Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og
Eirin Sund, frå Høgre, Torill Eidsheim, leiaren Linda C. Hofstad
Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, frå Framstegspartiet,
Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, frå
Kristeleg Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, frå Senterpartiet, Janne
Sjelmo Nordås, og frå Venstre, Abid Q. Raja, viser til at
Samferdselsdepartementet i proposisjonen legg fram forslag om utbygging
og delvis bompengefinansiering av ei vegpakke for Harstad (Vegpakke
Harstad) og overgangsordning for rentekompensasjonsordning for bompengelån.
Komiteen viser til at Vegpakke
Harstad inneheld fleire element. Det største delprosjektet er bygginga
av ein 1 450 m lang tunnel utanom sentrum for å avlaste sentrumsgatene
og kommunale gater i øvre bydel. I tillegg skal det gjennomførast
forskjellige utbetringstiltak langs rv. 83, tilretteleggjing for
meir effektiv og sikker kollektivtransport, tryggare skuleveg, etablering
av parkeringsplassar for bil og sykkel ved endehaldeplassane, samt
ca. 30 km med nye fortau og gang- og sykkelvegar. Komiteen registrerer at
den totale kostnadsramma for Vegpakke Harstad er på 1 550 mill.
kroner, der riksvegprosjekta utgjer 1 184 mill. kroner, dei fylkeskommunale
prosjekta 162 mill. kroner og dei kommunale prosjekta 164 mill.
kroner. I tillegg kjem 40 mill. kroner til etablering av bomstasjonar. Komiteen viser
vidare til at Vegpakke Harstad er tenkt finansiert med 540 mill. kroner
i statlege midlar, 53 mill. kroner frå fylkeskommunen, 31 mill.
kroner frå kommunen og 926 mill. kroner i bompengar. Komiteen har
merka seg at det er tilslutnad til prosjektet frå Harstad kommune
og Troms fylkeskommune.
Komiteen viser til at innkrevjing
av bompengar er basert på åtte bomstasjonar i tråd med dei lokalpolitiske
vedtaka. Komiteen har merka seg at det er lagt opp
til tovegs innkrevjing, men at departementet ønskjer fullmakt til,
etter dialog med lokale styresmakter, å vurdere ei løysing med einvegs
innkrevjing.
Komiteen sluttar seg til forslaget
om delvis bompengefinansiering av Vegpakke Harstad.
Komiteen har merka seg at regjeringa
i Prop. 97 S (2013–2014) legg opp til ei ordning med rentekompensasjon
for bompengelån. Det skal arbeidast vidare med utforming og innretning
av ordninga, eit arbeid som må sjåast i samanheng med omorganisering
av sektoren elles.
Komiteen føreset at ordninga
med rentekompensasjon blir ei sak som vert lagd fram for Stortinget
for drøfting og behandling på ordinær måte.
Komiteen har vidare merka seg
at det i Prop. 119 S (2013–2014) er lagt opp til ei overgangsordning
inntil rentekompensasjon for bompengelån er etablert.
Komiteen har merka seg at overgangsordninga
inneber at fram til ny ordning er på plass, skal det for nye bompengeprosjekt
som vil inngå i dei nye bompengeselskapa, kunne bereknast takstar
i spennet mellom beregningsteknisk rente på 6,5 pst. og 10-års statsobligasjonsrente.
Dette føreset aksept frå garantist og tilslutnad til å legge prosjekta
inn i eit færre antal bompengeselskap. Komiteen har
vidare merka seg at overgangsordninga vil gjelde nye prosjekt, det
vil seie prosjekt der innkrevjinga ikkje er starta innan 20. juni
2014. Dei aktuelle prosjekta er lista opp i pkt. 7.2 i Prop. 119
S (2013–2014). Komiteen registrerer at departementet
ber Stortinget om fullmakt til å endre takstane på bakgrunn av lågare
berekningsteknisk rente både for Vegpakke Harstad og dei andre aktuelle
prosjekta i tråd med overgangsordninga, og der det er lokalpolitisk
tilslutnad.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at en overgangsordning som
skal gjelde i alle aktuelle prosjekt som er listet opp i pkt. 7.2
i proposisjonen, og ikke bare i dette prosjektet, burde vært behandlet
som egen sak og ikke som en del av Harstadpakka.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at denne saken handler om prinsipper som forskotterer en rentekompensasjonsordning,
og som samtidig gir fullmakter til departementet som det ikke tidligere har
vært praksis for å gjøre.
Disse medlemmer vil ikke at Harstadpakka skal
forsinkes, og ønsker derfor ikke å bidra til usikkerhet verken om
framdrift eller nivå på bomtakstene i dette prosjektet. Det er heller
ikke naturlig, som departementet skriver i brev til komiteen 11.
juni 2014, at ulike prinsipper legges til grunn i de forskjellige overgangsordningene.
Men for ettertiden ber disse medlemmer om at departementet
legger fram egne saker som omhandler generelle prinsipper.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til sine spørsmål til Samferdselsdepartementet v/statsråden,
og svar mottatt på disse i brev datert 11. juni 2014 og 16. juni
2014 og som er vedlagt innstillingen. Disse medlemmer mener
at prinsippene for oppheving av beregningsteknisk rente og overgangsordningen
for prosjektene burde vært behandlet som egen sak, og ikke som del av
Vegpakke Harstad.
Disse medlemmer vil vise til
at svarene fra statsråden er mangelfulle med tanke på utviklingen av
ulike rentebaner, og hva dette vil innebære når det gjelder prosjektene
som er omtalt i proposisjonens pkt. 7. Disse medlemmer vil
derfor be departementet arbeide videre med å fullføre svarene på spørsmål
8 og 13, slik at Stortinget kan bli i bedre stand til å vurdere
ulike sider ved, og risikoen ved, å oppheve den beregningstekniske
renten for bompengelån på 6,5 pst.
Disse medlemmer ønsker ikke å
utsette behandlingen av Vegpakke Harstad, men vil understreke at
dette heller ikke innebærer at disse medlemmer nå har sluttet seg
til regjeringens kommende forslag til en rentekompensasjonsordning
for bompengelån. Slik disse medlemmer ser den varslede
rentekompensasjonsordningen per nå, ser den ut til å bli en annen
og mer byråkratisk metode for å tilføre mer statlig kapital til
vegprosjektene. Disse medlemmer avventer derfor å
ta stilling til en slik ordning inntil regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med et mer konkret forslag.
Disse medlemmer er imidlertid
positiv til å drøfte og se på fornuftige endringer og justeringer
av den beregningstekniske renten for bompengelån når all informasjon
og opplysninger foreligger fra departementet. Disse medlemmer vil
i den sammenheng understreke at de er opptatt av å få mest mulig veg
for pengene, samt også mulighetene til heller å kunne få en raskere
nedbetalingstid for vegprosjekt som i dag er bompengefinansiert. Disse
medlemmer forutsetter at regjeringen på egnet måte kommer
tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med sitt varslede
forslag om en rentekompensasjonsordning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
understreke at dette medlem ikke har sluttet seg
til regjeringens kommende forslag til rentekompensasjonsordning
for bompengelån. Dette medlem avventer med å ta stilling
til et slikt forslag inntil regjeringen kommer tilbake til Stortinget
med en egen sak om rentekompensasjonsordningen.
Komiteen er oppteken
av at bompengeinnkrevjinga er effektiv og at kostnadene til innkrevjing og
finansiering er så låge som mogleg. Komiteen vil
i denne samanhengen vise til regjeringa sin varsla prosess for samanslåing
til færre bompengeselskap, og ser fram til denne. Det er naturleg
at prosjektet Vegpakke Harstad blir vurdert å inngå i eit av dei framtidige
bompengeselskapa når dei er etablerte.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringa arbeider med ei bompengereform der målsettinga
er at administrasjons- og finansieringskostnadane, samt kostnadane
knytt til drift og innkjøp, ved bompengeordninga reduserast. Dette
er ei reform som vil komme bilistane til gode der meir av bompengane
skal gå til bygging av veg og mindre til renter og administrasjon.
Fleirtalet har merka seg at om
Vegpakke Harstad vel å gå inn i eit av dei nye bompengeselskapa, når
dei er etablerte, vil ein kunne rekne inn ei lågare rente som utgangspunkt
for bompengeinnkrevjinga. Fleirtalet har vidare merka
seg at dette vil kunne redusere takstane ved passering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil understreke at de er positive til at
regjeringen er opptatt av tiltak for å effektivisere og forbedre
bompengesektoren.
Disse medlemmer vil vise til
at mange av tiltakene i den såkalte bompengereformen til Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen
ble lagt fram av den rød-grønne regjeringen i Nasjonal transportplan 2014–2023
(NTP), og ble vedtatt i Stortinget i juni i fjor, jf. Meld. St.
26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer vil
vise til at sentrale elementer for effektivisering i NTP er å slå sammen
bompengeselskaper, og å samordne takst- og rabattsystemer, noe som
vil gi reduserte administrasjonskostnader og en mer effektiv drift.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti
og Senterpartiet, vil vise til at Stortinget har slutta
seg til å innføre obligatorisk bombrikke for tunge kjøretøy. Fleirtalet vil
vise til at også dette påbodet vil redusere bompenganes administrasjonskostnader
og gjere det lettare å krevje inn trafikantbetaling frå utanlandsk
transportnæring, noko som ikkje minst er viktig for likeverdige
konkurransevilkår i transportbransjen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at innføring
av obligatorisk brikke i alle kjøretøy vil gi enda bedre effektiviseringsgevinst
og redusere innkrevingskostnadene ved bompengedriften. Disse
medlemmer mener derfor at innføring av obligatorisk brikke
i alle kjøretøy må ha høy prioritet, også som betalingsform på riksvegferjene.