I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning
og fremme forslag før Stortinget tar stilling til finansieringen
av utbyggingen E18 Vestkorridoren, slik at man sikrer at utbyggingsløsning
er i tråd med ønsket om å bedre luftkvaliteten, kutte klimagassutslipp og
ta økningen i persontransport med kollektivtransport, sykkel og
gange.»
For nærmere grunngivelse av forslaget vises
til dokumentet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og
Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad
Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet,
Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne
Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslag,
Dokument 8:103 S (2013–2014), fra stortingsrepresentantene fra Sosialistisk
Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell, om
utbyggingen av E18 Vestkorridoren og konsekvenser for luftkvalitet
og klimagassutslipp, og videre til brev fra Samferdselsdepartementet
v/statsråden datert 22. oktober 2014. I brevet fremkommer det at
E18 Vestkorridoren er en del av Oslopakke 3, og at det i den forbindelse er
gjennomført KVU og KS1.
Komiteen vil påpeke betydningen
av at det i tilknytning til kommunedelplanen for prosjektet i Bærum
og Asker er gjennomført en komplett konsekvensutredning iht. plan-
og bygningslovens krav.
Komiteen vil videre vise til
at prosjektet inngår som et viktig element i den lokale enigheten
om Oslopakke 3, som ble revidert så sent som i 2012 med bred politisk
forankring både i Oslo bystyre og Akershus fylkeskommune.
Komiteen vil også vise til at
prosjektet er omtalt i NTP 2014–2023, med oppstart av første byggetrinn
Lysaker–Ramstadsletta.
Komiteen vil understreke at E18
i Vestkorridoren er en av de viktigste innfartsvegene til Oslo med
en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca. 90 000. Strekningen har den største
rushtidsforsinkelsen i Oslo-området, med størst forsinkelse mot
Oslo i morgenrush. Det passerer mer enn 100 busser i timen over
Lysakerelven både morgen og ettermiddag, hvor av ca. 10 pst. er
regionale ekspressruter. Nye E18 er derfor et svært viktig tiltak
for både fremkommelighet for bussen og for å bedre nærmiljøet langs
en av landets mest trafikkerte vegstrekninger. Det legges også vekt på
fremkommelighet for næringstransporten.
Komiteen vil påpeke at den nye
vegen vil gi store forbedringer for lokalmiljøet hva både støy og
forurensning angår. Bussen får egen veg gjennom hele korridoren
og det samme gjør syklistene – som skal kunne sykle uforstyrret
og trygt fra Sandvika og hele vegen inn til Oslo sentrum.
Komiteen vil også påpeke at prosjektet
er med på å lette trafikken på lokalvegene i Bærum og legge til
rette for by- og tettstedsutvikling på strekningen gjennom Asker
og Bærum. Dette vil sammen med bedre fremkommelighet for den øvrige
kollektivtrafikken bidra til at flere vil reise kollektivt. Det
blir blant annet ny forbindelse fra E18 og til Fornebu, der busser
og biler i dag står i kø store deler av dagen.
Komiteen vil for øvrig påpeke
at prosjektet vil bli fremmet for Stortinget som eget prosjekt med tilhørende
finansiering.
Komiteen viser til at ny E18
i Vestkorridoren er en del av Oslopakke 3, og at det tidligere er gjennomført
konseptvalgutredning for hele pakka.
Komiteen ser det som avgjørende
at ny E18 blir bygget raskest mulig og vil ikke ta initiativ til
nye prosesser som kan forsinke prosjektet. Nå haster det å få bygget
ny veg.
På denne bakgrunn ønsker ikke komiteen å
gå inn for forslaget som er fremmet i Dokument 8:103 S (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
legger til grunn at de lokale høringsuttalelsene i forbindelse med
finansieringen av E18 er ivaretatt på en egnet måte, og at det ikke
er til hinder for en snarlig oppstart av prosjektet.
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at det aller meste av ny E18 i Vestkorridoren skal
bygges i Akershus, og vil vise til følgende vedtak fattet i Akershus
fylkesting 12. mai 2014 (med 36 mot 7 stemmer):
«Akershus fylkeskommune gir sin prinsipielle tilslutning
til at det kan arbeides videre med delvis bompengefinansiering av
E18 Vestkorridoren med utgangspunkt i utredningen «Finansiering
av E18 Vestkorridoren», datert 27.02.2014.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreker at det
er et bredt politisk flertall i Akershus for bygging av ny E18,
og vil også vise til at ny E18 er ett av de helt sentrale prosjektene
i Oslopakke 3. Disse medlemmer viser videre til at
den reforhandlede avtalen om Oslopakke 3 fra 2012 hadde et bredt
politisk flertall både i Oslo og Akershus, bestående av partiene
Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet
i Akershus, og partiene Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre i Oslo.
Disse medlemmer legger dette
til grunn for det videre arbeidet med ny E18 i Vestkorridoren.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er ellers kjent med høringsuttalelse fra Oslo
bystyre 18. juni 2014 om finansiering av E18 Vestkorridoren:
«Oslo kommune mener imidlertid kostnadene for utbygging
av E18 Vestkorridoren er svært høye, og forutsetter at det i det
videre arbeidet med prosjektet gjøres justeringer som sikrer at kostnadene
reduseres betydelig. […]
Oslo kommune ber om at det
utredes en plan for eget miljøfelt som kan være forbeholdt elbiler, samkjøring
og lignende på strekningen E18 Oslo – Asker. Oslo kommune viser
til målet i Klimaforliket og i Oslopakke 3 om at veksten i persontransport
skal tas med kollektivtrafikk, gange og sykkel. I det videre arbeidet
må det synliggjøres hvordan målet skal nås, og hvordan økt personbiltransport
over kommunegrensen, verken på hovedveier eller lokalveier, kan
unngås.
Trafikkberegningene viser betydelig overføring av
trafikk til lokalveiene dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak.
Oslo kommune ber Statens vegvesen vurdere konsekvensene for lokalveiene
i Oslo og evt. avbøtende tiltak i det videre utredningsarbeidet.
[…]»
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:103 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar
Solhjell om utbyggingen av E18 Vestkorridoren og konsekvenser for
luftkvalitet og klimagassutslipp – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 2. oktober 2014, vedlagt
Dokument 8:103 S (2013-2014) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell om utbyggingen av
E18 Vestkorridoren og konsekvenser for luftkvalitet og klimagassutslipp. Representantene
fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning
og fremme forslag før Stortinget tar stilling til finansieringen
av utbyggingen av E18 Vestkorridoren, slik at man sikrer at utbyggingsløsning
er i tråd med ønsket om å bedre luftkvaliteten, kutte klimagassutslipp og
ta økningen i persontransport med kollektivtransport, sykkel og
gange.”
Det ble gjennomført en konseptvalgutredning (KVU)
for Oslopakke 3 i 2007. Denne KVU’en ble kvalitetssikret gjennom
systemet for KS1, og en sluttrapport ble ferdigstilt sommeren 2008. Det
er redegjort nærmere for arbeidet med KVU og KS1 i pkt. 3 i St.meld.
nr. 17 (2008-2009) Om Oslopakke 3 trinn 2.
I Nasjonal transportplan 2014-2023 som ble lagt fram av den rødgrønne regjeringen
og behandlet av Stortinget våren 2013, er prosjektet E18 Lysaker
– Ramstadsletta omtalt. Det er i den forbindelse vist til at ”Prosjektet inngår i KVU/KS1 for Oslopakke 3 som
ble fulgt opp av St.meld nr. 17 (2008 –2009) Om
Oslopakke 3 trinn 2.”
Det er på denne bakgrunn lagt til grunn at det ikke
kreves ny KVU for prosjekter som ligger inne i prosjektporteføljen
som ble utredet i KVU/KS1 for Oslopakke 3. Den forrige regjeringen
og Stortinget har i så måte gitt uttrykk for at KVU for Oslopakke
3 er tilstrekkelig grunnlag til å gå videre med prosjektet E18 Vestkorridoren
og sette i gang planlegging etter plan- og bygningsloven. Kommunedelplan
for E18 Lysaker – Slependen ble vedtatt i Bærum kommune i juni 2014.
Det er imidlertid i tilknytning til kommunedelplanen
gjennomført en komplett konsekvensutredning iht. plan- og bygningslovens
krav. I juni 2009 ble det i tillegg gjennomført en ”systemanalyse”
for E18 Vestkorridoren – en analyse av framtidig transportsystem.
Der ble behovet for utbygging og alternative løsningsprinsipper vurdert.
Denne systemanalysen kan sies å ha vært en form for ’mini-KVU’.
Jeg har i tillegg noen merknader når det gjelder antall
kjørefelt:
Det sies at utbyggingen kan gi 14 kjørefelt
over Ramstadsletta, mot 6 kjørefelt i dag.
I kommunedelplanen er utgangspunktet at ny E18
har 6 gjennomgående felt i Bærum. I tillegg kommer bussvegen og
sykkelvegen på hele strekningen. Der E18 går i tunnel blir dagens
veg en parallell samleveg. Den har 4 felt, men på det meste av strekningen
vil den få en gateprofil med smale felt, rundkjøringer og lyskryss.
Bussvegen og sykkelvegen legges på hver sin side av samlevegen atskilt
med grønnrabatter. Samlevegen trenger 4 felt for å avvikle lokaltrafikken
og lede den til/fra E18. Dessuten vil den måtte avvikle E18-trafikken
når ett tunnelløp er stengt. Ved å betrakte E18 i tunnel og samlevegen
under ett, får vi 10 bilfelt og 12 felt inklusiv bussvegen, men
dette er ikke felt som er direkte sammenlignbare med dagens 6 felt,
da de to vegene i nytt system både har forskjellig funksjon og forskjellig
utforming. Der E18 går i dagen mellom tunnelene (ved Nedre Stabekk
og Ramstadsletta) vil på- og avkjøringsfeltene fra samlevegen utformes
som et sammenhengende vekslingsfelt, slik at ny E18 får 8 felt på
disse strekningene. Samlevegen avsluttes ved Lysaker. Inn mot Oslo er
det lagt til grunn 6 felt på E18, som i dag.
Når det gjelder strekningen over Ramstadsletta blir
det med samlevegen til sammen 10 bilfelt (12 inklusiv bussvegen)
her. Bakgrunnen for påstanden om 14 felt, er at de også har medregnet dagens
lokalveg mellom Høvik og Blommenholm (Sandviksveien). Etter en ny
vurdering av trafikktallene, har Statens vegvesen kommet til at
det ikke er behov en ny samleveg her, slik at antall bilfelt reduseres
til 8. Lokaltrafikken vil da benytte dagens lokalveg og eventuelt
vekslingsfeltene på E18 uten å belaste de gjennomgående feltene.
Det nye vegsystemet vil gi en gjennomsnittlig kapasitetsøkning
på anslagsvis 30 pst i Bærum, men den øker ikke i Oslo. Bussvegen
i det nye systemet er nødvendig for å gi kollektivtrafikken et løft
i området. Det er vanskelig å bygge en slik bussveg uten samtidig
å bygge om E18 på store deler av strekningen.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 25.
november 2014
Linda C. Hofstad Helleland | Nils Aage Jegstad |
leder | ordfører |