Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at det har vært en vesentlig økning i bruk av bompenger
i perioden 2002 til 2011. I 2002 ble det betalt inn 3,2 mrd. kroner
i bompenger, mens det i 2011 ble betalt inn 6,6 mrd. kroner.
Komiteen er kjent med at sentrale
mål for bompengeinnkrevingen er at dette skal skje med minst mulig
ulempe for trafikantene, med lavest mulige kostnader og med høyest
mulig inntjening. Riksrevisjonens undersøkelse som ble overlevert
Stortinget 11. desember 2012, hadde som mål å vurdere effektiviteten
i bompengeforvaltningen i perioden 2002 til 2011.
Komiteen viser til hovedfunnene
i undersøkelsen som er:
Automatiseringen
av bompengeinnkrevingen har i stor grad medvirket til at en har
nådd målet om minst mulig ulempe for trafikantene.
Målet om at bompengeinnkrevingen skal skje med
lavest mulige kostnader er ikke realisert.
Det er et potensial for å øke bompengeinntektene i
eksisterende bompengeanlegg uten å øke prisene.
Svakheter ved Samferdselsdepartementets
styring og oppfølging på området.
Svakheter ved Statens vegvesens oppfølging
av bompengeselskapene.
Store forskjeller i låne- og innskuddsvilkår
for selskapene.
Vesentlige mangler knyttet til konkurranseutsetting
ved selskapenes innkjøp.
Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen
uttrykke bekymring for at målet om at bompengeinnkrevingen skal
skje med lavest mulige kostnader, ikke er realisert. Komiteen er kjent
med at samferdselsministeren i brev til Riksrevisjonen datert 18. oktober
2012 stiller seg bak Riksrevisjonens konklusjon om at det er et
potensial for effektivisering på kostnadssiden, og peker på at andelen
trafikanter som bruker brikker er den faktoren som i størst grad
påvirker effektiviteten. Samferdselsministeren viser også til planene
om å innføre en ordning med en obligatorisk bompengebrikke for visse kjøretøyklasser
med tillatt totalvekt over 3,5 tonn, noe komiteen ser
på som et fornuftig tiltak som også kan redusere antallet utenlandske kjøretøy
som ikke betaler. Komiteen vil be Samferdselsdepartementet
intensivere arbeidet med å få ned kostnadene, og også vurdere andre tiltak
for å effektivisere innkrevingen av bompenger.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
påpekning av at svakheter i tekniske løsninger ved innkrevingsutstyret
har medført inntektstap for enkelte selskaper, samt at svakheter
i utførelse av vedlikeholds- og driftstjenester har gitt lavere inntjening.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at dette i hovedsak skyldes utformingen av avtalene som Vegdirektoratet
er ansvarlig for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen jobber for mer effektiv drift av bompengeinnkrevingen på
to måter: gjennom å få flere kjøretøy til å bruke brikke, og gjennom
sammenslåing av bomselskaper. Begge deler vil føre til mindre administrasjon
og lavere driftskostnader, og på den måten sikre at en større andel
av bompengene går til vei.
Komiteen har videre
merket seg at kontroller har vist at bompengeselskapene påføres
tap som følge av at trafikanter med tunge kjøretøy betaler for lette
kjøretøy. Komiteen er kjent med at det er iverksatt
ulike tiltak for å rette på disse forholdene, og ber Samferdselsdepartementet
følge opp Statens vegvesens planlagte møter med leverandørene av
innkrevingsutstyret for å bringe forholdene i orden.
Komiteen er kjent med og slutter
seg til kritikken fra Riksrevisjonen med hensyn til svakheter ved
Samferdselsdepartementets styring og oppfølging og der det fremgår
at departementet i liten grad gir styringssignaler om selve bompengeforvaltningen. Komiteen har
merket seg at samferdselsministeren uttaler at det er Vegdirektoratet
som i dag har et overordnet styringsansvar slik bompengeforvaltningen
er organisert, mens departementet kun har en svært overordnet rolle. Komiteen har
også merket seg uttalelsene om at Samferdselsdepartementet kan ta
et tydeligere styringsansvar, og forutsetter at dette blir gjort.
Komiteen slutter seg også til
kritikken som er reist mot Statens vegvesens mangelfulle oppfølging
av bompengeselskapene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at det må tilrettelegges for effektiv og moderne drift og
for en riktig ansvarsfordeling mellom bomselskaper og myndigheter. Flertallet mener
at en strammere oppfølging av bompengeselskapene i form av å etablere
et kontrollregime, ikke vil gi den forventede måloppnåelse.
Komiteen er kjent
med at Vegdirektoratet i samarbeid med regionvegkontorene, med virkning fra
2013 legger opp til en langt strammere oppfølging av bompengeselskapene. Komiteen ser positivt
på dette og ber Samferdselsdepartementet påse at dette blir fulgt
opp på en tilfredsstillende måte.
Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen påpeker
store forskjeller i selskapenes låne- og innskuddsbetingelser og
er tilfreds med at Statens vegvesen nå vil legge opp til en tettere
og mer løpende oppfølging av bompengeselskapenes rentebetingelser.
Komiteen er kjent med at Riksrevisjonens
rapport også har avslørt vesentlige mangler knyttet til konkurranseutsettingen
ved selskapenes anskaffelse av driftsoperatør. Det er blant annet avdekket
at det er behov for tettere oppfølging av bompengeselskapene når
det gjelder anskaffelsesprosedyrer. Samferdselsdepartementet hevder at
Vegdirektoratet skal sikre bedre rutiner for rapportering om anskaffelser
og hvordan dette følges opp i Statens vegvesen. Komiteen forutsetter
at dette følges nært opp fra departementets side.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at dersom Vegdirektoratet skal følge opp dette, må det ses nærmere
på krav og forventninger knyttet til profesjonalitet og ansvar hos
Vegdirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
bruk av bompenger for å finansiere utbygging av riks- og fylkesveier
samt annen infrastruktur og driften av kollektivtransport, er et
unødvendig virkemiddel i samferdselspolitikken. Disse medlemmer ønsker primært
å stoppe bruk av bompengefinansiering og at staten skal overta gjelden
i eksisterende bompengeselskaper. Subsidiært er disse medlemmer opptatt
av at informasjon om omfang og bruk av bompenger forsterkes for
å øke bevisstheten i offentligheten og ikke minst hos de som betaler.
Disse medlemmer viser til at
bompengebruken er omfattende og økende.
I forrige stortingsperiode (2005–2009) gjorde Stortinget
vedtak om å igangsette bompengefinansiering som medfører at bilistene
skal betale 68 mrd. kroner i bompenger, 7,7 mrd. kroner i rentekostnad
og 5,4 mrd. kroner i innkreving – samlet ca. 81 mrd. kroner. Hittil
i denne stortingsperioden (2009–2013) er tallene hhv. 27 mrd. kroner,
16,1 mrd. kroner og 3 mrd. kroner – samlet ca. 46 mrd. kroner. Samlet
i disse årene har Stortinget med stemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
vedtatt en ekstra transportskatt gjennom bompenger på hele 127 mrd.
kroner. Kun Fremskrittspartiet har stemt for statlig finansiering
av prosjektene. Disse medlemmer mener derfor Stortinget
må få en årlig oversikt over innbetaling og bruk av bompenger spesifisert
på hhv. netto prosjektbidrag, innkrevingskostnader og rentekostnader samt
typer prosjekter inndelt i hovedgrupper.