Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til rovviltforliket fra 2011
hvor det ble slått fast at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor
rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling
av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket
av 2004, og den videre oppfølging av dette. Rovviltforliket la til
grunn at all forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og
erfaringsbasert kunnskap, og at det videre skal legges vekt på regional
forvaltning og respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og
lokalsamfunns livskvalitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til brev fra klima-
og miljøminister Tine Sundtoft, sendt komiteen 21. mars 2014, som
er vedlagt, hvor hun understreker at regjeringen fører en politikk
som er i samsvar med rovviltforliket, og hvor hun peker på at det
er viktig å arbeide videre med målet om reduserte konflikter.
Flertallet støtter denne tilnærmingen,
og vil påpeke at det er helt avgjørende med konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen.
Flertallet viser til at representantforslaget, Dokument
8:23 S (2013–2014), fremmer forslag om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket. Flertallet er
av den oppfatning at flere av forslagene som fremmes vil kunne åpne
deler av rovdyrforliket på nytt.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet
De Grønne, legger både prinsippene i vedtaket fra 2004 og forliket
fra 2011 til grunn, og har ingen intensjoner om å rokke ved den enigheten
som den gang ble oppnådd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil derfor ikke anbefale
å vedta forslagene fremsatt i Dokument 8:23 S (2013–2014).
Flertallet viser til at en av
målsettingene med rovviltforliket var å få ned konfliktnivået, og
det er viktig at det blir arbeidet aktivt for å nå denne målsettingen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at klima- og miljøministeren
i brev til komiteen 24. april 2014 erkjenner at det er en utfordring
i forvaltningen av enkelte rovviltarter, særlig jerv og bjørn, at
de fastsatte kvotene ikke blir tatt ut, og at det er behov for å
effektivisere uttaket slik at målsettingen i rovviltforliket om
uttak av kvotene kan nås så langt det er realistisk.
Dette flertallet viser til at
rovviltforliket fra 2011 fortsatt skal ligge fast, men at det for
å sikre at målene nås er viktig med både ytterligere konfliktdempende
og tapsreduserende tiltak i beitenæringen. Dette flertallet viser
til statsrådens svar på tilleggsspørsmål fra komiteen, datert 24. april
2014, der det pekes på behov for tiltak for å effektivisere uttaket
av de fastsatte kvotene, slik at rovviltforlikets målsettinger kan
nås så langt det er realistisk.
Dette flertallet har merket seg
det store engasjementet rundt forvaltningen av ulv og den vanskelige
situasjonen beitenæringen enkelte steder opplever. Dette
flertallet imøteser derfor regjeringens varslede sak om
et nytt norsk bestandsmål for ulv der grensebestandene inngår, jf.
rovviltforlikets punkt 4.3, og en egen sak om evaluering av ulvesonen.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti minner om at de fire store
rovdyrartene står på Norsk rødliste over trua arter – der ulven
er kritisk trua, jerv og bjørn er sterkt trua, og gaupa er sårbar.
De tre første er også fredet. Disse medlemmer viser også
til stortingsvedtaket i 2004 der det understrekes at rovdyrene må
forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne viser til rovdyrforliket der det
er forhandlet frem enighet om at rovviltforvaltningen skal skje på
en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålene
som mulig.
Disse medlemmer viser også til
klima- og miljøministerens brev datert 5. mai 2014 der det opplyses
om følgende:
«Spriket mellom fastsatt kvote og faktisk uttak vil
ha en sammenheng med hvor realistiske de fastsatte jaktkvotene er.
Når det i enkelte forvaltningsregioner settes høye kvoter i prioriterte
beiteområder, som ikke nødvendigvis gjenspeiler hva som faktisk
finnes av individer i disse områdene, vil andelen skutte dyr av
fastsatt jaktkvote være lav. Det er også rovviltnemnder som har
omtalt dette i sine vedtak ved at kvotene i prioriterte beiteområder
settes på et slikt nivå at de ikke kan være begrensende for uttaket
i slike områder. Dersom man har forventning om uttak av hele den
fastsatte kvote i slike tilfeller medfører det at det dannes et
bilde av at uttaket er mindre effektivt enn hva som er realiteten.
Ekstraordinære uttak av resterende lisensfellingskvoter i prioriterte
beiteområder forutsetter at de kvoter som fastsettes er realistiske
gitt bestandens faktiske utbredelse og størrelse.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det innenfor rovdyrforliket er en todelt målsetting. Dette
medlem mener at tapstallene for beitedyr er for høye, og
at det er behov for å redusere konfliktnivået. De enkelte punktene
i forliket må av forvaltningen følges opp i tråd med intensjonene
i forliket. Dette medlem mener forslagene i saken
er i tråd med rovdyrforliket og vil gi en praktisering av rovdyrpolitikk
som er bedre i samsvar med målet om en todelt målsetting.
Dette medlem viser til at dersom
rovdyrforliket skal ha legitimitet og respekt hos alle grupper,
må bestemmelsene i forliket følges opp på en balansert måte. Lisensjakt
anses som et hovedvirkemiddel for bestandsregulering av jerv og
bjørn, jf. Rovviltforlikets pkt. 2.2.10 og 2.2.12. Når kvoter for
denne jakten blir fastsatt på faglig grunnlag, må det også følges
opp i praksis. Dersom man år etter år opplever at uttaket ikke står
i forhold til de kvotene som den regionale forvaltningen og fagmyndighetene
har satt, vil det svekke tilliten til forliket og dermed til rovdyrpolitikken
i sin alminnelighet.
Dette medlem viser til at klima-
og miljøministeren i sitt svarbrev stadfester at lisensjakt er hovedvirkemidlet
for regulering av bestanden av bjørn og jerv. Dette medlem viser
videre til at tall fra Miljødirektoratet stadfester at det ved lisensjakt
på bjørn i 2013 ble tatt ut 2 av 18 dyr. Totalt ble det tatt ut
5 bjørn i løpet av 2013. Når det gjelder jerv, ble det under lisensjakten
vinteren 2013/2014 tatt ut 37 jerv av en kvote på 145 dyr. Dette
medlem vil påpeke at uttakene har vært langt under de kvoter
som var faglig anbefalt og akseptert.
Dette medlem vil påpeke at manglende
uttak under ordinær lisensjakt øker presset på uttak i yngelfredningsperioden
og på bruk av metoder for uttak som er kontroversielle, blant annet
hiuttak og helikopterjakt. Dette medlem anser dette
som uheldig. Dette medlem finner det paradoksalt
at man gir kvoter for lisensjakt, som i stor grad mislykkes, hvor
man deretter varsler ekstraordinære uttak, som når det kommer til stykket
ikke blir gjennomført. Dette medlem anser en slik
måte å utøve forvaltning på som uryddig. Dette medlem er
overrasket over mangelen på vilje til å gå inn i problemstillingen om
hvordan rovdyrforlikets pkt. 2.2.10 og 2.2.12 skal oppfylles.
Dette medlem har merket seg at
klima- og miljøministeren i sitt svarbrev til komiteen ikke går
inn på det faktum at lisensjakten ikke fungerer slik den var tenkt
i rovviltforliket. Dette medlem er åpen for å drøfte
hvilke forslag som er best egnet til å bidra til en bedre oppfylling
av rovviltforliket.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag
om hvordan lisensjakt på bjørn og jerv kan innrettes på en slik
måte at de fastsatte kvotene faktisk blir tatt ut.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til at rovdyrforliket holder de norske rovdyrbestandene
på og til dels under et etter bestandsbiologiske og økologiske kriterier
absolutt minimum. Ulve- og jervebestandene ligger akkurat på måltallet.
De innebærer at de i henhold til Norsk rødliste for arter, som utarbeides av
Kunnskapsdepartementets artsdatabank, er definert som henholdsvis
kritisk truet og sterkt truet. Den norske bjørnebestanden er langt
under vedtatt bestandsmål på 13 ynglinger i året og definert som
sterkt truet på rødlista. Gaupebestanden er definert som sårbar
på rødlista. Dagens bestandsmål tillater overlevelse for norske rovdyr,
i stor grad takket innvandring fra de langt større bestandene i
Sverige. Alle bestander er for lave til å være livskraftige og robuste
i biologisk forstand.
Dette medlem konstaterer at representantforslaget
fra Senterpartiet i stor grad handler om å svekke grunnleggende
prinsipper for forsvarlig og etisk jakt med formål å øke avskytingen
av Norges allerede sterkt pressede rovdyrbestander. Målet om en
alminneliggjøring av rovviltforvaltning i forhold til øvrig viltforvaltning
tilsier at det må tas de samme jaktetiske og dyrevelferdsmessige
hensyn til rovvilt som til annet vilt. Dette er også forutsatt i
rovdyrforliket. Forslaget om å utvide gaupejakten langt inn i ynglefredningen
og forslaget om å gjøre det lettere å fange jerv og gaupe med bås
er eksempler på forslag som vil føre norsk rovviltforvaltning i
en uakseptabel retning.
Dette medlem vil påpeke at et
vedtak om å innføre nye virkemidler for å ta ut hele fellingskvoten
kan være en alvorlig trussel mot den todelte målsettingen i rovdyrforliket
slik kvotefastsettelsen praktiseres i dag. Dette medlem viser
til at bestandene av de store rovdyrene i all hovedsak ligger under,
eller svært nær bestandsmålene. Det er altså ikke manglende avskytning
av rovdyr som er problemet, men at kvotene er betydelig høyere enn
hva som er forsvarlig uttak i henhold til rovdyrforlikets bestandsmål.
Dette medlem viser til klima-
og miljøministerens brev datert 5. mai 2014, som understreker at:
«Dersom man har forventning om uttak av hele den
fastsatte kvote i slike tilfeller medfører det at det dannes et
bilde av at uttaket er mindre effektivt enn hva som er realiteten.»
Hvis Stortinget slår fast at det er en målsetting
å ta ut hele kvoten og åpner for nye virkemidler for å gjennomføre
dette, vil beskatningen gå langt utover det biologisk holdbare med
den kvotefastsettelsen som praktiseres i dag. Dette medlem viser
til at hvis en slik målsetting vedtas, må regjeringen sikre at framtidige
kvoter ikke blir like høye som i dag, slik at man unngår at den faktiske
beskatningen økes. Forslag om nye virkemidler for å ta ut hele fellingskvoten
vil raskt kunne føre til betydelig økt press på norske rovdyrbestander,
og må derfor sees i sammenheng med at redusert overprøving av rovviltnemndenes
vedtak nå fremstår som en eksplisitt målsetting for regjeringen.
Dette innebærer at Miljødirektoratet og dermed forvaltningens fagkompetanse
på bestandsbiologi kobles ut av kvotefastsettelsen, og at den kunnskapsbaserte forvaltningen
av rovviltbestandene svekkes.
«1. Stortinget ber regjeringen
legge opp til lisensfelling i den perioden det er reelt mulig å
ta ut kvoten. Dette innebærer at lisensjaktperioden for bjørn utvides
til 1. november, og at lisensjaktperioden for jerv starter 20. august
i stedet for 10. september, og at jaktdagens lengde utvides til
faste klokkeslett på linje med bestemmelsene i nabolandene.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til brevet fra klima-
og miljøministeren der hun skriver at når det gjelder utvidelse
av lisensfellingsperiodens slutt for bjørn, fra 15. oktober til
1. november, ble dette punktet avklart i rovviltforliket av 2011,
og lisensfellingsperiodens start ble fremskyndet fra 1. september
til 21. august. Flertallet forholder seg til enigheten
som ble oppnådd når det gjelder lisensfellingsperioden i rovviltforliket
av 2011, og ønsker derfor ikke å utvide denne perioden.
Flertallet viser til at det foreslås
å utvide lisensjaktperioden for jerv og også utvide jaktdagens lengde. Flertallet er
av den oppfatning at dagens lisensfellingsperiode er tilfredsstillende,
og viser til klima- og miljøministerens brev der hun skriver at
hun ikke ser at norske bestemmelser når det gjelder jaktdagens lengde,
skiller seg fra bestemmelsene om jakttid på døgnet i Sverige.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til brevet fra klima- og miljøministeren,
datert 24. april 2014, hvor hun skriver at hun fortløpende vil vurdere
andre tiltak som kan effektivisere uttaket av bjørn slik at fastsatte
kvoter kan tas ut. Dette flertallet er positiv til
at klima- og miljøministeren vil vurdere andre tiltak som kan effektivisere
uttaket av bjørn.
Dette flertallet viser ellers
til at det er behov for å effektivisere uttak av de fastsatte lisenskvotene
for jerv.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til rovdyrforlikets pkt. 2.2.10 og 2.2.12 som sier at årlig lisensjakt
skal være hovedvirkemiddel for regulering av bestanden for henholdsvis
bjørn og jerv. De tre siste årene har det på et faglig grunnlag
vært fastsatt kvoter for denne jakten fra Miljødirektoratet og rovviltnemndene.
Hvert av de tre årene er det tatt ut langt færre dyr enn kvotene
tilsier. Dette medlem viser i den sammenheng til
lisensjakten høsten/vinteren 2013 hvor det ble satt en kvote på
18 bjørn, mens det ble skutt 2. Når det gjelder jerv, ble det i
2014 satt en kvote på 145, mens det ble tatt ut 37. Dette betyr
at mindre enn 20 pst. av bjørnekvoten og mindre enn 30 pst. av kvoten
på jerv ble tatt ut.
Dette medlem viser til at Miljødirektoratet selv
anså lisensjakten på bjørn som så mislykket at en ifølge pressemelding
datert 13. november 2013 åpnet for et ekstraordinært uttak nå i
vår. Etter årets jervejakt ga Miljødirektoratet i pressemelding
datert 18. februar 2014 uttrykk for at det er et potensial for å
gjøre lisensjakten mer effektiv. Dette medlem mener
at en utvidet jakttid på dagen og en utvidet lisensjaktperiode på
2 uker for bjørn og 3 uker for jerv bedre vil kunne bidra til at
lisenskvoten tas ut. Dersom lisensfellingsperioden ikke utvides,
imøteser dette medlem hvilke andre tiltak som anbefales
iverksatt for å oppfylle rovviltforlikets bestemmelser og ta ut
de kvotene som fagmyndighetene har anbefalt.
Dette medlem foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge opp til lisensfelling
i den perioden det reelt er mulig å ta ut kvoten. Dette innebærer
at lisensjaktperioden for bjørn utvides til 1. november, og at lisensjaktperioden
for jerv starter 20. august i stedet for 10. september, og at jaktdagens
lengde utvides til faste klokkeslett.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at dagens jakttid
for gaupe er fra 1. februar til 31. mars i hele landet. Flertallet viser
videre til at kvotejaktperioden ble innskrenket med en måned da
rovviltforskriften ble fastsatt i 2005.
Flertallet viser til brevet fra
klima- og miljøministeren hvor hun skriver at hennes vurdering er
at en utvidelse av kvotejaktperioden ikke vil være avgjørende for
effektiv kvotejakt på gaupe. Flertallet støtter denne
tilnærmingen, og anbefaler ikke å utvide jaktperioden for kvotejakt
på gaupe i Nord-Norge.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at kvoten på felling av gaupe ble satt ned i forbindelse med
vinterens jakt. Ved avslutning av jakten viste det seg også vanskelig
å få tatt ut både den reduserte kvoten i Midt-Norge og kvoten i
Troms og Finnmark. Dette tilsier at det ville være naturlig å utvide
kvotejakt på gaupe for å få tatt ut den totale kvoten som er satt.
Dette medlem foreslår:
«Stortinget ber om at jaktperioden for gaupe
i Nord-Norge utvides til 30. april.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at det fremmes
ulike forslag med virkemidler ved jakt og fangst. Flertallet viser
til klima- og miljøministerens brev til komiteen datert 21. mars
og 24. april 2014, og statsrådens vurdering av de ulike forslag.
Flertallet har merket seg at
statsråden skriver at det ut fra dagens kunnskap ikke er ansett
forsvarlig å bruke «løs på drevet halsende hund» ved ordinær lisensfelling
på bjørn eller jerv. Flertallet har særlig merket
seg at det gjennomføres studier som skal bidra til å belyse bruken
av ulike hunderaser under simulert jakt på bjørn, og at når disse
resultatene er ferdigstilt, vil forvaltningen ha et bedre grunnlag
for å ta stilling til en eventuell revisjon av viltloven.
Komiteen har merket
seg at klima- og miljøministeren skriver at dersom en skal se nærmere
på om det bør åpnes for bruk av kunstig lys ved åtejakt på for eksempel
jerv, må det gjøres en grundig vurdering der hensynet blant annet
til dyrevelferd, fredningsstatus, sikkerhet og samfunnets aksept
av jakt vil stå sentralt.
Komiteen har merket seg at klima-
og miljøministeren vil vurdere en åpning for adgang til bruk av
snøscooter til uttransportering av åte og bås/åtebu ved lisensfelling
av jerv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at viltloven
forbyr å bruke kunstig lys til jakt, og flertallet har
merket seg at klima- og miljøministeren i sitt brev skriver at hun
mener det ikke er behov for å utrede bruk av lysforsterkende siktemidler
ved åtejakt på jerv.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
ønsker å påpeke at klima- og miljøministeren i svar på spørsmål
fra komiteen, datert 24. april 2014, ser et behov for å benytte
eventuelle andre tekniske virkemiddler som kan bli utviklet som
kan bidra til å øke uttaket og dermed at en større andel av fellingskvotene
tas ut, under forutsetning av at dette skjer innenfor dyreetiske,
forsvarlige rammer.
Dette flertallet ser positivt
på at det åpnes for nye virkemidler for å bidra til at skademotivert felling
lykkes i større grad enn i dag, og dermed forebygge at rovvilt dreper
beitedyr.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at formålet med mer effektive jaktmetoder ikke er utvidet jakt,
men at man på en fornuftig måte kan ta ut de kvoter for lisensjakt som
faglige myndigheter har fastsatt for ulike rovdyr. Dette
medlem ser at det er argumenter både for og imot bruk av
«løs på drevet halsende hund», men viser til at dette ikke er uvanlig
ved jakt på annet vilt og mener det bør kunne innføres for jakt
på jerv. Dette medlem ønsker at det arbeides videre
med å kartlegge de dyrevelferdsmessige sidene ved bruk av slik hund
for lisensjakt og skadefelling av bjørn. Løs på drevet halsende
hund er tillatt på bjørnejakt i Sverige, og erfaringer kan hentes
derfra som bakgrunn for å se på det norske regelverket.
Dette medlem anser bruk av kunstig
lys ved åtejakt, adgang til bruk av snøscooter til uttransportering
av åte og bås ved lisensjakt, og bildeovervåkning av båser, som
tiltak for en effektivisering av jakten slik at de fastsatte kvoter kan
tas ut, og støtter disse forslagene. Dette medlem viser
i den sammenheng til at bruk av kunstig lys allerede er tillatt
ved jakt på rev. Det er i tillegg vanskelig å se at en bildeovervåkning av
båser, med plikt for tilsyn straks bilde ikke blir mottatt, i stedet
for fysisk inspeksjon to ganger i døgnet, skulle være dyrevelferdsmessig uforsvarlig. Dette
medlem kan heller ikke se at adgang til bruk av snøscooter
ved uttransportering av åte og bås skulle innebære noe press for tilsvarende
tilrettelegging i forhold til annen jakt. Dette medlem har
ikke tatt stilling til spørsmålet om lysforsterkende siktemidler,
men mener det bør utredes om dette er dyreetisk forsvarlig.
Dette medlem viser til at lisensjakten
av mange blir oppfattet som komplisert og byråkratisk, og at dette
i seg selv hindrer uttak i tråd med faginstansens kvoteanbefalinger.
Jegere som skal bidra til å oppfylle regulering av bestandene gjennom
lisensjakt, opplever spillereglene for jakten som firkantete. Risikoen
for å bli beskyldt for å drive ulovlig jakt fordi man ikke har fylt
ut alle skjemaer eller sendt et visst antall SMS, er stor. Dette
medlem viser i den sammenheng til uttalelser fra NJFF i
Hedmark om at dette bidrar til at jegere kvier seg for å delta på lisensjakt.
Dette medlem foreslår:
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for
bedre og mer effektiv lisensjakt gjennom følgende forslag:
a) Tillate
«løs på drevet halsende hund» ved lisensjakt på jerv.
b) Tillate bruk av fastmontert lys under
åtejakt på jerv og bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.
c) Tillate bildeovervåkning av båser for
fangst av jerv og gaupe med plikt for fangstmannen til raskt å inspisere
båsen dersom bildet ikke blir mottatt.
d) Gi lettere adgang til bruk av snøscooter
til uttransport av åte og bås/åtebu ved jervejakt.»
«4. Stortinget ber regjeringen
presisere at når det befinner seg rovdyr i prioriterte beiteområder
i forkant av og i beitesesongen, representerer disse et skadepotensial,
og må tas ut før de gjør skade jf. Rovdyrforliket pkt. 2.2.19.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
rovviltforlikets pkt. 2.2.19 inneholder formuleringen om at «det
skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte
beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein». Flertallet er
av den oppfatning at formuleringene i rovviltforliket av 2011 knyttet
til skadefelling er tilfredsstillende, men er klar over at dette
er et punkt som har skapt stor debatt. Flertallet har i
den sammenheng merket seg at klima- og miljøministeren i sitt brev
skriver at hun ser behov for å klargjøre begrepet «skadepotensial».
Komiteen viser til
at det fra 1. januar 2014 ble vedtatt en instruks med korte frister
for behandling av søknader og klager knyttet til skadefelling, lisensfelling
av jerv og ulv og kvotejakt på gaupe. Dette er en direkte oppfølging
av rovviltforliket fra 2011. Kort behandlingstid av søknader om
skadefelling er et viktig tiltak for å ta ut skadegjørere raskt
når en aktuell situasjon oppstår. Rask saksbehandling er nødvendig
for å øke tilliten til forvaltningen og kan også ha en konfliktdempende
effekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, påpeker at det
er viktig med en omforent forståelse av hva som menes med rovviltforlikets
begrep «skadepotensial». Flertallet påpeker at dette
er et viktig konfliktdempende tiltak som næringen har ventet på. Flertallet viser
til at klima- og miljøministeren, sammen med landbruks- og matministeren,
har tatt initiativ til en klargjøring av hva som ligger i rovdyrforlikets
begrep «skadepotensial».
Komiteens medlem fra Senterpartiet er av
den oppfatning at det ikke er i samsvar med forståelsen av rovviltforlikets
pkt. 2.2.19 når det ikke tillates uttak av rovvilt i prioriterte
beiteområder før skade oppstår. Det er ingen tvil om at en stor
restkvote av bjørn og jerv etter en mislykket lisensjakt vil kunne
bety betydelige skader på husdyr og tamrein den påfølgende sesong.
Særlig viktig vil det være å få ekstraordinært uttak av hannbjørner
i prioriterte beiteområder før beitesesongen, jf. rovviltforlikets
pkt. 2.2.17.
Dette medlem finner det paradoksalt
at man begrenser uttak før beitesesongen, for så å gi lisens på
jakt av de samme rovdyrene etter sesongen, en jakt som i stor grad
mislykkes, og hvor man så varsler mulighet for ekstraordinære uttak,
men ikke gjennomfører dette når det kommer til stykket. Dette
medlem er av den oppfatning at en slik måte å utøve forvaltning
på er uryddig og uheldig.
Dette medlem foreslår:
«Stortinget ber regjeringen presisere at når
det befinner seg rovdyr i prioriterte beiteområder i forkant av
og i beitesesongen, representerer disse et skadepotensial og må
tas ut før de gjør skade, jf. rovviltforliket pkt. 2.2.19.»
«Stortinget ber regjeringen forut for beitesesongen
bidra til økt felling av hannbjørn utenfor yngleområder når totalkvoten
for lisensfelling av bjørn foregående høst ikke er tatt ut.»
«5. Stortinget ber regjeringen
presisere rovviltnemdenes myndighet til å vedta skadefellingskvoter,
og fylkesmannens ansvar for å forvalte disse kvotene gjennom hele
året. Restkvoter etter lisensfellingsperioden må tas ut i større
grad enn i dag, i tråd med rovdyrforliket pkt. 2.2.4.»
Komiteen viser til
at i perioden 1. juni til 15. februar er det rovviltnemdene som
fatter vedtak om betinget skadefellingskvoter, mens i perioden 1. juni
til 15. februar er det Fylkesmannen som fatter vedtak om skadefelling
basert på kvoter fastsatt av nemnda. Komiteen viser
videre til at i perioden 16. februar til 31. mai er det Miljødirektoratet
som fastsetter kvoter og fatter vedtak om skadefelling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til brevet fra klima-
og miljøministeren der hun skriver at hun mener det på nåværende
tidspunkt ikke er fremkommet informasjon som tilsier at denne myndighetsfordelingen
bør vurderes endret. Flertallet har merket seg at
hun samtidig skriver at hun fortløpende vil vurdere hvordan vi kan
gjøre rovviltforvaltningen mest mulig forsvarlig, forutsigbar og
effektiv. Flertallet er av den oppfatning at man
kontinuerlig må vurdere hvordan forvaltningen fungerer for å oppnå
intensjonene i rovviltforliket.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Miljøpartiet De Grønne ønsker å påpeke at siden regjeringen tiltrådte
i oktober 2013 hadde Klima- og miljødepartementet per 1. mai 2014
behandlet 16 klagesaker på vedtak fattet i rovviltnemndene eller
Miljødirektoratet som førsteinstans. I disse sakene har det kun
vært ett tilfelle der vedtak fattet av nemndene har blitt endret
av Klima- og miljødepartementet. Det vil si at departementet har
endret vedtak i nemndene/Miljødirektoratet i 6 pst. av sakene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at rovviltforliket gjennom flere punkt åpner for at rovviltnemndene
skal gis større myndighet. Dette medlem registrerer
at regjeringen ikke vil endre myndighetsfordelingen for vedtak om
skadefelling. Dette medlem mener dette ikke står
seg særlig godt i relasjon til rovviltforlikets pkt. 2.1.1, 2.1.2
og 2.1.3.
Dette medlem har merket seg at
klima- og miljøministeren og flertallet ikke i særlig grad kommenterer
spørsmålet om å oppfylle rovviltforliket pkt. 2.2.4. Dette punktet
i rovviltforliket lyder som følger:
«I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende
uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for
at resterende kvote tas ut i de områdene lisensfellingskvote er gitt.
Uttak i det som av rovviltnemdene er definert som prioriterte beiteområder
i de enkelte regionene blir prioritert.»
Dette medlem vil understreke
at dette ikke dreier seg om skadefelling, men om å kunne ta ut restkvote
etter lisensjakt. Dette medlem viser i den sammenheng
til at under 20 og 30 pst. av de kvotene som man faglig hadde anbefalt
for lisensfelling av henholdsvis bjørn og jerv, ble tatt ut under
høsten og vinterens jakt. Dette medlem viser også
til at Miljødirektoratet i en pressemelding datert 13. november
2013 åpnet for ekstraordinære uttak av bjørn nå i vår – både på
grunn av at få dyr ble felt i lisensjakt og fordi det ble påvist
flere skader forårsaket av bjørn i 2013. Dette medlem er
av den oppfatning at slikt uttak av restkvote er viktig og vil kunne
redusere konfliktnivået i prioriterte beiteområder. Dette
medlem forventer på denne bakgrunn at regjeringen vil bidra
til at pkt. 2.2.4 innfris, og at forvaltningen vil påta seg det
ansvaret man har etter rovviltforliket for å gjennomføre restuttak slik
man også ga signaler om etter lisensjakten i fjor høst/vinter. Dette
medlem mener et slikt uttak eventuelt kan kombineres med
ekstraordinært uttak av hannbjørner.
Dette medlem viser til at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen innfører et forbehold om at man skal
være varsom med å tillate felling i perioden 16. februar til 31. mai.
Et slikt forbehold når det gjelder uttak av restkvoter etter lisensjakt,
er ikke tatt inn i rovviltforliket og er heller ikke nevnt i de
signaler Miljødirektoratet ga i fjor høst om mulig ekstraordinære
uttak av bjørn i vår.
Dette medlem mener at et alternativ
til uttak av restkvote etter avsluttet lisensjakt kan være at miljøforvaltningen
mer aktivt går inn og foretar uttak i løpet av lisensjaktperioden,
for på denne måten å oppfylle ansvaret etter rovviltforlikets pkt
2.2.4.
Dette medlem foreslår:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at restkvoter
etter lisensfellingsperioden for bjørn og jerv tas ut i samsvar
med rovdyrforlikets pkt. 2.2.4.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fagmyndigheten
under lisensjaktperioden aktivt bidrar for å få tatt ut fastsatt
kvote for jerv og bjørn, jf. rovviltforlikets pkt. 2.2.4.»
Komiteen viser til
at det gjennom rovviltforliket ble slått fast at det er kvotejakt
som skal være hovedvirkemiddelet i regulering av gaupe.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har merket seg at det
i forliket ikke ble vurdert som nødvendig å pålegge miljøforvaltningen
å ta ut resterende jaktkvoter på gaupe. Flertallet viser
til at bestandsmålet på gaupe er 65 årlige ynglinger på landsbasis,
og at i perioden 2009–2013 ble gaupebestanden redusert fra 92 til
59 ynglinger. Flertallet er av den oppfatning at
dette viser at kvotejakta fungerer tilfredsstillende, og ser dermed
ikke behov for å endre dagens praksis nå.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at 70 av de 79 gaupene som fagmyndighetene anbefalte felt i
årets kvotejakt, ble tatt ut. Dette medlem vil understreke
at jakt på gaupe er ordinær kvotejakt, ikke lisensjakt, og ser det
som naturlig at de faglige rådene innfris ved at man også tar ut
de 9 individene som ikke ble felt under jaktperioden.
Komiteen viser til
at det er «Rovdata» som har det overordnede ansvar for drift av
overvåkingsprogrammet for rovvilt og sammenstilling, kvalitetssikring
og rapportering på nasjonalt nivå. Dette er i tråd med rovviltforliket
fra 2011. Komiteen viser til brevet fra klima- og miljøministeren
der hun skriver at hun har fått opplyst at det konkrete forslaget
som her fremmes, om å inkludere fangst/gjenfangstmetodikk i modellen
for estimering av antall ynglinger av bjørn, er noe Rovdata allerede
har igangsatt arbeid med. Komiteen er tilfreds med dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser positivt
på at Rovdata arbeider med å inkludere fangst/gjenfangstmetodikk
i modellen for estimering av antall ynglinger av bjørn. Dette medlem vil
peke på at dagens bestandsregistrering av bjørn ikke er tilfredsstillende.
Ved bare å akseptere DNA-prøver har man gjort seg avhengig av at
SNO og frivillige samler inn avføringsprøver som kan analyseres.
Viljen og muligheten til å få innsamlet slike prøver kan variere
fra år til år og er i dag i stor grad basert på dugnadsvilje. Dette
gir ikke en holdbar bestandsregistrering, og nye tiltak for å oppnå
bedre registrering er nødvendig for å gi et reelt estimat for bestanden.
Dette medlem foreslår:
«Stortinget ber regjeringen om å inkludere beregninger
for fangst/gjenfangst i BKS-modellen for å gi et reelt estimat av
bjørnebestanden.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til brevet
fra klima- og miljøministeren der hun skriver at Miljødirektoratet
fortløpende vurderer behovet for ekstraordinære uttak, og at det
i dag gjennomføres ekstraordinære uttak av jerv før den endelige
rapporten om ynglinger for jerv foreligger der dette vurderes som
nødvendig.
Flertallet forutsetter at Miljødirektoratet
følger opp de føringer som ligger i rovviltforliket fra 2011.