Jeg viser til brev av 7. mars 2012 fra Stortingets finanskomite
der det bes om min uttalelse vedrørende Dokument 8:74 S (2011-2012)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen,
Kenneth Svendsen, Christian Tybring-Gjedde og Jørund Rytman om tiltak
for lavere priser på drivstoff.
Representantene fremmer i ovennevnte dokument
følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
utarbeide en nedtrappingsplan for avgiftene på drivstoff, og snarest,
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, fremme
forslag om første reduksjon i avgiftene på drivstoff.
2. Stortinget ber regjeringen
gjennomgå premissene for konkurranse i bensinstasjonsbransjen og
avdekke eventuelle hindringer for en velfungerende konkurranse,
også fra det offentliges side. Eventuelle forbedrende tiltak bes fremmet
for Stortinget.»
Drivstoffavgiftene omfatter veibruksavgift på drivstoff
og CO2-avgift. I tillegg til å skaffe staten inntekter har veibruksavgiftene
til hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene som
kjøringen påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje
og helse- og miljøskadelige utslipp. Dette er i tråd med prinsippet
om at forurenser skal betale og reduserer omfanget av de uønskede
effektene som bruk av kjøretøy medfører. Utslipp av CO2 prises særskilt
gjennom CO2-avgiften. CO2-avgiften på drivstoff skal bidra til kostnadseffektive
reduksjoner av CO2-utslippene. Avgiftsnivået må derfor sees i sammenheng
med øvrig CO2-prising.
Regjeringen varslet i årets budsjett en omlegging til
en mer generell veibruksavgift. Veibruksavgiften skal dekke eksterne
kostnader og ivareta hensynet til statens inntekter. I budsjettproposisjonen
for 2012 framgår det videre at alle drivstoff skal ilegges veibruksavgifter
etter energiinnholdet i drivstoffet innen 2020. Unntakene fra veibruksavgiften
skal evalueres i 2015.
Som nevnt skal drivstoffavgiftene bidra til
at bilbrukerne betaler for de eksterne kostnadene som bilkjøringen
medfører. Disse kostnadene endres ikke av økte oljepriser. Særavgiftsutvalget (NOU
2007: 8) vurderte drivstoffavgiftene og pekte på at de gjennomsnittlige
eksterne marginale kostnadene ved bilkjøring var høyere enn det gjeldende
avgiftsnivået, særlig for dieseldrevne kjøretøy. Det er imidlertid
stor usikkerhet knyttet til anslagene.
Bensinprisene har økt med i underkant av 10
pst. fra februar i fjor til februar i år. Det er først og fremst
økt pris på råolje som har ført til økte drivstoffpriser. Det reelle
avgiftsnivået har ikke blitt endret. Økte drivstoffpriser er ikke
et særnorsk fenomen. En grunnleggende forutsetning for en fungerende
markedsøkonomi er at prisene endres ved endringer i tilbud og etterspørsel.
En ordning med politisk bestemte priser der avgiftene settes ned
når prisene er høye, slik Fremskrittspartiet gjentatte ganger har
foreslått, vil i stor grad fjerne prisenes signaleffekt til tilbydere
og konsumenter om endrede markedsforhold.
I lys av dette kan jeg ikke se at det er grunnlag for
å redusere avgiftene på drivstoff.
Finansdepartementet har bedt om innspill til
besvarelse av forslag 2 fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet,
som uttaler:
«Drivstoff er en viktig vare for husholdninger
og næringsliv. Ifølge tall på Norsk Petroleumsinstitutts hjemmesider
ble det i 2011 solgt omlag 4,1 milliarder liter autodiesel og bensin.
Knapt 64 prosent av disse literne var autodiesel. Konkurransemyndighetene
har gjennom lengre tid fulgt drivstoffmarkedet, og vil prioritere
å følge pris- og konkurranseutviklingen i dette markedet nøye også
framover.
Konkurransetilsynet gjennomførte i 2010 en undersøkelse
av konkurranseforholdene for blyfri 95 oktan bensin. Rapporten er
publisert på tilsynets hjemmesider. De forholdene som en vanligvis
forventer skal påvirke konkurranseintensiteten i markedet, og dermed prisnivået,
viser seg å ha en effekt. Funnene viser bl.a. at det er viktig å
ta hensyn til lokal konkurranse.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har fått opplyst at Konkurransetilsynet er i ferd med å starte opp
et nytt prosjekt hvor konkurransen i drivstoffmarkedet skal analyseres.
Prosjektet er en oppfølging av rapporten om drivstoffmarkedet fra
2010 og formålet med prosjektet er blant annet å se nærmere på marginene
i det norske markedet. I tillegg vil den lokale konkurransen undersøkes.
Analysen vil utføres på perioden fra januar 2007 til februar 2012.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
viser til at konkurransemyndighetene allerede prioriterer dette
området høyt. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har
tillit til at Konkurransetilsynet gjennomfører de tiltak som er
nødvendig for å overvåke dette markedet og ser på bakgrunn av den
informasjon som foreligger ikke behov for tiltak ut over dette.»