Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Marian-ne Marthinsen, Torstein Rudi-hagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra
Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, støtter lovens
formål som er å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard.
Komiteen viser til at bevaring
av Svalbards særegne villmarksnatur er et hovedmål for norsk svalbardpolitikk,
og det er norsk politikk at miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt
med andre interesser. Det er også viktig å unngå uklarheter samt
å få en lik begrepsbruk, som i lov om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldsloven) 19. juni 2009.
Komiteen mener at svalbardmiljøloven
og annet miljøregelverk er det viktigste virkemidlet for å sikre
at tilstedeværelse og aktivitet skjer innenfor de rammer hensynet
til Svalbards særegne natur setter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en må forvente en økt aktivitet også opp mot de arktiske områder
mht. oppdrett, og viser til at departementets forslag til endringer
forutsetter at man må ha tillatelse etter svalbardmiljøloven for
kultiveringstiltak på akvatiske og terrestre arter.
Disse medlemmer viser til at
m.a. Svalbard næringsforening er negative til forslaget, og støtter
argumentasjonen om at denne restriksjonen begrenser et mer allsidig
næringsliv som kunne fått større bredde gjennom muligheten å åpne
for oppdrettsnæringen.
Komiteen ser behovet
for en større oppmerksomhet rundt farene ved isbjørn, og støtter
en ny § 30 a med presisering av viktigheten å sikre seg mot isbjørnangrep,
basert på de erfaringer en har hatt de senere år med omkomne grunnet
nettopp denne type angrep. Det forutsettes likevel at dette ikke
fratar eksempelvis fastboende adgang til egen vurdering og ansvar
for egen sikkerhet i forbindelse med fastboendes ferdsel til hytter
og jaktturer.
Komiteen støtter departementets
syn på at det er viktig å ta vare på fangsttradisjonen basert på en
bærekraftig høsting. Den tradisjonelle fangstmannsordningen har
gode og lange tradisjoner som er historisk viktig, og som la fundamentet for
bosetting og inntekt, lenge før mineralforekomstene tok over som
viktigste næringsaktivitet på Svalbard.
Komiteen støtter departementets
forslag om en oppmykning av forbudet mot telting innenfor sikringssonen
på frossen og snøtildekt mark, da denne fremstår som uhensiktsmessig
da telting ikke medfører fare for å forstyrre kulturlag i bakken
under de nevnte forhold.
Komiteen ser at det i forslaget
til lovendringer har blitt gjort en del presiseringer i kulturminnebestemmelsene,
og at det er foretatt en samordning med begrepsbruken på fastlandet
for å klargjøre gjeldende rett, og støtter dette. Når det gjelder
bestemmelsene om arealplanlegging, er det foreslått mindre endringer
og tilpasninger til dagens praksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de foreslåtte lovendringer på arealplanområdet også støtter
at lokalforvaltningen tas på alvor, og at myndighet gis til Longyearbyen
lokalstyre om å fatte avgjørelse etter hele § 58 med unntak av § 58
tredje ledd bokstav c. Lokalstyret er gitt myndighet til å godkjenne arealplanen,
og de bør derfor gis anledning til å treffe enkeltvedtak i saker
innenfor planområdet, herunder avgjøre saker som er i strid med
utfyllende bestemmelser og i planen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Longyearbyen Lokalstyre
i sin høringsuttalelse peker på at de er gitt myndighet til å godkjenne
arealplanen, og har fremmet ønske om å få mulighet til ubegrenset
anledning til å treffe enkeltvedtak innenfor planområdet, herunder
å kunne avgjøre saker som er i strid med utfyllende bestemmelser
til planen, med unntak av § 58 tredje ledd, bokstav c. Dette har
ikke vært en del av høringsgrunnlaget i lovendringsforslaget.
Disse medlemmer er opptatt av
å styrke muligheten for lokal innflytelse og muligheten for å kunne
ha effektive plan- og beslutningsprosesser innenfor arealforvaltningen.
Det vises til at plansystemet på Svalbard er annerledes enn på fastlandet
ved at det bare er ett plannivå, men med mulighet for å utarbeide
delplaner. Dersom det foreligger utfyllende bestemmelser til planene, kan
det dispenseres fra disse. Disse medlemmer viser
til departementets holdning om at det ikke er ønskelig å åpne for
en generell dispensasjonsadgang fra selve planen, og at dersom en gjør
endringer på dette området, vil det kunne endre tanken bak hele
det tilpassede plansystemet som i dag finnes på Svalbard. Disse
medlemmer vil be regjeringen komme tilbake med en vurdering
av dette spørsmålet på egnet måte.
Komiteen registrerer
at flere av endringene i svalbardmiljøloven i hovedsak dreier seg
om redigering og presiseringer samt definisjoner i forhold til dagens
praksis, og at formålet er å gjøre loven mer tilgjengelig og oversiktlig,
og støtter dette.
Komiteen viser til
at myndighet til å fastsette enkelte forskrifter om motorferdsel
foreslås lagt til departementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at dagens ordning synes å ha fungert
på en god måte, og at betydningen av lokal kunnskap og faglig innsikt
forvaltes godt av Sysselmannen innenfor rammene av dagens lovverk.
Dette underbygges også i flere av høringsuttalelsene. Disse
medlemmer går derfor imot de foreslåtte endringene på dette
området.
Komiteen viser til at i Prop.
147 L (2010–2011) har det i lovteksten til § 39 første ledd bokstav
b, ved en inkurie kommet inn et semikolon i stedet for et punktum.
Dette innebærer at setningen i § 39 bokstav b) skal avsluttes med
et punktum.