Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 18. april 2012 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at konkurranselovens formål er å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det er Konkurransetilsynets hovedoppgave å håndheve konkurranseloven, og tilsynet kan på selvstendig grunnlag vurdere offentlige ordninger og reguleringer og påpeke konkurransebegrensende effekter.

Komiteen har merket seg uttalelsen fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som gjengis i finansministerens brev, der det framgår at konkurransemyndighetene gjennom lengre tid har fulgt drivstoffmarkedet, og vil prioritere å følge pris- og konkurranseutviklingen i dette markedet nøye også framover.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er et fåtall bensinstasjonskjeder som på landsbasis kontrollerer drivstoffmarkedet i Norge. Få aktører i et marked reduserer ved ellers vanlige forhold konkurransen i markedet og er slik negativt for både kjøperne og samfunnet som hele. Flertallet er kjent med at utsalgsprisene på drivstoff ved bensinstasjoner gjennomgående kjennetegnes av store geografiske prisforskjeller, der prisene i og rundt byene er langt lavere enn på utsalgssteder med færre innbyggere. Disse prisdifferansene er mye større enn kostnadene knyttet til selve frakten av drivstoffet. Forbrukerne som betaler de høyeste prisene, medvirker til å øke fortjenesten til aktørene i markedet. Flertallet vil påpeke at det ikke er ønskelig med så store geografiske prisforskjeller i bensinstasjonsmarkedet da dette blant annet medfører økte ulikheter i rammevilkårene for næringslivet. Flertallet viser videre til at forskjellige etableringshindringer, som for eksempel en ny aktørs avhengighet av å sikre seg leveranser av drivstoff, bidrar til lavere konkurranse i drivstoffmarkedet. Flertallet vil påpeke at reduserte etableringshindringer vil være positivt for konkurransen i drivstoffmarkedet og viser til tidligere uttalelse fra Konkurransetilsynet om at «En fremvekst av en landsdekkende kjede av ubetjente stasjoner uten bindinger til betjente stasjoner vil derfor være positivt for å sikre økt konkurranse».

Flertallet viser til den helhetlige gjennomgangen av bilavgiftene i forbindelse med 2012-budsjettet, og til Stortingets behandling av Innst. 311 S (2010–2011), der et bredt flertall gikk imot forslaget om å redusere avgiftene på drivstoff med to kroner.

Flertallet viser til at bensinprisene har økt med nærmere ti prosent fra februar 2011 til februar 2012. Årsaken til prisøkningen er ikke avgiftsendringer, men i hovedsak økt oljepris, da det reelle avgiftsnivået ikke er endret i perioden.

Flertallet er av den oppfatning at markedskorrigerende avgifter som korrigerer eksterne virkninger, for eksempel miljøavgifter, kan bidra til mer effektiv ressursbruk. Drivstoffavgiftene bør utformes slik at de gjenspeiler de eksterne kostnadene bilkjøring påfører samfunnet i form av veislitasje, ulykker, kø, støy, helseskader og miljøutslipp. Særavgiftsutvalget, som bl.a. vurderte bilavgiftene, mente at gjeldende avgiftsnivå er lavere enn de gjennomsnittlige eksterne marginale kostnadene ved bilkjøring. De eksterne kostnadene bilkjøring medfører, påvirkes ikke av økt oljepris.

Flertallet viser videre til klimaforliket, der Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble enige om å øke autodieselavgiften med 10 øre pr. liter, og bensinavgiften med 5 øre pr. liter i 2009-budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etter at forslaget ble innlevert har prisene på drivstoff fortsatt å stige. Dette rammer både næringsliv og befolkningen for øvrig hardt. I tillegg vil statens inntekter stige ut over det som er beskrevet i dokumentet. Oljeprisen er 25. april 2012 677 kr/fat. Dersom dette blir snittprisen for 2012, vil statens inntekter ha økt med 47 mrd. kroner (4,6 mrd. kroner pr. 10 kroner økning i snittpris). Til sammenligning vil en reduksjon i avgiftene på bensin og diesel på én krone bety et årlig provenytap for staten med om lag 3 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslagsstillernes begrunnelse i dokumentet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for avgiftene på drivstoff, og snarest, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, fremme forslag om første reduksjon i avgiftene på drivstoff.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå premissene for konkurranse i bensinstasjonsbransjen og avdekke eventuelle hindringer for en velfungerende konkurranse, også fra det offentliges side. Eventuelle forbedrende tiltak bes fremmet for Stortinget.»