I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber
regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for avgiftene på drivstoff,
og snarest, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012,
fremme forslag om første reduksjon i avgiftene på drivstoff.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
premissene for konkurranse i bensinstasjonsbransjen og avdekke eventuelle
hindringer for en velfungerende konkurranse, også fra det offentliges
side. Eventuelle forbedrende tiltak bes fremmet for Stortinget.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir
Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian
Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen,
og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren
har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 18. april 2012 til finanskomiteen.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at konkurranselovens formål
er å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk
av samfunnets ressurser. Det er Konkurransetilsynets hovedoppgave
å håndheve konkurranseloven, og tilsynet kan på selvstendig grunnlag
vurdere offentlige ordninger og reguleringer og påpeke konkurransebegrensende
effekter.
Komiteen har merket seg uttalelsen
fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som gjengis
i finansministerens brev, der det framgår at konkurransemyndighetene
gjennom lengre tid har fulgt drivstoffmarkedet, og vil prioritere
å følge pris- og konkurranseutviklingen i dette markedet nøye også
framover.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
er et fåtall bensinstasjonskjeder som på landsbasis kontrollerer
drivstoffmarkedet i Norge. Få aktører i et marked reduserer ved ellers
vanlige forhold konkurransen i markedet og er slik negativt for
både kjøperne og samfunnet som hele. Flertallet er
kjent med at utsalgsprisene på drivstoff ved bensinstasjoner gjennomgående
kjennetegnes av store geografiske prisforskjeller, der prisene i
og rundt byene er langt lavere enn på utsalgssteder med færre innbyggere.
Disse prisdifferansene er mye større enn kostnadene knyttet til
selve frakten av drivstoffet. Forbrukerne som betaler de høyeste prisene,
medvirker til å øke fortjenesten til aktørene i markedet. Flertallet vil
påpeke at det ikke er ønskelig med så store geografiske prisforskjeller
i bensinstasjonsmarkedet da dette blant annet medfører økte ulikheter
i rammevilkårene for næringslivet. Flertallet viser videre
til at forskjellige etableringshindringer, som for eksempel en ny
aktørs avhengighet av å sikre seg leveranser av drivstoff, bidrar
til lavere konkurranse i drivstoffmarkedet. Flertallet vil påpeke
at reduserte etableringshindringer vil være positivt for konkurransen
i drivstoffmarkedet og viser til tidligere uttalelse fra Konkurransetilsynet
om at «En fremvekst av en landsdekkende kjede av ubetjente stasjoner
uten bindinger til betjente stasjoner vil derfor være positivt for
å sikre økt konkurranse».
Flertallet viser til den helhetlige
gjennomgangen av bilavgiftene i forbindelse med 2012-budsjettet,
og til Stortingets behandling av Innst. 311 S (2010–2011), der et
bredt flertall gikk imot forslaget om å redusere avgiftene på drivstoff med
to kroner.
Flertallet viser til at bensinprisene
har økt med nærmere ti prosent fra februar 2011 til februar 2012.
Årsaken til prisøkningen er ikke avgiftsendringer, men i hovedsak
økt oljepris, da det reelle avgiftsnivået ikke er endret i perioden.
Flertallet er av den oppfatning
at markedskorrigerende avgifter som korrigerer eksterne virkninger,
for eksempel miljøavgifter, kan bidra til mer effektiv ressursbruk.
Drivstoffavgiftene bør utformes slik at de gjenspeiler de eksterne kostnadene
bilkjøring påfører samfunnet i form av veislitasje, ulykker, kø,
støy, helseskader og miljøutslipp. Særavgiftsutvalget, som bl.a.
vurderte bilavgiftene, mente at gjeldende avgiftsnivå er lavere
enn de gjennomsnittlige eksterne marginale kostnadene ved bilkjøring.
De eksterne kostnadene bilkjøring medfører, påvirkes ikke av økt
oljepris.
Flertallet viser videre til klimaforliket,
der Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble enige om å øke autodieselavgiften
med 10 øre pr. liter, og bensinavgiften med 5 øre pr. liter i 2009-budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at etter at forslaget ble innlevert har prisene på drivstoff
fortsatt å stige. Dette rammer både næringsliv og befolkningen for øvrig
hardt. I tillegg vil statens inntekter stige ut over det som er
beskrevet i dokumentet. Oljeprisen er 25. april 2012 677 kr/fat.
Dersom dette blir snittprisen for 2012, vil statens inntekter ha økt
med 47 mrd. kroner (4,6 mrd. kroner pr. 10 kroner økning i snittpris).
Til sammenligning vil en reduksjon i avgiftene på bensin og diesel
på én krone bety et årlig provenytap for staten med om lag 3 mrd.
kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslagsstillernes begrunnelse i dokumentet og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan
for avgiftene på drivstoff, og snarest, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2012, fremme forslag om første reduksjon
i avgiftene på drivstoff.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå premissene
for konkurranse i bensinstasjonsbransjen og avdekke eventuelle hindringer
for en velfungerende konkurranse, også fra det offentliges side. Eventuelle
forbedrende tiltak bes fremmet for Stortinget.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan
for avgiftene på drivstoff, og snarest, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2012, fremme forslag om første reduksjon
i avgiftene på drivstoff.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gjennomgå premissene
for konkurranse i bensinstasjonsbransjen og avdekke eventuelle hindringer
for en velfungerende konkurranse, også fra det offentliges side. Eventuelle
for-bedrende tiltak bes fremmet for Stortinget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:74 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen,
Christian Tybring-Gjedde og Jørund Rytman om tiltak for lavere priser
på drivstoff – vedtas ikke.
Jeg viser til brev av 7. mars 2012 fra Stortingets finanskomite
der det bes om min uttalelse vedrørende Dokument 8:74 S (2011-2012)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen,
Kenneth Svendsen, Christian Tybring-Gjedde og Jørund Rytman om tiltak
for lavere priser på drivstoff.
Representantene fremmer i ovennevnte dokument
følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
utarbeide en nedtrappingsplan for avgiftene på drivstoff, og snarest,
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, fremme
forslag om første reduksjon i avgiftene på drivstoff.
2. Stortinget ber regjeringen
gjennomgå premissene for konkurranse i bensinstasjonsbransjen og
avdekke eventuelle hindringer for en velfungerende konkurranse,
også fra det offentliges side. Eventuelle forbedrende tiltak bes fremmet
for Stortinget.»
Drivstoffavgiftene omfatter veibruksavgift på drivstoff
og CO2-avgift. I tillegg til å skaffe staten inntekter har veibruksavgiftene
til hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene som
kjøringen påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje
og helse- og miljøskadelige utslipp. Dette er i tråd med prinsippet
om at forurenser skal betale og reduserer omfanget av de uønskede
effektene som bruk av kjøretøy medfører. Utslipp av CO2 prises særskilt
gjennom CO2-avgiften. CO2-avgiften på drivstoff skal bidra til kostnadseffektive
reduksjoner av CO2-utslippene. Avgiftsnivået må derfor sees i sammenheng
med øvrig CO2-prising.
Regjeringen varslet i årets budsjett en omlegging til
en mer generell veibruksavgift. Veibruksavgiften skal dekke eksterne
kostnader og ivareta hensynet til statens inntekter. I budsjettproposisjonen
for 2012 framgår det videre at alle drivstoff skal ilegges veibruksavgifter
etter energiinnholdet i drivstoffet innen 2020. Unntakene fra veibruksavgiften
skal evalueres i 2015.
Som nevnt skal drivstoffavgiftene bidra til
at bilbrukerne betaler for de eksterne kostnadene som bilkjøringen
medfører. Disse kostnadene endres ikke av økte oljepriser. Særavgiftsutvalget (NOU
2007: 8) vurderte drivstoffavgiftene og pekte på at de gjennomsnittlige
eksterne marginale kostnadene ved bilkjøring var høyere enn det gjeldende
avgiftsnivået, særlig for dieseldrevne kjøretøy. Det er imidlertid
stor usikkerhet knyttet til anslagene.
Bensinprisene har økt med i underkant av 10
pst. fra februar i fjor til februar i år. Det er først og fremst
økt pris på råolje som har ført til økte drivstoffpriser. Det reelle
avgiftsnivået har ikke blitt endret. Økte drivstoffpriser er ikke
et særnorsk fenomen. En grunnleggende forutsetning for en fungerende
markedsøkonomi er at prisene endres ved endringer i tilbud og etterspørsel.
En ordning med politisk bestemte priser der avgiftene settes ned
når prisene er høye, slik Fremskrittspartiet gjentatte ganger har
foreslått, vil i stor grad fjerne prisenes signaleffekt til tilbydere
og konsumenter om endrede markedsforhold.
I lys av dette kan jeg ikke se at det er grunnlag for
å redusere avgiftene på drivstoff.
Finansdepartementet har bedt om innspill til
besvarelse av forslag 2 fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet,
som uttaler:
«Drivstoff er en viktig vare for husholdninger
og næringsliv. Ifølge tall på Norsk Petroleumsinstitutts hjemmesider
ble det i 2011 solgt omlag 4,1 milliarder liter autodiesel og bensin.
Knapt 64 prosent av disse literne var autodiesel. Konkurransemyndighetene
har gjennom lengre tid fulgt drivstoffmarkedet, og vil prioritere
å følge pris- og konkurranseutviklingen i dette markedet nøye også
framover.
Konkurransetilsynet gjennomførte i 2010 en undersøkelse
av konkurranseforholdene for blyfri 95 oktan bensin. Rapporten er
publisert på tilsynets hjemmesider. De forholdene som en vanligvis
forventer skal påvirke konkurranseintensiteten i markedet, og dermed prisnivået,
viser seg å ha en effekt. Funnene viser bl.a. at det er viktig å
ta hensyn til lokal konkurranse.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har fått opplyst at Konkurransetilsynet er i ferd med å starte opp
et nytt prosjekt hvor konkurransen i drivstoffmarkedet skal analyseres.
Prosjektet er en oppfølging av rapporten om drivstoffmarkedet fra
2010 og formålet med prosjektet er blant annet å se nærmere på marginene
i det norske markedet. I tillegg vil den lokale konkurransen undersøkes.
Analysen vil utføres på perioden fra januar 2007 til februar 2012.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
viser til at konkurransemyndighetene allerede prioriterer dette
området høyt. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har
tillit til at Konkurransetilsynet gjennomfører de tiltak som er
nødvendig for å overvåke dette markedet og ser på bakgrunn av den
informasjon som foreligger ikke behov for tiltak ut over dette.»
Oslo, i finanskomiteen, den 8. mai 2012
Torgeir Micaelsen |
Dag Ole Teigen |
leder |
ordfører |