Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at partnerskap mellom stat og kommune i Nav er en ny modell
som utfordrer ansvars-, styrings- og ledelsesprinsipper. For å oppnå
de sentrale målene med Nav-reformen; å få flere over i arbeid, brukerorienterte tjenester
og effektiv forvaltning, understreker komiteen at
det å kunne tilby en mer samordnet førstelinje og helhetlig hjelp
til brukere med sammensatte behov, var og er hovedintensjonen ved
Nav-reformen. Komiteen påpeker at selv om et flertall
av Nav-lederne mener at samarbeidet mellom statlig og kommunal del
fungerer godt, må potensialet for å utnytte ressursene bedre på
tvers, tas i bruk.
22. august 2012 ble det inngått ny samarbeidsavtale
med KS, Kommunesektorens organisasjon, om partnerskapet mellom staten
og kommunene om Nav. I avtalen legges det vekt på å videreutvikle
samarbeidet til beste for brukerne.
Arbeidsdepartementet og KS er enige om at det er
behov for å styrke kunnskapen om partnerskapet generelt og hvordan
dette praktiseres lokalt. Komiteen støtter dette
og de sentrale punkter i avtalen om å styrke Nav-medarbeidernes
kompetanse også på andre fagområder enn hva den enkelte arbeider
med til daglig, utvikle nye IKT-tjenester som gir brukerne enklere
og mer helhetlige tjenester, utvikle og forbedre systemer for brukermedvirkning
og økt samarbeid mellom Nav-kontorene og andre relevante tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Nav er en gjenganger i Riksrevisjonens rapporter. Disse
medlemmer mener det er grunn til å stille spørsmål ved regjeringens
evne til å løse de utfordringene som er i etaten.
Disse medlemmer mener mye av
skylden for de utfordringer og problemer Nav har stått overfor er
feilorganisering, manglende eller ikke klare nok politiske styringssignaler
fra ulike arbeidsministere, manglende kompetansebygging internt
i Nav, samt mangelfull kontroll og oppfølging fra regjeringens side.
Disse medlemmer viser til at
det våren 2008 ble opprettet forvaltningsenheter. Intensjonen med
disse enhetene var å sørge for at Nav-kontorene lokalt skulle kunne
frigjøre tid for å yte full oppmerksomhet til sine kjerneoppgaver,
blant annet oppfølging av brukerne. I tillegg skulle det sikre en
mer effektiv og helhetlig saksbehandling.
Disse medlemmer mener det i ettertid
er lett å se at disse målsettingene ikke ble nådd ved opprettelse
av forvaltningsenheter. Resultatet har vist seg snarere å bli det
stikk motsatte.
Disse medlemmer konstaterer videre
at et sentralt problem var at IKT-systemene ikke var tilpasset den
nye arbeidsdelingen, og at etablering av forvaltningsenhetene medførte
at mye trygdefaglig kompetanse ble flyttet over i forvaltningsenhetene, mens
Nav-kontorene ble tappet for slik kompetanse.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet blant annet i Innst. 15 S (2011–2012) kapittel
605 om arbeids- og velferdsetaten har tatt til orde for følgende:
Tilbakeføring av
kompetanse til førstelinjen/Nav-kontorene, slik at man sikrer god
nok bistand og oppfølging av brukerne.
Sørge for tett kontakt med arbeidslivet
og økt samarbeid med næringslivet slik at det blir mulig for flere
å delta i arbeidslivet.
Kompetanseløft som sikrer en bedre helhetlig opplæring.
Tydeligere oppgavedeling og grensesnitt.
Det er helt avgjørende at man har et klart grensesnitt slik at de
ulike nivå vet hva de skal gjøre innenfor de ulike ytelsene. Videre
vil det være nødvendig å flytte mer vedtaksmyndighet fra forvaltningsenhetene
og ned til Nav-kontorene. Grensesnittet må hindre dobbeltarbeid.
Innføre én styringslinje fremfor to. Dagens
partnerskap med kommunene har vist seg å være et krevende og utfordrende
partnerskap.
En mer offensiv IKT-satsing.
Komiteen vektlegger at Nav skal
møte brukerne med respekt, service, kompetanse, informasjon, tilgjengelighet
og et godt tilpasset tjenestetilbud, og har merket seg at brukerundersøkelsen
for årene 2008–2011 ikke viser noen nedgang i andelen brukere som
er misfornøyde med servicen. Komiteen mener det bør
være mulig å etablere bedre kontakt med brukerrepresentanter lokalt
også ved andre modeller enn lokalt brukerutvalg for å nå målet om
involvering i planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens
tjenester.
Komiteen er enig i at hovedpoenget
er å få en samordnet innsats rundt den enkelte bruker og at det fordrer
ytterligere informasjonsutveksling også ved tilgang til saksbehandlingssystemene
og opplæring i saksbehandlingsverktøy. Planer og tiltak for den
videre IKT-moderniseringen må ha et langsiktig og helhetlig perspektiv. Komiteen viser
til at dette er et av de viktigste innsatsområdene for arbeids-
og velferdsetaten i 2013.
Komiteen konstaterer at personvernet
er ivaretatt i for liten grad i utformingen av Nav-kontorene og
at 22 av 200 avvik i perioden 2010–2012 gjaldt dette. Komiteen legger
til grunn at «konsept for utforming av publikumsareal» er fulgt
og at det derfor er viktig å legge til rette for godt organiserte
mottak og ytterligere opplæring om personvern for å sikre dette.
Komiteen støtter at det må arbeides
videre med bruk av styringsverktøy (målekortene), men understreker
at det trengs mer erfaring for å få klarlagt hva som egner seg for
felles måleparametere ved Nav-kontorene. Komiteen er
enig i at det er den enkeltes behov som skal styre hva slags oppfølging Nav-kontoret
gir – ikke hvilken stønad en person mottar eller hva som er omfattet
av målekort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, finner
det illevarslende at man seks år etter innføringen av Nav-reformen fortsatt
ikke har systemene på plass. Hovedhensikten med Nav-reformen var
at man skulle ha en sømløs oppfølging av den enkelte Nav-bruker,
noe som fremdeles ikke fungerer slik det skal.
Komiteen viser til
at driftsbudsjettet til arbeids- og velferdsetaten er blitt styrket
betydelig for å bidra til god gjennomføring av hovedprioriteringene
innenfor arbeids- og velferdspolitikken, herunder samlet kompetansestrategi
for hele arbeids- og velferdsforvaltingen og bedret kapasitet og
kompetanseløft ved de lokale Nav-kontorene.