Forslagene i Dokument 8:23 S (2013–2014):

• «1. Stortinget ber regjeringen legge opp til lisensfelling i den perioden det er reelt mulig å ta ut kvoten. Dette innebærer at lisensjaktperioden for bjørn utvides til 1. november, og at lisensjaktperioden for jerv starter 20. august i stedet for 10. september, og at jaktdagens lengde utvides til faste klokkeslett på linje med bestemmelsene i nabolandene.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til brevet fra klima- og miljøministeren der hun skriver at når det gjelder utvidelse av lisensfellingsperiodens slutt for bjørn, fra 15. oktober til 1. november, ble dette punktet avklart i rovviltforliket av 2011, og lisensfellingsperiodens start ble fremskyndet fra 1. september til 21. august. Flertallet forholder seg til enigheten som ble oppnådd når det gjelder lisensfellingsperioden i rovviltforliket av 2011, og ønsker derfor ikke å utvide denne perioden.

Flertallet viser til at det foreslås å utvide lisensjaktperioden for jerv og også utvide jaktdagens lengde. Flertallet er av den oppfatning at dagens lisensfellingsperiode er tilfredsstillende, og viser til klima- og miljøministerens brev der hun skriver at hun ikke ser at norske bestemmelser når det gjelder jaktdagens lengde, skiller seg fra bestemmelsene om jakttid på døgnet i Sverige.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til brevet fra klima- og miljøministeren, datert 24. april 2014, hvor hun skriver at hun fortløpende vil vurdere andre tiltak som kan effektivisere uttaket av bjørn slik at fastsatte kvoter kan tas ut. Dette flertallet er positiv til at klima- og miljøministeren vil vurdere andre tiltak som kan effektivisere uttaket av bjørn.

Dette flertallet viser ellers til at det er behov for å effektivisere uttak av de fastsatte lisenskvotene for jerv.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til rovdyrforlikets pkt. 2.2.10 og 2.2.12 som sier at årlig lisensjakt skal være hovedvirkemiddel for regulering av bestanden for henholdsvis bjørn og jerv. De tre siste årene har det på et faglig grunnlag vært fastsatt kvoter for denne jakten fra Miljødirektoratet og rovviltnemndene. Hvert av de tre årene er det tatt ut langt færre dyr enn kvotene tilsier. Dette medlem viser i den sammenheng til lisensjakten høsten/vinteren 2013 hvor det ble satt en kvote på 18 bjørn, mens det ble skutt 2. Når det gjelder jerv, ble det i 2014 satt en kvote på 145, mens det ble tatt ut 37. Dette betyr at mindre enn 20 pst. av bjørnekvoten og mindre enn 30 pst. av kvoten på jerv ble tatt ut.

Dette medlem viser til at Miljødirektoratet selv anså lisensjakten på bjørn som så mislykket at en ifølge pressemelding datert 13. november 2013 åpnet for et ekstraordinært uttak nå i vår. Etter årets jervejakt ga Miljødirektoratet i pressemelding datert 18. februar 2014 uttrykk for at det er et potensial for å gjøre lisensjakten mer effektiv. Dette medlem mener at en utvidet jakttid på dagen og en utvidet lisensjaktperiode på 2 uker for bjørn og 3 uker for jerv bedre vil kunne bidra til at lisenskvoten tas ut. Dersom lisensfellingsperioden ikke utvides, imøteser dette medlem hvilke andre tiltak som anbefales iverksatt for å oppfylle rovviltforlikets bestemmelser og ta ut de kvotene som fagmyndighetene har anbefalt.

Dette medlem foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge opp til lisensfelling i den perioden det reelt er mulig å ta ut kvoten. Dette innebærer at lisensjaktperioden for bjørn utvides til 1. november, og at lisensjaktperioden for jerv starter 20. august i stedet for 10. september, og at jaktdagens lengde utvides til faste klokkeslett.»

• «2. Stortinget ber regjeringen om at jaktperioden for kvotejakt på gaupe i Nord-Norge utvides til 30. april, fordi det er problematisk å regulere gaupebestanden gjennom kvotejakt.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at dagens jakttid for gaupe er fra 1. februar til 31. mars i hele landet. Flertallet viser videre til at kvotejaktperioden ble innskrenket med en måned da rovviltforskriften ble fastsatt i 2005.

Flertallet viser til brevet fra klima- og miljøministeren hvor hun skriver at hennes vurdering er at en utvidelse av kvotejaktperioden ikke vil være avgjørende for effektiv kvotejakt på gaupe. Flertallet støtter denne tilnærmingen, og anbefaler ikke å utvide jaktperioden for kvotejakt på gaupe i Nord-Norge.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at kvoten på felling av gaupe ble satt ned i forbindelse med vinterens jakt. Ved avslutning av jakten viste det seg også vanskelig å få tatt ut både den reduserte kvoten i Midt-Norge og kvoten i Troms og Finnmark. Dette tilsier at det ville være naturlig å utvide kvotejakt på gaupe for å få tatt ut den totale kvoten som er satt.

Dette medlem foreslår:

«Stortinget ber om at jaktperioden for gaupe i Nord-Norge utvides til 30. april.»

• «3. Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for bedre og mer effektiv lisens- og kvotejakt gjennom følgende forslag:

• • a) Tillate «løs på drevet halsende hund» ved lisensjakt på jerv og bjørn.

  • b) Tillate bruk av fastmontert lys under åtejakt på jerv, og bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.

  • c) Tillate billedovervåking av båser av gaupe og jerv. I dag er det krav at båsen skal inspiseres to ganger i døgnet. Det må være tilstrekkelig at fangstmannen raskt kan inspisere båsen dersom bildet ikke blir mottatt.

  • d) Gi lettere adgang til bruk av snøscooter til uttransport av åte og bås/åtebu ved jervejakt.

  • e) Utrede bruk av lysforsterkende siktemidler ved åtejakt på jerv ut fra dyreetiske og sikkerhetsmessige hensyn, og tillate dette hvis slike hensyn er til stede.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at det fremmes ulike forslag med virkemidler ved jakt og fangst. Flertallet viser til klima- og miljøministerens brev til komiteen datert 21. mars og 24. april 2014, og statsrådens vurdering av de ulike forslag.

Flertallet har merket seg at statsråden skriver at det ut fra dagens kunnskap ikke er ansett forsvarlig å bruke «løs på drevet halsende hund» ved ordinær lisensfelling på bjørn eller jerv. Flertallet har særlig merket seg at det gjennomføres studier som skal bidra til å belyse bruken av ulike hunderaser under simulert jakt på bjørn, og at når disse resultatene er ferdigstilt, vil forvaltningen ha et bedre grunnlag for å ta stilling til en eventuell revisjon av viltloven.

Komiteen har merket seg at klima- og miljøministeren skriver at dersom en skal se nærmere på om det bør åpnes for bruk av kunstig lys ved åtejakt på for eksempel jerv, må det gjøres en grundig vurdering der hensynet blant annet til dyrevelferd, fredningsstatus, sikkerhet og samfunnets aksept av jakt vil stå sentralt.

Komiteen har merket seg at klima- og miljøministeren vil vurdere en åpning for adgang til bruk av snøscooter til uttransportering av åte og bås/åtebu ved lisensfelling av jerv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at viltloven forbyr å bruke kunstig lys til jakt, og flertallet har merket seg at klima- og miljøministeren i sitt brev skriver at hun mener det ikke er behov for å utrede bruk av lysforsterkende siktemidler ved åtejakt på jerv.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ønsker å påpeke at klima- og miljøministeren i svar på spørsmål fra komiteen, datert 24. april 2014, ser et behov for å benytte eventuelle andre tekniske virkemiddler som kan bli utviklet som kan bidra til å øke uttaket og dermed at en større andel av fellingskvotene tas ut, under forutsetning av at dette skjer innenfor dyreetiske, forsvarlige rammer.

Dette flertallet ser positivt på at det åpnes for nye virkemidler for å bidra til at skademotivert felling lykkes i større grad enn i dag, og dermed forebygge at rovvilt dreper beitedyr.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at formålet med mer effektive jaktmetoder ikke er utvidet jakt, men at man på en fornuftig måte kan ta ut de kvoter for lisensjakt som faglige myndigheter har fastsatt for ulike rovdyr. Dette medlem ser at det er argumenter både for og imot bruk av «løs på drevet halsende hund», men viser til at dette ikke er uvanlig ved jakt på annet vilt og mener det bør kunne innføres for jakt på jerv. Dette medlem ønsker at det arbeides videre med å kartlegge de dyrevelferdsmessige sidene ved bruk av slik hund for lisensjakt og skadefelling av bjørn. Løs på drevet halsende hund er tillatt på bjørnejakt i Sverige, og erfaringer kan hentes derfra som bakgrunn for å se på det norske regelverket.

Dette medlem anser bruk av kunstig lys ved åtejakt, adgang til bruk av snøscooter til uttransportering av åte og bås ved lisensjakt, og bildeovervåkning av båser, som tiltak for en effektivisering av jakten slik at de fastsatte kvoter kan tas ut, og støtter disse forslagene. Dette medlem viser i den sammenheng til at bruk av kunstig lys allerede er tillatt ved jakt på rev. Det er i tillegg vanskelig å se at en bildeovervåkning av båser, med plikt for tilsyn straks bilde ikke blir mottatt, i stedet for fysisk inspeksjon to ganger i døgnet, skulle være dyrevelferdsmessig uforsvarlig. Dette medlem kan heller ikke se at adgang til bruk av snøscooter ved uttransportering av åte og bås skulle innebære noe press for tilsvarende tilrettelegging i forhold til annen jakt. Dette medlem har ikke tatt stilling til spørsmålet om lysforsterkende siktemidler, men mener det bør utredes om dette er dyreetisk forsvarlig.

Dette medlem viser til at lisensjakten av mange blir oppfattet som komplisert og byråkratisk, og at dette i seg selv hindrer uttak i tråd med faginstansens kvoteanbefalinger. Jegere som skal bidra til å oppfylle regulering av bestandene gjennom lisensjakt, opplever spillereglene for jakten som firkantete. Risikoen for å bli beskyldt for å drive ulovlig jakt fordi man ikke har fylt ut alle skjemaer eller sendt et visst antall SMS, er stor. Dette medlem viser i den sammenheng til uttalelser fra NJFF i Hedmark om at dette bidrar til at jegere kvier seg for å delta på lisensjakt.

Dette medlem foreslår:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for bedre og mer effektiv lisensjakt gjennom følgende forslag:

• a) Tillate «løs på drevet halsende hund» ved lisensjakt på jerv.

• b) Tillate bruk av fastmontert lys under åtejakt på jerv og bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.

• c) Tillate bildeovervåkning av båser for fangst av jerv og gaupe med plikt for fangstmannen til raskt å inspisere båsen dersom bildet ikke blir mottatt.

• d) Gi lettere adgang til bruk av snøscooter til uttransport av åte og bås/åtebu ved jervejakt.»

• «4. Stortinget ber regjeringen presisere at når det befinner seg rovdyr i prioriterte beiteområder i forkant av og i beitesesongen, representerer disse et skadepotensial, og må tas ut før de gjør skade jf. Rovdyrforliket pkt. 2.2.19.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at rovviltforlikets pkt. 2.2.19 inneholder formuleringen om at «det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein». Flertallet er av den oppfatning at formuleringene i rovviltforliket av 2011 knyttet til skadefelling er tilfredsstillende, men er klar over at dette er et punkt som har skapt stor debatt. Flertallet har i den sammenheng merket seg at klima- og miljøministeren i sitt brev skriver at hun ser behov for å klargjøre begrepet «skadepotensial».

Komiteen viser til at det fra 1. januar 2014 ble vedtatt en instruks med korte frister for behandling av søknader og klager knyttet til skadefelling, lisensfelling av jerv og ulv og kvotejakt på gaupe. Dette er en direkte oppfølging av rovviltforliket fra 2011. Kort behandlingstid av søknader om skadefelling er et viktig tiltak for å ta ut skadegjørere raskt når en aktuell situasjon oppstår. Rask saksbehandling er nødvendig for å øke tilliten til forvaltningen og kan også ha en konfliktdempende effekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, påpeker at det er viktig med en omforent forståelse av hva som menes med rovviltforlikets begrep «skadepotensial». Flertallet påpeker at dette er et viktig konfliktdempende tiltak som næringen har ventet på. Flertallet viser til at klima- og miljøministeren, sammen med landbruks- og matministeren, har tatt initiativ til en klargjøring av hva som ligger i rovdyrforlikets begrep «skadepotensial».

Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at det ikke er i samsvar med forståelsen av rovviltforlikets pkt. 2.2.19 når det ikke tillates uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder før skade oppstår. Det er ingen tvil om at en stor restkvote av bjørn og jerv etter en mislykket lisensjakt vil kunne bety betydelige skader på husdyr og tamrein den påfølgende sesong. Særlig viktig vil det være å få ekstraordinært uttak av hannbjørner i prioriterte beiteområder før beitesesongen, jf. rovviltforlikets pkt. 2.2.17.

Dette medlem finner det paradoksalt at man begrenser uttak før beitesesongen, for så å gi lisens på jakt av de samme rovdyrene etter sesongen, en jakt som i stor grad mislykkes, og hvor man så varsler mulighet for ekstraordinære uttak, men ikke gjennomfører dette når det kommer til stykket. Dette medlem er av den oppfatning at en slik måte å utøve forvaltning på er uryddig og uheldig.

Dette medlem foreslår:

«Stortinget ber regjeringen presisere at når det befinner seg rovdyr i prioriterte beiteområder i forkant av og i beitesesongen, representerer disse et skadepotensial og må tas ut før de gjør skade, jf. rovviltforliket pkt. 2.2.19.»

«Stortinget ber regjeringen forut for beitesesongen bidra til økt felling av hannbjørn utenfor yngleområder når totalkvoten for lisensfelling av bjørn foregående høst ikke er tatt ut.»

• «5. Stortinget ber regjeringen presisere rovviltnemdenes myndighet til å vedta skadefellingskvoter, og fylkesmannens ansvar for å forvalte disse kvotene gjennom hele året. Restkvoter etter lisensfellingsperioden må tas ut i større grad enn i dag, i tråd med rovdyrforliket pkt. 2.2.4.»

Komiteen viser til at i perioden 1. juni til 15. februar er det rovviltnemdene som fatter vedtak om betinget skadefellingskvoter, mens i perioden 1. juni til 15. februar er det Fylkesmannen som fatter vedtak om skadefelling basert på kvoter fastsatt av nemnda. Komiteen viser videre til at i perioden 16. februar til 31. mai er det Miljødirektoratet som fastsetter kvoter og fatter vedtak om skadefelling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til brevet fra klima- og miljøministeren der hun skriver at hun mener det på nåværende tidspunkt ikke er fremkommet informasjon som tilsier at denne myndighetsfordelingen bør vurderes endret. Flertallet har merket seg at hun samtidig skriver at hun fortløpende vil vurdere hvordan vi kan gjøre rovviltforvaltningen mest mulig forsvarlig, forutsigbar og effektiv. Flertallet er av den oppfatning at man kontinuerlig må vurdere hvordan forvaltningen fungerer for å oppnå intensjonene i rovviltforliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne ønsker å påpeke at siden regjeringen tiltrådte i oktober 2013 hadde Klima- og miljødepartementet per 1. mai 2014 behandlet 16 klagesaker på vedtak fattet i rovviltnemndene eller Miljødirektoratet som førsteinstans. I disse sakene har det kun vært ett tilfelle der vedtak fattet av nemndene har blitt endret av Klima- og miljødepartementet. Det vil si at departementet har endret vedtak i nemndene/Miljødirektoratet i 6 pst. av sakene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at rovviltforliket gjennom flere punkt åpner for at rovviltnemndene skal gis større myndighet. Dette medlem registrerer at regjeringen ikke vil endre myndighetsfordelingen for vedtak om skadefelling. Dette medlem mener dette ikke står seg særlig godt i relasjon til rovviltforlikets pkt. 2.1.1, 2.1.2 og 2.1.3.

Dette medlem har merket seg at klima- og miljøministeren og flertallet ikke i særlig grad kommenterer spørsmålet om å oppfylle rovviltforliket pkt. 2.2.4. Dette punktet i rovviltforliket lyder som følger:

«I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene lisensfellingskvote er gitt. Uttak i det som av rovviltnemdene er definert som prioriterte beiteområder i de enkelte regionene blir prioritert.»

Dette medlem vil understreke at dette ikke dreier seg om skadefelling, men om å kunne ta ut restkvote etter lisensjakt. Dette medlem viser i den sammenheng til at under 20 og 30 pst. av de kvotene som man faglig hadde anbefalt for lisensfelling av henholdsvis bjørn og jerv, ble tatt ut under høsten og vinterens jakt. Dette medlem viser også til at Miljødirektoratet i en pressemelding datert 13. november 2013 åpnet for ekstraordinære uttak av bjørn nå i vår – både på grunn av at få dyr ble felt i lisensjakt og fordi det ble påvist flere skader forårsaket av bjørn i 2013. Dette medlem er av den oppfatning at slikt uttak av restkvote er viktig og vil kunne redusere konfliktnivået i prioriterte beiteområder. Dette medlem forventer på denne bakgrunn at regjeringen vil bidra til at pkt. 2.2.4 innfris, og at forvaltningen vil påta seg det ansvaret man har etter rovviltforliket for å gjennomføre restuttak slik man også ga signaler om etter lisensjakten i fjor høst/vinter. Dette medlem mener et slikt uttak eventuelt kan kombineres med ekstraordinært uttak av hannbjørner.

Dette medlem viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen innfører et forbehold om at man skal være varsom med å tillate felling i perioden 16. februar til 31. mai. Et slikt forbehold når det gjelder uttak av restkvoter etter lisensjakt, er ikke tatt inn i rovviltforliket og er heller ikke nevnt i de signaler Miljødirektoratet ga i fjor høst om mulig ekstraordinære uttak av bjørn i vår.

Dette medlem mener at et alternativ til uttak av restkvote etter avsluttet lisensjakt kan være at miljøforvaltningen mer aktivt går inn og foretar uttak i løpet av lisensjaktperioden, for på denne måten å oppfylle ansvaret etter rovviltforlikets pkt 2.2.4.

Dette medlem foreslår:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at restkvoter etter lisensfellingsperioden for bjørn og jerv tas ut i samsvar med rovdyrforlikets pkt. 2.2.4.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fagmyndigheten under lisensjaktperioden aktivt bidrar for å få tatt ut fastsatt kvote for jerv og bjørn, jf. rovviltforlikets pkt. 2.2.4.»

• «6. Stortinget ber regjeringen om at resterende kvote etter kvotejakt på gaupe skal kunne tas ut ved skadefelling, på samme måte som at resterende kvote etter lisensfelling kan tas ut ved kvotejakt.»

Komiteen viser til at det gjennom rovviltforliket ble slått fast at det er kvotejakt som skal være hovedvirkemiddelet i regulering av gaupe.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har merket seg at det i forliket ikke ble vurdert som nødvendig å pålegge miljøforvaltningen å ta ut resterende jaktkvoter på gaupe. Flertallet viser til at bestandsmålet på gaupe er 65 årlige ynglinger på landsbasis, og at i perioden 2009–2013 ble gaupebestanden redusert fra 92 til 59 ynglinger. Flertallet er av den oppfatning at dette viser at kvotejakta fungerer tilfredsstillende, og ser dermed ikke behov for å endre dagens praksis nå.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at 70 av de 79 gaupene som fagmyndighetene anbefalte felt i årets kvotejakt, ble tatt ut. Dette medlem vil understreke at jakt på gaupe er ordinær kvotejakt, ikke lisensjakt, og ser det som naturlig at de faglige rådene innfris ved at man også tar ut de 9 individene som ikke ble felt under jaktperioden.

• «7. Stortinget ber regjeringen inkludere beregninger for fangst/gjenfangst i BKS-modellen for å gi reelt estimat av bjørnebestanden.»

Komiteen viser til at det er «Rovdata» som har det overordnede ansvar for drift av overvåkingsprogrammet for rovvilt og sammenstilling, kvalitetssikring og rapportering på nasjonalt nivå. Dette er i tråd med rovviltforliket fra 2011. Komiteen viser til brevet fra klima- og miljøministeren der hun skriver at hun har fått opplyst at det konkrete forslaget som her fremmes, om å inkludere fangst/gjenfangstmetodikk i modellen for estimering av antall ynglinger av bjørn, er noe Rovdata allerede har igangsatt arbeid med. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser positivt på at Rovdata arbeider med å inkludere fangst/gjenfangstmetodikk i modellen for estimering av antall ynglinger av bjørn. Dette medlem vil peke på at dagens bestandsregistrering av bjørn ikke er tilfredsstillende. Ved bare å akseptere DNA-prøver har man gjort seg avhengig av at SNO og frivillige samler inn avføringsprøver som kan analyseres. Viljen og muligheten til å få innsamlet slike prøver kan variere fra år til år og er i dag i stor grad basert på dugnadsvilje. Dette gir ikke en holdbar bestandsregistrering, og nye tiltak for å oppnå bedre registrering er nødvendig for å gi et reelt estimat for bestanden.

Dette medlem foreslår:

«Stortinget ber regjeringen om å inkludere beregninger for fangst/gjenfangst i BKS-modellen for å gi et reelt estimat av bjørnebestanden.»

• «8. Stortinget ber regjeringen om at uttak av jerv ikke utsettes til antallet registrerte ynglinger for inneværende sesong foreligger. Miljødirektoratet har tidligere avventet dette for å kunne fastslå om bestandsmålet er nådd. Denne praksisen fører til at uttaket ikke kan bli gjort før beitesesongen.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til brevet fra klima- og miljøministeren der hun skriver at Miljødirektoratet fortløpende vurderer behovet for ekstraordinære uttak, og at det i dag gjennomføres ekstraordinære uttak av jerv før den endelige rapporten om ynglinger for jerv foreligger der dette vurderes som nødvendig.

Flertallet forutsetter at Miljødirektoratet følger opp de føringer som ligger i rovviltforliket fra 2011.