Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen fram
forslag om utbygging og finansiering av ei vegpakke for Harstad
(Vegpakke Harstad) og overgangsordning for rentekompensasjonsordning
for bompengelån.
Arbeidet med utforming av eit nytt transportsystem
i Harstad blei sett i verk på grunn av dei trafikale utfordringane
på innfartsåra langs rv. 83. På grunn av venta trafikkauke og av
omsyn til trafikktryggleiken var det naudsynt med ein gjennomgang
av gjeldande planar for strekninga.
Med Vegpakke Harstad skal det leggjast til rette for
tilstrekkeleg kapasitet på hovudvegsystemet i sentrum av byen. Det
viktigaste prosjektet er bygginga av ein tunnel utanom sentrum for
å avlaste sentrumsgatene og kommunale gater i øvre bydel.
Tunnelen vil frigjere areal og legge til rette for å betre vilkåra
for kollektivtransport, gåande og syklande.
I utforminga av Vegpakke Harstad er det fokusert på
å betre miljøet og trafikktryggleiken. Eit overordna mål for pakka
er at Harstad sentrum i 2040 skal ha eit transportsystem som gir
eit godt bumiljø og gjer det triveleg å gå, sykle og opphalde seg
i sentrum. Utbyggingsplanen for Vegpakke Harstad er vist i tabell 2.1
i proposisjonen. Tiltaka blir finansierte med bompengar, statlege
og fylkeskommunale midlar.
Vegpakke Harstad har eit samla kostnadsoverslag
på 1 550 mill. 2014-kroner. I tillegg har Troms fylkeskommune sett
av 40 mill. kroner til å auke kollektivtilbodet i bompengeperioden.
Det er lagt til grunn ein samla byggeperiode på seks–sju år med
anleggsstart hausten 2014.
Riksvegprosjekta i Vegpakke Harstad er kostnadsrekna
til 1 184 mill. kroner, dei fylkeskommunale prosjekta til 162 mill.
kroner og dei kommunale prosjekta til 164 mill. kroner. I tillegg
kjem 40 mill. kroner til etablering av bomstasjonar
Den lokalpolitiske handsaminga går fram av pkt. 3
i proposisjonen
Trafikkgrunnlaget og finansieringsplanen har vore
til ekstern kvalitetssikring (KS2). Samferdselsdepartementet finn
både trafikkgrunnlaget og føresetnadene for finansieringsopplegget
sannsynlege og robuste. Forventa trafikkvekst blir vurdert som konservativ.
Finansieringa av Vegpakke Harstad er basert
på innkrevjing av bompengar, samt statlege (540 mill. kroner), fylkeskommunale
(53 mill. kroner) og kommunale midlar (31 mill. kroner). Bompengar
utgjer 926 mill. kroner, inkl. bygging av bomstasjonar.
Bompengeopplegget med basisføresetnader går fram
av pkt. 5 i proposisjonen. Det er lagt opp til å starte innkrevjinga
av bompengar i 2015 og innkrevjingsperiode om lag 15 år. Basert
på føresetnadene er dei samla bompengeinntekter rekna til om lag
1 700 mill. kroner i 2014-prisar. Av dette er om lag 890 mill. kroner
føresett nytta til investeringar i prosjekt og tiltak innafor Vegpakke
Harstad, om lag 40 mill. kroner til etablering av bomstasjonar,
om lag 410 mill. kroner til å dekke finansieringskostnader og om lag
360 mill. kroner til å dekke innkrevjingskostnader og drift av bompengeselskapet.
Som omtalt i Prop. 97 S (2013–2014), legg regjeringa
opp til ei omorganisering av bompengesektoren frå dagens mange bompengeselskap
til eit fåtal selskap. For å spare bilistane for å dekke store løpande finansieringskostnader,
vil regjeringa òg innføre ei rentekompensasjonsordning for bompengelån,
samt ei overgangsordning for denne.
I samband med KS2 for Vegpakke Harstad tilrådde
ekstern kvalitetssikrar at det blir vurdert ei noko anna innretning
på bompengeopplegget, mellom anna einvegs innkrevjing. Samferdselsdepartementet legg
i første omgang til grunn eit bompengeopplegg med tovegs innkrevjing
i åtte innkrevjingspunkt, i tråd med dei lokalpolitiske vedtaka.
Departementet legg likevel opp til at det kan gjerast endringar
i takst- og innkrevjingsopplegget for Vegpakke Harstad, jf. mellom
anna ekstern kvalitetssikrar si tilråding av einvegsinnkrevjing,
og overgangsordninga for rentekompensasjonsordning, jf. pkt. 7 i
proposisjonen.
Vegpakke Harstad skal gjennomførast som eit porteføljestyrt
prosjekt med fleire delprosjekt innafor 5 tiltaksområde. Porteføljestyring
vil sikre ei optimal prosjektgjennomføring i høve til dei strategiske
og økonomiske måla for pakka.
Bygginga av tunnel utanom Harstad sentrum er høgt
prioritert då dette er eit prosjekt med få høve til å kutte i kostnadene.
Utover tunnelprosjektet vil ikkje gjennomføringa av Vegpakke Harstad
bli låst til ei gitt framdrift eller rekkjefølgje på delprosjekta.
Som for andre bompengepakkar er det føresett
at utbygginga blir tilpassa den økonomiske ramma.
Det er etablert ei styringsgruppe for Vegpakke Harstad
som skal prioritere tiltaka innafor kvart område ut frå gitte faglege
og politiske rammer. Styringsgruppa er sett saman av representantar
frå Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen.
Departementet viser til Prop. 97 S (2013–2014) der
ei ordning med rentekompensasjon for bompengelån er omtalt. Fram
til ny ordning er på plass skal det for nye bompengeprosjekt som
vil inngå i dei nye bompengeselskapa, som ei overgangsordning, kunne bereknast
takstar baserte på 10-års statsobligasjonsrente.
Overgangsordninga vil gjelde nye prosjekt, det vil
seie prosjekt der innkrevjinga ikkje er starta innan 20. juni 2014.
Ordninga er nærare omtala i pkt. 7 i proposisjonen.
Overgangsordninga inneber for Vegpakke Harstad
at lokale garantistyresmakter får tilbod om at takstane kan baserast
på lågare rente enn 6,5 pst. på bakgrunn av føresetnader omtala
i proposisjonen. Samferdselsdepartementet ber Stortinget om fullmakt
til å kunne gjere slike endringar. På vanleg måte vil det bli krevd
at dei fylkeskommunale og kommunale garantiane blir godkjend av
høvesvis Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fylkesmannen.
Departementet legg til grunn at ei tilsvarande overgangsordning
òg skal gjelde for prosjekt som allereie er lagt fram for og behandla
av Stortinget, men der innkrevjinga ikkje er starta opp pr. 20. juni
2014.
Viss takstane skal reduserast gjennom anna berekningsteknisk
rente, er det naudsynt med nytt vedtak i Stortinget. Samferdselsdepartementet
foreslår at dette vert gjort ved at departementet får ei generell fullmakt,
jf. forslag til vedtak 3 i proposisjonen. I så fall vil det måtte
krevjast nye garantivedtak som på vanleg måte skal godkjennast av
høvesvis Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Fylkesmannen.
For prosjekt som ikkje er lagt fram for Stortinget og
der lokalpolitiske vedtak enno ikkje er fatta, skal takstane som
blir lagt til grunn i vedtaka, vere basert på ei rente i intervallet
mellom 6,5 pst. og 10-års statsobligasjonsrente i tråd med føresetnadene nemnd
i proposisjonen.
Etter at Stortinget har gjort vedtak om utbygging og
finansiering av vegprosjekt og tiltak i Harstad kommune i Troms
(Vegpakke Harstad), vil det bli inngått avtale mellom Vegdirektoratet
og bompengeselskapet i tråd med gjeldande standardavtale og dei føresetningane
som er lagt til grunn i proposisjonen.