Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Finansdepartementet og dets underliggende virksomheter
og at det er avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknad og
ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til skatteetaten.
Komiteen understreker
at dersom petroleumsformuen skal komme både dagens og fremtidige generasjoner
til gode, er vi avhengig av en langsiktig og trygg forvaltning.
Revisjon og tilsyn er viktig for å sikre legitimitet og bred oppslutning rundt
måten midlene forvaltes på.
Komiteen viser til at Statens
pensjonsfond (SPF) består av Statens pensjonsfond Norge (SPN) og
Statens pensjonsfond utland (SPU). Det er Folketrygdfondet som forvalter
SPN etter retningslinjer fastsatt av departementet, og styret i
Folketrygdfondet har ansvar for å påse at virksomheten i SPN er
gjenstand for betryggende kontroll. Når det gjelder SPU er den operative kapitalforvaltningen
og den løpende overvåkingen tillagt Norges Banks hovedstyre, innenfor overordnede
retningslinjer fra Finansdepartementet. Det stortingsoppnevnte representantskapet
skal etter sentralbankloven føre tilsyn med bankens drift, herunder
kapitalforvaltningen.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen etter lov om Riksrevisjonen § 9 skal revidere statsregnskapet
og føre kontroll med Finansdepartementets myndighetsutøvelse knyttet
til de to fondene.
Komiteen legger til grunn den
arbeidsdelingen som følger av bestemmelsene i pensjonsfondsloven
og sentralbankloven, samt Stortingets behandling av fjorårets melding
om pensjonsfondet. Det innebærer at Riksrevisjonen skal påse at
Finansdepartementet forvalter fondet i tråd med Stortingets forutsetninger
og vedtak, mens representantskapet, basert på arbeidet til ekstern
revisor, skal påse at Norges Banks forvaltning skjer innenfor de
retningslinjer departementet har trukket opp. Bankens internrevisjon påser
at interne retningslinjer gitt av hovedstyret innenfor bankens mandat
følges opp.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelser
i hovedsak omfatter SPU.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
påpeker at SPU i en periode har investert i rentebærende verdipapirer
i enkelte selskaper utelukket fra fondets investeringsunivers og
at det derfor stilles spørsmål ved departementets oppfølging av
etikkravene. Komiteen registrerer at da departementet
oppdaget den aktuelle feilen Riksrevisjonen viser til, skrev departementet
umiddelbart til Norges Bank for å be banken om å selge ned eventuell
gjenværende beholdning i de utelukkede selskapene. Komiteen er
tilfreds med at departementet har iverksatt tiltak med sikte på
at denne typen feil ikke skal kunne gjenta seg, og forutsetter at
dette følges opp.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har kritisert en avtale Norges Bank har inngått med en av sine eksterne
forvaltere med bakgrunn i at det ikke var fastsatt et tak for avkastningsavhengig honorar
og at dette resulterte i et honorar på 500 millioner kroner. Komiteen vil
peke på at dette er et svært høyt beløp og at honorar i denne størrelsesorden
utfordrer legitimiteten i forvaltningen. Komiteen er
tilfreds med at Riksrevisjonen har bidratt til å sette søkelys på godtgjøringen
til de eksterne forvalterne Norges Bank benytter i forvaltningen
av SPU.
Komiteen vil påpeke at Riksrevisjonen
i dette tilfellet ikke har avdekket noen brudd på regler eller retningslinjer.
Snarere synes premisset om at den vesentlige delen av oppnådd meravkastning
– når en bruker resultatavhengige honorarer – å være oppfylt med
god margin. På prinsipielt grunnlag bør Riksrevisjonen alltid tydeliggjøre hvilke
kriterier som er lagt til grunn i de tilfeller som omtales, herunder
hvilke konkrete stortingsvedtak og forutsetninger det eventuelt
siktes til.
Komiteen vil likevel understreke
at retningslinjer som muliggjør 900 mill. kroner i resultatavhengig
honorar vanskelig kan oppfattes å være i tråd med allmenn rettferdighetsoppfatning. Komiteen imøteser
regjeringens vurderinger rundt dette spørsmålet i årsmeldingen om
Statens pensjonsfond for 2010.
Komiteen har merket seg at finansministeren har
varslet en nærmere gjennomgang av den eksterne forvaltningen i SPU
i meldingen om fondet til våren, og at det i den forbindelse blant annet
vil bli vurdert å innføre en generell regel om tak på avkastningsavhengige
honorarer til eksterne forvaltere. Komiteen er tilfreds
med at Stortinget da vil få anledning til å drøfte dette viktige
spørsmålet i en bredere sammenheng. Komiteen vil
også understreke betydningen av at det er størst mulig grad av åpenhet
om forvaltningen av SPU, også den eksterne, og forventer at tiltak
for å øke graden av åpenhet blir en del av meldingen. Komiteen vil
peke på at forvaltningen av fondet i tillegg til å ivareta viktige
økonomiske interesser, også må ivareta fondets omdømme.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
kritikk av Finansdepartementets oppfølging av eksterne forvaltere. Komiteen la
til grunn i innstillingen til fjor-årets melding om pensjonsfondet
at det verken var ønskelig eller mulig å detaljstyre Norges Bank,
men at virksomheten må baseres på klare, overordnede retningslinjer
fra eier. Komiteen legger derfor til grunn at Stortinget gjennom
den varslede gjennomgangen av den eksterne forvaltningen vil bli
invitert til å ta stilling til hva som er hensiktsmessig detaljering
i slike retningslinjer.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen stiller
spørsmål ved regnskapsregelverket for SPU. Komiteen vil
peke på at SPU ikke er en egen juridisk enhet og har derfor ikke
et eget regnskap eller revisor. Regnskapsrapporteringen for SPU
er derfor formelt sett et utdrag av Norges Banks regnskaper. Komiteen forutsetter
at departementet i meldingen om SPF til våren gjør nærmere rede
for de metoder som ligger til grunn for regnskapsrapporteringen
for SPU.
Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at opplysninger om faktisk utbetalt lønn
til ledergruppen i Norges Bank Investment Management (NBIM) ikke
ble opplyst i SPUs årsrapport. Komiteen registrerer
at Norges Bank har gitt opplysninger etter gjeldende regnskapsprinsipper. Komiteen er
likevel tilfreds med at departementet i utkast til ny forskrift
om regnskapsregler for Norges Bank foreslår krav om opplysninger
vedrørende ytelser til ledende personer i NBIM. En slik åpenhet er
nødvendig for forvaltningens omdømme og legitimitet.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknader
til skatte-etaten. Også for regnskapsårene 2006–2008 hadde Riksrevisjonen
merknader til regnskapet for Skattedirektoratet/skatteetaten.
Komiteen viser til at bekjempelse
av svart økonomi og skatteunndragelser er ett av skatteetatens viktigste
oppgaver. Skatteetatens budsjett for 2009 ble styrket med 100 mill.
kroner for å øke antallet tunge bokettersyn overfor næringsdrivende
og selskaper, samtidig som antallet stedlige kontroller totalt ikke
skulle reduseres. Komiteen finner det uheldig at
skatteetatens kontrollvirksomhet over flere år har vist en vridning
fra tyngre kontroller til mer avgrensede kontroller, og at målet
om økt kontrollinnsats heller ikke ble nådd i 2009. Komiteen finner
det også bekymringsfullt at Riksrevisjonen rapporterer at kvaliteten
på skatteetatens regnskapskontroller er blitt redusert. Det kommer
frem at treffprosenten er blitt lavere og antall anmeldelser etter
bokettersyn er redusert. Komiteen har merket seg
at Skattedirektoratet uttaler at kvaliteten på dette området er
blitt en utfordring for etaten.
Etter komiteens oppfatning er
Riksrevisjonens gjentatte kritikk av skatteetatens kontrollvirksomhet,
alvorlig. En effektiv kontroll av næringsdrivende og selskaper er
helt avgjørende for et godt fungerende skattesystem. Komiteen vil
derfor be departementet gi arbeidet på dette viktige området høy
prioritet fremover, og ber om å bli holdt orientert om den videre
utviklingen.
Komiteen har imidlertid merket
seg at til tross for færre kontroller og at kvaliteten på kontrollene
synes å ha blitt dårligere, har skatteetaten avdekket betydelige
beløp i 2009, mer enn i 2008.
Komiteen viser til at det for
andre år på rad kommer frem at påliteligheten i skatteetatens rapportering
ikke er god nok. Revisjonen for 2009 har vist at rapporteringen
fortsatt er upresis og at det gis et inntrykk av et betydelig større omfang
av utvidede kontroller under ligningen, enn det som faktisk har
funnet sted. Komiteen har merket seg at Finansdepartementet
erkjenner at datakvaliteten er en vedvarende utfordring, og at det
er igangsatt et arbeid for å skape enhetlige definisjoner og sikrere
rapportering.
Revisjonen for 2009 har vist at skatteetaten
har ulik praksis når det gjelder ileggelse av tilleggsavgift i saker
om merverdiavgift, samt ulik praksis for anmeldelse ved manglende
levering av merverdioppgaver. Komiteen deler Riksrevisjonens
kritikk på dette området, og ber om at departementet sørger for
et system som sikrer at skatte- og avgiftspliktige behandles likt, uavhengig
av hvor i landet de bor.
Komiteen viser for øvrig til
Dokument 3:11 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteetatens
kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata, og til sine merknader
i Innst. 76 S (2010–2011).