto bevilges 62,3 mill. kroner mer
til kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag
under rammeområdene 4, 5 og 6.
Et økende antall mennesker på flukt i verden
får også betydning for antall mennesker som søker asyl i Norge.
Den siste tiden har det vært en økt tilstrømming av asylsøkere til
Europa og til Norge, hvorav flertallet kommer fra Syria.
Dette medlem mener at retten
til å søke asyl er grunnleggende, og at det må gis opphold til de
som trenger beskyttelse. Personer som ikke får opphold må returneres,
men returarbeidet må ikke gå på bekostning av asylsøkere som med
stor sannsynlighet får bli. Dette medlem mener det
er viktig med en effektiv saksbehandling for søkere som høyst sannsynlig
får opphold, slik at man kan komme i gang med integreringsprosessen. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til en
raskere saksbehandling i Utlendingsdirektoratet (UDI). Videre foreslår dette
medlem å styrke den generelle saksbehandlingskapasiteten
i Utlendingsnemnda (UNE) med 25 mill. kroner. Dette medlem mener
videre at det i lys av det økende antallet enslige mindreårige asylsøkere
som nå kommer til Norge er behov for å øke den barnefaglige kompetansen
i utlendingsforvaltningen. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 10 mill. kroner til å styrke den barnefaglige
kompetansen i UDI, UNE og i Politiets utlendingsenhet (PU).
Dette medlem viser til at økt
tilstrømming av asylsøkere har skapt utfordringer for mottaksapparatet,
og at det er behov for en betydelig styrking på flere områder. Dette
medlem støtter derfor de tilleggsbevilgninger som er foreslått
av regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men mener det
er et unødvendig og lite treffsikkert tiltak å finansiere noen av
disse økningene ved å kutte i stønadene til beboere i mottak. Dette
medlem går derfor imot å redusere stønadene anslått til
en innsparing på 138 mill. kroner.
Dette medlem mener at det selv
uten konkrete anslag for nye ankomster kan legges til grunn at det
er behov for styrking av mottaksapparatet. Dette medlem er
særlig opptatt av at en raskt kommer i gang med integreringen av
asylsøkere som høyst sannsynlig får opphold ved mulighet å starte
språkopplæring og søke arbeid fra dag én.
Dette medlem stiller seg derfor
svært undrende til at regjeringen både har foreslått å nær halvere
satsen for opplæring av enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre,
nærmere omtalt under rammeområde 16, og kraftig redusere antall
timer med norskopplæring i mottak. Dette medlem går
imot disse såkalte kostnadsdempende tiltakene og tror snarere at
en slik politikk vil medføre økte kostnader i det lange løp. Dette
medlem foreslår heller at det bevilges 50 mill. kroner til
en ny ordning for integreringstiltak i mottak, som blant annet kan
brukes til å styrke tilbud om norskundervisning. Dette medlem mener
asylmottakene må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første
dag» hvor beboere på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk og
engasjere seg i samfunnet. Økt antall asylsøkere understreker behovet
for integreringstiltak i mottak ettersom det er grunn til å frykte
at mange vil måtte vente lenge på å bli bosatt i ordinær bolig.
Integrering forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap.
Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring,
og det er behov for større fleksibilitet i tilbudet. Dette
medlem mener at det er behov for en styrking av området
for at flere skal få tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta
fullt ut i samfunnet og i arbeidslivet. Dette medlem foreslår
i første omgang å øke bevilgninger til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere med 50 mill. kroner.
Dette medlem mener at det med
økende antall asylsøkere er nødvendig å se på andre former for innkvartering
av asylsøkere og flyktninger enn asylmottak og omsorgssentre. Det
er behov for nytenking på området, og dette medlem foreslår
derfor at det etableres en tilskuddsordning for ideelle organisasjoner
til etablering av alternative bosettingsformer. Eksempelvis planlegger
SOS barnebyer å etablere et alternativ til bosetting av enslige
mindreårige asylsøkere under 15 år. Dette medlem foreslår
å bevilge 50 mill. kroner til en ordning hvor prosjekter som det
ovennevnte kan søke støtte.
Dette medlem viser til at en
økt tilstrømming av asylsøkere medfører behov for å styrke tilbudet
i mottakene, og er særlig opptatt av å sikre et godt tilbud til
barn. Dette medlem mener at barn i asylmottak har
særlig behov for sosialisering med andre barn, samt språkstimulering. Dette
medlem vil derfor styrke aktivitetstilbudet for barn i mottak
fra 0–3 år, og foreslår å bevilge 25 mill. kroner til dette formålet. Dette
medlem mener at alle 4- og 5-åringer i asylmottak bør få
tilbud om barnehageplass og foreslår å bevilge ytterligere 75 mill.
kroner til å sikre plass i barnehager for alle 4- og 5-åringer som bor
i asylmottak.
Dette medlem foreslår videre
å utvide forsøk med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen.
Pågående forsøk omfatter en skole i Oslo. Dette medlem foreslår
å bevilge 100 mill. kroner til å utvide forsøket til å omfatte flere
skoler i Drammen, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Dette medlem vil understreke
betydningen av frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig
at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale
ressursmiljø på integreringsfeltet. Regjeringen har foreslått å
bevilge 1,8 mill. kroner til Human Right Service (HRS). HRS er omstridt,
og er etter dette medlems syn ikke å anse som et
nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Dette medlem foreslår
derfor å kutte bevilgningen på 1,8 mill. kroner som er foreslått
til HRS.
Dette medlem viser til at regjeringen
har foreslått å redusere bevilgningene til organisasjoner som er
viktige nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, som Organisasjonen
mot offentlig diskriminering (OMOD), Multikulturelt Initiativ- og
Ressursnettverk (Mir), Utrop og Samora. Dette medlem foreslår
derfor at foreslåtte kutt på 240 000 kroner til OMOD, 100 000 kroner
til Mir, 500 000 kroner til Utrop og 500 000 kroner til Samora reverseres. Videre
foreslår dette medlem at det bevilges ytterligere
660 000 kroner til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) utover
regjeringens forslag, 1 mill. kroner til Stefanusalliansen og 1 mill.
kroner til JustUnity.
Dette medlem mener
det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for
å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må
i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene
har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og
sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det
er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter
som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra
til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling
enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.
Dette medlem mener imidlertid
at kutt i overføringer til bredbåndutbygging er dramatisk for distriktene
og mener at kutt i tilskudd til bredbåndsutbygging må reverseres. Dette
medlem viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging
skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende
god kvalitet. Dette medlem mener at målet må være
at 100 prosent av landets husstander de nærmeste årene skal få et
godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at tilskuddsordningen
skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder
der markedet ikke fungerer godt nok. Ansvaret for bredbåndsutbyggingen
er overført til Samferdselsdepartementet, og bevilgninger knyttet
til bredbåndsutbygging hører derfor hjemme under ramme 17. Dette
medlem viser derfor til forslag under ramme 17, om å reversere foreslått
kutt på 59,5 mill. kroner i tillegg til en økning av støtten med
80,5 mill. kroner som til sammen innebærer en styrking på 140 mill.
kroner til bredbåndsutbygging.
Dette medlem er videre opptatt
av å styrke Merkur-programmet, som jobber med å trygge livsgrunnlaget
til nærbutikker i distriktene ved blant annet å tilby tilleggstjenester
som både øker lønnsomhet og gir bedre tjenester til innbyggerne. Dette medlem foreslår
å bevilge 2 mill. kroner mer til Merkur-programmet.
Dette medlem viser til at Selskapet
for industrivekst SF (SIVA) er statens virkemiddel for tilretteleggende
eierskap, nyskaping og næringsutvikling. En styrking av SIVA er
en mer målrettet innsats for regional utvikling enn de regionale
utviklingsmidlene. SIVA har etablert inkubatormiljøer rundt om i
hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv,
kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til
suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider.
I 2014 var over 3 000 bedrifter SIVA, vel 1 000 av dem nykommere.
Over 60 pst. av bedriftene opplevde vekst, flere mer enn doblet
omsetningen. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik
at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom
konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene,
er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk,
det danner også grunnlag for levende distrikter. Inkubasjon gir
resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping,
noe Norge trenger mer av. Dette medlem mener derfor
at overføringene til SIVA må dobles. Flere evalueringer viser at
inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved
å øke satsingen på inkubasjon er det mulig å årlig utvikle 300–400
nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også
gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke SIVAs programmidler
med en økt bevilgning på 50 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag. Dette medlem viser til at regjeringen i
forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår et ytterligere
kutt i regionale utviklingsmidler på 50 mill. kroner. Det er et
innsparingstiltak dette medlem ikke støtter.
Dette medlem ønsker
å prioritere mer til dem som trenger det mest. Det er over 6 000
bostedsløse i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og
24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig.
Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe
seg bolig, og det samme har rusavhengige. Særlig for de som har
hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende
å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort
behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter
i dag, og mange står i kø for å få bolig. Dette medlem mener
det er viktig å gi flere muligheter til å etablere seg i egen bolig. Dette medlem foreslår
derfor å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering
i egen bolig med 25 mill. kroner.
Dette medlem mener at Husbanken
har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal bidra til
at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir
flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende
krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger.
Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og
en økning av rammen gir et større rom for å hjelpe flere. I dagens
boligmarked er det mange som trenger hjelp til å skaffe egnet bolig,
og utfordringene i boligmarkedet må også gjenspeiles i Husbankens
låneramme. Videre opplever kommunene at det ved bosetting av flyktninger
er utfordrende å skaffe til veie tilstrekkelig mange boliger. Husbanken
har gode ordninger for kommuner som vil bygge boliger til bosetting
av flyktninger, og en utvidet låneramme vil gi større rom for utbygging
i en situasjon hvor kommunene må bosette stadig flere. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å utvide Husbankens låneramme
med 22 mrd. kroner til 25 mrd. kroner.
Behovet for flere miljø- og energivennlige og universelt
utformede boliger, bygg og uteområder er økende, og dette
medlem mener det både er nødvendig å styrke kompetansen
på området, og å stimulere til mer miljøvennlig boligbygging. Dette medlem foreslår
derfor å styrke arbeidet med Bygg21 med 15 mill. kroner utover regjeringens
forslag, samt å øke bevilgningen til Lavenergiprogrammet med 6,5
mill. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen
i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å kutte
2 mill. kroner i kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Det
er et innsparingstiltak dette medlem ikke støtter.
Befolkningsvekst i byene krever bedre regional planlegging
og bedre kollektivtransport på tvers av kommunegrenser, og det er
derfor viktig at det legges til rette for samarbeidsprosjekter på
området. Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største
byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre
å bo i. Prosjektet har hjulpet bykommunene med å dele sine gode
ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre og til å samarbeide
med næringsliv, region og stat. Dette medlem mener
derfor at prosjektet bør videreføres og foreslår derfor at det bevilges
4 mill. kroner til en videreføring av Framtidens byer i regi av
Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).
For å styrke arbeidet med mer bærekraftig byutvikling,
mener dette medlem det er behov for å etablere et
nasjonalt senter på området, og at det er naturlig at et slikt senter
lokaliseres i Bergen. Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn at det bevilges 1 mill. kroner til etablering av et nasjonalt
senter for bærekraftig utvikling.
Dette medlem viser til at offentlig
forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra i det grønne skiftet
ved å prioritere mer miljøvennlige innkjøp. Produkter som det offentlige
kjøper bør være de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Såkalte grønne innkjøp vil kunne medføre en merkostnad for kommuner
og fylkeskommuner som staten bør kompensere for. Dette medlem foreslår
derfor at det etableres en miljøkompenasjonsordning etter modell
fra rentekompensasjonsordningen, og foreslår å bevilge 100 mill.
kroner til dette formålet. Gjennom denne ordningen kan kommuner
og fylkeskommuner kompenseres for eventuelle merutgifter ved grønne
innkjøp.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling
og bolig:
| Bokført (mill. kroner) |
Raskere saksbehandling UDI | 50,0 |
500 flere kvoteflyktninger | 11,6 |
Økt barnefaglig kompetanse i asylforvaltningen | 10,0 |
Rett til gratis barnehageplass for alle
4-5-åringer i asylmottak | 75,0 |
Reversere regjeringens forslag om kutt
i stønad til beboere i mottak | 138 |
Aktivitetstilbud barn 0–3 år i mottak | 25,0 |
Integreringstiltak i mottak | 50,0 |
Generell styrking av saksbehandlingskapasitet
hos UNE | 25,0 |
Reversere regjeringens forslag om kutt
i regionale utviklingsmidler (tillegg nr. 1) | 50,0 |
Merkurordningen | 2,0 |
Tilskudd til etablering i egen bolig | 25,0 |
Reversere regjeringens forslag om kutt
i kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet | 2,0 |
Bygg21 | 15,0 |
Lavenergiprogrammet | 6,5 |
Boligsosialt kompetansetilskudd, kan
overføres | 3,3 |
Videreføring av «Framtidens byer»/NAL | 4,0 |
Nasjonalt senter for bærekraftig utvikling | 1,0 |
Miljøkompensasjonsordning | 100,0 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Tilskudd til alternative bosettingsformer | 50,0 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 4,0 |
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 50,0 |
Reversere regjeringens forslag om reduksjon
i antall timer i norskopplæring i mottak (100 mill. kr + 90 mill.
kr reduserte ODA-godkjente inntekter) | 190,0 |
SIVAs inkubatorprogram | 50,0 |
Økte renter som følge av økning av Husbankens
låneramme til 25 mrd. kroner | -28,0 |
Direktoratet for byggkvalitet | -11,5 |
Kutte støtten til Human Right Service | -1,8 |
500 flere kvoteflyktninger (ODA-godkjente
inntekter) | -54,6 |
Sum ramme 6: Innvandring,
regional utvikling og bolig | 1 056,7 |
| |
«Under streken» | |
Utvide Husbankens
låneramme til 25 mrd. | 3 177,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at forsøkene med gratis deltidsplass i SFO utvides til å gjelde
enkelte skoler i Stavanger, Drammen, Bergen og Trondheim, at det
bevilges 10 mill. kroner ekstra til aktivitetstilbud for barn i
mottak og 3 mill. kroner til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig
virksomhet i tråd med føringer fra Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016.
Dette medlem er også tilfreds
med at det bevilges 20 mill. kroner ekstra til SIVAS inkubasjons- og
innovasjonsprogram og at kompetanstilskudd til bærekraftig bolig-
og byggekvalitet videreføres som forutsatt i regjeringens opprinnelige
forslag til statsbudsjett for 2016.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 6 settes til 21 495 621 000 kroner, som er en økning
på 2 028 765 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Verden står overfor den største flyktningkatastrofen
siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengige
av vår støtte og solidaritet. Dette medlem mener
Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa, og viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor
foreslår at Norge tar imot 5 000 syriske flyktninger og 1 120 flyktninger
fra andre konfliktområder i 2016.
Den store flyktningstrømmen fra særlig Syria
til Europa har ført til flere asylsøkere også i Norge. I en slik
situasjon som vi har nå, er det avgjørende å vise godt lederskap. Dette medlem viser til at dette har blitt
mye vanskeligere fordi regjeringen unnlot å etablere beredskap for
og mottaksapparat til økningen alle måtte vite ville komme. Dette
medlem advarer mot en krisemaksimering, slik vi ser tendenser
til i den offentlige debatten, hvor «innstramming» har blitt viktigste
prioritering. Dette medlem understreker at flyktningsituasjonen
i verden i dag er en krise. Videre påpeker dette medlem at
krisen først og fremst er flyktningenes krise. Det er krisen til menneskene
som har sett sitt hjemland bombet i grus. Som er så desperate at
reisen i en overfylt gummibåt til de greske øyene fremstår som et
godt alternativ. Som har flyktet gjennom et Europa som tar dem imot med
piggtrådgjerder, overfylte leirer og opprørspoliti. Og det er en
krise for nabolandene i Syria som tar imot de fleste flyktningene.
Dette medlem understreker at
for Norge er det en utfordring å ta imot så mange flyktninger på kort
tid, og en kostbar utfordring. Etter dette medlems syn
er det helt avgjørende at norske politikere nå viser lederskap og
får til gode løsninger som innebærer rask retur av dem som ikke
har beskyttelsesbehov, rask saksbehandling av dem som har beskyttelsesbehov
og god integrering fra dag én for personer som skal bli i Norge. Dette medlem viser til at mange av dem
som nå kommer til Norge og ber om beskyttelse, kommer til å få bli
i Norge fordi de har beskyttelsesbehov.
Dette medlem mener at asyl- og
innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker.
Personer uten beskyttelsesbehov skal raskt returneres, og dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett øker støtten til returarbeid med 20 mill. kroner utover
regjeringens forslag. Dette medlem mener det er uheldig
at regjeringen nå legger opp til lang saksbehandlingstid. For enkelte
grupper var det allerede før økningen i antall asylsøkere en ventetid
på inntil 14 måneder for å komme til asylintervju. Alle som søker beskyttelse
skal behandles med respekt. For å sikre en rask og rettssikker avklaring
av søknader, viser dette medlem til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett vil styrke saksbehandlingen
i UDI og UNE med 100 mill. kroner, og gi flere mulighet til nemndsmøter
og rettshjelp.
Dette medlem understreker at
Sosialistisk Venstreparti vil sette hensynet til barns rettigheter foran
såkalte «innvandringsregulerende hensyn». Dette medlem mener
at barnefaglig kompetanse er avgjørende for gode og riktige vurderinger.
Det er et stort behov for økt kompetanse om barns rett til å bli
hørt, og kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett derfor foreslår 15 mill. kroner for å bedre rettssikkerheten
til barn i UDI og UNE, 5 mill. kroner til bedre barnefaglig kompetanse
i Politiets utlendingsenhet, i tillegg til rett til barnehageplass
for alle barn i mottak, mer til aktiviteter for barn i mottak og
en forsterkning av arbeidet mot at barn forsvinner fra mottak. Dette
medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative budsjett setter av økte midler til blant annet rettshjelp
for lengeværende asylbarn.
Dette medlem påpeker at Barneombudet
og flere organisasjoner som arbeider med enslige mindreårige asylsøkere,
som Redd Barna, NOAS og Norsk Folkehjelp, har kommet med bekymringsmeldinger
om forholdene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18
år. Bekymringsmeldingene går særlig på for lite bemanning og dårlig
barnefaglig kompetanse. Dette medlem viser derfor
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
450 mill. kroner for å øke bemanningen og sikre bedre barnefaglig
kompetanse, og at dette er en start på en opptrapping for å øke
bemanningen i tråd med forslag i Bergeutvalget (2011) og Lidén (2013)
om en minimumsbemanning på ett årsverk per barn, dvs. ca. én ansatt
per tre barn til enhver tid på døgnet, hvor minst halvparten har
barnefaglig kompetanse etter samme definisjon som i omsorgssentrene.
I situasjonen vi nå står i med mange asylsøkere samlet,
er det etter dette medlems syn viktig med bedre kartlegging
av sårbare asylsøkere i ankomstfasen. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det er satt
av 10 mill. kroner til dette. I tillegg er det satt av 50 mill. kroner
ekstra til tilskudd til vertskommuner for asylmottak for å sørge
for god oppfølging fra kommunene på blant annet helsetjenester,
barnehage og skole, og 400 mill. kroner ekstra i kommuneramma for
at kommunene settes i stand til å ta imot flyktningene på en god
måte og kan prioritere integrering fra dag én. Videre understreker dette
medlem at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
reverserer regjeringens forslag om kutt i stønader til beboere.
Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre
alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse
i samfunnet, kombinert med en sterk velferdsstat som sørger for
velferd til alle. Dette medlem mener at forholdene
på mottak må være rettet inn mot integrering og sikre god livskvalitet
til beboerne. Dette medlem understreker at norskopplæringen
på mottak er viktig, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i
sitt alternative budsjett reverserer regjeringens integreringshemmende
kutt i norskopplæring på 100 mill. kroner, og øker satsing på norskopplæring
blant annet gjennom en tilskuddspott til frivillige organisasjoner
på 50 mill. kroner. Dette medlem mener at asylsøkere
må få mulighet til å få arbeidstillatelse mens de venter på at søknaden
blir behandlet.
Nesten 5 000 flyktninger som har fått opphold venter
på å bli bosatt i en kommune. Og behovet kommer til å øke i enda
større grad ettersom antallet asylsøkere øker. Dette medlem understreker
at å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen
til å klare seg selv. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti har fremmet forslag om en ny bosettingsordning, i Dokument
8:1 S (2015–2016) Representantforslag om et nytt system for bosetting
av flyktninger. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett øker integreringstilskuddet
til kommunene, slik at de får 100 pst. dekning, og at dette innføres
samtidig med en ny bosettingsmodell, 1. juni 2016. Kommunene har
gitt tilbakemelding om at kuttet som regjeringen har foretatt i
refusjonsordningen for kommunale barnevernsutgifter til enslige
mindreårige asylsøkere har ført til at de vegrer seg mot å bosette enslige
mindreårige. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett sikrer kommunene 100 pst.
refusjon utover egenandelen og setter av 400 mill. kroner ekstra
til dette. Videre understreker dette medlem at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens
integreringshemmende kutt i opplæring til enslige mindreårige asylsøkere.
Dette medlem viser til at prosjektene
med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO
i områder med spesielle levekårsutfordringer, har vært svært vellykket.
Å gå i barnehage er viktig for språkopplæring og integrering, og
det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å
få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett derfor prioriterer 82 mill. kroner ekstra til å utvide
prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage, herunder å sikre
at prosjektet med gratis kjernetid i barnehagen i Groruddalssatsinga
også fortsetter høsten 2016, og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse
av gratis deltidsplass i SFO. I tillegg til dette foreslår Sosialistisk
Venstreparti å øke satsingene i områder med spesielle levekårsutfordringer med
12 mill. kroner.
Dette medlem understreker at
målrettet innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer
ut i jobb er viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering
og likestilling. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor vil øke støtten
til Jobbsjansen med 10 mill. kroner i 2016 i forhold til regjeringens budsjett.
Å skaffe nok boliger til alle er et politisk
ansvar. Dette medlem viser til at markedet ikke klarer
å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd
til. Dette medlem understreker at boligspekulanter
og kommersielle aktørers makt over familienes velferd og økonomi
må bremses. Det er behov for å forsterke omfordelingen i boligmarkedet
gjennom bruk av skattesystemet og styrke de boligpolitiske virkemidlene.
Økning i antall asylsøkere der en stor andel trenger beskyttelse,
vil øke boligbehovet. Dette medlem viser igjen til
i Dokument 8:1 S (2015–2016) hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår
ny bosettingsordning for å minske skadevirkningene av passivitet
og bortkastede penger på mottaksdrift.
Dette medlem viser til stort
behov for flere rimelige boliger i forbindelse med bosetting av
flyktninger og for å dekke behov for rimelige boliger for vanskeligstilte. Dette
medlem påpeker at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett foreslår å øke boligtilskudd for vanskeligstilte med 100
mill. kroner utover regjeringens forslag, og tilskudd til utleieboliger
med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at det
er behov for å finne raske løsninger nå, og viser til ulike initiativ
til å bruke moduler for å løse det akutte behovet for boliger til
flyktninger. Dette medlem vil understreke viktigheten
av å sikre kvalitet på investeringen, slik at modulene kan gjenbrukes
til studentboliger og andre gruppers boligbehov seinere. Å satse
på lav kvalitet er dårlig investeringspolitikk, og må unngås.
Dette medlem påpeker at det er
viktig å se kommunenes arealplanlegging, behov for mer sosial boligbygging,
planlegging for reduserte klimautslipp og områdeutvikling under
ett. Boliger til alle må planlegges for å unngå segregering og slik
at økning i transportbehov kan dekkes kollektivt, ved sykkel og gange.
Dette medlem mener kommunene
skal bygge flere boliger folk har råd til og planlegge bolig- og byutvikling
i et langsiktig perspektiv. Dette medlem mener Husbanken
skal ha en sentral rolle for å sikre nok miljøvennlige og tilgjengelige
boliger. Dette medlem viser til at lån fra Husbanken
er viktig for unge som skal etablere seg på boligmarkedet, og dette
medlem mener derfor at lånerammen bør utvides til 25 mrd.
kroner.
Dette medlem er uenig i den varslede
nye renteberegningsmodellen som vil kunne gi dyrere lån. Dette
medlem foreslår at Husbankens låneramme økes til 25 mrd.
kroner slik at flere boliger kan bygges.
Dette medlem vil bruke tomtepolitikken
til å gjøre boligene rimeligere og kunne tilby flere rimelige utleieboliger
til vanlige folk som ønsker å leie, og flere «Leie til eie»-boliger.
Dette skal skje ved at kommunen stiller tomter til disposisjon for
utbyggere og omsetter de ferdige boligene til selvkost.
Dette medlem mener et godt redskap
for mer sosial boligbygging er å opprette kommunale tomteselskap
for å klargjøre flere tomter for utbygging.
Dette medlem viser til at bostøtten
er særlig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjørende
for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem.
Dette medlem mener at det er behov for å sikre systematisk oppregulering
av inntektsgrensene og boutgiftstaket slik at det dekker de faktiske
boutgiftene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram endringer i
bostøtten som sikrer at inntektsgrensene og boutgiftstaket reguleres
slik at det dekker de faktiske økningene i boutgiftene.»
Distriktene er avgjørende for arbeidsplasser,
næringsliv og verdiskapning i Norge. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti vil bygge videre på en politikk
som sikrer god aktivitet og utvikling i hele landet. Skal mennesker
ha frihet til å bosette seg der de vil, trenger vi sterk offentlig
støtte til næringsutvikling, og en rettferdig kommuneøkonomi. Dette
medlem viser til at regjeringen igjen kutter kraftig i de
regionale utviklingsmidlene. Dette medlem mener slike
kutt, i tillegg til blant annet endring i inntektssystemet for fylkeskommunene
og svekkelse av landbrukspolitikken, fører til at regjeringen øker
sentraliseringen. Dette medlem viser til at dette
er vesentlige kutt som vil svekke arbeidet med næringsutvikling
og sysselsetting i distriktene.
Dette medlem mener det trengs
en styrking og spissing av de regionale midlene. Folkevalgte, nærings-
og organisasjonsliv i regionene er avgjørende for å realisere det
grønne skiftet. Dette medlem mener derfor at ordningen
regional utvikling bør endres til «Bærekraftige fylker» og at midlene avgrenses
slik at de ikke brukes i olje- og gassrelatert utvikling, for på
den måten å sikre at midlene går til framtidsrettede næringer og
fellessatsinger. Fordelingsnøkkelen mellom fylkene videreføres. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor
styrker posten med 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett styrker kommuneøkonomien
kraftig, og går imot endringer i inntektssystemet som vil svekke
utjevningen. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk
Venstreparti styrker fylkeskommunenes muligheter til å drive kollektivtrafikk
og øker kompensasjonen for omleggingene i inntektene til de fylkeskommunene
som har størst distriktsutfordringer, med 140 mill. kroner.
Dette medlem peker på at god
infrastruktur er avgjørende for næringslivet, ikke minst er sikring av
godt bredbånd over hele landet avgjørende for etablering der markedet
alene ikke sikrer utbygging. Dette medlem mener en
så viktig modernisering i offentlig sektor som digitalisering er,
må følges opp slik at det kan tas i bruk i hele landet. Hvis det
ikke skjer, vil digitaliseringen virke sentraliserende. Dette
medlem viser til at regjeringen halverer bredbåndsatsingen.
Dette må reverseres. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor satsingen på bredbånd i
distriktene foreslås økt med på 60 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at ordningen
med redusert arbeidsgiveravgift til helseforetakene er en del av
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Statsstøtteregelverket
i EØS gjelder imidlertid ikke støtte til offentlige virksomheter
som ikke anses å drive økonomisk aktivitet. Formålet med ordningen er
å stimulere til økt sysselsetting i virkeområdet og derved styrke
grunnlaget for å opprettholde en spredt bosetting. Redusert arbeidsgiveravgift
kan ha betydelig økonomisk effekt for helseforetak og andre som
legger virksomhet innenfor virkeområdet. Redusert arbeidsgiveravgift
til helseforetakene omfattes derfor ikke av ordningen som er notifisert
til ESA.
Dette medlem viser til at ledelsen
i Sykehuset Innlandet nå legger opp til å benytte gevinsten av differensiert
arbeidsgiveravgift for de sykehusene som ligger i virkemiddelsonene,
inn i driften av foretaket uavhengig av om pengene da blir brukt
i område utenfor virkemiddelsona. Dette medlem viser til
Dokument nr. 15:141 (2015–2016) der statsråden svarer at det er
opp til foretaket hvordan pengene skal benyttes. Dette medlem mener
denne praksisen er i strid med den politiske målsettingen med ordningen
og at en slik anvendelse av et distriktspolitisk virkemiddel vil
undergrave legitimiteten til ordningen. Dette medlem mener
det er behov for et regelverk som sikrer at fordelene ordningen
gir, må benyttes innen det gitte geografiske virkemiddelområdet
reduksjonen i arbeidsgiveravgiften er gitt.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fastsette regelverk
for differensiert arbeidsgiveravgift utenfor den notifiserte ordningen
som sikrer at virksomhet som har økonomisk nytte av ordningen, må
benytte innsparingen innenfor det gitte geografiske området.»
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
7 (i tusen kroner) |
600 | Arbeids- og sosialdepartementet | 183 581 |
601 | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | 248 880 |
604 | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | 150 000 |
605 | Arbeids- og velferdsetaten | 11 748 393 |
606 | Trygderetten | 68 923 |
611 | Pensjoner av statskassen | 18 500 |
612 | Tilskudd til Statens pensjonskasse | 10 465 000 |
613 | Arbeidsgiveravgift til folketrygden | 1 190 000 |
614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 43 000 |
615 | Yrkesskadeforsikring | 92 000 |
616 | Gruppelivsforsikring | 189 000 |
621 | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | 345 177 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak | 8 516 078 |
635 | Ventelønn | 47 000 |
640 | Arbeidstilsynet | 569 159 |
642 | Petroleumstilsynet | 252 994 |
643 | Statens arbeidsmiljøinstitutt | 117 205 |
646 | Pionerdykkere i Nordsjøen | 3 400 |
648 | Arbeidsretten, Riksmekleren m.m. | 23 351 |
649 | Treparts bransjeprogrammer | 2 757 |
660 | Krigspensjon | 340 000 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn | 62 000 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 1 660 000 |
667 | Supplerende stønad til personer over
67 år | 383 700 |
872 | Nedsatt funksjonsevne | 239 687 |
2470 | Statens pensjonskasse | 9 438 |
2540 | Stønad under arbeidsledighet til fiskere
og fangstmenn | 85 000 |
2541 | Dagpenger | 15 264 000 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. | 860 000 |
2620 | Stønad til enslig mor eller far | 3 828 100 |
2650 | Sykepenger | 40 769 704 |
2651 | Arbeidsavklaringspenger | 34 944 800 |
2655 | Uførhet | 78 975 000 |
2661 | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | 9 594 440 |
2670 | Alderdom | 202 485 000 |
2680 | Etterlatte | 2 155 400 |
2686 | Stønad ved gravferd | 180 000 |
| Sum utgifter rammeområde
7 | 426 110 667 |
Inntekter rammeområde
7 (i tusen kroner) |
3605 | Arbeids- og velferdsetaten | 106 090 |
3614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 34 000 |
3615 | Yrkesskadeforsikring | 148 000 |
3616 | Gruppelivsforsikring | 105 000 |
3634 | Arbeidsmarkedstiltak | 202 |
3635 | Ventelønn mv. | 31 230 |
3640 | Arbeidstilsynet | 42 338 |
3642 | Petroleumstilsynet | 58 480 |
5470 | Statens pensjonskasse | 18 070 |
5607 | Renter av boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | 1 948 000 |
5701 | Diverse inntekter | 2 029 480 |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs | 205 000 |
5705 | Refusjon av dagpenger | 35 500 |
| Sum inntekter rammeområde
7 | 4 761 390 |
| Sum netto rammeområde
7 | 421 349 277 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 7 settes til 421 394 544 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 45 267 000 kroner. Disse
medlemmerviser til den inngåtte
avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.
Disse medlemmer viser til at
like muligheter for innbyggere er en styrke. Den største forskjellen
er mellom mennesker som er i jobb og de som faller utenfor arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer viser til at et velfungerende arbeidsmarked er
avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer
og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer støtter
regjeringens uttalte mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som
sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Velferdsordninger
skal hjelpe de som reelt faller utenfor, samtidig som de må innrettes
på en slik måte at de ikke bygger terskler for at enkeltmennesket
skal kunne ta seg arbeid.
Økt ledighet skaper utrygghet for de som rammes.
Derfor er det en viktig prioritet for disse medlemmer å
styrke arbeidsplassenes konkurransekraft og å skape nye, trygge
arbeidsplasser.
Disse medlemmer støtter at det
føres en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og et økt tiltaksnivå for
å møte økende usikkerhet på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen foreslår en ungdomspakke som skal bidra til å motvirke
at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv og sørge for at de
kommer raskt i opplæring og aktivitet dersom de blir uten arbeid.
Disse medlemmer følger opp regjeringsplattformen
og øker grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister fra 85
pst. til 90 pst. av grunnbeløpet. Dagens avkorting i pensjon på
bakgrunn av sivilstatus innebærer etter disse medlemmers syn
en urettferdig forskjellsbehandling av en stor gruppe pensjonister.
Disse medlemmer mener at budsjettet
samlet sett gjør det enklere for enkeltmennesker å få seg, beholde
og stå i arbeid. Dette er en styrke for næringslivet og verdiskapingen.
Det er også en fordel for samfunnet at det stimuleres til yrkesdeltagelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at arbeid til alle er et politisk hovedmål. Lav arbeidsledighet
og høy sysselsetting bidrar til å finansiere gode og universelle
velferdsordninger, utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom.
Det lønner seg å jobbe. Samtidig trygger arbeid velferden, og for disse
medlemmer er derfor en aktiv linje for arbeid en politisk
bærebjelke. Samtidig vil disse medlemmer fremheve
at de som trenger hjelp fra velferdssystemet skal fanges opp av
et godt sosialt sikkerhetsnett som gir dem økonomisk trygghet.
Disse medlemmer er bekymret over
at vi nå har det høyeste antallet arbeidsledige på over 20 år. Det
er foreløpig ingen tegn til at ledigheten vil falle, og disse
medlemmer frykter den vil spre seg og bite seg fast på et
høyt nivå. Særlig er den store arbeidsledigheten blant ungdom bekymringsfull.
Det trengs derfor flere og sterkere virkemidler mot den stigende
arbeidsledigheten, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett med sterkere grep for å møte den økende
arbeidsledigheten.
Disse medlemmer følger opp innspill
fra Norsk Industri, Rederiforbundet, LO og Fellesforbundet m.fl.
om å forbedre permitteringsregelverket, slik at flere kan beholde
sin tilknytning til arbeidsplassen samtidig som bedriftene kan beholde
sin kompetanse til tidene bedrer seg. Disse medlemmer går
inn for at perioden arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt under
permittering, økes fra 30 til 52 uker, arbeidsgiverperioden ved
permitteringer reduseres fra 10 til 5 dager, og at delvis permittering ned
mot 40 prosent skal gi grunnlag for dagpenger. Det vises i denne
sammenhengen til Dokument 8:7 S (2015–2016) om midlertidige endringer
i permitteringsregelverket for å møte utviklingen i norsk økonomi.
Samtidig mener disse medlemmer at
vi må gjøre mer for å hjelpe de som er ledige ut i jobb, og viser
i denne sammenheng til Arbeiderpartiets alternative budsjett der
antall tiltaksplasser blir økt med 2 000 sammenlignet med regjeringens
forslag til statsbudsjett. I tillegg viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets
særskilte ungdomspakke med mer målrettet oppfølging fra Nav overfor
ledige ungdommer. Disse medlemmer mener unge under
30 år som har dagpenger, bør få anledning til å ta utdanning som
gir dem arbeidsrelevant kompetanse. Disse medlemmer går
inn for et forsøksprosjekt, NAV Ung, i de fylkene som er hardest
rammet av arbeidsledighet. NAV Ung skal følge opp arbeidsledige ungdommer
direkte, og skal sørge for at de raskt kommer i jobb.
Disse medlemmer mener at et anstendig
og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig, både
for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre
at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse
virksomheter. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer
bør styrkes i nært samarbeid med bransjene selv. Disse medlemmer er
kjent med regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, men
mener denne strategien inneholder for få konkrete og kraftfulle
tiltak. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at
regjeringen, sammen med støttepartiene, har gjennomført endringer
i arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer viser til at
endringene i arbeidsmiljøloven ble gjort mot rådene fra en rekke
faglige myndigheter med Arbeidstilsynet i spissen, om at endringene
ville svekke vernet av arbeidstakerne og kan virke negativt inn
på arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer vil understreke
at kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ikke kan
vinnes uten kontinuerlig arbeid med nye tiltak og videreutvikling
av eksisterende, og viser til representantforslag Dokument 8:20
S (2014–2015), Arbeiderpartiets fjerde handlingsplan. Denne handlingsplanen
legger fram en rekke konkrete grep mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
som regjeringen burde fulgt opp.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der det lanseres en kraftfull tiltakspakke mot sosial dumping
og arbeidslivskriminalitet hvor Arbeidstilsynets styrkes gjennom
økte rammer med 20 mill. kroner. Disse medlemmer vil
med dette prioritere flere tilsyn, flere umeldte tilsyn og forsterkede
sanksjoner. Videre vil disse medlemmer ha på plass
en tips- og varslingstelefon i regi av Arbeidstilsynet med åpningstid
07.00–23.00. Disse medlemmer foreslår en økning på 5
mill. kroner til hver av ordningene med regionale verneombud og
trepartssamarbeid for å styrke og bygge ut disse. For å lykkes i
kampen mot arbeidslivskriminalitet er det avgjørende at flere aktører
jobber sammen. Disse medlemmer vil derfor opprette
to nye tverrfaglige sentre mot arbeidslivskriminalitet.
Det viktigste vernet mot utnytting av arbeidstakere
finnes i det organiserte arbeidslivet. Disse medlemmer vil
derfor styrke partenes rolle i arbeidslivet og stimulere til økt
organisasjonsgrad blant arbeidsgivere og arbeidstakere. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen Solberg ikke viser den
samme interessen for et nært samarbeid med arbeidslivets parter
og mener dette svekker arbeidet for et godt og konkurransedyktig
arbeidsliv. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen
Solberg ikke foreslår å prisjustere fagforeningsfradraget, og vil
i motsetning til regjeringen stimulere til økt organisasjonsgrad,
blant annet ved å øke fagforeningsfradraget.
Disse medlemmer foreslår at ramme
7 settes til 421 043 077 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 306 200 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at mange
av de enslige minstepensjonistene har inntekt under EUs fattigdomsgrense.
Derfor var det viktig for Kristelig Folkeparti å få gjennomslag
i budsjettavtalen for å heve minstepensjonen for denne gruppen med
4 000 kroner.
Dette medlem viser til at arbeidslivskriminalitet
er et alvorlig samfunnsproblem som må adresseres på ulike måter. Dette
medlem viser til budsjettavtalen hvor det ble bevilget totalt
24 mill. kroner til to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet, hvorav
12 mill. kroner ble bevilget under rammeområde 7, med henholdsvis
6 mill. kroner til Arbeidstilsynet og Nav.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 7 settes til 421 935 277 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 586 000 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 7 settes til 417 178 277 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 4 171 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 7 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet, men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets
hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode
fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette
medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.
Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende
for å opprettholde velferdsordninger også i framtiden. De ulike
velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik
at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor
å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for å lykkes
med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden.
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 er derfor målrettet
mot en slik kursendring. Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet
og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal
få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.
Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid
og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov,
samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig
har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med
Nav-reformen, men mener det er behov for sterkere styring med kostnader,
mer fokus på brukernes behov og mindre på systemet. Dette
medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers
av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med
det offentlige.
Nav har i løpet av de senere årene fått kritikk
fra flere hold om at livssituasjonen til barn ikke blir kartlagt
når foreldrene søker om sosialhjelp. Det gjelder for eksempel barnas
behov for klær, sko og utstyr, samt om familien har råd til å delta
på ulike aktiviteter. Dette medlem mener det er behov
for mer bruk av lokalt skjønn og handlefrihet i Nav ved oppfølging
og utarbeiding av tiltak til de som av ulike grunner står utenfor
arbeidslivet.
En del mennesker er varig ute av stand til å
skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som
gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende
for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet
vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette
medlem viser at Venstre i forbindelse med Stortingets behandling
av Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010–2011)), 29. mars 2012
fremmet 25 konkrete forslag for å bekjempe fattigdom spesielt rettet
mot barn og barnefamilier.
Det aller viktigste virkemiddelet for å hindre
fattigdom er å sørge for at folk kommer i arbeid eller beholder
arbeid. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og gir både
sosiale og helsemessige gevinster.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for dem med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.
Godt under halvparten, 41 pst., av funksjonshemmede i aldersgruppen
16–66 år deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte
i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser
fra bl.a. Statistisk sentralbyrå at blant de 307 000 ikke-sysselsatte
funksjonshemmede var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket
arbeid. Dette medlem mener det er viktig å ta dette
ønsket på alvor, og at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt
om det lykkes.
Dette medlem viser til Fafo-rapport
2013:54 «Inkludering av personer med nedsatt arbeidsevne», som peker
på en rekke forhold som fungerer som barrierer for arbeidssøkere
med nedsatt funksjonsevne i møte med arbeidslivet. Ett moment her
er at nedsatt arbeidsevne feilaktig blir assosiert med redusert
arbeidsevne. Et annet moment er hvorledes arbeidsgiver vurderer
risiko ved rekruttering av personer med nedsatt arbeidsevne. I den
forbindelse slår rapporten fast at det å ha erfaringer med ansatte
med nedsatt funksjonsevne, gir mer positive holdninger. Et siste moment
er mangel på tilstrekkelig tilrettelegging og utfordringer med å
få hensiktsmessig tilrettelegging.
På den bakgrunn vil dette medlem styrke
tilretteleggingstilskuddet for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.
I tillegg vil dette medlem ha mer bruk av ordningen
med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd
med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre
årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute
av arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår derfor
å styrke ordningen med 500 ekstra plasser i ordningen, hvilket vil
være en økning på 61 mill. kroner. Dette medlem foreslår
videre en dobling i forsøkene med lønnstilskudd til arbeidsgivere
som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. Dette
er en provenynøytral ordning innenfor en ramme på 53,5 mill. kroner
hvor utbetalingene til arbeidsavklaringspenger reduseres tilsvarende. Dette
medlem foreslår videre å utvide ordningen med tidsbestemt
lønnstilskudd for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i
arbeidslivet. Konkret foreslår dette medlem at ordningens
varighet utvides fra 1 til 2 år og at lønnstilskuddet utvides fra
50 til 75 pst. for bedrifter som ansetter en kvinne med innvandrerbakgrunn
som ikke har vært i lønnet arbeid de siste to årene. En slik ordning
er beregnet til å koste om lag 27 mill. kroner.
Dette medlem mener at det nå
må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes
varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere
som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes
enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor
omprioritere 1 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til «varig
tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik omprioritering vil medføre
en merkostnad på ca. 42 mill. kroner. Dette medlem mener
at den samlede ramme for varig tilrettelagt arbeid ikke må svekkes. Dette
medlem støtter derfor ikke regjeringens forslag om at det
gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgede midler
under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634,
post 76 Tiltak for arbeidssøkere.
Samlet innebærer Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 en samlet bokført satsing på tiltak for vanskeligstilte
i arbeidslivet på 253,5 mill. kroner.
Tiltak | Beløp, bokført mill.
kroner |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» | 42,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd
til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. | 53,5 |
Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet. | 20,0 |
Senter for sosialt entreprenørskap | 5,0 |
Forsøk, utviklingstiltak: Bla tilretteleggingstilskudd
for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 25,0 |
Forebygging av ungdomsledighet | 10,0 |
Styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd | 61,0 |
Utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd
for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet | 27,0 |
200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 10,0 |
Sum tiltak for vanskeligstilte
i arbeidslivet | 253,5 |
I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre.
Da Stortinget innførte de velferdsordningene vi har i dag, var det
syv i yrkesaktiv alder per pensjonist. Om 50 år vil det være to yrkesaktive
per pensjonist. Forskning viser i tillegg at personer mellom 25
og 65 år som bor i en husholdning uten personer med varig yrkestilknytning,
har fem ganger høyere sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt
enn alle andre i samme aldersgruppe. Dette medlem mener
at denne utfordringen må møtes med en målrettet politikk for å få
flere hender i arbeid.
Dette medlem mener Norge står
overfor to utfordringer: 1) En økende arbeidsledighet som i det alt
vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert med et svært høyt
kostnadsnivå og 2) samtidig store miljø- og samfunnsutfordringer
som krever en grønn og bærekraftig omstilling.
Statsbudsjettet for 2016 må derfor bli et budsjett for
langsiktig omstilling, men som samtidig får ned ledigheten. Det
er i mange år snakket om at de kloke hodene i oljebransjen må over
i andre bransjer. Nå er mange av dem sagt opp og leter etter ny
jobb. Hovedutfordringen er å skape nye arbeidsplasser slik at verdifull
kompetanse beholdes i det norske arbeidsmarkedet og at kompetansen
brukes til det grønne skiftet alle snakker om, men som for få har
en reell vilje til faktisk å gjennomføre.
Norge har over år tillatt et kostnadsnivå som
ligger langt over land det er naturlig å sammenligne oss med. Skal
Norge fortsatt kunne konkurrere om oppdrag i en global økonomi må
vi bli enda mer produktive. Nøkkelen for å få til dette er kompetanse.
En kompetent arbeidsstyrke har vært og vil være Norges konkurransefortrinn.
Derfor er det ekstra viktig å bevare og videreutvikle den kompetansen
som allerede eksisterer i en tid med økende ledighet og behov for omstilling.
Dette medlem mener at omstilling
er utfordrende og det er ekstra krevende for dem som i kortere eller
lengre perioder blir uten arbeid som følge av urolige tider. Vår
oppgave er å gjøre den perioden så kort som mulig og stimulere de
mulighetene omstilling gir. For å sikre vår konkurransekraft må
Norge derfor utvikle et nytt næringsliv. Vi trenger et næringsliv
som er mer kunnskapsbasert, eksportrettet, produktivt og miljøvennlig.
Dette medlem viser til at regjeringen
la fram en tiltakspakke på om lag 4 mrd. kroner i sitt forslag til
statsbudsjett for 2016. Venstre støtter de fleste av tiltakene i
den pakken, men mener at den må forsterkes og utvides. Venstre foreslår
derfor en samlet omstillingspakke på 10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag,
hvorav vel 3 mrd. kroner er målrettede skattelettelser for å få
økte investeringer i næringslivet, økt tilgang på risikovillig kapital
og gjøre det lettere å starte nye bedrifter. Venstres tiltakspakke
kan grovt oppsummeres som følger: 3 mrd. kroner til vedlikehold,
miljøvennlig infrastruktur og vedlikehold, 700 mill. kroner til
teknologioverføring og innovasjon, 1,3 mrd. kroner til forskning
og høyere utdanning, 1 mrd. kroner til tiltak for å stimulere til
flere gründere og selvstendig næringsdrivende, 750 mill. kroner
til flere stillinger i offentlig sektor primært innenfor skolehelsetjenesten,
helsestasjoner og forskning og høyere utdanning, 250 mill. kroner
til tiltak for vanskeligstilte i arbeidslivet (se tabell over) og
altså 3 mrd. kroner i målrettede skattelettelser. Nærmere omtale
av de ulike forslagene er under rammeområde 9 (Næring), rammeområde
17 (transport og kommunikasjon) og rammeområde 21 (skatter og avgifter).
Dette medlem viser til at mange
av de som nå blir ledige knyttet til nedgang i oljerelaterte virksomheter
har behov for etterutdanning eller å fullføre formell utdanning
for å kunne få nye jobber. Dette medlem vil derfor
ha mer fleksible regler slik at det kan være mulig å motta dagpenger
under utdanning i inntil ett år. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner til dagpenger til denne gruppen.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår en rekke tiltak i sitt forslag til statsbudsjett for 2016
som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra
dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg
er det lagt til grunn, svært moderat, at det vil være 3 000 færre
som har behov for dagpenger i 2016.
Norge er ett av verdens rikeste land, og de
fleste har hatt en god inntektsutvikling de siste årene. Noen har
likevel så lav inntekt og levestandard at de har begrensede muligheter
til å delta fullt ut i samfunnet.
Dette medlem er av den oppfatning
at årsakene til fattigdom er sammensatte. Lav inntekt har gjerne
sammenheng med manglende tilknytning til arbeidslivet, men kan også
skyldes en krevende omsorgssituasjon med mange barn, eller at flere
lever på én inntekt. Samtidig viser forskning at de som utsettes
for vold eller overgrep, eller rammes av psykiske lidelser eller
rusproblemer, også har stor risiko for å bli fattig. Arbeid er en
viktig vei ut av fattigdom. Utdanning og god helse er imidlertid
en forutsetning for arbeid, på lik linje med en stabil boligsituasjon
og opplevelsen av å være inkludert i samfunnet.
Mens pensjonister var en del av de største gruppene
innenfor lavinntektsgruppen tidligere, er det i dag ungdom, unge
voksne, enslige forsørgere og særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn
som utgjør en større andel. Over halvparten av alle fattige barn
som vokser opp i Norge i dag er innvandrerbarn.
Mennesker som er varig ute av stand til å skaffe seg
en inntekt de kan leve av, skal ha et støttenivå som gir mulighet
til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår,
skal være rause. Dette medlems og Venstresførsteprioritet
vil derfor være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn
og barnefamilier. Det er ikke slik at barn starter med blanke ark
og like muligheter når de kommer til verden. Ingen velger sine foreldre,
og ingen velger sin barndom.
I dag er det om lag 84 000 barn og unge som
lever i fattigdom i Norge. For noen handler det om ikke å ha mulighet
til å delta på ulike fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på
kino og kafé. Mens for andre handler det om muligheten til å kunne
ha ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat, klær, leker, samt mulighet
til å gå i barnehage eller delta på skolefritidsordningen. Dette
medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til tiltak i kommunen
for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge med 20
mill. kroner.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens
høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet. Dette medlem mener
det er nødvendig at sosialhjelpssatsene økes for å redusere fattigdom,
og i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås det å bevilge
550 mill. kroner for å heve den veiledende sosialhjelpssatsen med
10 pst. og gjøre den om til en nasjonal minstenorm.
Dette medlem viser til at Venstre
i flere år har ønsket å omfordele ytelser som barnetrygd, samt differensiere
oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning. Dette er en
målrettet og ønsket politikk for å redusere sosial ulikhet. Derfor
har Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 prioritert
å differensiere barnetrygden, differensiert foreldrebetaling til
SFO samt utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager til
også å gjelde 3-åringer. I Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 prioriteres det også betydelig mer midler til å styrke det
kommunale barnevernet, skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Denne
prioritering på familievern, barnevern og helsetiltak betyr et løft
på i 630 mill. kroner.
Dette medlem ønsker å prioritere
mer til dem som trenger det mest. Det finnes over 6 000 bostedsløse
i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg
sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn
på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og
det samme har rusavhengige. Det er et stort behov for flere boliger
til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står
i kø for å få bolig.
Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får
et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som
møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige
og universelt utformede boliger. Dette medlem mener
derfor at Husbanken spiller en sentral rolle i boligpolitikken, og
viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås
å utvide Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. I tillegg foreslår dette
medlem å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte
til etablering i egen bolig med 25 mill. kroner.
For dette medlem er forebygging
svært viktig for å nå målet om å redusere antallet fattige. Dette
medlem viser til rammeområde 2, 6, 16 og 18 i denne innstillingen,
hvor flere tiltak for å utjevne sosiale forskjeller, redusere antallet
fattige barn og satsing på oppvekst og tidlig er nærmere beskrevet.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en samlet satsing på oppvekst og tidlig innsats på om lag
2 mrd. kroner, nærmere beskrevet under rammeområde 2.
Dette medlem viser til at Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en samlet innsats for å
bekjempe fattigdom på 2,3 mrd. kroner slik det framkommer av tabellen
under.
Tiltak | Beløp bokført
mill. kroner |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» | 42,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd
til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. | 53,5 |
Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet. | 20,0 |
Senter for sosialt entreprenørskap | 5,0 |
200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 10,0 |
Forsøk, utviklingstiltak: Bla tilretteleggingstilskudd
for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 25,0 |
Forebygging av ungdomsledighet | 10,0 |
Styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd | 61,0 |
Utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd
for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet | 27,0 |
Sum tiltak for
vanskeligstilte i arbeidslivet | 253,7 |
| |
Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom | 42,0 |
Gå imot regjeringens forslag om innstramminger
i supplerende stønad til personer over 67 år. | 40,0 |
Kompetansetiltak i barnehagene | 100,0 |
Tiltak for svømming i barnehagene | 25,0 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 40,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing | 15,0 |
Tilskudd til etablering i egen bolig | 25,0 |
Trygge lokalsamfunn | 5,0 |
Heve inntektsgrensen for adgang til
behovsprøvd fri rettshjelp | 25,0 |
Styrking av tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | 10,0 |
Sum div. fattigdomstiltak | 327,0 |
| |
Opptrapping for familievernet | 20,0 |
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 10,0 |
Samarbeid barnevern og skole | 15,0 |
Styrking av det kommunale barnevernet | 140,0 |
Styrket ettervern i barnevernet og generell
styrking av tiltaksutvikling i kommunalt barnevern | 100,0 |
250 nye helsesøstre/stillinger i skolehelsetjenesten | 167,5 |
250 nye stillinger på helsestasjonene | 167,5 |
Etterutdanning av skolehelsepersonell | 50,0 |
Sum tiltak barnevern,
skolehelsetjeneste | 670,0 |
| |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Utvide ordningen med gratis kjernetid
i barnehager til også å gjelde 3-åringer og heve inntektsgrensen
for ordningen (3-5 åringer) til 486.750 (fra 405.000 i 2015). | 48,0 |
Nasjonal minstenorm for sosialhjelp
og heving av dagens veiledende sats med 10 pst. | 550,0 |
Provenynøytral omlegging/omfordeling
av barnetrygden | 0,0 |
Sum foreldrebetaling,
tilskuddsordninger og sosialhjelp | 773,0 |
| |
Universell utforming av alle skoler. | 247,0 |
TT-tilbud til brukere med særlige behov. | 11,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjon
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene | 20,0 |
Fontenehus: Styrking av økonomien i
eksisterende og etablering av 4 nye. | 20,0 |
Tilskudd til Forandringsfabrikken og
Psykiskhelseproffene | 5,0 |
Forsøk med heroinassistert behandling | 5,0 |
Kompasset Blåkors: Tilskudd til etablering
av fire nye senter | 10,0 |
Sum rus, psykiatri,
særlige behov | 318,0 |
| |
Sum fattigdomstiltak (ekskl. skattelette) | 2 341,5 |
Dette medlem viser til at et
av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt
å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende å lykkes med å heve
den reelle pensjonsalder i årene som kommer gitt de langsiktige
utfordringer Norge står foran.
Dette medlem har derfor kommet
til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i
tråd med disse prinsippene. Skal de velferdstilbudene som eksistere
i dag styrkes og videreutvikles, er det nødvendig å prioritere samt
å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at det
statlige bidraget til AFP-ordningen halveres i 2016 og fases helt
ut på sikt. Dette medlem legger til grunn en innsparing
på 830 mill. kroner som følge av dette.
Staten bruker i dag om lag 4,6 mrd. kroner på AFP-ordningen
som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte
av det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har
også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen. Og i dag bruker
samfunnet over 550 mill. kroner til å utbetale AFP til personer
som fortsatt står i jobb. Disse kostnadene vil bare eskalere over
tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt
til andre og mer trengende grupper.
Dette medlem foreslår videre
en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister
og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at
det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2016. Den
samlete innsparing som følge av Venstres opplegg vil bli på om lag
148 mill. kroner for 2016.
Dette medlem viser til at Stortinget
i 2013 vedtok en ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til
personer som trer i kraft fra og med 2015. En av hovedendringene
i omleggingen av uførepensjonen innebærer at det skal være mulig
å yte etter evne selv om man er helt eller delvis ufør. Venstre
støtter dette grunnprinsippet.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende
stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening med
barn/slektninger som er bosatte her. Dette medlem kan
ikke slutte seg til dette usosiale og unødvendige kutt som kan frata
her boende eldre medborgere en verdig alderdom.
Dette medlem mener at dagens
periode på 4 år hvor det er mulig å motta arbeidsavklaringspenger er
for lang i forhold til formålet med å få en raskest mulig avklaring
og en raskest mulig tilbakeføring til arbeidslivet for flest mulig.
Derfor foreslår dette medlem en reduksjon i maksimal
varighet fra 4 til 3 år, hvilket vil ha en netto innsparingseffekt
på 2,25 mrd. kroner gitt at om lag den samme andel som går fra arbeidsavklaringspenger
til arbeid etter endt periode i dag også gjør det ved en avkortning
av perioden det er mulig å motta denne ytelsen. Dette medlem understreker
at det fortsatt vil være gode overgangs- og unntaksordninger for
dem som åpenbart har behov for mer enn 3 år for å bli avklart mot
arbeid, uføretrygd eller annet.
Dette medlem viser til at selvstendig
næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger
og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil
6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme
gruppen.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet
næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor
sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale
ordninger som andre arbeidstakere. Ikke bare fordi det er en urimelig
forskjellsbehandling, men også fordi det er til hinder for et innovativt
og nyskapende næringsliv, som trenger flere gründere og selvstendig
næringsdrivende. En likestilling av disse rettighetene vil også
legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen
arbeidsplass for seg selv og andre.
Dette medlem mener at Venstres
gjennomslag i dette års statsbudsjett for å likestille selvstendig
næringsdrivende og lønnsmottakere når det dreier seg om omsorgs-
og pleiepenger er et skritt i riktige retning. Dette medlem vil
videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere
når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende
opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at
det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag
er dekningsgraden 65 pst. En slik endring vil være viktig for de
selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 175 mill.
kroner med innføring fra 1. januar 2016.
Dette medlem viser til representantforslag fra
stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om
tiltak som fremmer reell kjønnslikestilling i Norge (Dokument 8:69
S (2012–2013)). Dette medlem mener tiden nå er overmoden
for å omskape kunnskap til konkrete tiltak som fremmer reell likestilling. Dette
medlem viser til at Norge er blant de OECD-landene som har
det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Dette medlem mener
dette er uheldig og vil understreke at arbeidslivet er en viktig
arena for å gjennomføre reell likestilling. Dette medlem vil
vise til at det fortsatt er vanskeligere for unge kvinner å få jobb
enn unge menn og viser til at det er under ett år siden Likestillingsombudet
meldte at unge kvinner som planlegger å få barn stiller svakere
i jobbkøen. Dette medlem har registrert at enkelte
anbefaler kvinner å få barn før de går inn i arbeidslivet, men dette
medlem mener en slik tankegang er håpløst gammeldags og vil
i stedet iverksette tiltak slik at ikke arbeidsgivere blir belastet
unødig når en kvinnelig arbeidstaker blir gravid. Dette medlem vil
derfor frita arbeidsgiver for ansvar for sykepenger (arbeidsgiverperioden) for
kvinner ved svangerskap. Dette medlem foreslår derfor
å styrke sykelønnsordningen tilsvarende 100 mill. kroner for å innføre
en slik ordning.
Dette medlem viser til det pågående
arbeidet i regjeringen med å utarbeide en nasjonal strategi for sosialt
entreprenørskap. I dag er det altfor mange mennesker i arbeidsfør
alder som befinner seg utenfor arbeidslivet. De fleste mottar et
minimum av økonomiske ytelser, og mangler deltakelse i sosiale nettverk.
Sosialt entreprenørskap kan bidra med å gi flere mennesker mulighet
til å skape et levebrød av sine hjertesaker, samtidig som det offentlige
får tilført engasjement, entusiasme, individbaserte tilbud og en fornyelse
og kvalitetsheving. Det offentlige kan ikke løse alt alene, og det
er ikke bare de ideelle organisasjonene som kan bidra med et verdibasert
tilbud. Sosiale entreprenører kan være en skreddersøm som utfyller
systemene, og skape gode småskalaløsninger til for eksempel skole,
helsevesen, barnevern og kriminalomsorg. I tråd med den kommende
nye strategi for sosialt entreprenørskap og for å styrke rammene, kunnskapen
og utviklingen på området foreslår Venstre i sitt forslag til statsbudsjett
for 2016 at det under Arbeids- og sosialdepartementet opprettes
et nasjonalt senter for sosialt entreprenørskap i 2016. Dette medlem foreslår
å bevilge 5 mill. kroner i startbevilgning til et slikt senter.
Dette medlem mener at den stigende
ungdomsledighet generelt, og blant ungdom med minoritetsbakgrunn
spesielt, er alvorlig. Tall fra Nav fra september 2015 viser at
det i dag er 22 919 arbeidsløse under 30 år. Dette er nær en tredjedel
av alle arbeidsledige registrert hos Nav. Iberegner man også unge
som ikke er registrert i Nav, som er verken i skole eller jobb,
er antallet av FAFO estimert til å være på over 100 000 personer.
Utover offentlige virkemidler og tilbud gjennom Nav, mener dette medlem at
det offentlige i større grad må støtte opp om ikke-offentlige initiativer
og tilbud som er spesielt målrettet mot unge. Ungdom må få tilbud
om jobbsøkningskurs og veiledning på et tidlig tidspunkt, for å
forebygge ledighet før den inntreffer og supplere Navs tjenester.
I dag eksisterer det ikke tilstrekkelig med slike tilbud for å forebygge
ungdomsledighet. Man må være registrert arbeidsledig for å få jobbsøkerhjelp
fra Nav, og skolepensum gir ikke tilstrekkelig kunnskap på dette
feltet.
Dette medlem vil derfor foreslå
at det for 2016 brukes 10 mill. kroner i tilskudd til JobbX – en avdeling
ved Stiftelsen Antirasistisk Senter. Tiltaket forebygger ungdomsledighet
gjennom korte, gratis jobbsøkingskurs, jobbveiledning, veiledning
gjennom e-læringsplattformer m.m. Dette tiltaket foreslås iverksatt
av Arbeids- og velferdsdirektoratet som et nytt utviklingstiltak.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om at gifte og samboende får 90 pst. av grunnbeløpet i folketrygden
i grunnpensjon, opp fra dagens 85 pst. fra september 2016 med full
effekt fra 2017. Dette medlem står inne for samarbeidsavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, men
mener at dette er et helt feil tidspunkt å innfase ordningen på
gitt de økonomiske utfordringene Norge står overfor både når det
gjelder økende ledighet og økende kostnader knyttet til økte asylankomster. Samlet
vil denne endringen binde om minst 2,7 mrd. kroner i 2017 og øke
som følge av flere eldre i årene som kommer. Det kan etter dette
medlems synspunkt vurderes om det skal innfases en nedtrapping av
avkortning av pensjon for gifte og samboende pensjonister i 2017
dersom de økonomiske rammebetingelser tilsier at det er mulig og
fornuftig.
Dette medlem viser til endringene
i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven i lovvedtak 53 (2014–2015).
I Innst. 207 L (2014–2015), jf. Prop. 48 L (2014–2015) ble flertallet
enige om at «det er et behov for tiltak som bedrer varslernes situasjon».
Et tiltak som flertallet ba regjeringen om, var å gi Arbeidstilsynet
et prosjekt/samordningsansvar mellom de relevante tilsynene for
å bedre informasjonen om varsling og regelverket, herunder å vurdere
en felles veileder med informasjon om rettigheter og plikter for
alle involverte. Arbeidstilsynet har veiledningsansvar for arbeidsmiljøloven
og et særlig ansvar for å henvise varslere til riktig tilsynsmyndighet.
Det ble også vist til at det er et potensial for å sette åpenhet og
ytringsklima tydeligere og oftere på dagsordenen ute i virksomhetene.
I den forbindelse ba flertallet regjeringen om å vurdere å ta initiativ
til en holdningskampanje/informasjonskampanje i samarbeid med partene
i arbeidslivet. I dag er det slik at arbeidstakere i bedrifter som
har egne varslingsrutiner, varsler mer og i mindre grad risikerer
sanksjoner ved varsling. Med hensyn til å styrke varslervernet ba
flertallet også regjeringen om å utrede flere mulige forslag, for
eksempel konkrete krav til form og innhold, eller fastsette at alle
virksomheter av en viss størrelse skal ha varslingsrutiner. Dette
medlem foreslår med bakgrunn en merbevilgning på 10 mill.
kroner for å styrke Arbeidstilsynets innsats og arbeid knyttet til varsling.
Dette medlem foreslår også å
styrke Caritas informasjonssenter for arbeidsinnvandrere med 1 mill.
kroner. Dette er et viktig tiltak for bl.a. å hindre sosial dumping.
Dette medlem viser til pensjonsreformen som
trådte i kraft 1. januar 2011. Reformen skulle sikre at Norge har
et pensjonssystem som det er mulig å betale for i fremtiden. Dette
medlem mener at det fremdeles er behov for å reformere og
forenkle pensjonssystemet, bl.a. slik at den enkelte kan ta med seg
sine pensjonsrettigheter, uansett om man arbeider i det offentlige,
det private næringsliv eller egen virksomhet og uavhengig av de
ulike arbeidsforholds varighet. Arbeidsmarkedet er fundamentalt
annerledes enn for noen tiår tilbake, med en helt annen mobilitet. De
aller færreste blir værende hos en arbeidsgiver gjennom hele arbeidslivet. Dette
medlem mener derfor at regelen om opptjeningstid i Statens
pensjonskasse for å oppnå tilleggspensjon på tre år, hverken er
rimelig for arbeidstakere eller bidra til å øke mobiliteten i arbeidslivet.
En mobilitet som også i høyere grad blir nødvendig for å imøtekomme
fremtidens økonomiske utfordringer.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om på egnet måte
å oppheve reglene om opptjeningstid på tre år i Statens pensjonskasse
for å få opptjent tilleggspensjon.»
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende
stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening. Dette
medlem støtter ikke dette forslaget og vil øke bevilgningene
med 40 mill. kroner for å videreføre dagens ordning.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere bevilgningene til «Raskere tilbake-ordningen» med 25
mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget
og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 7 Arbeid og sosial:
| Bokført (mill. kroner) |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» | 13,0 29,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd
til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. | 0,0 |
Raskere tilbake (reversering av kutt
i tillegg 1) | 25,0 |
Oppheve reglene om opptjeningstid i
Statens pensjonskasse for å få opptjent (tilleggs) pensjon | 0,0 |
Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet. | 20,0 |
Senter for sosialt entreprenørskap | 5,0 |
Caritas | 1,0 |
Forsøk, utviklingstiltak: Bl. a. tilretteleggingstilskudd
for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 25,0 |
Tilskudd til tiltak som forebygger ungdomsledighet | 10,0 |
Styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd | 61,0 |
Utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd
for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet | 27,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å få
fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst av bevilgningen fra post
77 Varig tilrettelagt arbeid til post 76 Tiltak for arbeidssøkere. | 0,0 |
Styrke Arbeidstilsynets innsats knyttet
til varsling | 10,0 |
Gå imot regjeringens forslag om innstramminger
i supplerende stønad til personer over 67 år. | 40,0 |
Mer fleksible regler knyttet til dagpenger
og utdanning | 50,0 |
Fritak for arbeidsgivers ansvar for
sykepenger for korttids-sykefravær knyttet til svangerskap | 100,0 |
Styrking av sykelønnsordning for selvstendig
næringsdrivende | 175,0 |
Redusere det statlige tilskuddet til
AFP fra 1/3 til 1/6. | -830,0 |
2 000 færre AFP-pensjonister som følge
av skattestimuli, reduksjon i ytelser og innstramming i regler. | -148,0 |
Mindre dagpenger som følge av 3000 flere
arbeidsplasser i vårt samlede opplegg. | -642,0 |
Arbeidsavklaringspenger. Reduksjon i
maksimal varighet endres fra 4 til 3 år. Det legges til grunn at
25 pst får unntak og at overgangsraten til uføretrygd er lik som
i dagens system = 39 pst. | -2 250,0 |
Ingen avkortning av pensjon. | -892,0 |
Sum ramme 7: Arbeid
og sosial | -4 171,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at bevilgningene til tiltak for vanskeligstilte i arbeidsmarkedet
økes med 5 mill. kroner, Caritas styrkes med 1 mill. kroner og at
Arbeidstilsynets innsats knyttet til varsling økes tilsvarende.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 7 settes til 421 380 277 000 kroner, som er en økning på
31 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S
(2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem mener at regjeringen
har gjort arbeidslivet mer utrygt gjennom svekkelsen av arbeidsmiljøloven.
Arbeidsledigheten stiger og regjeringen tar ikke de viktigste utfordringene
i arbeidslivet, som sosial dumping, ufrivillig deltid og utstøting fra
arbeidslivet, på alvor. Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti jobber for et trygt og godt arbeidsliv
med arbeid til alle, der folk har ei lønn å leve av, og en arbeidsdag
å leve med. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen. De
som ikke kan jobbe må trygges av fellesskapet og sikres inntekt. Dette
medlem vil ha ei arbeidslinje som virker.
Dette medlem viser til at flere
nå opplever usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon. Derfor er det nødvendig
med et permitteringsregelverk som gir trygghet. Sosialistisk Venstreparti
foreslår i sitt alternative statsbudsjett å endre permitteringsregelverket, slik
at arbeidsgiverperioden blir ti dager og permitteringsperioden blir
utvidet til 52 uker. Da kan flere beholde jobben i usikre tider,
samtidig som bedrifter slipper å tømmes for kunnskap og erfaring. Dette medlem viser
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
opprettes flere tiltaksplasser for arbeidsledige med nedsatt arbeidsevne
og flere plasser til varig tilrettelagt arbeid. Videre styrkes innsatsen
mot sosial dumping ved å gi mer penger til Arbeidstilsynet og ved
å opprette et nytt senter mot arbeidslivskriminalitet.
Dette medlem viser til at ungdom
er særlig utsatt når arbeidsløsheten stiger. Derfor jobber Sosialistisk
Venstreparti for en ny ungdomsgaranti som gir ungdom opp til 25
år rett til arbeid, aktivitet eller utdanning. At unge får trygg
og stabil tilknytning til arbeidslivet er viktig for å bekjempe
fattigdom i Norge.
Dette medlem mener at regjeringen
fører en politikk for økte forskjeller. De som har det vanskelig fra
før får det verre. Derfor er kamp mot fattigdom og forskjeller en
hovedprioritering for Sosialistisk Venstreparti. For mye av fattigdomspolitikken
handler om å avbøte situasjonen for folk som er fattige, i stedet
for å bekjempe selve fattigdommen. Skal man bekjempe fattigdom,
må folk få mer å leve av og fellesskapsløsninger må styrkes.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett øker inntektene til
familier med dårlig råd. Barnetrygden lønnsjusteres og heves for
familier som har mange barn og for enslige forsørgere. Kommunenes
mulighet til å trekke fra barnetrygden når sosialhjelp utmåles,
fjernes. Boligtilskuddene for vanskeligstilte økes.
Dette medlem viser til at økonomisk
uavhengighet er en forutsetning for likestilling. Fortsatt tjener
kvinner mindre enn menn. Kvinner jobber oftere deltid, mens menn
jobber mer overtid. Det går utover kvinners lønns- og pensjonsrettigheter,
og bidrar til at kvinner har mindre innflytelse i samfunnet enn menn.
Derfor vil Sosialistisk Venstreparti styrke innsatsen for en heltidskultur
i arbeidslivet.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett, som styrker trepartssamarbeidet
for likestilling, vil ha flere forsøk med likelønnsstandard på arbeidsplasser
og setter av en pott til flere forsøk med 6-timersdag.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
8 (i tusen kroner) |
1700 | Forsvarsdepartementet | 412 433 |
1710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 5 289 954 |
1716 | Forsvarets forskningsinstitutt | 188 949 |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | 791 198 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 3 846 812 |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 225 167 |
1725 | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | 2 040 987 |
1731 | Hæren | 5 268 161 |
1732 | Sjøforsvaret | 3 912 432 |
1733 | Luftforsvaret | 4 764 417 |
1734 | Heimevernet | 1 213 802 |
1735 | Etterretningstjenesten | 1 551 178 |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 1 297 507 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 6 731 108 |
1761 | Nye kampfly med baseløsning | 8 552 148 |
1790 | Kystvakten | 1 044 967 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten | 866 234 |
1792 | Norske styrker i utlandet | 703 768 |
1795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 267 669 |
| Sum utgifter rammeområde
8 | 48 968 891 |
Inntekter rammeområde
8 (i tusen kroner) |
4700 | Forsvarsdepartementet | 2 373 |
4710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 4 391 193 |
4719 | Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet | 792 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 67 136 |
4723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 9 189 |
4725 | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | 60 739 |
4731 | Hæren | 65 976 |
4732 | Sjøforsvaret | 54 358 |
4733 | Luftforsvaret | 183 413 |
4734 | Heimevernet | 6 018 |
4740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 76 365 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 100 622 |
4790 | Kystvakten | 1 080 |
4791 | Redningshelikoptertjenesten | 802 903 |
4792 | Norske styrker i utlandet | 10 306 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 9 693 |
4799 | Militære bøter | 500 |
| Sum inntekter rammeområde
8 | 5 842 656 |
| Sum netto rammeområde
8 | 43 126 235 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre og foreslår at ramme 8 settes til
43 054 958 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens
forslag på 71 277 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse
medlemmer oppfatter at regjeringen i budsjettforslaget prioriterer
anskaffelsen av nye kampfly med baseløsning. Disse medlemmer viser
til at Stortinget har gitt bestillingsfullmakt for 22 F-35 kampfly,
som leveres i perioden 2015–2019. Disse medlemmermerker seg at det i budsjettforslaget
legges opp til å bestille ytterligere seks fly med planlagt levering
i 2020. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag
om å bevilge 8,6 mrd. kroner til kampflyanskaffelsen med baseløsning
i 2016, hvor bevilgningen går til allerede inngåtte forpliktelser
som et bredt flertall på Stortinget har stilt seg bak. Dette er
etterdisse medlemmers oppfatning
viktig for å sikre operativ kapasitet i Luftforsvaret de kommende
årene.
Disse medlemmer merker seg at
som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen prioriterer
regjeringen økt overvåkning, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse
i nordområdene. Regjeringen vil sikre at Norge har et reelt terskelforsvar
med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende
utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet.
Disse medlemmer ser at regjeringen
legger opp til en betydelig og nødvendig satsing på Etterretningstjenesten
utover ambisjonsnivået i gjeldende langtidsplan gjennom teknologisk
og kapasitetsmessig modernisering. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen foreslår en tydelig satsing i nordområdene, gjennom
økt aktivitetsnivå både for maritime patruljefly og undervannsbåt
(ubåt). Sjøforsvaret styrkes gjennom kontinuerlig tilstedeværelse
av ubåt i Nord-Norge, og vil sammen med Kystvakten fortsette å løse
sine oppdrag på et høyt nivå. Disse medlemmer ser
viktigheten av økt bevilgning til vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer
for å sikre operativ evne gjennom et høyt antall seilingsdøgn.
Disse medlemmer noterer at Luftforsvaret styrkes
i 2015 gjennom en økning av antall flytimer for maritime patruljefly.
Styrkingen av budsjettet er viktig for å sikre tilstrekkelig aktivitet
og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase,
spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av
nye maritime helikoptre.
Disse medlemmer ser viktigheten
av regjeringens forslag om å styrke Redningshelikoptertjenesten
for å reetablere og opprettholde Forsvarets evne til å støtte politiet
med hurtig innsetting av personell mot skip i fart.
Disse medlemmer oppfatter at
Hæren videreføres på om lag det samme høye nivået som i 2015, dette
innebærer at Hæren skal videreføre et høyt trenings- og øvingsnivå. Disse medlemmer merker
seg at aktivitetsnivået i Heimevernet videreføres i 2016. Disse
medlemmer støtter opp om arbeidet regjeringen foreslår for
oppfølging av veteransatsingen, herunder videreføring av den særskilte
kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske
belastningsskader i operasjoner i utlandet. Disse medlemmer noterer
at Forsvarets hovedsatsingsområde internasjonalt for 2016 vil, som for
2015, være å yte støtte til den internasjonale koalisjonen som skal
bidra til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak.Disse
medlemmer merker seg videre at engasjementet i Afghanistan
fra rundt årsskiftet 2015/2016 gradvis konsentreres til kun å omfatte
Kabul-området. Disse medlemmer oppfatter at Mali
vil være et av Norges hovedsatsingsland i 2016 med økt deltakelse
i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilisation Mission
in Mali (MINUSMA). Videre at det fra januar 2016 stilles et C-130J
Hercules transportfly til disposisjon i inntil ti måneder. Disse
medlemmerunderstreker betydningen
av at regjeringen oppfyller gjeldende langtidsplan. Forsvarssjefen
har levert «Forsvarssjefens fagmilitære råd» og arbeidet med en
ny langtidsplan for forsvarssektoren vil resultere i en fremleggelse fra
regjeringen i 2016. Disse medlemmer mener det er
viktig at det vedtas et forsvarsbudsjett som gir et godt og forutsigbart
utgangspunkt for den nye langtidsplanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
følge opp og gjennomføre den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret
og foreslår å styrke bevilgningen under Forsvarsdepartementets område.
Norge må ta sin del av ansvaret i NATO, i en
tid da mange allierte kutter i sine forsvarsbudsjetter. Utviklingen
i Europa og i Midtøsten viser viktigheten av fortsatt å modernisere
Forsvaret og styrke den operative evnen.
Gjennomføring av kampflyanskaffelsen og omstillingen
i Luftforsvaret og fortsatt modernisering av Hæren og Heimevernet
vil være viktig for et moderne forsvar. Disse medlemmer vil
særlig prioritere økt fokus på nordområdene knyttet til beredskap, ressursforvaltning
og tilstedeværelse i våre nordlige havområder. Disse medlemmer mener
Norge bør holde et bredt perspektiv i utviklingen av nordområdene,
bygge ut den norske kyst- og havkompetansen, forvalte naboskapet
til Russland på en god måte og være en pådriver mot klimaendringer
i Arktis. Disse medlemmer ønsker å styrke nordområdesatsingen
for å bevare en lederrolle i nordområdene.
Disse medlemmer viser til at
Forsvaret har gjennomgått en betydelig omstilling og effektivisering
de siste årene.
Forsvaret er som følge av den vedtatte langtidsplanen
pålagt et betydelig interneffektiviseringskrav i 2016. Disse
medlemmer mener det er urimelig å pålegge Forsvaret ytterligere
effektiviseringskrav slik regjeringen gjør gjennom sin avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreform, og foreslår en økning i forhold til regjeringens
forslag på 193 mill. kroner til dette formålet, beløpet posteres
under Forsvarsdepartementet, til videre fordeling. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Disse medlemmer foreslår at ramme
8 settes til 43 319 235 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 193 000 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem vil understreke
at neste års forsvarsbudsjett er viktig for sluttføringen av den gjeldende
langtidsplan for Forsvaret. I 2016 er det særlig innfasingen av
nye kampfly som tar det meste av den reelle økningen på forsvarsbudsjettet. Dette medlem viser
til at det nye kampflyvåpenet med baseløsning, utstyr og tjenester,
er en historisk stor investering som krever rammeøkninger ut over
den langsiktige budsjettbanen for Forsvaret. Dette medlem viser
videre til at Stortinget allerede våren 2016 vil få seg forelagt
forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, som vil legge viktige
føringer for Forsvarets struktur og budsjettene i de kommende årene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 8 settes til 43 326 935 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 200 700 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 8 settes til 40 323 235 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 2 803 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 8 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem mener at norsk sikkerhet
ivaretas både gjennom egen militær evne og gjennom å bidra til fred,
frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje
til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samarbeid
og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO
og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk
sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet
i Norden og med EU videreutvikles.
Dette medlem mener at Norges
rolle som forvalter av ressurser og vår geopolitiske plassering krever
et sterkt selvstendig norsk forsvar og deltakelse i forpliktende
internasjonalt samarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til
å hevde suverenitet og utøve myndighet i norske områder.
Dette medlem viser til at gjeldende
langtidsplan for Forsvaret ble behandlet av Stortinget våren 2012. Dette
medlem viser til Venstres posisjoner til denne planen, slik
disse fremkommer av debatt i Stortinget 14. juni 2012. Dette
medlem foreslår ikke omfattende endringer av budsjettopplegget
for rammeområde 8 i 2016, men mener det er en ubalanse mellom foreslåtte
investeringer og midler til tilfredsstillende driftsvilkår for Forsvaret
i tiden som kommer.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at det er en balanse mellom drift og investeringer i
Forsvaret. Over flere år ser man at de avsatte driftsmidlene ikke
står i forhold til de investeringene det legges opp til.
Dette medlem vil legge opp til
et kutt på 2 500 mill. kroner i investeringer i nye kampfly og JSM-programmet. Dette
medlem viser til at budsjettet slik det er lagt opp, ikke
bygger opp nødvendige driftsmidler og personell til å ta i bruk
de nye jagerflyene i den takten som regjeringen legger opp til, noe
som vil bety en betydelig feilinvestering de kommende årene. Venstre
er av den klare oppfatning, ut fra erfaring med fregattkjøpene,
at det er bedre å fase inn jagerflykjøpene i et lavere tempo enn
regjeringen legger opp til, slik at man parallelt kan bygge opp
en driftsorganisasjon rundt jagerflykapasiteten.
Dette medlem er enig i regjeringens
prioritering av økt tilstedeværelse av sjøforsvaret i våre nordligste
områder, men ønsker en noe lavere bevilgning på grunn av andre satsinger
i budsjettet, og foreslår derfor å redusere overføringene til Sjøforsvaret med
100 mill. kroner.
Dette medlem mener det er rett
å bevilge noe mer penger til Forsvarets etterretningstjeneste, men mener
den foreslåtte bevilgningen bør trappes opp i et lavere tempo enn
det regjeringens foreslår og vil derfor redusere overføringene til
Forsvarets etterretningstjeneste med 350 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås å redusere
bevilgningen til Heimevernsungdommen med 3,5 mill. kroner, siden dette
medlem ikke kan se at ordningen bidrar til å oppfylle noen
av Forsvarets vedtatte målsettinger.
Dette medlem viser til at HV016
ble nedlagt og dimittert av forsvarssjefen våren 2011. HV016 hadde
avdelinger i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Gjennom nedleggelsen
er responstiden sterkt svekket ved behov for høyoperativbistand
fra Forsvaret til politiet i beredskapssammenheng, samt for Forsvarets
selvstendige evne til nasjonal krisehåndtering i scenarier der Forsvaret
har primæransvaret. Dette medlem understreker at
Forsvaret har en selvstendig forpliktelse til å ivareta og gjenopprette
egen evne til å håndtere/avverge mulige anslag mot nøkkelpersonell
og nøkkelinstallasjoner. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier
at man ikke kan bruke 5–7 år på å bygge opp en vesentlig styrket
spesialstyrkekapasitet gjennom ordinær seleksjon og trening. Det
vil derfor være fornuftig å gjenoppbygge den kapasiteten Forsvaret
har mistet gjennom nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling
HV016.
Dette medlem viser til at spørsmålet
om Det frivillige Skyttervesen (DFS) sin framtidige rolle og forankring
har blitt belyst av det såkalte Solli-utvalget. Stortinget er kjent
med konklusjonene i utvalgets utredning, og støtter disse. DFS har
et viktig samfunnsoppdrag, og har fortsatt stor relevans for Forsvaret. Dette
medlem mener derfor den formelle forankringen i Stortinget
og til forsvarssektoren bør bestå som i dag.
Dette medlem mener DFS bør gis
forutsigbarhet, ro, og gode rammevilkår for sitt videre arbeid,
og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til DFS med 0,5 mill.
kroner.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere bevilgningene til miljøtiltak og opprydding av utrangerte
skyte- og øvingsfelt med 10 mill. kroner. Dette medlem støtter
ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 8, Forsvar:
| Bokført (mill. kroner) |
Opprydding av utrangerte skyte- og øvingsfelt | 10,0 |
Det frivillige skyttervesen | 0,5 |
HV016 | 40,0 |
Sjøforsvaret | -100,0 |
Nedlegging av Heimevernsungdommen | -3,5 |
Forsvarets etterretningstjeneste | -250,0 |
Kampfly og JSM-programmet | -2 500,0 |
Sum ramme 8: Forsvar | -2 803,0 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 8 settes til 42 690 235 000 kroner, som er en reduksjon på
436 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1
S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem mener Norge bør
prioritere investeringene i sitt forsvar til å styrke forsvarsevnen
i nord framfor militære operasjoner i utlandet. Dette medlem foreslår
derfor å omdisponere 500 mill. kroner til de operative grener Hæren,
Kystvakta og Sjøforsvaret, å redusere antall kampfly Norge skal bestille,
redusere byråkrati og investeringer gjennom forsvarsbygg, og å avslutte
Norges bidrag i Irak.
Dette medlem mener dette er forsvarlige
reduksjoner forutsatt at vi prioriterer de oppgavene som er viktigst
for vår sikkerhet, og at kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte
de norske havområdene må ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer.
Dette medlem støtter at Forsvaret
skal være tilpasset de reelle sikkerhetsutfordringer vi står overfor.
Dette medlem mener det norske
forsvaret må prioritere et internasjonalt engasjement for forsvar
av folkeretten, og bidra til internasjonale fredsbevarende og konfliktdempende
operasjoner i FN-regi.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
9 (i tusen kroner) |
900 | Nærings- og fiskeridepartementet | 566 257 |
902 | Justervesenet | 124 580 |
903 | Norsk akkreditering | 41 111 |
904 | Brønnøysundregistrene | 532 710 |
905 | Norges geologiske undersøkelse | 220 153 |
906 | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 92 520 |
909 | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | 1 892 000 |
910 | Sjøfartsdirektoratet | 378 348 |
911 | Konkurransetilsynet | 104 668 |
915 | Regelrådet | 10 193 |
922 | Romvirksomhet | 939 540 |
924 | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer | 48 800 |
930 | Norsk design- og arkitektursenter | 71 700 |
935 | Patentstyret | 233 367 |
936 | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 7 104 |
940 | Internasjonaliseringstiltak | 5 000 |
950 | Forvaltning av statlig eierskap | 23 576 |
953 | Kings Bay AS | 20 681 |
2421 | Innovasjon Norge | 2 173 435 |
2429 | Eksportkreditt Norge AS | 101 093 |
2460 | Garantiinstituttet for eksportkreditt | 0 |
| Sum utgifter rammeområde
9 | 7 586 836 |
Inntekter rammeområde
9 (i tusen kroner) |
3900 | Nærings- og fiskeridepartementet | 267 |
3902 | Justervesenet | 53 832 |
3903 | Norsk akkreditering | 35 466 |
3904 | Brønnøysundregistrene | 565 408 |
3905 | Norges geologiske undersøkelse | 76 639 |
3906 | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 820 |
3910 | Sjøfartsdirektoratet | 249 335 |
3911 | Konkurransetilsynet | 1 498 |
3935 | Patentstyret | 74 746 |
3936 | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 700 |
3961 | Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets
forvaltning | 11 100 |
5325 | Innovasjon Norge | 67 000 |
5329 | Eksportkreditt Norge AS | 30 000 |
5460 | Garantiinstituttet for eksportkreditt | 15 600 |
5629 | Renter fra eksportkredittordningen | 1 600 000 |
| Sum inntekter rammeområde
9 | 2 782 411 |
| Sum netto rammeområde
9 | 4 804 425 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellomHøyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet
for 2016 og foreslår at ramme 9 settes til 4 889 780 000 kroner,
som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 85 355 000
kroner. Disse medlemmerviser
til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har lagt frem et budsjett der tiltak for arbeid,
aktivitet og omstilling er prioritert. Den fremste utfordringen
for Norge er nå å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat konkurranseutsatt
sektor. Regjeringens budsjett fremmer etter disse medlemmers mening
verdiskaping og produktivitet i norsk økonomi gjennom bedre rammebetingelser
for næringslivet, samtidig som budsjettet støtter opp under og utvikler
næringslivets omstillingsevne og derigjennom styrker den norske konkurransekraften.
Dette er viktig for å bevare og videreutvikle det norske velferdssamfunnet.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at budsjettet både stimulerer til varig omstilling
og ivaretar behovet for kortsiktige tiltak i den tiden vi er inne
i. En fortsatt satsing på styrket langsiktig konkurransekraft gjennom
vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser, raskere bygging av samferdselsmessig
infrastruktur og mer forskning og innovasjon er avgjørende for at
Norge i fremtiden skal ha en næringsstruktur bestående av flere
internasjonalt konkurransedyktige bransjer. Disse medlemmer stiller
seg derfor svært positive til at regjeringen i tillegg til å ha
lagt frem forslag til et mer vekstfremmende og enklere skattesystem,
følger opp Skatteutvalgets forslag allerede i 2016-budsjett. Regjeringen gjennomfører
endringer som gjør det mer lønnsomt å investere i næringsvirksomhet,
noe som bidrar til å styrke det private norske eierskapet og norsk
næringslivs konkurransekraft.
Disse medlemmer er opptatt av
verdiskaping, fordi det er det som betaler for velferden. Og eierskap
har betydning for verdiskaping, fordi det påvirker selskapenes konkurransekraft.
I Innst. 140 S (2014–2015), Stortingets behandling av Meld. St.
27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, pekte en
samlet næringskomité på viktigheten av å vurdere modeller som skal
gi insentiver til at folk flest øker sin investering i næringslivet,
herunder gjennom medeierskap i bedriftene man er ansatt i. Disse
medlemmer ser frem til regjeringens oppfølging av Stortingets
vedtak om å utrede modeller, herunder KLAS (Konti for Langsiktig
Aksjesparing), for dette.
Mange av fremtidens bedrifter og arbeidsplasser er
ennå ikke etablert. Investeringer i forskning og utvikling, fremme
av gründerskap og innovasjon, samt forenklinger for næringslivet
er sentrale faktorer for å sikre norsk næringslivs fremtidige verdiskaping. Disse
medlemmer mener regjeringens forslag om å styrke landsdekkende
virkemidler innenfor disse områder og etablering av et eget regelråd
med oppgave å hindre at unødvendige belastninger legges på næringslivet
gjennom nye lover og forskrifter, er spesielt viktig.
Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben
i de næringer og fylker som er sterkest berørt av den lave oljeprisen. Disse
medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen gjennom
sysselsettingspolitikken har lagt til rette for et mer fleksibelt
arbeidsmarked. Samtidig peker disse medlemmer på
at regjeringen i sitt budsjett fremmer en egen tiltakspakke med
særlig styrking av viktige ordninger og tiltak under Innovasjon
Norge, Norges Forskningsråd og Havforskningsinstituttet. Tiltakspakken
skal fremme økt sysselsetting og omstilling på kort sikt, samtidig
som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi.
Tiltakene i pakken er derfor midlertidige og innrettet slik at de kan
reverseres dersom behovet skulle bortfalle.
Disse medlemmer vil påpeke at
en god omstillingsevne i næringslivet, og i samfunnet for øvrig, vil
bidra til at norsk økonomi står bedre rustet til å møte de endrede
internasjonale rammevilkårene vi nå ser konturene av gjennom de
prosesser som pågår innenfor handelsområdet. Norge er en liten og
åpen økonomi som har store gevinster av handel med utlandet. Disse
medlemmer understreker at norske bedrifters evne til å lykkes
i den internasjonale konkurransen er av stor betydning for den norske stats
evne til å opprettholde vårt velferdssamfunn. Regjeringens mål om
en mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser og en aktiv
konkurransepolitikk, herunder å sikre Konkurransetilsynets uavhengighet
gjennom etablering av et uavhengig klageorgan, fremheves av disse
medlemmer i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at arbeid til alle er jobb nummer én. Skal vi lykkes med denne målsettingen, er
det avgjørende å ha bedrifter som driver lønnsomt i hele landet. Disse
medlemmer understreker betydningen av å føre en aktiv næringspolitikk
der vi legger til rette for verdiskaping og utvikler arbeidsplasser
i hele landet. I en situasjon med økende arbeidsledighet er dette
ekstra viktig. Disse medlemmer vil støtte opp under
omstilling i bedrifter og bidrar til utvikling av ny teknologi gjennom
en rekke tiltak, noe som gir norsk økonomi flere ben å stå på, samtidig
som det vil være en del av løsningen knyttet til globale utslipps-
og ressursutfordringer.
Disse medlemmer er opptatt av
å styrke konkurransekraften i norsk næringsliv. Det aller viktigste
i så måte er lav rente og lav kronekurs. Derfor er det svært bekymringsfullt
at regjeringen ved enhver korsvei har løst sin manglende evne til
å prioritere ved å øke oljepengebruken. Disse medlemmer mener
regjeringens budsjettforslag ikke svarer på den krevende situasjonen
i norsk økonomi, hvor rekordmange er ledige og stadig flere blir
permittert. Arbeiderpartiet vil ha en aktiv politikk for å bekjempe
den økende arbeidsledigheten, og har foreslått å bruke om lag 3
mrd. kroner mer enn regjeringen til tiltak mot ledighet og for ny
vekst, herunder bedre permitteringsregler, flere tiltaksplasser,
et akseleratorprogram for gründere, styrking av miljøteknologiordningen
og en bioøkonomipakke.
Disse medlemmer understreker
at vi ikke kan bli best i alt, men satser vi målrettet, kan vi være best
på områder der vi i Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes.
Det gjelder områder hvor vi har naturgitte fortrinn, særskilt kompetanse
og sterke næringsklynger. Norge er, og skal fortsatt være, ledende
på marin næring, maritim næring, energi, miljøteknologi og reiseliv.
Vi har spesielle forutsetninger for å lykkes både innenfor den blå
og grønne bioøkonomien. Disse medlemmer understreker
at Arbeiderpartiet er uenig i regjeringens næringsnøytrale politikk,
og mener at en større del av fellesskapets innsats bør rettes inn
mot disse næringene.
Arbeiderpartiet mener det offentlige må bidra
til forskning og innovasjon, som kan fremme omstilling og styrke
konkurransekraften til det norske næringslivet. Vi fremmer forslag
om bransjespesifikke satsinger, forskning og utvikling som skaper
nye arbeidsplasser, og en kraftfull satsing på miljøteknologiordningen
og regionale utviklingsmidler.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at regjeringen fjerner virkemidler som virker, og kutter i ulike
næringspolitiske virkemidler. Regjeringen innfører mer geografinøytrale
virkemidler, og landsdekkende ordninger blir prioritert foran ordninger som
er rettet mot næringsutvikling i distriktene. Budsjettforliket mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre retter opp noe
av svakhetene i regjeringens budsjettforslag, og reverserer foreslåtte kutt.
Disse medlemmer ser det som viktig
å opprette nye såkornfond, og Arbeiderpartiet støtter at det opprettes
et nytt såkornfond for Agder/Telemark, noe som er viktig for å videreutvikle
nye bedrifter og innovasjoner.
Norge har sterke kompetansemiljøer og industri som
ligger i front når det gjelder å benytte biobaserte ressurser. En
bioøkonomi i vekst vil bidra til å redusere globale klimautslipp,
og gi nye muligheter for verdiskaping og verdikjeder innen marin
sektor, jord og skog. En sentral forutsetning for å lykkes med utviklingen
av en bærekraftig bioøkonomi, er å etablere en kunnskapsflyt på
tvers av fag og etablerte sektorer og næringer.
Disse medlemmer vil
legge til rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge og mener
det er behov for en målrettet satsing innen både grønn og blå sektor.
Skognæringen utvikler og investerer selv for å sikre langsiktig
verdiskaping basert på norsk råstoff. Arbeiderpartiet mener også
det offentlige må bidra med risikokapital og støtte til forskning
og innovasjon, som kan fremme omstilling og styrke konkurransekraften
i skognæringen. Utvikling av nye produkter eller utvikling av nye
verdikjeder basert på norsk produksjon kan skje både ved omstilling
av eksisterende virksomhet og ved etablering av helt ny industri.
God infrastruktur er også viktig, med skogsbilveier og tømmerkaier.
Disse medlemmer vil bygge videre
på de sterke kompetansemiljøene knyttet til genteknologi, plante-
og dyrehelse og husdyravl. Vi vil også styrke kompetansemiljøene
innen forskning og utvikling innen bioøkonomi. «Foods of Norway»
er et godt eksempel. Vi vil støtte opp om viktige utviklingsprosjekter
i industrien. Borregaard er et godt eksempel på en bedrift som ligger
i front på dette området.
Disse medlemmer mener at det
offentlige må bidra til mer forskning og pilotering av blant annet
dyrking av alger, tang, tare og skogressurser, enten det er som
fôrråstoff eller til bioenergi. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet
for 2016 å avvikle det trebaserte innovasjonsprogrammet. Arbeiderpartiet er
uenig i dette, og synes det er bra at Kristelig Folkeparti og Venstre
gjennom budsjettforliket har fått dette inn igjen.
Arbeiderpartiet foreslår en bevilgning på totalt 125
mill. kroner til en bioøkonomisatsing innen jord/skog- og marin
sektor.
Disse medlemmer foreslår at ramme
9 settes til 5 093 857 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 289 432 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at Sett
sjøbein har vært en viktig aktør i rekruttering og kompetanseheving. Dette
medlem viser til at støtten på 2,5 mill. kroner er videreført
i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti fikk gjennomslag i budsjettavtalen for opprettelse av et
nytt landsdekkende såkornfond lokalisert i Agder/Telemark med 150
mill. kroner i fondskapital fra det offentlige. Dette medlem mener
såkornkapital er viktig for å skape nye bedrifter og motvirke den økende
arbeidsledigheten.
Dette medlem viser til at Mechatronic
Innovation Lab første gang fikk tilskudd i revidert budsjett 2015. Dette
medlem mener det er viktig å videreføre dette tilskuddet
for å sikre at det nasjonale pilottestlaboratoriet kan videreføres. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti lyktes med å få på
plass 20 mill. kroner i budsjettavtalen til dette formålet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 9 settes til 5 142 225 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 337 800 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 9 settes til 4 570 425 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 234 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 9 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem mener Norge står
overfor to hovedutfordringer: 1) En økende arbeidsledighet som i
det alt vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert med et
svært høyt kostnadsnivå og 2) samtidig store miljø- og samfunnsutfordringer
som krever en grønn og bærekraftig omstilling.
Statsbudsjettet for 2016 må derfor bli et budsjett for
langsiktig omstilling, men som samtidig får ned ledigheten. Det
er i mange år snakket om at de kloke hodene i oljebransjen må over
i andre bransjer. Nå er mange av dem sagt opp og leter etter ny
jobb. Dette medlem mener at hovedutfordringen er
å skape nye arbeidsplasser slik at verdifull kompetanse beholdes
i det norske arbeidsmarkedet og at kompetansen brukes til det grønne
skiftet alle snakker om, men som for få har en reell vilje til faktisk
å gjennomføre.
Norge har over år tillatt et kostnadsnivå som
ligger langt over land det er naturlig å sammenligne oss med. Skal
Norge fortsatt kunne konkurrere om oppdrag i en global økonomi,
må vi bli enda mer produktive. Nøkkelen for å få til dette er kompetanse.
En kompetent arbeidsstyrke har vært og vil være Norges konkurransefortrinn.
Derfor er det ekstra viktig å bevare og videreutvikler den kompetansen
som allerede eksisterer i en tid med økende ledighet og behov for
omstilling.
Omstilling er utfordrende og det er ekstra krevende
for dem som i kortere eller lengre perioder blir uten arbeid som
følge av urolige tider. Oppgaven er å gjøre den perioden så kort
som mulig og stimulere de mulighetene omstilling gir. For å sikre
vår konkurransekraft må Norge derfor utvikle et nytt næringsliv;
et næringsliv som er mer kunnskapsbasert, eksportrettet, produktivt
og miljøvennlig.
Dette medlem mener at for å kunne
skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode
rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet
innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling
av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem vil slippe
kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og
entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering.
Dette medlem mener en av hovedutfordringene
i tiden fremover blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter
mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er
tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens
arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene
rundt om i landet gode arbeidsplasser.
Det er spesielt viktig for dette medlem å
sikre risikovillig kapital til investeringer i tidlig fase gjennom
det offentlige virkemiddelapparatet. Dette medlem foreslår
derfor å opprette to nye såkornfond øremerket til hhv. miljøteknologi
og bioøkonomi/fornybar energi à 200 mill. kroner for å stimulere
til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.
Det nye såkornfond for miljøteknologi lokaliseres til Rogaland,
mens nytt såkornfond for bioøkonomi lokaliseres til Ringerike, hvorav
25 mill. også øremerkes til regionen. En slik økning vil medføre
anslagsvis 59,5 mill. kroner i tapsavsetning og 30 mill. kroner
til risikoavlastning over statsbudsjettet.
Dette medlem er svært fornøyd
med at Venstre i avtalen om revidert nasjonalbudsjett 2015 fikk gjennomslag
for å bevilge 40 mill. kroner til et nytt såkornfond for oppstartsbedrifter
i 2015. Denne nye pre-såkornfond-ordningen fyller nå et tomrom i
virkemiddelapparatet. Dette er helt nødvendig for å øke tilgangen
på risikokapital i den tidlige gründerfasen. Det betyr forhåpentligvis
også at flere private investorer ønsker å investere langt tidligere
i gründerfasen, og det betyr at sjansen øker for at flere gründere lykkes. Dette
medlem ser derfor positivt på at regjeringen i sitt forslag
til statsbudsjett 2016 foreslår en bevilgning på 100 mill. kroner
for 2016. Men med den nåværende situasjon i norsk økonomi og for
å øke satsningen på gründerskap vil dette medlem styrke
pre-såkornfond med ytterligere 50 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag for 2016, bl.a. på bakgrunn av at regjeringen øremerker
50 mill. kroner av sin økning til bedrifter lokalisert i en TTO-funksjon.
For å styrke og stimulere til økt innovasjon
vil dette medlem også («under streken») øke den landsdekkende
innovasjonslåneordningen med 300 mill. kroner i 2016. En slik økning
i lån fra statskassen til utlånsvirksomhet vil medføre 100 mill. kroner
i tapsavsetning.
Dette medlem mener at mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og
kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt
av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en
hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å
avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen
gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.
I Sverige opprettet man som en prøveordning
et regelråd i 2008. Det har bidratt til å redusere bedriftenes administrative
kostnader knyttet til skjemaveldet med 7,3 pst. netto, 11 pst. brutto,
og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske
kroner. Erfaringene med det svenske regelrådet har vært så gode
at mandatperioden for rådet ble forlenget til ut 2014, og fra og
med 2015 blir rådet gjort til en permanent ordning.
Venstre har lenge tatt initiativ til å innføre
et norsk regelråd etter svensk modell. Poenget med et slikt regelråd
er at det skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye
regler er tilstrekkelig utredet, og om de er utformet slik at de
oppnår sitt mål til en relativt sett lav administrativ kostnad for
næringslivet. Dette medlem synes det er svært positivt
at Venstre har fått gjennomslag for denne ideen, og at det i år
nå er etablert et forenklingsorgan for næringslivet på Hønefoss.
Dette medlem vil spesielt satse
på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler
om å legge til rette for grønn vekst. En offensiv klimapolitikk
vil gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig, og i tett samspill
med industrien vil Venstre forsterke innsatsen for å redusere og
fjerne utslippene. Skal dette lykkes, er det viktig å styrke de ordningene
som bidrar til grønn teknologiutvikling og stimulerer til grønn
innovasjon.
Dette medlem er fornøyd med at
regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å øke
bevilgningen til miljøteknologiordningen med 134,5 mill. kroner,
som Venstre i sin tid tok initiativ til. Dette medlem har
notert at regjeringen foreslår at 100 mill. kroner av økningen foreslås
som en del av den særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting for
2016 og støtter dette. Tilskuddsordningen er ment å gå til investeringer
i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger.
Denne ordningen har vært en stor suksess, men bare en brøkdel av
relevante søknader blir innvilget fordi rammen for ordningen er
begrenset i forhold til søkermassen. Dette viser at miljøteknologiordningen
er treffsikker og møter et stort behov i næringslivet. Det er imidlertid et
behov for å styrke ordningen slik at flest mulige bedrifter med
relevante prosjekter kan få støtte. Dette medlem ønsker
derfor å styrke ordningen ytterligere med totalt 135,5 mill. kroner
slik at samlet bevilgning til ordningen blir 600 mill. kroner i
2016.
Offentlige anbud har en tendens til å satse
på trygge, men gamle løsninger, fremfor å stimulere til nye og mer
fremtidsrettede løsninger. Dette medlem mener at
innovative offentlige anskaffelser har et potensial for å bli et
kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse viktige samfunnsutfordringer. Dette medlem viser
til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær
400 mrd. kroner årlig. Skal dette lykkes, må det være insentivmekanismer
som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som
finnes for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat
næringsliv. En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke
få ønsket effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften. Dette medlem foreslår
derfor at det etableres en tilskuddsordning på 50 mill. kroner for
innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning
til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig
krevende innovative innkjøp og til kompetansehjelp for å foreta
slike innkjøp (bl.a. knyttet til ferger/samferdsel).
Dette medlem mener det er et
stort behov for modernisering av offentlig sektor, slik at den er
i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best
mulig måte. En økning i OFU/IFU-midler vil bidra til dette. Derfor
foreslår dette medlem en økning på 50 mill. til offentlige
og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i
regi av Innovasjon Norge. Forsknings- og utviklingskontrakter er
tilskudd til forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller
flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet
og det offentlige (OFU). Ordningen skal tjene som et strategisk
virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et
internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale
kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer.
Dette medlem viser til at marint
verdiskapingsprogram som ble avviklet i budsjettet for 2015 ikke
foreslås gjeninnført. Den marine næringen kan fortsatt benytte seg
av Innovasjon Norges generelle ordninger, dersom de når opp i konkurransen
med andre næringer. Bransjen vil imidlertid ikke være sikret en
prioritert støtte gjennom egne ordninger. Dette medlem mener
dette er en uheldig nedprioritering av to viktige fremtidige næringer.
Det offentlige burde konsentrere mer av innsatsen inn mot generelle
tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel
reiselivsnæringen. Dette medlem vil derfor gjeninnføre
det marine verdiskapingsprogrammet og foreslår en bevilging på 31,5 mill.
kroner, tilsvarende nivået før avvikling.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen foreslår å kutte støtten til Sett Sjøbein med 2,5 mill. kroner
og er uenig i dette kutt. Sett Sjøbein har vært en suksesshistorie
over flere år og har vært et viktig rekrutterings- og kompetanseprosjekt
for rekruttering i sjømatnæringen. Med den store omstilling den norske
økonomi står overfor, særlig langs kysten, er det etter dette
medlems synspunkt en feil politisk prioritering å kutte
støtten til et slikt sysselsettingsprosjekt som skal gjøre sjømatnæringen
mer attraktiv for ungdommen å søke jobb i. Dette medlem foreslår
derfor å videreføre prosjektet Sett Sjøbein i 2016 med 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at reiselivsnæringen er
en av de raskest voksende næringene på verdensbasis. Reiselivsnæringen
har et potensial til å bli en av de viktigeste næringer for Norge
i fremtiden. Norge er flere ganger blitt kåret som et av verdens
beste reisemål, og allerede nå omsetter reiselivet i Norge for nesten
70 mrd. kroner og sysselsetter rundt 140 000 mennesker. Dette er
et signal om at det er mye i reiselivet som fungerer bra. På grunn
av økt kjøpekraft har antall reiser økt betraktelig de siste årene
sammenlignet med tidligere, men konkurransen med utenlandske attraktive
reisemål er stor og reiselivet er utsatt for en stadig hardere internasjonal konkurranse.
Turisters preferanser for valg av reisemål forandrer seg. Det stiller
store krav til næringens arbeid ute i markedene, slik det stiller
store krav til Innovasjon Norge og andre norske instanser som skal fremme
norsk reiseliv internasjonalt. Det betyr at Norge og norske reiselivsprodukt
må markere seg enda sterkere i de land og markeder der potensialet
er størst til å få turister fra. Den satsing som ble gjort i fjor,
og som gjøres i år, er bra, men ikke god nok for de utfordringer
næringen står overfor i fremtiden. En sterkere reiselivsnæring vil
også styrke arbeidsmarkedet og lokal utvikling for både by- og distriktsområder,
og bidrar til at flere land utvikler en sunn økonomi med flere forskjellige
inntektskilder. Dette medlem mener på denne bakgrunn
at reiselivssatsingen under Innovasjon Norge styrkes ytterligere med
13,5 mill. kroner i 2016 tilsvarende samme nivå som saldert budsjett
2014.
Dette medlem viser til at det
i regjeringens forslag for statsbudsjett for 2016 er foreslått en
øremerket bevilgning på 15 mill. kroner til Artic Race of Norway
(ARN) med en argumentasjon om at sykkelrittet skaper positiv aktivitet
i Nord-Norge. Dette medlem er ikke imot å gi støtte
til ARN, men mener det vil være mer ryddig å opprette en post på statsbudsjettet
hvor alle internasjonale sykkelritt (inkl. ARN) – for både kvinner
og menn – kan søke støtte. Det er f.eks. like logisk å støtte Tour
of Fjords all den tid det skaper positiv aktivitet i en del av Norge
som sliter med store utfordringer, eller Ladies Tour of Norway (LToN)
som er Skandinavias eneste profesjonelle etapperitt for kvinner
på sykkel. Dette medlem foreslår derfor å endre posten
til en generell tilskuddspost og at rammen økes fra 15 til 20 mill.
kroner.
Dette medlem viser til avtalen
om revidert nasjonalbudsjett 2015 hvor det ble bevilget 20 mill. kroner
i tilskudd til Mechatronics Innovation Lab. Mechatronics Innovation
Lab (MIL) er et samarbeidsprosjekt mellom klyngene Global Centres
of Expertise (GCE) NODE og Universitetet i Agder (UiA). MIL skal
være et nasjonalt senter for innovasjon, pilotering og teknologikvalifisering.
Formålet med laboratoriet er å bedre innovasjonsevnen i selskaper
og øke regionens attraktivitet for investeringer i teknologiutvikling
og arbeidsplasser. Et dynamisk teknologimiljø og testfasiliteter
kan bidra til at internasjonale konsern fortsetter å investere og
videreutvikle sine virksomheter i Norge. Dette medlem foreslår
en videreføring av bevilgningene fra revidert nasjonalbudsjett 2015
til Mechatronics Innovation Lab (MIL) med 20 mill. kroner for 2016.
Dette medlem foreslår videre
å etablere et program for klyngeutvikling og kompetanse- og teknologioverføring. Dette
medlem foreslår i første omgang å bevilge 20 mill. kroner
for at NCE Systems Engineering i Kongsberg, NCE Raufoss og NCE Smart
Energy Markets i Halden kan bidra til å spre sin spisskompetanse
til andre deler av næringslivet. Det er en forutsetning at klyngemiljøene
bidrar med en tilsvarende sum.
Norsk industri er basert på bærekraftig fornybar energi,
og norske metallurgiske og prosessindustrielle forskningsmiljøer
er verdensledende. Venstre vil legge til rette for å videreutvikle
disse verdensledende kunnskapsmiljøer for bærekraftig industriproduksjon.
En offensiv klimapolitikk kan gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig.
I tett samspill med industrien vil Venstre forsterke innsatsen for
å redusere og fjerne utslippene. Skal dette lykkes er det viktig
å styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, som f.eks.
miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, sikre tilgang på
kapital til store innovative prosjekter innen fornybar energi og
satse tungt på forskning innenfor miljø, klima og miljøvennlig energi.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås en samlet satsing
på innovasjon og teknologioverføring på om lag 700 mill. kroner
som følger av tabellen under.
Tiltak | Beløp bokført
mill. kr. |
Øke rammene for landsdekkende innovasjonslåneordning
med 300 mill. kroner. | 100,0 |
Etablering av to nye såkornfond øremerket
til hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi à 200 mill.
kroner | 89,5 |
SIVAs inkubasjonsprogram | 50,0 |
Tilskudd til Mechatronics Innovation
Lab | 20,0 |
Program for klyngeutvikling | 20,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter | 50,0 |
Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram | 31,5 |
Innovasjon Norge, reiseliv | 13,5 |
Ny tilskuddsordning for grønne innovative
offentlige anskaffelser | 50,0 |
Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen | 135,5 |
Økt tilskudd til pre-såkornfond | 50,0 |
Verdiskapingsprogrammet for tre | 25,0 |
Sett Sjøbein | 3,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 10,0 |
Helseteknologi | 30,0 |
Dele og endre Argentums investeringsportefølje
slik at selskapet splittes og halvparten av selskapets kapital investeres
i selskapers tidligfase der hvor kapitaltørken er størst. | 0,0 |
Sum teknologioverføring
og innovasjon | 678,0 |
Dette medlem viser til at små
og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Over 99
pst. av bedriftene i Norge har 100 ansatte eller færre. Over 90
pst. av bedriftene i privat sektor har under 10 ansatte. Når nye
bedrifter etableres og eksisterende bedrifter utvikler seg, skapes
og opprettholdes arbeidsplasser. Små og mellomstore bedrifter er
derfor viktige bidragsytere til verdiskapingen i Norge og til å
opprettholde arbeidsplasser og bosetting i hele landet. Dette
medlem mener at det derfor er av avgjørende betydning å
sørge for gode rammebetingelser for de minste bedriftene og at en økende
ledighet møtes med en strategi for entreprenørskap, gründervirksomhet,
innovasjon og ikke minst det å legge til rette for at langt flere
starter eller investerer i ny virksomhet og nye foretak.
Norge må først og fremst rette den offentlige
innsatsen inn mot de bedriftene som har framtiden foran seg og de
arbeidsplassene som ennå ikke er skapt. Dette medlem vil
gjøre det enklere å starte og drive egen bedrift. Dette medlem vil
ha gode vilkår for alle bedrifter, og Venstre er spesielt opptatt
av de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette
medlem mener at det å legge til rette for flere gründere
og selvstendig næringsdrivende bør være en egen selvstendig strategi
for å møte en økende ledighet og behov for omstilling.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås en samlet satsing
på gründere og selvstendig næringsdrivende på om lag 900 mill. kroner,
som følger av tabellen under.
Tiltak | Beløp bokført
mill. kr. |
Minstefradrag for selvstendig næringsdrivende
tilsvarende minstefradraget for lønnsmottakere | 550,0 |
Bedre pensjonsordning for enkeltpersonforetak | 150,0 |
Styrking av sykelønnsordning for selvstendig
næringsdrivende | 175,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr. mva. | 0,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
Sum tiltak for flere
gründere og selvstendig næringsdrivende | 915,0 |
Dette medlem viser videre til
en styrking av den næringsrettede forskningen, nærmere omtalt under
rammeområde 16, innebære en utvidelse av SkatteFunn-ordningen, økte
tilskudd til forskningsinstitutter og en styrking av programmene
BiA, Maroff og tilskudd til 50 nye nærings-ph.d.
Dette medlem mener at det er
positivt at regjeringen i budsjettforslaget 2016 foreslår 40 mill. kroner
til grønn fornyelse av skip. Men dette medlem mener
ikke at dette er tilstrekkelig kapital til både å bidra til den
grønne omstilling som må til for å ivareta klima og miljø og for
å styrke konkurranseevnen for norsk skipsfart. Derfor foreslår dette
medlem å styrke denne ordning med 50 mill. kroner, dvs.
mer enn dobling av ordningen. Med en slik styrking av ordningen
skal denne økte kapital gå til tapsavsetninger for innovasjonslån
til prosjekter knyttet til miljøvennlige nybygg i nærskipsfarten (bl.a.
ferger) og til etablering av en ordning med tilskudd for kondemnering
av skip.
Dette medlem mener at den sjøfartskultur som
er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres
gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige
nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv.
Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige
for en næring at de utkonkurrerer andre næringer som driver med
lignende aktivitet. Dette medlem mener at nettolønnsordningen
for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten
og over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens grove forskjellsbehandling mellom
ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte
på fiskefartøy.
Dette medlem synes det er helt
ulogisk og urettferdig at den norske staten skal subsidiere en bartender
eller kokk på danskebåten med inntil 208 000 kroner årlig, mens
de som er til sjøs som fiskere eller som kokk på en stor industritråler
ikke får den samme subsidien. Enda det er åpenbart at fiskerisektoren
bidrar med større verdier til det norske fellesskap enn det passasjertransport
mellom Norge og andre land gjør.
Dette medlem viser til «Evaluering
av sysselsettingsordningene for sjøfolk» fra 2010 utarbeidet av
Econ Pöyry for Nærings- og handelsdepartementet som konkluderte
med at ordningen, hvis den ses som en sysselsettingsordning, er
«samfunnsøkonomisk ulønnsom».
Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen sa
i Dagens Næringsliv 13. juni 2013 at, sitat:
«-Vi er for like konkurransevilkår – på lavest mulig
subsidienivå. Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine
subsidier fra A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak
som gir sysselsetting.»
Dette er Venstre helt enig i. Dette medlem deler
analysen fra Econ Pöyry om at tilskuddsordningen for sysselsetting
av sjøfolk er samfunnsøkonomisk ulønnsom og dermed bør avvikles.
Som et midlertidig tiltak, på grunn av situasjonen knyttet til petroleumsvirksomheten
langs kysten, foreslår imidlertid dette medlem at
ordningen videreføres i 2016 for sikkerhetsbemanning på skip i petroleumsvirksomhet
i NOR, men med en maksimal utbetaling på 100 000 per mottaker og
som prosentvis tilskudd til skip i NIS. Samlet vil en slik avgrensning
av ordningen medføre en innsparing på 917 mill. kroner i 2016.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) skriver at antallet refusjonsberettigede
sjøfolk vil gå ned i 2016. Likevel foreslås bevilgningen økt med
160 mill. kroner, noe som skyldes at lønnsnivået forventes økt.
Det er grunn til å tro at lønnsnivå har en klar sammenheng med nettolønnsordningen
og at nettolønnsordningen bidrar til et svært høyt lønnsnivå i deler
av næringen.
Dette medlem minner om at dette
er en refusjonsordning som går til rederiene og ikke til den enkelte
sjømann. Og rederiene har som kjent flere andre svært gunstige skatteregler:
bl.a. fult skattefritak på overskudd. Samlet mottar norske rederier
ca. 2,4 mrd. kroner i subsidier over statsbudsjettet for 2015.
Dette medlem vil videre påpeke
at når det først er en gunstig rederiskatteordning bør denne også
kunne omfatte fartøy som deltar i arbeidet med å etablere, utvikle
og vedlikeholde offshore vindmølleparker. Etter hva som kom fram
under finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2016, er det
i så fall enkelte begrensninger i rederiskatteordningen vedtatt
i 1996 som må endres.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme
forslag til endring i rederiskatteordningen slik at fartøy som kvalifiserer
for ordningen, skal kunne delta i arbeidet med å etablere, utvikle
og vedlikeholde offshore vindmølleparker.»
Dette medlem ønsker å bruke det
statlige virkemiddelapparat til å fremme grønne vekstkraftige bedrifter.
Til denne oppgaven må det derfor etter dette medlems synspunkt
skje endringer i mandat og oppgaver for bl.a. Innovasjon Norge,
Siva og Argentum som en del av arbeidet med det grønne skiftet.
I dag investerer disse tre selskaper på vegne av den norske stat
store summer i norsk næringsliv. Felles for alle tre er at det er
en for liten andel som brukes til å stimulerer grønn vekst. For
hver krone Argentum investerer i fon med miljøprofil, investeres
10 kroner i fond relatert til fossile brensler. Eller i rene tall
er det tale om hhv. 550 mill. kroner som er plassert i fond med
en definert miljøprofil og 5,2 mrd. kroner som er plassert i fond
relatert til fossile brensler. Det er allerede flere bedrifter på
Vestlandet som har brukt høyt kvalifisert arbeidskraft i regionen
på å omstille seg til innovative grønne teknologiløsninger og produkter.
Slike innovative bedrifter må Norge ha flere av for å skape nye
arbeidsplasser og for å øke den norske konkurranseevne. Det er dette
medlems synspunkt at en større del av de statsfinansierte
midler som investeres gjennom Argentum må rettes mot den tidlige
fase der hvor kapitaltørken er størst. Verdien av Argentums investeringer
er beregnet til 7,2 mrd. ved utgangen av 2013.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen dele opp og endre
Argentums investeringsportefølje slik at selskapet splittes og halvparten
av selskapets kapital investeres i selskapers tidligfase der hvor
kapitaltørken er størst.»
Dette medlem ønsker å satse på
det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler
om å legge til rette for grønn vekst. Derfor vil Venstre styrke
de ordningene som bidrar til teknologiutvikling og som sikrer tilgang
på risikovillig kapital til store innovative prosjekter innenfor
de nye grønne sektorene. Det er viktig å ha ordninger som sikrer
tilstrekkelig støtte også utover utviklingsfasen. Mye av problemet
til næringsaktørene har vært at det er forholdsvis enkelt å få støtte
til teknologi- og produktutvikling, men at byrden med å få nye løsninger til
markedet ikke støttes. Dette medlems mål er at innen
2030 skal minst 50 pst. av den kapital som stilles til rådighet
i Investinor, Argentum og Innovasjon Norge brukes på grønn næringsvirksomhet,
på grønn vekst. Dette medlem foreslår videre at det etableres
et statlig risikokapitalfond for norske selskaper som investerer
fullskala anlegg og teknologiutvikling i ny fornybar energi som
havvind, solkraft, hydrogen, og energi/CO2-lagring.
Fondet må kunne investere lån og egenkapital i selskaper og teknologier
som vil være muliggjørende for det grønne skiftet og som vil oppleve
vekst og lønnsomhet i den nye økonomien. Det er behov for nærmere
utredning om rammene for et slikt fond.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere et statlig
risikokapitalfond for norske selskaper som investerer i fullskala
anlegg og teknologiutvikling i ny fornybar energi som havvind, solkraft,
hydrogen og energi/CO2-lagring. Fondet
bør opprettes med en egenkapital på 15–20 mrd. kroner.»
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere bevilgningene til geofysisk kartlegging i regi av Norges
geologiske undersøkelse med 25 mill. kroner. Dette medlem støtter
ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring:
| Bokført (mill. kr) |
«Sett Sjøbein» | 3,0 |
Tilskudd til Mechatronics Innovation
Lab | 20,0 |
Tilskudd til Artic Race Of Norway (ARN)
endres til en generell støtteordning for internasjonale sykkelritt
hvor både ARN, Tour of Fjords, Tour of Norway m.m. kan søke. | 5,0 |
Geofysisk kartlegging fra fly og helikopter
(reversering av kutt, tillegg 1) | 25,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
Grønn fornyelse av skip | 50,0 |
Øke rammene for landsdekkende innovasjonslåneordning
med 300 mill. | 100,0 |
Etablering av to nye såkornfond øremerket
til hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi à 200 mill. | 89,5 |
Program for klyngeutvikling | 20,0 |
Forskings- og utviklingskontrakter | 50,0 |
Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram | 31,5 |
Innovasjon Norge, reiseliv | 13,5 |
Ny tilskuddsordning for grønne innovative
offentlige anskaffelser | 50,0 |
Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen | 135,5 |
Økt tilskudd til pre-såkornfond | 50,0 |
Nettolønnsordningen for sjøfolk | -917,0 |
Sum ramme 9: Næring | -234,0 |
| |
«Under streken» | |
Dele og endre Argentums investeringsportefølje
slik at selskapet splittes og halvparten av selskapets kapital investeres
i selskapers tidligfase der hvor kapitaltørken er størst. | 0,0 |
Øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen
med 300 mill. | 300,0 |
Etablering av to nye såkornfond øremerket
til hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi à 200 mill. | 170,0 |
Etablere et statlig risikokapitalfond
for norske selskaper som investerer fullskala anlegg og teknologiutvikling
i ny fornybar energi som havvind, solkraft, hydrogen, og energi/CO2-lagring. Fondet bør opprettes med en
egenkapital på 15–20 mrd. kroner. | 0,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge styrkes med ytterligere
40 mill. kroner og at det bevilges 10 mill. til kartlegging og håndtering
av gammelt atomavfall ved Kjeller.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 9 settes til 5 060 778 000 kroner, som er en økning
på 256 353 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til at arbeidsledigheten øker
i Norge, i første rekke som følge av utfordringene i oljeindustrien.
Samtidig viser tall fra annen eksportindustri at det er mange lyspunkter,
ikke minst som følge av lavere kronekurs. Det er en viktig påminning
om at det er viktig med tilbakeholdenhet i bruken av oljepenger. Dette
medlem viser til merknadene fra Sosialistisk Venstreparti
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015 hvor det
blant annet er understreket at
«landet trenger å starte forandringen av norsk næringsliv
nå, før dalende aktivitet og etterspørsel i olje- og gassektoren
tvinger oss til det. Da må vi føre en næringspolitikk som løfter
nye, fremtidsrettede næringer, og normaliserer rammebetingelsen
til olje- og gassvirksomheten.»
Dette medlem peker på at utfordringen
ikke har blitt mindre aktuell det siste året. Dette medlem viser
til helheten i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor
det blant annet foreslås målrettede satsinger på havvind, vindmøller,
karbonfangst, batteriferger og elsjark, økte startavskrivninger
for investeringer, skattefritak for klimatiltak i husholdningene,
økte miljøavgifter, økt forskningsinnsats, kraftig økning i regionale
utviklingsmidler med dreining mot landbaserte næringer, normalisering
av skattebetingelsene for oljeindustrien, kraftig redusert oljepengebruk
og mer satsing på teknologiutvikling gjennom styrking av næringsfond.
Dette medlem viser til at regjeringen
ikke har lagt inn bevilgning til Mechatronics Innovation Lab, også
kjent som Sørlandslab. Dette er et tilbakeslag for en viktig teknologisatsing
for Norge og Sørlandet. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å opprettholde
posten og sette av 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
er behov for mer risikokapital for at flere nyvinninger skal kunne ta
steget over til markedet og legge grunnlaget for flere arbeidsplasser.
Det er også fortsatt behov for å styrke kapitaltilgangen i Nord-Norge. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å styrke risikolånordninga i Innovasjon Norge
med 500 mill. kroner og styrke såkornfondet for Nord-Norge med 500
mill. kroner.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås en satsing på
verdiskaping langs kysten. Der foreslås det å sette av 50 mill.
kroner til Marint verdiskapingsprogram for å styrke innovasjon og
bærekraft innen kystfiske og oppdrett. Det foreslås også å opprette
et låneprogram for innkjøp av elsjark og batteriferger. Dette medlem viser
for øvrig til omtale av fiskeriene under merknadene til rammeområde
10.
Dette medlem viser videre til
forslaget i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å
styrke Norsk romsenter med 5 mill. kroner. Norsk romfart står for
en teknologiutvikling som er i front internasjonalt med kontraktspotensial
for milliarder av kroner.
Dette medlem viser også til det
helhetlige skatteopplegget i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det tas kraftfulle grep for å normalisere skattereglene
for oljenæringa og sikre konkret handling for utslippsreduksjoner.
Det foreslås å fjerne den såkalte friinntekten for oljeselskapene,
slik at oljeselskapene må betale en noe større andel av investeringene
sine selv. Det foreslås å øke CO2-avgiften
på sokkelen til 1 500 kroner per tonn CO2,
noe som vil bidra til økt innovasjon for å senke utslippene. Det
foreslås også å sette startavskriving for saldogruppe D til 10 pst.,
noe som vil gjøre det mer lønnsomt å investere i kapitalutstyr som
øker produktiviteten. Dette medlem viser videre til
at regjeringen foreslår å øke den lave satsen for merverdiavgift fra
8 til 10 pst. Dette er et forslag som særlig vil ramme reiselivsnæringa.
Ikke minst er det problematisk for næringa at allerede inngåtte
avtaler for 2016 blir direkte påvirket av dette forslaget. Dette
er en næring som i langt større grad enn andre næringer sysselsetter
unge og mennesker med innvandrerbakgrunn. I en situasjon med økende
ledighet og økende tilstrømming av asylsøkere og flyktninger, velger
regjeringen feil tidspunkt å gjennomføre dette på. Når regjeringen
i tillegg legger så stor vekt på de positive effektene av å senke
selskapsskatten, er det spesielt å med den andre hånda dra inn langt
mer inntekter fra reiselivsnæringa. Et minstekrav må være at regjeringen
utsetter innføringa av den økte satsen, slik at næringa får tid
til å tilpasse kontrakter som går fram i tid. Dette medlem går
derfor imot forslaget fra regjeringen om å øke denne satsen på merverdiavgift.
Dette medlem viser til at regjeringen
har varslet store nedsalg i statlige selskaper. Dette er en lite
framtidsrettet næringspolitikk. Statlig eierskap er en viktig del
av norsk næringspolitikk, og sikrer norsk eierskap til en rekke
store næringsaktører. Gjennom statlig eierskap kan en blant annet
sikre at hovedkontor og forskning og utvikling forblir i Norge og
bidrar med arbeidsplasser og positive ringvirkninger til annet næringsliv.
Det statlige eierskapet genererer også inntekter til fellesskapet. Dette
medlem peker på at regjeringen begrunner sitt standpunkt
mot formuesskatten blant annet med hensynet til norsk eierskap.
I lys av dette framstår nedsalg av statlige selskap til utenlandske
eiere som et merkelig grep.
Dette medlem gjør oppmerksom
på Næringsdepartementets tildelingsbrev for 2015 til GIEK som viser
at over 90 pst. av GIEKs garantitilsagn på over 110 mrd. kroner
er garantiansvar knyttet til norsk kapitaleksport til olje- og gassektoren
og skipsfartssektoren. Dette bidrar blant annet til, som Næringsdepartementet
selv skriver, at GIEK blir svært «sårbar overfor endringer i oljeprisen
og utvinningsaktivitetene».
Dette medlemviser
videre til at verden står overfor alvorlige klimaendringer hvor
det er nødvendig å bruke alle virkemidler til å redusere klimagassutslipp
og øke satsingen på fornybare næringer. Nøkkelen til å oppnå en
raskere utbygging av fornybar energi er å redusere kapitalkostnadene
ved slike investeringer gjennom ordninger som GIEK og Eksportfinans.
Det bør være et mål at olje og gass langsomt fases ut av disse ordningene
slik at det i fremtiden utelukkende fremmer klimavennlige tiltak. Dette
medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
utfasing av olje og gass i ordningene GIEK og Eksportfinans, og
tilsvarende øke støtten til fornybare investeringer.»
Dette medlem mener det er viktig
å sikre økte investeringer i fornybar energi i fattige land, men
viser til at det enkelte prosjekt ofte må kalkulere inn politisk
risiko og risiko for uteblitte betalinger for kraftproduksjon. GIEK
kan i dag gi garantier for betaling til vareleveranser, men ikke
til investert kapital, noe som gjør at kapital fra norske investorer
med teknologisk know-how blir prohibitivt dyr. Dette medlem mener
derfor at GIEK må kunne stille garantier på markedsvilkår knyttet
til politisk og finansiell risiko for norsk investert kapital i
fornybar energi-prosjekter i utviklingsland. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi GIEK anledning
til å utstede garantier for norske selskapers kapital til infrastrukturinvesteringer,
som fornybar kraftproduksjon og distribusjon, i utviklingsland.»
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
10 (i tusen kroner) |
917 | Fiskeridirektoratet | 426 885 |
919 | Diverse fiskeriformål | 322 800 |
| Sum utgifter rammeområde
10 | 749 685 |
Inntekter rammeområde
10 (i tusen kroner) |
3917 | Fiskeridirektoratet | 563 483 |
| Sum inntekter rammeområde
10 | 563 483 |
| Sum netto rammeområde
10 | 186 202 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 ogforeslår
at ramme 10 settes til 203 359 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 17 157 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt.
3.1.3.1. Dissemedlemmerviser til at regjeringens forslag til
budsjett for 2016 handler om arbeid, aktivitet og omstilling. Sjømatnæringen
er en svært viktig næring som bidrar til arbeidsplasser og aktivitet
særlig langs kysten, som må få gode rammevilkår til å vokse. Forutsigbar og
bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringene vil styrke norsk
konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten.
Disse medlemmer påpeker at regjeringens forslag
til statsbudsjett viderefører satsingen på forskning og utvikling
for at de marine næringene skal kunne realisere sitt vekstpotensial.
Bevilgningen til marin forskning og forskningsinfrastruktur økes. Satsingen
følger opp Marin masterplan for forskning som regjeringen lanserte
den 1. september 2015, som skal gi mer kunnskap som grunnlag for
bærekraftig vekst i sjømatnæringen. Prioriterte områder i satsingen
er ressurs- og havbruksforskning, forskningsinfrastruktur, forskning
rettet mot sjømatindustri og teknologi, samt forskning med sikte
på å utvikle nye marine næringer. Viktige virkemidler rettet mot
marin sektor styrkes. Blant annet økes bevilgningen til Norges Forskningsråds
forskning innen sjømatindustri og til Havforskningsinstituttet. Disse
medlemmer bemerker at satsingen inneholder en økning til
Veterinærinstituttets innsats innen fiskehelse. Disse medlemmer bemerker
også at 100 mill. kroner av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting
skal gå til vedlikehold og oppgradering av de marine forskningsfartøyene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen høsten 2015 har lagt frem en stortingsmelding om sjømatnæringen. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for
forutsigbar og forsvarlig vekst i havbruksnæringen som Stortinget
har vedtatt, og mener at rammene som legges for næringen skal gi
mulighet til en flerdobling av produksjonen i et langsiktig perspektiv,
innenfor kriterier som er akseptable for miljøet. Miljøkriterier
vil stå sentralt når økning i produksjon vurderes.
Disse medlemmer mener god fiskehelse
og miljømessig bærekraft er en viktig forutsetning for vekst. Disse
medlemmer viser til at det i næringen og i forskningsmiljøene
arbeides med utvikling av tiltak for å redusere forekomsten av lakselus. Disse
medlemmer vil nøye følge oppdrettsnæringens tiltak for helse
blant fisk i oppdrett og dens påvirkning på villaks og ørret i 2016. Disse
medlemmer vil også følge utviklingen av nye, innovative
tiltak for å redusere forekomsten av lakselus med interesse.
Disse medlemmer vil videreføre
utvikling av kvotesystemet og de årlige fiskerireguleringene og
bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregistrert fiske og fiskerikriminalitet
som prioriteringer for fiskerinæringen i 2016.
Arbeiderpartiets målsetting er at
Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å nå dette målet må
det satses i hele den marine verdikjeden, og vi må videreforedle
mer av ressursene her i landet. Disse medlemmer vil
satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange
kystlinja gir, for å sikre verdiskaping og sysselsetting. Den norske
sjømatnæringen opererer i et globalt marked og må være basert på
lønnsom drift. Dette vil Arbeiderpartiet legge til rette for langs
hele kysten.
Disse medlemmer viser til at
den totale biomasseproduksjonen innen marin sektor er stor, også
i internasjonal sammenheng, og er kommet langt på visse områder.
Kunnskap om ressursene er avgjørende for å øke bidraget fra marin
sektor innen bioøkonomien. Disse medlemmer er uenig
i regjeringens kutt i statlig finansiering av bestandsforskning. Gjennom
økt forskning innen marin sektor vil vi legge grunnlaget for nye
verdikjeder og nye produkter basert på ressursene i havet. Disse
medlemmer vektlegger betydningen av en sterk og lønnsom
bearbeidingsindustri som en forutsetning for å lykkes. Arbeiderpartiet
vil legge til rette for at det offentlige kan bidra til pilotering
og demoanlegg innen havbruk, blant annet gjennom økte rammer til
miljøteknologiordningen. Disse medlemmer viser til
at regjeringen har avviklet det marine verdiskapingsprogrammet i
Innovasjon Norge, noe som er beklagelig. Det må satses mer på forskning,
utvikling og innovasjon innen denne sektoren, ikke mindre. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det blant annet foreslås
å styrke bestandsforskningen og føringstilskuddet. Arbeiderpartiet
ønsker også å styrke satsingen på marin sektor i Innovasjon Norge.
Disse medlemmer foreslår at ramme
10 settes til 208 202 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 22 000 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 10 settes til 196 202 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 10 000 000 kroner. For øvrig vises det
til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 10 settes til 206 202 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 20 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 10 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at Norge
med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over
store fornybare ressurser. Dersom disse utnyttes optimalt, er det
potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn
oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og
inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri,
havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra
naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom
generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil
utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig
sjømatnæring.
Dette medlem mener det er en
forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert
sine handelshindringer og at Norge får fri markedsadgang for sjømat
til EU og de øvrige viktigeste markeder på globalt plan. Norge har
i dag ikke frihandel med noen av de 15 viktigeste sjømatmarkedene.
En slik friere markedsadgang vil være essensielt for økt verdiskaping
i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av
sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge
for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.
Dette medlem mener at fiskeressursene
er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener
imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen
av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom
nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser
slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige.
Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks
med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være
en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter
må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av én art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale
avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i
Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem viser til Innst.
361 S (2014–2015) i forbindelse med Stortingets behandling av Meld.
St. 15 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst
i norsk lakse- og ørretoppdrett. Dette medlem er
fornøyd med at det nå settes i gang et arbeid med sikte på å gjennomgå
gjeldende lakselusregelverk for å tilpasse regelverket næringens
nye rammebetingelser, der hensynet til fiskehelse og fiskevelferd
på den enkelte lokalitet, samt samlet belastning innenfor produksjonsområder,
ivaretas. Videre vil det nå bli utarbeidet en strategi mot rømming
som tar utgangspunkt i en nullvisjon. De ulike vedtak, pågående
strategier og fremtidige nye produksjonsområder med dertil hørende
nye risikoprofiler vil gjøre oppdrettsnæringen mer miljømessig bærekraftige
over tid. Men på kort sikt mener dette medlem at
det i høyere grad enn i dag må gjøres mer for å styrke arbeidet
med og kunnskapsnivået om lakselus. Dette medlem viser
videre til forslag under rammeområde 16 om å styrke Havforskningsinstituttets
overvåkning av lakselus på vill laksefisk samt styrke nystartede
nasjonale overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks med 20 mill.
kroner i 2016 og til forslag under rammeområde 13 om styrking av
arbeidet med bevaring av villaksstammen.
Dette medlem mener at Norge innen
fiskeri, havbruk og marin bioteknologi har et stort konkurransefortrinn
ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet
gjennom generasjoner samt målrettet forskning. Norge har også et enorm
potensial for å produsere sunn og klimavennlig mat fra havet. Norge
har et potensial til å øke den marine verdiskapingen fra ca. 50 mrd.
kroner i 2015 til 150 mrd. kroner i 2030, og videre opp mot 500 mrd.
kroner i 2050. Dette mener dette medlem skal skje
gjennom en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser i fiske
og oppdrett, og en sterk satsing på nye framvoksende marine næringer, blant
annet krill, økt algeproduksjon og foredling av tare til medisiner,
kosmetikk og matvarer.
Dette medlem vil derfor foreslå
tilskudd til Norwegian Blue Forest Network med 3 mill. kroner for
å styrke samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet, Grid Arendal
og NIVA. bl.a. for å øke kunnskapen og sikre bevaring av mangrove-skog,
tareskog og andre «blå skoger» samt øke kunnskapen om fremtidige
potensielle verdiskaping av taredyrkning og tarehøsting. Det vises
til rammeområde 16 i denne innstilling for det konkrete forslaget.
Antarktisk krill er verdens største marine biomasse,
og dette medlem mener at Norge må sikre fremtidige
norske næringsinteresser i Antarktis. I dag er norskeide og norsketablerte
Aker BioMarine verdensledende på krillprodukter, og i dag høster
Aker BioMarine over halvparten av den totale krillfangsten, men
den internasjonale konkurranse blir kun forverret og det har ikke
blitt foretatt noen helhetlig kartlegging av krillbestanden i Sørishavet
siden år 2000. Derfor foreslår dette medlem at Norge støtter
med 25 mill. kroner til å gjennomfører et planlagt forskningstokt
i Sørishavet og Sør-Atlanteren, hvilket er viktig for å styrke næringsutviklingen-
og eksporten samt bedre kunnskapsgrunnlaget om krillen / marin biomasse.
Forskningstokt gjennomføres i 2017–2018 gjennom internasjonalt forskningssamarbeid.
Det vises til rammeområde 16 i denne innstilling for det konkrete
forslaget.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er nødvendig og viktig med en høyt prioritert bestandsforskning.
Ved en slik økt prioritering vil Norge kunne få et mer presist grunnlag
for å fastsette kvoter og bedre ressursutnyttelse. Økt bestandsforskning
vil også i fremtiden kunne skape økt vekst og verdiskaping for fiskerinæringen. Dette
medlem viser til at det i statsbudsjettet for 2015 ble satt
av ekstra 10 mill. kroner for å styrke bestandsforskningen. Hvis
man ser på den nåværende og potensielle totale verdiskaping i fiskerinæringen,
og den målrettete prioritering for å styrke bestandsforskningen,
mener dette medlem at det fremdeles må skje en høyere
prioritering til bestandsforskningen. Derfor foreslår dette medlem å
styrke bestandsforskningen med 25 mill. kroner i 2016. Det vises
til rammeområde 16 i denne innstilling for det konkrete forslaget.
Dette medlem viser til Mattilsynet
og Havforskningsinstituttets rapporter om lakselus og de uløste
utfordringene i oppdrettsnæringen for å holde lakselusnivået nede. Dette
medlem mener det er et behov for hyppigere kontroll av oppdrettsnæringen,
og at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet må prioritere dette arbeidet
i 2016. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen
til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet med henholdsvis 10 mill.
kroner hver.
Dette medlem mener at satsing
på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende
for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil
det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med
små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser
ikke blir utnyttet. I mange år har det vært en utvikling med nedleggelse
av stadig flere fiskeindustribedrifter. Dette medlem frykter
at denne trenden vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både
føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.
Dette medlem foreslår derfor
at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med
10 mill. kroner.
Dette medlem viser til Innst.
361 S (2014–2015) i forbindelse med Stortingets behandling av Meld.
St. 15 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst
i norsk lakse- og ørretoppdrett. Følgende vedtak ble vedtatt med
et bredt flertall i Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele
kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner
og vekst på eksisterende, samt legge frem en vurdering av de mest
tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene
til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»
Dette medlem mener at det er
kritikkverdig at dette vedtak ikke er fulgt opp i statsbudsjettet
2016 slik det ble vedtatt i Stortinget, men at det i stedet vil komme
et forslag senest i forbindelse med revidert budsjett 2016.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 10, Fiskeri:
| Bokført (mill. kr) |
Fiskeridirektoratet | 10,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 10,0 |
Sum ramme 10: Fiskeri | 20,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at det bevilges 7,5 mill. kroner til økt kontroll knyttet til lakselus
og at tilskuddet til næringstiltak i fiskeriene økes med 10 mill.
kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 10 settes til 186 202 000 kroner, som er det samme
som regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop.
1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem stiller seg undrende
til regjeringens totale mangel på forståelse for potensialet som
ligger i å utvikle kysten og fiskeriene. Siden den blå-blå regjeringen
ble etablert i 2013 har den kuttet i tiltak for næringsutvikling
langs kysten, avviklet marint verdiskapingsprogram, fjernet en serie
støtteordninger for fiskere, og i årets budsjett fjernes støtten
til alle nye kommunale fiskerihavnprosjekt. Situasjonen er også
godt illustrert ved at regjeringen nylig gikk inn for å oppheve
leveringsplikta slik at trålrederier slipper unna sine forpliktelser
i sjømatindustrimeldingen. På den måten belønner regjeringen selskap
som systematisk har undergravd intensjonene med leveringsplikta,
og svikter kystsamfunn som dermed ikke får ta del i verdiskapingen
som ressursene langs kysten, rett utenfor deres egen stuedør, legger
grunnlag for. Det er tydelig at regjeringen lytter mye til de store
selskapene innen fiskeri og oppdrett, og lite til kystsamfunnene
og de små aktørene.
Dette medlem viser til at fiskerinæringen
er en av de viktigste næringene i Norge. Riktig forvaltet er fiskeri
og havbruk en evig fornybar næring som vil sikre verdiskaping og
arbeidsplasser i hele Norge i generasjoner framover.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett og merknadene under rammeområde
16 hvor det foreslås å øke forskning på lakselus og rømming med
15 mill. kroner samt 15 mill. kroner til økt tilsyn med havbruksnæringen
på rammeområde 11.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
11 (i tusen kroner) |
1100 | Landbruks- og matdepartementet | 149 971 |
1112 | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 92 417 |
1115 | Mattilsynet | 1 195 861 |
1136 | Kunnskapsutvikling m.m | 222 659 |
1138 | Støtte til organisasjoner m.m. | 31 400 |
1139 | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | 22 519 |
1142 | Landbruksdirektoratet | 427 995 |
1144 | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 4 118 |
1148 | Naturskade - erstatninger | 188 736 |
1149 | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | 91 755 |
1150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | 14 389 377 |
1151 | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | 113 000 |
1161 | Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske
oppgaver på statsgrunn | 24 395 |
| Sum utgifter rammeområde
11 | 16 954 203 |
Inntekter rammeområde
11 (i tusen kroner) |
4100 | Landbruks- og matdepartementet | 1 002 |
4115 | Mattilsynet | 162 672 |
4136 | Kunnskapsutvikling m.m. | 19 775 |
4142 | Landbruksdirektoratet | 40 609 |
| Sum inntekter rammeområde
11 | 224 058 |
| Sum netto rammeområde
11 | 16 730 145 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 11 settes til 16 790 348 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 60 203 000 kroner. Disse
medlemmerviser til den inngåtte
avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser
til at regjeringen gjennom de to siste jordbruksoppgjørene har lagt
om til et taktskifte i norsk landbrukspolitikk. Det legges til rette
for økt norsk matproduksjon blant annet ved å øke konsesjonsgrenser,
produksjonskvoter og slaktetilskudd, og for at bønder i større grad
skal få utnytte gårdens samlede ressurser ved å styrke satsingen
på nye næringer. De to siste jordbruksoppgjørene har også vært tidenes
forenkling av jordbruket. Disse medlemmer viser til
at regjeringen og stortingsflertallet vil legge til rette for landbruk
over hele landet, og at dette krever en differensiert virkemiddelbruk. Disse medlemmer vil
gi bonden større frihet til å være selvstendig næringsdrivende.
Disse medlemmer ønsker å videreføre
regjeringens mål om forenkling, fornying og forbedring av norsk
landbrukspolitikk i 2016. Det er viktig og riktig å legge til rette
for en moderne og ressurseffektiv matproduksjon, bygd på strenge
krav til mattrygghet. Globalt er antibiotikaresistens et betydelig og
voksende problem, som medfører store belastninger på helsevesenet
og mange dødsfall. Disse medlemmer viser til at regjeringen
styrker kampen mot antibiotikaresistente bakterier i fjørfe- og svineholdet
ved å øke bevilgningen til overvåkning, forskning og kunnskapsutvikling
ved Veterinærinstituttet og viderefører målsettingen om å hindre
at antibiotikaresistente MRSA-bakterier får fotfeste i norsk svinehold. Disse
medlemmer påpeker viktigheten av en slik satsing da slike
bakterier kan smitte mellom dyr og mennesker, og derfor kan være
en utfordring for folkehelsa. Selv om et strengt regelverk sikrer
at norsk landbruk bruker lite antibiotika, er det fortsatt behov
for å bruke mer penger på forskning og kunnskapsutvikling. Trygg
norsk mat gir også norske landbruksvarer et konkurransefortrinn
når konkurransen fra utlandet øker.
Disse medlemmer ønsker også at
flere som begår kriminalitet mot dyr skal straffes for dette, og setter
pris på at regjeringen viderefører prøveprosjektet med dyrepoliti
i Sør-Trøndelag i 2016.
For å få et effektivt landbruk er det viktig
å bygge opp et fundament som på sikt kan gjøre næringen mer selvstendig,
og der de mange ressursene kan utnyttes mest mulig optimalt. Disse
medlemmer mener det må være et mål at jord- og skogbruk
drives av motiverte personer som ønsker å produsere mat, tømmer
og utmarksopplevelser, og viser til at regjeringen foreslår å endre
gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendom. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår at gevinster ved salg av landbrukseiendommer
(jord- og skogeiendommer) kun skal ilegges kapitalskatt på 25 prosent Disse medlemmer mener
denne endringen vil føre til høyere omsetning av landbrukseiendommer. Disse medlemmer vil
også understreke at endringen vil gjøre at det blir mer attraktivt
å omsette skogeiendommer, og at det er et politisk mål å få mer
rasjonelle skogenheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at i det grønne skiftet vil satsing på jord og skog spille en avgjørende
rolle. Jord og skog er også viktig for bl.a. matindustri, reiseliv
og andre næringer.
Satsing på bioøkonomi må få større politisk
oppmerksomhet også fra regjeringens side. Regjeringens stadige angrep
på viktige bærebjelker i jord- og skogpolitikken er alvorlig i en
tid hvor alle ressurser burde vært brukt til å få god og bærekraftig
vekst, samt sikre god kapitaltilgang, lønnsomhet og rekruttering. Jord
og skog blir derfor svært viktig for Norge som basis også for blant
annet matindustri, reiseliv og andre næringer.
Disse medlemmer vil legge til
rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge og mener det er behov
for en målrettet satsing innen både grønn og blå sektor. Skognæringen
utvikler og investerer selv for å sikre langsiktig verdiskaping
basert på norsk råstoff. Arbeiderpartiet mener også det offentlige
må bidra med risikokapital og støtte til forskning og innovasjon,
som kan fremme omstilling og styrke konkurransekraften i skognæringen.
Utvikling av nye produkter eller utvikling av nye verdikjeder basert
på norsk produksjon kan skje både ved omstilling av eksisterende
virksomhet og ved etablering av helt ny industri. God infrastruktur
er også viktig, med skogsbilveier og tømmerkaier.
Disse medlemmer vil bygge videre
på de sterke kompetansemiljøene knyttet til genteknologi, plante-
og dyrehelse og husdyravl. Disse medlemmer vil også
styrke kompetansemiljøene innen forskning og utvikling innen bioøkonomi
og støtte opp om viktige utviklingsprosjekter i industrien. Borregaard
er et godt eksempel på en bedrift som ligger i front på dette området.
Kompetansemiljøene på Hamar har en fremtredende
stilling innen bioøkonomien, blant annet knyttet til genteknologi,
plante- og dyrehelse, og husdyravl. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har foreslått
å bevilge 10 mill. kroner til et bioøkonomisenter i Innlandet. Satsingen
er en oppfølging av Innlands-utvalgets rapport, og skal bidra til
viktig infrastruktur rundt Hamar-klyngen.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at god plante- og dyrehelse gir trygg mat til norske
forbrukere, og at dette er et konkurransefortrinn vi vil bygge videre
på. Disse medlemmer mener Mattilsynet må styrkes,
for å ruste dem for den viktige rollen de har knyttet til blant
annet trygg mat og god dyrevelferd. Det må bevilges mer til kampen mot
antibiotikaresistente bakterier, og disse medlemmer vil
gi økt kompensasjon til bønder som gjør en innsats og slakter grisebesetningen
ved utbrudd av MRSA-bakterier.
Disse medlemmer mener det fortsatt
skal være skattefritt å selge gårdsbruk innen familien og går imot
regjeringens forslag om å innføre 25 pst. skatt. Det er positivt
at Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom budsjettforliket i Stortinget
har stoppet denne skatteskjerpelsen.
Disse medlemmer foreslår at ramme
11 settes til 16 791 145 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 61 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem mener det er viktig
for havbruksnæringen at det er regelmessige kontroller. Dette
medlem mener kontroller er med på å sikre at oppdrettsanleggene
blir drevet forsvarlig og i henhold til gjeldende regler. Dette
medlem viser til at det ble oppnådd enighet om å øke tilskuddet
med 10 mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.
Dette medlem mener Trebasert
Innovasjonsprogram er et viktig virkemiddel for å utvikle nye arbeidsplasser
innen bioøkonomi. Dette medlem viser til at det er
enighet om å opprettholde tilskuddet på 19,5 mill. kroner i budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene.
Dette medlem mener skognæringen
har et større potensial for verdiskaping enn det som blir utnyttet
i dag. Dette medlem mener at infrastruktur et viktig
for å kunne utnytte skogressursene som er tilgjengelig og at tømmerkaier
er viktig for å kunne transportere trevirke fra hogstområder til
områder for videreforedling. Dette medlem viser til
at det er enighet om å gi et tilskudd på 22,5 mill. kroner i budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene.
Dette medlem mener lakselus representerer en
alvorlig trussel mot villaksen og setter begrensninger på videre
utvikling av havbruksnæringen i Norge. Dette medlem mener
økt forskning på lakselus er nødvendig for å møte den utfordringen næringen
står overfor. Dette medlem viser til at det er enighet
om å øke tilskuddet med 10 mill. kroner i budsjettavtalen mellom
samarbeidspartiene.
Dette medlem viser til at Nettverk
for GMO-fri mat og fôr koordinerer GMO-arbeidet på vegne av 16 miljø-,
solidaritets-, landbruks- og forbrukerorganisasjoner i Norge. Til
sammen representerer de over 1,4 millioner medlemmer. Dette
medlem mener Nettverk for GMO-fri mat gjør et viktig arbeid
med å løfte tema knyttet til GMO. Dette medlem viser
til at det er enighet om å gi tilskudd på 1,5 mill. kroner i budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene.
Dette medlem mener at Matsentralen
i Oslo gjør et viktig arbeid med å redusere matsvinn. Dette
medlem viser til at det er enighet om å gi tilskudd på 0,3
mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.
Dette medlem viser til at regjeringen
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslo å kutte tilskuddet til
organisasjoner med 5 mill. kroner. Dette medlem mener
de 29 organisasjonene som er foreslått kuttet gjør et viktig arbeid. Dette
medlem mener det skal være en forutsigbarhet i støtten til
organisasjoner og støtter ikke dette kuttet. Dette medlem viser
til at det er enighet om å tilbakeføre 5 mill. kroner i tilskudd
til organisasjoner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 11 settes til 17 361 645 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 631 500 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 11 settes til 16 709 745 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 20 400 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 11 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem mener at landbruket
er viktig for dagens Norge, og landbruket skal også ha en viktig
plass i framtidens Norge. Derfor vil Venstre ha et innovativt, bærekraftig
og miljøvennlig landbruk her til lands. Norsk landbruk er avgjørende
for å sikre bosetting i hele landet, biologisk mangfold, kulturlandskap
og matproduksjon. Landbrukspolitikken er nødt til å sikre at matproduksjonen
er trygg, miljøvennlig og langsiktig, og det er et overordnet mål
for dette medlem å opprettholde et desentralisert
landbruk med variert bruksstruktur av hensyn til miljø, kulturlandskap
og dyrevelferd.
Dette medlem ser på bonden som
en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar.
Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass
innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad
utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten
direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold
i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal
tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig
næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer,
færre og enklere retningslinjer. I tillegg til å produsere mat og
trevirke må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål
om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og
miljøgoder.
Dette medlem ønsker overføringer
til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale
og miljøvennlige tilskuddsordninger. I tillegg mener dette
medlem at det må etableres en klarere deling av landbrukspolitikken
der det stimuleres til økt effektivitet og større produksjonsmengde
hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter, mens det på den
annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene kan
være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det være
seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon».
Dette medlem vil ha en mer aktiv
bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak
er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre
bosetting og økt mangfold på bygdene.
Dette medlem vil sikre Norge
et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor
rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Det er likevel
åpenbart at både WTO-avtalen og den fremtidige TTIP-avtalen vil
kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst
gjelder dette en felles forståelse av at fremtidig avvikling av
eksportsubsidier og nedbrytning av import tollvern er nødvendig
for å slippe den fattige delen av verden til, for å leve opp til
fremtidige internasjonale handelsavtaler som Norge velger å tre
inn i og for å sikre en bærekraftig konkurranseevne for fremtidens
norske landbruk.
Dette medlem mener derfor at
både bruken av omsetningsavgiften på landbruksprodukter og prisutjevningsordningen
for melk som en form for indirekte eksportsubsidie må fases ut på
sikt. Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover
er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de
som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette
medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk
med sikte på en kraftig modernisering, og ser frem til at regjeringens
utredning om forenkling skal legges frem.
Dette medlem ønsker å videreføre
jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom
bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres
til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes
i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede
forhandlinger innenfor det korporative system.
For øvrig er dette medlem opptatt
av at forhandlingsinstituttet skal ligge fast, og at det for kommende
oppgjør er avgjørende at instituttet ikke undergraves. Framtidige
oppgjør bør følge vanlig praksis ved at Stortinget slutter seg til
Landbruks- og matdepartementets proposisjon om jordbruksoppgjøret, og
skal ikke være gjenstand for forhandlinger i Stortinget.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å avvikle tilskuddet til økt bruk av tre som en del av
verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket. Som en del av det
grønne skiftet og som del i innsatsen for å skape bedre rammevilkår
for innovasjon, økt sysselsetting og økt eksport innenfor bruk av
skogens ressurser, mener dette medlem at det ikke
er det rette tidspunkt å kutte dette tilskuddet. Derfor foreslår dette
medlem å videreføre programmet med 25 mill. kroner i 2016.
Skogsbilveier er den største trusselen mot inngrepsfri
natur i Norge og støtteordninger som tilskudd til skogsbilveier
og hogst i bratt terreng gjør det lønnsomt å hugge i de biologisk
viktigste områdene. Det er klar sammenheng mellom gammel skog med
truede arter og utilgjengelighet for skogbruk. Disse støtteordningene
treffer systematisk områder som er potensielle for vern. Dette
medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom miljøhensyn skal
settes foran andre hensyn, og foreslår å redusere tilskuddene til
denne type aktivitet med 65 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under
enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen
i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring
når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen
merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor
at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og
Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring.
Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem at
det gis en omstillingsstøtte på 14. mill. kroner for bønder som
driver med pelsdyroppdrett som innføres fra og med neste jordbruksperiode.
En slik omstillingsstøtte finansieres ved å fjerne subsidiene til avløserordningen
i pelsdyrnæringen på 14 mill. kroner.
Dette medlem vil ha en sterk
satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette
medlem har som mål at 17 pst. av matproduksjonen og matforbruket
i 2020 skal være økologisk. Dette medlem viser i
så måte til forslag om ekstra skattefradrag for bønder som driver
eller legger om til økologisk produksjon og forslag om å fjerne
momsen på økologiske matvarer, frukt og grønt nærmere omtalt under
rammeområde 21 i denne innstillingen.
For varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann,
dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk
et viktig alternativ og supplement til annet landbruk. Arbeidet
som gjøres i det økologiske miljøet på Tingvoll står helt sentralt
for å få til dette. Bioforsk Økologisk under NIBIO er særdeles viktig som
nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Samtidig er forskningssenteret
en viktig del av forskningsmiljøet i Møre og Romsdal, et forskningsmiljø
som sentrale myndigheter i altfor beskjeden grad satser på.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å øke bevilgningen til å gjennomføre et pilotprosjekt for
å forbedre behandlingen av straffesaker som gjelder overgrep mot
dyr, i første omgang gjennom en dyrepolitiordning i Sør-Trøndelag
politidistrikt som et prøveprosjekt på tre år. I 2014 mottok Mattilsynet nærmere
7 300 bekymringsmeldinger, men bare 38 av de 7 300 bekymringsmeldingene
endte i anmeldelse. I tillegg ble 365 dyrekrimsaker politianmeldt av
privatpersoner. Dette medlem vil styrke myndighetenes
ressurser for å styrke arbeidet med å sikre dyrevelferden. Dette
medlem vil derfor foreslå å utvide prosjektet til å inkludere
to nye dyrepoliti-enheter, som foreslås lokalisert til Rogaland
og Akershus. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 2 mill. kroner til
oppfølging hos Mattilsynet og 5,8 mill. kroner til politiet under
rammeområde 5.
Dette medlem viser til avtalen
om revidert nasjonalbudsjett 2015 hvor de to hestesentrene Norsk
Fjordhestsenter i Nordfjordeid og Nord Norsk Hestesenter i Målselv
fikk en økt bevilging på 1,5 mill. kroner. Dette medlem foreslår
å videreføre denne økte bevilgningen også i statsbudsjettet for
2016.
Dette medlem viser til Innst.
361 (2014–2015) til Meld. St. 16 (2014–2015), hvor det tydelig ble
understreket at Mattilsynets rolle må styrkes, slik at det gis økt
kapasitet til å gjennomføre kontroller, også der lusenivået er under
grenseverdiene, justere produksjon, samt følge opp pålegg på anlegg
som ikke oppfyller driftskravene. Med de nåværende utfordringer
knyttet til lakselus i oppdrettsnæringen, vil dette medlem styrke
Mattilsynet slik at kontrollen av oppdrettsnæringen vedrørende lus
kan økes. Derfor foreslår dette medlem å styrke Mattilsynet
med ytterligere 10 mill. kroner til dette.
Dette medlem mener at det i dag
gjøres mye bra arbeid med å styrke dyrevelferden i Norge, men at
det gjennom blant annet offentlig støtte til organisasjoner kan
gjøres mere på dette området. NOAH en av de tre største organisasjonene
som arbeider for dyrevelferd i Norge, og bør motta offentlig støtte
slik mange andre dyrevelferdsorganisasjoner gjør det i dag, da NOAH
også fyller de overordnede inngangskriteriene for organisasjonsstøtte.
NOAH er den organisasjon som anmelder flest dyremishandlingssaker,
og favner bredest innenfor saksfeltet dyrevelferd i sitt arbeid.
NOAH arbeider også for grønn næringsutvikling, og samarbeider f.eks.
med universiteter om Meatless Monday. For å styrke det offentliges støtte
til organisasjoner som arbeider med å styrke dyrevelferden i Norge,
foreslår dette medlem at NOAH støttes med 0,5 mill.
kroner og at støtten til Dyrevernalliansen økes med 0,1 mill. kroner
i 2016 gjennom LMDs støtteordning til ulike organisasjoner. Dette
medlem mener på den andre side at tilskuddet til Folkeaksjonen
ny rovdyrpolitikk, foreslått til 1,5 mill. kroner i 2016, bør avvikles.
Organisasjonen har som eneste formål å undergrave Stortingets rovdyrforlik.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til organisasjoner som får støtte
over LMDs budsjett med 5 mill. kroner. Dette medlem støtter
ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem mener at fjellstyrene
gjør en svært viktig jobb på vegne av fellesskapet og foreslår derfor
å øke bevilgingene til oppsyn med 2 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk:
| Bokført (mill. kr) |
Styrking av mattilsynet | 10,0 |
Dyrepoliti, to nye enheter. | 2,0 |
Støtte til organisasjoner, LMD | 5,0 |
Støtte til dyrevernorganisasjoner | 0,6 |
Støtte til hestesenter | 1,5 |
Verdiskapingsprogrammet for tre | 25,0 |
Omstillingsstøtte, pelsdyr | 14,0 |
Fjellstyre | 2,0 |
Avvikling av støtte til Folkeaksjonen
ny rovdyrpolitikk | -1,5 |
Reduksjon av tilskudd til bygging av skogsbilveier | -65,0 |
Fjerning av subsidier til avløserordning
i pelsdyrnæringen | -14,0 |
Sum ramme 11: Landbruk | -20,4 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at det trebaserte innovasjonsprogrammet videreføres, at det foreslåtte
kuttet på støtte til organisasjoner på 5 mill. kroner reverseres
og at enkelte dyrevernorganisasjoner og hestesentre også får støtte
i 2016 i tråd med føringer fra Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 11 settes til 16 723 145 000 kroner, som er en reduksjon på
7 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S
(2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem peker på at regjeringa
fører en politikk som vil forsterke sentraliseringa av landbruket,
hvor større bruk vokser på bekostning av de mindre brukene. All
matjord må holdes i hevd og dyrkes i hele landet. Derfor må kombinasjonsbrukerne
fortsatt være bærebjelken i landbruket. Dette medlem går
imot et sentralisert industrilandbruk og økninger for de største,
som ødelegger for melkeproduksjon i hele landet og setter dyrehelsen
på spill. Det må bli lagt til rette for dyrking av mer korn, frukt og
grønt. Sosiale ordninger som pensjonsordningene, som er veldig viktige
for rekrutteringen til landbruket, må beholdes.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti er klare til å kjempe for trygg mat, dyrevelferd, levende
bygder og distrikt, og miljøvennlig produksjon. Dette medlem viser
til at skognæringa er en viktig del av framtidas industri i Norge.
Det som kan lages av olje, slik som plastprodukter, kan også lages
av tre. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett er satt av til sammen 35 mill.
kroner til verdiskapingstiltak og industriell bruk av trevirke.
Økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til
vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold
er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor
ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned. Dette
medlem visert derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det foreslås å kutte i støtten til utbygging av vei
i skog. Dette medlem peker videre på at regjeringen
systematisk har svekket ordningen med frivillig skogvern. Dette
er oppsiktsvekkende sett i lys av at særlig Høyre tidligere kritiserte
den forrige regjeringen for å ikke prioritere frivillig skogvern
høyere. Dette medlem viser til merknader under rammeområde
13 og forslaget i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
om å øke denne posten med 240 mill. kroner. Det må legges til rette for
mer verdiskaping i skogbruket. Denne må være basert på en forståelse
for viktigheten av balanse mellom ivaretakelse av naturmangfold
og behov for å styrke de industrielle verdiskapingskjedene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
egen virkemiddelsatsing for å utvikle de industrielle mulighetene
knyttet til bruk av tre og biomasse.»
Dette medlem mener dyrevern må
prioriteres høyere i statsbudsjettet for 2016, og viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å sette av
3 mill. kroner øremerket til Norecopa, som forsker på alternativer
til dyreforsøk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Ikke
bare er dette viktig av dyrevernhensyn, men det har også et betydelig
næringspotensial i en verden der forbrukere blir stadig mer opptatt
av dyrevelferd.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår en skatteendring for salg av landbrukseiendom, der salg
av landbrukseiendom innen familien får en kraftig skatteøkning.
Dette er et forslag som vil ramme den norske landbruksmodellen med
familiedrevne gårder og spredt produksjon. Forslaget vil gjøre det vanskeligere
for den yngre generasjon å ta over gårdene, og legge til rette for
mer finansielt begrunnede oppkjøp av landbrukseiendom. Dette
medlem viser til at bondeorganisasjonene går sterkt imot
forslaget, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
hvor forslaget avvises.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
1800 | Olje- og energidepartementet | 240 747 |
1810 | Oljedirektoratet | 449 109 |
1815 | Petoro AS | 352 278 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 1 012 281 |
1825 | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | 1 584 000 |
1830 | Forskning og næringsutvikling | 928 184 |
1840 | CO2-håndtering | 2 255 982 |
2440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 29 000 000 |
2490 | NVE Anlegg | 3 500 |
| Sum utgifter rammeområde
12 | 35 826 081 |
Inntekter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
4800 | Olje- og energidepartementet | 3 450 |
4810 | Oljedirektoratet | 150 572 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 189 459 |
4825 | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | 1 636 000 |
4840 | CO2-håndtering | 1 261 000 |
5440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 119 900 000 |
5490 | NVE Anlegg | 200 |
| Sum inntekter rammeområde
12 | 123 140 681 |
| Sum netto rammeområde
12 | -87 314 600 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 12 settes til 87 339 207 000 kroner, som er en netto utgiftsreduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 24 607 000. Disse medlemmer viser
til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer mener
stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn,
og et konkurransefortrinn for norsk industri. Disse medlemmer vil
videreutvikle norsk energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser
for petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse
medlemmer vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen
miljøvennlig energiproduksjon og -forbruk, blant annet innen vannkraft,
vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av regjeringens forslag til å bedre rammevilkårene for
aktører som ønsker å satse innen bygging og produksjon av fornybar
energi gjennom blant annet å foreslå å innføre mer gunstige avskrivningsregler
for vindkraftanlegg. Det vil legge til rette for at en større del
av vindkraftutbyggingene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet
kan skje i Norge.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt
slik at flere småkraftverk fritas for denne skatten.
Disse medlemmer viser til at
olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Den bidrar
til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling
over hele landet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling
dersom man skal opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og innfri
det tverrpolitiske målet fra Meld. St. 28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad
fra felt i produksjon.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til petroleums-
og energiforskning i 2016, og at Petoro AS foreslås styrket i 2016.
Disse medlemmer er opptatt av
at utvinning av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv og
miljøvennlig måte, noe som sikres gjennom CO2-avgift
og kvoteplikt.
Disse medlemmer viser til at
forbrenning av kull, olje og gass står for 80 pst. av de samlede
klimagassutslippene. Disse medlemmer mener det derfor
er viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og
lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker
at dersom CO2-håndtering skal være et
effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene
ved å bruke denne teknologien reduseres betydelig. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen har store ambisjoner
om å bidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-håndtering.
Samtidig er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse
medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen har
utarbeidet en ny strategi for Norges satsing på CCS (Carbon capture and
storage). Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder
fornybar energi, anser disse medlemmer det som nødvendig
å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands,
samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. De store investeringene
som skal gjøres i nettet frem mot 2020, forutsetter en mer rasjonell
nettstruktur.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for en god infrastruktur for kraftutveksling med utlandet. Disse
medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet høsten
2014 ga Statnett SF konsesjon til to nye utenlandsforbindelser for
kraft; én til Tyskland og én til Storbritannia. Til sammen vil dette kunne
øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet med nesten
50 pst.
Disse medlemmer vil bemerke at
muligheten for kraftutvekslingen med Tyskland og Storbritannia vil
kunne gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene, og bidra til økt
verdiskaping. Disse kablene er viktige for at Norge skal lykkes
med satsingen på økt produksjon av fornybar energi.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 foreslår
å styrke Forskningssentra for miljøvennlig energi (FME), og støtter
dette.
Disse medlemmer mener den mest
miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Norge har et stort
potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.
Disse medlemmer er positive til
at det for 2016 legges opp til to alternative økonomiske ordninger
for ENØK-tiltak i husholdningene; For 2016 legges det opp til et
skattefradrag for ENØK-tiltak, dvs. en etterbetalingsordning, alternativt
rettighetsbasert tilskuddsbasert ENØK-ordning, dvs. en løpende utbetaling
i forhold til de ulike ENØK-tiltak.
Disse medlemmer forutsetter at
Norge investerer i forskning, utvikling og demonstrasjon av nye
energi- og klimateknologier som kan bidra til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse
medlemmer vil derfor understreke betydningen av at regjeringen
foreslår å styrke Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging.
Disse medlemmer mener at Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn
til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig
og framtidsrettet måte. I tillegg spiller NVE en viktig rolle i
forhold til klimatilpasning gjennom beredskap mot flom og naturskade. Disse
medlemmer vil derfor understreke betydningen av at bevilgningen
til NVE til flom- og skredforebygging foreslås økt sammenlignet
med saldert budsjett for 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og
klimatilpasning angår de fleste departement og politikkområder.
Skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse
medlemmer at Norges klimainnsats må styrkes både innenlands
og utenlands. Norge er i en posisjon hvor en vellykket internasjonal
klimapolitikk gir store muligheter for vår industri og næringsliv
for øvrig. Dette er et resultat av at vi over flere tiår har tatt
politiske grep for å redusere klimagassutslipp og effektivisere
energibruken. Sammen med en svært høy fornybar andel i vår energimiks
gir dette norsk industri et godt utgangspunkt etter hvert som klimagassutslipp
får en pris i de globale markeder de konkurrerer i. Slik disse
medlemmer ser det, vil de politiske vedtakene som fattes
i denne stortingsperioden være avgjørende for hvordan Norges videre
utvikling mot lavutslippssamfunnet skal være.
Disse medlemmer viser til den
betydning våre energiressurser har for sysselsetting og industriell
utvikling i vårt land. FNs 17 mål for bærekraftig utvikling som
ble vedtatt på årets generalforsamling, bærer i seg krav til at
også energisystemene må bli mer bærekraftig.Disse
medlemmer vil peke på de muligheter en global innsats for
bærekraftig utvikling gir Norge og norsk næringsliv, særlig energibasert
næringsliv.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet
er gitt prioritet, og mener Norge har et kompetanse-, kunnskaps-
og teknologigrunnlag som setter oss godt i stand til å møte utfordringene
og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser og klimavennlig vekst
i Norge. God forvaltning av våre naturressurser er en bærebjelke
i en fremtidsrettet næringspolitikk, og viser til at disse ressursene er
hele folkets eiendom og skal forvaltes i et evighetsperspektiv og
på en slik måte at det gis muligheter over hele landet.
Disse medlemmer viser
til at vi også i 2015 har sett hvilke store ødeleggelser flom og
ras fører til. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store
utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene.
For å møte framtida på en tryggest mulig måte må samfunnsbyggingen
klare å gjennomføre en god klimatilpasning slik at vi kan bygge
et samfunn som er robust også i møte med hendelser som flom og ras.
Disse medlemmer viser
til at petroleumspolitikken bygger på at olje- og gassressursene
tilhører fellesskapet, og at grunnrenten skal føres tilbake til fellesskapet.
Forvaltningen av havområdene skal skje ut fra en helhetlig og økosystembasert
tilnærming, og petroleumsvirksomheten må baseres på det til enhver
tid beste av kunnskap, erfaring og teknologi, og reguleres av strenge
miljøkrav.
Disse medlemmer viser til at
verden må forbruke mindre fossil energi om vi skal nå målene i klimapolitikken.
Kullkraft må fases ut, men også olje og gass vil merke store endringer
globalt. I en verden hvor utslipp av CO2 prises
og reguleres hardere, må produksjon av olje og gass ha lave utslipp
og være så miljøvennlig som mulig for å opprettholde konkurransekraften,
og det vil kreve en fortsatt innsats å bringe utslippene fra norsk
petroleumsproduksjon ytterligere ned. Petroleumsvirksomheten må
underlegges stabile rammebetingelser som sikrer høy aktivitet og
god ressursutnyttelse.
Petroleumsvirksomheten er nå inne i en vanskelig
tid. Globalt er det en overproduksjon og lavere økonomisk vekst
enn forventet. Dette har ført til et bratt fall i oljeprisen og
i investeringer som også merkes på norsk sokkel. Disse medlemmer er
særlig opptatt av at situasjonen ikke medfører tap av verdifull
kompetanse og mener derfor at tiltak innenfor sektoren som forsterker
etablerings- og utviklingsmuligheter for andre næringer der Norge
har et vekstpotensial, burde vært tillagt større vekt. Derfor er
det påkrevet at man avløser næringsnøytraliteten og den ensidige
fokus på skattereduksjon med mer aktive og målrettede tiltak for
å stimulere til industriell vekst.
Det er behov for en langt kraftigere innsats
på forskning, utvikling og iverksettelse av CO2-håndtering,
både nasjonalt og internasjonalt. I påvente av at vi får en pris
på CO2-utslipp som muliggjør gode forretningsmodeller
på fangst og lagring av CO2, må myndighetene
være beredt til å støtte opp under både forskning, utvikling og
drift med regulatoriske og finansielle virkemidler. Disse
medlemmer mener at det må settes fortgang i arbeidet med
å få på plass prosjekter for rensing av norske punktutslipp, inkludert
lagring av fanget CO2. Teknologisenteret
på Mongstad er viktig for den internasjonale forskningen på CO2-fangst, og fortsatt drift av senteret
etter at gjeldende deltakeravtale løper ut i 2017, må sikres innen
medio 2016.
Disse medlemmer foreslår at ramme
12 settes til 87 144 600 000 kroner, som er en utgiftsøkning i forhold
til regjeringens forslag på 170 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at det
ifølge budsjettavtalen skal bevilges 10 mill. kroner utover regjeringens
forslag til utjevning av overføringstariffer. Dette medlem viser
til at det i budsjettavtalen er avtalt å rette opp kuttet på 0,9
mill. kroner til Telemarkskanalen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 12 settes til 86 959 600 000 kroner, som er en utgiftsøkning
i forhold til regjeringens forslag på 355 000 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 12 settes til 87 844 078 000 kroner, som er en utgiftsreduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 529 478 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at man
vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som en velfungerende
og sikker energiforsyning opprettholdes. Skal de internasjonale
klimautfordringene løses, kreves det at rike land som Norge tar
en lederrolle i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere
lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette
medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken,
ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig
som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag fortsatt ikke foreslår sterke nok virkemidler
for å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket
kan bli nådd.
Dette medlem er fornøyd med at
Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk,
og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk
nå deles i to; ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet
av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for
sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg mener dette
medlem at det bør fokuseres på virkemidler som tar ut næringspotensialet
i fornybarnæringene i Norge og sørger for en mer robust energiinfrastruktur,
for eksempel gjennom flere utlandsforbindelser i strømnettet.
Dette medlem mener det grønne
sertifikatmarkedet i samarbeid med Sverige er positivt. Ny fornybar
energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig
kraft og kan være med på å redusere utslippene. Men dette
medlem mener at hus som produserer strøm solenergi skal
få grønne sertifikater for hele sin produksjon, ikke bare den andelen
som sendes ut på strømnettet.
Dette medlem viser til at energimerking
av boliger og bygninger er et godt tiltak for å synliggjøre energieffektiviseringstiltak
som gjøres i bygninger. Dette medlem vil styrke dette
arbeidet med 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
vil foreslå å innføre et reelt skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig,
i stedet for den noe kompliserte hybridordningen som regjeringen
foreslår. Dette medlem mener man nå bør rendyrke
Enova som et redskap for å ta ut klima-, teknologi- og energieffektiviseringspotensialet
i større prosjekter, og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak
i private boliger. Dette medlem vil understreke at
formålet med ENOVA også er å skape varige endringer i tilbud og
etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger,
og at ENOVA skal være fødselshjelper for nye markeder. Det er i
dag et stort og uforløst potensial for eksempelvis solceller på
bygg som en energi- og klimaløsning i Norge. Selv om en støtteordning
til solceller vil ha en høy pris pr. kWh for de første 1 000 anleggene,
vil dette sette i gang et marked og dermed ha effekt ut over de
anleggene som får støtte. En investeringsstøtte for solceller vil
være i kjernen av ENOVAs samfunnsoppdrag. Dette medlem ber
om at dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og ENOVA.
Dette medlem viser til behovet
for å utvikle umoden fornybar teknologi, og vil bevilge 3 mill. kroner
til MET-senteret for å bidra til å utløse flytende offshore havvind.
Dette medlem har vært positiv
til at Transnova slås sammen med ENOVA, og mener dette gjør at man
kan se hele den fornybare energikjeden i sammenheng. Men dette
medlem vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem stiller
seg derfor noe undrende til hvorfor ikke ENOVA har iverksatt et
arbeid med hydrogenteknologi, til tross for at Stortinget bevilget
penger til dette formålet for statsbudsjettet for 2015, og vil derfor
understreke at regjeringen følger opp ENOVAs arbeid på dette området.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. kroner, i tillegg til å øke nettariffen med et halvt
øre som settes av til ENOVA. Dette medlem mener det
er nødvendig for å sikre en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing, og sørge for at ENOVA har den nødvendige finansieringen
i tråd med de nye oppgavene som er flyttet over dit.
Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel
for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge
som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for
å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen
av CO2-fangstteknologi vil være med på å
sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal
klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette
medlem viser til behovet for et robust CCS- prosjekt innen 2020. Dette
medlem viser til at Venstre også vil starte arbeidet med
å avklare de juridiske konsekvensene av offshore-lagring og flytting
av CO2 over landegrensene, og starte
utviklingen av et CO2-lager i Nordsjøen
og nødvendig rammeverk, og setter av 20 mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlem mener Norge har
et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen petroleumsnæringen,
og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne
på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn
til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri
og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en
politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer
gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest
sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Dette
medlem foreslår derfor å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster,
siden dette først og fremst er kartlegging av sårbare områder, og
reduserer overføringene til dette formålet med 58 mill. kroner ut
over den reduksjonen på 115 mill. kroner som regjeringen selv foreslo
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Dette medlem viser til at Norge
skal gå gjennom et grønt skifte, og at den lave oljeprisen og den økte
arbeidsledigheten viser hvor avhengige Norge er av petroleumsnæringen. Dette
medlem mener det ikke er riktig at staten bruker så store
beløp på petroleumsforskning som regjeringen foreslår, siden forskningsressursene
bør prioriteres til de andre næringer som må bygges opp parallelt. Dette
medlem vil derfor redusere petroleumsforskningen med 240 mill.
kroner og avvikle det statlige bidraget til INTSOK på 17,2 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at oljeprisen
på sikt er usikker, og at kostnadene for nye petroleumsprosjekter
er høye. Dette medlem mener staten og fellesskapet
tar en for høy risiko i nye petroleumsprosjekter, noe prosjektet
Goliat viser med all tydelighet, og viser til at Venstre ønsker
å redusere fribeløpet i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Dette
medlem viser videre til at en høy CO2-avgift
er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å prise inn CO2-kostnader inn i nye og eksisterende
petroleumsprosjekter, og viser til at Venstre foreslår å øke denne
avgiften.
Dette medlem mener det er unaturlig
at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette
medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro fjernes
fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til å ha en
langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE. Dette muliggjør
også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning, noe
som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens eierinteresser
på norsk sokkel. Dette medlem foreslår derfor å avvikle
postene på Olje- og energidepartementets budsjett, og opprette tilsvarende
poster på SDØEs budsjett. Dette medlem mener det
statlig heleide selskapet ikke har noen naturlig rolle på Islands
sokkel, og ønsker å avvikle dette engasjementet, og reduserer disse
bevilgningene med 13,6 mill. kroner.
Dette medlem viser til virkningene
av klimaendringene, og peker på at Norge er sårbart for flom og
store nedbørsmengder. Dette medlem viser til at sikringstiltak
mot flom, erosjon og skred og til miljøtiltak i vassdrag er betydelig
underfinansiert, og vil styrke dette arbeidet med 50 mill. kroner. Dette medlem viser
videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1
(2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til flom- og skredforebygging med
50 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette
forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem viser til at det
har stor samfunnsnytte og informasjonssikkerhetsnytte å legge fiberkabler
parallelt med å legge strømkabler til utlandet. Dette medlem mener
det er svært underlig at dette foreløpig ikke blir gjort, og mener
Statnett må bli pålagt å legge fiberkabler ved alle undersjøiske strømkabelprosjekter.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 12, Olje og energi:
Tekst | Bokført (mill. kr) |
Energimerking av boliger og bygninger | 15,0 |
Flom- og skredforebygging | 50,0 |
Flom- og skredforebygging | 50,0 |
Tilskudd til MET-senteret | 3,0 |
CO2-lagring | 20,0 |
Legge fiberkabel parallelt med utbygging
av strømkabler mellom Kvilldal i Rogaland og Blyth i Storbritannia,
og mellom Tonstad i Vest-Agder og Wilster i Tyskland. | 0,0 |
Kartlegging, petroleumsaktivitet | -58,0 |
Administrasjonsutgiftene knyttes til
Petoro AS flyttes «under streken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm. | -338,7 |
Avvikling av Petoros engasjement i leteboring
rundt Island | -13,6 |
Petroleumsforskning | -240,0 |
Avvikle tilskuddet til INTSOK | -17,2 |
Sum ramme 12: Olje
og energi | -529,5 |
| |
«Under streken» | |
Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 |
Petoro, Administrasjon | 338,7 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 12 settes til 87 443 400 000 kroner, som er en netto
utgiftsredukson på 128 800 000 kroner i forhold til regjeringens
forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016)
Tillegg 1–2.
Dette medlem mener Stortinget
må vise langt større vilje til å vedta en offensiv miljøpolitikk for
å stoppe de menneskeskapte klimaendringene. Et land som Norge må
ta sin rimelige del av jobben i retning av nullutslippssamfunnet.
Alle statsbudsjetter må bidra til reduserte utslipp og styre mot
Norges klimamål. Dette medlem synes det er forstemmende
å se at regjeringens forslag til statsbudsjett er blottet for store
miljøsatsinger, og at regjeringen har trygg styring mot å bryte
Stortingets klimamål for 2020. Dette medlem mener
Norges oljeavhengighet må reduseres og foreslår derfor omprioriteringer
på olje- og energibudsjettet.
Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative forslag til statsbudsjett kommer med en rekke
forslag for å bygge Norge grønt med næringssatsing, miljøvennlig
infrastruktur og nye ideer for et moderne og miljøvennlig Norge. Ett
eksempel på et slikt forslag er at Norge må starte opp arbeidet
med å etablere en fullskala demonstrasjonspark for havvind der ulike
teknologier kan testes ut. Dette medlem viser til
Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett der det foreslås
bevilgninger og tilsagnsfullmakt på til sammen 450 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem merker seg at regjeringen skryter
av økte innskudd i Energifondet og satsing på Enova, men vil minne
om at milliarder blir til millioner når bare avkastningen av fondet
brukes. Dette medlemvil
påpeke at Enova får tilført nye store oppgaver uten at tilstrekkelige
bevilgninger følger med. Enova har allerede fått ansvar for styrket
satsing på energitiltak i husholdningene, og regjeringen legger
heller ikke i år fram den skattefradragsordningen for energitiltak
i husholdninger de har lovet i regjeringserklæringen. Enova har
dessuten allerede fått ansvaret for satsing på nullutslippsteknologi
i transportsektoren, noe som medførte at budsjettposten for nullutslipp-satsing
over Samferdselsdepartementets budsjett ble lagt ned. I år bruker
regjeringen avkastning fra Energifondet også til å støtte forskningsprogrammer,
Innovasjon Norge og CO2-håndtering. Dette
er innsatsområder som tidligere har fått ordinære budsjettbevilgninger.
Å påstå, slik regjeringen gjør, at det fremlagte statsbudsjettet
innebærer en satsing på Enova, er derfor faktisk feil. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett
som foreslår en skattefradragsbasert støtte til klimatiltak i husholdningene.
Dette frigjør Enova fra eksisterende oppgaver, slik at de kan øke innsatsen
på andre områder, og Sosialistisk Venstreparti mener det trengs
en økt satsing på å fase ut fossil energibruk i industrien. Dette
vil bidra til å innfri Norges klimamål for 2020, et mål som regjeringen bevisst
unnlater å ta ansvar for. Dette medlem viser til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
å bevilge 200 mill. kroner for å styrke Enovas arbeid med nullutslipp
i transportsektoren.
Dette medlem viser til at petroleumssektoren har
vært en viktig del av industribyggingen i Norge. Gjennom vilje til
politisk styring og meget aktiv næringspolitikk har vi sørget for
at de norske petroleumsforekomstene ikke har endt opp som et rent
salg av råvarer til utlandet, men som en motor for utvikling av
teknologi og industri i verdensklasse. I den krevende perioden oljeindustrien
går inn i nå er det viktig å på ny vise vilje til å føre en langsiktig
næringspolitikk. Hovedtyngden av norsk næringspolitikk må rette
seg inn mot landindustrien og fornybar energi framover, men så lenge
det foregår oljeutvinning langs norskekysten, er det en selvfølge
at staten må bruke tilgjengelige virkemidler for å sikre at dette medfører
industriell aktivitet og teknologisk utvikling i norsk næringsliv.
Dette er selve grunntanken bak opprettelsen av Statoil.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ved eierstyring
sørge for at Statoil i så stor grad som mulig benytter seg av lokale
leverandører.»
Dette medlem merker seg videre
at regjeringens tidligere løfter om å fase ut fossil oljefyring
generelt, og i offentlige bygg spesielt, ikke følges opp i tilstrekkelig
grad. Forskriften om forbud mot fossil oljefyring lar vente på seg,
arbeidet med å vurdere også utfasing av fossil topplast utsettes,
og det samme gjør arbeidet med å øke avgiftene på fossil fyring.
Dette medlem kan ikke se at regjeringen
følger opp sin egen målsetting om å realisere et fullskala anlegg
for CO2-fangst og lagring i Norge innen
2020. Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk
Venstrepartis budsjettforslag til forslag om bevilgning og tilsagnsfullmakt
på til sammen 550 mill. kroner til utvikling av fullskala CO2-fangst og lagring.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2016 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut over bevilgningen,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | |
| 31 | Havvind | 400 mill. kroner |
1840 | | CO2-håndtering | |
| 70 | Gassnova | 500 mill. kroner» |
I klimaendringenes tid mener dette medlem at
det trengs sterkere satsing på flom- og skredforebygging enn det
regjeringen legger opp til.
Dette medlem mener for øvrig
at Petoro bør bli en del av SDØEs kontantstrøm og at utgiftene til Petoro
derfor tas med i oljekorrigeringen av budsjettet.
Dette medlemviser
for øvrig til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
595 | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | 852 069 |
1400 | Klima- og miljødepartementet | 448 693 |
1410 | Miljøforskning og miljøovervåking | 679 304 |
1420 | Miljødirektoratet | 3 281 645 |
1422 | Miljøvennlig skipsfart | 5 224 |
1423 | Radioaktiv forurensning i det ytre miljø | 14 293 |
1424 | Mareano | 27 959 |
1425 | Vilt- og fisketiltak | 80 537 |
1429 | Riksantikvaren | 600 988 |
1432 | Norsk kulturminnefond | 77 169 |
1471 | Norsk Polarinstitutt | 268 827 |
1472 | Svalbard miljøvernfond | 14 638 |
1474 | Fram – Nordområdesenter for klima- og
miljøforskning | 52 129 |
1481 | Klimakvoter | 274 209 |
1482 | Internasjonale klima- og utviklingstiltak | 2 617 370 |
2465 | Statens kartverk | 26 394 |
| Sum utgifter rammeområde
13 | 9 321 448 |
Inntekter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
3595 | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | 422 086 |
4400 | Klima- og miljødepartementet | 2 080 |
4420 | Miljødirektoratet | 144 896 |
4429 | Riksantikvaren | 5 477 |
4471 | Norsk Polarinstitutt | 82 031 |
4481 | Salg av klimakvoter | 1 854 050 |
| Sum inntekter rammeområde
13 | 2 510 620 |
| Sum netto rammeområde
13 | 6 810 828 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 13 settes til 7 294 956 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 484 128 000
kroner. Disse medlemmerviser
til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser
til at miljø- og klimautfordringene er globale og krever nasjonale
så vel som internasjonale løsninger. Disse medlemmer viser
til at Norge har meldt inn sine mål til klimatoppmøtet i Paris senere
i år og legger til grunn at vi skal være en aktiv pådriver for en
ambisiøs avtale.
Disse medlemmer legger til grunn
føre-var-prinsippet og et generasjonsperspektiv i utformingen av
klima- og miljøpolitikken og mener denne må danne en ramme rundt
alle våre politiske satsingsområder. Disse medlemmer viser
til at naturmangfoldet er livsgrunnlaget for mennesker på jorda.
Velfungerende økosystemer er en forutsetning for stabilitet, velferd
og vekst i menneskelige samfunn. Disse medlemmer vil
ta vare på naturmangfoldet for kommende generasjoner og mener det
best skjer gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig forvaltning
og bruk.
Disse medlemmer mener at Norge,
med sine sterke teknologimiljøer, en høyt utdannet og kompetent
befolkning, og sine fornybare energiressurser, har alle forutsetninger
for å klare omstillingen til et lavutslippssamfunn. Disse
medlemmer vil derfor prioritere klima- og miljøtiltak som
er kostnadseffektive, eller som kan bidra til store teknologiske
fremskritt innen transport-, industri-, kraft- og byggsektorene. Disse
medlemmermener at vi må ta markedet
i bruk for å gjøre gode klima- og miljøløsninger lønnsomme.
Disse medlemmer mener god klima-
og miljøpolitikk ikke først og fremst er budsjettposter og bevilgninger,
men også mange avgjørelser som ikke har direkte konsekvenser for
statsbudsjettet. Dette innebærer at alle sektorer og aktører i samfunnet
bidrar til å redusere klimagassutslipp og lokal miljøforurensning. Disse
medlemmer viser til at prioriteringene i statsbudsjettet
for 2016 inneholder mange gode grep og støtter opp om regjeringens fem
prioriterte satsingsområder i klimapolitikken; reduserte utslipp
fra transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien,
CO2-håndtering, fornybar energi og miljøvennlig
skipsfart.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for klima, fornybar
energi og energiomlegging med 14,25 mrd. kroner i 2016. Disse
medlemmer mener at mye av løsningen på klimautfordringen
nettopp ligger i teknologiutvikling og å erstatte fossil energi
med fornybar energi som gir lavere klimagassutslipp. Disse
medlemmer mener at offentlig sektor må bruke sin makt som
innkjøper til å stimulere markedet for miljøvennlige bygg, kjøretøy,
varer og tjenester.
Disse medlemmer viser til at
transportsektoren står for en betydelig andel av norske innenlands klimagassutslipp
og at det derfor er viktig å styrke kollektivtrafikken, fase ut
fossil energi og erstatte den med fornybar, og gjøre vare- og godstransporten mer
miljøvennlig for å redusere utslippene. Disse medlemmer viser
til at statsbudsjettet bygger opp under målet om å ta all vekst
i persontrafikken i storbyene og byområdene med kollektiv, gange
og sykkel.
Disse medlemmer viser til at
verden vil trenge stadig mer energi og at fossile energikilder vil være
en viktig del av verdens energiforsyning i mange tiår fremover,
og at norsk olje- og gass utvinnes med et av verdens strengeste
regelverk til helse, miljø og sikkerhet. Disse medlemmer mener
at utvikling av en kostnadseffektiv teknologi for CO2 fangst
og lagring (CCS) vil være viktig for å redusere fremtidige klimagassutslipp
og viser til at budsjettet inneholder et bredt spekter av aktiviteter
innenfor forskning og utvikling på CCS.
Disse medlemmer er bekymret for
miljøtilstanden i mange norske fjorder, havner og innsjøer med hensyn
til høye konsentrasjoner av miljøgifter som følge av historisk forurensning. Disse
medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke den samlede
bevilgningen til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn med 75
mill. kroner, noe som gjør det mulig å starte opprydding i Bergen
havn (Puddefjorden).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at de menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring.
Klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk i Norge og
internasjonalt. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing angår
de fleste politikkområder, og skal vi lykkes i å nå målet om et
lavutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at
Norges klimainnsats må styrkes både nasjonalt og globalt.
Norge har vedtatt utslippsmål for 2030, som
kobler oss på EUs klimapolitikk og forutsetter at Stortinget holdes
løpende orientert om forhandlingene med EU. Disse medlemmer forventer
at regjeringen i løpet av 2016 legger fram en sak om hvordan målene
skal implementeres, og at det blir invitert til et forlik som skal
legge en ramme rundt klimamålene for 2030.
Disse medlemmer mener regjeringen
har levert et svakt klimabudsjett som gjør at utslippene vil gå
opp og viser til få tiltak mot et lavutslippssamfunn. Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett inneholder en stor satsing på klimapolitikk,
med et bredt sett med virkemidler, som satsingen på fornybar energi,
energieffektivisering, klimateknologi og kollektivtransport.
Disse medlemmer viser til at
uka etter at statsbudsjettet skal vedtas, starter FNs klimatoppmøte
i Paris som skal utarbeide en ny internasjonal klimaavtale. Et av
de viktigste og vanskelige punktene er finansiering av klimatiltak
i utviklingsland. Regjeringen foreslår i sitt budsjett store kutt
på internasjonale klimatiltak, og i tilleggsmeldingen ble det blant annet
foreslått ytterligere kutt med 380 mill. kroner til regnskogen og
over 500 mill. kroner til fornybar energi i utviklingsland. Dette
er å sende et veldig dårlig signal til klimamøtet i Paris. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett viderefører
en stor satsing på internasjonale klimatiltak.
I tillegg til klimapolitikken er tap av biologisk mangfold
den andre store miljøutfordringen, og en mener at det også på dette
området er et svakt budsjett fra regjeringen. Naturen har egenverdi
i seg selv, og den er viktig for mennesket og gir blant annet mange
gode friluftsopplevelser. 2015 har vært «friluftslivets år», som
har gitt gode resultater over hele landet. Friluftsliv er viktig
i et folkehelseperspektiv og gir lavterskel aktivitet. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
som vil følge opp de gode erfaringene med «friluftslivets år», i
tillegg økte bevilgninger til skogvern, økologisk grunnkart, trua
arter og til et kunnskapsløft for naturen.
Disse medlemmer merker seg gjennom
de alternative statsbudsjettene at alle andre partier har en bedre
klima- og miljøpolitikk enn regjeringen. Disse medlemmer viser
til budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og Kristelig
Folkeparti som gjør enkelte forbedringer på budsjettets klima- og
miljøpolitikk. Det er allikevel flertall for et langt mer ambisiøst
budsjett enn det som har kommet fram i forliket, både for nasjonal
klimapolitikk og våre internasjonale bidrag.
Disse medlemmer foreslår at ramme
13 settes til 7 320 828 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 510 000 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at budsjettavtalen øker
bevilgningen til frivillige miljøorganisasjoner og stiftelser med
5 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag. Dette
medlem viser til at bevilgningen til miljøovervåking, økologisk
grunnkart i budsjettavtalen økes med 20 mill. kroner utover regjeringens
forslag. Dette medlem viser til at i budsjettavtalen
økes posten til statlige vannmiljøtiltak med 62,5 mill. kroner. Dette
medlem viser til at i budsjettavtalen økes bevilgningen
til frivillig skogvern med 75 mill. kroner. Dette medlem viser
til at det settes av 2,5 mill. kroner til sikring av gruver ved
Stiftelsen Visnes Gruvemuseum. Dette medlem viser
til at det i budsjettavtalen avtales å legge inn 3 mill. kroner
til tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 13 settes til 7 181 578 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 370 750 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 13 settes til 7 856 128 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 045 300 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter
på miljøet, selv om forurensning og overutnyttelse av ressurser
kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker
en fremtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil
at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger
også andre land kan benytte. Globalt er det tre hovedutfordringer
i miljøpolitikken: utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av
biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge
har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg
gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid når det gjelder
lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring
av viktige naturområder og tilgang til natur.
Dette medlem peker på at det
er to overordnede mål i norsk miljøpolitikk som står helt sentralt frem
mot 2020; Klimamålet vedtatt i klimameldingen i 2012 og målet om
å stoppe tapet av biologisk mangfold.
Dette medlem viser til Norges
fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012), Norsk
klimapolitikk. Dette medlem er fornøyd med at Stortinget
har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og
mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk
nå deles i to; ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet
av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for
sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. Dette medlem mener
en høy CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet
for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker på
at Venstre foreslår en generell CO2-avgift
på 500 kroner pr. tonn og fjerner flere av dagens avgiftsfritak. Dette
medlem peker på at reduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor
vil redusere verdens klimagassutslipp, og vil bidra til å nå målet
om å redusere norske klimagassutslipp nasjonalt.
Dette medlem peker på at Norge
er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter
en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som
er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av
EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2020. Dette
medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette
medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling
som ikke blir utløst av dagens kvotepris, og peker spesielt på Venstres
økninger til ENOVA og Innovasjon Norge.
Dette medlem mener regjeringens
forslag til budsjett ikke når klimamålet eller målet om tap av biologisk
mangfold. Dette medlem peker på at Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 i stor grad er i tråd med disse målene,
eller er stort skritt på veien for å nå dem.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag øker overføringene til sin biogasstrategi. Dette
medlem mener strategien mangler finansiering. Dette
medlem vil styrke denne satsingen med 20 mill. kroner, og
viser også til avgiftsendringene Venstre fikk gjennomslag for i
revidert statsbudsjett for 2015, som vil gi betydelig etterspørsel
etter fornybar energi basert på råstoff fra biologiske produkter.
Dette medlem mener levende lakseelver
er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet
og turismenæringen. Dette medlem vil understreke
at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette
medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til tiltak
for villaksstammene med 80 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at en
enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget har slått fast at
den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av vannforskriften
i 2008 anslår et minimum av ressursbehov. Dette behovet var anslått
til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning på 135 mill. kroner
de siste fire årene. Dette medlem peker på at forslaget
i budsjettproposisjonen for 2016 legger opp til en betydelig underfinansiering
av vannforvaltningsarbeidet og når ikke opp til Stortingets vedtatte
prioritering av dette området. Dette medlem mener
et slikt nivå på overføringene vil føre til et akkumulert økonomisk
etterslep for vannforvaltning på nærmere 300 mill. kroner sammenlignet
med det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelsen
av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen. Dette medlem mener
dette er særlig alvorlig i et år hvor forslagene til vannforvaltningsplaner
fra vannregionene skal ut på høring og dermed legge grunnlaget for
at Norge oppnår forpliktelsen om godt økologisk potensial i våre
vassdrag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene
til dette formålet med 100 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt
ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er
viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig
beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet
som vi kan.
Dette medlem har merket seg at
om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet
dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge.
I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av
de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte
OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld.
St. 21 (2011–2012)), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.
Dette medlem viser til at frivillig
skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom
frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare
biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn
og grunneiere. Dette medlem har merket seg at det er
stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette
engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene. Dette
medlem vil på denne bakgrunn påpeke behovet av en gradvis
opptrapping av skogvernet, og vil øke satsingen på frivillig skogvern
med 250 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til skogvern med 5 mill. kroner. Dette
medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere
det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem vil vise til at
skogsområdet Østmarka ligger sentralt i de lavereliggende delene av
Østlandet mellom Oslo og Øyeren. Foruten det 18 km2 store
Østmarka naturreservat består de sentrale delene av Østmarka av
særegent landskap bestående av koller og nord-sydgående riftdaler
med få tekniske inngrep. Området har mye gammel skog med et variert
og spennende skogbilde og et rikt naturmangfold. Østmarka er derfor
et unikt rekreasjonsområde for befolkningen i området. Den antatt
mest verneverdige delen av det aktuelle området er kommunalt eid,
og Oslo kommune har vedtatt at de ønsker vern. Dette medlem mener
at Østmarkas unike kvaliteter er av stor og umistelig nasjonal verdi. Dette medlem mener
at regjeringen må iverksette en utredning av naturverdiene i Østmarka
i 2015, med sikte på å opprette en bynær og brukspreget nasjonalpark
der hovedformålet er ivaretakelse av naturverdier, rekreasjon og
friluftsliv jf. Oslos kommunes vedtak. Norge mangler en nasjonalpark
som kan representere de lavereliggende skogsområder i Sør-Norge, og
dette er siste mulighet. I skogvernsammenheng er det også stor mangel
på vern av lavereliggende, produktiv skog. Dette medlem viser
også til at Venstre tidligere har foreslått å opprette nasjonalpark
i og rundt området ved Preikestolen i Rogaland. Dette medlem foreslår
derfor 20 mill. kroner til nye nasjonalparker.
Dette medlem mener det er et
stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder,
og vil øke bevilgningen med til sammen 40 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er et stort behov for å rydde opp i norske havner og fjorder etter
gamle miljøsynder. Dette medlem merker seg at regjeringen
ikke setter av nok midler til dette formålet, for eksempel opprydding
i Sandefjord havn, og foreslår å øke denne posten med 90 mill. kroner.
Dette medlem mener investeringer
i friluftsliv er en god måte å forbedre folkehelsen på og sørge for
at innbyggerne har tilgjengelig natur. Dette medlem vil
derfor styrke satsingen på friluftsliv med 25 mill. kroner, inkludert
støtte til friluftsorganisasjonene.
Dette medlem peker på at hvert
år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og 75 pst.
av dette er plast, ifølge en rapport utarbeidet av FNs matvareprogram
og FNs miljøprogram. Dette utgjør en trussel for alt marint liv
og dyr som nyttiggjør seg ressurser fra havet. Dette medlem peker
på at marin forsøpling krever både opprydding, forebygging, forskning,
bevisstgjøring og strengere straffer mot forsøpling. Dette
medlem vil styrke oppryddingen av marint avfall med 25 mill.
kroner.
Dette medlem viser til EUs LIFE-program som
startet opp i 1992 og er EUs eneste program med særskilt finansiering
av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering
av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling
av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner,
bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette
medlem viser til at Norge har tidligere ikke deltatt i noen
av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til
at over tre mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter
i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett på 3,6 mrd.
euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram
på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser
til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette
medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer
til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner,
og vil at Norge skal bli medlem fra 1. januar 2017.
Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner
bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med verdifulle innspill
i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 5 mill. kroner,
og vil inkludere fortidsminneforeningens museumsformidling i denne
støtten.
Dette medlem mener at miljøpolitikken
i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et
godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis
naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av
naturverdier. Dette medlem peker på at i dag er bare
25 pst. av naturen kartlagt i Norge. Derfor er det behov for en
økt satsing på et nasjonalt kunnskapsløft. Ved å videreutvikle et
økologisk grunnkart for Norge vil forutsigbarhet og vurdering av
naturtyper og økosystemer bli langt bedre og mer presist enn i dag.
Når tre av fire verdifulle naturområder ikke er kartlagt gjør det
at viktige naturverdier skades, og det bidrar til forsinkede og
for dyre planprosesser. Bedre kartlegging vil bidra til raskere
plan- og konsesjonsprosesser og bidra til å redusere konfliktnivået
ved at sårbare og verdifulle områder blir kjent. Kartlegging av
naturtyper, økosystemer og arter er en forutsetning for kunnskapsbasert
forvaltning, og vil redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette
medlem vil derfor styrke dette arbeidet med 75 mill. kroner, inkludert
40 mill. kroner til økologisk grunnkart, 5 mill. kroner til Rovdata
og 5 mill. kroner til maritime verneplaner.
Dette medlem viser til at det
er liten kunnskap om forholdene i havet og havbunnen. Dette medlem peker
på at det ligger både et betydelig økonomisk potensial og et miljømessig
argument for å øke kunnskapsinnhentingen om disse områdene. Dette
medlem viser til at MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold,
naturtyper og forurensning i norske havområder, og vil styrke denne
satsingen med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at tap
av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter
utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I
Norge er ca. 2 400 arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak
vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Blant disse
artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling,
europeisk ål, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle. Dette
medlem understreker at Norge har forpliktet seg til å stanse
tapet av naturmangfold. Skal dette målet nås, må det iverksettes
redningsaksjoner for flere av artene. Det kan skje ved å gjøre flere
av våre mest truede arter til prioriterte arter etter naturmangfoldloven.
I Norge er 40 naturtyper klassifisert som truede. Blant disse er
vårt eldste kulturlandskap kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig
oppvekstområde for kysttorsken, har utfordringer, og det samme gjelder
fossesprøytsonene. Dette er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper
etter naturmangfoldloven. Dette medlem vil øke bevilgingene
med 85 mill. kroner til tiltak som ivaretar det klassiske naturvernet,
inkludert ivaretagelse av rødlistearter, bekjempelse av fremmede
arter, oppfølging av naturmangfoldloven, utarbeidelse av handlingsplaner,
samtidig som Venstre vil bevilge 18 mill. kroner til forskning på
klassisk naturvern.
Dette medlem mener det er et
stort behov for å øke kunnskapen om forvaltning av norsk vannatur, inkludert
kystsoneplanlegging og flere verneområder til havs. Dette
medlem mener at Oslofjorden bør få sin egen forskningsbaserte
forvaltningsplan, og vil sette av totalt 20 mill. kroner til forvaltning
av norsk vannatur, inkludert Oslofjorden.
Dette medlem viser til at det
er et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge, og at
etterslepet er stort. Dette medlem vil derfor bevilge 92 mill.
kroner til kulturminnevern, inkludert 3 mill. kroner til fartøyvernsentre,
20 mill. kroner til fredede private kulturminner, 10 mill. kroner
til tekniske og industrielle kulturminner, 12 mill. kroner til verdensarven
på Vega og i Rjukan og 30 mill. kroner til kulturminnefondet.
Dette medlem viser til at det
er sterkt økende forståelse for den betydningen som mangroveskogene
har, både fordi trærne binder opp store mengder CO2,
og fordi skogen gir vern mot det ekstremværet som oftere enn før
rammer utsatte kystområder i utviklingsland. I dag er imidlertid
50 pst. av verdens mangroveskoger lagt øde pga. kortsiktig økonomisk utnytting.
Betydningen av å plante ny mangroveskog ble også sterkt understreket
i den siste rapporten fra FNs klimapanel. Dessuten er det slik at
arbeidet med nyplanting og skjøtsel i skogsområdene gir økonomisk
utvikling i fattige kystsamfunn. Dette medlem viser
til de erfaringene som er gjort i Myanmar i prosjekter etablert
av Worldview Myanmar i samarbeid med Pathein University, Myeik University
og nasjonale myndigheter. Det er dyrket frem ca. 100 000 mangroveplanter
som i tur og orden vil bli plantet ut i kystområdene, og det foreligger
planer om en betydelig utvidelse av denne virksomheten. Dette gir
også arbeidsplasser, slik at viktig klimaarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse.
Disse partiene mener at dette er av stor betydning at disse tiltakene videreføres
og utvikles, slik at erfaringene fra Myanmar også kan overføres
til prosjekter i andre land. Dette medlem vil sette
av 100 mill. kroner under regnskogmidlene til dette formålet.
Dette medlem mener finansieringen
av Det grønne fondet blir et av de sentrale temaene på klimatoppmøtet
i Paris i 2015. Dette medlem mener regjeringens forslag
om 400 mill. kroner er for lite, og vil øke dette bidraget med 200 mill.
kroner som et ledd i en økt opptrapping av Norges bidrag til fondet.
Venstre mener det er naturlig at dette bidraget finansieres gjennom
et kutt i regnskogsatsingen.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til regnskogsatsingen med 378,3 mill.
kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget
og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem mener skogplanting
i Norge er et dårlig klimatiltak, da det ligger store muligheter innenfor
frivillig skogvern. Skogplanting i et klimaperspektiv gir også store
utfordringer når det kommer til biologisk mangfold, og foreslår
derfor å kutte alle bevilgninger til skogplanting med 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
setter av midler til restaurering av myr. Det norske myrlandskapet
er både biologisk rikt, og binder store mengder klimagasser. Dette
medlem er glad for at regjeringen nå starter et slikt arbeid, og
vil styrke arbeidet ytterligere med 12 mill. kroner.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak
og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015 med rette
har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når
det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter
for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette
medlem mener at historien viser at det ikke er behov for
ytterligere påfyll i statsbudsjettet 2016 all den tid tidligere
bevilgninger i all hovedsak er «overført» og således kan brukes
fortsatt. I tillegg kommer det faktum at flere av de prosjekter
regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene
av klimakonvensjonen og at det meste skal betales idet den norske
stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.
Dette medlem foreslår derfor
å redusere midlene til kjøp av CDM-kvoter i 2016, tilsvarende en
reduksjon på 100 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 på alle rammeområder, samlet 4,7 mrd. kroner
som det framgår av tabellen under. Dette kommer i tillegg til et
grønt skatteskifte på over 12,5 mrd. kroner, nærmere omtalt under
rammeområde 21 i denne innstilling.
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. |
Omprioritere/øremerke 100 mill. til
Mangrove-skog i skogprogrammet | 0,0 |
Norwegian Blue Forest Network (mangrove-bevaring) | 3,0 |
Deltakelse i EUs miljøprogram LIFE (koster
110 mill. i 2017) | 0,0 |
Klimatilpasning | 5,0 |
Det grønne klimafondet | 200,0 |
Havforskningsinstituttet: Forskningstokt
i Sørishavet og Sør-Atlanteren | 25,0 |
Sum internasjonale
miljøtiltak | 233,0 |
| |
Energimerking av boliger og bygninger | 15,0 |
Bygg 21 (miljøvennlig boligbygging) | 15,0 |
Videreføring av framtidens byer/NAL
(Miljøvennlig by- og bygdeutvikling.) | 4,0 |
Nasjonalt senter for bærekraftig utvikling | 1,0 |
Lavenergiprogrammet (miljøvennlig boligbygging) | 6,5 |
Miljøvennlige innkjøp (DiFi) | 15,0 |
Miljøkompensasjonsordning for merutgifter
knyttet til kommunale grønne innkjøp | 100,0 |
Sum grønne innkjøp
og grønn boligbygging | 156,5 |
| |
Grønn omsorg | 5,0 |
Miljøforskningsinstituttene | 8,0 |
Forskning, klima, miljø og miljøvennlig
energi | 105,0 |
Tilskuddordning for grønne innovative
anskaffelser (fergeanbud m.m.) | 50,0 |
To nye såkornfond for hhv miljøteknologi
og biøkonomi á 200 mill. kroner | 94,0 |
Miljøteknologiordningen | 135,5 |
Videreføring av treprogrammet | 25,0 |
Tilskudd til MET-senteret (Havvind) | 3,0 |
CO2-lagring | 20,0 |
Legge fiberkabel parallelt med utbygging
av strømkabler mellom Kvilldal i Rogaland og Blyth i Storbritannia,
og mellom Tonstad i Vest-Agder og Wilster i Tyskland (dekkes innenfor
rammene til StatNett). | 0,0 |
Etablere et statlig risikokapitalfond
for norske selskaper som investerer fullskala anlegg og teknologiutvikling
i ny fornybar energi som havvind, solkraft, hydrogen, og energi/CO2-lagring. Fondet bør opprettes med en
egenkapital på 15–20 mrd. kroner. Utredes
og startes ifbm RNB2016 | 0,0 |
Sum grønn innovasjon | 445,5 |
| |
Maroff, Energiex og Transport 2025 (forskning
på miljøvennlig transport) | 50,0 |
Biogass | 20,0 |
Grønn fornyelse av skip | 50,0 |
Utviklingskontrakt for hydrogenferge | 12,0 |
Sette krav om nullutslippsteknologi
ved alle nye fergeanbud/kjøp av riksvegfergetjenester fra 1.1.2016 | 0,0 |
Tilskudd til godsoverføring fra vei
til sjø/bane | 50,0 |
Gang- og sykkelvei | 100,0 |
Nasjonale sykkelturistveier | 25,0 |
Belønningsordning gang- og sykkelveier | 400,0 |
Miljø- og servicetiltak | 40,0 |
Kollektivfelt og holdeplasser | 100,0 |
Belønningsordning for bedre kollektivtransport | 500,0 |
Bymiljøavtaler | 400,0 |
Planleggings- og prosjekteringsmidler
for t-baneutvidelse i Bærum. | 5,0 |
Planleggingsmidler Ahus-banen | 10,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold | 100,0 |
Elektrifisering, Rørosbanen og Solørbanen
(planlegging) | 15,0 |
Investeringer, jernbane | 500,0 |
Redusert pris på månedskort på NSB med
20 pst. | 41,4 |
Økt studentrabatt, NSB | 24,0 |
Sum miljøvennlig
samferdsel | 2 442,4 |
| |
Økt kontroll av oppdrettsnæringen (lus)
hhv. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet | 20,0 |
Havforskningsinstituttet, villaks/lakselus | 20,0 |
Flom- og skredforebygning | 50,0 |
Havforskningsinstituttet, bestandsforskning | 25,0 |
Mareano | 10,0 |
Miljøovervåking | 75,0 |
Forskning på samlet belastning | 10,0 |
Artsdatabanken (Artsprosjektet) | 10,0 |
Handlingsplaner og faggrunnlag PA og
UN | 15,0 |
Bedre oppfølging av naturmangfoldloven | 10,0 |
Bekjempelse av fremmede arter | 10,0 |
Bedre forvaltning av norsk vann-natur,
inkl. kystsoneplanlegging | 20,0 |
Kalking, villaks og Vanndirektivet | 180,0 |
Krisestøtteenhet og vakttelefon for
drikkevann | 3,0 |
Tiltak i verneområder, bl.a. skjøtsel | 40,0 |
Nye nasjonalparker | 20,0 |
Nytt skogvern | 250,0 |
Opprydningstiltak, bl.a. Sandefjord
havn | 90,0 |
Restaurering av myr | 12,0 |
Tiltak mot marin forsøpling | 25,0 |
Friluftstiltak | 25,0 |
Flere utvalgte kulturlandskap | 15,0 |
Tiltak PA og UN | 25,0 |
Fjellstyre | 2,0 |
Sum naturvern,
bilogisk mangfold m.m. | 962,0 |
| |
Frivillige miljøorganisasjoner (bl.a.
2 mill. til Fortidsminneforeningens museumsformidling) | 5,0 |
Kulturvernorganisasjoner | 9,5 |
Tilskudd til fredede kulturminner i
privat eie | 20,0 |
Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 10,0 |
Middelaldervern og brannsikring | 10,0 |
Tilskudd til fartøyvernsenter | 3,0 |
Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 7,0 |
Verdensarv | 12,0 |
Kulturminnefondet | 30,0 |
Sum kulturminnevern | 106,5 |
| |
Kartlegging, petroleumsaktivitet | -173,0 |
Avvikling av Petoros engasjement i leteboring
rundt Island | -13,6 |
Petroleumsforskning | -240,0 |
Avvikle tilskuddet til INTSOK | -17,2 |
Sum kutt i petroleumsaktivitet | -443,8 |
| |
Sum grønt skifte/grønn
vekst: | 4 789,7 |
| |
Grønt skatteskifte | 12 554,0 |
Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 |
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:
| Bokført (mill. kr) |
Biogass | 20,0 |
Frivillige miljøorganisasjoner | 5,0 |
Deltakelse i EUs miljøprogram Life | 0,0 |
Atomavfall | 10,0 |
Mareano | 10,0 |
Miljøovervåking | 75,0 |
Miljøforskningsinstituttene | 8,0 |
Forskning på samlet belastning | 10,0 |
Artsdatabanken (Artsprosjektet) | 10,0 |
Handlingsplaner og faggrunnlag PA og
UN | 15,0 |
Bedre oppfølging av naturmangfoldloven | 10,0 |
Bekjempelse av fremmede arter | 10,0 |
Bedre forvaltning av norsk vann-natur,
inkl. kystsoneplanlegging | 20,0 |
Kalking, villaks og Vanndirektivet | 180,0 |
Tiltak i verneområder, bl.a. skjøtsel | 40,0 |
Nye nasjonalparker | 20,0 |
Nytt skogvern | 250,0 |
Statlig erverv, skogvern (reversering
av kutt, tillegg 1) | 5,0 |
Restaurering av myr | 12,0 |
Opprydding, Sandefjord havn | 40,0 |
Oppryddingstiltak | 50,0 |
Tiltak mot marin forsøpling | 25,0 |
Friluftstiltak | 25,0 |
Flere utvalgte kulturlandskap | 15,0 |
Tiltak PA og UN | 25,0 |
Tilskudd til fredede kulturminner i
privat eie | 20,0 |
Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 10,0 |
Middelaldervern og brannsikring | 10,0 |
Tilskudd til fartøyvernsenter | 3,0 |
Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 7,0 |
Verdensarv | 12,0 |
Kulturminnefondet | 30,0 |
Omprioritere/øremerke 100 mill. til
Mangrove-skog | 0,0 |
Klima- og skogsatsingen (reversering
av kutt, tillegg 1) | 378,3 |
Tilskudd til granplanting, KLD | -15,0 |
Mindre kjøp av klimakvoter | -100,0 |
Klima- og skogsatsing | -200,0 |
Sum ramme 13: Miljø | 1 045,3 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at statsbudsjettet for 2016 nå medfører en rekordstor satsing på
klassisk naturvern. Gjennom budsjettavtalen har Venstre fått gjennomslag
for å øke en rekke ulike poster med til sammen 400 mill. kroner,
inkl. en helt ny ordning med belønning av utslipp i kommunene i
tråd med forslag fra Venstres budsjettalternativ for 2016. I tillegg
kommer en reversering av kutt i klima- og skogsatsingen knyttet
til bistand på 150 mill. kroner under Klima- og miljøverndepartementets
budsjett.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 13 settes til 7 709 128 000 kroner, som er en økning
på 898 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem mener Stortinget
må vise langt større vilje til å føre en offensiv miljøpolitikk både
for å ta vare på naturmangfoldet, hindre spredning av miljøgifter,
hindre helseskadelig luft-forurensing og stoppe de menneskeskapte
klima-endringene.
Dette medlem mener norsk natur
er en gave vi har ansvar for å ta vare på. Naturen er dessuten svært
viktig for folkehelsa og for folks friluftsliv. Kjærligheten til
norsk natur gjenspeiles i budsjettene så vel som i øvrig politikk. Dette
medlem mener det trengs økt innsats for å ta vare på naturens
mangfold, og er skuffet over at regjeringen mangler vilje til å
satse på dette, men istedenfor overlater ansvaret til Stortinget
for å kompensere for regjeringens manglende ambisjoner. Dette
medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative budsjettforslag foreslår kraftig økt satsing på frivillig
skogvern, økt støtte til å ta vare på truede arter og naturtyper, økt
innsats for å bekjempe arter som ikke hører hjemme i norsk natur
og økt støtte til nasjonalparker. Videre mener dette medlem det
er viktig at man øker satsingen på å kartlegge norsk natur og til
å utarbeide et økologisk grunnkart for Norge.
Dette medlem mener også at arbeidet
med opprydding av miljøgifter i fjordene og arbeidet for å bekjempe
marin forsøpling må styrkes. Arbeidet for å sørge for bedre vannmiljø
i hele landet må styrkes.
Dette medlem mener det er viktig
å stimulere godt miljøarbeid i hele landet og i arbeidslivet. Derfor
bør staten verdsette når arbeidslivets parter i varehandelen har
tatt til orde for et miljøkompetanseprogram, og når Bærekraftige
liv på Landås viser initiativ til godt lokalt miljøarbeid.
Dette medlem mener videre at
kulturminnevernet bør styrkes, fordi det er med på å bevare vår kulturelle
identitet, og fordi det gir viktig håndverkskompetanse og bidrar
til god næringsutvikling.
Dette medlem mener Norge må stå
ved sine løfter til fattige land om støtte til fattige lands klimaarbeid,
og mener derfor det er et sterkt kritikkverdig løftebrudd når regjeringen
rett før et avgjørende klimatoppmøte foreslår å kutte støtten til
fattige lands arbeid med regnskogsbevaring, fornybar energi og klimatilpasning.
Dette medlem viser for øvrig
til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
14 (i tusen kroner) |
1 | H.M. Kongen og H.M. Dronningen | 204 324 |
2 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | 28 112 |
41 | Stortinget | 1 712 800 |
42 | Ombudsmannsnemnda for Forsvaret | 7 000 |
43 | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | 74 100 |
44 | Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste | 14 300 |
45 | Nasjonal institusjon for menneskerettigheter | 9 700 |
51 | Riksrevisjonen | 508 100 |
| Sum utgifter rammeområde
14 | 2 558 436 |
Inntekter rammeområde
14 (i tusen kroner) |
3041 | Stortinget | 7 400 |
3051 | Riksrevisjonen | 2 400 |
| Sum inntekter rammeområde
14 | 9 800 |
| Sum netto rammeområde
14 | 2 548 636 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 14 settes til 2 524 429 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 24 207 000 kroner. Disse
medlemmerviser til den inngåtte
avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmerviser til at Det kongelige hoff er ansvarlig for
å gjennomføre sikringstiltak på eiendommene.
For 2016 er det foreslått 19,9 mill. kroner
til prosjektering og etablering av sikkerhetsinstallasjoner.
Disse medlemmerviser
til at ombyggingsarbeidet i Prinsens gate 26, inkludert nytt post-
og varemottak og underjordisk innkjøringstrasé, har en total kostnadsramme
på ca. 1,45 mrd. kroner. Arbeidene er planlagt ferdigstilt i 2018.
Kostnadsrammen på prosjektet er økt med ca. 350 mill. kroner fra
2014 til 2015 på grunn av uventede grunnforhold i tillegg til nødvendig
omprosjektering.
Disse medlemmerviser
til at Nasjonal institusjon for menneskerettigheter som er underlagt Stortinget,
men administrativt knyttet til og samlokalisert med Sivilombudsmannen,
ble opprettet i 2015. Hovedoppgaven er å følge opp menneskerettighetene i
Norge. Budsjettet for 2016 er på 9,7 mill. kroner.
Disse medlemmerviser
til at Sivilombudsmannen skal føre kontroll med at det ikke blir
begått feil eller urett mot den enkelte borger av den offentlige
forvaltningen. Årlig behandler Sivilombudsmannen ca. 3 000 klager.
I tillegg har Sivilombudsmannen funksjon som nasjonal forebyggende
mekanisme mot tortur og umenneskelig behandling. Budsjettveksten
for Sivilombudsmannen i 2016 er i hovedsak knyttet til en styrking
av ressursene til forebygging av tortur og umenneskelig behandling.
Disse medlemmer viser til at
Riksrevisjonen planlegger å redusere antall årsverk med ca. 30 i perioden
2014 til 2016. Riksrevisjonen skal flytte til nye lokaler sentralt
i Oslo høsten 2016, og dette vil medføre en engangskostnad på over
25 mill. kroner til selve flyttingen og investeringer i inventar
og nytt utstyr.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at ramme 14 settes til 2 519 636 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 29 000 000 kroner. For nærmere
omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 14 settes til 2 543 636 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 5 000 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 14 settes til 2 508 636 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 40 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 14 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser at Stortingets
driftsbudsjett foreslås økt med 60 mill. kroner og at det i tillegg
er foreslått å bevilge 15 mill. kroner til spesielle driftsutgifter. Dette
medlem vil også påpeke det faktum at dette er de eneste
postene på regjeringens forslag til statsbudsjett hvor det ikke
er nærmere redegjort for bruken av pengene i 2016, men kun en generell
omtale av Stortingets virksomhet og planer. Dette medlem viser
videre til at det er foreslått en økt bevilgning på 218,7 mill.
kroner til større utstyrskjøp og vedlikehold knyttet til Stortingets
virksomhet. Dette medlem mener på denne bakgrunn
– og spesielt i lys av regjeringens tilleggsnummer om økte asylankomster
– at bevilgningene til drift av Stortinget kan reduseres med 40 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 14 settes til 2 518 636 000 kroner, som er en reduksjon på
30 000 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen
til utbygging av Stortinget, ved å forskyve 30 mill. kroner av kostnadene
til 2017.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
15 (i tusen kroner) |
700 | Helse- og omsorgsdepartementet | 207 965 |
701 | Direktoratet for e-helse | 597 769 |
702 | Beredskap | 33 903 |
703 | Internasjonalt samarbeid | 66 352 |
710 | Folkehelseinstituttet | 1 616 614 |
712 | Bioteknologirådet | 8 719 |
714 | Folkehelse | 408 228 |
720 | Helsedirektoratet | 1 206 647 |
721 | Statens helsetilsyn | 114 991 |
722 | Norsk pasientskadeerstatning | 233 991 |
723 | Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten | 126 470 |
729 | Pasient- og brukerombud | 61 117 |
732 | Regionale helseforetak | 140 482 468 |
733 | Habilitering og rehabilitering | 155 313 |
734 | Særskilte tilskudd til psykisk helse
og rustiltak | 165 052 |
750 | Statens legemiddelverk | 273 886 |
751 | Legemiddeltiltak | 80 450 |
761 | Omsorgstjeneste | 5 711 099 |
762 | Primærhelsetjeneste | 527 530 |
765 | Psykisk helse og rusarbeid | 1 897 478 |
769 | Utredningsvirksomhet mv. | 17 239 |
770 | Tannhelsetjenester | 263 679 |
780 | Forskning | 357 888 |
781 | Forsøk og utvikling mv. | 143 397 |
783 | Personell | 205 578 |
2711 | Spesialisthelsetjeneste mv. | 5 470 000 |
2751 | Legemidler mv. | 11 977 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling | 4 639 000 |
2755 | Helsetjenester i kommunene mv. | 7 145 000 |
2756 | Andre helsetjenester | 623 000 |
2790 | Andre helsetiltak | 180 000 |
| Sum utgifter rammeområde
15 | 184 997 823 |
Inntekter rammeområde
15 (i tusen kroner) |
3701 | Direktoratet for e-helse | 100 |
3710 | Folkehelseinstituttet | 352 670 |
3714 | Folkehelse | 1 285 |
3720 | Helsedirektoratet | 199 878 |
3721 | Statens helsetilsyn | 2 741 |
3722 | Norsk pasientskadeerstatning | 19 574 |
3723 | Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten | 2 469 |
3732 | Regionale helseforetak | 5 143 000 |
3750 | Statens legemiddelverk | 129 947 |
| Sum inntekter rammeområde
15 | 5 851 664 |
| Sum netto rammeområde
15 | 179 146 159 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 15 settes til 179 133 862
000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag
på 12 297 000 kroner. Disse medlemmerviser
til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i sitt budsjett for 2016 fortsetter arbeidet
for å skape pasientens helsetjeneste. Gjennom økte bevilgninger,
klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer
helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer mener
budsjettet tydeliggjør regjeringens mål om at det er pasienten som
skal stå i sentrum for de endringer som gjøres.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen foreslår å styrke pasientbehandlingen med 2,7 mrd.
kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2015. Regjeringens budsjettforslag
bidrar til å ruste sykehusene for fremtiden og til å redusere unødvendig
venting for pasientene. Veksten på 2,7 mrd. kroner legger til rette
for en økning i all pasientbehandling på 2,5 prosent. Regjeringen
har dermed lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen
i sine tre budsjetter, sammenlignet med hva den rød-grønne regjeringen
fikk vedtatt gjennom sine åtte.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen starter innføringen av reformen fritt behandlingsvalg i
2015. Regjeringen foreslår en økning på 250 mill. kroner til formålet
i 2016. Det ble bevilget 150 mill. kroner i 2015 som var halvårseffekt.
Det er foreslått en bevilgning på 400 mill. kroner til ordningen
i 2016, som består av helårseffekt av 2015-midlene (+150 mill. kroner,
totalt 300 mill. kroner) og styrking av somatikk (+100 mill. kroner).
Ordningen trådte i kraft 1. november.
Gjennom reformen Fritt behandlingsvalg styrker regjeringen
pasientenes rettigheter, flytter makt fra systemet til pasienten
og reduserer unødvendig venting.
Disse medlemmer er fornøyd med
at regjeringens kreftsatsing fortsetter. Regjeringen foreslår 16,3
mill. kroner til å planlegge tilbud om protonbehandling for kreftpasienter,
og Helse Nord får tilsagn om lån til nytt PET-senter i regionen,
hvor 50 mill. kroner utbetales i 2016. Disse medlemmer vil
videre vise til pakkeforløpene for kreft, og til at det foreslås
3 mill. kroner til en evaluering av dette.
Nye og bedre IKT-løsninger er en forutsetning for
å skape pasientens helsetjeneste. Det gir bedre ressursutnyttelse
og økt brukervennlighet. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til E-resept elektronisk
meldingsutveksling med totalt 41 mill. kroner, og det foreslås 25 mill.
kroner til IKT-endringer for å legge til rette for etablering av
nettapotek. Den totale styrkingen på IKT foreslått for 2016 er 50
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil sikre trygghet for eldre og pleietrengende ved å
skape en omsorgstjeneste med både bedre kapasitet og kvalitet. Regjeringen
har foreslått en samlet styrking på 641 mill. kroner for å bedre
kapasiteten, kvaliteten og valgfriheten i omsorgstjenestene. Målet
er at flere skal kunne bo hjemme lenger, og leve aktive og selvstendige
liv. Samtidig må det være trygghet for å få plass i heldøgns pleie
og omsorg når behovet for mer hjelp oppstår. Disse medlemmer viser
til at regjeringen derfor har bedret den statlige tilskuddsordningen.
Det har ført til et taktskifte i kommunenes søknader om å bygge
og rehabilitere sykehjemsplasser. For 2016 foreslås det en bevilgning
på 205 mill. kroner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser.
Midlene skal dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd
til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme
på 4 100 mill. kroner.
Disse medlemmer er fornøyd med
at regjeringen gir et løft til demensomsorgen ved å bevilge 71,3
mill. kroner i tilskudd til 1 200 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende
personer med demens i 2016. Med en økende andel eldre i befolkningen
er det viktig å hindre ensomhet. I budsjettet for 2016 foreslås
det 36,8 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet, blant annet
3 mill. kroner til frivillige organisasjoner som legger til rette
for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen.
Disse medlemmer mener alle beboere
på sykehjem skal ha et godt og likeverdig tilbud, men det er for
store variasjoner i kvaliteten, og disse medlemmer viser
til at regjeringen vil utvikle et felles verktøy i form av en trygghetsstandard
for å sikre god praksis på alle sykehjem. Disse medlemmer mener
staten bør ta et større ansvar for å sikre at kommunene leverer
gode nok tjenester. Disse medlemmer viser til at
regjeringen i 2016 vil starte opp forsøk med statlig finansiering
av omsorgstjenestene, og det er foreslått å bevilge 156 mill. kroner
til et inntektspåslag til deltakende kommuner i forsøksordningen.
Disse medlemmer mener rus og
psykisk helse for lenge har vært underprioritert og holdt utenfor
i viktige reformer. Det endrer regjeringen på gjennom å fortsette
løftet for rus og psykisk helse.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har fremmet en ny opptrappingsplan for rusfeltet som en
egen proposisjon. Den har en ramme på 2,4 mrd. kroner i perioden
2016–2020. For 2016 er det foreslått bevilget 495 mill. kroner som
en del av kommunenes frie inntekter. Målet er å bidra til økt kapasitet og
bedre kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer.
Disse medlemmer mener psykologkompetanse
er en viktig del av fremtidens primærhelsetjeneste, og viser til
at budsjettforslaget innebærer en historisk mulighet for kommunene
til å rekruttere psykolog. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet
til rekruttering av psykologer i kommunene med 45 mill. kroner.
Dette gir rom for 150 nye psykologårsverk. I tillegg vil disse
medlemmer fremheve den fortsatte satsingen på forebyggende
tjenester for barn og unge, og viser til at regjeringen foreslår
bevilget ytterligere 200 mill. kroner til skole- og helsestasjonstjenesten
i kommunen, totalt utgjør dette i underkant av 668 mill. kroner.
Midlene skal bevilges som en del av kommunens frie inntekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
god helse handler om muligheten for hver enkelt av oss til å leve
gode liv.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god fysisk og psykisk
helse for alle. Arbeiderpartiet mener forebygging blant barn og
unge og tidlig innsats er en av de viktigste helseinvesteringene
vi som samfunn kan gjøre. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av åføre en politikk sombekjemper sosial ulikhet i helse.
Disse medlemmer understreker
at det viktigste vi gjør for helsa til folk, er det vi gjør før
folk blir syke. Det som skjer utenfor sykehus og legekontorer –
i familien, i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen – der vi
bor og lever våre liv.
Blir du alvorlig syk, skal du være trygg på
at du får den beste behandlingen ved norske sykehus. Og du skal
få behandling raskt. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil investere i raskere behandling, nye sykehusbygg,
forskning, og mer moderne utstyr. Målet er at norske sykehus skal
skåre enda bedre på nasjonale målinger av kvalitet, tilfredshet
og pasientsikkerhet, og ligge i front når det gjelder å ta i bruk
nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet har store ambisjoner for norsk helsetjeneste.
Det skal være godt å bli gammel i Norge. Eldre skal
få leve de livene de selv ønsker, i trygghet om at fellesskapet
gradvis stiller opp med mer hjelp når behovet oppstår. Disse
medlemmer understreker at for Arbeiderpartiet handler framtidas
eldrepolitikk om hva som skal til, og hvordan vi kan legge til rette for
at den enkelte kan ta i bruk de ressursene de har på ulike stadier
i alderdommen.
Disse medlemmer er skuffet over
at regjeringen på tross av rekordhøy oljepengebruk, i sitt forslag
til statsbudsjett for 2016 ikke har funnet rom for helt nødvendige
investeringer i helse. Disse medlemmer viser til
at regjeringen hverken leverer i satsingen på forebygging og folkehelse,
eller i den foreslåtte bevilgningen til sykehusene.
Disse medlemmer mener det er
behov for en langt tydeligere satsing på helse i budsjettet, og
viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har
foreslått følgende satsinger:
Forebygging og folkehelse – for å gi alle barn
en god start i livet.
Disse medlemmer mener
forebygging blant barn og unge er en av de viktigste helseinvesteringer vi
som samfunn kan gjøre. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er
viktige lavterkseltilbud som treffer barn og unge på deres egen
arena, og bidrar til at de får rask hjelp når noe er vanskelig. Disse
medlemmer understreker at Arbeiderpartiet vil satse videre
på helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Tidligere erfaringer har vist at
det ikke er nok å øke midlene til kommunene om vi skal lykkes med
en helt nødvendig opprustning av skolehelsetjenesten. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor går inn for
å øremerke midler til opptrapping av helsestasjonstilbudet og skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer mener
fysisk aktivitet er kilde til helse og livskvalitet. Å legge til
rette for mer fysisk aktivitet er en investering i barns helse,
og et viktig grunnlag for en sunn livsstil senere i livet. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet på denne bakgrunn
vil stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor
og skolene, for å starte innføringen av én times fysisk aktivitet
ved flere skoler.
Disse medlemmer mener
at det å sørge for at både voksne og barn spiser mer frukt og grønt,
er noe av det mest målrettede vi kan gjøre for norsk folkehelse.
Inntak av frukt og grønt har direkte påvirkning på folks helse,
og har en utjevnende effekt på sosiale forskjeller. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet på denne bakgrunn
foreslår å gjeninnføre ordningen med frukt og grønt i ungdomsskolen,
som regjeringen har avviklet.
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet vil ha et løft for psykisk helse som handler
om forebygging og tidlig innsats, og har gått inn for å styrke det
psykiske helsetilbudet i kommunene, med særlig vekt på barn og unge. Disse
medlemmer mener det må etableres flere lavterskel helsetilbud
i kommunene som gjør det enkelt å få hjelp. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets mål om at alle kommuner skal ha et godt kommunisert,
lavterskel hjelpetilbud for familier.
Disse medlemmer mener
at målt mot rekordhøy oljepengebruk, behovene i sektoren, og regjeringens
egne lovnader – har regjeringen foreslått et svakt sykehusbudsjett
for 2016. Disse medlemmer påpeker at avstanden til
regjeringens egen lovnad på 12 mrd. kroner til sykehusene er med
dette budsjettforslaget blitt enda større.
Disse medlemmer viser til at
i motsetning til regjeringen har Arbeiderpartiet levert på våre
lovnader til sykehusene. For 2016 foreslår Arbeiderpartiet på nytt
å styrke sykehusbudsjettet utover regjeringens forslag. Innenfor
denne økningen viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet
vil prioritere følgende tiltak: kvalitetspakke til sykehusene, for økte
investeringer i utstyr, ikt og nye behandlingsmetoder, kveldsåpne
poliklinikker og ventetidsreduksjon, styrke kompetansetiltakene
for ansatte i sykehusene, opprette flere turnuslege-plasser, økt
forskning på persontilpasset medisin, forskning på demens, økt bevilgning
til arbeidet med pasientsikkerhetsprogrammene, igangsette et forskningsbasert behandlingsprogram
for MS-syke ved Haukeland, styrke arbeidet for bedre kreftbehandling,
videreføre lovet omstillingspakke for helsefaglig aktivitet på Rjukan,
øke antallet medisinske undersøkelser i barnehusene, styrket samarbeid
mellom Studenthelsetjenesten og sykehusene om psykisk helsetilbud
til studenter, styrket psykologtjeneste i kriminalomsorgen, særlig
rettet mot kvinner i fengsel.
Disse medlemmer viser i tillegg
til at Arbeiderpartiet er imot regjeringens åpning for flere kommersielle
aktører gjennom prestisjereformen Fritt behandlingsvalg, og følgelig
foreslår å omdisponere midler regjeringen har foreslått til dette,
til økt pasientbehandling i de offentlige sykehusene og aktører
disse har avtaler med.
Disse medlemmer viser
til at framtidas eldre blir flere, de lever lenger og de har behov
for andre tjenester og tilbud enn dagens eldre. Vi vet at behovene
blir større og mer sammensatt. Det samme blir ressursene de eldre
besitter. Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet
mener framtidas helse- og omsorgstilbud må handle om hva som skal
til, og hvordan vi kan legge til rette for, at den enkelte kan ta
i bruk de ressursene de har på ulike stadier i alderdommen.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil fortsette å styrke arbeidet med eldrehelse i kommunene.
Alle eldre i Norge skal få tilbud om tilpassede tjenester av god
kvalitet. Disse medlemmer understreker at en solid
og forutsigbar kommuneøkonomi er nødvendig for å opprettholde gode
og trygge kommunale helse- og omsorgstjenester, og få til effektiv
forebygging. Disse medlemmer viser videre til at
Arbeiderpartiet nettopp på denne bakgrunn øker inntektene til kommunene
i sitt alternative statsbudsjett, for å styrke kommunenes handlingsrom
for å levere tjenester til eldre. For 2016 viser disse medlemmer til
at Arbeiderpartiet i tillegg til dette vil satse særlig på følgende:
Disse medlemmer understreker
at tilstrekkelig mange og kompetente ansatte er en forutsetning for
gode helsetjenester. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet gjennom et godt kommuneoppgjør vil sette kommunene
i stand til å øke antallet årsverk i helse- og omsorgssektoren i
takt med behovet fram mot 2020, ha helse- og omsorgstjenester basert på
faste ansettelser og hele stillinger, og videreføre og forsterke
arbeidet vi satte i gang i Kompetanseløftet 2015 frem mot 2020.
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
en ny tilskuddsordning for å få fart på utvikling og implementering
av velferdsteknologi som gir økt trygghet og mestring for de eldre.
Velferdsteknologi bidrar til å oppfylle ønsket de aller fleste har
om å bo hjemme – og den gjør hverdagen enklere på sykehjem. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i tillegg styrker
allerede eksisterende ordninger.
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg og har som mål
å lovfeste plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud
for hjemmeboende personer med demens. Disse medlemmer viser
i tillegg til forslag om å sørge for økt kompetanse om demenslidelser,
årsak og oppfølging.
Disse medlemmer viser
videre til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker
støtten til «Den kulturelle spaserstokken» med 50 pst., satser mer
på fysisk aktivitet blant eldre og løfter generasjonsperspektivet
i frivillighetsarbeidet.
Disse medlemmer understreker
at lave egenandeler er et grunnleggende kjennetegn på den norske
fellesskapsfinansierte helsetjenesten, og sørger for at det er medisinske
behov, og ikke personlig økonomi, som avgjør hva slags helsehjelp
hver enkelt av oss har tilgang til.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår å
øke egenandelene med gjennomsnittlig 8 pst. for blant annet lege-
og psykologtjenester, poliklinisk helsehjelp, lab/røntgen, opphold
ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, samt
pasientreiser. Disse medlemmer er tydelige på at
Arbeiderpartiet vil verne om lave egenandeler, og reversere den
foreslåtte økningen utover forventet prisvekst.
Disse medlemmer foreslår at ramme
15 settes til 180 053 759 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 907 600 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem understreker viktigheten
av å sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted,
alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Folkehelsetiltak
og tidlig innsats er viktig for å sikre livskvalitet og en bærekraftig
helsetjeneste. Helse- og omsorgstjenestene må utvikles for god pasientbehandling
og omsorg. Tidlig innsats rettet mot barn og unge kan redusere fysiske
og psykiske plager og lidelser i senere år.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og
helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager,
psykiske lidelser og andre utfordringer den enkelte kan møte i barne-
og ungdomsår. Disse tilbudene kan ikke betegnes som lavterskeltilbud
om barn og unge opplever å komme til stengte dører og sprengt kapasitet. Dette
medlem viser til at det som følge av budsjettforliket mellom samarbeidspartiene
skal bevilges ytterligere 100 mill. kroner til helsestasjonene og
skolehelsetjenesten, som øremerkede midler.
Dette medlem viser til organisasjonen
Menneskeverds viktige arbeid for å forebygge abort blant ungdom,
og viser videre til at det som følge av budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene bevilges 1,5 mill. kroner til Menneskeverd sitt
forebyggende arbeid blant ungdom.
Dette medlem mener det må satses
på en helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging.
Forebygging og behandling med sikte på rusfrihet må være hovedprinsippene
i norsk ruspolitikk og må gjelde for alle. Dette medlem viser
til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, hvor det er enighet
om å bevilge 15 mill. kroner til rusmiddelforebygging.
Dette medlem viser til at spesialister
innen vold mot barn (sosialpediatere) er en viktig ressurs for å
avdekke vold og overgrep. Disse må brukes aktivt til dette formålet
på alle barneavdelinger i norske sykehus. Dette medlem viser
til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, hvor det er enighet
om å øremerke 45 mill. kroner til dette formålet. Bevilgningen skal
også legge til rette for at alle voldsutsatte barn på barnehusene
får medisinsk undersøkelse i forbindelse med avhør, i tråd med spesialisthelsetjenestens
sørge for-ansvar.
Dette medlem viser til at det
som følge av budsjettforliket mellom samarbeidspartiene skal øremerkes
7 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen neste år. Dette medlemviser til at det som følge av budsjettforliket
skal øremerkes 20 mill. kroner til demensforskning. Dette
medlem er opptatt av at revmatikere, kols-pasienter og andre
kronikere kan få støttet behandlingsreiser til Dødehavsklinikken. Dette
medlem viser til at det som følge av budsjettforliket mellom
de fire partiene skal øremerkes 10 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at Stortinget
nå skal behandle en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for
rusfeltet, med særlig fokus på det kommunale tilbudet. Rusfeltet
trenger en forpliktende, konkret og forutsigbar opptrappingsplan. Dette
medlem viser til at ideelle organisasjoner er viktige premissleverandører
innen rusomsorgen, er ønsket og etterspurt av brukerne selv, men
mangler forutsigbarhet og tilpassede finansieringsordninger. Dette
medlem viser til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene,
hvor det er enighet om å styrke Gatehospitalet i Oslo med ytterligere
14 mill. kroner utover bevilgningen for inneværende år, til etablering
av en ny avdeling med 7 sengeplasser. Dette medlem viser til
at avtalen også omfatter enighet om å bevilge 20 mill. kroner for
å etablere Gatehospitalet i regi av Frelsesarmeen i Bergen. Dette
medlem viser til at det er enighet om å bevilge ytterligere
8 mill. kroner til Evangeliesenteret, utover bevilgningen for inneværende
år. Dette medlem viser til at samarbeidspartiene
i budsjettforliket bevilger ytterligere 4 mill. kroner til P22 sitt
arbeid, ytterligere 1,5 mill. kroner til prosjektet «Snakk om mobbing»,
Blå Kors og ytterligere 0,5 mill. kroner til Kompasset, Blå Kors,
utover bevilgningene over tilskuddsordningen for inneværende år.
Dette medlem viser til at budsjettavtalen også
innebærer at det øremerkes 1,5 mill. kroner til stiftelsen Kraft,
2 mill. kroner til Sammen om nøden og 1,5 mill. kroner til No Limitation.
Dette medlem viser til at budsjettavtalen innebærer
en bevilgning på 4 mill. kroner til Pårørendesenteret. Dette
medlem viser til at det som følge av budsjettforliket og
rettebrev fra helseministeren øremerkes totalt 1,5 mill. kroner
til Modum Bad, Institutt for sjelesorg. Dette medlem viser
til Kristelig Folkeparti også fikk gjennomslag for å øremerke 3
mill. kroner til likemannsarbeid i regi av Blindeforbundet.
Dette medlem er opptatt av at
det føres en politikk som tilrettelegger for en verdig alderdom, også
når helsen svikter. Dette medlem viser til at budsjettavtalen
slår fast «at det fastsettes regler for medikamentgjennomgang ved
alle sykehjem».
Det er en politisk oppgave å sikre alvorlig
syke og døende en verdig omsorg. Undersøkelser viser at tjenestetilbudet
til alvorlig syke og døende varierer i kommunene, der hvor flest
lever sine siste dager. Dette medlem ønsker å opprette
en egen tilskuddsordning til drift av sengeenheter tilpasset alvorlig
syke og døende på sykehjem. Disse sengene regnes for å være opp
mot dobbelt så dyre i drift som en ordinær sykehjemsplass. Dette
medlem viser til at det som følge av budsjettforliket mellom
regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene
Kristelig Folkeparti og Venstre skal bevilges 13 mill. kroner til
en tilskuddsordning for slike sengeenheter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 15 settes til 180 310 959 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 164 800 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 15 settes til 178 017 659 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 1 128 500 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 15 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem mener det er viktig
å sikre gode, offentlig finansierte helsetjenester. God kvalitet på
tjenestene er viktigere enn hvem som utfører dem. Venstre vil arbeide
for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal
utfylle hverandre.
Dette medlem er særlig opptatt
av folkehelse og forebygging, og mener forebyggende helsearbeid er
viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller i Norge.
Dette medlem mener at helsestasjonene
er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe med
forebygging for barn og unge. Forebygging er viktig i alle livets
faser, men særlig den tidlige innsatsen er viktig for å fremme folkehelsen
også i senere livsfaser. Helsestasjonene har en unik mulighet til
å kunne gripe inn tidlig og forhindre negativ utvikling i kosthold,
mosjon eller psykososiale forhold. Jordmødre gir råd til mødre før
barnet er født og følger opp både barn og foreldre de første barneårene.
Skolehelsetjenesten kan videre følge opp barn som strever på skolen
og som trenger råd og veiledning i krevende livssituasjoner. Dette
medlem foreslår en betydelig satsing på helsestasjonene
og skolehelsetjenesten med til sammen 500 nye stillinger til en
samlet kostnad på 335 mill. kroner i økte bevilgninger til kommunesektoren,
under rammeområde 18. Dette medlem ønsker et klart
skifte mot forebygging, noe som er lønnsomt i et samfunnsperspektiv,
men som også fører til økt livskvalitet for den enkelte og deres
familie og pårørende.
Dette medlem viser til at det
nå utarbeides en ungdomshelsestrategi og at arbeidet for å bedre ungdoms
fysiske og psykiske helse skal prioriteres i årene fremover. Dette
medlem viser til at det er mange ungdommer som får hjelp
på helsestasjonene gjennom tilrettelagte tilbud for ungdom, og at
det i byer og tettsteder med studentmiljøer også vil være naturlig
å legge til rette for samarbeid mellom helsestasjoner, studentsamskipnader
eller andre som driver viktig opplysnings- og helsearbeid rettet
mot ungdom. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn
at det gjennomføres forsøk med etablering av et nytt senter for
ung seksualitet – Sex og samfunn – i samarbeid med Helsestasjoner
for ungdom i studentbyen Alta, i samarbeid med helsestasjonen for ungdom.
Sex- og samfunnssentre er spesialisert innenfor seksuell og reproduktiv
helse og jobber for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner,
uplanlagte graviditeter og abort. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn at det bevilges 4 mill. kroner til overnevnte
formål. Dette medlem foreslår også at det bevilges
10 mill. kroner i tilskuddsmidler for å følge opp ungdomshelsestrategien
og at det bevilges 5 mill. kroner til utvikling av digitalt tilrettelagt
informasjon og oppfølging av ungdoms helse. Dette medlem mener
Forandringsfabrikken gjør et banebrytende nasjonalt arbeid med å
løfte barn og unges stemmer til nasjonale myndigheter og fagmiljøene,
noe som bidrar til økt kvalitet i hjelpetjenester for barn. Dette
medlem viser til at Forandringsfabrikken har startet et
nytt utviklingsarbeid innen psykisk helsevern, bygd på erfaringer
fra Mitt Liv, der unge PsykiskhelseProffer i samarbeid med fagfolk
i BUP og kommunene vil delta i å utvikle psykiske helsetjenester
i Norge til å oppleves mer hjelpsomme og verdige for barn og unge. Dette
medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner til Forandringsfabrikken
og PsykiskhelseProffene.
Dette medlem mener en viktig
kanal å nå ungdom på er gjennom nye og digitale medier og teknologiske
løsninger. Dette medlem mener man ved hjelp av digitalt
tilrettelagt informasjon og oppfølging med bruk av Internett, apper,
chat, sosiale medier, film, animasjon, dataspillteknologi og utprøving
av helsedroner m.m. kan bidra til å nå ungdom bedre og derigjennom
fremme deres helse, både på kort og lang sikt. Dette medlem foreslår
på den bakgrunn å bevilge 5 mill. kroner til DigiLab for utarbeidelse
av en eHelseplan for ungdom Prosjekt «Mestring og muligheter – tidlig
innsats og bedre egenbehandling».
Dette medlem mener det er særlig
viktig å styrke innsatsen knyttet til de store folkehelseutfordringene.
Ved utgangen av 2013 mottok om lag 305 900 personer uføretrygd,
og om lag 63 pst. av de uføre var enten uføretrygdet på grunn av
en psykisk lidelse (102 400 personer) eller en muskel-skjelettsykdom
(89 900 personer). Dette medlem mener at det er behov
for økt kunnskap og tverrfaglig kompetanse innenfor muskel- og skjelettlidelser
og psykiske lidelser. Dette medlem vil derfor foreslå
at det bevilges 15 mill. kroner til forskning knyttet til tverrfaglig
forskning og til tilrettelegging av kiropraktorutdanning i Norge.
Muskel- og skjelettlidelser beslaglegger sammen med psykiske lidelser
flest sengeplasser, og er en hovedårsak til et stort sykefravær
og uførhet. Samlet utgjør disse lidelsene en stor samfunnsøkonomisk
utfordring. Dette medlem mener at økt fokus på bedre
folkehelsearbeid og bedre forebygging på sikt vil redusere disse
kostnadene betydelig og frigjøre midler som kan brukes til andre gode
formål. Dette medlem mener at det er særlig viktig
med tidlig innsats via helsestasjoner, skolehelsetjeneste, barnehager,
grunnskolen m.m.
Dette medlem viser til at rehabiliteringssektoren
er inne i store endringer som en følge av Samhandlingsreformen og
endringer i spesialisert behandling i sykehusene. Østfold fylke
peker seg ut på flere områder som en svært interessant region for systematisk
arbeid med å utvikle framtidas rehabilitering i kommunal regi. Det
nye sykehuset i Østfold har ikke rehabilitering i sitt tilbud. Befolkningen
i Østfold er sykere enn gjennomsnittet, men bruker samtidig klart
mindre rehabiliteringstjenester enn andre fylker. Samtidig er Indre
Østfold medisinske kompetansesenter (IØMK)/Helsehuset i Askim et felleseie
mellom syv kommuner som har bedre forutsetninger enn de fleste kommuner
for å kunne utvikle et regionalt tilbud i takt med framtidas nye
kommuner og endringer i sykehusene. De har allerede gjort en utredning
om å etablere en rehabiliteringsavdeling, de vil ha nærhet til det
medisinske tilbudet med fire leger, de har allerede sengeplasser
for avklaring (Øhjelp døgn/KAD), legevakt og dialyse. I tillegg
er Eidsberg kommune med på utprøving av virtuell avdeling, og IØMK
har en samarbeidsavtale med Sunnaas sykehus allerede. Samtidig er
de oppmerksomme på de nasjonale og lokale utfordringene knyttet
til mangelfulle standarder, lovverk, veiledere og avtaleverk og
vil være en bidragsyter for å utvikle de nasjonale behovene. De
ser for seg et systematisk forsøk med drift i ett år med 10 sengeplasser
rettet mot hjerneslag, KOLS, brudd og funksjonssvikt samt spesialisert
rehabilitering i samarbeid med sykehuset i Østfold. Hverdagsrehabilitering
og bruk av velferdsteknologi samt følgeforskning er en del av prosjektet. Dette
medlem ønsker å gjennomføre et nasjonalt forsøk med utvikling
av regionalt tilbud innen rehabilitering i kommunal regi i Østfold
bl.a. i regi av Indre Østfold medisinske kompetansesenter (IØMK)/Helsehuset
i Askim og foreslår å bevilge 30 mill. kroner til blant annet dette
formålet og liknende piloter innen rehabilitering.
Dette medlem ser behovet for
utredning av og forsøk med hhv. utlånsordning for medisinskteknisk
utstyr for sykehus etter modell fra Sverige og utprøving av driftsavtaler
for medisinskteknisk utstyr i sykehus etter modell fra Nederland. Dette
medlem mener slike forsøk vil kunne føre til bedre utnyttelse
av dyrt utstyr, sikrere drift, bedre vedlikehold, og at nytt utsyr
kan tas i bruk raskere, og foreslår derfor å bruke 10 mill. kroner
til modellutvikling og utprøving i 2016.
Dette medlem viser til at Venstre
vil arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer
skal utfylle hverandre. Særlig etter helseforetaksreformen i 2002,
hvor sykehusene ble overført fra fylkene og til staten, har det
vært en utvikling med sentralisering av høyspesialiserte helsetjenester,
nedbygging av kapasitet i sykehus eid og drevet av ideelle aktører
samtidig som kommunene i for liten grad har vært i stand til å etablere
samarbeid på tvers for å bygge opp en regional primærhelsetjeneste
i takt med endringer i sykehusene, i demografi og teknologiske endringer.
Det mest tydelige eksempelet på sviktende samhandling
mellom stat og kommuner er eierskap til og organiseringen av legevaktene,
den eneste nødetaten som ikke er uniformert og har egne utrykningskjøretøy.
427 kommuner holder seg med 191 legevakter og av dem er 112 interkommunale.
Hvis liv og helse var et kriterium for inndeling av norske kommuner, mener
de selv åpenbart at kommunekartet ikke passer med terrenget. Et
annet eksempel på en skjevutvikling er at det i dag brukes 8 mrd.
kroner på forskning i sykehussektoren, aller mest ved universitetssykehusene,
naturlig nok, mens det i liten grad brukes statlige forskningsmidler
i primærhelsetjenesten. Summen av dette er en helsesektor hvor spesialisthelsetjenesten
blir mer og mer spesialisert og sentralisert, mens primærhelsetjeneste
blir mer og mer fragmentert og kommer inn altfor sent til å drive
reell forebygging og tidlig, smart innsats. Dette medlem foreslår
derfor å sette av 50 mill. kroner til å prøve ut forpliktende samarbeidsavtaler
(OPS) mellom staten og ideelle/private aktører særlig rettet mot regioner
utenfor de største byene og universitetssykehusene. Å redusere køer
kan være en oppgave, å samle krefter og kompetanse kan være en annen,
å skape mer regional dynamikk og utløse mer innovasjon i helsesektoren
kan være en tredje. Å ta i bruk og prøve ut ny teknologi – eller
rette mer oppmerksomhet mot kvinners bruk av helsetjenesten – kan
være en fjerde. Dagens strukturer og samarbeid er for statisk til
å møte framtida. I en framtid hvor mange eldre pasienter kommer
til å være stedbundne ute i distriktene, mens sentrale strøk skal
møte en raskt voksende yngre befolkning med andre behov, er det
behov for at det finnes en distribuert helsekompetanse over hele
landet.
Dette medlem viser til at det
i forbindelse med behandlingen av Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet (Meld. St. 26 (2014–2015)), vil innføre en diabetesplan
med pakkeforløp for diabetes. Dette medlem mener
dette er et viktig arbeid for å standardisere og strukturere diabetesbehandlingen
bedre, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette
medlem foreslår at det bevilges 10 mill. kroner for å starte
dette arbeidet i 2016.
Dette medlem mener fysisk aktivitet
i skolen er viktig og støttet regjeringens forsøk med fysisk aktivitet
i ungdomsskolen. Dette medlem mener det er viktig
å se hvilke effekter et slikt forsøk vil ha også for yngre elever
og ønsker at forsøkes utvides til også å gjelde 30 barneskoler. Dette
medlem foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til dette
formålet.
Dette medlem mener frivillige
og ideelle organisasjoner bidrar med mye både effektivt og målrettet
folkehelsearbeid, og det er derfor viktig å støtte folkehelsefremmende
aktiviteter i regi av frivilligheten. Kommunene etterspør også i
økende grad aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner. Dette medlem foreslår
derfor at det etableres en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene, og at det
bevilges 20 mill. kroner til dette formålet. Det kommer også et
økt antall flyktninger til Norge og mange vil ha behov for psykisk
helseoppfølging i kommunene. Dette medlem foreslår
å sette av 50 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at Blå
Kors har et forebyggende helsetilbud til barn av foreldre med alkohol-
og rusproblemer gjennom Kompasset-sentre i Oslo, Bergen, Trondheim
og Sandnes. Kompasset er et gratis lavterskeltilbud for unge mellom
14 og 35 år. Dette medlem mener at slike målrettede
lavterskeltilbud burde vært tilgjengelig flere steder og foreslår
å bevilge 10 mill. kroner til etablering av flere nye sentre andre
steder i landet.
Dette medlem er godt kjent med
fontenehusene, som er et annet eksempel på lavterskeltilbud drevet
av frivillige. Fontenehusene er arbeidsfellesskap for personer som
har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring
og tilhørighet og det gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Dette
medlem mener at fontenehusene er et viktig lavterskeltilbud
som utfyller det offentlige tilbudet, og at det både er behov for
å styrke økonomien i eksisterende fontenehus, samt å etablere flere
nye. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at det bevilges
20 mill. kroner som benyttes til å fortsette arbeidet med å få etablert
fontenehus i alle fylker.
Dette medlem mener videre at
en viktig del av folkehelsearbeidet er å støtte pårørende med informasjon
og veiledning og foreslår å videreføre støtten på 3 mill. kroner
til stiftelsen Pårørendesenteret i Stavanger, hvor det er bygget
opp verdifull erfaring gjennom 16 års drift.
Dette medlem foreslår videre
at det bevilges 5 mill. kroner til opprettelse av en tilskuddsordning til
utvikling av ny teknologi i folkehelsearbeidet for å motivere til
lavterskel friluftsliv, slik man eksempelvis har gjort i Stolpejakten.
Eksempelvis kan ideelle aktører søke om tilskudd til utvikling av
apper, digitale kart, spillteknologi og film med mer, i samarbeid
med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning. Dette
medlem vil også understreke at det er stor samfunnsøkonomisk
nytte i små bevilgninger til frivillige organisasjoner som driver opplysningsarbeid. Dette
medlem viser til Norges sopp- og nyttevekstforening som
driver viktig opplæring og opplysningsarbeid og på den måten forebygger
alvorlige og dyre forgiftninger. Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 2,5 mill. kroner til dette i 2016.
Dette medlem mener at Norge tar
for lett på utfordringer knyttet til mulige kriser i drikkevannsforsyningen.
Klimaendringer og endringer i nedbørsmønsteret skaper økt press
både på drikkevannskildene, på rørledningsnettet som er milelangt
og av svært varierende kvalitet og på vannverkene, som også er av
varierende kvalitet og med ulike barrierer. Varslingsrutiner og
krisekapasitet i kommunene er svært varierende.
Dette medlem mener derfor det
er helt nødvendig å styrke forebyggingen og beredskapen på drikkevannsområdet
iht. nasjonale mål på området. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem 3 mill. kroner for å etablere en krisestøtteenhet
og vakttelefon for drikkevann, som etableres under Folkehelseinstituttet.
Dette medlem viser til at Venstre
har foreslått å åpne for heroinassistert behandling for de aller tyngste
brukerne. Dette medlem ønsker at det etableres forsøk
med heroinassistert behandling og foreslår derfor 5 mill. kroner
til Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen.
Dette medlem mener grønn omsorg
er en god og effektiv behandlingsmåte og er kjent med «Inn på tunet»
og andre som tilbyr behandling i nærhet til natur og dyr. Dette
medlem ser de positive helseeffektene denne behandlingen
har på en rekke pasientgrupper, særlig de som sliter med rus og
psykiske utfordringer. Dette medlem viser til at
studier fra Høgskolen i Hedmark, Norden og Nederland er samstemte
om at grønn omsorg gir bedre helse og høyere livskvalitet. Dette
medlem ønsker å støtte opp om økt bruk av denne typen behandlingstiltak
og foreslår derfor en ekstrabevilgning på 5 mill. kroner til grønn
omsorg.
Dette medlem er bekymret for
at det mangler blodgivere i Norge og mener det er nødvendig å rekruttere
flere blodgivere. Dette medlem foreslår en bevilgning
på 2 mill. kroner til formålet.
Dette medlem mener det er behov
for økt personvern i helse og foreslår derfor 2 mill. kroner i årlig
basistilskudd til Center for Cyber and Information Security (CCIS)/NTNU
for å sikre deltakelse i og læring fra internasjonale forskningsprosjekter.
Dette medlem mener staten har
et ansvar for å sluttføre finansieringen av Tromsø-undersøkelsen, versjon
7 og vil bevilge 6 mill. kroner til dette. Det er også et behov
for å utvikle tilgang til anonymiserte norske helsedata for forsknings-
og utviklingsmiljøer og ikt-bedrifter for å teste og utvikle både
nye behandlingsformer, medisiner og nye digitale tilbud. Dette
medlem mener det er særlig aktuelt å utvikle et slikt «online
testsenter» i Tromsø, knyttet til Tromsø-undersøkelsen og Nasjonalt
senter for samhandling og telemedisin i Tromsø, og foreslår en bevilgning
på 4 mill. kroner.
Dette medlem viser til at alle
ambulanser i Danmark er intelligente ambulanser som automatisk sender
pasientdata som blodtrykk, temperatur og oksygenmetning direkte
til landets akuttmottak. Det gir leger og sykepleiere mulighet for
å starte den rette behandlingen så snart ambulansen kommer inn. Dette
medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner til et forprosjekt
i regi av Nasjonal IKT med mål om at også alle norske ambulanser
skal omgjøres til intelligente ambulanser.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke forsyningssikkerheten av legemidler og ønsker å iverksette
et forsøk med ny teknologi i regi av Folkehelseinstituttet og to
kommuner. Teknologien vil kunne gjøre det mulig med temperatursporing
i distribusjon og oppbevaring av vaksiner fram til vaksinering.
Til formålet foreslår dette medlem å sette av 1 mill.
kroner.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det samlet foreslås en betydelig
innsats for bedre folkehelse og forebygging både gjennom målrettede
bevilgninger over statsbudsjettets utgiftsside og gjennom skatte-
og avgiftssystemet. Dette under den erkjennelsen av at muskel- og skjelettlidelser
og psykiske lidelser beslaglegger flest sengeplasser og er en hovedårsak
til et stort sykefravær og uførhet. Samlet «koster» disse lidelsene
oss 70 mrd. kroner årlig. Bedre folkehelse og bedre forebygging
kan på sikt redusere disse kostnadene betydelig og frigjøre midler
som kan brukes til andre gode formål både innenfor helse og andre
områder. Som det framgår av tabellen under foreslår Venstre om lag
1,3 mrd. kroner i tiltak knyttet til folkehelse og forebygging.
I tillegg kommer flere målrettede skatte- og avgiftsforslag, nærmere
omtalt under rammeområde 21 i denne innstilling som underbygger denne
satsingen ytterligere.
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. |
Utvide forsøket med økt fysisk aktivitet
og kroppsøving | 10,0 |
Svømmeopplæring i barnehagene | 25,0 |
250 nye helsesøstre/stillinger i skolehelsetjenesten | 167,5 |
250 nye stillinger på helsestasjonene | 167,5 |
Videreutdanning for skolehelsepersonell | 50,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing i skolen | 15,0 |
Sum fysisk aktivitet,
skolehelse m.m. | 435,0 |
| |
Gang- og sykkelvei | 100,0 |
Nasjonale sykkelturistveier | 25,0 |
Belønningsordning gang- og sykkelveier | 400,0 |
Sykkelparkering ved jernbane-/kollektivknutepunkt | 50,0 |
Friluftstiltak i kommunene | 25,0 |
Folkehelseteknologi | 5,0 |
Øke rammen for mva.-kompensasjon ved
bygging av idrettsanlegg til 175 mill. kroner. | 32,1 |
Soppkontroll | 2,5 |
Sum gange, sykkel,
anlegg og friluft | 639,6 |
| |
Tilskudd til MOT (trygge ungdomsmiljø) | 5,0 |
Tilskudd til Forandringsfabrikken/Psykiskhelseproffene | 5,0 |
Extra Ung. Tilskuddsmidler for å følge
opp Ungdomshelsestrategien | 10,0 |
DigiLab og eHelseplan for ungdom | 5,0 |
Modellforsøk for bedre samarbeid offentlige-private
sykehus/ avtalespesialister bl.a. knyttet til fedme og overvekt
og spiseforstyrrelser | 50,0 |
Sex og samfunn | 4,0 |
Tiltak for å bedre psykisk helse for
studenter | 15,0 |
Sum ungdomshelsetiltak | 94,0 |
| |
Nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering | 30,0 |
Styrke forskning på muskel- og skjelettlidelser,
psykiske lidelser og legge til rette for kiropraktorutdanning i
Norge. | 15,0 |
Grønn omsorg | 5,0 |
Psykisk helseoppfølging av flyktninger | 50,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene | 20,0 |
Fontenehus: Styrking av økonomien i
eksisterende og etablering av 4 nye. | 20,0 |
Sum psykisk helse,
forebygging og rehabilitering | 140,0 |
| |
Økte tobakksavgifter/avvikling
av taxfree-ordning for tobakk | 1 245,0 |
Omlegging av momssystemet
som bl.a. medfører momsfritak på frukt, grønt og økologiske produkter,
økt moms på sukkerholdig mat m.m. | 1 700,0 |
| |
Sum folkehelse og
forebygging(ekskl. skatteforslag) | 1 308,0 |
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere
tiltak innenfor forebygging og folkehelse, samt opptrapping og utvikling
av gode og helhetlige behandlingskjeder inne rus og psykisk helse.
Folkehelse handler om å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og
fremme helse gjennom systematisk og kunnskapsbasert innsats fra
enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, samt lokale og sentrale
myndigheter. En omfattende satsing på forebygging og folkehelse
reduserer behovet for behandling, og dette medlem foreslår
derfor en reduksjon i veksten på overføringene til de regionale
helseforetakene med 920 mill. kroner, slik at veksten i 2016 blir
på 1,5 pst.
Som et ledd i en slik omfordeling foreslår dette medlem å
øke egenandelstak 1 med 200 kroner for alle, og med ytterligere
400 kroner for alle som har inntekter over 500 000 kroner. En slik
økning av egenandelstaket vil innebære en samlet innsparing på 270 mill.
kroner, som målrettet kan gå til å øke innsasts overfor de som trenger
fellesskapets hjelp aller mest.
Dette medlem er en pådriver for
å få til en kommunereform med færre og mer robuste kommuner som
samtidig får flere oppgaver. En statlig finansiering av eldreomsorgen
er et skritt i motsatt retning. Dette medlem foreslår
derfor å reversere regjeringens forslag om å bruke 171 mill. kroner
til forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen i 2016.
Dette medlem støtter heller ikke
regjeringens forslag om å øke satsen fra 8 til 10 pst. i lav moms.
Det vil således ikke være behov for å kompensere helseforetakene
med 65 mill. kroner knyttet til dette forslaget.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 15, Helse:
| Bokført (mill. kr) |
Intelligente ambulanser og Prehospital
Pasientjournal (PPJ) for legevakt, AMK og akuttmottak i sykehus | 5,0 |
Takstprosjekt for økt bruk av videokonferanse
og telemedisin i pasientkonsultasjoner hos fastleger og i poliklinisk
behandling. | 5,0 |
Personvern i helse | 2,0 |
Future health lab – online testsenter | 10,0 |
Forsyningssikkerhet av legemidler | 1,0 |
Krisestøtteenhet og vakttelefon for
drikkevann | 3,0 |
Utvide forsøket med økt fysisk aktivitet
og kroppsøving | 10,0 |
Grønn omsorg | 5,0 |
Folkehelseteknologi | 5,0 |
Soppkontroll | 2,5 |
OPS-prosjekter i sykehus og spesialisthelsetjenesten | 50,0 |
Styrke forskning på muskel- og skjelettlidelser,
psykiske lidelser og legge til rette for kiropraktorutdanning i
Norge | 15,0 |
Nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering
for å følge opp Samhandlingsreformens intensjoner og forberede nye
oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen. | 30,0 |
Nasjonal handlingsplan for diabetes
og introduksjon av pakkeforløp for behandling av diabetes. | 10,0 |
Sex og samfunn | 4,0 |
Psykisk helseoppfølging av flyktninger | 50,0 |
Pårørendesenteret i Stavanger | 3,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjon
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene | 20,0 |
Fontenehus: Styrking av økonomien i
eksisterende og etablering av 4 nye | 20,0 |
Forsøk med heroinassistert behandling | 5,0 |
Økt rekruttering av blodgivere | 2,0 |
Extra Ung Tilskuddsmidler
for å følge opp Ungdomshelsestrategien | 10,0 |
DigiLab og eHelseplan for ungdom Prosjekt «Mestring og muligheter – tidlig
innsats og bedre egenbehandling» ved hjelp av digitalt tilrettelagt
informasjon og oppfølging med bruk av Internett, applikasjoner,
chat, sosiale medier, film, animasjon, dataspillteknologi og utprøving
av helsedroner | 5,0 |
Utredning av og forsøk med hhv utlånsordning
for medisinskteknisk utstyr for sykehus (nasjonal pool) etter modell
fra Sverige og utprøving av driftsavtaler for medisinskteknisk utsyr
i sykehus etter modell fra Nederland | 10,0 |
Kompasset Blåkors Tilskudd
til etablering av fire nye senter | 10,0 |
Tilskudd til Forandringsfabrikken og
Psykiskhelseproffene | 5,0 |
Veksten i pasientbehandlingen ved de
regionale helseforetakene settes til 1,5 pst. | -920,0 |
Merkostnader økt moms | -65,0 |
Gå mot forsøket om statlig finansiering
av eldreomsorgen | -171,0 |
Økning i egenandelstak 1 med 200 kr
for alle | -210,0 |
Økning i egenandelstak 1 med ytterligere
400 kr for personer med inntekt over 500 000 kroner | -60,0 |
Sum ramme 15: Helse | -1128,5 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at det i tråd med Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 bevilges
økt støtte til en rekke frivillige organisasjoner og tiltak innenfor
helse, rus og psykiatri, som f.eks. frivillige organisasjoner som driver
forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene, Fontenehusene, Kompasset
(Blå Kors), Forandringsfabrikken/Psykisk Helseproffene og at tilskudd
til soppkontroll gjeninnføres. Dette medlem har i
tillegg store forventninger til nasjonalt forsøk med rehabilitering
i regi av Helsehuset Askim.
Dette medlem viser videre til
at skolehelsetjenesten og helsestasjonene styrkes med 100 mill. kroner
som følge av budsjettavtalen.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 15 settes til 179 877 623 000 kroner, som er en økning på
731 464 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem mener det er et
av politikkens hovedoppdrag å utjevne forskjellene og de store gapene
mellom hvor lenge vi får leve, og hvilken helse vi har mens vi lever.
Helsepolitikken er mye bredere enn sykehus og fastlegekontorer. Dette
medlem vil bygge en skole der fysisk aktive barn og sunn
mat er naturlig, fordi det legger grunnlaget for god helse hele
livet. Dette er viktige investeringer som vil bidra til store reduksjoner
i offentlige helseutgifter på sikt.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å rammefinansiere
sykehusene, for å hindre unaturlige vridninger som følge av forskjellige
former for innsatsstyrt finansiering. Dette medlem viser
til at bruk av markedsmekanismer ikke er riktig metode for å bygge
et langsiktig, trygt og pasientrettet helsevesen. Utvikling av norske
sykehus bør skje ved rammestyring og faglig utvikling.
Dette medlem vil særlig vise
til at sykehusene overtar ansvaret for overgrepsmottakene. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der sykehusene
kompenseres for kostnadene ved denne nye oppgaven. Dette
medlem er bekymret for om oppgaven vil bli ivaretatt godt nok
uten at de nødvendige pengene følger med, slik regjeringen foreslår.
Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er viktige for
god helse. Dette medlem viser til at regjeringen
selv viser hvordan store deler av pengene som har vært «satt av»
til økt bemanning ikke er brukt til formålet. Dette medlem viser
til at det nå er helt på det rene at en satsing på barne- og ungdomshelse krever
øremerking, og mener det er uklokt at regjeringen avviser dette.
Dette medlem mener hele den norske
befolkningen skal ha trygge sykehus i rimelig nærhet til der de
bor. Dette medlem vil bygge spesialisthelsetjenesten
rundt offentlige sykehus, fordi det best sikrer likeverdig helsetilgang
og rettferdige prioriteringer. For å få dette til må spesialisthelsetjenesten
organiseres rundt hvordan hele befolkningen kan få trygge tilbud,
ikke rundt hva som i øyeblikket virker mest behagelig for systemet
selv.
Dette medlem foreslår en ruspolitikk
som bygger på kunnskap og fordomsfrihet, og tar avstand fra en ruspolitikk
som fremmer straff og uhelse. Dette medlem foreslår
øremerket satsing på rusbehandling. Dette medlem foreslår
å styrke behandlingstilbudet for de som trenger psykisk helsehjelp.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Trygge tjenester, både
hjemme og i sykehjem, er grunnleggende for et godt samfunn og en
verdig alderdom. Flere ansatte på jobb, og mer tid til fri benyttelse
i hjemmetjenesten gir frihet til bedre omsorg og bedre hverdager
for de som trenger omsorgen. Dette medlem vil legge
til rette for en tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme
best mulig tjenester, sammen. Dette medlem viser
til at nye flertall i Tromsø og Oslo nå er i gang med å utforme
tillitsreformer lokalt.
Dette medlem viser til at Norge
står foran store utfordringer i helsepolitikken, som rekruttering av
nok kompetente ansatte og et tjenestetilbud som gir alle rettferdig
helsehjelp. Dette medlem mener det er galt når regjeringen,
i en tid der menneskelige ressurser blir knappere, velger å øke
kommersialiseringen i helsesektoren. Det vil flytte ressurser fra det
som er objektivt viktigst til det som lønner seg mest for kommersielle
aktører. Dette medlem mener denne utviklingen er
til skade for et trygt og rettferdig helsevesen i fremtiden.
Dette medlem viser for øvrig
til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
16 (i tusen kroner) |
200 | Kunnskapsdepartementet | 268 360 |
220 | Utdanningsdirektoratet | 465 530 |
221 | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene | 13 960 |
222 | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 90 225 |
223 | Sametinget | 41 501 |
224 | Senter for IKT i utdanningen | 82 898 |
225 | Tiltak i grunnopplæringen | 1 876 617 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | 3 119 263 |
227 | Tilskudd til særskilte skoler | 140 737 |
228 | Tilskudd til frittstående skoler mv. | 4 085 065 |
229 | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 24 404 |
230 | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | 707 081 |
252 | EUs utdannings- og ungdomsprogram | 513 780 |
253 | Folkehøyskoler | 787 064 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring | 221 136 |
255 | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre | 99 595 |
256 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 64 706 |
257 | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | 168 829 |
258 | Tiltak for livslang læring | 128 656 |
260 | Universiteter og høyskoler | 32 610 881 |
270 | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | 816 950 |
276 | Fagskoleutdanning | 68 683 |
280 | Felles enheter | 522 424 |
281 | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 559 232 |
283 | Meteorologiformål | 433 801 |
284 | De nasjonale forskningsetiske komiteene | 17 007 |
285 | Norges forskningsråd | 3 609 971 |
287 | Forskningsinstitutter og andre tiltak | 518 625 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 2 695 158 |
340 | Den norske kirke | 1 878 369 |
341 | Tilskudd til trossamfunn m.m. | 332 456 |
342 | Kirkebygg og gravplasser | 114 988 |
920 | Norges forskningsråd | 2 259 893 |
925 | Havforskningsinstituttet | 825 887 |
926 | Forskningsfartøy | 341 088 |
927 | NIFES | 156 735 |
928 | Annen marin forskning og utvikling | 156 150 |
1137 | Forskning og innovasjon | 448 500 |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | 11 478 871 |
| Sum utgifter rammeområde
16 | 72 745 076 |
Inntekter rammeområde
16 (i tusen kroner) |
3220 | Utdanningsdirektoratet | 5 223 |
3222 | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 5 145 |
3224 | Senter for IKT i utdanningen | 1 630 |
3225 | Tiltak i grunnopplæringen | 271 198 |
3229 | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 2 855 |
3230 | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | 76 119 |
3256 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 11 582 |
3280 | Felles enheter | 1 327 |
3281 | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 10 |
3288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 5 578 |
3340 | Den norske kirke | 84 656 |
3342 | Kirkebygg og gravplasser | 22 244 |
3925 | Havforskningsinstituttet | 325 165 |
3926 | Forskningsfartøy | 80 621 |
3927 | NIFES | 68 830 |
5310 | Statens lånekasse for utdanning | 237 328 |
5617 | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | 3 800 168 |
| Sum inntekter rammeområde
16 | 4 999 679 |
| Sum netto rammeområde
16 | 67 745 397 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 16 settes til 68 251 501 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 506 104 000 kroner. Disse
medlemmerviser til den inngåtte
avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser
til at et av regjeringens hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet.
Kunnskap gir muligheter for alle, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget
for sosial mobilitet i samfunnet. Disse medlemmer vil
understreke at kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft
og bygge landet for fremtiden, og at dette budsjettet følger opp regjeringens
ambisjoner gjennom en markant satsing på skolen, utdanningsinstitusjonene,
studentene og forskningsmiljøene.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettet har tydelige satsingsområder:
realfagsløft i grunnskolen
og yrkesfagløft i videregående opplæring
strukturreform i universitets- og høyskolesektoren
oppfølging av langtidsplanen for forskning
og høyere utdanning
Disse medlemmer viser til at
regjeringen styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft og opprettholder
de høye bevilgningene til videreutdanning av lærere i forhold til
tidligere statsbudsjett. I løpet av to år har regjeringen nesten
tredoblet antall plasser i videreutdanning. Over 5 000 lærere vil
få tilbud om videreutdanning i 2016. Det foreslås videre 350 nye studieplasser
i praktisk-pedagogisk utdanning, særlig rettet mot områder med økende
arbeidsledighet og søkere med teknologisk eller realfaglig bakgrunn.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår en kraftig styrking til yrkesfagløftet. Midlene
skal gå til tiltak for rekruttering av og kompetanseheving for yrkesfaglærere,
etablering av et godkjenningsorgan for personer med utenlandsk fagutdanning
og økt lærlingtilskudd.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av regjeringens satsinger for å styrke elevenes ferdigheter
og kunnskaper i realfag. Disse medlemmer er tilfreds
med at regjeringen foreslår midler til oppfølging av realfagsstrategien
og lese- og skrivestrategien.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at forslaget til statsbudsjett inneholder en betydelig
satsing på grunnskole og videregående opplæring gjennom kompetansehevingstiltak
og videreutdanning for lærere. Videre viser disse medlemmer til
at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en betydelig
satsing på kvalitet i høyere utdanning og forskning. Totalt foreslår
regjeringen en betydelig økning til universiteter og høyskoler i 2016. Disse
medlemmer vil også vise til at regjeringen ønsker utdannings-
og forskningsinstitusjoner med solide fagmiljøer og utdanninger
av høy kvalitet, og at det foreslås totalt 175 mill. kroner til strukturreformen
innenfor universitets- og høyskolesektoren.
Disse medlemmer vil understreke
at regjeringen for tredje år på rad foreslår å øke basisstøtten til
studentene utover prisveksten. Også den betydelige satsingen på
studentboliger fortsetter, og regjeringen legger med sitt forslag
til rette for at 2 200 nye studentboliger kan påbegynnes i 2016.
Disse medlemmer vil peke på regjeringens sterke
satsing på forskning og høyere utdanning. I årets budsjett foreslås
flere nye rekrutteringsstillinger, en styrking av forskningsinfrastruktur
og økt beløp til stimuleringstiltak for deltakelse i Horisont 2020.
Det foreslås også økte bevilgninger til de langsiktige prioriteringene
i langtidsplanen på flere departementers budsjetter.
Disse medlemmer viser til at
Kunnskapsdepartementets foreløpige anslag tilsier at samlede bevilgninger
til forskning og utvikling utgjør om lag 1 pst. av anslått BNP i
2016.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at regjeringen foreslår å styrke virkemidler som
utløser næringslivets egen forskningsinnsats, deriblant SkatteFUNN-ordningen
og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).
Disse medlemmer vil understreke
at religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet
og en forutsetning for et fritt samfunn. Disse medlemmer viser
til at regjeringens verdiforankring ligger i den kristne og humanistiske
kulturarv, og viser til at regjeringen vil føre en politikk som
sørger for at kirken opprettholder statusen som folkekirke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at mennesker er Norges viktigste ressurs. Det er den skolegangen
og utdanningen barn og unge får i dag som vil avgjøre hvilken samfunnsutvikling
og verdiskaping som skapes gjennom befolkningens fremtidige arbeidsinnsats.
Og det er den kompetansen norske arbeidstakere besitter som avgjør
hvorvidt forskning og ny kunnskap tas i bruk til å skape nye arbeidsplasser,
ny næring og bygge landet.
Disse medlemmervil
ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever opplever læring,
trivsel og mestring, der alle elever gis et godt grunnlag for videre
utdanning, arbeid og gode liv. Disse medlemmer vil
slå ring om fellesskolen, der elever med ulik sosial, religiøs og
kulturell bakgrunn møtes for å lære sammen. Disse medlemmer vil
ikke overlate kvalitetsutvikling og utprøving av nyskapende ideer
til privatskoler, men bruke fellesskapets ressurser til å utvikle
en enda bedre skole for alle elever, derfor foreslår disse
medlemmer å bevilge 30 mill. kroner til flere forsøk i den
offentlige skolen.
Disse medlemmer mener lærerne
er skolens viktigste ressurs. Skal enda flere elever lykkes i skolen,
er det avgjørende å lytte til lærerne. Disse medlemmer vil
gi lærerne tid og tillit til å bruke sin kunnskap og kompetanse
godt, og mulighet til å gi hver enkelt elev den oppfølgingen de
ser det er behov for. Disse medlemmer støtter opptrappingen
av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere som hele Stortinget
er samlet om, og foreslår å styrke tilbudet for ikke-kvalifiserte
i skolen med 50 mill. kroner. Videre vil disse medlemmer understreke
at etter- og videreutdanning alene ikke er nok for å styrke skolen,
vi trenger også flere lærere i skolen. Derfor foreslår disse
medlemmer å bevilge 320 mill. kroner til økt lærertetthet
for de yngste elevene. Disse medlemmer vil også vise
til Arbeiderpartiets forslag om å styrke kommunenes økonomi og understreker
at en sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for gode skoler.
Disse medlemmer vil påpeke at
norsk skoles største utfordring er at én av fire elever faller ut
av skolen før de har fullført videregående opplæring. En avbrutt
skolegang gir den enkelte elev dårlige forutsetninger videre i livet
og er kostbart for fellesskapet. Disse medlemmer vil
påpeke at tidlig innsats er avgjørende for å få ned det høye frafallet
i norsk skole. Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt
de nok i de første skoleårene, er ofte de samme som faller fra senere.
Derfor foreslår disse medlemmer å bevilge 104 mill.
kroner til innføringen av en lese-, skrive- og regnegaranti der
alle elever sikres at de raskt får den hjelpen de trenger for å
mestre disse grunnleggende ferdighetene før de går ut av 2. klasse.
Disse medlemmer viser til at
trygghet og trivsel i skolen er en forutsetning for god læring.
Alle elever har en lovfestet rett til å føle seg trygge på skolen.
Likevel viser elevundersøkelsen at hver uke utsettes 20 000 elever
for mobbing. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen
i sitt forslag til statsbudsjett fremmer svært få forslag for å
forebygge og bekjempe mobbing, og foreslår derfor å styrke arbeidet
mot mobbing i skolen med 60 mill. kroner.
Disse medlemmer mener gode skolebygg er
viktig for å gi gode rammer for læring, og selvsagt også for elever
og ansattes helse, sikkerhet og trivsel. Disse medlemmer viser
til at mange skolebygg har stort behov for oppussing og oppgradering,
derfor foreslår disse medlemmer å styrke rentekompensasjonsordningen
for skolebygg og svømmeanlegg med 25 mill. kroner, som gir en økt
ramme på 5 mrd. kroner i 2016.
Disse medlemmer viser til at
gode fagarbeidere bygger landet. I dag utdannes det for få fagarbeidere
i Norge. Fortsettes dagens utvikling, vil Norge mangle mellom 90 000
og 190 000 fagarbeidere innen 2035. Disse medlemmer mener
dette understreker betydningen av å få flere til å velge og å gjennomføre
yrkesfaglig utdanning. I dag avbryter én av tre yrkesfagelever opplæringsløpet
før det er gjennomført. Disse medlemmer mener denne utfordringen
løses gjennom å styrke de yrkesfaglige opplæringsprogrammene, men disse
medlemmer vil understreke at dette alene ikke er nok, like viktig
er det å satse på tidlig innsats på barnetrinnet og at det er et
seriøst og attraktivt arbeidsliv som venter etter fullført yrkesfagutdanning.
Disse medlemmer mener elever
som velger yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring
må møte gode, relevante utdanninger og skoler med oppdatert utstyr.
Dette er viktig for at de yrkesfaglige utdanningene skal være attraktive
og motiverende, men også for at elevene skal ha med seg oppdatert
og relevant kunnskap og ferdigheter ut i arbeidslivet. Derfor foreslår disse
medlemmer å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret
på yrkesfaglige programmer. Disse medlemmer vil understreke
at gode lærere som får mulighet til å oppdatere sin kompetanse,
spiller en stor rolle for både elevenes læring og motivasjon. Disse
medlemmer foreslår å styrke yrkesfaglærernes mulighet til
kompetansebygging og arbeidet for å rekruttere flere yrkesfaglærere
med til sammen 39 mill. kroner utover regjeringens forslag, til
å styrke hospiteringsordningen for lærere og instruktører, prioritere etter-
og videreutdanning for yrkesfaglærere og stipend til fagarbeidere
som utdanner seg til yrkesfaglærere.
Disse medlemmer viser til at
det hvert år er rundt 6 000 yrkesfagelever som får avbrutt opplæringsløpet
fordi de ikke får læreplass. Mange av disse faller ut av skolen.
Et godt lærlingtilskudd har stor betydning for at bedrifter og foretak
skal kunne gi lærlinger god opplæring, og at flere skal ta inn lærlinger. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å øke tilskuddet,
men mener dette ikke er nok. Disse medlemmer vil
at opplæring i bedrift med yrkesfaglig skal verdsettes likt som
opplæring i videregående opplæring i skolen når det gjelder tilskudd,
og foreslår derfor å øke hvert enkelt lærlingtilskudd med 12 500
kroner mer enn regjeringen og å øke bevilgningen til lærlingtilskudd
med 125 mill. kroner.
Disse medlemmervil
understreke at for å gjøre yrkesfagene mer attraktive er det viktig
at det finnes gode, tilgjengelig og synlige utdanningsveier videre. Disse
medlemmer etterlyser en satsing på fagskolene fra regjeringen. Disse
medlemmer mener fagskolene spiller en viktig rolle i å fylle fremtidens
kompetansebehov og må satses på, og foreslår derfor å bevilge 10
mill. kroner til en opptrappingsplan for 1 000 nye fagskoleplasser,
med 300 flere plasser i 2016.
Disse medlemmer mener en sterk
universitets- og høyskolesektor legger grunnlaget for fremtidig
velferd, vekst og verdiskaping. Kvaliteten i forskning og høyere
utdanning er avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes i omstillingen
med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og utvikle offentlig
og privat sektor.
Disse medlemmer er bekymret for
en noe ensidig satsing på de spisse fagmiljøene, og mener det også
er nødvendig å sikre gode rammevilkår for bredden av fagmiljøer
som blant annet skal gi god utdanning til lærere, sykepleiere og
ingeniører over hele landet. For å styrke velferdsstatens yrker
og forskningen på profesjonene foreslår disse medlemmer å
bevilge 65 mill. kroner til opprettelsen av et program for profesjonsforskning
i Forskningsrådet. Videre foreslår disse medlemmer å
øke bevilgningen til rekrutteringsstillinger innen profesjonsfagene
med 39 mill. kroner, til 100 rekrutteringsstillinger utover regjeringens
budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til at
det aldri har vært flere søkere til høyere utdanning enn i 2015. Samtidig
opplever Norge det høyeste antallet arbeidsløse på mer enn 20 år,
mange av disse unge, likevel oppretter regjeringen svært få nye
studieplasser. Disse medlemmer vil påpeke at flere
studieplasser gir muligheter både for den enkelte og arbeidslivet
til å komme styrket ut av utfordrende tider, og for å investere
i fremtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner. Disse
medlemmer vil opprette 3 000 nye studieplasser i 2016, 2 595
studieplasser utover regjeringens forslag til statsbudsjett for
2016, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, realfag,
samt studieplasser innen teknologi og IKT. Disse medlemmer foreslår
å bevilge 91 mill. kroner til dette formålet.
For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets-
og høgskolesektor, og for å tiltrekke dyktige studenter og forskere
i årene fremover, mener disse medlemmer at god infrastruktur
og en tilrettelagt bygningsmasse har stor betydning. Derfor vil disse medlemmer foreslå
å bevilge 100 mill. kroner til en satsing på nye kunnskapsbygg i
2016, og ber regjeringen legge frem en plan for det totale investeringsbehovet
i sektoren.
Disse medlemmer vil understreke
at å utdanne kompetente og kunnskapsrike kandidater handler både
om kvalitet i utdanningene og rammevilkårene for å være student.
For å ivareta prinsippet om lik rett til utdanning er det viktig
å ha en god studiestøtte og gode velferdstilbud til studenter. Disse medlemmer foreslår
derfor å innføre 11 måneders studiestøtte og å bygge 3 000 studentboliger
i 2016, 800 flere enn etter regjeringens forslag. Disse medlemmer etterlyser
også en plan for opptrapping av studiestøtten, slik Stortinget har
bedt regjeringen legge frem.
Disse medlemmer vil påpeke at
det er dokumentert at én av fem studenter opplever alvorlige psykiske
helseproblemer og er mer utsatt for psykiske helseplager enn befolkningen
for øvrig. Derfor foreslår disse medlemmer å bevilge
til sammen 15 mill. kroner til å styrke arbeidet med studenters psykiske
helse, 5 mill. av disse foreslås bevilget over Kunnskapsdepartementets
budsjett.
Disse medlemmer viser til atDen Norske Kirke forvalter en stor del av
vår felles kulturarv i form av kirker og andre verneverdige bygg.
Dette er viktige historiske bygg av stor religiøs, kulturell og samfunnsmessig
verdi, også for dem som ikke er en del av trossamfunnet. Disse
medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke viderefører
rentekompenasjonsordningen for kirkebygg, trass milliardetterslep
på vedlikehold. Disse medlemmer foreslår å bevilge
0,5 mill. kroner for å videreføre en investeringsramme på 1 mrd.
kroner for 2016.
Disse medlemmer foreslår at ramme
16 settes til 68 558 097 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 812 700 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem mener at en god
skole er avhengig av gode og mange nok lærere. Skolen preges i dag
av større klassestørrelser og flere arbeidsoppgaver for lærerne,
og mange lærere opplever å ha for liten tid til hver enkelt elev.
Kristelig Folkeparti ønsker en målrettet satsing på tidlig innsats
i skolen, gjennom flere lærere til de minste elevene. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i forliket om statsbudsjettet for 2015
fikk gjennomslag for å øke lærertettheten i de laveste klassetrinnene
gjennom et øremerket tilskudd til flere lærerstillinger i 1.–4.
klassetrinn, og er svært tilfreds med at det i budsjettforliket
for neste år er enighet om å videreføre denne satsingen med et tilskudd
på 320 mill. kroner i halvårsvirkning fra skolestart høsten 2016.
Dette medlem mener at de kommunale
kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos
barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, og for rekruttering
av kulturutøvere både til amatørfeltet og på profesjonelt nivå. Dette medlem viser
til budsjettavtalen hvor det bevilges 3 mill. kroner i utviklingsmidler
til Kulturskolerådet for å understøtte arbeidet med å implementere
ny rammeplan i kulturskolene.
Dette medlem viser til at Teknisk
Senter, Flekkefjord, gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet,
bidra til rekruttering til næringslivet, øke interessen for yrkesfagene
og stimulere til økt interesse for realfagene. Dette medlem mener
det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv,
og ønsker derfor å styrke dette arbeidet. Dette medlem viser
til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor Teknisk Senter,
Flekkefjord, bevilges 0,75 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Signo
grunn- og videregående skole gir et viktig skoletilbud til barn
og unge med hørselshemninger i kombinasjon med andre funksjonshemninger.
Flere har behov for et slikt tilbud enn det elevtallet skolen har
anledning til å ta inn. Dette medlem er derfor tilfreds
med at det i budsjettavtalen blir bevilget 2 mill. kroner til flere
internatplasser ved denne skolen.
Dette medlem viser til at regjeringen
i Tilleggsnummer 1 foreslår å redusere satsen for opplæring av enslige
mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Dette medlem støtter
ikke dette forslaget og mener det vil kunne føre til mindre tilrettelegging
for denne sårbare gruppen. Dette medlem viser til budsjettforliket
hvor dette kuttet på 35,5 mill. kroner reverseres.
Dette medlem mener kompetanse
er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle
hele mennesker, og her har folkehøgskolene en svært viktig rolle. Dette
medlem ønsker å ha et bredt folkehøgskoletilbud, og er tilfreds
med at det i budsjettforliket er enighet om å reversere det foreslåtte
kuttet til folkehøgskolene på 10 mill. kroner.
Dette medlem mener Stiftelsen
Arkivet tilbyr et viktig opplæringstilbud om fred og menneskerettigheter
for barn og unge. Dette medlem viser til at det arbeides
med å etablere et register over norske krigsseilere, og er tilfreds
med at det i budsjettforliket er funnet rom til en bevilgning på
1,5 mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlemviser
til at Høgskolesenteret i Kristiansund har som formål å fasilitere
og utvikle utdanningstilbudet på høgskolenivå i Kristiansund og
på Nordmøre. Høgskolesenteret spiller en viktig rolle for regionen,
og i 2015 er det registrert 330 studenter. Dette medlem mener
dette er et viktig tilbud og at Høgskolesentret i Kristiansund bør
styrkes utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til
budsjettforliket hvor det er enighet om å bevilge 4 mill. kroner
til Høgskolesentret i Kristiansund.
Dette medlem viser til budsjettforliket
hvor det bevilges 560 000 kroner til opptaksprøver og studieplasser
i Master i Scenografi ved Høgskolen i Østfold.
Dette medlem viser til at SEARCH
ved NMBU Høyland er viktig for å styrke det biologiske og medisinske
fagområdet gjennom forskning og opplæring, og at senteret skal fremme
innovasjon og utdanning for helse- og veterinærpersonell. Dette medlem viser
til budsjettforliket hvor det bevilges 8 mill. kr til nybygg til
SEARCH ved NMBU Høyland.
Dette medlem viser til at et
økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder,
og at Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt
og sosialt møtested for mange av disse. Dette medlem viser
til budsjettavtalen som styrker Sjømannskirken med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at kirken
får overført en rekke nye oppgaver når den i 2017 skilles fra staten.
Dette gjelder blant annet forvaltningsoppgaver, arbeidsgiveransvar
og ansvar for økonomiforvaltning. Dette medlem viser
til at nye systemer skal kunne settes i drift så snart skillet er
realisert. Dette medlem viser til at Den norske kirke
har behov for omstillingsmidler for å kunne ivareta de nye oppgavene
Den norske kirke vil få ansvar for. Dette medlem viser
til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor Den norske kirke
bevilges 6 mill. kroner i omstillingsmidler, og at det bevilges 1,376 mill.
kroner til andre tros- og livssynssamfunn.
Dette medlem viser til at kirkebygg
er historiske bygninger med stor kulturminneverdi, som bør bevares
også for fremtidige generasjoner. Dette medlem viser
til at en stor andel av norske kirker har behov for vedlikehold
og rehabilitering. I tillegg er det behov for blant annet brannsikring. Dette medlem viser
til budsjettforliket hvor det er enighet om en investeringsramme
på 650 mill. kroner til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 16 settes til 68 403 797 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 658 400 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 16 settes til 69 363 697 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 618 300 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 16 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem vil påpeke at kompetanse
er det viktigste Norge kan satse på. En slik satsing innebærer at
fremtidig verdiskaping og velferd sikres, og at demokrati, frihet
og dannelse styrkes. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile
rammebetingelser for grunnopplæring, voksenopplæring, høyere utdanning
og forskning. For dette medlem er det viktig å anerkjenne
at kunnskap og dannelse kan erverves og utvikles på mange ulike
områder og på mange ulike måter. Dette medlem ønsker
å bygge Norge videre som et kunnskapssamfunn tuftet på verdiene om
dannelse og folkeopplysning. For dette medlem er
det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon,
med et bredt syn på kunnskap og dannelse.
Dette medlem er tilfreds med
at regjeringen også i år uttrykker høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon.
Det er etter dette medlems syn i tråd med samarbeidsavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.
For dette medlem er det å satse
på forskning og høyere utdanning å investere i fremtiden. Dette
er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning. Dette
medlem påpeker at de globale klimautfordringene er vår største
felles utfordring, og at det krever økt forskningsinnsats. Etter dette
medlems mening er det behov for mer forskning både på klimaendringer,
virkningene av disse og tiltak for å redusere endringene og virkningene. Dette medlem viser
til at Stortinget har stilt seg bak regjeringens satsing på klima,
miljø og miljøvennlig energi som ett av de fem prioriterte fagområdene
i Meld. St. 7 (2014–2015). Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge 100 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på
klima, miljø og miljøvennlig energi, og ytterligere 5 mill. kroner
til Institutt for strategisk klima- og energiforskning, Bjerknessenteret. Dette
medlem vil framheve Forskningsrådets ENERGIX-program og Miljø2015-program
som særlig relevante.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at samfunnet prioriterer forskning og høyere utdanning.
Det innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Dette medlem er derfor positiv til regjeringens mål
om at Norge skal være et av verdens mest innovative samfunn og om
å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Dette medlem vil
understreke at alle institusjonene må ha mulighet til å bygge opp
sterke fagmiljøer, som kan gjøre dem i stand til å kunne rekruttere
internasjonale toppforskere. For dette medlem er
det viktig å understreke at en satsing på verdensledende forskningsmiljøer
alene ikke er med på å gjøre Norge til en forskningsnasjon. Dette medlem mener
at det også er behov for en kraftig opptrapping av basisbevilgningene
til universitetene og høyskolene, samt en økt satsing på forskning gjennom
institutter og i næringslivet. Dette medlem mener
dette gir den bredden som er avgjørende for å styrke Norge som forskningsnasjon.
Dette medlem påpeker at når grunnbevilgningene
til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som
tilstrekkelige av institusjonene, vil dette kunne medføre at institusjonene
vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige
utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, vil institusjonene raskt
få vansker med å følge opp pålagte oppgaver. Dette medlem er
opptatt av at høyskolene og universitetene skal ha økonomisk handlingsrom
til å drive utdanning og forskning av høy kvalitet. Dette
medlem er fornøyd med at dette handlingsrommet har økt etter
de siste års budsjettforlik, men mener det fortsatt er behov for
en styrket satsing. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til en generell økning av
basisbevilgningen til universiteter og høyskoler. Dette medlem mener
at de nye universitetene, Universitetet i Nordland, Universitetet
i Stavanger og Universitetet i Agder må prioriteres ved fordelingen
av basisbevilgningen og foreslår derfor å bevilge 70 mill. kroner
til disse institusjonene.
Dette medlem mener det fortsatt
er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger
i UH-sektoren, jf. blant annet rapporten «Etterspørsel og tilbud
av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020» fra 2012. Det anslås
der et behov for minst 340–400 nye stipendiatstillinger pr. år i
perioden frem til 2020, mest innen teknologi- og realfagene. Dette
medlem mener at regjeringens forslag om en økning på 178
rekrutteringsstillinger i realfag og teknologi og ytterligere 50
i lærerutdanningen er et skritt i riktig retning, men påpeker at
man fortsatt er på etterskudd i forhold til behovet. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 hvor det foreslås å bevilge 122,6 mill. kroner til å opprette
ytterligere 312 nye stipendiatstillinger fra høsten 2016, som vil
bringe det totale antallet nye stipendiater opp til 600. Dette
medlem vil understreke at de nye universitetene også her
må få likere vilkår med de øvrige universitetene, og foreslår at
100 av stipendiatstillingene fra høsten 2015 øremerkes til Universitetet
i Stavanger, Universitetet i Nordland og Universitetet i Agder. Dette
medlem viser videre til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 hvor det foreslås å bevilge ytterligere 7,8 mill. kroner
til å opprette 20 kvalifiseringsstipendiater i de største høyskolene,
til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Sørøst-Norge
(sammenslåing fra 1. januar 2016 mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen
i Buskerud og Vestfold), som bidrag til videre utvikling.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås
å bevilge 37 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
fra høsten 2016.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, all
den tid studenttallet vil og bør fortsette å øke i årene som kommer.
Kunnskap er makt, og det er utelukkende positivt at flere søker
økt kunnskap gjennom formell utdanning. Dette tydeliggjør etter dette medlems syn
også behovet for solide grunnbevilgninger til institusjonene slik
at kvaliteten opprettholdes. Dette medlem viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det er foreslått
å bevilge 112,3 mill. kroner til 2 250 nye studieplasser fra høsten
2016. Dette medlem er bekymret for en kommende kompetansemangel
på informatikkfeltet. En sterk norsk IKT-næring er en forutsetning
for god og effektiv drift av både offentlig sektor og øvrige næringer,
og dessuten en viktig næring i omstillingen til en grønnere økonomi,
og dette medlem viser på denne bakgrunn til at det
foreslås at 250 av disse plassene skal forbeholdes informatikkstudiet.
Dette medlem er opptatt av at
kompetanse kan og bør bygges i et mangfold av tilbud på universitets-
og høyskolenivå i hele landet. Dette medlem påpeker
at Høgskolesenteret i Kristiansund har bygget opp et verdifullt
tilbud gjennom det desentraliserte ingeniørstudiet på undervannsteknologi,
og mener dette bør styrkes med 30 nye studenter fra høsten 2016. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det er satt av 4,5 mill. kroner til dette formålet, og
1,7 mill. kroner til etablering av et pilotprosjekt for høgskoleutdanning
i Hallingdal gjennom en videreutvikling av Hallingdal Kompetanse-
og karrieresenter.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det med bakgrunn i likebehandling
av offentlige og private institusjoner foreslås å øke tilskuddet
til private høyskoler med 35,2 mill. kroner som følge av den foreslåtte
økningen i basisbevilgninger, post.doc-stillinger og studieplasser
som omtalt over.
Dette medlem registrerer at det
de senere år har vært en betydelig utvikling i sektoren generelt
når det gjelder akkrediteringer, og særlig blant de private institusjonene
i form av økt institusjonelt mangfold. Dette medlem viser
til at det statlige finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
i hovedsak er felles for statlige og private institusjoner. Dette
medlem viser til at Musikkteaterhøyskolen i Oslo siden den
i 2012 ble akkreditert som høyskole har søkt om statlig finansiering,
men uten å komme inn i ordningen. Dette medlem ser
ut fra hensynet til likebehandling og forutsigbarhet behov for klare
kriterier for innlemming av nye akkrediterte private høyskoletilbud
i de statlige finansieringsordningene.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om kriteriene
for innlemming av nye akkrediterte private høyskoletilbud i de statlige
finansieringsordningene.»
Dette medlem er opptatt av internasjonal
student- og forskermobilitet, og viser til at 188 nordmenn i studieåret
2013–2014 var tatt opp på PhD-programmet i utlandet. Dette er en
styrke både for den enkelte student og for Norge som kunnskapssamfunn,
som nyter godt av kompetansen som bringes tilbake. Dette
medlem viser til at studenter på slike programmer har betydelige
utgifter gjennom skolepenger, i motsetning til norske PhD-studenter som
mottar lønn. Dette medlem vil derfor at PhD-studenter
i utlandet mottar deler av studiestøtten som stipend på linje med
masterstudenter i utlandet, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 der det er foreslått å bevilge 3,3 mill. kroner til dette
formålet.
Dette medlem viser til DAMVADs
evaluering av kvoteordningen for internasjonale studenter, og til
regjeringens forslag om å avvikle ordningen. Dette medlem mener
det er grunnlag for å endre ordningen ettersom den ikke har fungert
etter hensikten på alle områder, og særlig ikke når det gjelder kompetanse-
og kapasitetsbygging i mottakerlandene. Dette medlem mener
at det er en forutsetning for endring at de bistandspolitiske effektene
av ordningen ikke svekkes, verken i 2016 eller på lengre sikt. Dette
medlem er positiv til en bedre ny ordning for studenter
fra BRIKS-landene, men stiller seg avvisende til at dette skal gå
på bekostning av fattige land i det globale sør. Dette medlem mener at
regjeringen burde ha foreslått en tydeligere erstatningsmodell,
men viser til at Venstre vil komme tilbake til hvilke føringer som
må legges på den nye ordningen i forbindelse med kirke-, utdannings-
og forskningskomiteens innstilling knyttet til statsbudsjettet for
2016.
Dette medlem er opptatt av at
det norske samfunnet må anerkjenne fagskolenes viktige plass i utdanningssystemet,
som leverandører av viktig kunnskapsbasert utdanning av fagarbeidere
i flere fag. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått å øke støtten til
læremidler til fagskoler med 5 mill. kroner. De maritime utdanningene
har lenge hatt en vanskelig situasjon mht. læremidler. Dette
medlem mener derfor det er særlig viktig at maritim utdanning
blir prioritert ved tildelingen av disse midlene.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en satsing på universitets- og høyskolesektoren på om lag
436,8 mill. kroner som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
Etablering av høgskolesenter, Hallingdal | 1,7 |
Høgskolesenteret/studiesenter i Kristiansund | 2,5 |
Læremidler til fagskoler | 5,0 |
Lærerutdanning | 25,0 |
Økt basisbevilgning, universiteter og høgskoler | 235,2 |
312 stipendiater (hvorav 100 øremerkes til
UiS, UiN og UiA) | 122,6 |
20 kvalifiseringsstipendiater til HiOA
og Høgskolen i Sørøst-Norge | 7,8 |
100 nye postdoc | 37,0 |
Sum UH-sektoren | 436,8 |
Dette medlem er opptatt av å
styrke forskningen i Norge betydelig, og mener det er positivt at de
statlige bevilgningene til forskning og utvikling for 2016 ligger
an til å nå 1 pst. av bruttonasjonalproduktet. Dette medlem viser
til at det er en betydelig mengde søknader til Fri prosjektstøtte
(FRIPRO) under Norges forskningsråd, og til evalueringen av FRIPRO
fra 2012 der det kom tydelig frem at ordningen er et godt virkemiddel
for å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet, uavhengig
av fagområde. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å øke bevilgningen med
100 mill. kroner til fri prosjektstøtte, og mener dette vil skape
et større handlingsrom for innovasjon når potten med frie midler
skal fordeles.
Dette medlem mener at ordningen
med Sentre for fremragende forskning (SFF) har fungert godt, og
har bidratt vesentlig til å styrke kvaliteten og innsatsen på viktige
forskningsområder der det er gode fagmiljøer. Dette medlem mener
mange av miljøene som i dag er slike sentre, kan bli kvalifiserte
til å kunne delta i ordningen med rekruttering av internasjonale
toppforskere. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 hvor det på denne bakgrunn foreslås å
bevilge 25 mill. kroner mer til sentre for fremragende forskning.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene i UH-sektoren sliter med et stort etterslep i
form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr. Utskiftingstakten
er økende, og også dette området må prioriteres for å kunne satse
på forskning og kunnskap. Det krever langsiktig opptrapping. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det på denne
bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets
budsjett med ytterligere 50 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å sette av strukturmidler i 2016 til en ordning hvor forskningsinstituttene
kan søke om midler til fusjoner og tettere samarbeid med andre institusjoner. Dette
medlem mener at disse midlene også må kunne tildeles institutt
som har vært tidlig ute og vedtatt fusjon i 2015. Dette medlem vises
i den forbindelse til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, hvor
bevilgningen er økt med 1,7 mill. kroner knyttet til opprettelsen
av Uni Research Polytec i 2015 gjennom fusjon mellom Polytec og
Uni Research.
Dette medlem er opptatt av å
styrke forskningen i næringslivet. Dette medlem viser
til at det på denne bakgrunn i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 foreslås å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill.
kroner, som kommer i tillegg til satsing på spesifikke programmer. Dette medlem vil
bidra til økt innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i maritim
sektor, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016
der det på denne bakgrunn foreslås å styrke bevilgningen til Maroff-programmet
med 10 mill. kroner. Dette medlem er opptatt av at
Maroff-programmet skal bidra til en omstilling av norsk næringsliv,
og redusere todelingen i norsk økonomi. Dette medlem er
også opptatt av å støtte opp om forsknings- og utviklingsprosjekter
i næringslivet, og påpeker at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
fungerer slik at offentlige midler stimulerer det private næringslivet
til økt forskning innenfor egne prioriterte temaer. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne
bakgrunn foreslås å styrke bevilgningen til BIA med 50 mill. kroner.
Dette medlem vil øke muligheten
til forskning, videreutdanning og utviklingsprosjekter i næringslivet. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det på denne bakgrunn foreslås å etablere 50 nye nærings-PhD
fra høsten 2016, og vil bevilge 9,7 mill. kroner til det formålet.
Dette medlem viser til at havforskning
er ett av de andre prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015)
og at Stortinget har stilt seg bak dette. Dette medlem mener
det er nødvendig å styrke bestandsforskningen i havet og at det
planlagte forskningstoktet i Sørishavet og Sør-Atlanteren blir gjennomført
slik at kunnskapen om krill og marin biomasse økes. Dette er også
viktig for å styrke næringsutvikling og eksport. I tillegg mener dette
medlem at det er nødvendig å styrke overvåkningen av lakselus
på vill laksefisk og likedan styrke nystartede nasjonale overvåkningsprogram
for rømt oppdrettslaks. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det på denne bakgrunn foreslås
å styrke bevilgningene til Havforskningsinstituttet med til sammen
70 mill. kroner.
Dette medlem viser også til samarbeidet mellom
Havforskningsinstituttet, GRID Arendal og NIVA, «Norwegian Blue
Forest Network», som blant annet arbeider for bevaring av mangrove-skog. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det foreslås å gi 3 mill. kroner i tilskudd til dette nettverket.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere bevilgningene til landbruksforskning med 10 mill. kroner
og til Norges forskningsråd med 1,5 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke
disse forslagene og vil derfor reversere de foreslåtte innsparingstiltakene.
Dette medlem viser for øvrig
til merknadene under ramme 9 for mer om Venstres satsing på forskning
og innovasjon i næringslivet.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 har fremmet forslag for
å styrke forskningen som for 2016 vil ha en kostnad på 838,9 mill.
kroner. Dette kommer i tillegg til økte bevilgninger til universitets-
og høgskolesektoren. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en samlet satsing på forskning som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
Sentre for fremragende forskning | 25,0 |
Polytech/Uni Research | 1,7 |
Tilskudd til Norwegian Blue Forest Network | 3,0 |
Landbruksforskning (reversering av kutt
i tillegg 1) | 10,0 |
Teknisk-industrielle institutter | 15,0 |
Tilskudd til Mechatronics Innovation
Lab | 20,0 |
Miljøforskningsinstituttene | 8,0 |
Grunnforskning | 100,0 |
Forskningsutstyr | 50,0 |
Norges forskningsråd (reversering av
kutt i tillegg 1) | 1,5 |
Institutt for strategisk klima- og energiforskning,
Bjerkenessenteret | 5,0 |
Klima, miljø og miljøvennlig energi
– forskning | 100,0 |
Forskning på samlet belastning | 10,0 |
Maroff, Energiex og Transport 2025 | 60,0 |
Havforskningsinstituttet. Bestandsforskning,
forskningstokt, Mareano m.m. | 80,0 |
BiA | 50,0 |
Forskings- og utviklingskontrakter | 50,0 |
Næringsrettet forskning | 75,0 |
50 nye næringsPhD | 9,7 |
Styrke forskning på muskel- og skjelettlidelser,
psykiske lidelser og legge til rette for kiropraktorutdanning i
Norge | 15,0 |
Forskning, bistand | 110,0 |
Skattefritak for forskningsinstitutt
(20 mill. påløpt = 2017-virkning) | 0,0 |
Styrke SkatteFUNN-ordningen (289 mill. påløpt
= 2017-virkning) | 0,0 |
Sum forskning | 838,9 |
Dette medlem mener det er svært
viktig å legge til rette for god studentvelferd. Et godt utbygd velferdstilbud
for studenter og en studiefinansieringsordning som er romslig nok
til at alle har mulighet til å gjennomføre studier på normert tid
uten å måtte bruke vesentlig tid på å jobbe ved siden av studiene,
bidrar til at alle har lik mulighet til å ta høyere utdanning, og
er dermed med på å bygge kunnskapssamfunnet. Dette medlem viser
til at Venstre prioriterer viktige og omfattende tiltak for studenter
i neste års statsbudsjett.
Dette medlem er positiv til at
regjeringen i sine forslag til statsbudsjett de siste årene har
økt kjøpekraften for studenter, gjennom noe økt studiestøtte, og
mener at dette er et steg i riktig retning. Dette medlem viser
imidlertid til at studentenes kjøpekraft har sunket kraftig de siste
15 år, og fortsatt henger etter. Dette medlem påpeker
at 11 måneders studiestøtte har vært et mål med stor tilslutning
på tvers av partilinjene i flere stortingsperioder, og mener at
tiden nå er inne til å realisere dette. En utvidelse til 11 månedlige
utbetalinger vil ta igjen finansieringsetterslepet og samtidig gjøre
studiesituasjonen enklere i eksamensmånedene mai og juni. Dette
medlem viser på denne bakgrunn til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 der det foreslås å innføre 11 måneders studiestøtte
med virkning fra undervisingsåret 2016–2017, hvilket når det trer
i kraft vil bety en økning på 10 pst. utover regjeringens forslag
til støttenivå for 2016.
Dette medlem er bekymret over
at studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 viser at så mye
som 19 pst. av studentene rapporterer alvorlige psykiske symptomplager.
Dette er dobbelt så høyt som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe,
og kvinner er mest utsatt. Dette medlem mener dette
gir grunnlag for målrettede tiltak for å forbedre psykisk helse
blant studenter. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det er foreslått å etablere
en egen tilskuddsordning for studentsamskipnader, høyskoler og universiteter som
har prosjekter som vil føre til bedre psykisk helse blant studentene
med 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 har fremmet forslag for å
bedre studentvelferden som for 2016 vil ha en kostnad på 239,1 mill.
kroner. Dette kommer i tillegg til økte bevilgninger til universitets-
og høyskolesektoren. Dette medlem forutsetter at
dette er med på å heve studiekvaliteten. Samlet innebærer Venstres forslag
til alternativt statsbudsjett for 2016 en samlet satsing på studentvelferd
som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
Mer fleksible regler knyttet til dagpenger og
utdanning | 50,0 |
11 måneders studiestøtte | 0,0 |
2250 nye studieplasser fra høsten 2016 | 146,8 |
Økt studentrabatt, NSB | 24,0 |
Tilrettelegging for internasjonal mobilitet | 3,3 |
Tiltak for å bedre psykisk helse for
studenter | 15,0 |
Sum studenter | 239,1 |
Dette medlem vil understreke
betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen.
En solid grunnutdanning er et sentralt fundament i et sivilisert
samfunn. Skolens samfunnsoppdrag er å gi alle elever mulighet til
å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for
å delta i samfunnet som frie borgere. Skolen skal formidle kunnskap,
dannelse, verdier og kulturarv. Dette medlem ønsker
å legge til rette for en skole for kunnskap, ferdigheter og like
muligheter.
Dette medlem vil understreke
at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring,
og er derfor fornøyd med at regjeringen følger opp satsingen Lærerløftet
i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Dette medlem mener det er
av avgjørende betydning at det er kompetente og motiverte lærere
i grunn- og videregående skole. I et moderne samfunn er det behov
for kontinuerlig å oppdatere seg på sitt eget fagfelt, og lærere
som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil
derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til å systematisk fornye og komplettere sin
fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem støtter derfor
regjeringens forslag til økte bevilgninger til etter- og videreutdanning
av lærere. Dette medlem registrerer at regjeringen
vurderer dimensjoneringen av videreutdanningsordningen som tilstrekkelig
for at skoleeierne skal kunne oppfylle de nye kompetansekravene
i løpet av en tiårsperiode, men mener det er rom for høyere ambisjoner. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås
en bevilgning på ytterligere 100 mill. kroner til videreutdanning
av lærere, både for å øke gjennomføringstakten og sikre kvaliteten
i utdanningen som gis.
I tillegg mener dette medlem at
kompetansehevingsløftet for ikke-kvalifiserte lærerne i grunnskolen,
som etter Venstres initiativ ble innført i statsbudsjettet for 2015,
må styrkes. Av ca. 9 000 ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen
har om lag halvparten bare grunnskole eller videregående opplæring,
og alle mangler pedagogisk kompetanse. Dette medlem mener
alle barn skal ha like muligheter i utdanningsløpet, og dermed må
ha like godt kvalifiserte lærere. Dette medlem understreker
behovet for å gjennomføre denne delen av videreutdanningssatsingen
raskt, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016
der det foreslås 200 mill. kroner til et særskilt videreutdanningsløft
for ikke-kvalifiserte lærere.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor
i årene som kommer. Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument 8:9 S (2014–2015) om økt rekruttering av lærere og
redusert skolebyråkrati. Dette medlem mener at dette
representantforslaget og regjeringens lærerstrategi må følges opp
ved de kommende budsjettbehandlingene. Dette medlem mener
at staten, kommunene, fylkeskommune og lærerorganisasjonene må gå sammen
om å redusere skolebyråkratiet, og å etablere gode ordninger som
øker rekrutteringen til læreryrket og får flere til å bli værende
lenger i skolen.
Dette medlem understreker at
en god lærerutdanning er avgjørende for å få mange kvalifiserte lærere
inn i skoleverket og dermed sikre gode skoler i framtida. Dette
medlem mener det er viktig at det settes av tilstrekkelig
med midler til å etablere tilbudene om mastergradsnivå på grunnskolelærerutdanning,
og å gjøre lærerutdanningsinstitusjonene klare til omleggingen. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2016 der det foreslås å bevilge ytterligere 25 mill. kroner til
utvikling av lærerutdanningen.
Dette medlem er opptatt av å
redusere frafallet i skolen, både gjennom forebyggende tiltak og gjennom
å fange opp de elevene som er i ferd med å falle fra. Dette
medlem understreker at tidlig innsats innebærer målrettet
faglig satsing og tilpasset opplæring, men påpeker at det også må
bety at barnas ulike utfordringer tas tak i så tidlig som mulig. Dette
medlem mener at dette må gjøres ved å ta i bruk en rekke
ulike virkemidler. Dette medlem ønsker å opprette
250 nye stillinger på helsestasjonene og 250 nye helsesøsterstillinger
i skolene for at faglærte voksne omsorgspersoner skal kunne ta tak
i barnas helse- og sosialutfordringer tidlig, samt en satsing på videreutdanning
av skolehelsepersonell. Dette medlem ønsker også
et videreutdanningsløft for ansatte i barnehagene, slik at det er
barnefaglig og pedagogisk kvalifisert personale som stimulerer barna
til lek og læring i hverdagen. Dette medlem ønsker
videre å forbedre den økonomiske situasjonen til lavinntektsfamilier
gjennom blant annet å innføre differensiert foreldrebetaling i SFO
etter samme modell og inntektsgrenser som for barnehager, utvide forsøkene
med gratis deltidsplass i SFO/AKS, og å utvide inntektsgrensen for
gratis kjernetid i barnehager samt å utvide denne til å gjelde treåringer. Dette medlem understreker
dessuten behovet for flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom
barnevern og skole. Dette medlem viser til nærmere
omtale av disse tiltakene under rammeområdene 2, 6, 15 og 18.
Dette medlem viser for øvrig
til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår
å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner per kontrakt, og å innfase
universell utforming av alle skoler over 10 år med en bevilgning
på 270 mill. kroner for 2016. Dette medlem viser
til nærmere omtale av disse tiltakene under rammeområdene 18.
Dette medlem er opptatt av tiltak
som vil redusere mobbingen i skolen. Dette medlem mener
frivillige organisasjoner sammen med skolene kan bidra svært positivt
i arbeidet med å redusere mobbingen i skolen. Dette medlem viser
bl.a. til LLHs og MOTs positive resultater i arbeidet mot mobbing
i skolen. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016, der det foreslås å etablere en egen
tilskuddsordning for tiltak mot mobbing med 15 mill. kroner.
Dette medlem er opptatt av at
det skal være mulig å drive forskningsbaserte forsøksordninger i grunnopplæringen,
og viser i denne sammenheng bl.a. til Hedmark fylkeskommunes ønske
om å etablere en prøveordning med X-class. Dette medlem er
svært bekymret for at 9,7 pst. av elevene i grunnskolen gikk ut
av grunnskolen med karakteren 1 eller «ikke vurdert» i ett eller
flere fag, og viser til Danmark der et frivillig skoleår etter grunnskolen
har økt elevenes kunnskapsnivå og redusert frafallet. Dette
medlem er også opptatt av skolenes frihet til å organisere
skolehverdagen, og at det er behov for forsøk med løsninger for
det som etter hvert kan bli en mer helhetlig skoledag hvor SFO,
lekser, ekstraundervisning, fysisk aktivitet, kulturskole og andre tilbud
ses i sammenheng. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås 40 mill. kroner
til tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen.
Dette medlem understreker at
den statlige utdanningspolitikken spiller en viktig rolle for å
ivareta språk og kultur, og følgelig er dette særlig viktig for språklige
og kulturelle minoriteter. Dette medlem mener at
Sameskolen for Midt-Norge har hatt stor betydning for å bygge opp
og spre kompetanse om sørsamisk, som står på UNESCOs liste over sterkt
truede språk. Dette medlem mener at kompetansemiljøet
ved skolen og språksamlingene som skolen tilbyr er av stor verdi,
og som ikke uten videre kan overføres andre skoler. Dette
medlem ønsker videre drift av skolen inntil videre og forutsetter at
regjeringen inngår dialog med Sametinget om en eventuell nedleggelse
og hvordan oppgaver knyttet til fjernundervisning og samlinger kan
overtas av andre, for eksempel dersom det etableres et kompetansemiljø
ved Saemien Sitje som kan ta over oppgavene. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det bevilges
3,3 mill. kroner til videre drift av skolen. Dette medlem vil understreke
viktigheten av involvering av de partene det angår i den videre
prosessen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde driften av
Sameskolen i Midt-Norge inntil det etter dialog med Sametinget er
etablert et tilfredsstillende alternativ.»
Dette medlem viser også til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås oppstart på nybygg
ved Samisk VGS i Kautokeino, og til nærmere omtale av dette under
rammeområde 1.
Dette medlem mener det er viktig
å inspirere barn og unge til å lære mer om teknologi og naturvitenskap. Dette
medlem viser til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
for 2015, der Stortinget besluttet å innvilge et tilskudd på 2,5 mill.
kroner til First Scandinavia i Bodø. Dette medlem påpeker at
for å gi dette helårseffekt i tråd med intensjonen, må bevilgningen
økes med ytterligere 2,5 mill. kroner i 2016, og viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der dette foreslås. Dette
medlem er også positiv til utviklingen av Vitenparken på
Campus Ås som en arena der folk flest får kunnskap om mat og den
levende naturen. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 5 mill.
kroner slik at Vitenparken på Campus Ås blir en del av vitensenterordningen.
Dette medlem viser til at de
fleste av elevene i grunnskolen får et tilbud om leirskole i løpet
av grunnskolen, og mener at det viser at modellen med kommunalt
ansvar for å finansiere leirskoleoppholdet i hovedsak fungerer godt. Dette
medlem mener det likevel er riktig med en søknadsbasert
tilskuddsordning for å dekke kommunale utgifter i forbindelse med
opplæringsopplegget til leirskoleopphold, blant annet for å sikre
kvaliteten. Dette medlem mener at rammen for denne
tilskuddsordningen bør være høyere, og viser til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 der det foreslås en økning på 2 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere tilskuddet til opplæring av enslige unge asylsøkere i
omsorgssenter med 35,5 mill. kroner og redusere bevilgningene til
statlige spesialpedagogiske støttesystem med 1,5 mill. kroner. Dette medlem støtter
ikke disse forslagene og vil derfor reversere de foreslåtte innsparingstiltakene.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en samlet satsing på grunnopplæring og lærere på om lag
594,5 mill. kroner som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Samarbeid barnevern og skole | 15,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing | 15,0 |
Opplæring enslige unge asylsøkere i
omsorgssenter (reversering av kutt i tillegg 1) | 35,5 |
Tilskudd til leirskoleopplæring | 2,0 |
Elevkurs for elever med hørselshemming –
Statped | 1,0 |
Statlige spesialpedagogiske støttesystem (reversering
av kutt, tillegg 1) | 1,5 |
Tilskudd til First Scandinavia, Bodø | 2,5 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 40,0 |
Omprioritere regjeringens forslag om
en time ekstra naturfag på 1.–7. trinn til «fri» time. | 0,0 |
Vitenparken – Campus Ås | 5,0 |
Tilskudd til Oslo by Steinerskole | 2,1 |
Videreutdanning av lærere | 100,0 |
Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 200,0 |
Sum grunnskole og
lærere | 594,5 |
Dette medlem viser til at Norges
Skiskytterforbund har pekt på Sirdal videregående skole som en prioritert
offentlig skole for sine skiskyttere, at skolen har en godt utbygd
infrastruktur for løyper og skyteanlegg, samt at det ikke finnes
offentlige landslinjer i skiskyting sør for Meråker. Dette
medlem mener at landslinjetilbudet bør utvides, og viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås
2 mill. kroner for å etablere en slik landslinje ved Sirdal VGS. Dette
medlem mener at størst mulig grad av likebehandling mellom
frittstående skoler er viktig, og viser til at ordningen med et
særskilt toppidrettstilskudd for toppidrettsgymnas ble innført i
2007. Dette medlem viser videre til at NTG Lillehammer
ikke har fått slikt tilskudd etter en vesentlig økning av elevtallet
de siste år, samt at NTG Tromsø har fått et mye lavere tilskudd. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det bevilges
5 mill. kroner i økt tilskudd til disse to skolene. Dette
medlem viser dessuten til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
for 2015, der Stortinget besluttet å innvilge et tilskudd på 2,1 mill.
kroner til Oslo by Steinerskole for å sikre likebehandling med Kongshaug
musikkgymnas. Dette medlem påpeker at for å gi dette
helårseffekt i tråd med intensjonen, må bevilgningen økes med ytterligere
2,1 mill. kroner i 2016, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 der dette foreslås.
Dette medlem vil understreke
at Venstre er et parti som er opptatt av å styrke kårene for friskolene i
Norge, og av at det ikke skal være økonomiske forskjeller som er
utslagsgivende for valg av skole. Dette medlem viser
til at friskoler er gitt en rett til å kreve inn kompensasjon for
arealkostnader fra elevene, som gjør at elevenes skolekostnader
ofte er vesentlig høyere enn de 15 pst. som friskoleloven legger
opp til. Dette medlem viser derfor til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner
til kapital- og husleietilskudd til friskolene.
Dette medlem viser til at det
er rundt 2 500 hørselshemmede barn og unge, hvorav mange følges opp
av Statped. Dette medlem peker på Statpeds satsing
på elevkurs, som gir et sosialpedagogisk tilbud til elever med hørselshemning,
og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det
foreslås å bevilge 1 mill. kroner for å styrke disse elevkursene.
Dette medlem er positiv til at
regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring
slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette
medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend
i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend
på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til
at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og
anleggsteknikk, og vil derfor samtidig foreslå at det ikke-behovsprøvde
stipendet på bygg- og anleggsteknikk beholdes og økes med inntil
7 500 kroner årlig. Dette medlem viser til forslaget
om ny ordning i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en samlet satsing på videregående skole på om lag 153,3 mill.
kroner som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
Landslinje for ski i Sirdal | 2,0 |
Sameskolen for Midt-Noreg, Hattfjelldal | 3,3 |
Støtte til skoler som driver opplæring
i små og verneverdige fag for voksne uten ungdomsrett | 5,0 |
Økt tilskudd til NTG Lillehammer og NTG
Tromsø | 5,0 |
Nybygg, samisk videregående skole i Kautokeino | 30,0 |
Kapitaltilskudd til friskoler | 10,0 |
Økt lærlingtilskudd, 5.000 kr per kontrakt. | 98,0 |
Sum videregående opplæring | 153,3 |
Dette medlem mener
at kunnskap er makt, og at makt skal spres. Det finnes mange måter
å tilegne seg kunnskap på og mange som kan dele sin kunnskap med
andre. Dette medlem mener studieforbundene og folkehøgskolene
på en særegen måte bidrar til å styrke Norge som kunnskapsnasjon, og
videreføre den folkeopplysningstanken Norge som nasjon ble tuftet
på.
Dette medlem viser til at studieforbundene har
som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener,
men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement
og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste
fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Dette
medlem mener studieforbundene driver et uvurderlig arbeid
blant annet når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder,
inkludere og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Dette
medlem viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene
bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot
voksne, mot målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede,
og for å hindre utenforskap for eksempel blant asylsøkere og nyankomne
til Norge. Dette medlem mener at det er god, liberal
og borgerlig politikk at studieforbundene, i likhet med andre deler
av frivillig sektor, får beholde sin egenart og får utvikle seg
på egne premisser. Dette medlem vil derfor avvise
forslaget om å øremerke 10 pst. av midlene i midlene i tilskuddsordningen
for studieforbund, og påpeker at et slikt tiltak først og fremst
vil skape mer byråkrati og administrasjon, sette større krav til
dokumentasjon og rapportering og dermed gi mindre ressurser til
aktivitet og mangfold.
Dette medlem vil fremheve betydningen
folkehøgskolene har i utdanningssystemet, og mener at folkehøgskolene
har vært og fortsatt skal være viktige arenaer for kunnskap, kultur,
folkeopplysning og dannelse. Dette medlem er opptatt
av å bevare skoleslagets egenart.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til folkehøgskolene med 10 mill.
kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget
og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem viser til at Stortinget
i St.prp. nr. 73 (2005–2006) ratifiserte UNESCOs konvensjon om vern
av immateriell kulturarv. Dette medlem er opptatt
av det ansvaret Norge har for å ivareta håndverkskunnskap og håndverkstradisjoner. Dette
medlem viser til at flere institusjoner driver opplæring
i små og verneverdige fag til voksne uten ungdomsrett, og at dagens
lovverk og finansieringsordninger i liten grad er tilpasset dette. Dette medlem vil
opprette en ny ordning med tilskudd til skoler som driver slik opplæring
for voksne uten ungdomsrett. Dette medlem viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge
5 mill. kroner til denne ordningen. Dette medlem viser
for øvrig til merknader under ramme 3 og 13 for å se øvrige tiltak
Venstre foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 om kulturvern.
Dette medlem viser
til behovet for restaurering og sikring av en rekke av våre eldre
kirkebygg. Dette medlem viser i denne forbindelse
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det med dette
som bakgrunn settes av 20 mill. kroner til Stavanger Domkirke og
20 mill. kroner til Bergen Domkirke.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 16, Kirke, utdanning og forskning:
| Bokført (mill. kr) |
Sameskolen for Midt-Noreg, Hattfjelldal | 3,3 |
Tilskudd til First Scandinavia, Bodø | 2,5 |
Landslinje for ski i Sirdal | 2,0 |
Opplæring av enslige asylsøkere i omsorgssentre
(reversering av kutt, tillegg 1) | 35,5 |
Tilskudd til leirskoleopplæring | 2,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing | 15,0 |
Videreutdanning av lærere | 100,0 |
Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 200,0 |
Vitenparken – Campus Ås | 5,0 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 40,0 |
Støtte til skoler som driver opplæring
i små og verneverdige fag for voksne uten ungdomsrett | 5,0 |
Tilskudd til Oslo by Steinerskole | 2,1 |
Økt tilskudd til NTG Lillehammer og
NTG Tromsø | 5,0 |
Kapitaltilskudd til friskoler | 10,0 |
Elevkurs for elever med hørselshemming
– Statped | 1,0 |
Statlige spesialpedagogiske støttesystem
(reversering av kutt, tillegg 1) | 1,5 |
Tilskudd til folkehøyskoler (reversering
av kutt, tillegg 1) | 10,0 |
Etablering av høgskolesenter, Hallingdal | 1,7 |
Høgskolesenteret/studiesenter i Kristiansund | 4,5 |
Økt basisbevilgning, universiteter og
høgskoler | 200,0 |
312 nye stipendiater, hvorav 100 øremerkes
til UiS, UiN og UiA (gjelder fra høsten 2016) | 122,6 |
20 kvalifiseringsstipendiater til HiOA
og Høgskolen i Sørøst-Norge | 7,8 |
100 nye postdoc (fra høst 2016.) | 37,0 |
2250 nye studieplasser fra høsten 2016 | 146,8 |
Private høyskoler | 35,2 |
Tilrettelegging for internasjonal mobilitet | 3,3 |
Tiltak for å bedre psykisk helse for
studenter | 15,0 |
Læremidler til fagskoler | 5,0 |
Lærerutdanning | 25,0 |
Grunnforskning | 100,0 |
Institutt for strategisk klima- og energiforskning,
Bjerkenessenteret | 5,0 |
Klima, miljø og miljøvennlig energi
– forskning | 100,0 |
Sentre for fremragende forskning | 25,0 |
Forskningsutstyr | 50,0 |
Norges forskningsråd, adm. (reversering
av kutt, tillegg 1) | 1,5 |
Forskningsinstitutt o.a. | 1,7 |
Erstatte dagens ordning med et ikkebehovsprøvd
stipend (gratis læremidler) i videregående skole med et behovsprøvd
stipend på inntil 750 kr. måneden, men samtidig beholde og øke det
ikkebehovsprøvde stipendet for elever på bygg- og anleggsteknikk. | 8,6 |
11 måneders studiestøtte | 0,0 |
Stavanger Domkirke og Bergen Domkirke | 40,0 |
Maroff | 10,0 |
BiA | 50,0 |
Teknisk-industrielle institutter | 15,0 |
Næringsrettet forskning | 75,0 |
50 nye næringsPhD | 9,7 |
Havforskningsinstituttet. Bestandsforskning | 25,0 |
Havforskningsinstituttet: Lakselus | 20,0 |
Havforskningsinstituttet: Forskningstokt
i Sørishavet og Sør-Atlanteren | 25,0 |
Tilskudd til Norwegian Blue Forest Network | 3,0 |
Landbruksforskning (reversering av kutt,
tillegg 1) | 10,0 |
Sum ramme 16: Kirke,
utdanning og forskning | 1 618,3 |
| |
«Under streken» | |
2250 Flere studieplasser | 150,9 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at innfasing av 11 måneders studiestøtte over fire år endelig er
på plass. I tillegg har det for dette medlem vært
viktig å få på plass en økt satsing på etterutdanning av ufaglærte
i skolen, 100 nye stipendiatstillinger, hvorav 50 øremerkes nye universitet,
650 nye studieplasser, hvorav 100 i informatikk og økt forskning
spesielt på miljø og klima og næringsrettet forskning med til sammen
90 mill. kroner. Dette medlem viser også til økt
tilskudd til First Scandinavia i Bodø, Vitenparken på Campus Ås,
Høyskolesenteret i Kristiansund, læremidler i fagskolen, tiltak
reversering av regjeringens foreslåtte kutt knyttet til opplæring
av enslige asylsøkere i omsorgssenter og økte bevilgninger til tiltak
for å bedre psykisk helse blant studenter som følge av budsjettavtalen.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 16 settes til 68 349 097 000 kroner, som er en økning
på 603 700 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem mener en større
andel av samfunnets ressurser må brukes på oppvekst og utdanning.
En trygg oppvekst og god utdanning til alle bidrar til like muligheter
og til å utjevne forskjeller i samfunnet. En høyt utdannet befolkning
styrker innovasjon, verdiskaping og norsk konkurranseevne. Ikke
minst gir utdanning den enkelte større kunnskap og større frihet.
Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme investeringer
et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige enn investeringer i
skattekutt. Dette medlem vil derfor vri pengebruken
i statsbudsjettet fra kortsiktige skattekutt til langsiktige investeringer
i oppvekst, utdanning og forskning. I en tid da norsk økonomi står
foran en stor omstilling, er dette viktigere enn noen gang.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, der hele det brede utdanningsløpet
styrkes. Barnehagen prioriteres gjennom flere plasser, lavere makspris
og to opptak, så flere barn kan ta del i det viktige tilbudet barnehagen gir.
Grunnskolen styrkes gjennom økt lærertetthet, mer fysisk aktivitet
og et gratis skolemåltid, samt et omfattende forsøk med skolelekser.
Skolehelsetjenesten styrkes med 300 øremerkede stillinger. Utstyrsstipendet
økes for å sikre lik rett til gratis utdanning også på yrkesfag.
Retten til høyere utdanning styrkes gjennom innføring av elleve
måneders studiestøtte, og en satsing på studentenes psykiske helse. Det
bevilges penger til 1 000 nye studieplasser. Et slikt løft for oppvekst
og utdanning har vi råd til, hvis vi lar være å bevilge store summer
til skattekutt. Det er ingen tvil om hva som er best i et langsiktig
samfunnsperspektiv.
Dette medlem mener regjeringen
gjør altfor lite for å framskynde den grønne omstillingen av det norske
samfunnet. I regjeringens forslag til statsbudsjett økes den øremerkede
støtten til petroleumsforskning med om lag 100 mill. kroner. Dette
er den største enkeltøkningen på forskningsbudsjettet, med unntak
av støtten til EU-programmet Horisont. Slik motarbeider regjeringen
det grønne skiftet. Dette medlem vil følge rådet
fra blant annet Teknologirådets ekspertgruppe som i rapporten «Norge
etter oljen» i juni 2015 anbefalte å utfase all støtte til petroleumsforskning. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett, der 396,3 mill. kroner øremerket ulike oljeforskningsprogrammer
i sin helhet overføres til Forskningsrådet – henholdsvis 150 mill.
kroner til grunnforskning, 150 mill. kroner til strategiske satsinger
og 96,3 mill. kroner til fri grunnforskning gjennom FRIPRO.
Dette medlem viser til at oppdrettsnæringa er
en viktig næring for kysten. Samtidig innebærer problemene med lakselus
og rømming at næringa også har en negativ effekt på nærmiljøet og
artsmangfoldet. Det er helt avgjørende for næringas legitimitet
at disse problemene løses. I Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett foreslås det derfor å sette av 15 mill. kroner mer til
forskning på tiltak mot lakselus og rømming.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
17 (i tusen kroner) |
456 | Direktoratet for nødkommunikasjon | 1 116 579 |
541 | IKT-politikk | 12 980 |
542 | Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram | 42 541 |
1300 | Samferdselsdepartementet | 397 315 |
1301 | Forskning og utvikling mv. | 160 843 |
1310 | Flytransport | 766 400 |
1311 | Tilskudd til regionale flyplasser | 28 500 |
1313 | Luftfartstilsynet | 194 306 |
1314 | Statens havarikommisjon for transport | 63 437 |
1320 | Statens vegvesen | 29 951 899 |
1321 | Utbyggingsselskap for veg | 1 300 000 |
1330 | Særskilte transporttiltak | 2 368 700 |
1350 | Jernbaneverket | 17 783 922 |
1351 | Persontransport med tog | 3 208 500 |
1354 | Statens jernbanetilsyn | 78 521 |
1360 | Kystverket | 2 611 583 |
1361 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 61 754 |
1370 | Posttjenester | 403 000 |
1380 | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | 308 938 |
| Sum utgifter rammeområde
17 | 60 859 718 |
Inntekter rammeområde
17 (i tusen kroner) |
3456 | Direktoratet for nødkommunikasjon | 353 449 |
4300 | Samferdselsdepartementet | 2 597 |
4313 | Luftfartstilsynet | 129 573 |
4320 | Statens vegvesen | 643 750 |
4331 | Infrastrukturfond | 1 579 000 |
4350 | Jernbaneverket | 700 375 |
4354 | Statens jernbanetilsyn | 13 687 |
4360 | Kystverket | 11 389 |
4361 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 5 495 |
4380 | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | 178 038 |
5619 | Renter av lån til Oslo Lufthavn AS | 74 000 |
5624 | Renter av Svinesundsforbindelsen AS | 28 000 |
| Sum inntekter rammeområde
17 | 3 719 353 |
| Sum netto rammeområde
17 | 57 140 365 |
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 17 settes til 57 216 735 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 76 370 000 kroner. Disse
medlemmerviser til den inngåtte
avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmervil gjøre infrastruktur til et konkurransefortrinn
for Norge og viser til at effektive kommunikasjoner er en forutsetning
for å kunne ta hele landet i bruk til næringsvirksomhet og skape
gode boområder også utenfor de store byområdene. Siden regjeringsskiftet
har utbygging og vedlikehold av infrastruktur vært blant regjeringens
hovedsatsingsområder. Disse medlemmervil
fremholde at dette fortsetter med budsjettforslaget for 2016. Disse medlemmer mener
at hovedutfordringen med norsk infrastruktur i dag er svakt utbygde
hovedferdselssårer, regjeringen er nå godt i gang med å gjøre dette
bedre.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens satsing på infrastruktur er særlig viktig i en tid
med økende ledighet, både gjennom at flere kommer direkte i jobb
på prosjektene, og gjennom at arbeidsplassene i hele landet styrkes
når transportnettet blir bedre. Videre viser disse medlemmertil at økt satsing på vedlikehold er
et av de mest målrettede tiltakene mot økende ledighet, da det er
arbeid som krever lite planlegging, og kan iverksettes raskt.
Disse medlemmer mener at like
viktig som gode økonomiske rammer er måten utbyggingsarbeidet organiseres
på. Norsk veiutbygging var under den forrige regjeringen preget
av stykkevis og delt utbygging og en ukritisk bruk av bompenger. Disse medlemmer kan
nå vise til at veireformen er vedtatt i Stortinget. Disse
medlemmer vil erstatte stykkevis og delt utbygging med sammenhengende utbygging
og finansiering. Veiselskapet er nå etablert og vil starte sitt
arbeid med utvalgte strekninger på E6, E18 og E39. Disse
medlemmer viser til at veiselskapet Nye Veier AS får tilført
1,3 mrd. kroner i 2016.
Disse medlemmermener
bompengeandelen i nye veiprosjekter skal reduseres. Regjeringens bompengereform
gir et redusert antall bomselskaper og foreslår etableringen av
en rentekompensasjonsordning. Lavere administrasjons -og finansieringskostnader
vil gi effekter som skal komme alle landets bilister til gode gjennom
lavere bomtakster eller kortere nedbetalingstid.
Disse medlemmer vil styrke jernbanens konkurransekraft
og gjennom et hyppigere persontogtilbud rundt byområdene gjøre at
flere kan velge toget som transportmiddel. Disse medlemmer vil
sette togkundenes behov i fokus, og jernbanereformen som nå gjennomføres
skal klargjøre ansvarsoppgavene i jernbanesektoren samt sørge for
at togtilbudet blir mer kundeorientert. Disse medlemmer viser
til at utbyggingstempoet i jernbanesektoren holdes oppe på InterCity-strekningene.
Disse medlemmer vil bemerke at
det har bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på den norske
infrastrukturen, forfallet har pågått over år. Disse medlemmer mener
det er like viktig å ta godt vare på den infrastrukturen vi har
som å bygge nytt. Disse medlemmer viser til at med
statsbudsjettet for 2015 og forslaget for 2016 på vei og jernbane
reduseres forfallet vesentlig.
Disse medlemmer vil fremheve
at dette vil gjøre jernbanens driftsstabilitet bedre og sørge for mer
punktlige tog, mens bedre veivedlikehold og nytt veidekke er av
sentral betydning for trafikksikkerheten og fremkommeligheten.
Disse medlemmer vil bemerke at
regjeringens strategi for bedre trafikksikkerhet handler om bedre
veistandard og midtdelere, godt vedlikehold og bedre veimerking,
sammen med tiltak rettet mot trafikanter og kjøretøy. Kontrollmidlene
prioriteres til utsatte grupper i tungbilsektoren, spesielt med
tanke på vinterveier. Disse medlemmer mener det er viktig
å prioritere trafikksikkerhetsmidler på de grepene som gir best
effekt. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise
til at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte
i trafikken står sentralt i regjeringens arbeid, og at man arbeider
for å nå målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet om maksimalt
680 hardt skadde og drepte innen 2018.
Disse medlemmer er glade for
å se at ulykkestallene for 2014 og hittil i 2015 er blant de laveste vi
har hatt siden 1950-tallet, og det er grunn til å tro at regjeringens
strategi for trafikksikkerhet gir et bidrag til den positive utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen
enklere, raskere og tryggere. Det skal være gode kommunikasjoner
og transportmuligheter over hele landet. Disse medlemmer viser
til at veier, jernbane, havner og lufthavner bidrar til å binde
landet sammen og er avgjørende for næringsutvikling og for at folk
skal kunne bo i hele landet. Både distriktenes og byenes behov må
derfor ivaretas. Disse medlemmer viser til at en
robust infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten
og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av
alle. Disse medlemmer viser til at økt fremkommelighet,
bedre sikkerhet og miljøhensyn ligger til grunn for Arbeiderpartiets
samferdselspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
klimaendringene er en av vår tids aller største utfordringer. Transportsektoren
står for om lag 1/3 av de samlede norske klimautslippene, og tiltak
innen sektoren vil ha stor betydning for reduksjon av utslippene. Disse medlemmer vil
derfor understreke viktigheten av å utvikle transportsystemet slik
at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i regjering startet tidenes samferdselsløft. De
vedtatte nasjonale transportplaner for perioden 2005–2013 ga et
viktig løft til samferdselssektoren. Planene ble også fulgt opp
med årlige bevilgninger over statsbudsjettene.
Disse medlemmer viser til at
nivået på den nasjonale transportplanen for 2014–2023, jf. Meld. St.
26 (2012–2013), viste en historisk høy satsing med totalt 508 mrd.
kroner til drift, vedlikehold og investeringer i perioden. Disse
medlemmer mener planen svarer på behovet for en offensiv
transportpolitikk for å håndtere det sterkt økende transportbehovet
samt fornye standarden på infrastrukturen.
Disse medlemmer viser til at
forutsetningen er at det følges opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettet.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen på overordnet nivå følger opp Nasjonal transportplan
2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) som regjeringen Stoltenberg
II la frem, jf. Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer er
tilfreds med dette.
Disse medlemmer tar til etterretning
at regjeringen nå er tilfreds med å oppfylle planen og ikke vil
innfri sine egne partiers løfter fra behandlingen av Nasjonal transportplan
(2014–2023). Disse medlemmer viser til at regjeringspartiet
Høyre lovte 2 mrd. kroner mer årlig i sin alternative Nasjonale transportplan
og at regjeringspartiet Fremskrittspartiet lovte hele 45,5 mrd.
kroner mer årlig til samferdsel i sin alternative Nasjonale transportplan. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringspartiene ikke følger opp egne løfter og ambisjoner
på samferdselssektoren.
Arbeiderpartiet vil videreføre den storsatsingen på
vei, jernbane, luftfart og havner vi startet i regjeringen, og følger
derfor opp med nødvendige bevilgninger i sitt alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
Nasjonal transportplan i periodene 2005–2009 og 2009–2013 ble overoppfylt.
For å sikre fortsatt legitimitet og tillit til planen som prioriteringsverktøy
for samferdsel, mener disse medlemmer at det er viktig
at rammene for planen innfris for fireårsperioden. Disse medlemmer viser
til at regjeringen ligger etter på bevilgninger for vei og Kystverket
i forhold til et flatt gjennomsnitt for perioden. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen vil følge opp med nødvendige midler til å nå rammene
for Nasjonal transportplan gjennom sitt forslag til statsbudsjett
for 2017.
Disse medlemmer vil legge vekt
på teknologiutvikling, kollektivtransport og utvikling av miljøvennlige
transportmidler.
Disse medlemmer viser til at
flere deltakere på Stortingets høring om Prop. 1 S (2015–2016) mener
forslaget til statsbudsjett er for lite offensivt for å nå kravene
til innenlands kutt i utslipp.
Disse medlemmer vil følge opp
målsettingene i NTP og klimaforliket om økt kollektivsatsing for
å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele landet. Disse
medlemmer vil presisere at behovet for kollektivtransport
må finne sin løsning i hele landet, selv om behovene åpenbart er
størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene.
Disse medlemmer ønsker et nasjonalt
løft for kollektivtransporten i de største byområdene. Disse
medlemmer viser til at veksten i persontrafikken i de største
byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange som
avtalt i klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) og Innst. 390
S (2011–2012).
Disse medlemmer mener at staten
må ta et særlig ansvar for utbygging og drift av bybaner og busslinjer
med egne traseer, som er avgjørende for gode transportløsninger
i storbyene. Disse medlemmer mener at staten etter
forhandlinger med kommunene bør påta seg inntil 70 pst. av investeringsutgiftene
for slike prosjekter. Disse medlemmer mener et klart
krav til kommunene for å få denne statlige medvirkningen må være
at de forplikter seg til omfattende utbygging av boliger knyttet
til traseene.
Disse medlemmer viser til Meld.
St. 25 (2014–2015), jf. Innst. 362 S (2014–2015), om reformer i
veisektoren. Disse medlemmer kan ikke se at det å
opprette et veiselskap kan skape mindre byråkrati eller gjøre veibygging
billigere, da regjeringen selv sier at selskapet i stor grad skal
gjøre det samme som dagens Statens vegvesen gjør. Disse medlemmer viser
til at regjeringen skriver at «Statens vegvesen har i dag en effektiv
gjennomførerorganisasjon», og kan ikke se at det redegjøres for noen
fordeler med å splitte opp ansvaret for bygging av ny riksvei mellom
to aktører.
Disse medlemmer foreslår at ramme
17 settes til 57 603 677 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 463 312 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem mener sikkerheten
på vei må styrkes og rasfare reduseres. Jernbanen skal forbedres
gjennom reformer, fornyelse og økte bevilgninger. Dette medlem viser
til at befolkningsveksten er sterk i og rundt de store byene. Dette
medlem mener det er viktig at kollektivnettet i byene bygges
ut for å gi de som ønsker det et alternativ til bil der det er mulig
og hensiktsmessig. Dette medlem viser til budsjettavtalen
hvor belønningsordningen for kollektivtrafikk økes med 275 mill. kroner.
Dette medlem er bekymret for
at mange bilister i dag må leve med svært rasutsatte veier. Det
er en belastning for den enkelte og fører til mye utrygghet i hverdagen. Dette
medlem vil styrke satsingen på rassikring og vil vise til
budsjettavtalen hvor bevilgningen til rassikring på fylkesveiene
økes med 75 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Transporttjenesten (TT)
er ment for de som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport som
alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre
med sansenedsettelse er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt,
aktivt hverdagsliv. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i budsjettforliket fikk gjennomslag for at det skal opprettes
en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov og at det for 2016
vil bli bevilget 22 mill. kroner til dette formålet (halvårsvirkning).
Dette medlem vil støtte opp om
Norsk elbilforenings virksomhet og viser til at Norsk elbilforening
gjennom budsjettforliket nå er løftet inn på statsbudsjettet med
en bevilging på 1,5 mill. kroner.
Dette medlem mener det må satses
mer på bedre tilrettelegging for syklister, flere og bedre sykkelveier. Dette
medlem peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig
ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående
og syklende. Dette medlem er derfor tilfreds med
at det i budsjettforliket bevilges ytterligere 75 mill. kroner til
belønningsordningen for gang- og sykkelveier.
Dette medlem mener det er behov
for et betydelig løft innen det trafikantrettede arbeidet. Dette
medlem viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle
i trafikksikkerhetsarbeidet og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten
blant barn og unge. Dette medlem viser til at bevilgningen
til Trygg Trafikk økes med 3,5 mill. kroner, ut over regjeringens forslag,
som følge av budsjettavtalen.
Dette medlem vil støtte opp om
bosettingen og fiskerinæringen langs kysten. Havressursene skal kunne
utnyttes på en god og trygg måte. Tilskuddsordningen til kommunale
fiskerihavner er et viktig tiltak for å sikre fiskerinæringens infrastruktur
og for å redde liv. Dette medlem viser til at tilskuddsordningen
nå blir styrket med 40 mill. kroner.
Dette medlem viser til at bredbånd
og effektive IKT-systemer er viktig og helt sentralt for innbyggere
og næringsliv i hele landet, og at bredbåndsatsingen styrkes med
75 mill. kroner i budsjettavtalen, for å styrke næringsgrunnlaget
i distriktene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 17 settes til 58 586 365 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 446 000 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 17 settes til 57 816 603 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 676 238 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren
må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene.
Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere
utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig
og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å
sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale
oppgavene i de kommende årene.
Dette medlem vil peke på at gode
veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt
verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke
næringslivets transportbehov. Dette medlem mener
både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For
å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det
nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker
atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.
Dette medlem mener klimaforliket
på Stortinget må oppfylles. Derfor prioriterer dette medlem tiltakene
som går til å oppfylle disse målene i Nasjonal transportplan. Dette
medlem mener at vegprosjektene skal gjennomføres, men viser
til at Venstre foreslår mer samlet på riksveginvesteringer enn det
som ble budsjettert for i 2015. Dette medlem viser
til at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk,
sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem peker
på at Venstre vil omprioriterer 2 mrd. kroner av riksveginvesteringene,
hvorav 400 mill. kroner til rentekompensasjon for bompengelån som
Stortinget stemte ned så sent som i juni, fra større veginvesteringer
til andre riksveginvesteringer og kollektivtrafikk, sykkel og gange.
Dette medlem mener all transportvekst
i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med
jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser
til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet,
tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker
derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og
mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil
at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk,
fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor
fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de
største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom
landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne
dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane
til Europa. Dette medlem vil ha som mål å ferdigstille
InterCity-strekningene innen 2025.
Dette medlem peker på at for
å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å
planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette
medlem mener det er behov for økte bevilgninger, mer forutsigbar
finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke
oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig
mener dette medlem at det er mulig å få mer ut per
investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift
og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.
Dette medlem vil åpne for større
konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører,
for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder
med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store
prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige
anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.
Dette medlem er bekymret for
vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil medføre
på togtrafikken. Ifølge Jernbaneverket vil regjeringens forslag
til statsbudsjett føre til større vedlikeholdsetterslep på jernbanen. Dette
medlem vil legge jernbaneverkets innspill til NTP 2014–2023 for
vedlikehold og opprustning av jernbanen til grunn for sin politikk,
og vil derfor øke vedlikeholdet på jernbanen med 100 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til jernbanevedlikehold med
193,3 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette
forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem viser til at det
er mulig å investere mer i jernbanen i 2016. Dette medlem setter
av midler til blant annet Sørumsand Stasjon, tiltak for nye tog
på Vossebanen, økt tilgjengelighet på Skøyen stasjon, sykkel og
innfartsparkering, kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området, Heggestad
container-terminal og planleggingsmidler til blant annet krysningsspor
Reinsvoll/Gjøvikbanen, dobbeltspor på Ofotbanen, sammenkobling av
Vestfoldbanen og Sørlandsbanen og vendespor på Asker stasjon.
Dette medlem mener både Solørbanen
og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale
deler av landet. Dette medlem ber derfor regjeringen
planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.
Dette medlem mener den lille
strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber regjeringen planlegge
for elektrifisering av Bratsbergbanen.
På bakgrunn av dette vil dette medlem øke investeringene
til jernbane med 515 mill. kroner.
Dette medlem viser til at kollektivtilbudet må
være konkurransedyktig med alternativene også på pris. Dette
medlem vil prioritere pendlerne, og vil redusere prisen
på månedskort og årskort med 20 pst., samtidig som studentrabatten
blir økt fra 25 pst. til 40 pst. Samlet vil dette medlem foreslå
å bevilge 64,4 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at stadig
mer gods kjøres på vei, og ikke på sjø og bane. Dette medlem mener
det er et stort behov og potensial for å få mer gods over fra vei
til sjø, og vil foreslå å bevilge 50 mill. kroner for å få fortgang
i dette arbeidet.
Dette medlem er bekymret for
regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil
peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken,
og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette
medlem peker på dagens overføringer gjennom belønningsordningen
ikke er tilstrekkelig for å realisere klimameldingens mål om at
trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette
medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene
med 500 mill. kroner.
Dette medlem peker på at bybanesatsinger
i de store byene skal ha en statlig finansiering på 50 pst. Det
er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter
i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen
på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen
på kollektivtrafikk. Dette medlem vil derfor øke
overføringene til dette formålet med 415 mill. kroner, og vil inkludere
planleggingsmidler også til t-bane til Ahus og t-baneutvidelse i
Bærum.
Dette medlem ønsker økt overføring
til sykling og gange velkommen, og foreslår en belønningsordning
hvor staten bidrar med 25 pst. eller tilsvarende 500 000 per million
kommunene bruker på nye gang- og sykkelveier, og øker derfor overføringene til
belønningsordningen for sykkel med 400 mill. kroner. Dette
medlem viser videre til at regjeringen ikke følger opp NTP
sine ambisjoner for gang- og sykkelvei, kollektivtransport og holdeplasser
og miljø- og servicetiltak. Dette medlem vil derfor styrke
dette arbeidet med 255 mill. kroner, inkludert 25 mill. kroner til
nasjonale sykkelturistveier.
Dette medlem vil også peke på
behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig
vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem viser
til at Forskningsrådets program Maroff, Energiex og Transport2025
er underfinansiert, og vil styrke denne forskningen med 50 mill.
kroner. Dette medlem mener det finnes store muligheter
for å erstatte fossile ferger og båter med hydrogen. Dette
medlem mener staten må dekke en stor del av utviklingskostnadene
for et slikt prosjekt, og foreslår derfor 12 mill. kroner til et
slikt utviklingsprosjekt. Dette medlem mener det
er helt nødvendig med en miljømessig fornyelse av fergeflåten og
at det må stilles krav til nullutslippsteknologi i alle nye fergeanbud
og kjøp av riksvegfergetjenester fra 1. januar 2016.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det settes krav
om nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud og kjøp av riksveifergetjenester
fra 1. januar 2016.»
Dette medlem viser til at jordskred
forårsaker store forsinkelser og problemer for transporten og næringslivet
over hele landet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene
til skredsikring langs fylkesveiene med 100 mill. kroner.
Dette medlem er opptatt av å
sikre et høyt tempo i opprustningen av kyststamveien E39 gjennom
Sogn og Fjordane. Dette medlem vil fremskynde byggestart
for strekningen Sandane–Byrkjelo på E39. Dette medlem vil
på denne bakgrunn foreslå 5 mill. til planleggingsmidler til dette
prosjektet.
Dette medlem viser til at tilskuddsordning for
bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud
av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener
at målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene skal
få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at
tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og
mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok, og
vil øke denne satsingen med 140 mill. kroner.
Dette medlem vil videreføre den
nasjonale forsøksordningen med TT-reiser også i 2016, og foreslår
å bevilge 11 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at Stortinget
har vedtatt å avvikle støtten til ombæring av lørdagspost fra 1. januar
2016. Denne avviklingen vil regjeringen nå utsette til 1. juli fordi
staten trolig ikke rekker å inngå avtaler eller utpeke en leveringspliktig
tilbyder tidlig nok. Dette medlem vil ikke akseptere
denne sendrektigheten som koster 185 mill. kroner og foreslår derfor
å kutte bevilgningene med tilsvarende beløp.
Dette medlem støtter heller ikke
regjeringens forslag om å øke satsen fra 8 til 10 pst. i lav moms.
Det vil således ikke være behov for å kompensere for kjøp av transporttjenester
med 67 mill. kroner knyttet til dette forslaget.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til vedlikehold på riksveiene
med 110,5 mill. kroner, bevilgningene til Direktoratet for nødkommunikasjon med
5,1 mill. kroner og til Kystverket med 2 mill. kroner. Dette
medlem støtter ikke disse forslagene og vil derfor reversere
de foreslåtte innsparingstiltakene.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 17, Transport og kommunikasjon:
| Bokført (mill. kr) |
Direktoratet for nødkommunikasjon | 5,1 |
Maroff, Energiex og Transport2025 | 50,0 |
Drift og vedlikehold, riksveier
(reversering av kutt, tillegg 1) | 110,5 |
Planmidler, E39 Sandane-Byrkjelo | 5,0 |
Gang- og sykkelvei | 100,0 |
Kollektivfelt og holdeplasser | 100,0 |
Miljø- og servicetiltak | 40,0 |
Nasjonale sykkelturistveier | 25,0 |
Bymiljøavtaler | 400,0 |
Rassikring, fylkesveier | 100,0 |
Tilskudd til gang- og sykkelveier | 400,0 |
Utviklingskontrakt for hydrogenferge | 12,0 |
Sette krav om nullutslippsteknologi
ved alle nye fergeanbud/kjøp av riksveifergetjenester fra 1.1.2016 | 0,0 |
Planleggings- og prosjekteringsmidler for
t-baneutvidelse i Bærum | 5,0 |
TT-tilbud til brukere med særlige behov | 11,0 |
Belønningsordning for bedre kollektivtransport | 500,0 |
Planleggingsmidler Ahus-banen | 10,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold | 100,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold (reversering
av kutt, tillegg 1) | 193,3 |
Elektrifisering, Rørosbanen og Solørbanen | 15,0 |
Investeringer, jernbane | 500,0 |
Redusert pris på månedskort og årskort på
NSB med 20 pst. | 41,4 |
Økt studentrabatt, NSB | 24,0 |
Kystverket (reversering av kutt,
tillegg 1) | 2,0 |
Tiltak for godsoverføring | 50,0 |
Tilskudd til bredbåndsutbygging | 140,0 |
Økte kostnader som følge av økt lav moms
til hhv. kjøp av innenlandske flyruter, kjøp av riksveiferjetjenester
og kjøp av persontransport med tog | -67,0 |
Riksveginvesteringer | -1361,0 |
Utbyggingselskapet for veg | -250,0 |
Rentekompensasjon for bompengelån | -400,0 |
Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester | -185,0 |
Sum ramme 17: Transport
og kommunikasjon | 676,3 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at satsingen på sykkel, kollektivtransport og jernbane er styrket
med om lag 850 mill. kroner og at tilskuddene til bredbåndsutbygging
økes med 75 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 17 settes til 57 177 665 000 kroner, som er en økning
på 37 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem minner om at kampen
mot klimaendringene gjør at det trengs en grønn transportrevolusjon.
I regjeringens forslag til statsbudsjett mangler en offensiv satsing
på nullutslipp i transportnæringen, både gjennom bevilgninger og
innretting av avgiftspolitikken på bil og drivstoff. Det er også
kritikkverdig at tilskuddene til vei får en større prosentvis budsjettøkning
enn jernbanen. Belønningsordningen for kollektivtrafikk og bymiljøavtalene
får heller ikke den økningen som er forespeilet i Nasjonal transportplan,
og satsingen på sykkelveier ligger på etterskudd.
Dette medlem vil minne om at
i flere norske byer er lufta helsefarlig på grunn av forurensning,
fra blant annet biltrafikken. Norge er dømt i EFTA-domstolen uten
at det har ført til at regjeringen har foreslått grep for oppfølging. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett, der det foreslås endringer i engangsavgiften for nye biler som
i sterkere grad fremmer nullutslippsbiler og øker avgiftene på lokal
forurensning. Både klimapolitikk og ønsket om bedre luftkvalitet
er viktige grunner til å styrke satsingen på kollektivtrafikk og
sykkelveier.
Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti
foreslår en rekke endringer til regjeringens forslag til statsbudsjett,
for å fremme en miljøvennlig samferdselssatsing. Jernbane, kollektivtrafikk
og sykkelveier får økte bevilgninger, framfor store motorveiutbygginger
inn mot de store byene. Økt satsing på kollektivtrafikk er avgjørende
for å nå målet om at veksten i persontrafikk inn til byområdene
ikke skal føre til mer personbiltransport. Dette medlem mener
at i veitrafikken må trafikksikkerhet, ras- og skredsikring og veistandard
med gul stripe i distriktene prioriteres. I klimaendringenes tid mener dette
medlemdessuten at det trengs
sterkere satsing på flom- og skredsikring av veier og jernbane enn
det regjeringen legger opp til.
Dette medlem mener det er særlig
viktig å holde jernbanelinjene åpne landet rundt ved å styrke vedlikeholdsbudsjettet
og investeringsbudsjettet. Penger og ressurser må flyttes fra motorveiutbygging til
bane og sjø, og et godt jernbanenett er avgjørende for godstransporten. Dette
medlem peker på at navet for godstransport i Norge, Alnabruterminalen, må
få tilstrekkelig med ressurser til videre utvikling. Arbeidet med
elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen må intensiveres og det
må gjennomføres bygging av krysningsspor på Kongsvingerbanen. Det er
avgjørende at det kommer på plass en avklaring av traseen som sikrer
dobbeltspor mellom Arna og Voss. Dette medlem mener
dessuten det er på tide med en mer detaljert utredning av høyhastighetstog
i Norge, og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett settes av midler til dette.
Dette medlem viser til at regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre har blitt enige om en flyseteavgift, for å
i større grad sørge for at forurenser betaler. Dette medlem viser
til at også Sosialistisk Venstreparti har foreslått dette gjentatte
ganger, og er derfor positiv til innføringen av en slik avgift.
Men dyrere flyreiser er bare halve svaret for å redusere klimautslippene.
Det må også finnes reelle alternativer til fly, og da særlig mellom
byene med størst flytrafikk.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny utredning
av høyhastighetstog mellom de store byene i Norge med sikte på utbygging.»
Dette medlem vil vise til at
Sosialistisk Venstrepartis i sitt alternative budsjett foreslår
å øke støtten til trygge sykkelveier med 1 mrd. kroner. Dette inkluderer
økt satsing på riksveiene, så vel som en satsing på tilskuddsordningen
til sykkelveibygging for kommuner og fylkeskommuner over hele landet.
Dette medlem undrer seg over
at regjeringen tror man kan kutte ut bevilgningene til nullutslippsteknologi
i transportsektoren bare fordi Enova tar over ansvaret for arbeidet,
og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
foreslås 200 mill. kroner i ekstra støtte til Enovas arbeid over Samferdselsdepartementets
budsjett. Videre vil dette medlem vise til at Sosialistisk
Venstrepartis også foreslår endringer i engangsavgiften i sitt alternative
budsjett. Dette er viktig for å øke satsingen på nullutslippsteknologi
i nybilsalget for bil, og raskest mulig gjøre nullutslippsbiler
til det naturlig foretrukne valget. Dette medlemmener videre at arbeidet for innfasing
av nullutslippsteknologi i tungtransporten må intensiveres og viser
blant annet til Sosialistisk Venstrepartis foreslåtte endringer
i drivstoffavgiftene som vil bidra til dette.
Dette medlem vil også minne regjeringen om
Stortingets følgende tre vedtak:
og
og
Dette medlemforventer
framdrift i arbeidet med å følge opp disse vedtakene. Dette
medlem mener videre at satsingen på nullutslippsteknologi
i maritim sektor må styrkes blant annet ved å øke etterspørselen
etter strømferjer. Dette kan bidra til at norsk verftsindustri vil
få verdensledende kompetanse på en klimaløsning som vil bli etterspurt
internasjonalt.
Dette medlem viser til at norsk
verftsindustri er i verdensklasse og at denne næringa vil være svært sentral
i den nødvendige omstillingen bort fra petroleumsbasert industri
til en mer variert og grønn industri. Den kompetansen som er bygget
opp gjennom tiår i leverandør- og verftsindustrien vil kunne levere løsninger
som bidrar til at verden kan nå sine klimamål. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
en samlet satsing for elektrifisering av kysten. I tillegg til strømferjer
er også utviklingen av andre elektrisk drevne båter, ikke minst
til fiskeriflåten, en stor mulighet. Videre må det bygges ut infrastruktur
langs kysten for å få tilstrekkelig med ladepunkter. Det krever
en målrettet satsing, med både midler og strategier fra regjeringen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
‘elektrifisering av kysten’, hvor utvikling av strømdrevne havgående
fartøy får en sentral rolle.»
Dette medlem viser også til at
det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås en dobling
av støtten til bredbåndutbygging i distriktene.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
18 (i tusen kroner) |
571 | Rammetilskudd til kommuner | 124 199 216 |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | 32 736 574 |
573 | Kommunereform | 100 000 |
575 | Ressurskrevende tjenester | 9 271 000 |
576 | Vedlikehold og rehabilitering | 200 000 |
578 | Valgdirektoratet | 65 100 |
579 | Valgutgifter | 20 405 |
| Sum utgifter rammeområde
18 | 166 592 295 |
Inntekter rammeområde
18 (i tusen kroner) |
| Sum inntekter rammeområde
18 | 0 |
| Sum netto rammeområde
18 | 166 592 295 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår
at ramme 18 settes til 167 134 068 000 kroner, som er en økning
i forhold til regjeringens forslag på 541 773 000 kroner. Disse
medlemmerviser til den inngåtte
avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser
til at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet, og støtter
regjeringens arbeid for styrket lokaldemokrati. Kommunene har ansvaret for
grunnleggende velferdstjenester for alle. Disse medlemmer mener
det er viktig at kommunene sikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud
og legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren legger til rette
for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.
Disse medlemmer mener at en robust
og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne
ivareta sine oppgaver. Robuste kommuner er også viktig for å styrke
lokaldemokratiet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen
av at regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede
inntekter regnet fra inntektsnivået i 2015 etter Stortingets behandling
av revidert nasjonalbudsjett 2015. Det innebærer at styrkingen av
kommuneøkonomien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015
videreføres i kommunesektorens inntektsgrunnlag i 2016.
Regjeringen legger opp til en vekst i kommunenes
inntekter som setter dem i stand til å styrke velferdstilbudet.
Det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunene er bedre i årene
2014–2016 enn i de tre foregående årene under regjeringen Stoltenberg.
Veksten i frie inntekter omfatter blant annet midler til satsinger
på rusomsorg, helsestasjoner og skolehelsetjenesten, et mer fleksibelt
barnehageopptak og fornying og opprustning av fylkesveiene.
Ut over realveksten i frie inntekter foreslår
regjeringen økt rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner til
en ekstra time naturfag i grunnskolen, økt lærlingtilskudd og likeverdig
behandling av kommunale og private barnehager. Det foreslås midler
til å dekke engangskostnader i kommuner hvor det i 2016 fattes nasjonale
vedtak om sammenslåing.
Disse medlemmer vil videre understreke betydningen
av at regjeringen øker bevilgningene ytterligere for å ruste opp
fylkesveiene, over fylkeskommunenes budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi for å sikre en
bedre skole og eldreomsorg. Disse medlemmer vil bruke
handlingsrommet i norsk økonomi til å investere i framtiden. Kunnskap
og muligheter for alle må gå foran store og usosiale skattekutt.
En grunnleggende forutsetning for et samfunn der velferden kommer
alle til gode, er en god kommuneøkonomi.
Disse medlemmer viser til at
Høyre/Frp-regjeringens viktigste prioritering har vært skattekutt. De
overlater de vanskelige valgene til lokale folkevalgte i en tid
hvor kommunene står overfor store utfordringer. Utviklingen går
i feil retning. Mens kommunene i gjennomsnitt hadde en vekst i de
frie inntektene på 1,8 pst. i perioden 2006–2013, vil veksten med
regjeringens opplegg for 2016 være på kun 1,3 pst. i perioden 2014–2016.
Disse medlemmer viser til at
kommunen skal løse mange oppgaver i årene som kommer. Sterk befolkningsvekst,
flere eldre, byer som vokser, lokalsamfunn som trenger nye vekstimpulser,
bosetting av flyktninger og klimaendringer, er noen av de utfordringene
samfunnet vårt må møte. Disse medlemmer vil gi kommunene
muligheter til å møte de forventningene som Stortinget og befolkningen
har til dem på en rekke områder.
Heldigvis ser det ikke ut til at årets skattesvikt blir
så betydelig som de første prognosene tilsa. Dette er bra for tjenestene
i kommunene og innbyggerne. Disse medlemmer viser
imidlertid til at regjeringen legger seg på et ambisiøst skatteanslag
for kommunene for 2016. Da må regjeringen være beredt til å stille
opp med kompensasjon, dersom anslagene viser seg å være gale.
Disse medlemmer mener regjeringen
har lagt fram et stramt økonomisk opplegg for kommunesektoren for
2016. Det gjør at prioriteringene blir tøffere og kvaliteten på
velferdstjenestene blir redusert. Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien har
allerede gått utover velferdstjenestene, og i flere kommuner kuttes
det i eldreomsorg og lærerressurser – stikk i strid med hva Høyre
og Fremskrittspartiet lovte i valgkampen. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet
i alternativt statsbudsjett totalt 3 mrd. kroner mer til kommunesektoren.
Disse medlemmer vil ha en rettferdig
kommuneøkonomi som sikrer et likeverdig tjenestetilbud over hele
landet. Det er store forskjeller i kommunenes skatteinntekter, og
det må fortsatt være en betydelig utjevning mellom kommunene. Lokalsamfunn med
store utfordringer med rask tilflytting, rask fraflytting eller
demografiske utfordringer, må tas særlig hensyn til.
God kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning
for gode skoler. Det er kommunene som eier norske skoler og som
kjenner sine skoler best. For å satse på skolen mener disse
medlemmer vi må sørge for at den enkelte kommune har handlingsrom
til å kunne prioritere, styrke og utvikle sine skoler.
Disse medlemmer vil ha en sterk
offentlig fellesskole som gir læring, trivsel og mestring i barn og
unges hverdag, og som gir alle elever gode muligheter videre i livet.
Skolen er blant våre viktigste arenaer for å skape et rettferdig
samfunn. Fremdeles er det systematiske forskjeller i hvor mye elever
lærer og altfor mange som faller ut av videregående opplæring. Disse
medlemmer vil ha en skole som gir alle elever de utfordringene,
den hjelpen og den støtten de trenger for å lykkes med læring og
utvikling.
Disse medlemmer mener barnehager
er bra for barna, trygt for småbarnsforeldrene og viktig for nærings-
og arbeidslivet. Dessuten bidrar barnehagene til likestilling mellom
kvinner og menn, og gir solide bidrag til integreringen. I barnehagen
legges grunnlaget for videre utdanning, slik at forskjeller kan
utjevnes.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil utvide retten til barnehageplass til å gjelde
alle barn født før 31. desember. Disse medlemmer vil
finansiere dette ved å bruke regjeringens forslag om 400 mill. kroner
til såkalt fleksibelt opptak til to årlige barnehageopptak. I tillegg
foreslår disse medlemmer å bevilge nye 250 mill.
kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god helse for alle, forebygger
sykdom, utjevner sosiale forskjeller og gir alle barn og unge en
god start i livet. Det viktigste helsearbeidet handler om det som
gjøres før folk blir syke, i det samfunnet vi alle er en del av
– der vi lever våre liv. Å investere i gode barnehager, skoler,
helsestasjoner, skolehelsetjeneste, nærmiljø og eldrehelse er derfor
investeringer i vår felles framtidige helse. Alt dette skjer i kommunen.
En sterk kommuneøkonomi er avgjørende for trygge og gode helse-
og omsorgstjenester i kommunen.
Disse medlemmer foreslår at ramme
18 settes til 169 372 188 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 2 779 893 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti og Venstre fikk gjennomslag i budsjettavtalen for å gå
imot regjeringens forslag om å statliggjøre og sentralisere den
kommunale skatteoppkrevingen. Dette medlem viser
til at budsjettavtalen øker tapskompensasjonen til fylkeskommunen
med 60 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at det i budsjettavtalen er avtalt å bevilge 5 mill. kroner
i omstillingsmidler til Tinn kommune etter nedleggingen av lokalsykehuset
på Rjukan.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 18 settes til 169 638 310 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 3 046 015 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 18 settes til 168 743 195 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 2 150 900 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 18 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige folkevalgte
forvaltningsnivåer, og har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester
som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Dette
medlem er derfor opptatt av at kommuner og fylkeskommuner
sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret respekteres
gjennom en betydelig økning i frie inntekter.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier.
Dette medlem viser til at Venstre
gjennom flere år har arbeidet målrettet for å redusere fattigdom,
særlig den som rammer barn. Dette medlem viser til
at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det
gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd
regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser
at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye
sosialhjelpssatser hjelper vanskeligstilte videre i livet. Dette
medlem foreslår derfor en opptrapping til en nasjonal minstenorm
for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2016, som medfører en
økt bevilgning på 550 mill. kroner. I første omgang foreslår dette
medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 10
pst. eller tilsvarende en økning på ca. 850 kroner pr. mnd. for
en enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn.
Dette medlem er kjent med at
flere undersøkelser viser at barn fra ressurssvake familier har
store fordeler av å gå i barnehage og at det er vist store positive
langtidseffekter på utdanning og yrkesdeltakelse av barnehage. Dette
medlem vil understreke at disse effektene er klart størst
for barn som kommer fra hjem der utdanningsnivået er lavt, og der
familien har andre psykososiale utfordringer.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 192 mill. kroner for 2016 til 2 100 flere barnehageplasser
enn det som følger av regjeringens forslag. Samlet vil overføringene
gi 5 500 nye barnehageplasser, og gi grunnlag for to årlige barnehageopptak
og en rett til barnehageplass i august året etter for alle barn
født før 31. desember.
Foreldre med lav utdanning og inntekt benytter barnehage
mindre enn foreldre med høy utdanning og inntekt. For å skape like
muligheter mener derfor dette medlem at det må arbeides
målrettet for at særlig barn fra mindre ressurssterke hjem går i
barnehage. Dette medlem mener det også vil bedre barnas
læring i skolen, øke andelen som fullfører videregående skole og
øke andelen som tar høyere utdanning.
Dette medlem mener at et viktig
tiltak for å skape like muligheter også for barn i lavinntektsfamilier
er å innføre gratis kjernetid for barn fra lavinntektsfamilier,
slik at det ikke er økonomien som avgjør om hvorvidt et barn går
i barnehage. Dette medlem viser til at det som følge
av budsjettforliket for 2015, mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre ble innført differensiert foreldrebetaling
og gratis kjernetid for fire- og femåringer i lavinntektsfamilier
fra og med 1. august 2015. Dette medlem mener det
er naturlig å utvide tilbudet om gratis kjernetid til å omfatte
treåringer. Dette medlem vil understreke at barnehagen er
en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn uavhengig av foreldres
inntekt bør få tilbud om barnehageplass som en viktig og nødvendig
forberedelse for videre utdanningsløp. Derfor ønsker dette
medlem nå å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager
til også å gjelde treåringer og heve inntektsgrensen for å komme
inn i ordningen fra 405 000 til 486 750. Dette medlem foreslår
til sammen 48 mill. kroner til formålet. Dette medlem viser til
at de aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at
dette også er en viktig arena for inkludering og sosialt fellesskap
men at mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen. Dette
medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen
på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og foreslår
å sette av 75 mill. kroner til dette. Dette medlem viser
for øvrig til at det også under ramme 6 foreslås 100 mill. kroner
til utvidelse av ordning med gratis deltidsplass i SFO/AKS. Ordningen
vil med dette kunne utvides til å omfatte flere skoler i Drammen,
Bergen, Stavanger og Trondheim.
Dette medlem mener at å inntektsgradere oppholdsbetalingen
i både barnehage og SFO og å innføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier
er gode målrettete tiltak for å bekjempe fattigdom. Dette
medlem vil understreke at dette bare er noen få av alle
Venstres tiltak for å redusere fattigdom i barnefamilier, og vil
nevne at det også bevilges 75 mill. kroner for å gi alle 4- og 5-åringer
i asylmottak rett til en barnehageplass under ramme 6. Det vises
for øvrig til ramme 2 for nærmere beskrivelse av barnehageområdet.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten mange
steder har for dårlig kapasitet. Skolehelsetjenesten er en god,
forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester
til barn og ungdom på. Mange unge har i dag utfordringer utenom
det som har med selve undervisningssituasjonen å gjøre, og behov
for råd, veiledning og støtte på mange ulike områder. Det er mange
barn og unge som sliter med psykiske og fysiske vansker, og problemer
i hjemmesituasjonen, og som bør møtes på lavest mulig nivå av trygge,
kompetente voksne. Dette medlem mener at mange mindre
utfordringer kan løses tidlig, og at skolehelsetjenesten har en
viktig forebyggende rolle. Dette medlem mener det forebyggende
arbeidet som skolehelsetjenesten utfører, er svært viktig, og mener
det er nødvendig med en styrking av tjenesten. Dette medlem foreslår å
bevilge 167,5 mill. kroner til 250 nye stillinger i skolehelsetjenesten.
Videre foreslår dette medlem at det bevilges 50 mill.
kroner til videreutdanning av skolehelsepersonell, for å dekke økende
behov for kompetanse innen psykisk helse, samt opplæringsbehov i
forbindelse med utvidet rekvisisjonsrett til utskriving av prevensjon.
Dette medlem mener helsestasjonene
står i en særlig gunstig posisjon til å være en støtte for småbarnsforeldre.
Helsestasjonene er den offentlige tjenesten som kommer tettest og
tidligst i kontakt med barn og deres foreldre og kan oppdage eventuelle støttebehov
tidlig. Dette medlem viser i den forbindelse til
at det er lite uenighet i fagfeltet på de første leveårenes betydning
for hjernens utvikling og derigjennom hvilke forutsetninger barnet
får for å lykkes videre i utdanningsløpet og videre inn i voksenlivet. Dette
medlem mener at ny forskning på barns utvikling gjør det
helt nødvendig å satse langt tyngre på forebygging enn før, og mener
det både vil gi det enkelte barn en høyere livskvalitet og føre
til store samfunnsøkonomiske besparelser. Dette medlem mener
det er behov for en nasjonal opptrappingsplan for helsestasjonene
og foreslår å sette av 167,5 mill. kroner til 250 nye stillinger
ved helsestasjonene som en videreføring av den påbegynte opptrappingen. Dette
medlem mener helsestasjonene på kort sikt bør ha gode muligheter
for å drive oppsøkende virksomhet og tilby foreldreveiledningskurs
og annet forebyggende arbeid. På den måten mener dette medlem at
det er mulig å unngå at små utfordringer får utvikle seg til alvorlige
problemer, noe som vil avlaste det øvrige hjelpeapparatet.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om at barnevernet skal styrkes, og at en
systematisk opptrapping av den kommunale barnevernstjenesten er
nødvendig. Det er det kommunale barnevernet som først møter barnet,
og derfor mener dette medlem at det kommunale barnevernet
må sikres gode rammebetingelser. Dette medlem mener
kommunene må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet og er av
den oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt
til kommunene må ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen
av større og mer robuste kommuner. Dette medlem støtter
regjeringens styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi
flere barn trenger institusjonsplasser, forsterkede fosterhjem og andre
tiltak. Dette medlem mener at ettervern må utgjøre
en viktig og avgjørende del av et helhetlig barnevern. I dag er
ettervernet både mangelfullt og tilfeldig. Dette medlem mener
det er uheldig at barn ikke har en sterkere rett til ettervern. Dette medlem viser
til at det er store variasjoner og ulik praksis i kommunene og store
forskjeller på hvor mye ressurser kommunene bruker på ettervern. Dette
medlem viser til at barnevernet har som funksjon å utøve
et offentlig foreldreskap. Dette medlem mener samfunnet,
når de ikke tilbyr et godt nok ettervern, forventer at barnevernsbarn
skal klare seg bedre under langt dårligere betingelser enn annen
ungdom. Dette medlem mener det må jobbes systematisk
for å styrke ettervernet og foreslår på denne bakgrunn en generell
styrking av tiltaksutvikling i kommunalt barnevern med 75 mill.
kroner. Dette medlem viser videre til at det under
ramme 2 foreslås å bevilge 140 mill. kroner til den kommunale barnevernstjenesten,
som øremerkes til 100 nye fagstillinger. Totalt styrkes den kommunale
barnevernstjenesten med 215 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
budsjettforslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være
universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende
bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Dette medlem mener
det er viktig at undervisningsbygg prioriteres høyt. Dette medlem mener
at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig
forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme
mulighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velge fag og
skoler etter interesser og evne. Dessverre viser det seg at svært
mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige
for funksjonshemmede, og at svært mange av grunnskoler og videregående
skoler har betydelige mangler. Dette medlem mener
det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende
bygningsmasse om målet om et samfunn som gir likeverdige muligheter
for alle skal nås. Dette medlem viser til at det
vil koste kommunene 1,8 mrd. kroner at alle undervisningsbygg er
universelt utformet innen 2025, og tilsvarende 900 mill. kroner
for fylkeskommunene. Det er etter dette medlems syn
en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 270 mill. kroner til universell utforming av undervisningsbygg.
Dette medlem er positiv til at
regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring
slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette
medlem mener dagens ordning med ikkebehovsprøvd stipend
i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend
på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til
at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og
anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet
på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kroner årlig. Dette
medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016.
Dette medlem viser at opplæring
i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen de har
behov for i yrkeslivet. Dette medlem er bekymret
for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående
opplæring. For å løse denne utfordringen mener dette medlem det
er nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter
både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette
medlem foreslår derfor både å øke lærlingtilskuddet med
5 000 kroner per ny lærlingekontrakt, eller tilsvarende 95 mill.
kroner over statsbudsjettet, i tillegg til økningen på 2 500 kroner
som er foreslått av regjeringen.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om en time ekstra naturfag på 1.–7. trinn, og foreslår å
omprioritere denne timen til en ekstra uketime som den enkelte skole
selv kan velge å disponere ut fra ressurser, behov og utfordringer.
I kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt frem
en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene, som medfører en omfordeling
av inntekter mellom fylkeskommunene. For fylkeskommunene som taper mest
på omleggingen er det innført en tapskompensasjonsordning. Dette
medlem mener at kompensasjonsordningen må forsterkes for
å unngå kutt i tapsrammede fylkeskommuner innenfor blant annet videregående
opplæring og kultur. Dette medlem foreslår økning
av kompensasjonsbeløpet med 60 mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for fornyelse og opprustning av deler av fylkesveinettet, og foreslår
å bevilge 5 mill. kroner til planlegging av FV 609 Askvoll kommune.
Dette medlem viser til at regjeringen
på ny har fremmet forslag om at staten skal overta skatteoppkreverfunksjonen
som i dag ligger i kommunene, og at det derfor er trukket ut 630 mill.
kroner fra kommunerammen. Dette medlem støtter ikke regjeringens
forslag og viser til nærmere omtale og begrunnelse under rammeområde
20 i denne innstilling. Dette medlem foreslår derfor
å utvide kommunerammen med 630 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at småkommunetilskuddet
som gis til de minste kommunene ikke er prisjustert i regjeringens
forslag, og at det i stedet er lagt opp til en nominell videreføring. Dette
medlem mener forslaget i praksis innebærer et kutt i småkommunetilskuddet,
og foreslår å bevilge 24 mill. kroner til prisjustering av tilskuddet.
Dette medlem viser til at regjeringen
har foreslått et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering
av skoler og omsorgsbygg i kommunene, som ledd i en tiltakspakke
for økt sysselsetting. Dette medlem støtter forslaget
og mener ordningen bør utvides til å omfatte vedlikehold og rehabilitering
av bygg som kan benyttes som midlertidige asylmottak, for å bedre
mottakskapasiteten som følge av økt antall asylsøkere. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet med 50 mill.
kroner.
Dette medlem viser videre at
regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere sin
egen foreslåtte bevilging fra 500 til 200 mill. kroner under begrunnelsen
økte asylankomster vil stimulere til økt aktivitet i de samme kommunene. Dette
medlem følger regjeringens argumentasjon et stykke på vei,
men mener at mer enn en halvering av ordningen er vel dramatisk. Dette
medlem foreslår at ordningen reduseres fra 500 til 400 mill.
kroner.
Mange kommuner med behov for investeringer har
utfordringer knyttet til lånefinansiering. Utfordringen er at det
er blitt vanskeligere å få lån bl.a. som følge av økte soliditetskrav
til Kommunalbanken og en særnorsk vekting av kommunelån. Dette medlem viser
til at norske kommunelån har en vekting på 20 pst., mens den er
null i EU. Dette medlem viser til at Bergen og Stockholm
nylig tok opp hvert sitt lån samtidig. Påslaget på lånet til Bergen
kommune var på 57 basispunkter (0,57 prosentpoeng) – mens Stockholm
fikk det samme lånet med bare 15 basispunkter som påslag. Dette
medlem ber regjeringen om å fjerne den særnorske vektingen av
kommunelån, eventuelt å innføre en ordning hvor staten garanterer
for kommuners lån slik at vektingen er unødvendig. Merkostnadene
med dagens system er beregnet til et sted mellom 600–700 mill. kroner for
kommunene. Dette medlem vil, i påvente av at ordningen
med vekting av kommunelån avskaffes, innføre en midlertidig ordning
for 2016 hvor staten garanterer for kommunelån slik at kommunene
vil få lån med bedre betingelser og med dette vil bli bedre rustet
til å foreta nødvendige investeringer. Innsparingen foreslås delt
med 2/3 til kommunene og 1/3 til staten. Dette medlem legger
derfor til grunn et nedtrekk av kommunerammen på 200 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle
den særnorske ordning med vekten av kommunelån.»
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår utsettelse av regjeringens forslag om avkortning av pensjon
for ektefeller, som er nærmere omtalt under ramme 7. Det vil på
denne bakgrunn ikke være behov for kompensasjon til kommunene for
økte pensjonskostnader, og dette medlem foreslår
som følge av dette et trekk i kommunerammen på 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
går imot regjeringens forslag om å øke den laveste merverdiavgiftssatsen
fra 8 til 10 pst., se nærmere omtale under ramme 21. Det vil på
denne bakgrunn ikke være grunnlag for å kompensere fylkeskommunen
for merkostnader knyttet til økning av merverdiavgiftssatsen, og dette
medlem foreslår som følge av dette et trekk i kommunerammen
på 142 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 18, Rammetilskudd mv. til kommunesektoren:
| Bokført
(mill. kr) |
2100 flere barnehageplasser | 192,0 |
250 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten | 167,5 |
250 nye stillinger på helsestasjonene | 167,5 |
Videreutdanning av skolehelsepersonell | 50,0 |
Styrket ettervern i barnevernet og generell
styrking av tiltaksutvikling i kommunalt barnevern | 75,0 |
Nasjonal minstenorm for sosialhjelp
og heving av dagens veiledende sats med 10 pst. | 550,0 |
Gratis kjernetid i barnehager for alle
3-åringer i lavinntektsfamilier. | 24,0 |
Utvide inntektsgrensen for gratis kjernetid
i barnehager for 3-5-åringer til 486 750 | 24,0 |
Omprioritere regjeringens forslag om
en time ekstra naturfag på 1.-7. trinn til «fri» time. | 0,0 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å statliggjøre
skatteinnkrevingsfunksjonen. | 630,0 |
Universell utforming av alle skoler. | 270,0 |
Småkommunetilskuddet | 24,0 |
Fornyelse og opprustning av fylkesveinettet | 5,0 |
Styrking av tapskompensasjons-ordningen
for fylkeskommunene som taper mest på nytt inntektssystem | 60,0 |
Økt lærlingtilskudd, 5.000,- per kontrakt | 98,0 |
Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering
i kommuner | 50,0 |
Delvis reversering av kutt i tilskudd
til vedlikehold- og rehabilitering i kommunene (foreslått i Tillegg
1) | 200,0 |
Innføre en ordning hvor staten garanterer
for kommunale lån. | -200,0 |
Kompensasjon til kommunen for økte pensjonskostnader | -15,0 |
MVA-kompensasjon til fylkeskommunen | -142,0 |
Erstatte dagens ordning med et ikkebehovsprøvd
stipend (gratis læremidler) i videregående skole med et behovsprøvd
stipend på inntil 750 kr. måneden, men samtidig beholde og øke det ikkebehovsprøvde
stipendet for elever på bygg- og anleggsteknikk | -154,1 |
Sum ramme 18: Rammeoverføring
til kommunesektoren mv. | 2 150,9 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at ordningen med gratis kjernetid i barnehager utvides til å gjelde
også for 3-åringer, at lærlingtilskuddet økes med ytterligere 2 500
kroner og at tapskompensasjonsordningen for fylkeskommuner styrkes
med 60 mill. kroner.
Dette medlem viser også til at
regjeringens forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingsfunksjonen
skrinlegges og at kommunene fortsatt skal beholde disse oppgavene
som følge av budsjettavtalen.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 18 settes til 171 799 495 000 kroner, som er en økning på
5 207 200 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til at kommunene
skal gi god kvalitet på skoler og omsorg, sikre barnehageplass og
godt barnevern, gi gode kulturtilbud, ta sitt klima- og miljøansvar
og være en god samarbeidspartner og tilrettelegger for næringslivet.
Kommunen skal også sikre boliger både til vanskeligstilte og til flyktninger,
drive godt integreringsarbeid og bidra til gode lokalsamfunn for
mennesker og næringsliv. Dette medlem understreker
at dersom kommunesektoren skal klare alle oppgavene sine godt, er god
økonomi viktigere enn størrelsen. Dette medlem mener
kommunesektoren må få en større andel av totaløkonomien, og pengene
må fordeles rettferdig over hele landet.
Dette medlem viser derfor til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har prioritert
en kraftig økning i kommuneøkonomien. I tillegg kommer øremerkede
midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, og økning og
øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett totalt
styrker kommunesektoren med om lag 5 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem mener en større
andel av samfunnets ressurser må brukes på oppvekst og utdanning.
En trygg oppvekst og god utdanning til alle bidrar til like muligheter
og til å utjevne forskjeller i samfunnet. Investeringer i oppvekst
og utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre,
og mye mer langsiktige enn investeringer i skattekutt. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett, der hele det brede utdanningsløpet styrkes. Barnehagen
prioriteres gjennom flere plasser, lavere makspris og to opptak,
så flere barn kan ta del i det viktige tilbudet barnehagen gir.
Grunnskolen styrkes gjennom økt lærertetthet, mer fysisk aktivitet
og et gratis skolemåltid, og øremerkede stillinger til skolehelsetjenesten.
Dette medlem mener veien til
bedre omsorg forutsetter nok ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten,
ikke privatisering. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, der det settes av 175 mill.
kroner til økt bemanning og rett til hele stillinger i eldreomsorgen.
Videre viser dette medlem til at det i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett settes av 100 mill. kroner til
en tillitspott og 100 mill. kroner til et prosjekt med en ekstra
halvtime i eldreomsorgen som de eldre selv skal bestemme hva skal
brukes til.
Dette medlem påpeker at kommunene
har en nøkkelrolle i integrering av flyktningene. Da må bosetting
skje raskt. Penger som i dag brukes til å passivisere folk i mottak
må gå til kommunen, slik at integreringen kan starte fra dag én. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
foreslår å styrke integreringstilskuddet til kommunene, og en helt
ny bosettingsmodell. Videre viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett også styrker
kommunene med 400 mill. kroner for å kunne sikre god kvalitet på
oppfølgingen av alle asylsøkerne som nå kommer.
For kommunesektoren samlet viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker inntektene
med om lag 5 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg
kommer økte midler til integreringstilskudd og høyere refusjon for
utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere.
Dette medlem mener Sosialistisk
Venstrepartis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til å styrke
tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sikre gode, offentlige
fellesløsninger, og hindre kutt i velferdsgoder. Dette medlem mener
den store forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil
prioritere velferd. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti setter verdien av en god skole, god omsorg og kamp
mot fattigdom høyest. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller
bestemor som er for dyr. Det som mangler er mot og evne til å prioritere
det som er viktigst.
Dette medlem viser også til at
kommunen får økte utgifter med økt bosetting av flyktninger, men de
får også mange nye innbyggere. Sikrer vi rask bosetting, mer språkopplæring,
arbeidstillatelse og statlig dekning av kommunale utgifter, vil
god integrering bli mye enklere, og mange flere vil raskt kunne bidra
i samfunnet. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett sikrer dette gjennom forslag
på ulike poster i budsjettet, økning i integreringstilskuddet, i
kompensasjonen for barnevernsutgifter, boligtilskudd, vertskommunetilskuddet
og generell økning i kommunerammen. I tillegg viser dette
medlem til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett legges inn en sysselsettingspakke som rammeøkning på 300
mill. kroner mer enn regjeringen.
Dette medlem viser til at kommunene
kan spille en nøkkelrolle i miljøarbeidet dersom de får ressurser
til det. Kommunene kan tilrettelegge for at innbyggerne og offentlige
instanser kan ta miljøvennlige valg, og dessuten styrke arbeidet
med å tilpasse seg farlige klimaendringer. Dette medlem viser
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås
170 mill. kroner mer til klimatiltak og klimatilpasning i kommunesektoren.
For øvrig viser dette medlem til
mer detaljert omtale under rammeområdene 2, 6, 7, 15 og 11, samt fagkomiteenes
innstillinger.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
19 (i tusen kroner) |
2309 | Tilfeldige utgifter | 5 250 000 |
| Sum utgifter rammeområde
19 | 5 250 000 |
Inntekter rammeområde
19 (i tusen kroner) |
5309 | Tilfeldige inntekter | 150 000 |
| Sum inntekter rammeområde
19 | 150 000 |
| Sum netto rammeområde
19 | 5 100 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 19 settes til 4 250 000 000
kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 850 000 000
kroner. Disse medlemmerviser
til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige
forvaltningen. Disse medlemmer støtter avbyråkratiserings-
og effektivitetsreformen, hvor det foreslås å underregulere pris-
og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet med til
sammen 0,6 pst. Innsparingen skal primært foretas på områder hvor
det forventes et mindreforbruk og på områder hvor det kan hentes
ut effektiviseringsgevinster. Regjeringen gis fullmakt til å foreta
den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på
kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2016. Innsparingen tas foreløpig ved
å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 med 303,262 mill.
kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres
303,262 mill. kroner til kap. 2309 post 1. Disse medlemmer foreslår
imidlertid at kuttene reverseres i sin helhet for sykehusene, kriminalomsorgen
og i Forsvaret, og viser til nærmere omtale under respektive rammeområder.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett og forslaget om å stramme inn på underliggende etaters
bruk av eksterne konsulenter med til sammen 400 mill. kroner. Det
har vært en stor vekst i utgiftene til eksterne konsulenter, og
resultatene har vært av varierende kvalitet. Innsparingen tas foreløpig
ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 med 400 mill.
kroner. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen
av beløpet. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres
400 mill. kroner til kap. 2309 post 1.
Disse medlemmer foreslår at ramme
19 settes til 3 546 738 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 553 262 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 19 settes til 3 962 500 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 1 137 500 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 19 settes til 3 264 500 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 835 500 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 19 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem foreslår å avvikle
eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 115 mill. kroner
gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11
i denne innstilling. Dette medlem legger til grunn
at avviklingen skjer i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren
2016 og at det samtidig vurderes om det er behov for en form for omstillingsstøtte
til de meieriene som i dag produserer Jarlsberg-ost til eksport.
Dette medlem viser i tillegg
til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene
i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter
i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform
hvor man foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene
på statsbudsjettet med 0,6 pst. Dette medlem mener
det er fullt mulig å underregulere disse postene ytterligere og
foreslår at «reformsatsen» settes til 1 pst., hvilket vil gi en
ytterligere innsparing på 1 213 mill. kroner. Dette medlem foreslår
i første omgang at denne reduksjonen føres teknisk under tilfeldige
utgifter og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag
til postering på ulike poster eller andre effektiviseringstiltak
med samme provenyvirkning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at det spares inn 1 213 mill.
kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29). Regjeringen
gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen
spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om
fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for
2015. Alternativt til en lik reduksjon i alle driftsutgifter kan
regjeringen fremme andre effektiviseringstiltak med samme provenyvirkning.
Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter
med 1 213 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster,
tilbakeføres 1 213 mill. kroner til kap. 2309.»
Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,
hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En
rekke av disse eiendommene kan det åpenbart settes spørsmålstegn
ved hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål 169
i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også
departementet at:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem mener det må være
både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene
i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe
minst 300 mill. kroner i 2015. Teknisk foreslår dette medlem at
en slik merinntekt budsjetters under kap. 5309.29 Tilfeldige inntekter.
Dette medlem viser videre til
regjeringens gjentatte forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingsfunksjonen.
Dette har i realiteten blitt avvist av Stortinget en rekke ganger,
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015. Dette
medlem mener at regjeringens budsjettering knyttet til overdragelse av
skatteinnkrevingsfunksjonen med dertil hørende virksomhetsoverdragelse
fra 1. juni 2016 tenderer til det uforsvarlige. Regjeringen legger
opp til at 360 av dagens 1 374 ansatte knyttet til skatteinnkrevingsfunksjonen
frivillig og øyeblikkelig skal fratre ved virksomhetsoverdragelsen
1. juni. Det er ikke satt av midler til lønn til flere enn 1 015
etter 1. juni, inkludert 50 nye stillinger til økt arbeidsgiverkontroll. Samtidig
legges det opp til at innkrevingsoppgaven skal innføres med minst
samme effektivitet og resultat som tidligere. Dette tilsvarer en
umiddelbar effektivitetsforbedring på over 25 pst., nærmest over
natten. I tillegg vil dette medlem peke på det faktum at
statliggjøringen av skatteinnkrevingen er en betydelig omstillingsoppgave.
Det er ikke lagt inn midler til omstillingen, ut over 27 mill. kroner
til engangsutgifter (eiendom, kontorutstyr etc.). Denne bevilgningen
skal også dekke engangsutgifter til overføring av oppgaver fra tolletaten.
Det er på denne bakgrunn svært urealistisk at staten i 2016 skal
kunne spare inn 207,5 mill. kroner slik regjeringen budsjetterer
med. På spørsmål 354 fra Venstres gruppe svarer finansdepartementet
noe kryptisk at «Dersom Skatteetaten skulle få flere ansatte enn
behovet på 1 015 årsverk, vil etaten håndtere dette.»
Dette medlem mener i og for seg
at det er betryggende at Skatteetaten vil håndtere å få flere ansatte
enn regjeringen budsjetterer med, men at det er lite betryggende
å lese regjeringens budsjettering når det gjelder den foreslåtte
reformen. Dette medlem foreslår derfor å redusere
posten ymse utgifter tilsvarende den tenkte budsjetterte innsparingseffekten
på 207,5 mill. kroner.
Dette medlem ønsker større, sterkere
og mer robuste kommuner. En forutsetning for å få dette til er at
kommunene får flere, ikke færre oppgaver. Regjeringens forslag om
statliggjøring av skatteinnkrevingsfunksjonen og forsøk med statlig
eldreomsorg er skritt i feil retning.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 19, Tilfeldige utgifter
og inntekter:
| Bokført (mill. kr) |
Reversering av forslaget om statliggjøring
av skatteinnkrevingsfunksjonen | -207,5 |
Regjeringens avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreform settes til 1 pst. | -1 213,0 |
Avvikle ordningen med eksportstøtte
til osteproduksjon | -115,0 |
Salg av statlig eiendom (inkl. økt salg
av forsvarseiendom). | -300,0 |
Sum ramme 19: Tilfeldige
utgifter og inntekter | -1 835,5 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 19 settes til 4 700 000 000 kroner, som er en reduksjon på
400 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1
S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett og forslaget om å stramme inn
på underliggende etaters bruk av eksterne konsulenter med til sammen
400 mill. kroner. Det har vært en stor vekst i utgiftene til eksterne
konsulenter, og resultatene har vært av varierende kvalitet. Dette medlem mener
det er på høy tid å iverksette tiltak for kutt i bruken av eksterne
konsulenter, og i stedet bygge opp kompetansen i statlige etater.
Dette arbeidet må koordineres av regjeringen. Dette medlem peker
på at innsparingen en får vil komme de ulike etater til gode, gjennom
økt handlingsrom. For å synliggjøre den samlede budsjettvirkningen
foreslås det å redusere kap. 2309 post 1 med 400 mill. kroner.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
20 (i tusen kroner) |
1600 | Finansdepartementet | 406 527 |
1602 | Finanstilsynet | 351 272 |
1605 | Direktoratet for økonomistyring | 348 464 |
1608 | Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring | 15 682 |
1610 | Tolletaten | 1 369 058 |
1618 | Skatteetaten | 6 207 727 |
1620 | Statistisk sentralbyrå | 742 666 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | 22 240 000 |
1633 | Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift | 5 494 850 |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | 10 740 860 |
1670 | Avsetninger til Den nordiske investeringsbank | 20 000 |
| Sum utgifter rammeområde
20 | 47 937 106 |
Inntekter rammeområde
20 (i tusen kroner) |
4600 | Finansdepartementet | 699 |
4602 | Finanstilsynet | 10 690 |
4605 | Direktoratet for økonomistyring | 41 900 |
4610 | Tolletaten | 44 651 |
4618 | Skatteetaten | 2 097 694 |
4620 | Statistisk sentralbyrå | 234 186 |
5351 | Overføring fra Norges Bank | 14 800 000 |
5491 | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | 1 181 159 |
5603 | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | 76 753 |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | 2 119 600 |
| Sum inntekter rammeområde
20 | 20 607 332 |
| Sum netto rammeområde
20 | 27 329 774 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 20 settes til 26 900 260 000
kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 429 514 000
kroner. Disse medlemmerviser
til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til statsbudsjett for 2016
foreslår at ramme 20 settes til 27 329 774 000 kroner, som tilsvarer
regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar
utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop.
1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner 1–2.
Disse medlemmer viser videre
til regjeringens gjentatte forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingsfunksjonen.
Dette har i realiteten blitt avvist av Stortinget en rekke ganger,
senest i forbindelse med RNB 2015. Disse medlemmer ønsker
større, sterkere og mer robuste kommuner. En forutsetning for å
få dette til er at kommunene får flere, ikke færre oppgaver. Regjeringens
forslag om statliggjøring av skatteinnkrevingsfunksjonen og forsøk
med statlig eldreomsorg er skritt i feil retning.
Disse medlemmer viser til nærmere
omtale om forslaget om statliggjøring av skatteinnkrevingsfunksjonen
under rammeområdene 18 og 19 i denne innstilling. Disse medlemmer foreslår
derfor å reversere den foreslåtte økte bevilgningen til Skatteetaten
med 422,5 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter heller
ikke regjeringens forslag om å øke satsen fra 8 til 10 prosent i lav
moms. Det vil således ikke være behov for å kompensere kommunesektoren
med 50 mill. kroner knyttet til dette forslaget.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
hvor Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for totalt 24 mill. kroner
til to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet, hvorav 6 mill. kroner
er bevilget til Skatteetaten under rammeområde 20.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 20 settes til 26 906 603 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 423 171 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 20 settes til 26 857 274 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 472 500 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 20 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser videre til
regjeringens gjentatte forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingsfunksjonen.
Dette har i realiteten blitt avvist av Stortinget en rekke ganger,
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015. Dette
medlem ønsker større, sterkere og mer robuste kommuner.
En forutsetning for å få dette til er at kommunene får flere, ikke
færre oppgaver. Regjeringens forslag om statliggjøring av skatteinnkrevingsfunksjonen
og forsøk med statlig eldreomsorg er skritt i feil retning.
Dette medlem viser til nærmere
omtale om forslaget om statliggjøring av skatteinnkrevingsfunksjonen
under rammeområdene 18 og 19 i denne innstilling. Dette medlem foreslår
derfor å reversere den foreslåtte økte bevilgningen til Skatteetaten med
422,5 mill. kroner.
Dette medlem støtter heller ikke
regjeringens forslag om å øke satsen fra 8 til 10 pst. i lav moms.
Det vil således ikke være behov for å kompensere kommunesektoren
med 50 mill. kroner knyttet til dette forslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 20 settes til 26 882 574 000 kroner, som er en reduksjon på
447 200 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1
S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
21 (i tusen kroner) |
| Sum utgifter rammeområde
21 | 0 |
Inntekter rammeområde
21 (i tusen kroner) |
5501 | Skatter på formue og inntekt | 251 850 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 92 300 000 |
5508 | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | 5 500 000 |
5509 | Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen | 5 000 |
5511 | Tollinntekter | 3 360 000 |
5521 | Merverdiavgift | 263 560 000 |
5526 | Avgift på alkohol | 13 000 000 |
5531 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 200 000 |
5536 | Avgift på motorvogner mv. | 30 168 000 |
5538 | Veibruksavgift på drivstoff | 16 400 000 |
5541 | Avgift på elektrisk kraft | 9 000 000 |
5542 | Avgift på mineralolje mv. | 1 959 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | 6 830 000 |
5547 | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 2 000 |
5548 | Miljøavgift på visse klimagasser | 429 000 |
5549 | Avgift på utslipp av NOx | 54 000 |
5550 | Miljøavgift på plantevernmidler | 50 000 |
5551 | Avgifter knyttet til mineralvirksomhet | 4 000 |
5555 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 400 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 2 040 000 |
5557 | Avgift på sukker mv. | 230 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 1 828 000 |
5565 | Dokumentavgift | 8 800 000 |
5568 | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | 113 076 |
5571 | Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet | 96 620 |
5572 | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | 184 110 |
5574 | Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet | 436 305 |
5576 | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | 125 000 |
5577 | Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet | 749 000 |
5578 | Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet | 108 300 |
5580 | Sektoravgifter under Finansdepartementet | 341 000 |
5582 | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | 154 300 |
5583 | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | 289 700 |
5700 | Folketrygdens inntekter | 310 250 000 |
| Sum inntekter rammeområde
21 | 1 028 816 411 |
| Sum netto rammeområde
21 | -1 028 816 411 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 21 settes til 1 029 949 321 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 132 910 000
kroner. Disse medlemmerviser til
den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til behandlingen av Prop. 3 S (2015–2016) og Prop. 4 L (2015–2016),
der disse medlemmer fremmer forslag til endringer
i skatter og avgifter.
Disse medlemmer foreslår at ramme
21 settes til 1 039 287 411 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 10 471 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem er tilfreds med
at Kristelig Folkeparti og Venstre fikk gjennomslag for å få på plass
grønne skatte- og avgiftsforslag, som gjør at det i større grad
blir lønnsomt å velge klima- og miljøvennlige løsninger. Kristelig
Folkeparti oppnådde å reversere regjeringens forslag om økt skatt
ved salg av landbrukseiendom innad i familien, og fikk gjennomslag
for viktige skattereduksjoner i frivilligheten, blant annet en økning
i gavefradraget til 25 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 21 settes til 1 044 234 611 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 15 418 200 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 21 settes til 1 031 601 411 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 2 785 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 21 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at Venstres
overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor
skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere
miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap
og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte
miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel
for å styre adferd som etter dette medlems syn i
altfor liten grad har blitt brukt de siste årene.
Dette medlem viser til at Venstre
hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2016 er et grønt skatteskifte
og at skattesystemet aktivt brukes til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter.
Samlet foreslår dette medlem et
skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse
på vel 4,2 mrd. kroner bokført og 1,5 mrd. kroner påløpt i forhold
til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2016.
Korrigert for endringene i tillegg 1 vil Venstres opplegg medføre
en netto skatteskjerpelse på om lag 2,8 mrd. kroner bokført og en
lettelse på vel 350 mill. kroner påløpt.
Dette medlems overordnede
mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes
aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering
og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd.
Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter,
skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter.
Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre
adferd som etter dette medlems syn i altfor liten
grad har blitt brukt de siste årene. I budsjettavtalen med Høyre
og Fremskrittspartiet for 2015 fikk Venstre gjennomslag for et grønt
skatteskifte som i sum var større enn det den forrige regjering
klarte på åtte år. Regjeringen har satt ned en grønn skattekommisjon
som skal komme med sine anbefalinger i desember. Det er i tråd med Venstres
politikk og tidligere forslag i Stortinget. Dette medlem mener
imidlertid at Stortinget ikke kan vente til skattekommisjonens anbefalinger kommer
før det gjøres nødvendige grep for å ta i bruk skatte- og avgiftssystemet
i klima- og miljøpolitikken.
For dette medlem handler et grønt
skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne
miljøvennlige valg, og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser
for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er
enige om, nemlig at forurenseren skal betale.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016:
Tiltak | Beløp bokført
mill. kr. |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | 270,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | 2 000,0 |
Mva.-fritak økologisk mat (anslag) | 170,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | 50,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,-
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | 3,0 |
SkatteFUNN: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv.
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst for biogasskjøretøy | 0,0 |
Innføre fritak for elavgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | 1,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 |
Sum grønne skattelettelser: | 2 494,0 |
| | |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. | 134,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer
(medfører færre flyreiser) | 1 050,0 |
Heve engangsavgiften når det gjelder
egenvekt, motoreffekt og NOX-utslipp
for avgiftsgruppe B (lastebiler) til 35 pst av gruppe A (personbiler) | 385,0 |
Heve engangsavgiften (gjelder bl.a.
CO2-utslipp) avgiftsgruppe C (campingbiler
m.m.) til 50 pst av gruppe A (personbiler) | 105,0 |
Ilegge NOX-komponent
i engangsavgiften for campingbiler tilsvarende personbiler | 30,0 |
Øke satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp med 10 pst. | 69,0 |
Øke veibruksavgiften på bensin med 50
øre per liter | 420,0 |
Øke veibruksavgiften på autodiesel med
50 øre per liter samt opptrapping av avgiften på autodiesel slik
at den blir lik bensin tilsvarende 43 øre per liter | 2 485,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28,0 |
Økt elavgift 2,5 øre/kWh og heve redusert
sats i elavgiften til 2,5 øre kWh. 0,5 øre øremerkes Enova. | 1 110,0 |
Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kroner per tonn | 1 584,0 |
Ny miljøavgift på plast | 200,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 450,0 |
Sum grønne skatteskjerpelser: | 10 045,0 |
| |
Sum grønt skatteskifte | 12 544,0 |
Dette medlem viser
til at skatter og avgifter bringer inntekter til stat og kommune
for å løse offentlige oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette
skal skje samtidig som man i minst mulig grad bremser verdiskaping.
I tillegg er skatt et politisk virkemiddel for å påvirke atferd
og utjevne inntekt. Skatte- og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette
medlem vil gi mest skattelette til dem som har de laveste
inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag
i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst
effekt for dem med lave og moderate inntekter og endringer i regjeringens
forslag til trinnskattemodell som stimulerer det samme. Skattepolitikken
må stimulere arbeidslinjen.
Regjeringen har lagt fram en trinnskattemodell
i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget for å redusere kostnadene
som følger av at den generelle skattesatsen reduseres fra 27 til
25 pst. Det er en modell som dette medlem støtter
prinsippene bak. Dette medlem mener imidlertid at
modellen kan gjøres bedre, enklere og gi høyere lettelser for de med
moderate og lave inntekter. Dette medlem registrerer
også at dette påpekes av flere ledende økonomer etter at statsbudsjettet
ble lagt fram.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i forhold til regjeringens opprinnelige modell for
trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:
| Regjeringen | Venstre |
Trinnskatt, trinn 1 | Sats: 0,9 pst, Innslagspunkt:
158 000 kr. (opprinnelig foreslått sats
på 0,8 pst.) | Utgår |
Trinnskatt, trinn 2 | Sats: 1,7 pst, Innslagspunkt:
224 900 kr. (opprinnelig foreslått sats
på 1,6 pst.) | Sats:2 pst, Innslagspunkt:
300 000 kr. |
Trinnskatt, trinn 3 | Sats: 10,7 pst, Innslagspunkt:
565 400 kr. (opprinnelig foreslått sats
på 10,6 pst.) | Sats: 11 pst, Innslagspunkt:
570 000 kr. |
Trinnskatt, trinn 4 | Sats: 13,7 pst., Innslagspunkt:
909 500 kr. (opprinnelig foreslått sats
på 13,6 pst.) | Sats: 14 pst, Innslagspunkt:
900 000 kr. |
Minstefradrag | Sats: 43 pst, Maksimalbeløp:
91 450 kr. | Sats: 48 pst, Maksimalbeløp:
95 000 kr. |
Personfradrag | Beløp: 51 750 kr. | Beløp: 53 000 kr. |
Trygdeavgift | Sats: 8,2 pst. | Sats: 8,4 pst. |
I sum vil disse endringene medføre en skattelette i
forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill.
kroner, men som det framgår av tabellen under klart mest for inntekter
mellom 200 000 og 400 000 kroner som vil få en netto skattelettelse
på mellom 2 500 og 3 000 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse
for inntekter over 1 mill. kroner.
[Figur:]
Samlet foreslår dette medlem en
skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 2,2 mrd. kroner bokført,
og 2,7 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige
forslag til statsbudsjett for 2016 og en lettelse på om lag 3,1 mrd.
kroner bokført og om lag 3,9 mrd. kroner påløpt som følge av endringene
i tillegg 1.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016:
Tiltak | Beløp bokført mill.
kr. | Beløp påløpt mill. kr. |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 95 000 kr og økt prosentsats til 48 pst. | -2 280,0 | -2 850,0 |
Personfradraget økes til 53 000,- | -875,0 | -1 095,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -75,0 | -95,0 |
Avvikle skatteklasse 2 | 235,0 | 295,0 |
Endre regjeringens trinn-skattesystem
som innebærer en bedre sosial profil. | -800,0 | -900,0 |
Unnta aksjefond og børsnoterte aksjer
fra regjeringens forslag om innstramming i utbyttebeskatningen | 0,0 | 0,0 |
Heve grensen for å betale trygdeavgift
(frikortgrensen) til 54 650 (dvs. teknisk 55 000). | -65,0 | -80,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr. | -50,0 | -60,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -255,0 | -320,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr. | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | -270,0 | -400,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -2 000,0 | -2 500,0 |
Fjerne rentefradraget for kredittkortgjeld
og forbrukslån | 800,0 | 1000,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 455,0 | 570,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. Medfører at km-satsene settes til 3,90 (inntil 10 000
km) og 3,25 (over 10 000 km) | 105,0 | 165,0 |
Flatt foreldrefradrag 21 500 kr. | 0,0 | 0,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 320,0 | 400,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid | 215,0 | 270,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,4 prosent | 2 280,0 | 2 850,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0
pst. | 70,0 | 85,0 |
Sum skattelette
lønns- og pensjonsinntekt | -2 221,0 | -2 740,0 |
| | |
Reversere endringene i trinnskatt foreslått
i tilleggsnummeret knyttet til økte
asylankomster | -900,0 | -1 130,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -3 121,0 | -3 870,0 |
Dette medlem viser til at de
foreslåtte lettelsene i lønns- og pensjonsinntekt inngår i et helhetlig grønt
skatteskifte i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016. Alle
med normal inntekt kommer i utgangspunktet ut med en samlet skattelette
i Venstres forslag inkludert økte miljøavgifter og øvrige skatte- og
avgiftsendringer uten atferdsendring. Legges livsstilen om i en
sunnere og mer miljøvennlig retning vil netto skattelette kunne
bli vesentlig høyere.
Dette medlem viser videre til
at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås en
omlegging, fornying og forenkling av momssystemet. Konkret foreslår
Venstre at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms.
Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer
miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats
på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle moms-satsen
reduseres med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære
en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter
som ikke er mva.-registrert på ca. 1,7 mrd. kroner bokført og 2 mrd.
kroner påløpt.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter
og toll:
| Bokført (mill. kr) | Påløpt (mill. kr) |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 95 000 kr og økt prosentsats til 48 pst. | -2 280,0 | -2 850,0 |
Personfradraget økes til 53 000,- | -875,0 | -1095,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -75,0 | -95,0 |
Avvikle skatteklasse 2 | 235,0 | 295,0 |
Endre regjeringens trinn-skattesystem
som innebærer en bedre sosial profil. | -800,0 | -900,0 |
Gå imot regjeringens endring i trinnskattemodellen
i forbindelse med tillegg 1. | -900,0 | -1130,0 |
Unnta aksjefond og børsnoterte aksjer
fra regjeringens forslag om innstramming i utbyttebeskatningen | 0,0 | 0,0 |
Heve grensen for å betale trygdeavgift
(frikortgrensen) til 54 650 (dvs. teknisk 55 000). | -65,0 | -80,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr. | -50,0 | -60,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -255,0 | -320,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr. | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | -270,0 | -400,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -2 000,0 | -2 500,0 |
Fjerne rentefradraget for kredittkortgjeld
og forbrukslån | 800,0 | 1000,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 455,0 | 570,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. Medfører at km-satsene settes til 3,90 (inntil 10 000
km) og 3,25 (over 10 000 km) | 134,0 | 165,0 |
Flatt foreldrefradrag 21 500 kr. | 0,0 | 0,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 320,0 | 400,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid | 215,0 | 270,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,4 pst. | 2 280,0 | 2 850,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0
pst. | 70,0 | 85,0 |
Sum skattelette
lønns- og pensjonsinntekt | -3 121,0 | -3 870,0 |
| | |
Gå imot regjeringens forslag om å øke
ligningsverdien på næringseiendom | -80,0 | -100,0 |
Øke ligningsverdien på sekundærbolig
til 100 pst. | 440,0 | 550,0 |
Gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt i formuesskatten | -600,0 | -700,0 |
Sum endringer i
formuesskatten | -240,0 | -250,0 |
| | |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
c til 25 pst. Saldogruppe c gjelder lastebiler, vogntog, varebiler,
busser mv. | -110,0 | -520,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. Saldogruppe d gjelder inventar, maskiner, personbiler
mv. | -390,0 | -1620,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst under forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
KapitalFUNN-ordning (business angels).. | 0,0 | -600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | -550,0 | -550,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne
skattefritak knyttet til gevinst ved salg av landbrukseiendom internt
i familien | -65,0 | -65,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,-
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | -3,0 | -3,0 |
Øke fiskerfradraget til 175 000 kr. | -17,0 | -17,0 |
SkatteFUNN: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 600 kroner | 0,0 | -280,0 |
SkatteFUNN: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 | -5,0 |
SkatteFUNN: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | -4,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 | -20,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr. | -10,0 | -34,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | -230,0 | -260,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst. | -150,0 | -150,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette
næringsliv | -1 575,0 | -4 228,0 |
| | |
Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig mat, men
den generelle momssatsen reduseres fra 25 til 24 pst. | - 1 700,0 | -2 200,0 |
Gå imot regjeringens forslag om økt
sats på lav moms | -759,0 | -950,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr. mva. | 0,0 | 0,0 |
Økte momsinntekter som følge av forslag
om avvikling av taxfree-ordningen | 300,0 | 300,0 |
Sum endringer momssystemet | -2 159,0 | -2 850,0 |
| | |
Reduksjon i avgiftene på øl (butikkøl)
med 5 pst. | -200,0 | -215,0 |
Reduksjon i avgiftene på sterkøl og
vin med 5 pst. | -120,0 | -132,0 |
Økning i avgiftene på brennevin med
10 pst. | 90,0 | 105,0 |
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst. | 495,0 | 540,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 750,0 | 800,0 |
Sum alkohol- og
tobakksavgifter | 1 015,0 | 1 098,0 |
| | |
Heve engangsavgiften når det gjelder
egenvekt, motoreffekt og NOX-utslipp
for avgiftsgruppe B (lastebiler) til 35 pst. av gruppe A (personbiler) | 385,0 | 420,0 |
Heve engangsavgiften (gjelder bl.a.
CO2-utslipp og NOX-utslipp)
avgiftsgruppe C (campingbiler m.m.) til 50 pst. av gruppe A (personbiler) | 105,0 | 115,0 |
Øke satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp med 25 pst. | 69,0 | 75,0 |
Ilegge NOX-komponent
i engangsavgiften for campingbiler tilsvarende for personbiler. | 30,0 | 35,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy | 0,0 | 0,0 |
Sum bilavgifter | 589,0 | 645,0 |
| | |
Økt veibruksavgift på bensin med 50
øre per liter | 420,0 | 450,0 |
Økt veibruksavgift på autodiesel med
50 øre + opptrapping av Innføring mot lik pris på autodiesel og
bensin gjennom vegbruksavgift og CO2-avgift
over tre år. Tilsvarer en ytterligere økning på 46 øre per liter.
| 2485,0 | 2715,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28,0 | 30,0 |
Økt el-avgift 2,5 øre/kWh | 1110,0 | 1480,0 |
Innføre fritak for elavgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | -1,0 | -1,0 |
Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kr per tonn. | 1584,0 | 1733,0 |
Avvikle dagens grunnavgift på engangsemballasje
og erstatte den med en avgift på all fossil plastemballasje. | 0,0 | 0,0 |
Ny miljøavgift på plast | 200,0 | 240,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2000,0 | 2000,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 | 0,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 450,0 | 450,0 |
Sum økte miljøavgifter | 8 276,0 | 9 097,0 |
| | |
Sum ramme 21: Skatter,
avgifter og toll | 2 785,0 | -358,0 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november
2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for
avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med
at avtalen innebærer et grønt skatteskifte på om lag 4,7 mrd. kroner
og at trinnskatten blir mer sosial i og med reduksjoner i sats og
heving av innslagspunkt i trinn 1.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2
i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 21 settes til -1 052 421 411 000 kroner, som er en
reduksjon på 23 605 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag
i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg
1–2.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett og omtalen av skatte- og avgiftsopplegget
i Innst. 3 S (2015–2016). Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt
alternative statsbudsjett å øke det samlede skattenivået med 23,7
mrd. kroner påløpt, og 21,3 mrd. kroner bokført, sammenlignet med
regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
innførte nøytral merverdiavgift i offentlig sektor fra og med 1. januar
2015. Dette medlem peker på at dette er et forslag
som har som mål å øke innslaget av konkurranseutsetting i offentlig
sektor. Dermed blir lønns- og pensjonsordningene til ansatte satt
under ytterligere press, og vil føre til at ressurser skyves over
fra lønn til overskudd. Mange internasjonale selskaper driver skatteplanlegging
for å få lavere skatt, noe som reduserer den totale skatteinngangen. Dette
er ofte selskaper som konkurrerer om å utføre offentlige tjenester,
og som kan operere med lavere kostnader på grunn av slik planlegging. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å reversere forslagene
om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor.»
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–2 (2015–2016) |
Utgifter rammeområde
22 (i tusen kroner) |
| Sum utgifter rammeområde
22 | 0 |
Inntekter rammeområde
22 (i tusen kroner) |
5611 | Aksjer i NSB AS | 425 000 |
5616 | Kommunalbanken AS | 417 000 |
5618 | Aksjer i Posten Norge AS | 220 000 |
5622 | Aksjer i Avinor AS | 500 000 |
5623 | Aksjer i Baneservice AS | 8 300 |
5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | 206 500 |
5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet | 25 802 |
5651 | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | 5 000 |
5652 | Statskog SF – renter og utbytte | 24 500 |
5656 | Aksjer i selskaper under Nærings- og
fiskeridepartementets forvaltning | 11 519 400 |
5680 | Statnett SF | 240 000 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 15 382 000 |
5692 | Utbytte av statens kapital i Den nordiske
investeringsbank | 88 300 |
5693 | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. | 1 400 |
| Sum inntekter rammeområde
22 | 29 063 202 |
| Sum netto rammeområde
22 | -29 063 202 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 22 settes til 31 121 802 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 2 058 600 000
kroner. Disse medlemmerviser til
den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er meget spesielt at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre tilnærmet avlyser Statkrafts videre satsing internasjonalt.
Utbygging av fornybar energi globalt er en viktig del av det internasjonale
klimaarbeidet, og et område hvor Statkraft har vesentlig kompetanse. Disse
medlemmer viser til at Statkraft har god lønnsomhet i disse
prosjektene. Disse medlemmer konstaterer at flertallet
nå foretar en betydelig strategisk endring fra Stortingets tidligere
vedtak om kapitaltilførsel og som nå skaper usikkerhet om selskapets
kommende investeringer i Norge. Disse medlemmer mener
det er viktig at Statkraft lykkes i å realisere viktige prosjekter
i Norge og stiller seg derfor kritisk til at flertallet opptrer
så uforutsigbart. Dette er en håndtering som svekker statens rolle som
en seriøs og konstruktiv eier.
Disse medlemmer foreslår at ramme
22 settes til 30 478 202 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 415 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016 omtales.
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 22 settes til 29 063 202 000 kroner, som er tilsvarende regjeringens
forslag. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 22 settes til 29 233 202 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 170 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1
og 2. Konkrete endringer på rammeområde 22 i forhold til regjeringens forslag
følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å ta et utbytte fra Statkraft med 5 pst., tilsvarende 170 mill.
kroner i 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 22 settes til 29 275 702 000 kroner, som er en økning
på 212 500 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke utbyttet
fra Avinor med 212,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Oversikt over forslaget fra regjeringen, jf.
Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1–2 fordelt på rammeområder, samt
forslag til netto rammebeløp fra de respektive fraksjoner. Avvik
fra regjeringens forslag i parentes. Alle tall i 1 000 kroner.
Komité | Nr. | | Prop. 1 S med Tillegg 1–2 (2015–2016) | Forlik 2016 H, FrP, Krf, subsidiært
V | A | Sp | V | SV |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 8 457 201 | 8 464 189
(+6 988) | 8 344 201
(-113 000) | 8 113 555
(-343 646) | 8 243 257
(-213 944) | 8 436 201
(-21 000) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 47 177 688 | 47 273 574
(+95 886) | 46 728 488
(-449 200) | 47 678 138
(+500 450) | 46 181 888
(-995 800) | 47 968 788
(+791 100) |
| 3 | Kultur | 10 519 581 | 10 572 546
(+52 965) | 11 085 361
(+565 780) | 10 785 481
(+265 900) | 10 721 611
(+202 030) | 10 751 765
(+232 184) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 4 | Utenriks | 37 748 283 | 40 132 271
(+2 383 988) | 39 992 783
(+2 244 500) | 41 367 283
(+3 619 000) | 41 371 004
(+3 622 721) | 43 924 895
(+6 176 612) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 28 122 277 | 28 171 677
(+49 400) | 28 274 477
(+152 200) | 28 418 477
(+296 200) | 27 943 577
(-178 700) | 27 484 477
(-637 800) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional utvikling og bolig | 19 466 856 | 19 664 684
(+197 828) | 20 813 756
(+1 346 900) | 21 384 716
(+1 917 860) | 20 523 556
(+1 056 700) | 21 495 621
(+2 028 765) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 421 349 277 | 421 394 544
(+45 267) | 421 043 077
(-306 200) | 421 935 277
(+586 000) | 417 178 277
(-4 171 000) | 421 380 277
(+31 000) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 43 126 235 | 43 054 958
(-71 277) | 43 319 235
(+193 000) | 43 326 935
(+200 700) | 40 323 235
(-2 803 000) | 42 690 235
(-436 000) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 4 804 425 | 4 889 780
(+85 355) | 5 093 857
(+289 432) | 5 142 225
(+337 800) | 4 570 425
(-234 000) | 5 060 778
(+256 353) |
| 10 | Fiskeri | 186 202 | 203 359
(+17 157) | 208 202
(+22 000) | 196 202
(+10 000) | 206 202
(+20 000) | 186 202
(0) |
| 11 | Landbruk | 16 730 145 | 16 790 348
(+60 203) | 16 791 145
(+61 000) | 17 361 645
(+631 500) | 16 709 745
(-20 400) | 16 723 145
(-7 000) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -87 314 600 | -87 339 207
(-24 607) | -87 144 600
(+170 000) | -86 959 600
(+355 000) | -87 844 078
(-529 478) | -87 443 400
(-128 800) |
| 13 | Miljø | 6 810 828 | 7 294 956
(+484 128) | 7 320 828
(+510 000) | 7 181 578
(+370 750) | 7 856 128
(+1 045 300) | 7 709 128
(+898 300) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 548 636 | 2 524 429
(-24 207) | 2 519 636
(-29 000) | 2 543 636
(-5 000) | 2 508 636
(-40 000) | 2 518 636
(-30 000) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15 | Helse | 179 146 159 | 179 133 862
(-12 297) | 180 053 759
(+907 600) | 180 310 959
(+1 164 800) | 178 017 659
(-1 128 500) | 179 877 623
(+731 464) |
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning og forskning | 67 745 397 | 68 251 501
(+506 104) | 68 623 097
(+877 700) | 68 403 797
(+658 400) | 69 363 697
(+1 618 300) | 68 349 097
(+603 700) |
Transport- og kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 57 140 365 | 57 216 735
(+76 370) | 57 603 677
(+463 312) | 58 586 365
(+1 446 000) | 57 816 603
(+676 238) | 57 177 665
(+37 300) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 166 592 295 | 167 134 068
(+541 773) | 169 372 188
(+2 779 893) | 169 638 310
(+3 046 015) | 168 743 195
(+2 150 900) | 171 799 495
(+5 207 200) |
Finanskomiteen | 19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 5 100 000 | 4 250 000
(-850 000) | 3 546 738
(-1 553 262) | 3 962 500
(-1 137 500) | 3 264 500
(-1 835 500) | 4 700 000
(-400 000) |
| 20 | Finansadministrasjon mv. | 27 329 774 | 26 900 260
(-429 514) | 27 329 774
(0) | 26 906 603
(-423 171) | 26 857 274
(-472 500) | 26 882 574
(-447 200) |
| 21 | Skatter, avgifter og toll | -1 028 816 411 | -1 029 949 321
(-1 132 910) | -1 039 287 411
(-10 471 000) | -1 044 234 611
(-15 418 200) | -1 031 601 411
(-2 785 000) | -1 052 421 411
(-23 605 000) |
| 22 | Utbytte mv. | -29 063 202 | -31 121 802
(-2 058 600) | -30 478 202
(-1 415 000) | -29 063 202
(0) | -29 233 202
(-170 000) | -29 275 702
(-212 500) |
| | Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | 4 907 411 | 4 907 411
(0) | 1 154 066
(-3 753 345) | 2 986 269
(-1 921 142) | -278 222
(-5 185 633) | -4 023 911
(-8 931 322) |
Det vises til Prop. 1 S (2015–2016) for omtale
av gruppering av inntekter/utgifter, utviklingstrekk på utgiftssiden,
flerårige budsjettkonsekvenser og gjennomføring av inneværende års
budsjett.
Komiteen tar omtalene
til orientering.
Statens lånebehov for 2016 følger av forslaget
til statsbudsjett for 2016. Det blir lagt opp til at finansieringsbehovet
i hovedsak blir dekket ved opptak av nye, langsiktige lån innenlands.
Av hensyn til markedet for statspapirer legger en normalt opp til
å søke å jevne ut den langsiktige opplåningen over flere år. For
2016 er det foreslått en fullmakt på 75 mrd. kroner for opptak av
nye, langsiktige lån.
Statens kortsiktige opplåning i markedet skjer ved
salg av statskasseveksler, som er papirer med løpetid på inntil
tolv måneder. For 2016 er det foreslått en ramme på 125 mrd. kroner
for utestående volum i kortsiktige markedslån. Det er samme ramme
som i 2015.
For andre kortsiktige lån ber en om en fullmakt der
det ikke blir satt noen konkret beløpsgrense. En ber i tillegg om
at den generelle fullmakten til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende
derivatavtaler blir videreført. Dette er omtalt nærmere i avsnitt
7.3, og forslagene er sammenfattet i tabell 7.3 i proposisjonen.
Det vises også til generell omtale av statsgjeldsforvaltningen
i Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016. Dersom Stortinget
vedtar de fullmaktene det her bes om, vil Finansdepartementet gi Norges
Bank fullmakt til å dekke lånebehovet og ev. inngå derivatavtaler.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av
fullmaktene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under kapittel
8 Komiteens tilråding.
Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk
av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet vil det også i offentlig
forvaltning være et potensial for å bli mer effektiv. For å hente
ut potensialet må det stilles klare krav om mindre byråkrati og
mer igjen for skattebetalernes penger.
Regjeringen innførte derfor en avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreform i 2015. Regjeringen forutsetter at alle
statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive.
Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene vil gjelde det
meste av statlig forvaltning. Reformen omfatter sektorer som er
politisk prioritert. Det er ikke mindre viktig å sikre effektiv
ressursbruk i prioriterte sektorer.
I næringslivet er det en årlig vekst i produktiviteten.
Det er rimelig å legge til grunn at det også vil være en produktivitetsvekst
i offentlig forvaltning som kan hentes ut med riktige insentiver.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen gir insentiver til
mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer
i statsbudsjettet. Reformen innebærer at deler av gevinstene fra
mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de
årlige budsjettene til fellesskapet. Den årlige overføringen til fellesskapet
settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.
Samlet sett er overføringen til fellesskapet som følge av reformen beregnet
til 1,5 mrd. kroner i 2016.
Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for
pengene gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger
fra statsbudsjettet. Det legges til grunn at forslaget gjelder forvaltningens
driftsutgifter på postene 1 til 29. Nettobudsjetterte virksomheter
som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert
i reformen. I tillegg er spesialisthelsetjenestene med i ordningen.
Driftsresultatene i statlig forretningsdrift holdes imidlertid utenfor.
Driftsutgiftene til departementer og etater
hvor deler av virksomheten finansieres av gebyrer inkluderes også
i reformen. For disse virksomhetene stilles det krav om at tiltak
for mindre byråkrati og mer igjen for pengene skal komme publikum
til gode. Det er forutsatt at gebyrsatser som hovedregel tilpasses
et lavere utgiftsnivå.
Utgangspunktet for overføringen til fellesskapet i
de årlige budsjettforslagene vil være saldert budsjett for foregående
år. Dette bidrar til forutsigbarhet for statlige virksomheter i
årene framover.
For å oppnå en varig effekt må tiltakene være
en del av en planlagt prosess. Regjeringen vil derfor la dette inngå
som en fast del av budsjettarbeidet framover. Reformen vil stimulere
forvaltningen til å avbyråkratisere og bruke ressurser mer effektivt
også i årene framover.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det over en tiårsperiode har vært en sterk økning i driftsutgiftene
i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter
i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform
hvor man foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene
på statsbudsjettet med 0,6 pst. Dette medlem mener
det er fullt mulig å underregulere disse postene ytterligere og
foreslår at «reformsatsen» settes til 1 pst., hvilket vil gi en
ytterligere innsparing på 1 213 mill. kroner. Dette medlem er imidlertid
åpen for å se på andre og mer målrettede effektiviseringstiltak
som kan medføre samme innsparing som et generelt «ostehøvelkutt»
som rammer aller sektorer likt uavhengig av behov og reelle innsparingsmuligheter. Dette
medlem viser videre til at Produktivitetskommisjonen vil
levere sin endelige rapport i februar 2016. Produktivitet i offentlig sektor
er ett av områdene den ser særskilt på. På denne bakgrunn er det
naturlig at regjeringen kommer med konkrete forslag til oppfølging
av kommisjonens rapport, spesielt for å redusere byråkrati og effektivisere
staten, i revidert nasjonalbudsjett 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor regjeringens
forslag om oppjustering av den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen
til 0,6 pst. følges. Dette medlem slutter seg til
prinsippet om at det er fullt mulig å øke produktiviteten i store
deler av offentlig sektor, noe som vil frigjøre ressurser til andre
viktige oppgaver. Dette medlem vil samtidig påpeke
at regjeringen har et særlig ansvar for at reformen er gjennomførbar
i praksis og ikke fører til dårligere tjenester. Dette medlem viser
til at en stor del av innsparingene gjennom denne reformen, som
budsjetteres som et ostehøvelkutt, rammer sykehussektoren. I budsjettforliket
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er det
lagt inn ytterligere 0,1 pst. økning i effektiviseringsreformen.
Dette innebærer et tap for sykehussektoren på om lag 130 mill. kroner
som ikke er kompensert. Et slikt kutt vil føre til dårligere tjenester
og færre behandlinger i sykehusene. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammene
til helseforetakene er økt med totalt 760 mill. kroner.
Fra 1. januar 2014 ble det obligatorisk for
statlige virksomheter å rapportere i tråd med en ny, standard kontoplan.
Kontoplanen gir en felles struktur for inndeling av virksomhetenes
utgifter, inntekter og balansekontoer gruppert etter art. Den nye
kontoplanen er langt mer detaljert enn tidligere, og åpner for bedre oversikt
over ressursbruken og enklere sammenligning over tid i virksomhetenes
årsrapport og årsregnskap. Kontoplanen legger også til rette for
å kunne sammenligne ressursbruk mellom virksomheter.
I mai 2015 publiserte alle statlige virksomheter for
første gang egne årsrapporter med årsregnskap basert på både kapittel
og post og ny artskontoplan. En ny, felles struktur gjør det enklere
å orientere seg i disse rapportene, og det er lettere å sammenlikne
på tvers. Rapportene publiseres både på virksomhetens nettsider
og hos overordnet departement.
Regnskap etter ny artskontoplan rapporteres
også til det sentrale statsregnskapet, og utgjør en ny og verdifull
informasjonskilde om statens ressursbruk. Regnskapsinformasjonen
er imidlertid ikke komplett, ettersom nettobudsjetterte virksomheter
– eksempelvis universiteter og høyskoler – har en forenklet og nettobasert
rapportering til statsregnskapet. Dette er en viktig del av statens
virksomhet. Det er derfor i dag ikke mulig å sammenstille regnskapsdata etter
art for staten som helhet.
Regjeringen mener at det er viktig å gjøre mer data
om bruken av statlige bevilgninger bedre tilgjengelig for flere
brukere. Det gjelder grunnleggende rettsstatsverdier som informasjons-
og ytringsfrihet, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og
allmennhetens kontroll med forvaltningen. Regjeringen har valgt
ut offentlige utgifter som ett av fem områder der vi vil styrke
åpenheten og tilrettelegge for viderebruk av offentlige data i maskinlesbare
formater.
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har publisert
oppdaterte regnskapstall på kapittel og post i statsregnskapet hver
måned siden 2010. DFØ vil fra og med november-regnskapet 2015 også
publisere rådata med regnskapsinformasjon etter artskontoplanen
i maskinlesbart format på sine hjemmesider, slik at de fritt kan
brukes av andre.
Det er ofte krevende å bruke rådata. Informasjonen
bør også presenteres i en slik form at brukeren opplever den som
relevant og direkte anvendbar.
Finansdepartementet og DFØ vil i 2016 utvikle en
løsning for publisering av informasjon fra statsregnskapet. Dette
vil gi både journalister og vanlige borgere mulighet til å søke
i regnskapet og sammenlikne mellom virksomheter. Det vil etter hvert
bli mulig å ta ut tidsseriedata, og data skal være tilgjengelig
i maskinlesbar form for analyseformål.
DFØ skal også vurdere framtidige løsninger for
å presentere og gjøre tilgjengelig regnskapsdata fra nettobudsjetterte
virksomheter og fra virksomheter som fører periodisert regnskap.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
For allmennheten vil det være sentralt å kunne knytte
informasjon om ressursbruk i statsregnskapet til den enkelte virksomhet.
Dette forutsetter en entydig definisjon og avgrensing av virksomhetsbegrepet.
«Virksomhet» benyttes, i regelverket for økonomistyring
i staten om et statlig forvaltningsorgan, i samsvar med språkbruken
i tjenestemannsloven og hovedavtalen for arbeidstakere i staten.
Et departement omfattes av virksomhetsbegrepet når det ikke opptrer
som overordnet organ. Virksomhetsbegrepet omfatter de tre hovedvariantene
ordinære statlige forvaltningsorganer («bruttobudsjetterte virksomheter»),
forvaltningsorganer med særskilte fullmakter («nettobudsjetterte
virksomheter») og forvaltningsbedrifter.
En statlig virksomhet forstås dermed som et
forvaltningsorgan innenfor staten som juridisk person, dvs. ikke
statsforetak, helseforetak, statseide aksjeselskap, stiftelser e.l.
Det er i praksis hvert enkelt fagdepartement som avgjør om en statlig
institusjon er en virksomhet i økonomiregelverkets forstand.
I forbindelse med prosjektet om publisering
av regnskapsdata, vil DFØ – i dialog med departementene, Direktoratet
for forvaltning og IKT (Difi), og i samarbeid med Statistisk sentralbyrå
som ansvarlig for Enhetsregisteret – etablere en oversikt over statlige
virksomheter med utgangspunkt i økonomiregelverket.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Finansdepartementet orienterte i Gul bok 2015 kap.
7.6 om det pågående arbeidet med oppdatering av de anbefalte statlige
regnskapsstandardene (SRS).
SRS regulerer bruk av periodisert regnskap i
statlige virksomheter. Standardene tar utgangspunkt i regnskapsloven
og de norske regnskapsstandardene (NRS), men er tilpasset statlige
behov og rammebetingelser. Finansdepartementet har i august 2015 oppdatert
de statlige regnskapsstandardene etter en forutgående høring av
standarder hvor det var foreslått vesentlige endringer. Høringen
omfattet samtlige departementer og Riksrevisjonen. Høringen ga samlet
sett ikke grunnlag for større endringer i de opprinnelige høringsforslagene.
Statlige virksomheter som bruker periodiseringsprinsippet
har fram til nå kunnet velge om de vil følge SRS, som har hatt status
som anbefalte regnskapsstandarder. Dette har gjort det vanskelig
å sammenlikne statlige regnskaper. Det har også vært utfordrende
for Riksrevisjonen, jf. Dokument nr. 1 (2014–2015).
En standardisering av regnskapsprinsippene for virksomheter
som velger å føre periodisert regnskap vil bidra til enklere og
tydeligere virksomhetsregnskaper. Informasjonsgrunnlaget for brukerne
av statlige virksomhetsregnskap vil bli mer ensartet.
Spørsmålet om én felles standard ble tatt opp
i høringen av reviderte standarder, og tilbakemeldingene fra høringsinstansene
gir støtte til standardisering. Endringen vil bare berøre et fåtall
virksomheter.
Regjeringen har derfor besluttet at de statlige regnskapsstandardene
(SRS) skal være obligatoriske for virksomheter som har valgt å føre
regnskapet etter andre prinsipper enn kontantprinsippet. De nye reglene
trer i kraft fra 1. januar 2016.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan
tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt på fordel
av lav rente. Finansdepartementet innfører en ny modell for å fastsette
denne renten. Formålet er å etablere en metode som bedre speiler
nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet enn gjeldende
modell, som tar utgangspunkt i renten på statskasseveksler. Videre
tar Finansdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sikte på at tilsvarende
beregningsmodell med nødvendige tilpasninger også skal gjøres gjeldende
for lånerentene i Statens lånekasse for utdanning og i Husbanken.
Normrenten og lånevilkårene for flytende renter i
Statens lånekasse og Husbanken fastsettes nå med utgangspunkt i
den effektive renten på statskasseveksler med 0–3 måneders løpetid.
Rentene beregnes som et gjennomsnitt av den observerte renten over
en periode på to måneder (observasjonsperioden), og gjelder fra
to måneder etter observasjonsperiodens slutt. Normrenten fastsettes
til gjennomsnittsrenten tillagt et påslag på 1,65 prosentenheter.
Rentenivået for lån med flytende rente i Statens lånekasse fastsettes
som gjennomsnittsrenten tillagt et påslag på 1,25 prosentenheter.
Rentenivået for lån med flytende rente i Husbanken fastsettes som
gjennomsnittsrenten tillagt et påslag på 1,0 prosentenheter. For
lån med fastrenteavtale er det samme påslag som for lån med flytende
rente, henholdsvis 1,25 og 1,0 prosentenheter i Lånekassen og Husbanken,
men observasjonsperioden er en måned og ny rente trer i kraft en
måned etter observasjonsperioden.
Normrenten har vært fastsatt etter gjeldende
modell fra og med inntektsåret 2004. Modellen ble da den ble innført,
ansett å gi et godt anslag på beste effektive markedsrente på utlån
fra bankene. Påslaget var ved innføringen 0,5 prosentenheter. Med
virkning fra inntektsåret 2014 ble påslaget økt med 0,75 prosentenheter.
Påslaget ble økt med ytterligere 0,40 prosentenheter fra inntektsåret
2015. Påslaget er dermed 1,65 prosentenheter i 2015.
Den nåværende modellen for rentefastsettelsen har
over tid vist seg ikke å gi stabilt grunnlag for å fastsette normrentenivået.
Bakgrunnen for å øke påslagene i 2014 og 2015 var den økte forskjellen
i rentene på statspapirer og renter på lån i ordinære banker. Normrenten
utviklet seg over tid slik at den ble langt lavere enn de beste
markedsrentene.
Det er et mål for beregningsmetoden for normrenten
at den speiler nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet.
Finansdepartementet legger på bakgrunn av dette opp til en ny modell
for fastsettelse av normrenten som tar utgangspunkt i rentebetingelser
for boliglån i markedet. Modellen baserer seg på data som lånetilbydere
er forpliktet å rapportere inn til Finansportalen. Det tas utgangspunkt
i et boliglån på 1,5 mill. kroner innenfor 50 pst. sikkerhet, som
tilsvarer en boligverdi på minst 3 mill. kroner. Gjennomsnittet
av de beste rentene danner renten som kalles basisrenten. Fra basisrenten
gjøres det et fradrag slik at normrenten ikke skal ligge nevneverdig over
de aller beste lånetilbudene i markedet. Fradraget settes til 0,15
prosentenheter. Dersom utviklingen av basisrenten tilsier en endring
på minst 1/10 prosentenhet, endres normrenten. Kompetansen til å fastsette
basisrenten og normrenten ligger til Finansdepartementet.
Det forventes ikke at normrenten på overgangstidspunktet
vil avvike vesentlig fra renten slik den ville ha blitt fastsatt
til etter eksisterende modell. Over tid antas modellen å gi mer
presise anslag på faktisk markedsrente enn dagens metode. Endringen av
forskriften vil ha effekt for normrenten som gjelder fra 1. mars
2016. Boliglånsrenten i Statens pensjonskasse (SPK) vil fortsatt
følge normrenten. For en nærmere beskrivelse, se Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter,
avgifter og toll 2016.
Finansdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet
og Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på at tilsvarende
beregningsmodell med nødvendige tilpasninger også skal gjøres gjeldende
for lånerentene i Statens lånekasse for utdanning og i Husbanken.
En slik omlegging vil bidra til at rentenivået i disse ordningene
bedre vil variere med alternative lånemuligheter og gjøre det lettere
å videreføre ønsket utdanningspolitisk og boligpolitisk innretning
av låneordningene. Forskriftene knyttet til regulering av renter
i Statens lånekasse for utdanning og Husbanken vil endres slik at
de knyttes opp til den basisrenten som fastsettes med et bestemt
fratrekk. Det tas sikte at rentene skal beregnes med ny modell med
virkning fra 1. mars 2016.
Det legges til grunn at fratrekket fra basisrenten gjøres
slik at rentenivået både i Statens lånekasse og Husbanken ved innføringstidspunktet
blir om lag slik det ville blitt ved videreføring av dagens modell.
Det nøyaktige nivået på fratrekket må på denne bakgrunn beregnes
nær opp til virkningstidspunktet.
Endringen vil gjøres for fastsettelse av lån
med flytende renter og med nødvendige tilpasninger også for lån
med fast rente. Nåværende lengde på observasjonsperiode og varslingstid
for fastrentelån som i dag er kortere enn for lån med flytende rente,
beholdes.
Komiteen tar omtalen
til orientering, og viser til respektive merknader i Innst. 4 L
(2015–2016).
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 8 344 201 000 |
2 | Familie og forbruker | 46 728 488 000 |
3 | Kultur | 11 085 361 000 |
4 | Utenriks | 39 992 783 000 |
5 | Justis | 28 274 477 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig
| 20 813 756 000 |
7 | Arbeid og sosial | 421 043 077 000 |
8 | Forsvar | 43 319 235 000 |
9 | Næring | 5 093 857 000 |
10 | Fiskeri | 208 202 000 |
11 | Landbruk | 16 791 145 000 |
12 | Olje og energi | -87 144 600 000 |
13 | Miljø | 7 320 828 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 519 636 000 |
15 | Helse | 180 053 759 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 68 623 097 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 57 603 677 000 |
18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 169 372 188 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 3 546 738 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 27 329 774 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 039 287 411 000 |
22 | Utbytte mv. | -30 478 202 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | 1 154 066 000 |
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 2
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 8 113 555 000 |
2 | Familie og forbruker | 47 678 138 000 |
3 | Kultur | 10 785 481 000 |
4 | Utenriks | 41 367 283 000 |
5 | Justis | 28 418 477 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig
| 21 384 716 000 |
7 | Arbeid og sosial | 421 935 277 000 |
8 | Forsvar | 43 326 935 000 |
9 | Næring | 5 142 225 000 |
10 | Fiskeri | 196 202 000 |
11 | Landbruk | 17 361 645 000 |
12 | Olje og energi | -86 959 600 000 |
13 | Miljø | 7 181 578 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 543 636 000 |
15 | Helse | 180 310 959 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 68 403 797 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 58 586 365 000 |
18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 169 638 310 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 3 962 500 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 26 906 603 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 044 234 611 000 |
22 | Utbytte mv. | -29 063 202 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | 2 986 269 000 |
Forslag 3
Stortinget vedtar at det ikke benyttes nøytral merverdiavgift
i staten og i helseforetakene.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering kan disponeres
til skoler, omsorgsbygg, kirker og kulturbygg.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen bidra til at det
legges fiberkabel samtidig som det bygges nye kraftkabler mellom
Norge og Tyskland og Norge og Storbritannia.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette
den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall
sto bak i kraftskattereformen.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen etablere en ordning
for refusjon av bompengekostnader til bompengeselskapene, med sikte
på halverte bompengesatser for tunge kjøretøyer.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen sørge for halverte
flyplassavgifter på kortbanenettet.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen gi en reduksjon på
25 pst. i flyplassavgiftene for fly som bruker biodrivstoff.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk for
bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje
for drikkevare.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen, som del av en større gjennomgang
av incentivordninger for mer miljøvennlige emballasje og resirkuleringsløsninger,
utforme et regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier
til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon
til fylkeskommunene:
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en plan for å styrke den norske humanitære innsatsen
i Syrias nærområder.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen opprette et grønt
investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter og komme
tilbake til Stortinget med et forslag om å tilføre selskapet kapital
på 10 mrd. kroner.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen utrede en ny tilskuddsordning
for sykehjem med mål om å tilby beboere én times aktivitet hver
dag tilpasset den enkeltes funksjonsnivå. Tilskuddsordningen må
bidra til blant annet flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører, musikkterapeuter
og frivillighetskoordinatorer på sykehjem.
Forslag 16
Det skal ikke benyttes nøytral merverdiavgift
i staten og i helseforetakene.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen gjenopprette et beredskapslager
for matkorn.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen endre praksis når
det gjelder avtaleinngåelse med kommersielle tilbydere av mottakstjenester
slik at muligheten til å ta ut økonomisk profitt knyttet til å eie
og drive asylmottak, strammes kraftig inn.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering kan disponeres
til skoler, omsorgsbygg, kirker og kulturbygg.
Forslag fra Venstre:
Forslag 20
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 8 243 257 000 |
2 | Familie og forbruker | 46 181 888 000 |
3 | Kultur | 10 721 611 000 |
4 | Utenriks | 41 371 004 000 |
5 | Justis | 27 943 577 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig
| 20 523 556 000 |
7 | Arbeid og sosial | 417 178 277 000 |
8 | Forsvar | 40 323 235 000 |
9 | Næring | 4 570 425 000 |
10 | Fiskeri | 206 202 000 |
11 | Landbruk | 16 709 745 000 |
12 | Olje og energi | -87 844 078 000 |
13 | Miljø | 7 856 128 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 508 636 000 |
15 | Helse | 178 017 659 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 69 363 697 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 57 816 603 000 |
18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 168 743 195 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 3 264 500 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 26 857 274 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 031 601 411 000 |
22 | Utbytte mv. | -29 233 202 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | -278 222 000 |
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en sak hvor det foreslås en ny og bedre finansieringsordning
som sikrer full finansiering av krisesentrene i Norge.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
for å heve kvaliteten i sosionomutdanningen.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen innrette Arkivprosjektet
på Tynset slik at både de mest arbeidskraftintensive funksjonene
og den permanente fysiske arkivfunksjonen lokaliseres på Tynset.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjøre merverdiavgiftskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg
rettighetsbasert.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen inngå drøftinger
med sikte på en ny avtale om årlige drøftinger mellom staten og
Advokatforeningen om salærsatsen og øvrige størrelser i tilknytning
til rettshjelpsordningen.
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen om på egnet måte
å oppheve reglene om opptjeningstid på tre år i Statens pensjonskasse
for å få opptjent tilleggspensjon.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag
til endring i rederiskatteordningen slik at fartøy som kvalifiserer
for ordningen, skal kunne delta i arbeidet med å etablere, utvikle
og vedlikeholde offshore vindmølleparker.
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen dele opp og endre
Argentums investeringsportefølje slik at selskapet splittes og halvparten
av selskapets kapital investeres i selskapers tidligfase der hvor
kapitaltørken er størst.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen etablere et statlig
risikokapitalfond for norske selskaper som investerer i fullskala
anlegg og teknologiutvikling i ny fornybar energi som havvind, solkraft,
hydrogen og energi/CO2-lagring. Fondet
bør opprettes med en egenkapital på 15–20 mrd. kroner.
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
kriteriene for innlemming av nye akkrediterte private høyskoletilbud
i de statlige finansieringsordningene.
Forslag 31
Stortinget ber regjeringen opprettholde driften
av Sameskolen i Midt-Norge inntil det etter dialog med Sametinget
er etablert et tilfredsstillende alternativ.
Forslag 32
Stortinget ber regjeringen sikre at det settes
krav om nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud og kjøp av
riksveifergetjenester fra 1. januar 2016.
Forslag 33
Stortinget ber regjeringen snarest avvikle den særnorske
ordningen med vekten av kommunelån.
Forslag 34
Stortinget samtykker i at det spares inn 1 213 mill.
kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29). Regjeringen
gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen
spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om
fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for
2015. Alternativt til en lik reduksjon i alle driftsutgifter kan
regjeringen fremme andre effektiviseringstiltak med samme provenyvirkning.
Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter
med 1 213 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster,
tilbakeføres 1 213 mill. kroner til kap. 2309.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 35
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 8 436 201 000 |
2 | Familie og forbruker | 47 968 788 000 |
3 | Kultur | 10 751 765 000 |
4 | Utenriks | 43 924 895 000 |
5 | Justis | 27 484 477 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig
| 21 495 621 000 |
7 | Arbeid og sosial | 421 380 277 000 |
8 | Forsvar | 42 690 235 000 |
9 | Næring | 5 060 778 000 |
10 | Fiskeri | 186 202 000 |
11 | Landbruk | 16 723 145 000 |
12 | Olje og energi | -87 443 400 000 |
13 | Miljø | 7 709 128 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 518 636 000 |
15 | Helse | 179 877 623 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 68 349 097 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 57 177 665 000 |
18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 171 799 495 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 4 700 000 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 26 882 574 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 052 421 411 000 |
22 | Utbytte mv. | -29 275 702 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | -4 023 911 000 |
Forslag 36
Stortinget ber regjeringen gjennomføre etableringen
av den helhetlige arkivsatsingen på Tynset i henhold til gjennomført
forprosjekt fra Statsbygg.
Forslag 37
Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for
tilskudd under kapittel 871 (Likestilling og ikke-diskriminering),
post 70 (likestilling mellom kjønn mv.), slik at også organisasjoner
som arbeider med likestilling og kvinners rettigheter kan få tilskudd
fra denne posten.
Forslag 38
Stortinget ber regjeringen utrede en regelstyrt
incentivordning for filmproduksjon i Norge.
Forslag 39
Stortinget ber regjeringen, innenfor den foreslåtte
økningen i årsverk til politiet, sette av ressurser til å opprette
barnevoldsavsnitt i samtlige politidistrikt.
Forslag 40
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
Økokrims arbeid mot miljøkriminalitet kan forsterkes, i revidert
nasjonalbudsjett.
Forslag 41
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
regjeringen vil sikre kontakt og reisestøtte til pårørende av innsatte
som soner i Nederland, samt bygge opp kapasitet i norske fengsler
for å gjøre plassene i Nederland overflødige, og gjennom dette forbedre
kvaliteten i kriminalomsorgen.
Forslag 42
Stortinget ber regjeringen legge fram endringer
i bostøtten som sikrer at inntektsgrensene og boutgiftstaket reguleres
slik at det dekker de faktiske økningene i boutgiftene.
Forslag 43
Stortinget ber regjeringen fastsette regelverk
for differensiert arbeidsgiveravgift utenfor den notifiserte ordningen
som sikrer at virksomhet som har økonomisk nytte av ordningen, må
benytte innsparingen innenfor det gitte geografiske området.
Forslag 44
Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
utfasing av olje og gass i ordningene GIEK og Eksportfinans, og
tilsvarende øke støtten til fornybare investeringer.
Forslag 45
Stortinget ber regjeringen gi GIEK anledning
til å utstede garantier for norske selskapers kapital til infrastrukturinvesteringer,
som fornybar kraftproduksjon og distribusjon, i utviklingsland.
Forslag 46
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en egen virkemiddelsatsing for å utvikle de industrielle mulighetene
knyttet til bruk av tre og biomasse.
Forslag 47
Stortinget ber regjeringen ved eierstyring sørge for
at Statoil i så stor grad som mulig benytter seg av lokale leverandører.
Forslag 48
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2016 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut over bevilgningen,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | |
| 31 | Havvind | 400 mill. kroner |
1840 | | CO2-håndtering | |
| 70 | Gassnova | 500 mill. kroner |
Forslag 49
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny
utredning av høyhastighetstog mellom de store byene i Norge med
sikte på utbygging.
Forslag 50
Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
«elektrifisering av kysten», hvor utvikling av strømdrevne havgående
fartøy får en sentral rolle.
Forslag 51
Stortinget ber regjeringen om å reversere forslagene
om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor.
Komiteen viser til Meld. St.
1 (2015–2016), Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1–2 (2015–2016)
og til det som står foran i denne innstillingen, og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 8 464 189 000 |
2 | Familie og forbruker | 47 273 574 000 |
3 | Kultur | 10 572 546 000 |
4 | Utenriks | 40 132 271 000 |
5 | Justis | 28 171 677 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig
| 19 664 684 000 |
7 | Arbeid og sosial | 421 394 544 000 |
8 | Forsvar | 43 054 958 000 |
9 | Næring | 4 889 780 000 |
10 | Fiskeri | 203 359 000 |
11 | Landbruk | 16 790 348 000 |
12 | Olje og energi | -87 339 207 000 |
13 | Miljø | 7 294 956 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 524 429 000 |
15 | Helse | 179 133 862 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 68 251 501 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 57 216 735 000 |
18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 167 134 068 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 4 250 000 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 26 900 260 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 029 949 321 000 |
22 | Utbytte mv. | -31 121 802 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | 4 907 411 000 |
II
Andre fullmakter
Stortinget samtykker at Finansdepartementet
i 2016 kan:
1. ta opp nye langsiktige
innenlandske statslån til et beløp inntil 75 000 mill. kroner.
2. ha utestående kortsiktige markedslån
til et beløp inntil 125 000 mill. kroner.
3. ta imot innskudd i form av kontolån
fra statsinstitusjoner og statlige fond, og fra institusjoner som kan
bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten.
inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler.
III
Stortinget ber regjeringen:
1. Prioritere arbeidet
med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad,
og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt
på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig
sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser
for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre
om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte
utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning.
Herunder bes regjeringen om følgende:
Vurdere endring i forskrift til utlendingsloven
for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke
har beskyttelsesbehov.
Intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske
incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.
Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land,
der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen
med de sentrale returlandene.
Fortsette arbeidet med å differensiere
ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere
returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.
Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning
og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet
for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er
naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere
forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle
instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.
Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med
nærstående land om dette.
Opprette en hurtigfil for asylsøkere som
blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg
av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres
til opprinnelseslandet ved avslag.
2. Sikre retur av personer
med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som
har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet,
samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.
Videre bes regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur
av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU
må få tilført tilstrekkelig ressurser til å gi arbeidet med retur
ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.
3. Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister
og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Sørge for
at alle relevante offentlige etater bidrar inn i arbeidet.
Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre
til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater,
for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.
Vurdere om UDI bør innføre ordning med
registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en
se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende
informasjon om seg selv.
4. Suspendere utlendingsforskriften
§ 8-2 inntil videre (15-månedersregelen). Under opphold i asylmottak
må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette
for språkopplæring, egenaktivisering, og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver
i tilknytning til asylmottaket.
5. Sørge for at utlendingsmyndighetene
uten ugrunnet opphold kan starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen
dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som
følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet,
for de som fikk opphold på slikt grunnlag.
6. Sørge for at nivået på ytelsene til
asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk
attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene
må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å
hindre misbruk av ordningene. Videre bes regjeringen vurdere ordninger
for i størst mulig grad å erstatte kontantytelser med en ordning der
asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan
innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det
lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å
betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.
7. Arbeide med ordninger som forsterker
koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer
som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda
større grad enn i dag må kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes
innført plikt til å delta i norskopplæring, samt insentiver for
den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen.
Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene
organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at
frivillige aktører bidrar mer.
8. Ta initiativ til et sterkere internasjonalt
politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre
gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De
land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til
å ta imot egne lands borgere.
9. Opprette en ordning med direktefly til
de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere
uten reelt beskyttelsesbehov.
10. Legge spesiell vekt på enslige, mindreårige
asylsøkere i asylmottak. Videre bes regjeringen sørge for et bredt
spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere
ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger,
SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.
11. Foreslå økt bistand til mottaksapparatene
i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene øremerkes til saksbehandlingskapasitet
i middelhavsland som er medlem av EØS sine asylsinstitusjoner, slik
at flere av de som kommer får behandlet sine asylsøknader der. Dette
vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og
Norge.
12. Overvåke nøye utvikling i fluktrutene
over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk innsats der det
er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.
13. Fremme et lovforslag om nye midlertidige
beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent
oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse
av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier
for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav
til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier).
Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av
første halvår 2016.
14. Fremme et lovforslag om å stramme inn
retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.
15. Arbeide for opprettelse av omsorgssentre
for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge
at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge
til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og
i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
16. Igangsette et arbeid i løpet av våren
2016 med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte
og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.
17. Gjennomgå særordninger for flyktninger
og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets-
og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på dette
fremmes for Stortinget så raskt som mulig.
18. Internasjonale konvensjoner er mindre
tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at
både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig
rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta
et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale
konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.
IV
Stortinget ber regjeringen forberede
opprettelse av Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med
private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn
teknologi, herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring,
transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport
og lagring av CO2, energieffektive industriprosesser,
og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning
over tid. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap
kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering,
budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer
i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør
begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i
revidert nasjonalbudsjett 2016. Det tas sikte på at fondet over
tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.
V
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 fremme forslag om et grønt skatteskifte som en del av oppfølgingen
av innstillingen fra grønn skattekommisjon. Et slikt skifte skal
innebære en økning av avgifter på utslipp av CO2 motsvart
av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Avgifts- og
skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket
og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.
VI
Stortinget ber regjeringen omdanne
rentekompensasjonsordningen for bompengeselskaper for 2016 til en
rentetilskuddsordning til de prosjektene som har vært gjennom lokalpolitisk
behandling og/eller stortingsbehandling etter Prop. 119 S (2013–2014)
om bl.a. overgangsordning for rentekompensasjonsordningen. Regjeringen
bes snarest mulig og senest i statsbudsjettet for 2017 vurdere andre
alternative innretninger for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader
i tråd med intensjonen i bompengereformen. Grunnlaget for å redusere
beregningsteknisk rente og en vurdering av statlige lån til etablerte
og nye bompengeprosjekter inngår i vurderingen. Rentetilskuddsordningen
vil for 2016 dermed gjelde for prosjekter som er fremlagt for Stortinget
fra Prop. 119 S (2013–2014) til 21. november 2015. Nye bompengeproposisjoner
må baseres på vurdering ovenfor.
VII
Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag om hvordan man kan innføre redusert elavgift for dedikerte
ladeanlegg for elektriske kjøretøy og fartøy i næring. Dette må
vurderes i lys av EØS-rettslige forpliktelser.
VIII
Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål.
IX
Stortinget ber regjeringen øke
omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 pst. til 7,0 pst. fra
1. januar 2017.
X
Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for ytterligere opptrapping av omsetningskravet for
biodrivstoff frem mot 2020. Planen skal legge opp til en overgang
fra biodrivstoff basert på matvekster til mer avansert biodrivstoff
med bedre bærekraft. Omsetningskravet for drivstoff til veitransport
planlegges i denne forbindelse utvidet til å omfatte avgiftsfri diesel.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med planen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2017.
XI
Stortinget ber regjeringen stille
krav om at alt biodrivstoff som omsettes i Norge skal tilfredsstille EUs
bærekraftskriterier.
XII
Stortinget ber regjeringen, i
forbindelse med at det blir innført veibruksavgift på naturgass
fra 1. januar 2016, fremme forslag om en overgangsordning med unntak
for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement. Overgangsordningen
foreslås innført i samband med revidert nasjonalbudsjett 2016, om
mulig med tilbakevirkende kraft til 1. januar 2016. Andelen naturgass
som supplement settes til 30 pst. og fases gradvis ut, ned til 0
pst. frem mot 2025. Dette forutsetter et massebalanseprinsipp, slik det
er for drivstoff for øvrig, hvor veibruksavgiften innberettes og
innbetales per måned, men at det gjøres en etterberegning på hele
året av faktisk levert andel biogass og naturgass. Det tas forbehold
om EØS-rettslige problemstillinger.
XIII
Stortinget ber regjeringen gi
en reduksjon i landingsavgiftene på 25 pst. for fly som bruker 25
pst. bærekraftig biodrivstoff. Regjeringen tar sikte på å erstatte
denne ordningen med et omsetningskrav for bærekraftig biodrivstoff
i flydrivstoff fra 1. januar 2018.
XIV
Stortinget ber regjeringen innføre
krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlig anbud der
det er relevant.
XV
Stortinget ber regjeringen utarbeide
krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige
kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter
lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.
Krav og tiltak skal være på plass innen 1. januar 2017. Regjeringen
orienterer Stortinget om fremdrift i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2016. Det lages en egen strategi for Nordlandsbanen.
XVI
Stortinget ber regjeringen opplyse
om ordningen med rettighetsbasert tilskudd/skattefradrag for ENØK-tiltak
og gi en status i revidert nasjonalbudsjett 2016 for hvilke tiltak
som er/blir iverksatt for å få utnyttet rammen til denne ordningen.
XVII
Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig
tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbil frem til 2020. Støtten vil
ikke gjelde for privatpersoner. Enovas program for utrulling av
hurtigladere i transportkorridorene mellom byene videreføres etter
dagens prinsipper.
XVIII
Stortinget ber regjeringen etablere
en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse
av ny avtale og mandat for Enova.
XIX
Stortinget ber regjeringen sette
av 100 mill. kroner til en belønningsordning til klimatiltak i kommunene
som skal forvaltes av Miljødirektoratet. Ordningen kan innrettes
slik at kommuner som fremmer gode klimatiltak får midler til gjennomføring,
etter gitte kriterier. Det legges opp til at ordningen skal ha en
varighet på minst fem år og at midlene er overførbare.
XX
Stortinget ber regjeringen utarbeide
og sende på høring endringer i regelverket slik at hele produksjonen
av strøm fra solceller i plusshus, ikke bare overskuddet man sender
ut i strømnettet, inkluderes i ordningen med grønne sertifikater.
XXI
Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake med et konkret
opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017
og opptrapping mot 2020.
XXII
Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2016 utrede forslag om differensiert
oppholdsbetaling i SFO/AKS etter modell fra barnehagene.
XXIII
Stortinget ber regjeringen utrede
ulike modeller for skatteinsentiver/skattefradrag for langsiktige
investeringer i oppstartselskap bl.a. basert på den svenske investeraravdrag
og den britiske SEIS-ordningen og legge dette frem for Stortinget
i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.
XXIV
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 komme tilbake med en vurdering av kapasitetsbehovet for
transplantasjoner.
XXV
Stortinget ber regjeringen vurdere
om det bør innføres endring i rederiskatteordningen slik at fartøy
som kvalifiserer for ordningen skal kunne delta i arbeidet med å
etablere, utvikle og vedlikeholde offshore vindmølleparker.
XXVI
Stortinget ber regjeringen utvikle
den gylne regel, slik at den sikrer at intensjonen med regelen følges
opp i RHF-ene.
XXVII
Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen med
en vurdering av hvordan det kan legges til rette for bruk av omsorgstilbud
i frivillig sektor utenfor spesialisthelsetjenesten.
XXVIII
Stortinget ber regjeringen sørge
for at det fastsettes regler for medikamentgjennomgang ved alle
sykehjem.
XXIX
Stortinget ber regjeringen gjennomgå
forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting
av svinebesetninger grunnet påvisning av antibiotikaresistente bakterier
(MRSA).
XXX
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til endring i barnehageloven § 12a slik at barn som fyller
ett år senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass,
etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett
år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september
skal få plass innen utgangen av august som i dag.
XXXI
Stortinget ber regjeringen fortløpende
vurdere behovet for å øke rammen til Husbanken.
XXXII
Stortinget ber regjeringen vurdere
om dagens regelverk og tolkningspraksis når det gjelder momskompensasjon
og avgrensning for utleieboliger er hensiktsmessig og godt nok samordnet
med tanke på å sikre like konkurransevilkår for offentlige og private
utleiere, som leier ut til vanskeligstilte på boligmarkedet.
XXXIII
Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2017 med vurdering
av hvordan en kan sikre fortsatt god utvikling og aktivitet for
lokalkringkasterne.
XXXIV
Stortinget ber regjeringen utrede
konsekvensene av å utvide ordningen med skattefradrag for gaver gitt
til frivillige organisasjoner til også å omfatte stiftelser som
ikke mottar offentlig støtte i forbindelse med statsbudsjettet for
2017.
XXXV
Stortinget ber regjeringen sørge
for en gjennomgang av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig
skog, og legge til rette for at verneverdig skog i deres eie kan
vernes etter naturmangfoldloven.
XXXVI
Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan kommunene kan få flere verktøy for å håndtere lokal luftforurensning
som følge av biltrafikk m.m. i perioder der luftforurensningsverdiene
overskrider eller er i fare for å overskride grenseverdiene angitt
i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet.
XXXVII
Stortinget ber regjeringen vurdere
behovet for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett
2016.
XXXVIII
Stortinget ber regjeringen spesielt
rette innsats mot karbonrike skogtyper, eksempelvis innenlands våtmarksskoger,
torvmyrsskoger, og mangroveskoger innenfor en ramme på minst 30
mill. kroner.
XXXIX
Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med at Stortingets anmodningsvedtak nr. 604 fra behandlingen av
Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen,
jf. Innst. 305 S (2014–2015) besvares, foreta en kvalitetssikring
av planer, kostnader og samfunnsøkonomisk nytte med tanke på utbygging
av Vik fengsel i Sogn.
XL
Stortinget ber regjeringen komme
tilbake i Finansmarknadsmeldinga 2016 med en vurdering av kriteriene
i EØS-regelverket for vekting av kommunelån ved beregning av kapitalkrav
for banker og forsikringsselskaper.
XLI
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet,
for det materiellet som inngår i statens trafikkavtale med NSB AS,
i 2016 kan:
1. Gi NSB AS en restverdigaranti
for bokførte verdier på inntil 6 162 mill. kroner.
2. Gi NSB AS ytterligere restverdigaranti
på oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil
2 620 mill. kroner knyttet til Gjøvikbanen, Vossabanen og kapasitetsøkning
Østlandet, Trønderbanen, Eidangerparsellen og ERTMS. Det legges
til grunn 75 pst. restverdigaranti.
XLII
Meld. St. 1 (2015–2016) – Nasjonalbudsjettet 2016
– vedlegges protokollen.
Det opplyses om følgende trykkfeil i Meld. St.
1 (2015-2016) Nasjonalbudsjettet 2016 for Finansdepartementet (fagproposisjonen)
Meld. St. 1 (2015-2016), Kap 2. side 28
I siste setning i første avsnitt under avsnitt
2.4 står det:
«Nedgangen er gått sammen med en svakere dollarkurs,
og prisfallet er mindre målt i kroner»
Det skal stå:
«Nedgangen er gått sammen med en sterkere dollarkurs,
og prisfallet er mindre målt i kroner»
Meld. St. 1 (2015-2016). Kap 2. side 34
I figur 2.10 «Lønnsandelen i Fastlands-Norge»
er det benyttet nasjonalregnskapstall publisert i september 2015.
Disse tallene stopper i 2013. For å vise utviklingen fram til og
med 2014 er tallene bak figuren på budsjettets internettsider oppdatert
med nasjonalregnskapstall fra august 2015. Det er i tråd med praksis
i resten av meldingen.
Meld. St. 1 (2015-2016), Kap. 3. side 80
Tabell 3.10 skal inneholde følgende fotnote:
1. De seneste fremskrivingene av utslipp til
luft ble presentert i Nasjonalbudsjettet 2015. I tabellen er fremskrivingene
fra Nasjonalbudsjettet 2015 justert for å ivareta nye retningslinjer
fra FN for hvordan ulike klimagasser skal veies sammen (GWP-verdier),
slik at de kan sammenliknes med justerte tall for utslipp fra tidligere
år.
Meld. St. 1 (2015-2016), Kap. 3. side 81
I første setning i siste avsnitt på siden står
det:
«Elavgiften foreslås redusert til 0,45 øre
per kWh for elektrisk kraft som leveres fra land til skip i næringsvirksomhet.»
Det skal stå:
«Elavgiften foreslås redusert til 0,48 øre
per kWh for elektrisk kraft som leveres fra land til skip i næringsvirksomhet.»
Meld. St. 1 (2015-2016), Kap. 5, side 136
Det er enkelte feil i delsummene i tabell 5.5.
Delsummen for Horisontal(generell) støtte
skal være -1 700 i 2014 og -1 890 i 2015. Delsummen for Fiske skal være 645 i 2014 og 665 i 2015.
Delsummen for Luftfart skal være -430
i 2015 (tallet for 2014 er riktig).
Meld. St. (2015-2016) , Vedlegg 2, side 176
I vedleggstabell 2.19 vises det tall for realveksten i
kommunenes samlede inntekter og frie inntekter.Tabellen gir inntrykk
av at tallene viser veksten i milliarder kroner, mens tallene som
er stilt opp viser den prosentvise veksten i kommunenes inntekter. Vedlagt
er en rettet versjon av tabell 2.19
Satsings-område (dep.) | Beskrivelse | Bevilgnings-endring (mill. kr) | Sum satsings-område (mill. kr) |
Skole og utdanning | | |
KD | Tidlig innsats i skolen: Innføre norm
for lærertetthet på 1.-4. trinn med to lærere på gruppestørrelser
over 16 elever fra skolestart høsten 2016 | 320,00 | |
KD | Opprette lokal frafallspott som kommuner
kan søke om midler fra til lokale prosjekter (del av "Program for
bedre gjennomføring i videregående opplæring") | 10,00 | |
KD | Ikke behovsprøve bostipend lærlinger | 21,0 | |
KD | Videreføre mobbetiltakspott for lokale
initiativ | 10,00 | |
KD | Teknisk senter, Lister/Flekkefjord:
Senter for realfag og teknologi, samarbeid med lokalt næringsliv | 0,75 | |
KD | Fjerne gebyr for lydbøker til lesesvake | 8,80 | |
KD | Ikke redusere i opplæring til enslige
mindreårige asylsøkere i omsorgssenter | 35,5 | |
KD | Friskoler - øke kapitaltilskudd | 30,00 | |
KD | Dokumentasjonssenter for krigsseilerne | 1,5 | |
KD | Norsk kulturskoleråd | 3,0 | |
KD | Signo - internat | 2,0 | |
KD | Sameskole i Hatfjelldal | 3,3 | |
KD | Rekrutteringsstillinger ved Høgskolen
i Sørøst-Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus, Nord Universitetet,
UiA, og UiS | 50,00 | |
KD | Studieplasser NLA (5,7 mill) og Musikkteater
Høgskolen (4 mill) | 9,7 | |
KD | Studieforbund | 15,00 | |
KD | Folkehøgskolene (reversere kutt) | 10,0 | |
KD | Nybygg til SEARCH ved NMBU Høyland,
Rogaland | 8,00 | |
KD | Studieplasser og opptaksprøver Høgskolen
i Østfold - scenografi | 0,20 | |
KD | Høgskolesenteret i Kristiansund | 4,00 | |
| | | 542,8 |
Barn og familie | | |
BLD | Tiltak mot vold og overgrep: incest-
og voldtektssentre | 5 | |
BLD | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak:
Alternativ til vold (ATV), flere kontorer, bedre geografisk spredning | 25,0 | |
BLD | Tilskudd til tiltak for voldsutsatte
barn: Alternativ til vold (ATV), utvidet mandat, også arbeide med
familiene til voldsutøver og barn som er utsatt for vold (20 mill.
kr); Senter for voldsuttsatte barn: 7,8 mill. kr | 27,8 | |
BLD | Kapasitetsøkning i familievernets offentlige
kontorer, herunder meklingssamtale til alle barn | 57,5 | |
BLD | Kapasitetsøkning i familievernets ideelle
kontorer, herunder meklingssamtale til alle barn | 22,5 | |
BLD | Økt støtte til Ferie for alle (5 mill
kr) og Barnas stasjon (3 mill kr) | 8,0 | |
BLD | Økt støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner | 5,0 | |
BLD | Prisjustere kontantstøtten | 38,0 | |
BLD | Fylkesnemndene, raskere saksbehandling | 10,0 | |
BLD | Kommunalt barnevern: Flere øremerkede
stillinger og økt kompetanse. Mer søskenplassering og bedre vilkår
for fosterhjem | 100,0 | |
BLD | Rekruttering av fosterhjem | 10,0 | |
BLD | Videreføre og styrke driften av de ideelle
foreldre- og barnsentrene | 10,0 | |
BLD | Øremerket bevilgning til forberedelse
av likelønnspott | 1,0 | |
BLD | Rette opp kutt til likestillingssentre | 3,0 | |
BLD | Rette opp kutt til likestillingsombudet | 1,0 | |
BLD | Økt engangsstønad til 1G ved fødsel
og adopsjon fra 1.7.2016 | 270,0 | |
KD | Bedre barnehager: Begynne opptrapping
mot bemanningsnorm og økt pedagogtetthet | 330,0 | |
KD | 1000 flere barnehageplasser for færre
ettåringer i kø: Alle som fyller ett år før 1. desember har rett
på plass fra fylte ett år | 87,0 | |
| | | 1010,8 |
Levende, verdiskapende
distrikter | | |
KMD | Regionale utviklingsmidler: Rette opp
kutt | 41,8 | |
KMD | Næringsretta midler mm | 155,4 | |
KMD | Nasj samarb for regional utvikling:
Rette opp kutt | 42,4 | |
NFD | Nytt, landsdekkende såkornfond lokalisert
i Agder/Telemark: 150 mill. kr i fondskapital fra det offentlige
(127,5 mill. kr på denne posten under streken) | | |
NFD | Nytt, landsdekkende såkornfond lokalisert
i Agder/Telemark (riskoavlastning) | 22,5 | |
NFD | Nytt, landsdekkende såkornfond lokalisert
i Agder/Telemark (tapsavsetning) | 45,0 | |
NFD | Prosjekt for verdiskaping, bærekraft
og omstilling | 3,0 | |
NFD | Mechatronic Innovation Lab, Vest-Agder | 20,0 | |
LMD | Bevilgningen til NORSØK ligger i regjeringens
forslag på kap 1138 post 70. Vi vil at midlene tilbakeføres til
kap 1136 og at det opprettes egen post for dette. | | |
LMD | Reversere regjeringens forslag til kutt
i støtte til organisasjoner | 5 | |
LMD | Tilskudd til trebasert innovasjon | 19,5 | |
LMD | Tilskudd til tømmerkaier langs kysten | 25,0 | |
LMD | Økt tilskudd til mattilsynet for økte
kontroller av oppdrettsanlegg | 10,0 | |
LMD | Midler til MRSA-sanering for svinebønder | 25,0 | |
OED | Telemarkskanalen | 0,9 | |
OED | Overføringstariffene, økning | 20,0 | |
KLD | Restfinansiering utgravinger på Kongsgårdprosjektet
Avaldsnes, Rogaland | 5,4 | |
KLD | Sikring av gruver ved Stiftelsen Vigsnes
Gruvemuseum, Rogaland | 2,5 | |
NFD | Tilskudd til bestandsforskning, Havforskningsinstituttet | 15,0 | |
NFD | Tilskudd til forskning på lakselus | 10,0 | |
NFD | Videreføring av Sett Sjøbein | 2,5 | |
SD | Skredsikring fylkesveier | 150,00 | |
SD | Tilskudd til kommunale fiskerihavner | 40,00 | |
SD | Tilskudd til bredbånd | 62,00 | |
KMD | Gå i mot regjeringens forslag om å statliggjøre
og sentralisere den kommunale skatteoppkrevingen: Skatteetatens
bevilgning reduseres med 422,5 mill. kroner; Kommunerammen økes
med 630 mill. kroner (netto 207,5 mill. kroner) | 207,5 | |
KMD | Tapskompensasjon fylkeskommuner | 60,0 | |
KMD | Omstillingsmidler Tinn kommune | 20,0 | |
U D | Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid
med Russland | 19,5 | |
| | | 1029,9 |
Bistand til verdens
fattige (ekskl. skogsatsingen) | | |
U D | Bistand til Afrika; Regionalbevilgning
for Afrika | 177,3 | |
U D | Bistand til Asia; Regionalbevilgning
til Asia | 193,0 | |
U D | Bistand til Latin-Amerika; Regionalbevilgning
til Latin-Amerika | 110,0 | |
U D | Sivilt samfunn, Driftsutgifter (Bistandsaktuelt
6 mill + 6 mill annen drift) | 6,0 | |
U D | Sivilt samfunn (inkl «infostøtten» mv) | 1418,7 | |
U D | Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset | 18,0 | |
U D | Næringsutvikling | 130,0 | |
U D | Overgangsbistand | 240,0 | |
U D | Nødhjelp og humanitær hjelp | 150,0 | |
U D | Menneskerettigheter | 125,0 | |
U D | Forskning, kompetanseheving og evaluering,
Forskning | 65,0 | |
U D | Forskning, kompetanseheving og evaluering,
Faglig samarbeid | 70,0 | |
U D | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig
utvikling | 210,0 | |
U D | Miljø og bærekraftig utvikling m.v.,
Fornybar energi | 310,0 | |
U D | Kvinners rettigheter og likestilling, | 50,0 | |
U D | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 225,0 | |
U D | FNS befolkningsfond (UNFPA) | 50,0 | |
U D | FNs barnefond | 25,0 | |
U D | Verdens Matvareprogram (øke matproduksjon,
forebygge sultkriser) | 50,0 | |
U D | FN og globale utfordringer (infostøtte
til FN-sambandet og UNICEF Norge) | 100,0 | |
U D | FNs Aidsprogram (UNAIDS) | 75,0 | |
U D | Eksperter, junioreksperter og FNs freskorps | 30,0 | |
U D | Internasjonal landbruksforskning | 115,0 | |
U D | FNs organisasjon For kvinners rettigheter
og likestilling, UN Women | 40,0 | |
U D | Fred, forsoning og demokrati-tiltak
(tenketanker i USA) | 90,0 | |
U D | ODA-godkjente land på Balkan | 50,0 | |
| | | 4123,0 |
Arbeid, velferd
og kamp mot fattigdom | | |
KMD | Tiltak mot ledighet: Engangstilskudd
til vedlikehold og rehabilitering av idretts- og kirkebygg i kommunene
på Sør- og Vestlandet | 169,1 | |
KMD | Økt lærlingtilskudd med 5 000 kroner | 98,0 | |
ASD | Adm. kostnader 1 000 nye tiltak for
mennesker med nedsatt arbeidsevne (26 mill.); 200 plasser for varig
tilrettelagt arbeid (5,2 mill.) | 31,2 | |
ASD | Rette opp kutt i Raskere tilbake | 25,00 | |
ASD | 1 000 tiltak for mennesker med nedsatt
arbeidsevne | 96 | |
ASD | 200 plasser på Varig tilrettelagt arbeid | 25 | |
ASD | Tilskuddsordning som skal forebygge
og redusere fattigdom blant barn og unge | 5 | |
ASD | Tiltak for arbeidsinnvandrere i regi
av frivillige org. | 1 | |
ASD | Arbeidstilsynet | 5 | |
ASD | NAV: To nye senter mot arbeidslivskriminalitet
(Skatteetaten, politi, Nav, Arbeidstilsynet) | 6 | |
ASD | Arbeidstilsynet – To nye senter mot
arbeidslivskriminalitet (Skatteetaten, politi, Nav, Arbeidstilsynet) | 6 | |
JD | Politiet: To nye senter mot arbeidslivskriminalitet
(Skatteetaten, politi, Nav, Arbeidstilsynet) | 6 | |
FIN | Skatteetaten - To nye senter mot arbeidslivskriminalitet
(Skatteetaten, politi, Nav, Arbeidstilsynet) | 6,0 | |
SD | Nasjonal TT-ordning for brukere med
særlig behov (halvårsvirkning) | 125,00 | |
| | | 604,3 |
Helse og eldre | | |
AD | Øke pensjonen for enslige alderspensjonister
med minstepensjon med 4000 kroner. | 240 | |
HOD | Sykestuene i Nord-Troms | 5,0 | |
HOD | Øremerke 7 mill. kr til Tromsøundersøkelsen | | |
HOD | Øremerke 10 mill. kr til Dødehavsklinikken
for behandling av revmatisme mm | | |
HOD | Abortforebyggende tiltak: Utvide ordningen
med gratis prevensjon for kvinner fra 20-22 år | 30,0 | |
HOD | Forebygging av alkolholskader (AKAN-alkoholforebygging
i arbeidsliv-off.sektor, Actis, Av-og-til, Juvente, MOT, utvikling
av nasjonal alkoholstrategi. Øremerking av midler i opptrappingsplanen,
rus | 30,0 | |
HOD | Økt bemanning i helsestasjon og skolehelsetjenesten,
starte opptrapping mot kvalitetsnorm (psykisk helse, vold mot barn,
forebygging). Øremerking pluss 150 mill. kr | 500,0 | |
HOD | Forebyggende hjemmebesøk for 75-åringer
(50 pst. statlig tilskudd) | 25 | |
HOD | Palliative senger i sykehjem: Opptrapping
mot 600 enheter ila 2020. Øremerker andel av investeringstilskudd
til 150 plasser for 2016 (271 mill.kr totalt med over 5 år) | 14 | |
HOD | Driftstilskudd til palliative senger
i sykehjem: Opptrapping, driftskostnader utover ordinær heldøgns
omsorg, 5 pst vil være driftsklare første år. Drift av palliativ
sengeenhet regnes å koste dobbelt så mye som ordinær sykehjemsplass. | 17 | |
HOD | Øremerke 3 mill. kr til Blindeforbundet | | |
HOD | Abortforebyggende tiltak: Menneskeverd
(1,5 mill. kr) | 1,5 | |
HOD | Hjelpetiltak for unge overgripere | 5,0 | |
HOD | Rusarbeid i kommunene (øremerking av
midlene i opptrappingsplanen) | 190,0 | |
HOD | Styrke rusomsorgen og psykisk helsearbeid
i regi av ideelle organisasjoner (øremerking av midlene i opptrappingsplanen).
Bevilge til følgende institusjon/ aktivitetsformål: Gatehospitalet
i Oslo (14 mill.kr), etablere Gatehospitalet i Bergen (20 mill.kr),
Evangeliesenteret (x), P22 (4 mill.kr), No Limitation (1,5 mill.
kr), Sammen om nøden (2 mill.kr), Snakk om mobbing/ Blå Kors (+1,5),
Kompasset/ Blå Kors (+0,5): Samlet øremerking 180 mill. kr | 180,0 | |
HOD | Tilskudd til stiftelsen Kraft (øremerking
av midler i rusplan) | 1,5 | |
HOD | Institutt for sjelesorg, Modum, øremerke
1,5 mill kr | | |
HOD | Øremerke 20 mill kr til demensforskning | | |
HOD | Pårørendesenteret i Stavanger | 4,0 | |
HOD | Sosialpediaterstillinger på alle barneavdelinger
i RHFene, øremerke (vold mot barn) | 45 | |
KMD | Økt legedekning i sykehjem | 500 | |
KMD | Ressurskrevende tjenester (hjelp til
multihandikappede og sterkt pleietrengende personer), toppfinansieringsordning.
Reversering av regjeringens forslag til økt innslagspunkt | 65,0 | |
| | | 1852,8 |
Flyktninger, asylsøkere
og integrering | | |
BLD | Øke refusjon av barnevernsutgifter for
enslige mindreårige til 90 prosent | 200,00 | |
BLD | Arbeid mot ekstremisme: Just Unity (øremerke
1 mill. kroner) | | |
BLD | Øke integreringstilskuddet til kommunene | 100,0 | |
BLD | Gratis kjernetid for treåringer | 35 | |
BLD | Integreringsprosjekter i mottak i regi
av frivillige organisasjoner. | 30,0 | |
BLD | Reversering av kutt i antallet norskopplæringstimer
fra 250 til 175 | 100,00 | |
JD | Tilskudd til NOAS | 2,0 | |
JD | Økt barnefaglig kompetanse i asylforvaltningen | 10,0 | |
JD | Øremerke midler til saksbehandling av
familiegjenforening for å redusere ventetiden | 5,0 | |
JD | Bemanning og barnefagligkompetanse i
mottak EMA over 15 år | 200,00 | |
JD | Rett til barnehageplass for 4-5 åringer
på mottak | 75,0 | |
| | | 757,0 |
Klima og miljø,
ekskl. infrastruktur | | |
NFD | Vrakpantordning for skip | 12,0 | |
LMD | Tilskudd til Nettverk for GMO-fri mat | 1,5 | |
KLD | Klima- og skogsatsingen | 227,5 | |
KLD | Rette opp kutt til miljøorganisasjoner | 4,0 | |
KLD | Miljøovervåking: Økologisk grunnkart | 10,0 | |
KLD | Økt skogvern | 50,0 | |
KLD | Vannressursforvaltning, økning | 25,0 | |
KLD | Verdensarv, kulturlandskap, herunder
bievennlige slåtteenger | 10,0 | |
| | | 340,0 |
Infrastruktur | | |
SD | Tilskudd til Norsk Elbilforening og
Trygg Trafikk | 9,0 | |
SD | Jernbaneverket, drift og vedlikehold | 193,3 | |
SD | Borg havn | 10,00 | |
SD | Kollektivsatsing i byene (belønningsordningen
for kollektivtrafikk) | 100,0 | |
SD | Belønningsordningen for gang- og sykkelvei | 50,0 | |
| | | 362,3 |
Kultur og kirke | | |
KUD | Økt sats kunstnerstipend | 8,5 | |
KUD | Økt sats kunstnerstipend | 0,4 | |
KUD | Ny assistentordning for unge billedkunstnere | 6,0 | |
KUD | Musikkensembler og kor i det frie kulturfeltet | 20,0 | |
KUD | Opera Østfold | 4,0 | |
KUD | Skuespiller- og dansealliansen. Ansette
frilans dansere og skuespillere | 5,0 | |
KUD | Samiske aviser | 2,0 | |
KUD | Lysbuen museum | 1,0 | |
KUD | Fortidsminneforeningen. Formidlingsarbeid,
driftsstøtte som museum | 5,0 | |
KUD | Jødisk museum, Oslo (1 mill. kr) og
Trondheim (0,75 mill. kr) | 1,8 | |
KUD | Ishavsmuseet Aarvaak | 2,0 | |
KUD | Outsider Art | 1,0 | |
KUD | Gulatinget som formidlingsarena og markeringssted
for demokratiutviklingen i Norge | 0,5 | |
KUD | Nytt arkivbygg på Tynset (Arkivverkets
sentraldepot og Norsk helsearkiv): Oppstartsbevilgning | 10,0 | |
KUD | Filmfondet: Synstolking av film (0,3
mill. kr); teksting av dubbede barnefilmer (1 mill. kr) | 1,3 | |
KUD | Mediestøtte. Produksjonstilskudd | 12,4 | |
KUD | Øke NRK-lisensen med 50 kr | | |
KUD | Trosopplæring | 24,3 | |
KUD | Trosopplæring - andre tros- og livssynsamfunn | 5,0 | |
KUD | Sjømannskirken | 7,5 | |
KUD | Omstillingsmidler DNK | 8,0 | |
KUD | Midler til presterekruttering (festivaler
o.l.) | 0,5 | |
KUD | Kirkebygg/rentekompensasjon: Ramme 650
mill kr | 0,3 | |
| | | 126,5 |
Justis og kamp
mot menneskehandel | | |
JD | Center for cyber og information security
(CCIS) ved NTNU, lokalisert i Gjøvik, midler til bl.a. forskning
for å avdekke overgrep mot barn på nett. | 2 | |
JD | Utvide Vik fengsel, Sogn og fjordane,
med 30 lukkede plasser | 20 | |
JD | Opprettholde drift av avdeling Kleivgrend,
Telemark | 12 | |
JD | Kriminalomsorgen: Omfordele 70 mill.
kr fra vedlikehold til innhold og rehabilitering i kriminalomsorgen
(men fortsatt øremerke midler til vedlikehold ved Åna og Bergen
Fengsel). 62,5 mill. kr brukes over denne posten til flere ansatte,
både fengselsbetjenter og annen kompetanse, sosialfaglig el. Samt
oppfølging av innsatte med barn. 7,5 mill. kr brukes over 430.70
under | 62,5 | |
JD | Øremerking til Kirkens bymisjon for
utvidelse av tilbakeføringsprosjektet «FRI» (3,5 mill. kr.), Nettverk
etter soning (Røde Kors) (1,5 mill. kr), Retreat - Halden Fengsel
(Frelsesarmeen) (1. mill kr.), Vardeteateret (1 mill. kr.). Samt
øremerke 0,5 mill. kr til frivillige organisasjon som arbeider med
innsatte som soner i Nederland. Tilsammen 7,5 mill. kroner øremerkes. | 7,5 | |
JD | Reisestøtte til pårørende til innsatte
som soner i Nederland. | 1 | |
JD | Midler til politiet til etterforskere
og påtalejurister som skal etterforske av vold og overgrep mot barn,
samt midler til avhørere - Statens Barnehus. | 60 | |
JD | Midler til KRIPOS til etterforskning
av overgrep mot barn på nett. | 4 | |
JD | Midler til EXIT-team som skal bekjempe
menneskehandel i alle politidistrikt | 45 | |
JD | Økt bemanning ved Statens Barnehus (30,5
mill. kr). Etablere nytt barnehus i Politidistrikt Øst fra 1.7.2016
(11,5 mill. kr.) | 42 | |
JD | Midler til politifolk i distriktene
for å sikre nærpolitireformen | 150 | |
JD | Økokrim | 10 | |
JD | Midler til frivillige organisasjoner
som bekjemper menneskehandel + ROSA-prosjektet (1 million) | 5 | |
JD | Midler til frivillige organisasjoner
som bekjemper vold i nære relasjoner. | 5 | |
JD | Midler til tilreisende EØS-borgere | 10 | |
| | | 436,0 |
Annet | | |
FD | Heimevernet, Driftsutgifter (prisjustering,
øke øvelser og trening) | 30,0 | |
LMD | Matsentralen i Oslo | 0,3 | |
| | | |
| SUM bevilgningsøkninger | 11215,6 | |
Kristelig Folkeparti foreslår følgende bevilgningsreduksjoner
og inntektsøkninger i sitt alternative statsbudsjett for 2016, sammenliknet
med regjeringens forslag:
Dep. | Beskrivelse | Proveny (mill. kr) |
KMD | Noe forskyving av utbyggingen av nytt
nasjonalmuseum på Vestbanen | -100 |
KUD | Disposisjonspost KUD | -7,0 |
DU | Global sikkerhet, utvikling og nedrustning | -150,0 |
DU | Andre ODA-godkjente OSSE-land | -20,0 |
JD | Omfordele 70 mill. kr fra vedlikehold
til innhold og rehabilitering i kriminalomsorgen (men fortsatt øremerke
midler til vedlikehold ved Åna og Bergen Fengsel). | -70 |
AD | Innføre redusert avkorting av pensjon
for gifte og samboende over to år, i stedet for ett: Økning fra
85 til 87,5 pst. fra 1.11.2016; økning fra 87,5 til 90 pst. fra 1.11.2017.
Gir handlingsrom til økt minstepensjon for enslige minstepensjonister,
som i dag har inntekt under EUs fattigdomsgrense. | -669,0 |
FD | Nyanskaffelser av materiell; Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Gjelder innkjøp av luft-til-luft-missiler
som ikke er nærmere begrunnet. | -200,0 |
FD | Nye kampfly med baseløsning: Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Økningen reduseres med 200 mill
kr | -200,0 |
FD | Kampfly med baseløsning; Nybygg og nyanlegg.
Posten økes fra ca 716 mill kr til ca 1,34 mrd kr i 2016, dvs +
723,66 mill (+86 pst.) | -100,0 |
NFD | Spesielle driftsutgifter: Omprioritering
til Prosjekt for verdiskaping, bærekraft og omstilling | -3,0 |
NFD | Tilskudd til særskilte prosjekter: Omprioritering
til Sett sjøbein | -2,5 |
NFD | Direktorat for naturforvaltning. Miljøtiltak
Løkken. Omprioriteres til tømmerkaier | -25,0 |
LMD | Landbruks- og matdepartementet: Omprioritering
til nettverk for GMO-fri mat og Matsentralen, Oslo | -1,8 |
OED | Spes. driftsutg, seismiske undersøkelser | -125,0 |
HOD | Innsatsstyrt finansiering, omprioritering
til skolehelsetjenesten | -50,0 |
HOD | Basisbevilgningene til RHF reduseres
pga. øremerking til medisinske undersøkelser på barnehus og sosialpediatere
på barneavdelingene | -45 |
HOD | Vi går imot regjeringens forslag om
økt moms for reiseliv, transport m.m. Dermed faller behovet for
kompensasjon for økt moms bort | -65 |
HOD | Fjerne støtten til lavterskel-LAR | -30 |
KD | Ikke innføre ny naturfagstime | -80,0 |
KD | Videreutdanning lærere, noe reduksjon
av regjeringens økning pga. omprioritering til flere lærere | -80,0 |
SD | Rentekompensasjon for bompengelån | -400,0 |
KMD | Øremerking av tilskudd til stillinger
i skolehelsetjenesten og helsestasjonene | -350,0 |
KMD | Øremerking av midler til opptrappingsplanen
mot rus | -401,5 |
KMD | Rammeoverføringen til fylkeskommunene
reduseres tilsvarende kompensasjonen for økt merverdiavgift for
transporttjenester, som KrF går i mot | -142,0 |
FIN | Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
økes fra 0,5 til 0,6 pst, lik nivået i budsjettavtalen for i år
(303,1 mill. kr; Økt gjenbruk og standardisering i offentlige IT-prosjekter
(200 mill. kroner), kutt i privat konsulentbruk i staten (400 mill.
kroner) | -903,1 |
SD | Økt utbytte NSB fra 50 til 70 pst. | -170,0 |
SD | Økt utbytte Avinor fra 35 til 50 pst. | -212,5 |
| SUM utgiftsreduksjoner og inntektsøkninger | -4602,4 |
Kristelig Folkeparti foreslår følgende skatte-
og avgiftsendringer i sitt alternative statsbudsjett for 2016, sammenliknet
med regjeringens forslag:
Skatte- og avgiftslettelser | |
Beskrivelse | bokført (mill. kr) | påløpt (mill. kr) |
SkatteFUNN: Fjerne regel om maksimal
timesats | 0 | -280 |
Økt skattefradragsbeløp ved gaver til
frivillige organisasjoner til 25 000 kr for privatpersoner og 100
000 kr for bedrifter | -17 | -55 |
Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i
frivillige org til 10 000 kr | -9 | -12 |
Økt fiskerfradrag fra 150 000 kr til
170 000 kr | -17 | -21 |
Øke grensen for når frivillige org.
må betale arbeidsgiveravgift til 60 000 per ansatt / 600 000 per
org. | -24 | -30 |
Gå imot regjeringens forslag om økt
moms for reiseliv, transport m.m. | -500 | -650 |
Gå imot regjeringens foreslåtte skatteskjerpelse
for salg av landbrukseiendommer innad i familien | -65 | -65 |
Redusere regjeringens forslag til bunnbeløp
i reisefradraget fra 22 000 til 18 000 kroner | -220 | -270 |
Sum skatte og avgiftslettelser | -852 | -1383 |
| | |
Skatte- og avgiftsøkninger | |
Når selskapsskatten reduseres, reduseres
den samlede skatten på eierinntekt. Marginalskatten på eierinntekt
er i dag vesentlig lavere enn maksimal marginalskatt på lønnsinntekt.
Det gir et incentiv til å omdanne lønnsinntekt til eierinntekt for
å oppnå lavere skatt. Derfor reduseres avstanden mellom marginalskatten
på eierinntekter (utbytter, gevinster mv. utover skjermingsfradraget)
inklusiv selskapsskatt og maksimal marginalskatt på lønn inklusiv
arbeidsgiveravgift, slik Scheel-utvalget foreslår, ved at utbytteskatten
økes til 35 pst. | 2780 | 3480 |
Støtte regjeringens forslag til økning
i verdsettelsen av næringseiendom og sekundærbolig til 80 pst. av
markedsverdi for å hindre at investeringer vris mot eiendom, men
gå i mot generelt kutt i formuesskatten. | 310 | 390 |
Gå i mot regjeringens forslag til utvidelse
av BSU-ordningen | 110,0 | 140,0 |
Innføre merverdiavgift på finansielle
tjenester etter den modellen Scheel-utvalget foreslår, fra 1.7.2016 | 1750,0 | 1750,0 |
Reversere muligheten til å gjøre om
tobakk til alkohol i tax-free-kvoten (60 mill. kr bokført; 70 mill.
kr påløpt); Økte alkoholavgifter 5 pst. (350 mill. kr bokført, 385
mill. kr påløpt) | 410,0 | 455,0 |
Økt tobakksavgift 10 pst (495 mill.
kr bokført; 540 mill kr påløpt) og redusere tobakkvoten i tax-free-ordningen
med 25 pst. (262,5 mill. kr bokført; 287,5 mill. kr påløpt) | 757,5 | 827,5 |
Økt CO2-komponent
i engangsavgiften | 710,0 | 770,0 |
Øke veibruksavgiften på drivstoff med
10 øre/liter (bensin) | 84 | 90 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28 | 30 |
Øke veibruksavgiften på drivstoff med
20 øre/liter (diesel) | 530 | 580 |
Økt El-avgift 1,5 øre | 670,0 | 890,0 |
Økt CO2-avgift
innenlandske flyreiser 1,5 kr | 570,0 | 620,0 |
Økt svovelavgift 5 øre | 16,0 | 17,0 |
Økt miljøavgift på klimagassene HFK
og PFK med 20 kr/tonn CO2-ekvivalenter | 22,0 | 24,0 |
Øke Nox-avgiften med 1,5 kr/kg fra 19,67
kr/kg som er regjeringens forslag | 3,0 | 3,0 |
SUM skatte og avgiftsskjerpelser | 8750,5 | 10066,5 |
SUM skatt/avgift | 7898,5 | 8683,5 |
Side | | Endringer i forhold
til Prop. 1 S (2015-2016), med tillegg.
Alle tall i 1000 kr. |
| Arbeids- og sosialdepartementet | 586 000 |
| Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 1 203 450 |
| Finansdepartementet | -1 571 521 |
| Forsvarsdepartementet | 200 700 |
| Helse- og omsorgsdepartementet | 1 164 500 |
| Justis- og beredskapsdepartementet | 546 200 |
| Klima- og miljødepartementet | 370 750 |
| Kommunal- og moderniseringsdepartementet | 3 535 079 |
| Kulturdepartementet | 320 500 |
| Kunnskapsdepartementet | 589 700 |
| Landbruks- og matdepartementet | 618 000 |
| Nærings- og fiskeridepartementet | 372 800 |
| Olje- og energidepartementet | 105 000 |
| Samferdselsdepartementet | 946 000 |
| Utenriksdepartementet | 3 619 000 |
| Rammeområde 0 – «under streken» | |
| Sum netto økte utgifter* | 12 626 158 |
| Økt/redusert oljepengebruk | -2 000 942 |
| Sum netto økte skatter/avg (bokført)** | 14 627 100 |
| * Senterpartiet vil reversere systemet
med nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene. Regjeringen
forutsetter at denne omleggingen er provenynøytral totalt sett.
Vi forutsetter at det blir foretatt nødvendige budsjettmessige endringer
på det enkelte departements område, dersom Stortinget reverserer
ordningen. **I dette inngår økt ramme for
skattefradrag til ENØK-tiltak i private hjem gjennom ENOVA, endringer
i lufthavnavgifter, gebyrer til Mattilsynet og halverte bompengesatser. | |
| | |
A | Sum netto økte utgifter (B-C) | 12 626 158 |
B | Nye satsninger | 20 891 463 |
C | Reduserte kostnader | -8 265 305 |
| | |
Kap./post | Arbeids- og sosialdepartementet | 586 000 |
B | Nye satsninger | 1 324 000 |
| Tiltakspakke mot
arbeidslivskriminalitet og sosial dumping | |
640.1 | Arbeidstilsynet, økte ressurser til
kamp mot arbeidskriminalitet og sosial dumping, i samarbeid med
Skatteetaten, NAV, Politiet og UDI. | 65 000 |
605.1 | Arbeids- og velferdsetaten, økte ressurser
til kamp mot arbeidskriminalitet og sosial dumping, i samarbeid
med Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Politiet og UDI. | 10 000 |
| Tiltakspakke for
vanskeligstilte på arbeidsmarkedet mv. | |
634.76 | Tiltak for arbeidssøkere, 2 000 VTA-tiltaksplasser | 250 000 |
605.1 | Arbeids- og velferdsetaten, 2 000 VTA-tiltaksplasser | 52 000 |
634.76 | Tiltak for arbeidssøkere, 5 000 plasser
i ny, varig tilskuddsordning (erstatter TULT) | 480 000 |
605.1 | Arbeids- og velferdsetaten, 5 000 plasser
i ny, varig tilskuddsordning
(erstatter TULT) | 130 000 |
634.77 | Varig tilrettelagt arbeid, 2 000 tiltaksplasser
for personer med nedsatt
arbeidsevne | 192 000 |
605.1 | Arbeids- og velferdsetaten, 2 000 tiltaksplasser
for personer med nedsatt
arbeidsevne | 52 000 |
2541.70 | Dagpenger, opprettholde ulik ventetid
mellom 2. og 3. sanksjons-betingende forhold i folketrygdloven § 4-10
og § 4-20. | 11 000 |
2670.70 | 4000 kroner i økt pensjon fra 01.09.2016
for enslige alderspensjonister med minstepensjon | 82 000 |
C | Reduserte kostnader | -738 000 |
605.70 | Arbeids- og velferdsetaten, ikke delta
i to EaSI-program, jf. Innst. 291 S (2013–2014) & Innst. 277
S (2014–2015). | -28 000 |
2670.70 | Grunnpensjon, opprettholde avkorting. | -710 000 |
Kap./post | Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet | 1 203 450 |
B | Nye satsninger | 1 203 450 |
| Barn og familie | 150 450 |
845.70 | Barnetrygd, justere for prisvekst, fra
01.10.2016. | 94 750 |
845.70 | Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegg
i barnetrygd, fra 01.10.2016. | 19 500 |
2530.71 | Øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon
til 50 000 kr, fra 01.10.2016. | 14 200 |
846.60 | Tilskudd til barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn | 20 000 |
840.70 | Tilskudd til tiltak for voldsutsatte
barn | 2 000 |
| Integrering | 1 053 000 |
821.60 | Integreringstilskudd, 100 pst. kostnadsdekning
til kommunene for de grupper som ikke har det i dag. | 400 000 |
821.62 | Oppstartstøtte nye bosettingskommuner | 50 000 |
821.62 | Kommunale innvandringstiltak (bedre
språkopplæring, Jobbsjansen mm) | 150 000 |
821.71 | Innvandrerorganisasjoner og tilskudd
frivillige | 100 000 |
822.60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere, gå imot regjeringens foreslåtte kutt i antall
timer (250 vs. 175 timer). | 100 000 |
3822.01 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter | -97 000 |
854.65 | Barnevernstiltak for enslige, mindreårige
asylsøkere, fra 80 pst. til 100 pst refusjon. | 300 000 |
856.01 | Barnevernets omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere, redusere krav til «reduksjon i forvaltningskostnader
som følge av stordriftsfordeler» | 50 000 |
Kap./post | Finansdepartementet | -1 571 521 |
B | Nye satsninger | 328 300 |
1618.21 | Skatteetaten, styrke arbeidet med å
avdekke arbeidslivskriminalitet, samt styrket grensekontroll. Økt
samarbeid mellom Arbeidstilsynet, NAV, UDI og politi. | 20 000 |
1610.01 | Tolletaten, driftsutgifter. Opprettholde
dagens ansvarsdeling mellom Tolletaten og Skatteetaten. | 286 300 |
1610.01 | Elektronisk innbetalingsordning for
avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk (legges alternativt på
1618.01 Skatteetaten dersom flertall opprettholder overføringen
av oppgaveportefølje dit) | 10 000 |
1620 | SSB | 12 000 |
C | Reduserte kostnader | -1 899 821 |
1618.01 | Skatteetaten, opprettholde kommunal
skatteinnkreving. | -422 500 |
1618.01 | Skatteetaten, opprettholde dagens ansvarsdeling
mellom Tolletaten og Skatteetaten. | -286 300 |
1610.01 | Tolletaten, opprettholde dagens ansvarsdeling
mellom tolletaten og skatteetaten, reduserte engangskostnader. | -20 800 |
2309.1 | Ymseposten, midler omdisponeres bl.a.
til tiltak for gjennomføring av jordbruksavtalen. | -537 500 |
2309.1 | Redusert privat konsulentbruk i staten
(diverse poster) | -400 000 |
2309.1 | Økt gjenbruk og standardisering i offentlige
IT-prosjekter (diverse poster) | -200 000 |
20.01- | Statsministerens kontor, driftsutgifter,
nominelt uendra fra 2015. | -800 |
21.01- | Statsrådet, driftsutgifter, nominelt
uendra fra 2015. | -5 050 |
1600.01 | Finansdepartementet, driftsutgifter,
nominelt uendra fra 2015. | -11 816 |
1600.21 | Finansdepartementet, spesielle driftsutgifter,
nominelt uendra fra 2015. | -10 055 |
41.01 | Stortinget, driftsutgifter, økningen
i driftsutgifter begrenses noe. | -5 000 |
Kap./post | Forsvarsdepartementet | 200 700 |
B | Nye satsninger | 340 700 |
1719.71 | Det frivillige skyttervesen, justere
for løns- og prisvekst. | 700 |
1731.01 | Hæren, reverserer reelle kutt og aukar
løyvingane. Midlar vert øyremerkt høgkvalitive øvingar i Hæren og
ammunisjon. | 110 000 |
1732.01 | Sjøforsvaret, vekst i løyvingar til
segling og øving. | 40 000 |
1733.01 | Luftforsvaret, vekst i ressursar til
flyging og øving. | 30 000 |
1734.01 | Heimevernet, herunder 80 mill. til årleg
trening og 60 mill. til oppgradering av våpensett i HV. | 140 000 |
1790.01 | Kystvakta, reverserer reelle kutt, og
aukar midlane til nærvære i Nordområda. | 20 000 |
C | Reduserte kostnader | -140 000 |
1700.01 | Forsvarsdepartementet, den føreslåtte
veksten i driftsutgifter vert reversert. Ressurser vert frigjort
til operativ virksomhet. | -10 000 |
1760.45 | Kampfly, auken i løyvingane vert redusert
med ca. 2 pst., kan innebere ei viss utsetjing av nokre investeringar. | -110 000 |
1710.01 | Forsvarsbygg, den betydelege veksten
i driftsutgifter bremsast. Ressursar frigjerast til operativ virksomhet. | -20 000 |
Kap./post | Helse- og omsorgsdepartementet | 1 174 800 |
B | Nye satsninger | 2 747 484 |
| Spesialisthelsetjenesten | |
732 | Regionale helseforetak: Styrke det offentlige
desentraliserte sykehustilbudet med likeverdig beredskap i hele
landet. Stamcellebehandling og bygging av isolat Haukeland Universitetssykehus
(50 mill. kroner), behandling Hepatitt C (50 mill. kroner), lysbehandling
i distrikt (30 mill. kroner), utdanningsstillinger lokalsykehus
(50 mill. kroner), helsehjelp flyktninger (150 mill. kroner) og
turnuslegestillinger (100 mill. kroner). | 1 000 000 |
732 | Omprioritere midler til økt basistilskudd
i regionale helseforetak gjennom avvikling av kvalitetsbasert finansiering,
fritt behandlingsvalg, samt reversert dreining fra døgn til dag
psykisk helsevern. | 850 484 |
731-732 | Regionale helseforetak, økt basisbevilgning
- til fordeling (nettovirkning) | 930 000 |
732.84 | (NY) Utvide tilbudet om stamcelletransplantasjon
av Multippel Sklerose (MS)-pasienter ved Haukeland Universitetssykehus | 50 000 |
| Eldreomsorgspakke | 290 000 |
761.67 | 200 mill. kroner til aktivitetsmidler
i tilskuddsmidler til sykehjem for 1 times aktivitet hver dag | 200 000 |
714.60 | Mat, måltid og ernæring, tilskuddsordning | 20 000 |
| Den kulturelle spaserstokken (10 mill.,
inngår i økning på kap/post 572.60 KMD) | |
761.62 | Dagaktivitetsplasser, økt tilskudd til
50 pst. | 70 000 |
| Forebygging og
folkehelse | 30 000 |
714.21 | Etablering av nasjonalt kompetansesenter
for ledningsteknologi for å oppnå bedre vannkvalitet | 10 000 |
761.68 | Legemiddelgjennomgang og styrket farmasøytkompetanse
i kommunal helse- og omsorgstjeneste | 15 000 |
2751.70 | Spesiell oppfølging i starten av behandlingen
for å sikre riktig legemiddelbruk, for pasienter som starter ny,
langvarig legemiddelbehandling. | 5 000 |
| Pårørende og frivillige | 53 000 |
761.21 | Pårørendeprogrammet | 10 000 |
719.63 | Gjeninnføre finansieringsordning til
tiltak for å fremme fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige
organisasjoner, jmf. forslag fra Norges Idrettsforbund. | 15 000 |
719.63 | Egen tilskuddspost der friluftsråd og
frivillige organisasjoner kan søke midler til friluftsliv for grupper
med særskilte behov. | 10 000 |
714.70 | Forebygging av skadelig bruk av rusmidler
ovenfor unge og i arbeidslivet, Juvente | 1 000 |
714.70 | Forebygging av skadelig bruk av rusmidler
ovenfor unge og i arbeidslivet, Akan | 5 000 |
761.71 | Doblet satsing til frivillige organisasjoner
som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen | 3 000 |
761.71 | Rehabiliteringskontakter Norsk blindeforbund | 3 000 |
701.71 | Synsregister | 1 300 |
761.71 | Hørselshjelpordningen | 3 000 |
765.72 | Kirkens SOS | 1 400 |
765.71 | Harry Benjamin Ressursenter | 300 |
765.60 | Opptrappingsplan psykisk helse, øremerket
kommunal psykiatri. | 400 000 |
2751.70 | Legemilder, reversere kutt inkontinens,
stomi | 30 000 |
761.21 | Hverdagsrehabilitering | 30 000 |
762.62 | Legevakt | 50 000 |
734.21 | Modum Bad Institutt for sjelesorg | 4 000 |
761.21 | Ny nevroplan | 5 000 |
729.1 | Pasient- og brukerombudene | 5 000 |
C | Reduserte kostnader | -1 572 684 |
701.21 | Etablering av nettapotek | -25 000 |
780.50 | Evaluering av fritt behandlingsvalg | -10 000 |
2711.70, 71,72,76 | Økt egenandelstak 1 og 2 med prisstigning | -90 000 |
720.1 | Helsedirektoratet, driftsutgifter | -70 000 |
700.1 | Helse - og omsorgsdepartementet, driftsutgifter | -10 000 |
701.1 | Direktoratet for e-helse, driftsutgifter | -10 000 |
710.1 | Folkehelseinstituttet, driftsutgifter | -25 000 |
721.1 | Statens helsetilsyn, driftsutgifter | -10 000 |
2756.71 | Helsetjenester i utlandet (resten omdisponeres
til sykehus) | -25 000 |
723.01 | Klagenemndbehandling utlandet | -2 000 |
732.72,73,74,75 | Fritt behandlingsvalg (300 mill. kroner
til pasientbehandling vil fortsatt ligge i ramma til det enkelte
foretak, kap. 732) | -400 000 |
732.71 | Kvalitetsbasert finansiering (500,5
mill. kroner legges inn i ramme til fordeling mellom foretakene,
kap. 732) | -520 484 |
732.77 | Reversere dreining fra døgn til dag
psykisk helsevern (50 mill. kroner legges inn i ramme til fordeling
mellom foretakene, kap. 732) | -50 000 |
762.21 | Beslutningsstøttesystem for sykmeldere | -20 000 |
761.21 | Statlig finansiert eldreomsorg (omdisponeres
til egen satsing eldre) | -15 000 |
761.65 | Statlig finansiert eldreomsorg (omdisponeres
til egen satsing eldre) | -156 000 |
714.74 | Kutte abonnementsordning for frukt og
grønt fra skoleåret 2016/17, sees sammen med satsning på gratis
frukt og grønt. | -7 200 |
761.21 | Strategi ny/moderne eldrepolitikk (omdisponeres
til egen eldresatsing) | -2 000 |
732.72,73,74,75 | Reduserte transportskostnader RHF som
følge av reversert momssats fra 10 pst. til 8 pst.. | -65 000 |
761.21 | Egenandeler, avvikling av ordning med
redusert egenandel ved ufrivillig dobbeltrom. | -60 000 |
Kap./post | Justis- og beredskapsdepartementet | 546 200 |
B | Nye satsninger | 959 500 |
| Justis | 709 500 |
440.1 | Styrking av distriktspolitiet og midler
til bedre responstid i distriktene | 200 000 |
440.1 | Økt kapasitet ved barnehusene, for å
få redusert ventetiden for barn som er offer for alvorlig kriminalitet. | 10 000 |
440.1 | Styrke arbeidet med å avdekke arbeidslivskriminalitet
og sosial dumping. Økt samarbeid med Arbeidstilsynet, NAV, UDI og
Skatteetaten. | 20 000 |
440.1 | Styrket grensekontroll | 200 000 |
440.1 | Økt bemanning påtalemyndigheten, blant
annet som en følge av nye oppgaver overført fra domstolene knyttet
til barneavhør. | 8 000 |
440.1 | Styrking av arbeidet med digitalisering
av straffesakskjeden mellom påtalemyndighet og domstol. | 4 300 |
430.1 | Igangsetting av utvidelse av antall
fengselsplasser ved bl.a Hustad fengsel og Vik fengsel | 45 000 |
430.1 | Vedlikehold/rehabilitering Oslo fengsel | 75 000 |
430.1 | Opprettholdelse av fengselsavdeling
i Fyresdal kommune - Kleivgrend | 11 000 |
430.1 | Slidreøya fengsel | 5 000 |
430.70 | Støtte til frivillige organisasjoner
som jobber kriminalitetsforebyggende | 10 000 |
410.1 | Forprosjekt lyd- og bildeutstyr i norske
rettssaler | 5 000 |
410.1 | Nytt tinghus Molde | 14 200 |
410.1 | Nytt tinghus Drammen | 12 000 |
| Ålesund og Mosjøen fengsel, oppstartsbevilgning
(50 mill. kroner), se kap./post 2445.31 under Kommunaldep. | |
466.1 470.1 | Økning av salærsatsen til 1020 kr. per
time (eksl. mva) | 50 000 |
410.1 | Styrking av jordskifterettene, blant
annet som en følge av ny lov | 10 000 |
410.1 | Utjevne lønnen til jordskiftedommere
med dommere i de alminnelige domstolene | 10 000 |
410.1 | Økt dommerbemanning i tingrettene | 10 000 |
472.1 | Kontoret for voldsoffererstatning | 10 000 |
| Integrering | 250 000 |
490.60 | Tilskudd vertskommuner med asylmottak | 250 000 |
C | Reduserte kostnader | -413 300 |
440/1 | Kutt i omstillingsmidler til politireformen | -124 000 |
430/1 | Ikke bevilge penger til leie av fengsel
i Nederland | -269 300 |
430/1 | Utsettelse av etablering av landsdekkende
og permanent narkotikaprogram med domstolskontroll | -20 000 |
Kap./post | Klima- og miljødepartementet | 370 750 |
B | Nye satsninger | 410 750 |
1400.70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
stiftelser, retter opp kuttet fra regjeringa + ytterligere satsinger,
mulighet for nye mottakere. | 7 000 |
1400.76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
klimatiltak, forsterke biogassatsinga | 10 000 |
1410.54 | Artsdatabanken | 10 000 |
1420.37 | Skogplanting | 25 000 |
1420.61 | Tilskudd til klimatilpassingstiltak | 4 000 |
1420.70 | Tilskott til vassmiljøtiltak - kalking,
forvaltning av anadrom laksefisk, samt generell vannforvaltning | 27 000 |
1420.73 | Tilskudd til rovvilttiltak, herunder
lisensjakt på rovvilt | 30 000 |
1420.77 | Ymse organisasjoner og stiftelser (Folkeaksjonen
Ny rovdyrpolitikk 1,75 mill. kr. og Stiftelsen miljømerking 1 mill.
kr.) | 2 750 |
1420.78 | Friluftsformål, rette opp kutt, fortsette
påbegynte satsinger i Friluftslivets år. | 7 000 |
1482.73 | Klima- og skogsatsinga | 178 000 |
| Kulturminner | 110 000 |
1429.50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid | 1 000 |
1429.60 | Kulturminnearbeid i kommunene | 4 500 |
1429.70 | Tilskudd til automatisk freda og andre
arkeologiske kulturminner, dekke arkeologiske kostnader ved mindre,
private tiltak. | 2 000 |
1429.71 | Tilskudd til fredede kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap | 20 000 |
1429.72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminne | 10 000 |
1429.73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra
middelalderen og brannsikring | 30 000 |
1429.75 | Tilskudd til fartøyvernsenter | 2 000 |
1429.79 | Tilskudd til verdensarven | 5 000 |
1429.80 | (NY) MVA-kompensasjon for eiere av fredede
og bevaringsregulerte kulturminner fra 01.09.16 | 12 500 |
1432.50 | Kulturminnefondet: Til disposisjon for
kulturminnetiltak | 23 000 |
C | Reduserte kostnader | -40 000 |
1400.1 | Driftsutgifter | -10 000 |
1400.71 | Internasjonale organisasjoner | -5 000 |
1420.1 | Miljødirektoratet, driftsutgifter, flytte
hele direktoratet til Trondheim | -15 000 |
1429.1 | Driftsutgifter | -10 000 |
Kap./post | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | 3 535 079 |
B | Nye satsninger | 4 482 079 |
13.70 | Økt rammeoverføring
til kommuner og fylkeskommuner | 3 471 015 |
571.60 | Rammetilskudd - skattekontor, reversere
uttrekk av rammetilskuddet og gå imot statliggjøring av kommunal
skatteoppkreving. | 630 000 |
571.60 | Rammetilskudd til kommunene | 1 800 000 |
| Gir rom for: | |
| * Styrket satsing helse,
omsorg og sosialtjenester, inkl. økt helsehjelp og kvalifiseringsprogram
for sosialhjelpsmottakere | 1 000 000 |
| * Styrket satsing
oppvekst, skole og barnehage (inkl. frukt og grønt i grunnskolen
fra skoleåret 2016) | 600 000 |
| * Samferdsel, kollektiv
og næring | 100 000 |
| * Styrket satsing
kultur og idrett | 50 000 |
| * Styrket satsing
miljø | 50 000 |
| I tillegg kommer
440 mill. i skjønnstilskudd, 26 mill. i småkommune-tilskudd og 400
mill. i rus/psykr. (som føres under Helse- og omsorgsdep.), minus
nedjustering av vekstkommunetilskudd - til sammen netto ca. 2,3
mrd. kr. | |
571.63 | Småkommunetilskudd, pris og lønnsjustering. | 26 015 |
571.64 | Skjønnstilskudd | 440 000 |
| Ekstra skjønnsmidler ifm. naturkatastrofer | 100 000 |
| Full kompensasjon for endring i differensiert
arbeidsgiveravgift | 210 000 |
| Omstillingsmidler til Rjukan | 30 000 |
| Kommuner med ekstra store oppgaver knyttet
til flyktningesituasjonen | 100 000 |
572.60 | Rammetilskudd til fylkene, inkl. 10
mill. til den kulturelle spaserstokken | 500 000 |
575.60 | Ressurskrevende tjenester, reversere
økt egenandel | 75 000 |
13.50 | Distrikts- og regionalpolitikken | 600 000 |
551.60 | Regional utvikling og nyskaping, reversere
kutt + økning. | 500 000 |
551.61 | Næringsrettede midler til regional utvikling | 100 000 |
13.30 | Statlige byggeprosjekter | 133 000 |
2445.30 | Arkivet på Tynset, oppstartsbevilgning. | 15 000 |
2445.30 | Samien Sitje, oppstartsbevilgning. | 10 000 |
2445.31 | Nybygg til SEARCH ved NMBU Høyland,
Rogaland. | 8 000 |
2445.31 | Ålesund og Mosjøen fengsel, oppstartsbevilgning. | 50 000 |
2445.31 | Ny grensestasjon, Storskog, oppstartsbevilgning. | 50 000 |
13.60 | Samiske formål | 3 860 |
560.50 | Sametinget, pris og lønnsjustere bevilgning. | 3860 |
13.80 | Bolig- og bomiljøtiltak | 253 000 |
580.70 | Bostøtte, herunder bostøtte i bofellesskap | 150 000 |
581.70 | Boligetablering i distriktene, gjeninnføre
ordningen. | 25 000 |
581.71 | (NY) Innvandrerboliger | 50 000 |
5615.80 | Økt låneramme i Husbanken fra 18 mrd.
kr. til 25 mrd. kr. | 28 000 |
| Tilskudd til politiske
partier | 21 204 |
13.00, 520 | Tilskudd til politiske partier, 5 pst.
vekst. | 21 204 |
C | Reduserte kostnader | -947 000 |
500.1 | Adm. og fellestjenester, 1 pst. effektivisering. | -20 000 |
525.1 | Fylkesmannsembetene, 1 pst. effektivisering. | -17 000 |
530.33 | Statlige byggeprosjekt, 10 pst. reduksjon
(herunder universitetsbygg og Nasjonalmuseet). | -470 000 |
540.1 | Forvaltning og IKT, 1 pst. effektivisering. | -5 000 |
590.72 | Plan, byutvikling, kartverk, 1 pst.
effektivisering. | -10 000 |
571.66 | Veksttilskudd, tilbakeføre til 2014-nivå,
justert for pris- og lønnsvekst. | -375 000 |
573.60 | Kommunereform, kutte 50 pst. bevilgning
til reformstøtte. | -50 000 |
Kap./post | Kulturdepartementet | 320 500 |
B | Nye satsninger | 451 500 |
315 | Frivillighetsformål | |
315.70 | Merverdikompensasjon til frivillige
organisasjoner | 75 000 |
315.71 | Tilskudd til frivillighetssentraler | 6 000 |
315.72 | Tilskudd til frivillige organisasjoner
for barn og ungdom gjennom LNU og Frifond. | 15 000 |
315.82 | Mva.-kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg | 55 000 |
320 | Almenne kulturformål | |
320.72 | (NY) Tilskott til organisasjonseigde
kulturbygg | 25 000 |
320.78 | Ymse faste tiltak, Foreningen Norden,
nordisk språksamarbeid | 1 000 |
322 | Visuell kunst | |
322.78 | Ymse faste tiltak, Norwegian Crafts | 500 |
323 | Musikkformål | |
323.55 | Norsk kulturfond | 22 500 |
| Øke tilskuddet til ensembler og arrangører | 10 000 |
| Festivalstøtteordningen | 12 500 |
323.72 | Knutepunktinstitusjoner | 85 000 |
323.73 | (NY) Musikkutstyrsordning | 15 000 |
323.78 | Ymse faste tiltak | 7 500 |
| Rock City | 2 500 |
| Aktivitetsmidler for kor | 3 000 |
| Valdres Sommersymfoni | 500 |
| TrondheimSolistene | 1 000 |
| Rådet for folkemusikk og folkedans | 500 |
324 | Scenekunstformål | |
324.55 | Norsk kulturfond, tilskudd til fri scenekunst | 10 500 |
324.78 | Ymse faste tiltak | 14 500 |
| Stella Polaris | 2 000 |
| Teaterhuset Avant Garden | 1 500 |
| ASSITEJ teaterkunst for barn og unge | 500 |
| Skuespiller- og dansealliansen | 5 000 |
| Nordic Black Theatre | 250 |
| Scenekunst i Østfold | 500 |
| Figurteateret i Nordland | 350 |
| BIT Teatergarasjen | 500 |
| Black Box Teater | 350 |
| Norsk Scenekunstbruk | 1 500 |
| Amatørteater- og frivillig teaterformål
(herunder Norsk Revyfaglig senter: +0,5, Buskerud Teater: +0,3,
Hålogaland Amatørteaterselskap: +0,5, Vestlandske Teatersenter:
0,5 , Teatervenner Norge: +0,25) | 2 050 |
326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | |
326.1 | Driftsutgifter, overføring av Cinematekene
til Nasjonalbiblioteket | 12 000 |
326.55 | Norsk kulturfond | 4 100 |
| Reversere kutt i tilleggsprp. | 600 |
| Innkjøpsordningene for ny norsk litteratur
for voksne og barn og unge | 3 500 |
326.78 | Ymse faste tiltak | 4 500 |
| Litteraturhuset i Bergen | 500 |
| Litteraturhuset i Fredrikstad | 500 |
| Litteraturhuset i Oslo | 500 |
| Landssammenslutninga for nynorskkommunar | 1 500 |
| Bibliotekbåten Epost | 1 500 |
328 | Museumsformål | |
328.55 | Norsk kulturfond | 1 900 |
| Reversere kutt fra regjeringen | 100 |
| BIRKA AS, Nasjonalt senter for kunsthåndverk | 800 |
| Landslaget for lokal- og privatarkiv | 300 |
| Norges Husflidslag | 300 |
| Norges Museumsforbund | 250 |
| Landslaget for lokalhistorie | 150 |
328.70 | Det nasjonale museumsnettverket: Nynorsk
Kultursentrum til videreføring av Norsk Ordbok og Vinje-senteret
for diktning og journalistikk | 3 000 |
328.71 | (NY) Opprette program for FoU til museene | 10 000 |
328.78 | Ymse faste tiltak, Fortidsminneforeningens
museumsarbeid | 2 000 |
329 | Arkivtiltak | |
329.78 | Skeivt arkiv, Bergen | 5 000 |
334 | Film- og medieformål | 5 900 |
334.50 | Filmfondet, reversere kutt i tilleggsprp. | 1 900 |
334.73 | Regional filmsatsing, til åtte regionale
filmsentre | 4 000 |
335 | Medieformål | 16 000 |
335.71 | Produksjonstilskudd, reversere kutt
i tilleggsprp. | 15 000 |
335.75 | Samiske aviser | 1 000 |
| Kirke | 49 200 |
340 | Den norske kirke | |
340.1 | Driftsutgifter, omstilling, IKT mm. | 12 000 |
340.71 | Tilskudd til Sjømannskirken | 5 000 |
340.75 | Tilskudd til trosopplæring | 26 500 |
341 | Tilskudd til trossamfunn
m.m. | |
341.70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn,
reversere kutt i tilleggsprp. | 700 |
342 | Kirkebygg og gravplasser | |
342.60 | Rentekompensasjon - kirkebygg, øke rammen
med 1,5 mrd. kr. | 5 000 |
C | Reduserte kostnader | -131 000 |
300 | Kulturdepartementet | |
300.1 | Driftsutgifter | -9 000 |
320 | Almenne kulturformål | |
320.1 | Driftsutgifter | -10 000 |
320.79 | Til disposisjon | -2 500 |
320.85 | Gåveforsterkningsordninga | -25 000 |
323 | Musikkformål | |
323.55 | Norsk kulturfond, reversere omlegging
av knutepunktsinstitusjoner, tilbake under post 72. | -50 000 |
323.71 | Region-/landsdelsinstitusjoner, reversere
omlegging av knutepunktsinstitusjoner. Festspillene i Bergen og
Nord-Norge tilbake på post 72. | -34 500 |
| | |
Kap./post | Kunnskapsdepartementet | 589 700 |
B | Nye satsninger | 1 289 200 |
| Grunnskole | |
221 | Foreldreutvalgene
for grunnopplæringen og barnehagene | |
221.1 | FuG, reversere kutt fra 2015. | 500 |
222 | Statlege grunn-
og vidaregåande skolar og grunnskoleinternat | |
222.1 | Reversere forslag om avvikling av sameskolen
i Midt-Norge, Hattfjelldal | 3 300 |
225 | Tiltak i grunnopplæringa | |
225.60 | Tilskott til landslinjer: Sogn jord-
og hagebruksskule. | 2 500 |
225.61 (NY) | Tilskott til 1 t fysisk aktivitet og
skolemåltid | 50 000 |
225.64 | Opplæring av enslige asylsøkere i omsorgssenter,
reversering av kutt i tilleggspropen. | 35 500 |
225.66 | Tilskott til leirskoleopplæring | 100 000 |
225.70 | Tilskott til opplæring av lærlingar
og lærekandidatar med særskilde behov | 25 000 |
225.71 | Tilskott til kunst- og kulturarbeid
i opplæringa, utviklingsmidler til Norsk Kulturskoleråd. | 3 000 |
225.74 | Tilskott til organisasjonar | 6 000 |
226 | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringa | |
226.60 | Tilskott til kommunar og fylkeskommunar:
Utstyr til skoler. Bla. ressurskrevende yrkesfag | 40 000 |
226.21 | Særskilte driftsutgifter: tiltak for
hørselshemmede elever med talespråk | 1 000 |
230 | Statleg pedagogisk
støttesystem | |
230.1 | Driftsutgifter; Elevkurs for tunghørte
og pensumlitt. For blinde og svaksynte | 5 000 |
3230.2 | Reduserte inntekter. | 8 000 |
226.63 | Tilskott til auka lærarinnsats, 1 000
nye lærerårsverk, fra skoleåret 2016/17. | 392 000 |
| Vidaregåande opplæring | |
253 | Folkehøgskoler | |
253.70 | Tilskudd til folkehøgskoler, reversere
kutt i tilleggsprp. | 10 000 |
254 | Tilskott til vaksenopplæring | |
254.71 | Tilskott til nettskolar | 10 000 |
254.72 | Tilskott til studiesenter, gjeninnføre
tilskuddet til studiesenteret.no. | 6 500 |
| Høyere utdanning | |
260 | Universitet og
høgskolar | |
260.50 | Statlege universitet og høgskolar: HiB
(Kristiansund) og HiØ. | 4 500 |
260.70 | Musikkteaterhøyskolen. | 10 000 |
281 | Felles tiltak for
UH | |
281.45 | Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald,
behov for relevant utstyr. | 25 000 |
| Studiefinansiering | |
2410 | Statens Lånekasse
for utdanning | |
2410.70 | Reversere regjeringens forslag om kutt
(behovsprøving) av bostipendet | 21 000 |
2410.50 | 11 måneders studiestøtte, provenyvirkning
først i 2017. | 0 |
2410.70 | Utdanningsstipend, reversere vedtaket
om behovsprøving av grunnstipend mot forsørgers inntekt. | 282 000 |
2410.50 | Øke basisstøtten til 1,2 G, fra 01.07.2016. | 129 000 |
2410.72 | Rentestøtte; jf. øke basisstøtten til
1,2 G, | 2 400 |
| Studentvelferd | |
270 | Int. mobilitet
og sosiale formål for studenter | |
270.73 | (NY) Tiltak for psykisk helsearbeid
for studenter | 10 000 |
270.75 | Tilskott til bygging av 500 nye studentbustader | 30 000 |
| Fagskoler: | |
276 | Fagskoleutdanning | |
276.72 | Annan fagskoleutdanning | 6 000 |
| Forskning: | |
285 | Noregs Forskningsfond | |
285.52 | Langsiktig, grunnleggjande forskning:
øke FRIPO. | 30 000 |
287 | Forskningsinstitutt
og andre tiltak | |
287.60 | Regionale forskningsfond, til Oslofjord,
Hovedstaden, Innlandet, Midt-Norge og Nord-Norge | 25 000 |
287.57 | Basisløyving til samfunnsvitenskaplige
institusjoner, reversere kutt og strategiske satsninger. | 16 000 |
C | Reduserte kostnader | -699 500 |
200.01 | Kunnskapsdepartementet, driftsutgifter | -25 000 |
220.01 | Utdanningsdirektoratet, driftsutgifter | -100 000 |
226.22 | Videreutdanning for lærere og skoleledere,
omprioritere til høyere lærertetthet (226.63) | -120 000 |
228.70 | Frittstående grunnskoler: kutte innføring
av 1 t naturfag og vekst i elevtall. | -180 500 |
228.73 | Frittstående grunnskoler i utlandet:
kutte innføring av 1 t naturfag og utvidet godkjenningsgrunnlag. | -12 000 |
228.71 | Frittstående videregående skoler: Kutte
som følge av utvidet godkjenningsgrunnlag. | -32 000 |
256.1 | Driftsutgifter | -10 000 |
285.52 | Norges forskingsråd, kutte gaveforsterkningsordninga | -40 000 |
2410.1 | Driftsutgifter | -30 000 |
281.1 | Driftsutgifter | -75 000 |
285.53 | Norges Forskningsråd, strategiske satsinger.
Omprioritere til bla. FRIPRO. | -75 000 |
Kap./post | Landbruks- og matdepartementet | 618 000 |
B | Nye satsninger | 618 000 |
1136.50 | Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap,
NIBIO. Forskning på mat og skog, bidra til grønn omlegging av norsk
økonomi. | 100 000 |
1136.51 | (NY): NORSØK | 5 000 |
1115.1 | Styrke, endre navn til Mat- og dyretilsynet,
midler til tilstrekkelig oppfølging av oppdretts-næring. | 50 000 |
1112.50 | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet (antibiotikaresistens). Full kompensasjon ved utbrudd
av MRSA. | 50 000 |
1143.70 | Etablering av beredskapslager for matkorn. | 10 000 |
1149.74 | Tilskudd til frakt av dyrefor produsert
av slakteavfall. | 15 000 |
1149.71 | Verdiskapings- og utviklingsprogrammet
i skogbruket, tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket | 20 000 |
1149.72 | Verdiskapings- og utviklingsprogrammet
i skogbruket, tilskudd til økt bruk av tre | 50 000 |
1149.73 | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket, tilskudd til skog, klima- og energitiltak. | 44 000 |
1138.70 | Støtte til organisasjoner: Heve alle
30 pst., samt spesielt NBU og GMO-nettverket. Reversere kutt på
5 mill. kroner i tilleggsprp. | 10 000 |
1139.71 | Tilskudd til genforskning: Bevaring
av norske hesteraser. Norsk hestesenter. | 1 500 |
1112.52 | (NY) Kunnskapsutvikling, formidling
og beredskap, soppkontroll. | 10 000 |
1149.71 | Skogsbilveier | 30 000 |
1144.78 | (NY) Oppfølging av jordvernstrategi | 50 000 |
1150.50 | Profilering av norsk mat, bl.a. støtte
til matfestivaler. | 7 000 |
1139.71 | Bieprogram: Bygge opp norsk produksjon
av bier som skal eliminere behovet for import for polinering. | 5 000 |
1150.50 | Økte investeringsmidler til landbruket | 150 000 |
1137.50 | Forskningsaktivitet, Norges Forskningsråd,
reversere kutt i tilleggsprp. | 7 300 |
1137.51 | Basisløyvinger, Norges Forskningsråd,
reversere kutt i tilleggsprp. | 3 200 |
Kap./post | Nærings- og fiskeridepartementet | 372 800 |
B | Nye satsninger | 393 000 |
925.22 | Havforskningsinstituttet. Fiskeriforskning
og -overvåkning. Styrket bestands-forskning, inkludert 5 mill. kroner
til å forberede forskningstokt krill i 2017. | 25 000 |
919.75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene:
gjeninnføre tilskudd til selfangst. | 10 000 |
2421.50 | Vrakpant/kondemnerings-ordning | 6 000 |
2421.50 | Ekstra innovasjonslån | 9 000 |
2421.75 | Marint verdiskapningsprogram | 20 000 |
909.73 | Nettolønnsordningen. Fjerning av tak
for konstruksjonsskip. | 12 500 |
2421.76 | Miljøteknologiordningen | 95 000 |
900.79 | Mechatronic Innovation Lab, Vest-Agder | 20 000 |
2421.50 | Tiltakspakke i den kritiske fasen for
olje- og gassbransjen. Bidrag inn i handlingsplan utformet i samspill
mellom oljeselskapene, leverandørindustrien, maritim næring og myndighetene,
bl.a. i forbindelse med økt utvinning av eksisterende oljefelt,
haleproduksjon mm. | 50 000 |
2421.53 | Såkornfond (nytt) lagt til Telemark/Agder
(risikoavlastning) | 22 500 |
2421.51 | Såkornfond (nytt) lagt til Telemark/Agder
(tapsavsetning) | 45 000 |
922.72 | Nasjonale følgemidler | 20 000 |
900.77 | Tilskudd til sjømattiltak, reversering
av kutt fra regjeringen. | 3 000 |
900.80 | Posten utvides til tilskudd til å kunne
omfatte flere internasjonale idrettsarrangement i reiselivsøyemed
(Arctic Race of Norway mfl). | 15 000 |
904.45 | Brønnøysundregistrene, nytt saksbehandlingssystem | 40 000 |
C | Reduserte kostnader | -20 200 |
915.1 | Regelrådet | -10 200 |
911.1 | Konkurransetilsynet, gjennomgang av
portefølje og bl.a. fjerne pådriverrollen. | -10 000 |
Kap./post | Olje- og energidepartementet | 105 000 |
B | Nye satsninger | 206 000 |
1820.21 | Energimerking av boliger og bygg. | 15 000 |
1820.22 | Flom- og skredforebygging, opprettholde
regjeringas opprinnelige forslag til bevilgning for 2016. | 50 000 |
1820.73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 90 000 |
1820.74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak:
Telemarkskanalen, rette opp kutt fra regjeringa. | 1 000 |
1825.50 | Overføring til Energifondet (ENOVA):
250 mill. kroner til økt skattefritak for ENØK-tiltak i private
hjem føres som del av skatte- og avgiftsopplegget (men på kap. 1825
post 50) | |
1830.50 | Forskning på fornybar energi | 50 000 |
C | Reduserte kostnader | -101 000 |
1800.1 | Driftsutgifter (OED) | -5 000 |
1800.21 | Spesielle driftsutgifter | -2 000 |
1810.1 | Driftsutgifter (OD) | -10 000 |
1815.70 | Administrasjon (Petoro AS) | -34 000 |
1830.50 | Overføring til Norges Forskningsråd,
omdisponeres til forskning på fornybar energi. | -50 000 |
Kap./post | Samferdselsdepartementet | 946 000 |
B | Nye satsninger | 1 886 000 |
1300 | Samferdselsdepartementet | 21 000 |
1300.71 | Styrking av Trygg trafikk - nasjonale
kampanjer refleksbruk og sykkelhjelm, kursvirksomhet unge bilførere,
godkjenningsordning «Trafikksikker kommune» | 7 000 |
1300.73 | (NY) Ny tilskuddsordning til frivillige
organisasjoner/ideelle stiftelser på samferdselsfeltet. | 4 000 |
1300.74 | Tilskudd til Redningsselskapet, bl.a.
kompensere for økte kostnader ifm endringer i differensiert arbeidsgiveravgift
for ambulerende virksomhet. | 10 000 |
1320 | Statens vegvesen | 910 000 |
1320.30 | Riksveginvesteringer - forsterket innsats
i samsvar med NTP 2014-2023, forsering av planlegging/oppstart,
bl.a. E39 Byrkjelo-Sandane (Sogn og Fjordane), E6 Grong-Nordland
grense (Nord-Trøndelag), E39 Betna-Stormyra (Møre og Romsdal), E16
Øye-Turtnes (Oppland). | 120 000 |
1320.30 | Forsterket innsats for å fjerne «flaskehalser»
for næringslivet (både riks-, fylkes- og kommunale veier). | 390 000 |
1320.31 | Rassikring riksveger | 200 000 |
1320.62 | Rassikring fylkesveger | 200 000 |
1320.64 | (NY) Refusjonsordning - halverte bompengesatser
for tunge kjøretøy, fra 01.02.2016 (500 mill. kr. ligger i skatte-
og avgiftsopplegget, men føres på dette kapittel) | 0 |
1330 | Særskilte transporttiltak | 125 000 |
1330.60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport,
KID-ordningen (Kollektivtrafikk i distriktene): Videreføring og
forsterkning - søknadspott for fylkene til igangsettingstiltak og
forsøksprosjekt. | 25 000 |
1330.60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport,
TT-forsøk. Forsøksprosjektene utvides til flere brukere i flere
fylker. Målsetting: Opptrapping over fem til en landsdekkende ordning
for brukere med spesielt sterkt behov. | 50 000 |
1330.61 | Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
mv. i byområdene, styrking som åpner for flere mellomstore og mindre
byer i ordningen. | 50 000 |
1350 | Jernbaneverket | 250 000 |
1350.30 | Investeringer i linjen, forsterket innsats
i samsvar med NTP 2014-2023 - inkludert særlig forsterket innsats
for å bygge krysningsspor | 235 000 |
1350.30 | Ny handlingsplan for innfartsparkering
for regionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger | 15 000 |
1360 | Kystverket | 220 000 |
1360.30 | Ny «handlingsplan for intermodalitet»
for å lette godstransportens overgang mellom veg/bane og sjøtransport | 50 000 |
1360.30 | Borg havn, Østfold. | 50 000 |
1360.60 | Tilskudd til fiskerihavnanlegg | 70 000 |
1360.61 | (NY) Incentiverordning for å få mer
godstransport over på sjø | 50 000 |
1380 | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | 360 000 |
1380.71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging i områder
hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging | 210 000 |
1380.72 | (NY) Mobildekning langs viktige samferdselsårer | 150 000 |
C | Reduserte kostnader | -940 000 |
1300.01 | Samferdselsdepartementet, driftsutgifter | -10 000 |
1320.23 | Statens vegvesen, effektiviseringsprogram,
forsterket innsats | -200 000 |
1320.23 | Redusert behov for trafikkontroll ved
innføring av obligatorisk bombrikke (med betalingsløsning) for vogntog | -20 000 |
1321.75 | Utbyggingsselskap for veg, tilskudd
til egenkapital | -150 000 |
1330.75 | Rentekompensasjon for bompengelån | -400 000 |
1350.23 | Effektiviseringsprogram, forsterket
innsats | -150 000 |
1380.1 | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | -10 000 |
Kap./post | Utenriksdepartementet | 3 619 000 |
B | Nye satsninger | 4 369 000 |
150.78 | Bistand til Afrika: Reverserer regjeringa
sine føreslåtte kutt. Øyremerkjer 20 pst. av posten til landbruksbistand. | 67 300 |
153.78 | Bilateral bistand til Latin-Amerika:
Reverserer regjeringa sine føreslåtte kutt. Øyremerkjer 20 pst.
landbruksbistand. | 74 000 |
160.1 | Bistandsaktuelt: Reverserer regjeringa
sine føreslåtte kutt, og hindre avvikling av fagbladet Bistandsaktuelt. | 6 000 |
160.70 | Oppretthalde støtta til sivilt samfunn
og informasjonsstøtta på same nivå som i dag. | 1 294 700 |
161.70 | Næringsutvikling: Reverserer regjeringa
sine kutt, øyremerkjer midlar til landbruk, prioritere støtte til
fattige småbønder og deira organisasjonar. | 65 000 |
163.70 | Nauddhjelp og humanitær bistand, Syria,
Irak og nabolanda. Midlane nyttas mellom anna til å sikre mat, vann
og sanitære forhold samt skuletilbod i flyktningeleire. | 1 750 000 |
166.72 | Internasjonale miljøprosesser. FNs grønne
klimafond, «Green Climate Fund», reverserer nokon av regjeringa
sine kutt. Forvalting av vann- og jordressurser, samt klimatiltak
vert prioritert. | 125 000 |
166.74 | Reverserer regjeringa sine kutt i støtta
til fornybar energi i utvikl.land. | 260 000 |
167.21 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter. Gå imot regjeringas forslag til kutt, jfr. BLD. | 97 000 |
168.70 | Kvinners rettigheter og likestilling:
Reverserer regjeringa sine kutt for å sikre ei målretta satsing
på likestilling og styrkjing av kvinners rettar. | 100 000 |
170.70 | UNDP - oppretthalde støtta på same nivå
som i 2015. | 225 000 |
170.71 | FNs befolkningsfond, UNFPA: Opprettheld
dagens støtte, for å sikre støtte til mødrehelse, familiplanleggjing,
motverking av vald mot kvinner og jenter, osv. | 50 000 |
170.72 | UNICEFs programarbeid innen ernæring,
sosial inkludering, beskyttelse + vann, sanitær og hygiene, auke
i løyvingane. | 50 000 |
170.76 | FN og globale utfordringer: Reverserer
regjeringa sine kutt, og sikrer støtte til FN sine særorganisasjonar
som ILO, FAO og UNESCO. | 50 000 |
170.81 | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning:
Reverserer heile regjeringa sine føreslåtte kutt i internasjonal
landbruksforskiing. | 115 000 |
170.82 | Reverserer regjeringa sitt føreslåtte
kutt i kjernestøtta til FN sin organisasjon for likestilling og
kvinners rettar. | 40 000 |
C | Reduserte kostnader | -750 000 |
164.73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land | -50 000 |
169.73 | Gobal Utdanning, løyvingar om lag på
2015-nivå. | -100 000 |
171.70 | Bevilgninger til Verdensbanken. | -50 000 |
171.71 | Bevilgninger til regionale banker og
fond. | -50 000 |
117, 75/76 | EØS-finansieringsordningene, ein større
del av midlane vert omprioritert til tiltak for flyktningar i nærområda
til EU. | -500 000 |
| Under streken -
rammeområde 0 | |
2412.90 | Lån fra Husbanken (økt låneramme til
25 mrd. kr.) | 3 155 000 |
2421.95 | Såkornfond, Telemark/Agder | 127 500 |
5312.90 | Avdrag (som følge av økt låneramme i
Husbanken) | 22 000 |
941.95 | (NY) Innskudd av fondskapital i grønt
investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon) | 10 000 000 |
5312.90 | Norfund - grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland | -190 000 |
| Senterpartiets
forslag til skatte- og avgiftsendringer | | |
| | | | Endringer i forhold
til Prop 1 S med tillegg (2015-2016) |
| | | | Alle tall i 1000 kroner |
| | Økning | Lettelser |
Kap/ post | Formueskatt | Bokført | Påløpt | Bokført | Påløpt |
5501.72 | Formueskatten, reversere satsen til
1,1 prosent (2013-nivå). | 2 785 000 | 3 690 000 | | |
5501.72 | Gå imot regjeringens forslag til økt
ligningsverdi på næringseiendommer. | | | 110 000 | 140 000 |
5501.72 | Øke bunnfradrag i formueskatten til
1.5 mill. kr. (3 mill. kr. samlet for ektepar). | | | 415 000 | 500 000 |
5501.72 | Fjerne muligheten for å benytte ubenyttet skjermingsfradrag
på samme aksje senere år. Ingen provenyvirkning i 2016, kan ha stor
på sikt. | | | | |
| | | | | |
| Personskatt | | | | |
5501.72 | Redusere den allminnelige skattesatsen
for personer til 26 pst. i stedet for 25 pst. | 9 470 000 | 11 840 000 | | |
5501.72 | Øke minstefradrag i lønnsinntekt fra
43 til 47 pst., samtidig som øvre grense økes fra 91 450 til 94
000 kr. | | | 1 670 000 | 2 090 000 |
5501.70 | Redusere trinn 1 i trinnskatten fra
0,9 pst.til 0,5 pst. | | | 700 000 | 880 000 |
5501.70 | Redusere trinn 2 i trinnskatten fra
1,7 prosent til 0,9 pst. | | | 4 255 000 | 5 320 000 |
5501.70 | Beholde innslagspunktet for trinn 3
i trinnskatten (gml trinn 1 i toppskatten) nominelt uendret. | 1 000 000 | 1 250 000 | | |
5501.70 | Beholde innslagspunktet for trinn 4
i trinnskatten (gml trinn 2 i toppskatten) nominelt uendret. | 140 000 | 170 000 | | |
5501.70 | Redusere trinn 4 i trinnskatten fra
13,7 pst.til 13,3 pst. (høyeste effektive marginalskatt inkl. arbgjavg
økes da med 0,4 pst. poeng fra 2015 i vårt alternativ). | | | 225 000 | 280 000 |
5501.72 | Økning av det særskilte fradraget for
Finnmark og Nord-Troms med 10 000 kr. til 25 500 kr. | | | 110 000 | 135 000 |
5501.72 | Øke personfradraget i inntektsskatten
fra 51 750 til 53 550 kr. | | | 1 260 000 | 1 570 000 |
5501.72 | Øke minstefradrag i pensjonsinntekt,
øvre grense til 75 000 kr., øke satsen til 30 pst. | | | 196 000 | 245 000 |
5501.72 | Lønnsjustere det særskilte fradraget
i arbeidsinntekt. | | | 2 400 | 3 100 |
5501.72 | Lønnsjustere foreldrefradraget for legitimerte
utgifter til pass og stell av barn. | | | 20 000 | 24 800 |
5501.72 | Øke særfradraget for enslige forsørgere
med 1 000 kr. til 50 800 kr. | | | 20 000 | 30 000 |
1825.50 | Utvidelse av regjeringens foreslåtte
skattefradrag for ENØK-tiltak i private hjem (økning av tilsagnsfullmakt
til Energifondet). | | | 250 000 | 250 000 |
| | | | | |
| Pendlerfradrag | | | | |
5501.72 | Øke km-satsen for reisefradrag til 1.60
kr./km for alle reiser (øke fra 1.50 til 1.60 for reise under 50.000
km/år og fra 0.70 til 1.60 for reise over 50.000 km/år). | | | 155 000 | 190 000 |
5501.72 | Reversere økning i reisefradraget for
pendlere i årets budsjett (reversere bunnfradrag fra 22 000 til
16 000 kr.). | | | 380 000 | 475 000 |
5501.72 | Reversere økningen i reisefradraget
i budsjettforliket for 2015 (reversere bunnfradrag fra 16 000 til
15 000 kr.). | | | 100 000 | 125 000 |
| | | | | |
| Trygdeavgift | | | | |
5700.71 | Redusere trygdeavgift på annen næringsinntekt
fra 11,4 til 10,7 pst. | | | 455 000 | 455 000 |
5700.71 | Redusere trygdeavgift for fiske, fangst
og barnepass fra 8,2 til 7,5 pst. | | | 31 000 | 31 000 |
| | | | | |
| Eierinntekt | | | | |
5501.72 | Beholde selskapsskatteprosenten som
foreslått av regjeringen (som innebærer en skattelettelse for bedriftene
på 5,4 mrd. kr. påløpt), men øke utbytteskatten (slik bl.a. Scheel-utvalgets
har tatt til orde for). Forslaget utformes slik at differansen mellom
høyeste effektive marginalskatt på lønnsinntekt og sum selskapsskatt
og utbytteskatt reduseres (fra 6,9 til 1,5 pst.). Effektiv utbytteskatt
økes til 36,9 pst. | 3 130 000 | 3 910 000 | | |
| | | | | |
| Næring | | | | |
5501.72 | Grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft
(ikke bare vindkraft). | | | 90 000 | 260 000 |
5501.72 | Avskrivningssatsene i vogntog, lastebiler
og busser i saldogruppe c økes fra 22 til 25 pst. | | | 70 000 | 310 000 |
5501.72 | Innføre fast avskrivningssats i saldogruppe
d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst. Startavskrivning
reduseres til 5 pst. | | | 390 000 | 1 620 000 |
5501.72 | Stramme inn rentebegrensningsregelen
ytterligere utover regjeringens forslag, gjennom å sette grensen
for fradrag for rentekostnader til nærstående som overstiger 20
pst. av resultat før skatt, renter og avskrivninger. | 0 | 240 000 | | |
5501.72 | Opprettholde det særskilte fritaket
for gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendommer i familien. | | | 65 000 | 65 000 |
5501.72 | Opprettholde fritaket for gevinstbeskatning ved
salg av tomter i landbruket (under 150 000 kr.). | | | 10 000 | 10 000 |
5501.72 | Fiskerfradraget, øke satsen fra 30 til
31 pst. samtidig som øvre grense økes fra 150 000 til 170 000 kr. | | | 17 000 | 17 000 |
5501.72 | Jordbruksfradraget, maksimalt samlet
fradrag økes til 180 000 kr. | | | 40 000 | 40 000 |
5501.72 | Lønnsjustere sjømannsfradraget. | | | 7 000 | 8 000 |
5555.70 | Sette nedre grense for sjokolade- og
sukkeravgiften på 3 000 kilo per år. | | | 1 000 | 1 000 |
5559.70 | Innføre bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje
og engangsemballasje for drikkevarer. Regjeringen bes utforme et
regelverk til behandling av RNB 2016 med sikte på iverksettelse
fra 01.07.2016. | | | 17 500 | 20 000 |
5559.72 | Regjeringen bes, som del av en større
gjennomgang av incentivordninger for mer miljøvennlige emballasje
og resirkuleringsløsninger, utforme et regelverk for å unnta bioplast
fra grunnavgift på engangsemballasje. Provenyanslag på usikkert
grunnlag. | | | 15 000 | 17 500 |
5576.71 | Totalisatoravgift, reduseres fra 3,7
pst. til 3 pst. | | | 20 000 | 24 000 |
4115.01 | Reduksjon i kjøttkontrollgebyr iht.
slakteplan (TKP). | | | 24 000 | 30 000 |
1324, | (NY) Halvere bompengesatsene for tunge kjøretøy,
fra 01.02.2016. | | | 500 000 | 500 000 |
5501.72 | Reversere endring i beskatning av vannkraftverk. | | | - | 85 000 |
5700.72 | 25 pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift
for lærlinger, fra 01.08.2016. | | | 100 000 | 120 000 |
| | | | | |
| Aktivitetsskatt
på finansnæringa | | | | |
5501.72 | Aktivitetsskatt som ilegges overskudd
for finansielle foretak med en sats på 7,8 pst. | 5 016 000 | 6 270 000 | | |
5700.72 | Aktivitetsskatt som ilegges lønninger
mv. (ekstra arbeidsgiveravgift) for finansielle foretak med en sats
på 7,8 pst. | 1 784 000 | 2 230 000 | | |
| | | | | |
| Toll og moms | | | | |
5521.70 | Reversere økning i lav momssats (redusere tilbake
fra 10 pst.til 8 pst.) | | | 500 000 | 650 000 |
5511.70 | Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som
ble fjernet i 2015. | 15 000 | 15 000 | | |
5521.70 | Fjerne unntaket for betaling av mva
på utenlandsk netthandel, fra 01.04.2016. | 1 736 000 | 2 160 000 | | |
5521.70 | Sørge for at det svares mva fra utenlandske selskap
som driver innenlandsk transport av personer og gods (kabotasje)
i Norge. | | | | |
| | | | | |
| Produktavgift | | | | |
5556.70 | Fjerne avgiften på alkoholfrie drikkevarer
på saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt
sukker, men med kunstig søtstoff. | | | 20 000 | 25 000 |
| | | | | |
| Kjøretøy-, drivstoff
og miljøavgifter | | | | |
5536.71 | Økt CO2-komponent
i engangsavgiften, slik at satsene økes med 20 pst. for biler med
utslipp hhv. fra 121-160 g/km, 161-230 g/km og over 230 g/km. | 265 000 | 290 000 | | |
5536.71 | Redusere effektkomponenten i engangsavgiften
på kjøretøy med 10 pst. | | | 120 000 | 130 000 |
5536.71 | Nox-komponenten i engangsavgiften (NOx-utslipp
i kr per mg/km) økes med 20 pst. | 55 000 | 60 000 | | |
5538.72 | Gå imot forslaget om veibruksavgift
på naturgass og LPG. | | | 10 000 | 20 000 |
5538.70 | Fjerne veibruksavgift for biodrivstoff
som er iblandet bensin | | | 302 500 | 327 000 |
5538.71 | Fjerne veibruksavgift for biodrivstoff
som er iblandet autodiesel. | | | 594 000 | 642 000 |
5538.70 | Øke veibruksavgift for øvrig volum av
bensin med 29 øre/liter (ca. 5,8 pst. økning). | 302 500 | 327 000 | | |
5538.71 | Øke veibruksavgift for øvrig volum av
autodiesel med 20 øre/liter (ca. 5,8 pst. økning). | 594 000 | 642 000 | | |
5537.71 | Gjenninnføre avgift på båtmotorer over 9HK. | 150 000 | 175 000 | | |
5549.70 | Øke NOX-avgift 3 kr./kg. | 5 000 | 7 000 | | |
5543.71 | Øke svovelavgift med 5 øre. | 16 000 | 17 000 | | |
5548.70 | Øke avgift på klimagassene HFK og PFK
til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. | 50 000 | 55 000 | | |
5543.70 | CO2-avgift
for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for skip i utenriksfart. | 80 000 | 100 000 | | |
5543.70 | CO2-avgift
for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for fiske og fangst
i fjerne farvann. | 46 000 | 56 000 | | |
5543.70 | CO2-avgift
for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for fly i utenriksfart. | 170 000 | 200 000 | | |
| | | | | |
| Alkohol og tobakk | | | | |
5521.70 | Reversere taxfree-endringer som ble
vedtatt i Revidert nasjonaltbudsjett, våren 2014. | 60 000 | 70 000 | | |
5521.70 | Redusere taxfreekvoten med en flaske
vin. | 110 000 | 120 000 | | |
5521.70 | Halvere taxfreekvoten for tobakksvarer
(økte momsinntekter). | 150 000 | 175 000 | | |
5531.70 | Halvere taxfreekvoten for tobakksvarer
(økte særavgifter på tobakk). | 375 000 | 400 000 | | |
5526.70 | Øke avgiftene på brennevin med 5 pst.. | 50 000 | 55 000 | | |
5526.70 | Øke avgiftene på øvrig alkohol 3 pst.. | 185 000 | 200 000 | | |
5531.70 | Øke tobakkavgiftene 3 pst. | 155 000 | 170 000 | | |
| | | | | |
| Flyplassavgifter | | | | |
| Halvere flyplassavgiftene (start- og
passasjeravgift) på kortbanenettet (proveny 49,2 mill. kr. påløpt
- anmodningsvedtak). | | | - | - |
| 25 pst. reduksjon i flyplassavgiftene
(startavgift, passasjeravgift, sikkerhetsavgift og terminalavgift)
for fly som bruker biodrivstoff (proveny anslått til 5 mill. kr.
på usikkert grunnlag. Anmodningsvedtak). | | | - | - |
| | | | | |
| Sum brutto | 27 894 500 | 34 894 000 | 13 267 400 | 17 665 400 |
| Sum netto | 14 627 100 | 17 228 600 | | |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–2 | Forlik 2016 (H,
FrP og KrF, subsidiært V) |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1 | | H.M. Kongen og H.M.
Dronningen | | |
| 50 | Det kongelige hoff | 173 258 | 173 089
(-169) |
| 51 | Særskilte prosjekter ved Det kongelige
hoff | 19 880 | 19 860
(-20) |
2 | | H.K.H. Kronprinsen
og H.K.H. Kronprinsessen | | |
| 50 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens
stab mv. | 18 802 | 18 784
(-18) |
41 | | Stortinget | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 565 000 | 541 000
(-24 000) |
61 | | Høyesterett | | |
| 1 | Driftsutgifter | 95 089 | 94 997
(-92) |
100 | | Utenriksdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 102 115 | 2 100 185
(-1 930) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 242 | 12 231
(-11) |
| 71 | Diverse tilskudd | 23 205 | 25 205
(+2 000) |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | | |
| 1 | Driftsutgifter | 49 494 | 49 439
(-55) |
104 | | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 567 | 9 558
(-9) |
115 | | Næringsfremme-, kultur-
og informasjonsformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 149 | 17 122
(-27) |
118 | | Nordområdetiltak mv. | | |
| 1 | Driftsutgifter | 31 993 | 31 967
(-26) |
| 70 | Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid
med Russland | 320 079 | 300 079
(-20 000) |
119 | | Globale sikkerhetstiltak | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 085 | 2 083
(-2) |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 423 382 | 1 431 636
(+8 254) |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 233 908 | 236 172
(+2 264) |
144 | | Fredskorpset | | |
| 1 | Driftsutgifter | 45 146 | 45 101
(-45) |
150 | | Bistand til Afrika | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika | 1 984 640 | 2 094 640
(+110 000) |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | | |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika | 30 000 | 80 000
(+50 000) |
160 | | Sivilt samfunn og
demokratiutvikling | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 131 | 22 110
(+11 979) |
| 70 | Sivilt samfunn | 670 471 | 1 955 471
(+1 285 000) |
162 | | Overgangsbistand | | |
| 70 | Overgangsbistand | 0 | 200 000
(+200 000) |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | | |
| 70 | Nødhjelp og humanitær bistand | 4 339 042 | 4 389 042
(+50 000) |
| 72 | Menneskerettigheter | 258 300 | 298 300
(+40 000) |
164 | | Fred, forsoning og
demokrati | | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak | 405 900 | 390 900
(-15 000) |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan | 225 000 | 175 000
(-50 000) |
| 72 | Global sikkerhet, utvikling og nedrustning | 244 700 | 154 700
(-90 000) |
| 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land | 465 500 | 365 500
(-100 000) |
165 | | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | | |
| 1 | Driftsutgifter | 90 677 | 120 537
(+29 860) |
| 70 | Forskning | 78 000 | 148 000
(+70 000) |
| 71 | Faglig samarbeid | 265 900 | 305 900
(+40 000) |
166 | | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | | |
| 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig
utvikling | 597 200 | 767 200
(+170 000) |
| 74 | Fornybar energi | 270 000 | 470 000
(+200 000) |
167 | | Flyktningtiltak i
Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 326 430 | 7 381 924
(+55 494) |
168 | | Kvinners rettigheter
og likestilling | | |
| 70 | Kvinners rettigheter og likestilling | 263 500 | 293 500
(+30 000) |
169 | | Global helse og utdanning | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 966 | 15 958
(-8) |
170 | | FN-organisasjoner
mv. | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 435 000 | 565 000
(+130 000) |
| 71 | FNs befolkningsfond (UNFPA) | 381 000 | 401 000
(+20 000) |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF) | 475 000 | 505 000
(+30 000) |
| 73 | Verdens matvareprogram (WFP) | 212 000 | 237 000
(+25 000) |
| 74 | FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) | 300 000 | 350 000
(+50 000) |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske flyktninger
(UNRWA) | 150 000 | 125 000
(-25 000) |
| 76 | FN og globale utfordringer | 192 300 | 223 300
(+31 000) |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS) | 100 000 | 120 000
(+20 000) |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner mv. | 212 300 | 187 300
(-25 000) |
| 81 | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning | 25 000 | 105 000
(+80 000) |
| 82 | FNs organisasjon for kvinners rettigheter
og likestilling (UN Women) | 55 000 | 75 000
(+20 000) |
| 83 | Verdens helseorganisasjon (WHO) | 208 500 | 183 500
(-25 000) |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | | |
| 70 | Verdensbanken | 866 000 | 841 000
(-25 000) |
200 | | Kunnskapsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 254 407 | 254 152
(-255) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 208 | 11 197
(-11) |
220 | | Utdanningsdirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 273 231 | 272 976
(-255) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 135 212 | 135 065
(-147) |
221 | | Foreldreutvalgene
for grunnopplæringen og barnehagene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 960 | 13 946
(-14) |
222 | | Statlige grunn- og
videregående skoler og grunnskoleinternat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 88 734 | 88 642
(-92) |
224 | | Senter for IKT i utdanningen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 60 939 | 60 878
(-61) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 959 | 21 935
(-24) |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 22 239 | 22 217
(-22) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 100 342 | 100 241
(-101) |
| 64 | Tilskudd til opplæring av barn og unge
som søker opphold i Norge | 456 563 | 492 063
(+35 500) |
| 71 | Tilskudd til kunst- og kulturarbeid
i opplæringen | 26 336 | 29 336
(+3 000) |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 18 380 | 20 880
(+2 500) |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 824 164 | 823 398
(-766) |
| 22 | Videreutdanning for lærere og skoleledere | 1 274 132 | 1 324 132
(+50 000) |
| 50 | Nasjonale sentre i grunnopplæringen | 92 030 | 91 939
(-91) |
| 63 | Tidlig innsats i skolen gjennom økt
lærertetthet på 1.-4. trinn | 434 420 | 754 420
(+320 000) |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 50 339 | 54 089
(+3 750) |
227 | | Tilskudd til særskilte
skoler | | |
| 74 | Tilskudd til Signo grunn- og videregående
skole og Briskeby videregående skole | 42 522 | 44 522
(+2 000) |
228 | | Tilskudd til frittstående
skoler mv. | | |
| 71 | Frittstående videregående skoler | 1 518 316 | 1 520 416
(+2 100) |
229 | | Statens fagskole for
gartnere og blomsterdekoratører | | |
| 1 | Driftsutgifter | 23 246 | 23 223
(-23) |
230 | | Statlig spesialpedagogisk
støttesystem | | |
| 1 | Driftsutgifter | 636 855 | 631 218
(-5 637) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 349 | 61 289
(-60) |
231 | | Barnehager | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 419 540 | 419 255
(-285) |
| 51 | Forskning | 8 703 | 8 694
(-9) |
| 70 | Tilskudd for svømming i barnehagene,
prøveprosjekt frivillige organisasjoner | 10 290 | 25 290
(+15 000) |
253 | | Folkehøyskoler | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 781 630 | 791 630
(+10 000) |
255 | | Tilskudd til freds-
og menneskerettssentre | | |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 24 022 | 25 522
(+1 500) |
256 | | Vox, nasjonalt fagorgan
for kompetansepolitikk | | |
| 1 | Driftsutgifter | 53 381 | 53 333
(-48) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 325 | 11 310
(-15) |
257 | | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 311 | 5 306
(-5) |
| 70 | Tilskudd | 163 518 | 158 518
(-5 000) |
258 | | Tiltak for livslang
læring | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 900 | 4 895
(-5) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 91 898 | 91 834
(-64) |
260 | | Universiteter og høyskoler | | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 31 335 347 | 31 345 716
(+10 369) |
| 70 | Private høyskoler | 1 275 534 | 1 277 859
(+2 325) |
270 | | Internasjonal mobilitet
og sosiale formål for studenter | | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 82 311 | 87 311
(+5 000) |
280 | | Felles enheter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 80 535 | 80 456
(-79) |
| 50 | Senter for internasjonalisering av utdanning | 81 184 | 81 114
(-70) |
| 51 | Drift av nasjonale fellesoppgaver | 174 743 | 174 572
(-171) |
281 | | Felles tiltak for
universiteter og høyskoler | | |
| 1 | Driftsutgifter | 209 582 | 209 461
(-121) |
| 50 | Tilskudd til Norges forskningsråd | 167 710 | 167 574
(-136) |
| 70 | Andre overføringer | 66 475 | 75 475
(+9 000) |
283 | | Meteorologiformål | | |
| 50 | Meteorologisk institutt | 306 456 | 301 171
(-5 285) |
284 | | De nasjonale forskningsetiske
komiteene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 007 | 16 989
(-18) |
285 | | Norges forskningsråd | | |
| 52 | Langsiktig, grunnleggende forskning | 1 602 495 | 1 600 972
(-1 523) |
| 53 | Strategiske satsinger | 1 240 752 | 1 257 747
(+16 995) |
| 54 | Forskningsinfrastruktur av nasjonal,
strategisk interesse | 486 772 | 486 317
(-455) |
| 55 | Administrasjon | 279 952 | 279 676
(-276) |
287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 15 611 | 15 571
(-40) |
| 53 | NUPI | 4 721 | 4 716
(-5) |
| 57 | Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige
forskningsinstitutter | 178 922 | 178 759
(-163) |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 279 | 37 252
(-27) |
300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 134 775 | 134 640
(-135) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 806 | 1 804
(-2) |
314 | | Kultursamarbeid i
nordområdene og kulturnæring | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 229 | 2 227
(-2) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 21 | Forskning og utredning | 5 890 | 5 879
(-11) |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for
barn og unge | 21 435 | 23 935
(+2 500) |
| 86 | Generell tilskuddspost til internasjonale
sykkelritt i Norge | 0 | 5 000
(+5 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 133 814 | 133 683
(-131) |
| 21 | Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter | 18 150 | 18 140
(-10) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 798 | 37 298
(+2 500) |
| 79 | Til disposisjon | 7 087 | 8 587
(+1 500) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 71 | Statsstipend | 13 114 | 13 098
(-16) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 159 476 | 167 876
(+8 400) |
| 74 | Garantiinntekter og langvarige stipend | 126 728 | 127 228
(+500) |
322 | | Visuell kunst | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 436 | 16 419
(-17) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 57 138 | 58 138
(+1 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 164 114 | 163 950
(-164) |
| 55 | Norsk kulturfond | 314 814 | 319 814
(+5 000) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 72 843 | 72 771
(-72) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 60 267 | 60 207
(-60) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 495 828 | 498 328
(+2 500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 188 649 | 191 149
(+2 500) |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 524 447 | 523 931
(-516) |
| 55 | Norsk kulturfond | 170 765 | 178 265
(+7 500) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 170 881 | 1 171 881
(+1 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 18 740 | 21 490
(+2 750) |
329 | | Arkivformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 333 163 | 337 834
(+4 671) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 156 287 | 156 132
(-155) |
335 | | Mediestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 308 046 | 313 046
(+5 000) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 25 031 | 27 031
(+2 000) |
339 | | Pengespill, lotterier
og stiftelser | | |
| 1 | Driftsutgifter | 66 324 | 66 259
(-65) |
340 | | Den norske kirke | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 284 745 | 1 289 538
(+4 793) |
| 71 | Tilskudd til Sjømannskirken - Norsk
kirke i utlandet | 86 170 | 88 170
(+2 000) |
341 | | Tilskudd til trossamfunn
m.m. | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn | 315 256 | 316 632
(+1 376) |
342 | | Kirkebygg og gravplasser | | |
| 1 | Driftsutgifter | 55 538 | 55 480
(-58) |
| 60 | Rentekompensasjon - kirkebygg | 44 165 | 44 407
(+242) |
400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 340 169 | 339 827
(-342) |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, forskning
og kunnskapsutvikling | 24 360 | 29 336
(+4 976) |
| 50 | Norges forskningsråd | 22 363 | 22 341
(-22) |
410 | | Domstolene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 054 212 | 2 052 183
(-2 029) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 636 | 67 549
(-87) |
411 | | Domstoladministrasjonen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 75 098 | 75 023
(-75) |
414 | | Forliksråd og andre
domsutgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 185 886 | 185 710
(-176) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 36 553 | 36 513
(-40) |
430 | | Kriminalomsorgen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 095 974 | 4 092 224
(-3 750) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 88 400 | 88 314
(-86) |
432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 186 433 | 186 247
(-186) |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 467 783 | 14 503 299
(+35 516) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 406 831 | 406 520
(-311) |
| 22 | Søk etter omkomne på havet, i innsjøer
og vassdrag | 10 502 | 10 493
(-9) |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse med sivile
gjøremål | 26 456 | 26 445
(-11) |
| 70 | Tilskudd | 66 333 | 76 333
(+10 000) |
442 | | Politihøgskolen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 575 056 | 574 484
(-572) |
444 | | Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 787 479 | 786 848
(-631) |
445 | | Den høyere påtalemyndighet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 211 170 | 210 979
(-191) |
446 | | Den militære påtalemyndighet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 829 | 7 821
(-8) |
448 | | Grensekommissæren | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 262 | 6 256
(-6) |
451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap | | |
| 1 | Driftsutgifter | 681 633 | 681 002
(-631) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 959 | 6 955
(-4) |
452 | | Sentral krisehåndtering | | |
| 1 | Driftsutgifter | 27 863 | 27 836
(-27) |
454 | | Redningshelikoptertjenesten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 708 502 | 707 826
(-676) |
455 | | Redningstjenesten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 114 022 | 113 931
(-91) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 502 | 26 481
(-21) |
456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | | |
| 1 | Driftsutgifter | 566 991 | 566 311
(-680) |
460 | | Spesialenheten for
politisaker | | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 138 | 40 098
(-40) |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. | | |
| 1 | Driftsutgifter | 958 002 | 956 792
(-1 210) |
467 | | Norsk Lovtidend | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 154 | 4 151
(-3) |
468 | | Kommisjonen for gjenopptakelse
av straffesaker | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 137 | 15 122
(-15) |
469 | | Vergemålsordningen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 228 896 | 228 727
(-169) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 199 497 | 199 425
(-72) |
470 | | Fri rettshjelp | | |
| 1 | Driftsutgifter | 719 856 | 719 091
(-765) |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | 36 029 | 46 029
(+10 000) |
472 | | Voldsoffererstatning
og rådgiving for kriminalitetsofre | | |
| 1 | Driftsutgifter | 20 411 | 20 382
(-29) |
473 | | Statens sivilrettsforvaltning | | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 202 | 42 160
(-42) |
474 | | Konfliktråd | | |
| 1 | Driftsutgifter | 103 084 | 102 988
(-96) |
475 | | Bobehandling | | |
| 1 | Driftsutgifter | 75 298 | 75 232
(-66) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 162 | 7 155
(-7) |
480 | | Svalbardbudsjettet | | |
| 50 | Tilskudd | 302 881 | 302 891
(+10) |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 213 802 | 1 212 951
(-851) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, asylmottak | 4 946 769 | 4 995 249
(+48 480) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse | 90 645 | 90 589
(-56) |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling | 4 245 | 4 237
(-8) |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i asylmottak | 53 119 | 63 119
(+10 000) |
491 | | Utlendingsnemnda | | |
| 1 | Driftsutgifter | 270 358 | 270 090
(-268) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling | 8 588 | 8 577
(-11) |
500 | | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 352 940 | 352 587
(-353) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 79 052 | 78 942
(-110) |
| 22 | Forskning | 6 832 | 6 825
(-7) |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd | 66 143 | 66 084
(-59) |
510 | | Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon | | |
| 1 | Driftsutgifter | 631 838 | 631 269
(-569) |
| 22 | Fellesutgifter for departementene og
Statsministerens kontor | 127 213 | 127 089
(-124) |
520 | | Tilskudd til de politiske
partier | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 591 | 8 583
(-8) |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner | 282 000 | 292 000
(+10 000) |
525 | | Fylkesmannsembetene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 538 795 | 1 537 278
(-1 517) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 157 738 | 157 573
(-165) |
531 | | Eiendommer til kongelige
formål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 603 | 25 578
(-25) |
533 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 20 063 | 20 043
(-20) |
534 | | Erstatningslokaler
for departementene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 386 634 | 386 249
(-385) |
540 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | | |
| 1 | Driftsutgifter | 208 523 | 208 333
(-190) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 43 877 | 43 849
(-28) |
| 23 | Elektronisk ID og Sikker digital posttjeneste | 95 795 | 95 688
(-107) |
541 | | IKT-politikk | | |
| 22 | Samordning av IKT-politikken | 7 084 | 7 075
(-9) |
542 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 641 | 5 636
(-5) |
545 | | Datatilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 45 624 | 45 587
(-37) |
546 | | Personvernnemnda | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 889 | 1 887
(-2) |
551 | | Regional utvikling
og nyskaping | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 1 102 793 | 1 156 993
(+54 200) |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 155 302 | 225 302
(+70 000) |
554 | | Kompetansesenter for
distriktsutvikling | | |
| 1 | Driftsutgifter | 26 885 | 26 859
(-26) |
560 | | Sametinget | | |
| 50 | Sametinget | 279 956 | 279 679
(-277) |
561 | | Tilskudd til samiske
formål | | |
| 50 | Samisk høgskole | 5 594 | 5 588
(-6) |
| 51 | Divvun | 6 894 | 6 888
(-6) |
562 | | Galdu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 161 | 3 158
(-3) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 044 | 2 042
(-2) |
563 | | Internasjonalt reindriftssenter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 858 | 5 854
(-4) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 554 | 2 551
(-3) |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 250 | 37 216
(-34) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 118 428 306 | 119 052 870
(+624 564) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 1 849 000 | 1 854 000
(+5 000) |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 31 475 175 | 31 587 475
(+112 300) |
576 | | Vedlikehold og rehabilitering | | |
| 60 | Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering
i kommuner | 200 000 | 0
(-200 000) |
579 | | Valgutgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 20 405 | 20 348
(-57) |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | | |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet | 24 100 | 26 100
(+2 000) |
585 | | Husleietvistutvalget | | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 734 | 25 710
(-24) |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 663 | 85 578
(-85) |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling | 54 388 | 52 330
(-2 058) |
595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | |
| 1 | Driftsutgifter | 310 756 | 310 501
(-255) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 481 313 | 479 351
(-1 962) |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 183 581 | 183 400
(-181) |
601 | | Utredningsvirksomhet,
forskning m.m. | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 193 | 61 126
(-67) |
| 50 | Norges forskningsråd | 136 862 | 136 724
(-138) |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 11 217 024 | 11 211 838
(-5 186) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 31 309 | 31 278
(-31) |
| 70 | Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester
for sykemeldte | 196 940 | 176 940
(-20 000) |
606 | | Trygderetten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 68 923 | 68 856
(-67) |
621 | | Tilskudd til sosiale
tjenester og sosial inkludering | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 64 157 | 64 084
(-73) |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte | 177 730 | 182 730
(+5 000) |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv. | 26 218 | 16 166
(-10 052) |
| 78 | Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser | 66 710 | 62 710
(-4 000) |
640 | | Arbeidstilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 554 119 | 564 578
(+10 459) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, regionale
verneombud | 10 420 | 10 410
(-10) |
642 | | Petroleumstilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 220 495 | 220 280
(-215) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 959 | 30 938
(-21) |
643 | | Statens arbeidsmiljøinstitutt | | |
| 50 | Statstilskudd | 117 205 | 117 090
(-115) |
648 | | Arbeidsretten, Riksmekleren
m.m. | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 793 | 17 776
(-17) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 438 | 1 436
(-2) |
649 | | Treparts bransjeprogrammer | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter - Treparts
bransjeprogrammer | 2 757 | 2 754
(-3) |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 207 965 | 207 755
(-210) |
701 | | Direktoratet for e-helse | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 254 628 | 254 316
(-312) |
| 70 | Norsk Helsenett SF | 122 878 | 124 758
(+1 880) |
702 | | Beredskap | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 141 | 33 111
(+2 970) |
703 | | Internasjonalt samarbeid | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 66 352 | 66 286
(-66) |
710 | | Folkehelseinstituttet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 898 171 | 897 284
(-887) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 700 248 | 699 623
(-625) |
712 | | Bioteknologirådet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 719 | 8 711
(-8) |
714 | | Folkehelse | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 148 851 | 148 676
(-175) |
| 70 | Rusmiddeltiltak | 123 728 | 138 728
(+15 000) |
720 | | Helsedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 110 144 | 1 108 937
(-1 207) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 46 090 | 46 030
(-60) |
721 | | Statens helsetilsyn | | |
| 1 | Driftsutgifter | 114 991 | 114 859
(-132) |
722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | |
| 1 | Driftsutgifter | 161 823 | 161 662
(-161) |
723 | | Nasjonalt klageorgan
for helsetjenesten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 103 970 | 103 887
(-83) |
729 | | Pasient- og brukerombud | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 117 | 61 056
(-61) |
732 | | Regionale helseforetak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 322 | 19 303
(-19) |
| 70 | Særskilte tilskudd | 776 020 | 775 543
(-477) |
| 71 | Kvalitetsbasert finansiering | 519 975 | 519 466
(-509) |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF | 54 088 341 | 54 029 954
(-58 387) |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF | 19 092 194 | 19 064 231
(-27 963) |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF | 14 436 023 | 14 414 943
(-21 080) |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF | 12 881 489 | 12 869 307
(-12 182) |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering | 31 627 870 | 31 598 179
(-29 691) |
| 77 | Poliklinisk virksomhet mv. | 4 086 562 | 4 082 931
(-3 631) |
| 78 | Forskning og nasjonale kompetansetjenester | 1 103 523 | 1 102 399
(-1 124) |
733 | | Habilitering og rehabilitering | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 538 | 17 526
(+4 988) |
734 | | Særskilte tilskudd
til psykisk helse og rustiltak | | |
| 1 | Driftsutgifter | 49 519 | 49 469
(-50) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 299 | 14 285
(-14) |
750 | | Statens legemiddelverk | | |
| 1 | Driftsutgifter | 273 886 | 273 646
(-240) |
751 | | Legemiddeltiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 681 | 10 671
(-10) |
761 | | Omsorgstjeneste | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 134 331 | 134 116
(-215) |
| 63 | Investeringstilskudd | 2 533 206 | 2 546 206
(+13 000) |
762 | | Primærhelsetjeneste | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 459 | 61 419
(-40) |
| 50 | Samisk helse | 5 511 | 5 506
(-5) |
| 60 | Forebyggende helsetjenester | 50 182 | 152 182
(+102 000) |
| 73 | Seksuell helse | 55 531 | 57 031
(+1 500) |
765 | | Psykisk helse og rusarbeid | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 122 966 | 122 847
(-119) |
| 72 | Frivillig arbeid mv. | 216 378 | 226 378
(+10 000) |
| 73 | Utviklingstiltak mv. | 120 540 | 128 540
(+8 000) |
769 | | Utredningsvirksomhet
mv. | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 459 | 14 441
(-18) |
770 | | Tannhelsetjenester | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 073 | 27 049
(-24) |
780 | | Forskning | | |
| 50 | Norges forskningsråd mv. | 357 888 | 357 551
(-337) |
781 | | Forsøk og utvikling
mv. | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 879 | 86 794
(-85) |
| 79 | Tilskudd | 56 518 | 71 518
(+15 000) |
783 | | Personell | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 023 | 38 994
(-29) |
800 | | Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 163 762 | 163 599
(-163) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 761 | 11 749
(-12) |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 157 | 252 960
(-197) |
821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling | 39 726 | 39 686
(-40) |
| 50 | Norges Forskningsråd | 6 946 | 6 939
(-7) |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 48 208 | 82 208
(+34 000) |
822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, opplæring
i norsk og samfunnskunnskap | 31 896 | 31 868
(-28) |
| 22 | Prøver i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere | 13 794 | 13 782
(-12) |
840 | | Tiltak mot vold og
overgrep | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 695 | 26 692
(-3) |
| 61 | Tilskudd til incest- og voldtektsentre | 82 299 | 84 299
(+2 000) |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak
mv. | 43 233 | 46 983
(+3 750) |
| 72 | Tilskudd til tiltak for voldsutsatte
barn | 11 834 | 20 884
(+9 050) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | | |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv. | 6 527 | 6 520
(-7) |
842 | | Familievern | | |
| 1 | Driftsutgifter | 280 261 | 289 986
(+9 725) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 29 036 | 29 008
(-28) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste
mv. | 162 556 | 166 556
(+4 000) |
846 | | Familie- og oppveksttiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 239 | 9 235
(-4) |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom | 148 905 | 163 905
(+15 000) |
847 | | EUs ungdomsprogram | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 058 | 8 049
(-9) |
848 | | Barneombudet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 636 | 13 623
(-13) |
853 | | Fylkesnemndene for
barnevern og sosiale saker | | |
| 1 | Driftsutgifter | 190 206 | 190 030
(-176) |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 66 155 | 66 063
(-92) |
| 22 | Barnesakkyndig kommisjon | 7 702 | 7 695
(-7) |
| 50 | Forskning og utvikling | 13 395 | 13 382
(-13) |
| 60 | Kommunalt barnevern | 653 371 | 683 371
(+30 000) |
855 | | Statlig forvaltning
av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 266 743 | 4 267 388
(+645) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 20 711 | 20 689
(-22) |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 1 919 494 | 1 917 724
(-1 770) |
856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige, mindreårige asylsøkere | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 392 040 | 1 391 839
(-201) |
858 | | Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 254 413 | 254 125
(-288) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 018 | 14 005
(-13) |
860 | | Forbrukerrådet | | |
| 50 | Basisbevilgning | 129 342 | 129 193
(-149) |
| 51 | Markedsportaler | 26 008 | 25 990
(-18) |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 655 | 12 650
(-5) |
867 | | Sekretariatet for
Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 455 | 10 445
(-10) |
868 | | Forbrukerombudet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 23 297 | 23 274
(-23) |
870 | | Likestillings- og
diskrimineringsnemnda | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 855 | 5 850
(-5) |
871 | | Likestilling og ikke-diskriminering | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 000 | 10 983
(-17) |
| 73 | Likestillingssentre | 6 008 | 8 008
(+2 000) |
872 | | Nedsatt funksjonsevne | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 156 | 14 142
(-14) |
873 | | Likestillings- og
diskrimineringsombudet | | |
| 50 | Basisbevilgning | 52 910 | 52 856
(-54) |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 335 394 | 335 058
(-336) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 56 506 | 66 462
(+9 956) |
| 77 | Tilskudd til sjømattiltak | 6 000 | 8 500
(+2 500) |
| 79 | Mechatronic Innovation Lab | 0 | 20 000
(+20 000) |
902 | | Justervesenet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 120 732 | 120 614
(-118) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 348 | 346
(-2) |
903 | | Norsk akkreditering | | |
| 1 | Driftsutgifter | 41 111 | 41 072
(-39) |
904 | | Brønnøysundregistrene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 277 207 | 276 914
(-293) |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen | 235 503 | 235 306
(-197) |
905 | | Norges geologiske
undersøkelse | | |
| 1 | Driftsutgifter | 149 122 | 148 944
(-178) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 71 031 | 70 962
(-69) |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | | |
| 1 | Driftsutgifter | 34 470 | 34 440
(-30) |
910 | | Sjøfartsdirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 378 348 | 377 996
(-352) |
911 | | Konkurransetilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 95 258 | 95 166
(-92) |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | 9 410 | 9 400
(-10) |
915 | | Regelrådet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 193 | 10 186
(-7) |
917 | | Fiskeridirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 359 642 | 366 784
(+7 142) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 243 | 10 236
(-7) |
919 | | Diverse fiskeriformål | | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 26 200 | 36 200
(+10 000) |
920 | | Norges forskningsråd | | |
| 50 | Tilskudd til forskning | 2 259 893 | 2 298 036
(+38 143) |
922 | | Romvirksomhet | | |
| 50 | Norsk Romsenter | 66 340 | 66 280
(-60) |
925 | | Havforskningsinstituttet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 392 314 | 412 728
(+20 414) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 316 473 | 316 146
(-327) |
926 | | Forskningsfartøy | | |
| 1 | Driftsutgifter | 174 067 | 173 934
(-133) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 80 521 | 80 442
(-79) |
927 | | NIFES | | |
| 1 | Driftsutgifter | 86 015 | 85 930
(-85) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 64 920 | 64 840
(-80) |
928 | | Annen marin forskning
og utvikling | | |
| 50 | Tilskudd til Veterinærinstituttet | 56 547 | 56 494
(-53) |
| 72 | Tilskudd til Nofima | 99 603 | 99 506
(-97) |
935 | | Patentstyret | | |
| 1 | Driftsutgifter | 233 367 | 233 134
(-233) |
936 | | Klagenemnda for industrielle
rettigheter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 104 | 7 098
(-6) |
950 | | Forvaltning av statlig
eierskap | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 23 576 | 23 552
(-24) |
953 | | Kings Bay AS | | |
| 70 | Tilskudd | 20 681 | 20 662
(-19) |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 146 061 | 145 916
(-145) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 963 | 962
(-1) |
1112 | | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | | |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap, Veterinærinstituttet | 92 417 | 92 327
(-90) |
1115 | | Mattilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 178 347 | 1 188 157
(+9 810) |
| 22 | Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale
pensjonskasser | 13 314 | 13 301
(-13) |
1136 | | Kunnskapsutvikling
m.m | | |
| 50 | Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap,
Norsk institutt for bioøkonomi | 222 659 | 222 448
(-211) |
1137 | | Forskning og innovasjon | | |
| 50 | Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd | 256 324 | 256 065
(-259) |
| 51 | Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd | 183 376 | 183 193
(-183) |
| 52 | Innovasjonsaktivitet m.m. | 5 251 | 5 246
(-5) |
| 53 | Omstillingsmidler instituttsektoren
mv. | 3 549 | 3 545
(-4) |
1138 | | Støtte til organisasjoner
m.m. | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 27 109 | 34 509
(+7 400) |
1139 | | Genressurser, miljø-
og ressursregistreringer | | |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning og
miljøtiltak | 22 519 | 24 019
(+1 500) |
1142 | | Landbruksdirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 219 929 | 219 711
(-218) |
1148 | | Naturskade - erstatninger | | |
| 22 | Naturskade, administrasjon | 6 536 | 6 528
(-8) |
1149 | | Verdiskapings- og
utviklingstiltak i skogbruket | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket | 3 674 | 3 670
(-4) |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket | 43 675 | 66 175
(+22 500) |
| 72 | Tilskudd til trebaserte innovasjonsprogrammer | 0 | 19 500
(+19 500) |
1161 | | Myndighetsoppgaver
og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn | | |
| 70 | Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver
og sektorpolitiske oppgaver | 14 229 | 14 215
(-14) |
| 75 | Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger | 10 166 | 10 156
(-10) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 173 527 | 173 354
(-173) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter - utredninger,
modernisering av transportsektoren | 24 288 | 24 276
(-12) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 49 100 | 54 100
(+5 000) |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | | |
| 21 | Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet
mv. | 20 680 | 20 660
(-20) |
| 50 | Samferdselsforskning | 140 163 | 140 026
(-137) |
1310 | | Flytransport | | |
| 70 | Kjøp av innenlandske flyruter | 766 400 | 811 400
(+45 000) |
1313 | | Luftfartstilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 194 306 | 194 112
(-194) |
1314 | | Statens havarikommisjon
for transport | | |
| 1 | Driftsutgifter | 63 437 | 63 374
(-63) |
1320 | | Statens vegvesen | | |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m. | 10 952 515 | 10 502 030
(-450 485) |
| 26 | Vegtilsyn | 16 784 | 16 768
(-16) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 14 739 000 | 14 514 000
(-225 000) |
| 62 | Skredsikring fylkesveger | 596 000 | 671 000
(+75 000) |
| 63 | Tilskudd til gang- og sykkelveger | 87 500 | 162 500
(+75 000) |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | 983 600 | 984 300
(+700) |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport | 32 200 | 54 200
(+22 000) |
| 61 | Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
mv. i byområdene | 1 105 000 | 1 380 000
(+275 000) |
| 75 | Rentekompensasjon for bompengelån | 400 000 | 100 000
(-300 000) |
1350 | | Jernbaneverket | | |
| 23 | Drift og vedlikehold | 7 949 847 | 8 093 094
(+143 247) |
| 25 | Drift og vedlikehold av Gardermobanen | 140 175 | 140 050
(-125) |
| 30 | Investeringer i linjen | 5 549 600 | 5 824 600
(+275 000) |
1351 | | Persontransport med
tog | | |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog | 3 208 500 | 3 249 900
(+41 400) |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 038 | 61 976
(-62) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter - tilsyn med
tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker | 16 483 | 16 466
(-17) |
1360 | | Kystverket | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 719 115 | 1 709 430
(-9 685) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 868 | 51 736
(-10 132) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 20 500 | 60 500
(+40 000) |
1361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 754 | 61 708
(-46) |
1380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 738 | 168 576
(-162) |
| 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging | 51 500 | 126 500
(+75 000) |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 216 632 | 216 419
(-213) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 45 805 | 45 732
(-73) |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 54 233 | 59 233
(+5 000) |
1410 | | Miljøforskning og
miljøovervåking | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 191 903 | 211 713
(+19 810) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 185 012 | 184 844
(-168) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 197 173 | 196 973
(-200) |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøforskning | 6 712 | 6 705
(-7) |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 30 001 | 29 971
(-30) |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 593 027 | 592 440
(-587) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 146 705 | 161 580
(+14 875) |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 233 693 | 295 943
(+62 250) |
| 23 | Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet | 142 812 | 142 726
(-86) |
| 31 | Tiltak i verneområder | 47 848 | 62 848
(+15 000) |
| 33 | Statlige erverv, nytt vern | 1 562 | 6 562
(+5 000) |
| 35 | Statlige erverv, skogvern | 319 112 | 394 112
(+75 000) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 12 622 | 47 622
(+35 000) |
| 61 | Tilskudd til klimatilpassingstiltak | 6 058 | 106 058
(+100 000) |
| 71 | Marin forsøpling | 10 290 | 20 290
(+10 000) |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser
m.m. | 8 385 | 10 885
(+2 500) |
| 78 | Friluftsformål | 137 821 | 157 821
(+20 000) |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper | 54 989 | 64 989
(+10 000) |
1422 | | Miljøvennlig skipsfart | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 224 | 5 219
(-5) |
1423 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 293 | 14 278
(-15) |
1424 | | Mareano | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 959 | 32 932
(+4 973) |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | | |
| 1 | Driftsutgifter | 12 811 | 12 798
(-13) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 126 | 26 100
(-26) |
1429 | | Riksantikvaren | | |
| 1 | Driftsutgifter | 129 579 | 129 450
(-129) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 967 | 39 899
(-68) |
| 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid | 3 474 | 3 471
(-3) |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 51 545 | 54 045
(+2 500) |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene | 7 757 | 10 757
(+3 000) |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 0 | 3 000
(+3 000) |
| 79 | Tilskudd til verdensarven | 42 036 | 52 036
(+10 000) |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 77 169 | 87 094
(+9 925) |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | |
| 1 | Driftsutgifter | 200 719 | 200 506
(-213) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 601 | 67 535
(-66) |
| 50 | Stipend | 507 | 506
(-1) |
1474 | | Fram - Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning | | |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere | 24 129 | 24 105
(-24) |
1481 | | Klimakvoter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 919 | 3 910
(-9) |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 270 000 | 200 000
(-70 000) |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | | |
| 1 | Driftsutgifter | 93 772 | 93 689
(-83) |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 523 598 | 2 673 598
(+150 000) |
1600 | | Finansdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 332 579 | 332 258
(-321) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 60 548 | 60 496
(-52) |
1602 | | Finanstilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 332 772 | 332 444
(-328) |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | | |
| 1 | Driftsutgifter | 323 764 | 323 428
(-336) |
1608 | | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 15 682 | 15 664
(-18) |
1610 | | Tolletaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 291 058 | 1 289 516
(-1 542) |
1618 | | Skatteetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 535 327 | 5 113 954
(-421 373) |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | | |
| 1 | Driftsutgifter | 504 977 | 504 454
(-523) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 215 889 | 215 678
(-211) |
1633 | | Nettoordning, statlig
betalt merverdiavgift | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 494 850 | 5 489 700
(-5 150) |
1650 | | Statsgjeld, renter
mv. | | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 860 | 42 820
(-40) |
1700 | | Forsvarsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 379 325 | 378 953
(-372) |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 461 058 | 3 457 740
(-3 318) |
1716 | | Forsvarets forskningsinstitutt | | |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt | 188 949 | 188 763
(-186) |
1719 | | Fellesutgifter og
tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 331 609 | 329 345
(-2 264) |
| 71 | Overføringer til andre | 58 279 | 58 779
(+500) |
1720 | | Felles ledelse og
kommandoapparat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 846 812 | 3 842 956
(-3 856) |
1723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 225 167 | 224 962
(-205) |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarsstaben | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 012 423 | 2 010 328
(-2 095) |
1731 | | Hæren | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 268 161 | 5 262 935
(-5 226) |
1732 | | Sjøforsvaret | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 912 432 | 3 890 479
(-21 953) |
1733 | | Luftforsvaret | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 764 417 | 4 759 844
(-4 573) |
1734 | | Heimevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 213 802 | 1 212 588
(-1 214) |
1735 | | Etterretningstjenesten | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 551 178 | 1 549 955
(-1 223) |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 297 507 | 1 295 570
(-1 937) |
1760 | | Nyanskaffelser av
materiell og nybygg og nyanlegg | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 409 331 | 1 408 348
(-983) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 5 106 182 | 5 081 182
(-25 000) |
1761 | | Nye kampfly med baseløsning | | |
| 1 | Driftsutgifter | 162 598 | 162 482
(-116) |
1790 | | Kystvakten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 044 967 | 1 043 933
(-1 034) |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 866 234 | 865 496
(-738) |
1792 | | Norske styrker i utlandet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 703 768 | 703 198
(-570) |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige
formål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 265 105 | 264 839
(-266) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 423 | 168 257
(-166) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 24 475 | 24 450
(-25) |
| 50 | Overføring til Sametinget | 499 | 498
(-1) |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 260 243 | 259 986
(-257) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 185 866 | 185 732
(-134) |
1815 | | Petoro AS | | |
| 70 | Administrasjon | 338 678 | 338 356
(-322) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 507 814 | 507 328
(-486) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 93 125 | 93 050
(-75) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 374 742 | 374 484
(-258) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 10 000 | 20 000
(+10 000) |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak | 5 700 | 6 600
(+900) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 584 000 | 1 566 000
(-18 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 23 378 | 23 356
(-22) |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 849 306 | 848 612
(-694) |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 995 | 44 990
(-5) |
| 50 | Forskning, utvikling og demonstrasjon
av CO2-håndtering | 254 800 | 254 600
(-200) |
| 70 | Gassnova SF | 142 187 | 127 074
(-15 113) |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 250 000 | 4 400 000
(-850 000) |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | | |
| 1 | Driftsutgifter | 367 724 | 367 356
(-368) |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend | 6 185 138 | 6 193 532
(+8 394) |
| 72 | Rentestøtte | 921 049 | 921 187
(+138) |
| 90 | Økt lån og rentegjeld | 24 328 246 | 24 353 946
(+25 700) |
2412 | | Husbanken | | |
| 1 | Driftsutgifter | 344 033 | 343 692
(-341) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 340 | 10 827
(-1 513) |
2421 | | Innovasjon Norge | | |
| 51 | Såkornfond Agder-Telemark, avsetning | 0 | 44 625
(+44 625) |
| 53 | Såkornfond, Agder-Telemark, risikoavlastning | 0 | 22 500
(+22 500) |
| 70 | Basiskostnader | 170 535 | 170 370
(-165) |
| 76 | Miljøteknologi | 464 500 | 504 500
(+40 000) |
| 95 | Såkornfond Agder-Telemark, egenkapital | 0 | 127 500
(+127 500) |
2426 | | Siva SF | | |
| 70 | Tilskudd | 50 046 | 69 992
(+19 946) |
2429 | | Eksportkreditt Norge
AS | | |
| 70 | Tilskudd | 100 893 | 100 786
(-107) |
2530 | | Foreldrepenger | | |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 460 000 | 468 000
(+8 000) |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. | | |
| 79 | Aktivitetshjelpemidler til personer
over 26 år | 58 440 | 46 440
(-12 000) |
2670 | | Alderdom | | |
| 70 | Grunnpensjon | 67 350 000 | 67 432 000
(+82 000) |
2751 | | Legemidler mv. | | |
| 72 | Medisinsk forbruksmateriell | 1 956 500 | 1 929 500
(-27 000) |
| | Sum utgifter | 1 609 016 038 | 1 612 457 316
(+3 441 278) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–2 | Forlik 2016 (H,
FrP og KrF, subsidiært V) |
3100 | | Utenriksdepartementet | | |
| 1 | Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene | 16 196 | 16 180
(-16) |
| 2 | Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene | 167 309 | 167 132
(-177) |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger mv. | 46 744 | 46 697
(-47) |
3220 | | Utdanningsdirektoratet | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 4 038 | 4 034
(-4) |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 185 | 1 184
(-1) |
3222 | | Statlige grunn- og
videregående skoler og grunnskoleinternat | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 5 145 | 5 140
(-5) |
3224 | | Senter for IKT i utdanningen | | |
| 1 | Inntekter fra oppdrag mv. | 1 630 | 1 628
(-2) |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 271 198 | 292 298
(+21 100) |
3229 | | Statens fagskole for
gartnere og blomsterdekoratører | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 720 | 1 718
(-2) |
3230 | | Statlig spesialpedagogisk
støttesystem | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 61 349 | 61 289
(-60) |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 14 770 | 14 755
(-15) |
3256 | | Vox, nasjonalt fagorgan
for kompetansepolitikk | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 11 236 | 11 225
(-11) |
3280 | | Felles enheter | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 317 | 1 316
(-1) |
3400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | | |
| 1 | Diverse inntekter | 2 622 | 2 619
(-3) |
| 2 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 1 194 | 1 193
(-1) |
3410 | | Domstolene | | |
| 1 | Rettsgebyr | 336 377 | 336 361
(-16) |
| 2 | Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene | 20 450 | 20 440
(-10) |
3430 | | Kriminalomsorgen | | |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter | 89 963 | 89 875
(-88) |
| 3 | Andre inntekter | 20 879 | 20 863
(-16) |
| 4 | Tilskudd | 2 247 | 2 245
(-2) |
3432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) | | |
| 3 | Andre inntekter | 994 | 993
(-1) |
3440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | | |
| 1 | Gebyr - pass og våpen | 261 970 | 261 710
(-260) |
| 3 | Salgsinntekter | 189 898 | 189 796
(-102) |
| 4 | Gebyr - vaktselskap | 1 779 | 1 777
(-2) |
| 5 | Personalbarnehage | 5 498 | 5 492
(-6) |
| 6 | Gebyr - utlendingssaker | 198 380 | 198 182
(-198) |
| 7 | Gebyr - sivile gjøremål | 766 603 | 766 020
(-583) |
3442 | | Politihøgskolen | | |
| 2 | Diverse inntekter | 15 644 | 15 629
(-15) |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens kurs-
og øvingssenter | 17 393 | 17 376
(-17) |
3451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap | | |
| 1 | Gebyr | 141 435 | 141 297
(-138) |
| 3 | Diverse inntekter | 25 143 | 25 118
(-25) |
3456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | | |
| 1 | Brukerbetaling | 311 951 | 311 701
(-250) |
3469 | | Vergemålsordningen | | |
| 1 | Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente
utgifter | 51 948 | 51 939
(-9) |
3470 | | Fri rettshjelp | | |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger m.m. | 3 773 | 3 769
(-4) |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | |
| 1 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 131 051 | 130 913
(-138) |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 20 234 | 20 218
(-16) |
| 4 | Asylmottak, ODA-godkjente utgifter | 3 927 633 | 3 962 304
(+34 671) |
| 5 | Refusjonsinntekter | 11 568 | 11 557
(-11) |
3525 | | Fylkesmannsembetene | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 157 738 | 157 573
(-165) |
3562 | | Galdu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | | |
| 2 | Diverse inntekter | 2 044 | 2 042
(-2) |
3563 | | Internasjonalt reindriftssenter | | |
| 2 | Diverse inntekter | 2 554 | 2 551
(-3) |
3587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning foretak | 44 998 | 44 953
(-45) |
3595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing | 422 086 | 421 715
(-371) |
3710 | | Folkehelseinstituttet | | |
| 2 | Diverse inntekter | 254 559 | 254 335
(-224) |
| 3 | Vaksinesalg | 98 111 | 98 012
(-99) |
3720 | | Helsedirektoratet | | |
| 2 | Diverse inntekter | 49 384 | 49 366
(-18) |
| 3 | Helsetjenester i annet EØS-land | 46 028 | 45 983
(-45) |
| 4 | Gebyrinntekter | 39 531 | 39 528
(-3) |
| 5 | Helsetjenester til utenlandsboende mv. | 64 935 | 64 870
(-65) |
3721 | | Statens helsetilsyn | | |
| 4 | Diverse inntekter | 2 352 | 2 350
(-2) |
3722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | |
| 2 | Diverse inntekter | 1 393 | 1 392
(-1) |
| 50 | Premie fra private | 18 181 | 18 163
(-18) |
3723 | | Nasjonalt klageorgan
for helsetjenesten | | |
| 50 | Premie fra private | 2 469 | 2 466
(-3) |
3750 | | Statens legemiddelverk | | |
| 2 | Diverse inntekter | 14 971 | 14 956
(-15) |
| 4 | Registreringsgebyr | 112 005 | 111 900
(-105) |
| 6 | Refusjonsgebyr | 2 971 | 2 968
(-3) |
3856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige, mindreårige asylsøkere | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 1 217 476 | 1 217 364
(-112) |
3902 | | Justervesenet | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 37 470 | 37 400
(-70) |
| 3 | Inntekter fra salg av tjenester | 16 015 | 16 000
(-15) |
| 4 | Oppdragsinntekter | 347 | 344
(-3) |
3903 | | Norsk akkreditering | | |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | 35 466 | 35 432
(-34) |
3904 | | Brønnøysundregistrene | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 453 075 | 462 550
(+9 475) |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter og andre
inntekter | 29 971 | 29 942
(-29) |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til
forvaltning av Altinn-løsningen | 82 362 | 82 274
(-88) |
3905 | | Norges geologiske
undersøkelse | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 28 408 | 28 380
(-28) |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 48 231 | 48 184
(-47) |
3906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | | |
| 2 | Behandlingsgebyrer | 715 | 714
(-1) |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | | |
| 1 | Gebyrer for skip og flyttbare innretninger
i NOR | 177 247 | 177 090
(-157) |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 23 377 | 23 364
(-13) |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 43 516 | 43 476
(-40) |
| 86 | Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt | 4 795 | 4 790
(-5) |
3911 | | Konkurransetilsynet | | |
| 1 | Klagegebyr | 998 | 996
(-2) |
3917 | | Fiskeridirektoratet | | |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | 18 082 | 18 064
(-18) |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning | 4 296 | 4 292
(-4) |
3925 | | Havforskningsinstituttet | | |
| 3 | Oppdragsinntekter | 325 165 | 324 830
(-335) |
3926 | | Forskningsfartøy | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 80 621 | 80 542
(-79) |
3927 | | NIFES | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 68 830 | 68 746
(-84) |
3935 | | Patentstyret | | |
| 1 | Inntekter av informasjonstjenester | 4 993 | 4 986
(-7) |
| 2 | Inntekter knyttet til NPI | 3 995 | 3 990
(-5) |
| 3 | Gebyrer immaterielle rettigheter | 65 758 | 65 716
(-42) |
4115 | | Mattilsynet | | |
| 1 | Gebyr m.m. | 157 048 | 156 886
(-162) |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner m.m. | 5 624 | 5 619
(-5) |
4142 | | Landbruksdirektoratet | | |
| 1 | Driftsinntekter, refusjoner m.m. | 40 609 | 40 569
(-40) |
4300 | | Samferdselsdepartementet | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 2 597 | 2 594
(-3) |
4313 | | Luftfartstilsynet | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 129 573 | 129 446
(-127) |
4320 | | Statens vegvesen | | |
| 2 | Diverse gebyrer | 357 650 | 357 300
(-350) |
4350 | | Jernbaneverket | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 140 175 | 140 050
(-125) |
4354 | | Statens jernbanetilsyn | | |
| 1 | Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner
og tivoli og fornøyelsesparker | 13 687 | 13 674
(-13) |
4360 | | Kystverket | | |
| 2 | Andre inntekter | 11 389 | 11 378
(-11) |
4361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | | |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 5 495 | 5 490
(-5) |
4380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | | |
| 1 | Diverse gebyrer | 178 038 | 177 876
(-162) |
4420 | | Miljødirektoratet | | |
| 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | 1 167 | 1 166
(-1) |
| 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | 37 346 | 37 311
(-35) |
| 6 | Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger | 28 358 | 28 330
(-28) |
| 7 | Gebyrer, kvotesystemet | 11 133 | 11 122
(-11) |
| 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | 4 719 | 4 714
(-5) |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | 10 595 | 10 585
(-10) |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting | 58 393 | 58 336
(-57) |
| 21 | Inntekter, Antarktis | 13 043 | 13 030
(-13) |
4600 | | Finansdepartementet | | |
| 2 | Diverse refusjoner | 699 | 698
(-1) |
4602 | | Finanstilsynet | | |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 190 | 10 180
(-10) |
4610 | | Tolletaten | | |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 594 | 6 588
(-6) |
| 2 | Andre inntekter | 1 697 | 1 694
(-3) |
| 4 | Diverse refusjoner | 2 497 | 2 494
(-3) |
| 5 | Refusjon fra Avinor AS | 26 863 | 26 826
(-37) |
4618 | | Skatteetaten | | |
| 2 | Andre refusjoner | 43 358 | 43 316
(-42) |
| 3 | Andre inntekter | 46 355 | 46 310
(-45) |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 381 | 18 362
(-19) |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | 219 186 | 218 972
(-214) |
4700 | | Forsvarsdepartementet | | |
| 1 | Driftsinntekter | 2 373 | 2 371
(-2) |
4710 | | Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg | | |
| 1 | Driftsinntekter | 4 291 330 | 4 287 229
(-4 101) |
4719 | | Fellesinntekter til
foretak under Forsvarsdepartementet | | |
| 1 | Driftsinntekter | 792 | 791
(-1) |
4720 | | Felles ledelse og
kommandoapparat | | |
| 1 | Driftsinntekter | 67 136 | 67 066
(-70) |
4723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | | |
| 1 | Driftsinntekter | 9 189 | 9 182
(-7) |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarsstaben | | |
| 1 | Driftsinntekter | 60 739 | 60 682
(-57) |
4731 | | Hæren | | |
| 1 | Driftsinntekter | 65 976 | 65 911
(-65) |
4732 | | Sjøforsvaret | | |
| 1 | Driftsinntekter | 54 358 | 54 305
(-53) |
4733 | | Luftforsvaret | | |
| 1 | Driftsinntekter | 183 413 | 183 233
(-180) |
4734 | | Heimevernet | | |
| 1 | Driftsinntekter | 6 018 | 6 012
(-6) |
4740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | | |
| 1 | Driftsinntekter | 76 365 | 76 263
(-102) |
4760 | | Nyanskaffelser av
materiell og nybygg og nyanlegg | | |
| 1 | Driftsinntekter | 29 086 | 29 085
(-1) |
4790 | | Kystvakten | | |
| 1 | Driftsinntekter | 1 080 | 1 079
(-1) |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten | | |
| 1 | Driftsinntekter | 802 903 | 802 216
(-687) |
4792 | | Norske styrker i utlandet | | |
| 1 | Driftsinntekter | 10 306 | 10 296
(-10) |
4795 | | Kulturelle og allmennyttige
formål | | |
| 1 | Driftsinntekter | 9 693 | 9 684
(-9) |
4800 | | Olje- og energidepartementet | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 | 1 998
(-2) |
4810 | | Oljedirektoratet | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 15 354 | 15 328
(-26) |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 124 928 | 124 856
(-72) |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 290 | 10 280
(-10) |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 71 530 | 71 460
(-70) |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 88 929 | 88 858
(-71) |
5312 | | Husbanken | | |
| 1 | Gebyrer m.m. | 12 810 | 12 797
(-13) |
5325 | | Innovasjon Norge | | |
| 56 | Tilbakeføring av tapsfondsmidler fra
distriktsrettet låneordning | 0 | 43 000
(+43 000) |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | |
| 70 | Trinnskatt, formuesskatt mv. | 47 250 000 | 46 543 000
(-707 000) |
| 72 | Fellesskatt | 204 600 000 | 204 595 000
(-5 000) |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 9 000 000 | 9 670 000
(+670 000) |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 109 000 | 114 000
(+5 000) |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | | |
| 71 | Svovelavgift | 30 000 | 49 000
(+19 000) |
5548 | | Miljøavgift på visse
klimagasser | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 429 000 | 451 000
(+22 000) |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 54 000 | 57 000
(+3 000) |
5561 | | Avgift på flyging | | |
| 70 | Avgift på flyging | 0 | 1 045 000
(+1 045 000) |
5578 | | Sektoravgifter under
Klima- og miljødepartementet | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 79 093 | 79 018
(-75) |
| 72 | Fiskeravgifter | 14 557 | 14 542
(-15) |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | |
| 85 | Utbytte | 425 000 | 595 000
(+170 000) |
5617 | | Renter fra Statens
lånekasse for utdanning | | |
| 80 | Renter | 3 800 168 | 3 800 306
(+138) |
5618 | | Aksjer i Posten Norge
AS | | |
| 85 | Utbytte | 220 000 | 320 000
(+100 000) |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning | | |
| 85 | Utbytte | 11 519 400 | 13 308 000
(+1 788 600) |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | |
| 71 | Trygdeavgift | 134 600 000 | 134 634 000
(+34 000) |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 175 650 000 | 175 697 000
(+47 000) |
5999 | | Statslånemidler | | |
| 90 | Lån | 54 287 668 | 54 440 868
(+153 200) |
| | Sum inntekter | 1 609 016 038 | 1 612 457 316
(+3 441 278) |
| | Sum netto | 0 | 0
(0) |
Oslo, i finanskomiteen, den 28. november
2015
Hans Olav Syversen |
leder og ordfører |