Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir
Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian
Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen,
og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren
har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 18. april 2012 til finanskomiteen.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at konkurranselovens formål
er å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk
av samfunnets ressurser. Det er Konkurransetilsynets hovedoppgave
å håndheve konkurranseloven, og tilsynet kan på selvstendig grunnlag
vurdere offentlige ordninger og reguleringer og påpeke konkurransebegrensende
effekter.
Komiteen har merket seg uttalelsen
fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som gjengis
i finansministerens brev, der det framgår at konkurransemyndighetene
gjennom lengre tid har fulgt drivstoffmarkedet, og vil prioritere
å følge pris- og konkurranseutviklingen i dette markedet nøye også
framover.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
er et fåtall bensinstasjonskjeder som på landsbasis kontrollerer
drivstoffmarkedet i Norge. Få aktører i et marked reduserer ved ellers
vanlige forhold konkurransen i markedet og er slik negativt for
både kjøperne og samfunnet som hele. Flertallet er
kjent med at utsalgsprisene på drivstoff ved bensinstasjoner gjennomgående
kjennetegnes av store geografiske prisforskjeller, der prisene i
og rundt byene er langt lavere enn på utsalgssteder med færre innbyggere.
Disse prisdifferansene er mye større enn kostnadene knyttet til
selve frakten av drivstoffet. Forbrukerne som betaler de høyeste prisene,
medvirker til å øke fortjenesten til aktørene i markedet. Flertallet vil
påpeke at det ikke er ønskelig med så store geografiske prisforskjeller
i bensinstasjonsmarkedet da dette blant annet medfører økte ulikheter
i rammevilkårene for næringslivet. Flertallet viser videre
til at forskjellige etableringshindringer, som for eksempel en ny
aktørs avhengighet av å sikre seg leveranser av drivstoff, bidrar
til lavere konkurranse i drivstoffmarkedet. Flertallet vil påpeke
at reduserte etableringshindringer vil være positivt for konkurransen
i drivstoffmarkedet og viser til tidligere uttalelse fra Konkurransetilsynet
om at «En fremvekst av en landsdekkende kjede av ubetjente stasjoner
uten bindinger til betjente stasjoner vil derfor være positivt for
å sikre økt konkurranse».
Flertallet viser til den helhetlige
gjennomgangen av bilavgiftene i forbindelse med 2012-budsjettet,
og til Stortingets behandling av Innst. 311 S (2010–2011), der et
bredt flertall gikk imot forslaget om å redusere avgiftene på drivstoff med
to kroner.
Flertallet viser til at bensinprisene
har økt med nærmere ti prosent fra februar 2011 til februar 2012.
Årsaken til prisøkningen er ikke avgiftsendringer, men i hovedsak
økt oljepris, da det reelle avgiftsnivået ikke er endret i perioden.
Flertallet er av den oppfatning
at markedskorrigerende avgifter som korrigerer eksterne virkninger,
for eksempel miljøavgifter, kan bidra til mer effektiv ressursbruk.
Drivstoffavgiftene bør utformes slik at de gjenspeiler de eksterne kostnadene
bilkjøring påfører samfunnet i form av veislitasje, ulykker, kø,
støy, helseskader og miljøutslipp. Særavgiftsutvalget, som bl.a.
vurderte bilavgiftene, mente at gjeldende avgiftsnivå er lavere
enn de gjennomsnittlige eksterne marginale kostnadene ved bilkjøring.
De eksterne kostnadene bilkjøring medfører, påvirkes ikke av økt
oljepris.
Flertallet viser videre til klimaforliket,
der Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble enige om å øke autodieselavgiften
med 10 øre pr. liter, og bensinavgiften med 5 øre pr. liter i 2009-budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at etter at forslaget ble innlevert har prisene på drivstoff
fortsatt å stige. Dette rammer både næringsliv og befolkningen for øvrig
hardt. I tillegg vil statens inntekter stige ut over det som er
beskrevet i dokumentet. Oljeprisen er 25. april 2012 677 kr/fat.
Dersom dette blir snittprisen for 2012, vil statens inntekter ha økt
med 47 mrd. kroner (4,6 mrd. kroner pr. 10 kroner økning i snittpris).
Til sammenligning vil en reduksjon i avgiftene på bensin og diesel
på én krone bety et årlig provenytap for staten med om lag 3 mrd.
kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslagsstillernes begrunnelse i dokumentet og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan
for avgiftene på drivstoff, og snarest, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2012, fremme forslag om første reduksjon
i avgiftene på drivstoff.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå premissene
for konkurranse i bensinstasjonsbransjen og avdekke eventuelle hindringer
for en velfungerende konkurranse, også fra det offentliges side. Eventuelle
forbedrende tiltak bes fremmet for Stortinget.»