Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009

Dette dokument

Tilhører sak

Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009
Gå til saker

Alt om

Departementer
Riksrevisjonen
Statsbudsjettet
Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

Riksrevisjonen reviderer statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, jf. lov om Riksrevisjonen § 9 første ledd.

Revisjonen er utført i samsvar med lov og instruks og Riksrevisjonens standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet.

Statsregnskapets hovedtall viser et oljekorrigert underskudd på 96,6 mrd. kroner. Underskuddet er 10,7 mrd. kroner mindre enn anslått i nysaldert budsjett og vedtatt overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsregnskapet er dermed gjort opp med et overskudd før lånetransaksjoner på 10,7 mrd. kroner.

Samlet sett er det benyttet 11,1 mrd. kroner mindre i statslånemidler enn budsjettert. Statsregnskapets finansieringsbehov ut fra lånetransaksjoner er 0,5 mrd. kroner lavere enn anslått i nysaldert budsjett.

For regnskapsåret 2009 har Riksrevisjonen avgitt 205 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og 21 avsluttende revisjonsbrev med merknad. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskapet og/eller gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet. Det avgis ikke avsluttende revisjonsbrev til Statsministerens kontor og departementene. Resultatet av revisjonen for Statsministerens kontor, departementene og de underliggende virksomhetene omtales under del III.

Riksrevisjonen har ikke merknader til regnskapet for administrasjonen av Svalbard eller til forvaltningen og gjennomføringen av budsjettet for Statsministerens kontor. Det har ikke vært vesentlige endringer i antall avsluttende revisjonsbrev med merknad de siste årene.

Det er videre avgitt revisjonsberetning til sju nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen reviderer også de kommunevise skatteregnskapene, som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.

Det er avgjørende for forvaltningens omdømme at befolkningen har tiltro til at Stortingets vedtak blir gjennomført i samsvar med forutsetningene. Riksrevisjonen har i flere tilfeller stilt spørsmål ved om viktige samfunnsoppgaver er løst på en tilfredsstillende måte, og om det er etablert en god nok dialog mellom de ulike departementene og mellom departementer og underliggende virksomheter, fylker og kommuner. Det pekes på at svakheter i oppgaveløsningen og mangelfull informasjonsflyt og samhandling kan svekke tilliten til forvaltningen, og skape usikkerhet om hvorvidt borgernes lovbestemte rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte. Videre blir det uttrykt bekymring for at svakhetene og manglene også kan ha konsekvenser for enkeltpersoners rettssikkerhet.

Bevilgningsreglementet er det overordnede regelverket for budsjettarbeidet i Stortinget og i forvaltningen. Ifølge reglementet for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser har departementene ansvaret for at økonomiforvaltningen blir innrettet i samsvar med gjeldende lover og regler. Riksrevisjonen rapporterer om flere brudd på reglementenes grunnleggende prinsipper, og gir uttrykk for at det må etableres bedre rutiner og prosedyrer som sikrer korrekt budsjettering og regnskapsføring.

Riksrevisjonen har revidert organisering og styring av informasjonssikkerheten i alle departementene og 34 virksomheter. Bestemmelser om økonomistyring i staten, nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten 2007–2010 og NS-ISO/IEC 27002:2005 Informasjonsteknologi – Sikkerhetsteknikk – Administrasjon av informasjonssikkerhet er lagt til grunn for revisjonen. Retningslinjene har som formål å skape en felles forståelse for utfordringer, og å identifisere områder der det er behov for en ekstra innsats for å styrke den nasjonale informasjonssikkerheten.

Revisjonen har vist at det er til dels alvorlige svakheter og mangler innenfor informasjonssikkerhetsområdet. Merknadene er blant annet knyttet til manglende identifisering og klassifisering av informasjonsaktiva, ufullstendige risikoanalyser og mangelfull beskyttelse av ikt-infrastruktur. Dette medfører risiko for uautorisert spredning og endring av informasjon, og manglende tilgjengelighet til informasjon og informasjonssystemer. Riksrevisjonen har blant annet vesentlige merknader til hvordan Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet ivaretar sitt samordningsansvar for ikt-politikken, og til informasjonssikkerheten hos Departementenes servicesenter. Det er gitt merknader til 11 departementer vedrørende deres styring av informasjonssikkerheten innenfor sin sektor. Videre har 10 virksomheter fått avsluttende revisjonsbrev med merknad knyttet til vesentlige mangler ved informasjonssikkerheten.

Verdensøkonomien gikk inn i en kraftig nedgangskonjunktur høsten 2008, og som følge av denne situasjonen la regjeringen fram bankpakken, tiltakspakken og kredittpakken. Disse hadde som mål å dempe virkningene av den internasjonale finans-uroen på norsk økonomi. Riksrevisjonens kontroll har vist at intensjonene i disse pakkene i all hovedsak er oppfylt, men det er gitt merknader til Samferdselsdepartementet for manglende bruk av tiltaksmidlene i 2009, og til Kommunal- og regionaldepartementet for forhold knyttet til måloppnåelse i forbindelse med kjøp av vedlikeholds- og rehabiliteringstjenester.

Riksrevisjonen har vurdert brukerorientering i alle departementene og utvalgte virksomheter. Riksrevisjonen mener at det er et forbedringspotensial i å beskrive klarere mål for anvendelsen av brukerundersøkelser, krav til bruk av resultatene og utvikling av tiltak basert på disse. Saken omtales under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Riksrevisjonen har i flere år rapportert om mang-lende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, og revisjonen for 2009 viser at det fortsatt er utfordringer på området. Regelverkets intensjoner er blant annet at det skal bidra til større profesjonalitet i anskaffelsesprosessene, og at fellesskapets midler skal utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive og samfunnstjenlige innkjøp. Offentlig sektor foretar anskaffelser for vesentlige beløp hvert år, og omfanget tilsier at selv marginale forbedringer i forhold til å følge regelverket kan ha stor samfunnsøkonomisk effekt.

Departementenes oppfølging av forhold som Riksrevisjonen tidligere har rapportert til Stortinget omtales under det enkelte departement. Revisjonen for 2009 har vist at mer enn 90 prosent av sakene enten kan avsluttes eller at nødvendige tiltak er iverksatt slik at den videre oppfølging kan skje i den løpende revisjonen. Oppfølging av de resterende sakene rapporteres særskilt i Dokument 1 for neste år.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, Marit Amundsen, lederen Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og administrasjonen av Svalbard for budsjettåret 2009 og at det er avgitt 205 avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Komiteen merker seg at det er avgitt 21 avsluttende revisjonsbrev med merknader.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har funnet grunnlag for å slå fast at alle revisjonsområder kan bekreftes, med unntak for at det heller ikke i år har vært mulig for Riksrevisjonen å bekrefte at Arbeids- og velferdsetatens regnskap er uten vesentlige feil og mangler.

Komiteen viser til at det fortsatt er utfordrende for flere departementer å forholde seg til risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i departementene og underliggende etater. Komiteen viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 120 (2008–2009), jf. Dokument nr. 1 (2008–2009), understreket betydningen av at samtlige departementer måtte få på plass nødvendige systemer på dette området. Komiteen understreker at det fortsatt er behov for sterkt fokus på dette området for å sikre forsvarlig forvaltning og styring i alle departementene.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelser har vist et generelt for svakt fokus på IKT-sikkerhet og at det er avdekket en rekke alvorlige svakheter ved flere departementers oppfølging av IKT-sikkerhet. Komiteen viser til at dette har vært fokusert på også tidligere fra Riksrevisjonens side, uten at nødvendige tiltak er gjennomført. Komiteen understreker behovet for at denne utfordringen tas på alvor og at de berørte departementer følger opp Riksrevisjonens påpekninger og gjennomfører nødvendige tiltak for å bedre IKT-sikkerheten vesentlig.

Komiteen er bekymret over at manglende samordning av IKT-systemer kan føre til feil som medfører tap for staten og feil utbetaling av ytelser til brukere. Komiteen vil imidlertid peke på at behovet for samordning av IKT-systemer må gjøres på en måte som ivaretar personvernhensyn.

Komiteen viser til at dårlig internkontroll har ført til brudd på lov og forskrift som også medfører feil i flere av regnskapene også i 2009.

Komiteen merker seg at det fortsatt skjer brudd på anskaffelsesregelverket i staten, men at det likevel er tegn til bedring. Komiteen mener det er uheldig at anskaffelsesreglementet brytes. Det vil kunne medføre feil prising av produkter og tjenester kjøpt av staten.

Komiteen viser for øvrig til sine merknader under det enkelte departement.

Statsministerens kontor hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 304 mill. kroner. Statsministerens kontor har ansvar for en virksomhet.

Riksrevisjonen har avgitt ett revisjonsbrev uten merknad. Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til Statsministerens kontors forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2009.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll og har ingen ytterligere merknader.

Arbeidsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 290,4 mrd kroner. Departementet har ansvar for 15 virksomheter og to fond.

Riksrevisjonen har avgitt 13 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til arbeids- og velferdsetaten og Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Riksrevisjonen er kritisk til at budsjetteringen av bevilgningen på statsregnskapets kapittel 1544 post 90 Lån ikke har vært i tråd med bestemmelsene i bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen viser til at departementet i mai 2009 fremmet forslag om å redusere rammen for boliglån til 2 200 mill. kroner, selv om det per 30. april 2009 allerede var utbetalt 1 737 mill. kroner fra Statens pensjonskasse. Videre var boliglånsrenten på dette tidspunkt fallende, noe som etter departementets vurdering ville øke etterspørselen etter lån.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet i sitt framlegg om bevilgning til boliglån i revidert nasjonalbudsjett verken tok tilstrekkelig hensyn til allerede utbetalte lån eller at renten for boliglån var fallende. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil gå igjennom dagens grunnlag for budsjettering, og forutsetter at budsjettrevisjonen legges opp slik at budsjetteringen blir realistisk.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke har gjort det klart hvilket regelverk som gjelder for Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) og hvilken tilknytningsform virksomheten har.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet legger til grunn at PTS ikke er underlagt bevilgningsreglementet, fordi bevilgningen i sin helhet gis over post 70 Tilskudd.

Riksrevisjonen vil peke på at PTS utad framstår som en del av staten, og ikke som en egen juridisk person. Videre styres PTS som en ordinær statlig virksomhet gjennom tildelingsbrev og styringsdialog. Riksrevisjonen forutsetter at departementet snarlig avklarer hvilke rammevilkår som gjelder for virksomheten.

Riksrevisjonen er kritisk til at høreapparatformidlingen fremdeles ikke er under tilfredsstillende styring og kontroll. Det er alvorlig at Arbeidsdepartementet ikke har lagt tilstrekkelig vekt på å løse utfordringene på området som har vært kjent i flere år.

Riksrevisjonen konstaterer at arbeids- og velferdsetaten ikke har oversikt over lagerbeholdningen av høreapparater. Videre er det betydelige svakheter knyttet til presentasjon av utgifter i regnskapet, til registrering og regnskapsføring av brukers egenbetalinger og til regnskapsmessig behandling av lager. Riksrevisjonen vil peke på at det fremdeles er manglende koordinering og samhandling mellom aktørene, og er kritisk til at rammebetingelsene for god forvaltning på høreapparatområdet ennå ikke er på plass.

Riksrevisjonen merker seg at Arbeidsdepartementet ser alvorlig på at arbeidet med å forbedre høreapparatformidlingen har tatt lengre tid enn ventet. Departementet tar sikte på å sluttføre arbeidet med nødvendige forskriftsendringer i andre halvår 2010. Videre vil departementet i oppfølgingen av høringen for NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering ta stilling til oppfølgingen av Hjelpemiddelutvalgets tilrådinger høsten 2010. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer i budsjettet for 2012.

Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med en forbedret og helhetlig høreapparatformidling gis høy prioritet.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Statens pensjonskasse (SPK) ikke har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for pensjonsprosessen selv om området ble vurdert som samfunnskritisk av departementet. Til tross for dette har SPK rapportert til departementet at prosessen er spesielt ivaretatt i forbindelse med risikovurderinger. Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementets styringsdialog med SPK ikke har fanget opp dette. Riksrevisjonen er videre kritisk til at det er flere svakheter knyttet til informasjonssikkerheten i SPK, og mangler i etterlevelse av lover og statlig regelverk for anskaffelser, innberetningsplikt og reiseregninger.

Riksrevisjonen har merket seg at Arbeidsdepartementet nå har skjerpet kravet til risikoanalyser av saksbehandlingsprosessen og kjernesystemene knyttet til pensjoner, og at SPK har etablert et prosjekt som skal vurdere ulike områder knyttet til informasjonssikkerhet. Riksrevisjonen konstaterer at departementet er opptatt av at SPK skal følge gjeldende regelverk, og at en god internkontroll skal sikre dette. Riksrevisjonen registrerer at det skal opprettes en internrevisjon i SPK, og at rapportene også skal sendes departementet.

Riksrevisjonen merker seg videre at departementet vil følge opp arbeidet med informasjonssikkerhet i den ordinære styringsdialogen, og forutsetter at spørsmålet om SPKs etterlevelse av lover og regler blir et element i etats- og virksomhetsstyringen.

Arbeidsdepartementet har ikke besvart spørsmålet om departementets oppfølging har vært tilstrekkelig eller om påpekte mangler i SPK burde vært rapportert til departementet.

Riksrevisjonen vil peke på at etatsstyringen av SPK de senere årene ikke har fanget opp vesentlige forhold som er knyttet til etatens risikobilde, jf. Dokument nr. 1 for regnskapsårene 2007 og 2008. Riksrevisjonen forutsetter at Arbeidsdepartementet bedre tilpasser styring og oppfølging etter egenart og risiko i SPK.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) ikke har etablert tilfredsstillende internkontroll på flere administrative områder. Riksrevisjonen vil peke på at svakhetene og mang-lene kan føre til feil i regnskapet og øker risikoen for misligheter og at svikt i internkontrollen tidligere er påpekt i Dokument nr. 1 for regnskapsårene 2004 og 2005.

Riksrevisjonen merker seg at Arbeidsdepartementet ser alvorlig på saken og at det vil følge opp at STAMI gjennomgår egen økonomiinstruks og rutiner, samt etablerer tilfredsstillende internkontroll.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ikke kan bekreftes at arbeids- og velferdsetatens regnskap for 2009 er uten vesentlige feil og mangler. Vurderingen bygger i hovedsak på usikkerhet om kvaliteten på underliggende transaksjoner til regnskapet fra ytelsesforvaltningen i fylkeslinjen og pensjonsområdet. I tillegg er det påvist feil og mangler i regnskapsmessige forhold som avstemminger og innberetning av ytelser til likningsmyndighetene.

Arbeids- og velferdsetaten har om lag 2,8 millioner brukere og skal beregne og utbetale ytelser til folketrygdens medlemmer. Å sikre den enkelte bruker rett ytelse til rett tid er en grunnleggende oppgave for etaten, og konsekvenser av påviste feil og mangler kan være alvorlige for brukernes økonomi og livsopphold.

Folketrygdens utgifter er nærmere 300 mrd. kroner. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det for andre år på rad ikke er mulig å bekrefte regnskapet for en så betydelig andel av statsregnskapets utgiftsside, til tross for at forbedringstiltak er iverksatt i arbeids- og velferdsetaten. Riksrevisjonen merker seg at departementet er enig i at situasjonen er alvorlig og at den tilsier ekstraordinær oppfølging i departementets styring. Riksrevisjonen understreker at arbeidet med forbedringstiltak for å øke kvaliteten i saksbehandlingen og regnskapet må gis høy prioritet.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at svakheter i arbeids- og velferdsetatens internkontroll fører til at mange enkeltpersoner ikke mottar den ytelsen fra folketrygden som de har rett til.

Riksrevisjonen er kritisk til at det i flere år har vært alvorlige svakheter i internkontrollen som skal sikre korrekt saksbehandling og utbetaling av ytelser. Etaten har hatt en høy omstillingstakt under Nav-reformen, og Riksrevisjonen konstaterer at endringer i systemer og rutiner har forsterket utfordringene. Etaten benytter mange eldre ikt-systemer som gir saksbehandler liten støtte i saksbehandlingen. Riksrevisjonen ser alvorlig på at manuelle kontrollrutiner for å kompensere for svakhetene ikke har blitt etterlevd. Høyt produksjonspress og nedbygging av restanser har bidratt til at kontroller som skal sikre utbetaling av rett ytelse, ikke har blitt prioritert.

Riksrevisjonen merker seg at etaten har iverksatt flere tiltak for å forbedre internkontrollen på kort og lang sikt, men konstaterer at innføringen av bedre kontroll- og styringsrutiner har kommet for sent til å få den ønskede effekt for regnskapet for 2009. Det omfattende arbeidet som pågår med å etablere nøkkelkontroller og tydelige kvalitetskrav for saksbehandling er viktig for å sikre en positiv utvikling i etaten. Riksrevisjonen merker seg at det etter departementets vurdering ikke vil være mulig eller ressursmessig forsvarlig å etablere tilstrekkelig omfattende kontroller til å sikre at det ikke skjer feil i saksbehandlingen eller økonomiforvaltningen i arbeids- og velferdsetaten. Riksrevisjonen understreker at etatens evne til å gjennomføre planlagte tiltak og etterleve internkontrollen de neste årene, vil være avgjørende for at etaten skal nå det grunnleggende målet om utbetaling av rett ytelse til rett tid til den enkelte bruker. Etter Riksrevisjonens oppfatning må toleransen for feil være lav. Etaten bør etablere systemer for måling av kvalitet i saksbehandlingen og avklare akseptabelt kvalitetsnivå med departementet.

Riksrevisjonen konstaterer at det på lengre sikt planlegges moderniseringer av etatens omfattende og komplekse ikt-portefølje. Riksrevisjonen merker seg departementets vurdering om at det vil ta tid å bygge nye ikt-løsninger som understøtter Nav-reformen og at man ikke vil være i mål før i siste halvdel av dette tiåret. Etter Riksrevisjonens vurdering vil den lange tidshorisonten for utvikling av nye systemer ytterligere skjerpe kravet til arbeidet med innføring av nøkkelkontroller og internkontroll i eksisterende saksbehandlersystemer for å sikre brukerne rett ytelse til rett tid.

Det ble innført et nytt system for saksbehandling og utbetaling av pensjoner til landets over én million pensjonister i desember 2008. Systemet skulle legge til rette for en bedre internkontroll på området, og skape grunnlag for at etaten kan klare å innføre nytt regelverk og håndtere økningen i antall alderspensjonister.

Riksrevisjonen er kritisk til at det nye pensjonssystemet og tilhørende rutiner har mange svakheter, og ser alvorlig på at dette har ført til at mange pensjonister har fått utbetalt feil pensjon i 2009. Etter Riksrevisjonens vurdering har det tatt lang tid å følge opp pensjoner hvor etaten selv har identifisert mulige feil. Mange pensjonister har i tillegg fått mangelfull eller feilaktig informasjon. Dette gjør det vanskelig å kontrollere om egen pensjon er fastsatt og utbetalt korrekt, noe som kan bidra til å svekke tilliten til folketrygdens pensjonssystem.

Riksrevisjonen merker seg departementets vurdering av at det ved produksjonssetting av alle store og komplekse ikt-systemer vil være behov for en stabiliseringsfase. Etter Riksrevisjonens oppfatning overstiger likevel avvikene både i system og rutiner det som bør forventes i en ny systemløsning, selv om det er systemets første driftsår.

Arbeidsdepartementet peker på at Riksrevisjonen har påvist feil i om lag 800 konkrete pensjonsforhold, og mener det er vanskelig å tolke hva dette sier om situasjonen for landets 1,1 millioner pensjonister. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til grunn at de aller fleste pensjonister mottok korrekt pensjonsutbetaling i 2009.

Regelverket for beregning av pensjoner er komplisert. Revisjonen omfattet et utvalg pensjoner og det totale omfanget av feilutbetalinger vil være betydelig større og berøre flere pensjonister. Riksrevisjonens vurdering er at omfanget av feil i mer komplekse saker har vært vesentlig større enn det som kan aksepteres. Riksrevisjonen er ikke kjent med at Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert systemer som med rimelig sikkerhet kan identifisere hvilke feil som skjer, hvor mange de er og hvor de oppstår. Feilutbetalinger kan dermed fortsette i flere år.

Nye regler for pensjon fra folketrygden vil få effekt fra 2011, samtidig som antallet pensjonister vil øke betydelig de nærmeste årene. Riksrevisjonen er bekymret for at de omfattende manglene og feilene som er påvist øker risikoen for at etaten ikke klarer å håndtere endringene uten negative konsekvenser for den enkelte pensjonist. Riksrevisjonen understreker betydningen av at risikoen håndteres i etats- og virksomhetsstyringen slik at pensjonister får utbetalt den ytelse de har krav på.

Svakheter i etterlevelsen av internkontrollen har ført til feil i pensjoner og ytelser. Dette skaper betydelig usikkerhet ved om underliggende transaksjoner i etatens regnskap er uten vesentlige feil og mangler, og om regnskapet gir et riktig bilde av etatens aktiviteter og økonomi. Usikkerheten forsterkes av påviste feil i innberetning av ytelser, og mangler i avstemminger mellom systemer og av balansekonti. Departementet uttaler at det har en tett dialog med etaten om utviklingen på regnskapsområdet. Riksrevisjonen er kritisk til at det ennå ikke kan avlegges et regnskap uten vesentlige feil og mangler i arbeids- og velferdsetaten, og understreker betydningen av at arbeidet med å øke regnskapskvaliteten må gis tydelig prioritet i departementets styring og oppfølging av etaten.

Riksrevisjonen har pekt på utfordringer i arbeids- og velferdsetatens ikt-miljø over flere år, og konstaterer at konkrete svakheter i etatens stormaskinmiljø i stor grad er utbedret. Riksrevisjonen vil likevel peke på at det fremdeles er svakheter i internkontrollen på ikt-området som øker risikoen for at informasjonssikkerheten igjen vil svekkes.

Riksrevisjonen har merket seg at etaten har et sett med styrende krav og retningslinjer for personvern, informasjonssikkerhet og beredskap og at det arbeides med en forenkling og tydeliggjøring av kravene og retningslinjene. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at krav og retningslinjer er kjent og blir anvendt i hele etaten.

Riksrevisjonen konstaterer at inntil nye systemer er innført, vil etaten ha utfordringer på området, og understreker viktigheten av at kompenserende tiltak prioriteres snarlig for å oppnå og opprettholde akseptabel informasjonssikkerhet i moderniseringsperioden.

Det er rapportert særskilt om høreapparatformidlingen i dette dokumentet.

Av tidligere rapporterte forhold er følgende sak avsluttet:

  • Bonusutbetalinger i Statens pensjonskasse

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • Forskutterte dagpenger ved konkurs

  • Svakheter i arbeids- og velferdsetatens forvaltning på utenlandsområdet

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Arbeidsdepartementet og dets underliggende virksomheter og har merket seg at det er avgitt 13 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til Arbeids- og velferdsetaten og til Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Komiteen viser videre til Innst. 143 S (2009–2010), jf. Dokument 1, Tillegg 2 (2009–2010), og til referat fra høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen 15. januar 2010. Komiteen vil vise til at formålet med Tillegg 2 var å gi en utvidet rapportering om resultatet fra Arbeids- og velferdsetatens regnskap og gjennomføring av budsjettet for 2008. Komiteen mener det er alvorlig at Riksrevisjonen heller ikke for 2009 kan bekrefte at Arbeids- og velferdsetatens regnskap er uten vesentlige feil og mang-ler. Riksrevisjonen uttaler at usikkerhet knyttet til underliggende transaksjoner i stønads- og ytelsesforvaltningen og på pensjonsområdet, svakheter ved innberetning av oppgavepliktige ytelser til ligningsmyndighetene samt mangler ved flere avstemninger ligger til grunn for konklusjonen. Komiteen registrerer også at det konstateres forbedringer i etatens regnskapspresentasjon sammenlignet med tidligere år.

Komiteen har merket seg at statsråd Hanne Bjurstrøm ser meget alvorlig på denne situasjonen og at hun mener at utfordringene i Nav krever ekstraordinær oppfølging i departementets styring. Komiteen vil vise til at statsråden i brev til Riksrevisjonen av 20. august 2010 understreker at:

«Det er viktig for meg å understreke at hovedårsaken til at Riksrevisjonen har merknader til regnskapet for 2009 ikke er knyttet til regnskapstekniske forhold. Riksrevisjonens påpekning er et uttrykk for usikkerhet knytte til underliggende transaksjoner i stønads- og ytelsesforvaltningen og pensjonsområdet.»

Komiteen vil vise til at statsråden etter høringen i Stortinget satte ned et ekspertutvalg som i sin siste rapport har understreket at

«det over tid må legges opp til en bedring av arbeids- og velferdsforvaltningens rammebetingelser på sentrale områder, særlig når det gjelder IKT og kompetanseutvikling. Bare på den måten kan den organisasjonsmodellen som er etablert, bidra til å realisere forventningene til NAV reformen.»

Komiteen har merket seg at utvalget understreker at en slik modernisering av IKT-løsningene vil kreve investeringer over flere år.

Komiteen har videre merket seg at det vil ta tid å bygge nye løsninger som understøtter Nav-reformen og at departementet nå er i gang med en omfattende kvalitetssikring av planene i tråd med Finansdepartementets kvalitetssikringsregime.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen mener at de mange tiltakene som ble satt inn i Arbeids- og velferdsetaten mot slutten av fjoråret, har ført til klare forbedringer og at utviklingen er positiv. Rapporten fremhever spesielt styrkingen av internkontrollen, tiltak for å avklare ansvarsforholdene på økonomiområdet og sentralisering av stønadsregnskapet.

Komiteen viser til kontrollhøringen 15. januar 2010, der det ble satt fokus på arbeidsfordelingen og samhandlingen mellom de ytre Nav-kontorene i førstelinjetjenesten og de såkalte forvaltningsenhetene. Komiteen vil understreke at det har vært en forutsetning for Nav-reformen at de lokale kontorene skulle bidra til én dør inn til alle tjenester og at saksbehandlingen skulle reduseres. Komiteen vil vise til at statsråd Bjurstrøm under høringen gjorde det klart at hun ville ta initiativ til en grundig analyse av dagens grensesnitt og arbeidsdeling mellom Nav-kontorene og forvaltningsenhetene for å se om den er optimal i forhold til reformens intensjon.

Komiteen viser til at resultatene og den videre oppfølgingen av dette arbeidet er omtalt i budsjettproposisjonen fra Arbeidsdepartementet, jf. Prop. 1 S (2010–2011), og viser derfor til Innst. 15 S (2010–2011) fra arbeids- og sosialkomiteen.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen peker på at det er svikt i internkontrollen når det gjelder utbetaling av pensjon. Riksrevisjonen mener at feilene ved utbetalinger «kan ha store konsekvenser for de berørte pensjonistenes levekår, og svekker pensjonistenes tillit til etaten».

Komiteen har videre merket seg at det i revisjonen er identifisert at over 800 pensjonister har fått feil utbetalt pensjon.

Komiteen vil vise til at statsråd Hanne Bjurstrøm i et svar i Stortingets spontanspørretime svarte følgende på et tilleggsspørsmål fra representanten Robert Eriksson i sakens anledning:

«Når det gjelder pensjonistene, er det altså slik at det pr i dag ikke er noen pensjonister som ikke har fått pengene sine. Det det dreier seg om, er at man i forbindelse med innføringen av det nye pensjonssystemet – IKT pensjonssystemet – hadde en del innkjøringsproblemer – 800 saker som man måtte behandle manuelt. Det tok noe tid. Da man tok gamle saker inn i det nye systemet, fant man en del – for å si det sånn – 'gammel moro', som man måtte rydde opp i. Men det er ingen som ikke har fått pengene sine. De som nå står på en egen konto, er saker der det er utbetalt for mye. Alle som ikke fikk pengene sine i rett tid, har fått morarente, 6 pst., i etterbetaling».

Komiteen tar dette til etterretning og vil understreke at personer som mottar pensjon skal ha trygghet for at deres rettigheter blir håndtert i tråd med regelverket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Riksrevisjonen gjennom sin kontroll påviste feil i om lag 800 konkrete pensjonsforhold. Undersøkelser som Nav selv har utført viser at om lag 1 prosent får feil utbetaling, dvs. rundt 10 000 pensjonister. Flertallet vil påpeke viktigheten av at Nav rydder opp og sørger for at pensjonistene får de ytelsene de har krav på. Flertallet har merket seg at Nav har gjennomgått samtlige saker som Riksrevisjonen avdekket og at disse nå løper med riktig ytelse. Flertallet har videre merket seg at Nav ved overgang til ny pensjonsløsning har gått igjennom datagrunnlaget for om lag 14 000 saker manuelt for å sikre riktig utbetaling. Flertallet har også merket seg at ikke alle sakene er ferdigbehandlet, men vil forhåpentligvis bli ferdigbehandlet før årsskiftet.

Flertallet viser til at Statens pensjonskasse (SPK) over flere år har fått merknader fra Riksrevisjonen for manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Flertallet har merket seg at departementet i sin styring av SPK har satt krav til etterlevelse, uten at dette så langt har hatt tilstrekkelig virkning. Flertallet forventer at departementet sørger for at SPK nå følger opp og etterlever regelverket.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 37,8 mrd. kroner. Departementet har ansvar for syv virksomheter.

Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Barne-, ungdoms- og familie-etaten (Bufetat).

Riksrevisjonen er kritisk til at departementet har feilbudsjettert driftsutgifter til enslige mindreårige asylsøkere. Praksisen har ført til feil i Bufetats regnskap på 110 mill. kroner og er i strid med bevilgningsreglementets krav. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil endre rutinene i forbindelse med budsjettet for 2011.

Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC) er et spesialisert og kostbart institusjonstilbud som ble etablert i 2005 for å styrke tilbudet for ungdom i aldersgruppen 14–18 år med alvorlige atferdsvansker. Behandlingstiltaket består av et tidsbegrenset opphold på institusjon, fulgt av oppfølgingsarbeid i ungdommens hjem og nærmiljø.

Kapasitetsutnyttelsen i MultifunC har vært lav i flere år og vesentlig under resultatmålet på 92 prosent. Riksrevisjonen merker seg at det har vært informasjonsutveksling om MultifunC mellom departement og direktorat. Riksrevisjonen er kritisk til at departementet gjennom sin styring av Bufetat ikke har etterlyst tiltak for å utnytte kapasiteten bedre, og at dette ikke har vært tema i etatsstyringsmøtene. Riksrevisjonen understreker at styringsdialogen skal dokumenteres. Riksrevisjonen har merket seg at Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) vil konkretisere nødvendige tiltak med tidsplan for å heve kapasitetsutnyttelsen.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at kommunal barneverntjeneste ikke følger opp bekymringsmeldinger fra mottak for mindreårige asylsøkere og vegrer seg for å gripe inn når omsorgssituasjonen er uavklart. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil informere om og presisere overfor kommunene barneverntjenestens ansvar og plikter for enslige mindre-årige asylsøkere i mottak.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at fylkesmennenes embetsoppdrag fra departementet knyttet til tilsyn for enslige mindreårige asylsøkere, er mangelfullt. Tilsynene er verken tilstrekkelige eller i samsvar med forskriftene og barna får dermed ikke den oppfølgingen de har krav på.

Riksrevisjonen ser positivt på at departementet vil følge opp merknadene i styringsdialogen med Statens helsetilsyn og blant annet presisere krav til antall tilsyn og bruk av tolk i fylkesmennenes embetsoppdrag for 2011.

Riksrevisjonen er kritisk til at Bufetat ikke klarer å utnytte kapasiteten i det spesialiserte tilbudet MultifunC for ungdom i aldersgruppen 14–18 år med alvorlige atferdsvansker. Kapasitetsutnyttelsen har i flere år variert mellom 44 og 67 prosent og ligget langt under målkravet på 92 prosent. Riksrevisjonen ser alvorlig på at tilbudet ikke blir bedre utnyttet slik at ungdom med alvorlige atferdsvansker og deres familier, uavhengig av geografisk tilhørighet, kan motta tilbudet.

Med dagens kapasitetsutnyttelse koster multifunksjonell behandling mellom 12 000 og 18 000 kroner per døgn. Riksrevisjonen er kritisk til at et så kostbart tilbud ikke blir bedre utnyttet for å sikre en mer kostnadseffektiv drift.

Riksrevisjonen merker seg at Bufetat i 2010 har iverksatt et forbedringsprogram der målet er økonomisk balanse og økt faglig måloppnåelse. Riksrevisjonen merker seg videre at direktoratet skal konkretisere tiltak for å øke kapasitetsutnyttelsen. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil følge utviklingen tett.

Riksrevisjonen ser alvorlig på de store forskjellene mellom fagteamene når det gjelder antall plasseringer i MultifunC. Fagteamenes samarbeid med kommunene er avgjørende for å øke kapasitetsutnyttelsen, og Riksrevisjonen understreker betydningen av et mer systematisk samarbeid med kommunene.

Stabil drift er viktig for å få opp kapasitetsutnyttelsen i MultifunC-institusjonene. Riksrevisjonen finner det uheldig at utilstrekkelig bemanning og kompetanse periodevis har ført til inntaksstopp. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil vurdere eventuelle tiltak når rapporten om utvikling og implementering av MultifunC foreligger. Riksrevisjonen mener det er nødvendig at departementet vurderer og igangsetter tiltak så snart som mulig.

Riksrevisjonen forutsetter at Bufetat i tillegg til rapportering på institusjonsdelen, for framtiden også vil rapportere belegg for oppfølgingsdelen. Dette gir departementet bedre mulighet til å følge opp kvaliteten og effekten av MultifunC.

Riksrevisjonen er kritisk til at Bufetat ikke i tilstrekkelig grad har klargjort overfor omsorgssentrene hvilke plikter og ansvar de har for å ivareta enslige mindreårige asylsøkeres rettigheter i henhold til opplæringslova. Riksrevisjonen konstaterer at det blant annet mangler sentrale retningslinjer på området. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil iverksette tiltak for å sikre barna et tilbud i tråd med opplæringslova.

Riksrevisjonen ser med bekymring på at det er uavklart hva omsorgssentrene skal tilby av omsorg og behandling generelt, og psykisk helsetilbud i statlige og private omsorgssentre spesielt. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil følge opp dette i styringsdialogen for blant annet å sikre målsettingen om et likeverdig tilbud.

Riksrevisjonen er kritisk til at Bufetat ikke har etablert rutiner for samarbeid med kommunene som sikrer et likeverdig tilbud uavhengig av hvor omsorgssentrene ligger. Riksrevisjonen merker seg at departementet beskriver et opplegg for samarbeid med kommunene som i praksis skal følges. Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet sikrer at omsorgssentrene følger denne praksisen.

Det er uheldig at to av sentrene ikke har tilfredsstillende kompetanse og bemanning. Riksrevisjonen forventer at det iverksettes tiltak for å fjerne usikkerhet om hvilke kompetansekrav som gjelder for ansatte ved omsorgssentrene.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er uklar ansvarsfordeling mellom omsorgssentre og hjelpeverge, noe som fører til at hjelpevergene i varierende grad blir involvert og informert om barnas skolegang og helse. Riksrevisjonen konstaterer at det arbeides med et nytt lovforslag om en representantordning for enslige mindreårige asylsøkere og med ny vergemålslov. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at departementet sikrer at barnas rettigheter blir tilstrekkelig ivaretatt i påvente av det nye lovverket.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at rapporteringen i Bufetat har dårlig kvalitet, og forutsetter at departementet iverksetter tiltak for å sikre at det foreligger gyldige og fullstendige styringsdata.

Riksrevisjonen har konstatert at departementet i styringsdialogen har lagt stor vekt på belegg, kapasitet og økonomi. Riksrevisjonen er kritisk til at det med unntak av årsrapporten er lite fokus på kvaliteten ved tjenestene i styringsdialogen. Riksrevisjonen ser positivt på at Bufdir høsten 2010 setter ned en arbeidsgruppe for å gjennomgå regelverk og styringsdokumenter for å følge opp de påpekte svakhetene, og at spørsmålet om forbedret rapportering vil inngå i arbeidsgruppens mandat.

Riksrevisjonen viser for øvrig til omtale av tjenestekvalitet for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år under Justis- og politidepartementet.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Bufetat har foretatt anskaffelser i strid med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil følge opp saken i styringsdialogen med Bufdir.

Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker avsluttet:

  • Enkeltkjøp utover faste plasser

  • Saksbehandlingstid på adopsjon

Følgende forhold vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • Svakheter i forvaltningen av tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn og unge i 23 bykommuner

  • Manglende innføring av risikostyring

  • Svakheter i styringen av forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

  • Brudd på anskaffelsesregelverket ved enkeltkjøp utover faste plasser

  • Svakheter i forvaltningen av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Videre oppfølging av følgende saker vil bli rapportert særskilt neste år:

Riksrevisjonen har siden 2007 hatt merknader til at Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet overfor underliggende virksomheter ikke har fulgt opp arbeidsmiljølovens krav om utarbeidelse av varslingsrutiner.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil følge opp at alle virksomheter har utarbeidet skriftlige varslingsrutiner innen utgangen av 2010.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at saksbehandlingstiden i 88 prosent av barnevernssakene i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker fortsatt er på mer enn fire uker.

Riksrevisjonen merker seg at departementet ikke er fornøyd med at fristen overholdes i kun 12 prosent av barnevernssakene.

Den nye organisasjonsmodellen for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker skal etter departementets oppfatning sikre bedre styring og bidra til en bedre utveksling av ressurser. Riksrevisjonen forventer at de organisatoriske tiltakene faktisk medfører kortere saksbehandlingstid.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og dets underliggende virksomheter og at det er avgitt seks avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen setter fokus på svakheter i departementets styring av multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø. Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC) er et spesialisert og kostbart institusjonstilbud som ble etablert i 2005 for å styrke tilbudet for ungdom i aldersgruppen 14–18 år med alvorlige atferdsvansker. Kapasitetsutnyttelsen i MultifunC har vært lav i flere år.

Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen påpeker mangelfull oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere. Dette gjelder flere forhold, herunder:

  • kommunalt barnevern

  • fylkesmennenes tilsyn

  • helsetilbud

  • rutiner for samarbeid med Bufetat og kommunene

  • feilbudsjettert driftsutgifter til enslige mindre-årige asylsøkere

Komiteen viser til at Riksrevisjonen påpeker en rekke viktige forhold. Eksempelvis ser komiteen det som uakseptabelt at kommunale barnevernstjenester ikke følger opp bekymringsmeldinger fra mottak for mindreårige asylsøkere, og at man vegrer seg for å gripe inn når omsorgssituasjonen ikke er avklart.

Komiteen er forøvrig tilfreds med at Riksrevisjonen vil følge opp en rekke områder neste år – herunder den lange saksbehandlingstiden i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

Komiteen finner, i likhet med Riksrevisjonen, at det er kritikkverdig at saksbehandlingstiden i 88 prosent av barnevernssakene i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker fortsatt er på mer enn fire uker.

Komiteen viser til sitt brev til statsråd Lysbakken og statsrådens svar. Komiteen er tilfreds med at statsråden er klar på at det er et mål å øke antallet ungdommer som får tiltak i MultifunC. Komiteen er tilfreds med de tiltak som er igangsatt og at statsråden vil følge utviklingen i kapasitetsutnyttelsen nøye i tiden fremover.

Komiteen er også tilfreds med at det arbeides kontinuerlig med styrking av tjenestetilbudet til alle enslige mindreårige asylsøkere. Komiteen ser det som viktig at brevet statsråden bebuder i sitt svar til komiteen (utarbeidet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Justisdepartementet), sendes ut så snart som mulig. Komiteen ser behov for å klargjøre overfor kommunene barnevernstjenestenes ansvar og plikter overfor enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak.

Finansdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 461,3 mrd. kroner. Departementet har ansvar for seks virksomheter, fem fond og tre særlovsselskaper.

Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til skatteetaten.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at gevinster og tap, som utgjør en vesentlig del av resultatelementet i Statens pensjonsfond utland (SPU), blir utelatt i Meld. St. 3, statsregnskapets framstilling av overskuddet i SPU. Finansdepartementet opplyser blant annet at overskuddsbegrepet er i tråd med nasjonalregnskapets definisjoner og at netto finansinvesteringer i offentlig forvaltning er en sentral referansestørrelse ved internasjonale sammenlikninger av offentlige finanser. Departementet viser videre til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvar for å forvalte nasjonalregnskapsbegrepene, og at det vil forholde seg til den standard SSB etablerer.

Riksrevisjonen er av den oppfatning at SPUs gevinster og tap må inkluderes i statsregnskapets resultatframstilling for å gi et korrekt og relevant bilde og kan ikke se av bevilgningsreglementet at nasjonalregnskapets prinsipper skal legges til grunn ved utarbeidelse av statsregnskapet.

Riksrevisjonen ser det ikke som tilfredsstillende at statens kjøp og salg av aksjer i Statoil ASA framstilles dobbelt i statsregnskapet, som endring i balansen til både SPU og Olje- og energidepartementet. Nåværende framstilling i statsregnskapet kan oppfattes av leseren som om det kjøpes og selges aksjer i Statoil ASA for SPU. Riksrevisjonen har merket seg at departementet i forbindelse med Statsregnskapet 2010 vil vurdere om presentasjonsformen i kapittel 3 bør justeres.

Det framgår av de etiske retningslinjene at utelukkelse av selskaper fra SPUs investeringsunivers gjelder også for Statens pensjonsfond Norge (SPN). Likevel hadde SPN ved utgangen av 2009 aksjer og obligasjoner i et selskap som var utelukket fra SPUs investeringsunivers. Riksrevisjonen ser det som uheldig at Finansdepartementet, fem år etter at de etiske retningslinjene ble gjort gjeldende for begge fondene, fortsatt ikke har rutiner for å varsle Folketrygdfondet og Norges Bank samtidig om selskaper der departementet ikke lenger ønsker å være eier. Riksrevisjonen har merket seg at departementet er enig med Riksrevisjonen og departementet uttaler at det vil utarbeide nye rutiner for hvordan Folketrygdfondet skal varsles om slike uttrekk.

Revisjonen har vist at SPU har investert i rentebærende verdipapirer som var utelukket fra fondets investeringsunivers. Departementet opplyser at det ved en inkurie har utelatt rentebærende instrumenter fra instruksjonene til Norges Bank for perioden 2007 til 2009. Riksrevisjonen finner det ikke tilfredsstillende at SPU ikke ble forvaltet i tråd med de etiske retningslinjene som Stortinget har sluttet seg til.

SPU ble i 2009 belastet med forvaltningskostnader på totalt 3,2 mrd. kroner av Norges Bank, hvorav 1,4 mrd. kroner var avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. En avtale med en ekstern forvalter uten øvre grense for avkastningsavhengig honorar, resulterte etter reforhandling i utbetalt honorar på ca. 500 mill. kroner. Opprinnelig avtale ville ha medført et honorar på ca. 900 mill. kroner. Honoraret framstår både før og etter reforhandling av avtalen som påfallende høyt, så vel beløpsmessig som prosentuelt.

Departementet opplyser at det har løpende oppfølging av bankens totale kostnader knyttet til forvaltningen av SPU. Departementet uttaler videre at det ikke er involvert i godkjenning eller kvalitetssikring av avtalene med enkeltforvaltere da det er bankens organer som har ansvar for risikostyring og internkontroll.

Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig at det inngås avtaler til slike vilkår og stiller spørsmål ved Norges Banks internkontroll i denne sammenheng. Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at Finansdepartementet ikke engasjerer seg i arbeidet med oppfølging av eksterne forvaltere slik de har avtalemessig adgang til. Riksrevisjonen vurderer departementets begrensede oppfølging i denne sammenheng som alvorlig og mener at det tilligger Finansdepartementet et mer proaktivt oppfølgingsansvar.

Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig at lønnsopplysninger om faktisk utbetalt lønn til Norges Bank Investment Managements (NBIM) ledergruppe verken ble opplyst i SPUs årsrapport som noteopplysning eller til Riksrevisjonen. Departementet viser til at Norges Bank har gitt opplysninger i henhold til regnskapsprinsipper fastsatt av representantskapet og Norges Banks vurdering av hvem som anses for «ledende ansatte». Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet i utkast til ny forskrift foreslår krav om noteopplysninger vedrørende ytelser til ledende personer knyttet til forvaltningen av investeringsporteføljen.

Meravkastning er et mål på hvor stort bidrag den aktive forvaltningen i Norges Bank har gitt til fondets samlede avkastning. Inntekter fra utlån av verdipapirer inngår i rapporteringen av brutto meravkastning. Etter hva departementet erfarer er det vanlig internasjonalt å rapportere inntekter fra utlån av verdipapirer som en del av brutto meravkastning. Riksrevisjonen er av den oppfatning at internasjonal praksis også viser eksempler på at inntekter fra utlån av verdipapirer ikke utelukkende rapporteres som meravkastning.

Riksrevisjonen finner det uheldig at Stortingets forutsetning om transparens og åpenhet ikke tilfredsstilles fullt ut, eksempelvis ved at kostnader for aktiv forvaltning ikke framkommer. Selv om det internasjonalt er vanlig å rapportere brutto meravkastning, mener Riksrevisjonen at for å tilfredsstille Stortingets forutsetning om transparens og åpenhet bedre, bør departementet vurdere å rapportere netto meravkastning slik at kostnadene for aktiv forvaltning tydelig framkommer i både prosent og kroner.

SPU skal følge internasjonalt anerkjente standarder ved avkastningsmåling. Global Investment Performance Standard (GIPS) anses som den anerkjente internasjonale standarden på området og krever at både beregninger og rapportering er i henhold til standarden. Departementet anfører at SPUs avkastningsberegning fra og med 1998 har funnet sted i tråd med denne standarden. Riksrevisjonen ser det som uheldig at rapporteringen ikke har omfattet opplysninger om belåning i fondet og slik ikke tilfredsstilt GIPS fullt ut.

Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at NBIMs avstemmingsrutiner for SPUs avkastningsberegninger ikke har fastsatt terskelverdi for akseptert avvik mellom regnskaps- og avkastningssystemet.

Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at Finansdepartementets konsulentselskap, i publiserte rapporter på departementets hjemmeside, i perioden 2007–2009 har opplyst om en annen avkastningsmetode enn den som faktisk har vært benyttet for kontrollmåling. Departementet opplyser at det ville vært vanskelig å oppgi riktige opplysninger uten samtidig å avsløre detaljer om den pågående innfasingen av høyere aksjeandel.

Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at SPUs transaksjonsdata har vært sendt som usikret e-post og anser det som en svakhet fra et ikt-sikkerhetsperspektiv. Finansdepartementet viser til at Norges Bank og departementet har tatt initiativ til at slike oversendelser av historiske beholdningsdata kun skjer via sikker e-post. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp at SPUs transaksjonsdata sendes som sikker e-post framover.

SPUs prosentmessige avkastning målt i internasjonal valuta for 2009 ble rapportert til 25,6 prosent, tilsvarende 613 mrd. kroner. Beløpet framkommer av resultatrapportering for SPU som resultat før valutakursreguleringer. Finansdepartementet bygger blant annet på dette i rapporteringen til Stortinget. Riksrevisjonens analyse av hvordan valutakurseffekten påvirker SPUs regnskapsmessige avkastning, viste at det var vesentlig usikkerhet knyttet til om det presenterte resultatet reflekterer den faktiske verdiendringen for 2009. Usikkerheten har sammenheng med valg av metode for å skille ut valutakurseffekten. Metoden gir ekstra usikkerhet i perioder med store valutakurssvingninger.

Departementet opplyser at SPU har en del særtrekk som gjør at det kan være ulike syn på hva som er «korrekt rapportering». Videre opplyses det at dagens metode som primært benyttes som del av intern regnskapsrapportering, er anerkjent internasjonal regnskapspraksis. Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig å ta hensyn til SPUs særtrekk i rapporteringen, og internasjonal regnskapspraksis for «intern rapportering» synes her ikke hensiktsmessig for rapportering til Stortinget og allmennheten.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det benyttes ulike metoder for rapportering av SPUs regnskapsmessige avkastning før og etter valutakursreguleringer. Etter Riksrevisjonens vurdering bør det legges vekt på at det benyttes identiske beregningsmetoder. Riksrevisjonen viser til at SPUs avkastning rapporteres både i prosent og kroner. Selv om departementet legger størst vekt på rapportering av den prosentmessige avkastning, er det viktig at den regnskapsmessige avkastningen som departementet rapporterer til Stortinget er korrekt. Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet vil vurdere denne problemstillingen på bakgrunn av innspill fra høringsinstansene vedrørende forskrift om regnskapsregelverk for Norges Bank.

Utviklingen i skatteetatens kontrollvirksomhet har over flere år vist en vridning fra tyngre kontroller til mer avgrensede kontroller, redusert treffprosent på regnskapskontroller og oppgavekontroller, samt nedgang i antall anmeldelser etter kontroll. Da forholdet med negativ utvikling i andel kontrollerte næringsdrivende og mangelfull satsning på tyngre kontroller ble tatt opp i Dokument nr. 1 (2008–2009) for budsjettåret 2007, forutsatte Riksrevisjonen at dette dreide seg om en midlertidig svekkelse slik Finansdepartementet opplyste, og at departementet gjennom styringsdialogen ville følge utviklingen i kontrollarbeidet med tanke på kontrollvolum og kontrolltyper. Riksrevisjonen kan fortsatt ikke se at Finansdepartementets intensjon om økt satsning på kontroll av mer komplekse og tyngre saker, samtidig som kontrollvolumet opprettholdes, er innfridd.

Revisjonen for 2009 har vist at det ved ligning av store selskaper, utenom Oljeskattekontoret og Sentralskattekontoret for storbedrifter, i liten grad gjennomføres utvidede ligningskontroller.

Riksrevisjonen er kritisk til om vridningen fra regnskapskontroll til enklere kontrolltyper bidrar til å avdekke og forfølge alvorlig og omfattende skattekriminalitet. Riksrevisjonen ser det som svært bekymringsfullt at det til tross for betydelige satsningsmidler på kontrollområdet, fortsatt gjennomføres et lavere antall regnskapskontroller enn det som ble gjennomført i årene før reorganiseringen av skatteetaten.

Riksrevisjonen ser kritisk på at skatteetaten ikke har lykkes i å dreie en større del av ressursbruken over på ligning av næringsdrivende og selskaper.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Finansdepartementets oppfølging av skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad har bidratt til økt innsats mot illojale brukere og svart økonomi.

Pålitelighet i skatteetatens rapportering ble tatt opp i Dokument 1 (2009–2010) for budsjettåret 2008. Kontroll- og konstitusjonskomiteen delte Riksrevisjonens bekymring over tvetydig bruk av begreper knyttet til skatteetatens kontrollarbeid. Komiteen uttalte at indikasjon på større omfang av tyngre kontroller enn det som i virkeligheten har funnet sted, er uakseptable utslag og krevde umiddelbar handling. Revisjonen har vist at skatteetatens rapportering for 2009 fortsatt er upresis. Rapporteringen kan dermed gi et feilaktig bilde av situasjonen på viktige områder, blant annet knyttet til skatteetatens kontrollvirksomhet og restansene og regnskapsføringen ved Skatteoppkrever utland.

Riksrevisjonen registrerer at Finansdepartementet har forståelse for at datakvaliteten i en så stor etat som skatteetaten vil være en gjennomgående og vedvarende utfordring. Riksrevisjonen vil presisere at data som rapporteres må være pålitelige og etterprøvbare for at det skal være mulig å vurdere om målene for det enkelte budsjettår er nådd.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt er uklar begrepsbruk og ulik registrering av data som danner grunnlag for resultatrapportering. Dette medfører at det rapporteres en større andel tyngre og komplekse kontroller enn det som i realiteten er gjennomført. Videre rapporteres det et større antall oppgavekontroller enn hva som er gjennomført.

Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at skatteetatens rapportering av utvidede kontroller under ligningen av næringsdrivende og selskaper ikke er korrekt. De rapporterte kontrollene trenger ikke være prioritert og underlagt en reell oppfølging og kontroll. Skattedirektoratet opplyser at dette er en svakhet i rapporteringssystemet som vil bli fulgt opp umiddelbart. Finansdepartementet har ikke gitt kommentarer til dette.

Riksrevisjonen er videre kritisk til at det er påvist feil og mangler i rapportering av restanser og regnskaps- og avstemmingsarbeidet ved Skatteoppkrever utland.

Riksrevisjonen er kritisk til at Finansdepartementet ikke har fulgt opp at skatteetatens rutiner for å sikre kvalitet i registrering og rapportering av data er tilfredsstillende. Dette gjelder spesielt i forhold til rapportering som danner grunnlag for departementets styring og oppfølging av etaten.

Riksrevisjonen har tidligere tatt opp likebehandling knyttet til anmeldelser og tilleggsskatt, jf. Dokument nr. 1 (2007–2008) og Dokument 1 (2009–2010). Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. S. nr. 172 (2007–2008) vedrørende manglende anmeldelser, at det er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat at like saker skal behandles likt, uavhengig av geografisk tilhørighet.

Revisjonen i 2009 har vist at skatteetaten har ulik praksis når det gjelder ileggelse av tilleggsavgift ved oppgavekontroll og anmeldelse på grunn av mang-lende oppgavelevering.

Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet og Skattedirektoratet legger stor vekt på rettssikkerhet og likebehandling, men det gis uttrykk for at det i en stor etat vil være visse utfordringer knyttet til likebehandling i saker som bygger på en konkret skjønnsmessig vurdering.

Riksrevisjonen er kritisk til at skatteetaten ikke har et overordnet kvalitetssikringssystem som sikrer likebehandling av skatte- og avgiftspliktige uavhengig av geografisk tilhørighet. Riksrevisjonen forutsetter at de iverksatte tiltak gis høy prioritet og at departementet følger opp at tiltakene i praksis sikrer likebehandling i regionene ved gjennomføring av oppgavekontroll.

Riksrevisjonen er videre kritisk til at Finansdepartementet ikke har hatt en gjennomgående oppfølging av skatteetaten for å sikre at like saker behandles likt.

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • Registerkvalitet og informasjonsflyt i forvaltningen på utenlandsområdet

  • Sikkerhet- og beredskap

  • Retningslinjer som gir utførselsdeklarasjoner løpenummer i etterhånd

  • Manglende krav til gjennomføring og frister for oppgaver i Finansdepartementets tildelingsbrev til Toll- og avgiftsdirektoratet

  • Usikkerhet knyttet til Skatteoppkrever utlands restanser

  • Risikorammen for den aktive forvaltningen av Statens pensjonsfond utland

Det ble rapportert i Tillegg 1 til Dokument 1 (2009–2010) at SPUs regelverk ikke inneholdt bestemmelser om hvilket regnskapsregelverk som gjaldt spesifikt for SPU.

Riksrevisjonens gjennomgang viste at det var motstrid mellom de ulike regnskapsregelverk som gjaldt for SPU, og at SPUs regnskap med noter ikke tilfredsstilte internasjonale standarder og beste praksis fullt ut. Riksrevisjonen bemerket at regelverket som skal gjelde for SPU utledes fra sentralbankloven, og stilte spørsmål om departementet legger til grunn at «Santiago-prinsippene» skal gjelde for SPU.

Departementet legger til grunn at SPUs regnskap inngår i regnskapet til Norges Bank og at regnskapsrapportering skal skje i henhold til Norges Banks regnskapsprinsipper. Videre opplyser departementet at det nye regnskapsregelverket for Norges Bank er i tråd med «Santiago-prinsippene» som Finansdepartementet har vært med på å utarbeide.

Riksrevisjonen viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsatte at departementet gir arbeidet med å sikre at kvaliteten på fondets regnskap tilfredsstiller internasjonale standarder høy prioritet. Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at regnskapsregelverk som benyttes for SPUs regnskapsrapportering utledes indirekte fra sentralbankloven og Norges Banks regnskapsprinsipper. Tidligere års revisjoner har vist at Norges Bank har gjort en rekke unntak fra regnskapslovgivningen som ble begrunnet med sentralbankspesifikke forhold. Disse forholdene hadde imidlertid ikke relevans for SPU, men likevel omfattet unntakene også SPU ved utarbeidelse av regnskapsrapportering og noteopplysninger.

Sett fra et revisjonssynspunkt mener Riksrevisjonen at det er uheldig at SPU ikke har et eget regnskap, men har status som noteopplysninger til Norges Banks regnskap. Riksrevisjonen er av den oppfatning at det bør avlegges eget regnskap for SPU med de krav det innbærer. Markedsverdien av SPU ved utgangen av 2009 utgjorde to tredeler av statens balanse, og fondet har omfattende aktivitet og verdiendringer som påvirker statens balanse. Den vesentlige delen fondet utgjør av statens kapital og fondets størrelse og kompleksitet, tilsier at det bør avlegges et eget regnskap for SPU. Etter Riksrevisjonens oppfatning bør det framgå direkte av regler om forvaltningen av SPU hvilken regnskapslovgivning som skal gjelde for fondet ved utarbeidelse av SPUs regnskapsrapportering. Riksrevisjonen vil også peke på at i henhold til «Santiago-prinsipp» nr. 11 skal det utarbeides regnskap for statlige investeringsfond.

Det framgår av forslaget til forskrift om regnskapsregler for Norges Bank § 1-2 at SPU ikke er et eget rettssubjekt. Riksrevisjonen kan ikke se at det faktum at SPU ikke er et eget rettssubjekt er til hinder for at det kan avlegges eget regnskap for SPU. Riksrevisjonen viser til at selv om SPN inngår i balansen til Folketrygdfondet, avlegges det et eget regnskap for SPN. Etter Riksrevisjonens syn bør det også framgå av regler for forvaltningen av SPU hvilke regnskapsregler som skal gjelde for SPU.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Finansdepartementet og dets underliggende virksomheter og at det er avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til skatteetaten.

Komiteen understreker at dersom petroleumsformuen skal komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode, er vi avhengig av en langsiktig og trygg forvaltning. Revisjon og tilsyn er viktig for å sikre legitimitet og bred oppslutning rundt måten midlene forvaltes på.

Komiteen viser til at Statens pensjonsfond (SPF) består av Statens pensjonsfond Norge (SPN) og Statens pensjonsfond utland (SPU). Det er Folketrygdfondet som forvalter SPN etter retningslinjer fastsatt av departementet, og styret i Folketrygdfondet har ansvar for å påse at virksomheten i SPN er gjenstand for betryggende kontroll. Når det gjelder SPU er den operative kapitalforvaltningen og den løpende overvåkingen tillagt Norges Banks hovedstyre, innenfor overordnede retningslinjer fra Finansdepartementet. Det stortingsoppnevnte representantskapet skal etter sentralbankloven føre tilsyn med bankens drift, herunder kapitalforvaltningen.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen etter lov om Riksrevisjonen § 9 skal revidere statsregnskapet og føre kontroll med Finansdepartementets myndighetsutøvelse knyttet til de to fondene.

Komiteen legger til grunn den arbeidsdelingen som følger av bestemmelsene i pensjonsfondsloven og sentralbankloven, samt Stortingets behandling av fjorårets melding om pensjonsfondet. Det innebærer at Riksrevisjonen skal påse at Finansdepartementet forvalter fondet i tråd med Stortingets forutsetninger og vedtak, mens representantskapet, basert på arbeidet til ekstern revisor, skal påse at Norges Banks forvaltning skjer innenfor de retningslinjer departementet har trukket opp. Bankens internrevisjon påser at interne retningslinjer gitt av hovedstyret innenfor bankens mandat følges opp.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelser i hovedsak omfatter SPU.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen påpeker at SPU i en periode har investert i rentebærende verdipapirer i enkelte selskaper utelukket fra fondets investeringsunivers og at det derfor stilles spørsmål ved departementets oppfølging av etikkravene. Komiteen registrerer at da departementet oppdaget den aktuelle feilen Riksrevisjonen viser til, skrev departementet umiddelbart til Norges Bank for å be banken om å selge ned eventuell gjenværende beholdning i de utelukkede selskapene. Komiteen er tilfreds med at departementet har iverksatt tiltak med sikte på at denne typen feil ikke skal kunne gjenta seg, og forutsetter at dette følges opp.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har kritisert en avtale Norges Bank har inngått med en av sine eksterne forvaltere med bakgrunn i at det ikke var fastsatt et tak for avkastningsavhengig honorar og at dette resulterte i et honorar på 500 millioner kroner. Komiteen vil peke på at dette er et svært høyt beløp og at honorar i denne størrelsesorden utfordrer legitimiteten i forvaltningen. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen har bidratt til å sette søkelys på godtgjøringen til de eksterne forvalterne Norges Bank benytter i forvaltningen av SPU.

Komiteen vil påpeke at Riksrevisjonen i dette tilfellet ikke har avdekket noen brudd på regler eller retningslinjer. Snarere synes premisset om at den vesentlige delen av oppnådd meravkastning – når en bruker resultatavhengige honorarer – å være oppfylt med god margin. På prinsipielt grunnlag bør Riksrevisjonen alltid tydeliggjøre hvilke kriterier som er lagt til grunn i de tilfeller som omtales, herunder hvilke konkrete stortingsvedtak og forutsetninger det eventuelt siktes til.

Komiteen vil likevel understreke at retningslinjer som muliggjør 900 mill. kroner i resultatavhengig honorar vanskelig kan oppfattes å være i tråd med allmenn rettferdighetsoppfatning. Komiteen imøteser regjeringens vurderinger rundt dette spørsmålet i årsmeldingen om Statens pensjonsfond for 2010.

Komiteen har merket seg at finansministeren har varslet en nærmere gjennomgang av den eksterne forvaltningen i SPU i meldingen om fondet til våren, og at det i den forbindelse blant annet vil bli vurdert å innføre en generell regel om tak på avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. Komiteen er tilfreds med at Stortinget da vil få anledning til å drøfte dette viktige spørsmålet i en bredere sammenheng. Komiteen vil også understreke betydningen av at det er størst mulig grad av åpenhet om forvaltningen av SPU, også den eksterne, og forventer at tiltak for å øke graden av åpenhet blir en del av meldingen. Komiteen vil peke på at forvaltningen av fondet i tillegg til å ivareta viktige økonomiske interesser, også må ivareta fondets omdømme.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kritikk av Finansdepartementets oppfølging av eksterne forvaltere. Komiteen la til grunn i innstillingen til fjor-årets melding om pensjonsfondet at det verken var ønskelig eller mulig å detaljstyre Norges Bank, men at virksomheten må baseres på klare, overordnede retningslinjer fra eier. Komiteen legger derfor til grunn at Stortinget gjennom den varslede gjennomgangen av den eksterne forvaltningen vil bli invitert til å ta stilling til hva som er hensiktsmessig detaljering i slike retningslinjer.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved regnskapsregelverket for SPU. Komiteen vil peke på at SPU ikke er en egen juridisk enhet og har derfor ikke et eget regnskap eller revisor. Regnskapsrapporteringen for SPU er derfor formelt sett et utdrag av Norges Banks regnskaper. Komiteen forutsetter at departementet i meldingen om SPF til våren gjør nærmere rede for de metoder som ligger til grunn for regnskapsrapporteringen for SPU.

Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at opplysninger om faktisk utbetalt lønn til ledergruppen i Norges Bank Investment Management (NBIM) ikke ble opplyst i SPUs årsrapport. Komiteen registrerer at Norges Bank har gitt opplysninger etter gjeldende regnskapsprinsipper. Komiteen er likevel tilfreds med at departementet i utkast til ny forskrift om regnskapsregler for Norges Bank foreslår krav om opplysninger vedrørende ytelser til ledende personer i NBIM. En slik åpenhet er nødvendig for forvaltningens omdømme og legitimitet.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknader til skatte-etaten. Også for regnskapsårene 2006–2008 hadde Riksrevisjonen merknader til regnskapet for Skattedirektoratet/skatteetaten.

Komiteen viser til at bekjempelse av svart økonomi og skatteunndragelser er ett av skatteetatens viktigste oppgaver. Skatteetatens budsjett for 2009 ble styrket med 100 mill. kroner for å øke antallet tunge bokettersyn overfor næringsdrivende og selskaper, samtidig som antallet stedlige kontroller totalt ikke skulle reduseres. Komiteen finner det uheldig at skatteetatens kontrollvirksomhet over flere år har vist en vridning fra tyngre kontroller til mer avgrensede kontroller, og at målet om økt kontrollinnsats heller ikke ble nådd i 2009. Komiteen finner det også bekymringsfullt at Riksrevisjonen rapporterer at kvaliteten på skatteetatens regnskapskontroller er blitt redusert. Det kommer frem at treffprosenten er blitt lavere og antall anmeldelser etter bokettersyn er redusert. Komiteen har merket seg at Skattedirektoratet uttaler at kvaliteten på dette området er blitt en utfordring for etaten.

Etter komiteens oppfatning er Riksrevisjonens gjentatte kritikk av skatteetatens kontrollvirksomhet, alvorlig. En effektiv kontroll av næringsdrivende og selskaper er helt avgjørende for et godt fungerende skattesystem. Komiteen vil derfor be departementet gi arbeidet på dette viktige området høy prioritet fremover, og ber om å bli holdt orientert om den videre utviklingen.

Komiteen har imidlertid merket seg at til tross for færre kontroller og at kvaliteten på kontrollene synes å ha blitt dårligere, har skatteetaten avdekket betydelige beløp i 2009, mer enn i 2008.

Komiteen viser til at det for andre år på rad kommer frem at påliteligheten i skatteetatens rapportering ikke er god nok. Revisjonen for 2009 har vist at rapporteringen fortsatt er upresis og at det gis et inntrykk av et betydelig større omfang av utvidede kontroller under ligningen, enn det som faktisk har funnet sted. Komiteen har merket seg at Finansdepartementet erkjenner at datakvaliteten er en vedvarende utfordring, og at det er igangsatt et arbeid for å skape enhetlige definisjoner og sikrere rapportering.

Revisjonen for 2009 har vist at skatteetaten har ulik praksis når det gjelder ileggelse av tilleggsavgift i saker om merverdiavgift, samt ulik praksis for anmeldelse ved manglende levering av merverdioppgaver. Komiteen deler Riksrevisjonens kritikk på dette området, og ber om at departementet sørger for et system som sikrer at skatte- og avgiftspliktige behandles likt, uavhengig av hvor i landet de bor.

Komiteen viser for øvrig til Dokument 3:11 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteetatens kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata, og til sine merknader i Innst. 76 S (2010–2011).

Fiskeri- og kystdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 5,1 mrd. kroner. Departementet har ansvar for fire virksomheter og to selskaper.

Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Revisjonen har avdekket mangler i Fiskeri- og kystdepartementets etatsstyring av informasjonssikkerheten i underliggende virksomheter. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet i sin styringsdialog ikke har fulgt opp om underliggende virksomheter har etablert en informasjonssikkerhet som er i tråd med gjeldende regler på området.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil ta opp avdekkede mangler vedrørende informasjonssikkerhet i sin styringsdialog med underliggende virksomheter. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp området slik at nødvendige tiltak blir iverksatt og får den ønskede virkning.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning ikke har foretatt alle avstemminger slik bestemmelser om økonomistyring i staten forutsetter. Dette har blant annet ført til at det er betydelige differanser mellom bokført beholdning og kontoutdrag fra banken på en bankkonto.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet har fulgt opp dette i et eget møte med virksomheten og forutsetter at Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning iverksetter nødvendige tiltak for å unngå tilsvarende forhold i framtiden.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Fiskeri- og kystdepartementet og dets underliggende virksomheter og har merket seg at Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Det nevnte revisjonsbrevet med merknad adresserer problemene ved at Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning ikke har foretatt alle avstemninger slik bestemmelsene om økonomistyring i staten forutsetter. Komiteen ser positivt på at departementet har fulgt opp disse påpekningene og forventer at disse forholdene blir brakt i orden før neste revisjon.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens vurdering om at informasjonssikkerheten i Fiskeri- og kystdepartementet må forbedres. Departementet har allerede i brevs form uttrykt at de vil ta opp informasjonssikkerheten med sine underliggende etater og belyse feltet i den ordinære styringsdialogen med dem. Komiteen vil understreke at det er departementets ansvar å sikre at styringsdialogen er i tråd med gjeldende regler på området og forventer at disse forholdene blir brakt i orden.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 21,7 mrd. kroner. Departementet har ansvar for 24 virksomheter og to fond.

Riksrevisjonen har avgitt 22 revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til Departementenes servicesenter og Statens pensjonskasse. Statens pensjonskasse er omtalt under Arbeidsdepartementet, jf. endret departementsstruktur fra 1. januar 2010.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har samordningsansvar for ikt-politikken. Riksrevisjonen viser til at departementet skal identifisere og følge opp sektorovergripende spørsmål, utarbeide oversikter og strategier, være en pådriver overfor departementene og koordinere arbeidet med ikt-sikkerhet. Riksrevisjonen har merket seg at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Koordineringsutvalget for informasjonssikkerhet er viktige aktører for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i arbeidet med ikt-politikken. Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke har utarbeidet oversikt over hvilke tiltak som skal iverksettes på området, og at flere oppgaver knyttet til departementets samordningsansvar ikke er gjennomført i påvente av tilgjengelige ressurser hos Difi. Riksrevisjonen har merket seg at Difi er i ferd med å avslutte et prosjekt som på sikt kan frigjøre ressurser til andre oppgaver på informasjonssikkerhetsområdet, og at departementet nå har pålagt Difi et særskilt ansvar for å arbeide for en bedre og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i forvaltningen.

Riksrevisjonen har i 2009 gjennomført revisjon av arbeidet med informasjonssikkerhet i samtlige departementer og utvalgte virksomheter. Revisjonen har vist at flere departementer ikke er kjent med koordineringsutvalgets arbeid til tross for at utvalget blant annet skal få fram felles standarder, metoder og verktøy for ikt-sikkerhet. Departementene har i varierende grad stilt krav til og fulgt opp sikkerheten i underliggende virksomheter, og flere av virksomhetene har svakheter på området. Riksrevisjonen ser det som uheldig at det ikke er stilt tilstrekkelige krav til informasjonssikkerhetsarbeidet i statsforvaltningen, og vil understreke viktigheten av at det påbegynte arbeidet med å implementere informasjonssikkerhet som et element i standardiseringsarbeidet gis høy prioritet.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at virksomheter underlagt Fornynings-, administrasjons- og kirkedepartementet ikke har tilfredsstillende informasjonssikkerhet, spesielt med bakgrunn i departementets rolle i arbeidet med ikt-politikken. Enkelte av manglene i underliggende virksomheter er også tidligere tatt opp i Dokument nr. 1, og kontroll- og konstitusjonskomiteen understreket betydningen av en tilfredsstillende ikt-sikkerhet i Innst. S. nr. 172 (2007–2008). Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke ser grunn til å endre virksomhetsstyringen, til tross for at tidligere rapporterte forhold ikke er utbedret, og vil understreke viktigheten av at departementet systematisk vurderer om sikkerhetsnivået i virksomhetene er tilfredsstillende.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet viser til tidligere gjennomført ROS-analyse i regjeringskvartalet og at departementet mener at denne modellen kan være aktuell for andre virksomheter innen departementets ansvarsområde. Riksrevisjonen vil bemerke at fysisk sikkerhet i regjeringskvartalet ikke har vært omfattet av Riksrevisjonens kontroll. Tilleggsuttalelsen i brev av 27. august 2010 berører derfor ikke de sikkerhetsmessige svakheter Riksrevisjonen har påpekt.

Ny offentlig elektronisk postjournal (OEP) er en publiseringstjeneste på internett som skal gi allmenn og effektiv tilgang til offentlig elektronisk postjournal. OEP skal medvirke til å effektivisere gjennomføringen av offentlighetsprinsippet i forvaltningen og gjøre forvaltningen mer demokratisk tilgjengelig. Tjenesten skulle vært satt i drift i 2008, men ble utsatt til 2009 på grunn av forsinkelser i arbeid med offentlighetsforskriften. OEP var ett av de viktigste fornyingstiltakene for Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2009, og alle departementer, Statsministerens kontor og fylkesmannsembetene skulle inngå i tjenesten fra oppstart.

Til tross for at departementet høsten 2009 rapporterte at tjenesten skulle lanseres i 2009, ble ikke OEP lansert før 18. mai 2010 og da uten journalene fra fylkesmannsembetene.

Riksrevisjonen har merket seg departementets oppfatning om at det var svært realistisk å rapportere i budsjettproposisjonen høsten 2009 at OEP skulle lanseres i 2009, og at departementet mener det har hatt tilstrekkelig styring og kontroll på prosjektet.

Riksrevisjonen konstaterer at arkivforskriften og offentlighetsforskriften gir rom for at det kan foreligge en eller flere papirbaserte offentlige journaler i tillegg til de journaler som publiseres gjennom OEP. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ikke besvart spørsmålet om målsetting om allmenn og enkel tilgang kan oppfylles så lenge det ikke kreves at OEP skal inneholde fullstendige offentlige journaler.

Riksrevisjonen har påpekt at halvparten av departementene i liten grad har vurdert Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som en aktiv pådriver i brukerretting. Det ligger et forbedringspotensial i å beskrive klare mål for anvendelsen av brukerundersøkelser, krav til bruk av resultatene og utvikling av tiltak basert på resultatene av brukerundersøkelsene.

Departementet uttaler at et aktivt pådriverarbeid for brukerretting i forvaltningen forutsetter god dokumentasjon i form av blant annet relevante data som egner seg til formidling, og at Innbyggerundersøkelsen, som skal foreligge høsten 2010, vil gi departementet et langt bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne utøve rollen som aktiv pådriver.

Riksrevisjonen merker seg at departementet har iverksatt en rekke tiltak for å bedre forvaltningens brukerretting av offentlige tjenester. Etableringen av Direktoratet for forvaltning og IKT, med brukerretting som et eget fagansvar, og flere andre initiativ skal bidra til at departementet blir en aktiv pådriver i arbeidet med brukerretting. Riksrevisjonen registrerer at flere av tiltakene er av relativt ny dato, og at departementet mener erfaringsgrunnlaget foreløpig er for begrenset til å kunne vurdere effektene av flere av tiltakene. Riksrevisjonen forutsetter at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, i kraft av rollen som fagdepartement og overordnede rolle som pådriver i brukerretting, aktivt følger opp de foreslåtte og iverksatte tiltak.

Riksrevisjonen har bemerket at departementet ikke har gitt konkrete styringssignaler knyttet til bruk av datterselskaper i forvaltningen av fondets verdier. Riksrevisjonen finner det alvorlig at slike føringer ikke er gitt, da økende bruk av datterselskaper endrer rolledelingen mellom departement, styre og daglig ledelse og kan påvirke departementets styringsmuligheter.

Riksrevisjonen har reist spørsmål ved om departementets rammer for finansforvaltningen er tilstrekkelig for å sikre god styring og kontroll av investeringsvirksomheten i fondet. Riksrevisjonen finner det uheldig at rammeverket ikke tydelig regulerer krav til styring og kontroll av risiko, verdsettelser og avkastningsmåling. Innretningen av departementets styring, oppfølging og kontroll skal blant annet vurderes ut i fra fondets egenart, risiko og vesentlighet.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil gjennomgå og vurdere fondets rammeverk og det overordnede instruksverket.

Departementenes servicesenter (DSS) er et administrativt serviceorgan som leverer tjenester til departementene og Statsministerens kontor, blant annet all ikt-drift i 13 departementer. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at DSS har alvorlige mangler knyttet til informasjonssikkerhet, og at ikt-infrastrukturen som departementene benytter ved behandling av politisk og administrativ informasjon derved ikke er tilstrekkelig sikret. Riksrevisjonen har merket seg at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i hovedsak er enig i beskrivelsen av alvorlige svakheter og mangler i DSS. Riksrevisjonen har også merket seg at departementet har pålagt DSS å utarbeide en bindende plan for oppfølging av manglene på ikt-området.

Riksrevisjonen er sterkt kritisk til at DSS ikke har ivaretatt arbeidet med informasjonssikkerhet på en tilfredsstillende måte, og forventer at dette nå gis høy prioritet. Riksrevisjonen forutsetter at de tiltak som iverksettes fører til bedre sikkerhet, og understreker departementets ansvar for å følge opp at sikkerhetsområdet er under god styring og kontroll.

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • Styring av fylkesmannsembetene

  • Svakheter ved internkontrollen i Opplysningsvesenets fond

  • Resultatindikatorer for de kirkelige virksomhetene

  • Sametingets tilskuddsforvaltning

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har avgitt 22 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknader til Departementenes servicesenter og Statens pensjonskasse.

Komiteen viser til at den i brev av 4. november 2010 stilte fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte i brev av 16. november 2010. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det vises også til brev med tilleggsspørsmål fra komiteen, samt statsrådens svarbrev av 30. november 2010.

Komiteen viser til at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et overordnet samordningsansvar for IKT-politikken som innbefatter utarbeidelse av strategier, oppfølging av sektorovergripende problemstillinger mv. Komiteen har merket seg at det ikke er stilt tilstrekkelige krav til informasjonssikkerhetsarbeidet i statsforvaltningen og at det heller ikke er utarbeidet oversikter over hvilke tiltak som skal iverksettes på området. Komiteen vil påpeke viktigheten av at dette blir gjort og at arbeidet gis høy prioritet.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at virksomheter underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ikke har tilfredsstillende informasjonssikkerhet, spesielt med bakgrunn i departementets rolle i arbeidet med IKT-politikken. Komiteen viser også til Riksrevisjonens gjennomgang av Departementenes servicesenter (DSS) hvor det er avdekket alvorlige mangler knyttet til informasjonssikkerheten og at IKT-infrastrukturen som departementene benytter ved behandling av politisk og administrativ informasjon, ikke er tilstrekkelig sikret. Komiteen har merket seg at departementet har pålagt DSS å utarbeide en bindende plan for oppfølgning av manglene på IKT-området. Komiteen viser til svarbrevet fra statsråden hvor det opplyses at de fleste tiltakene er planlagt implementert i løpet av våren 2011 og at prosjektet skal være avsluttet høsten 2011. Komiteen viser til statsrådens brev av 30. november 2010 hvor hun påpeker at avdekkede svakheter umiddelbart ble tatt opp med alle departementer der det hadde blitt påvist kompromitterte maskiner. Komiteen sier seg enig med statsråden i at arbeidet med å informere departementene om utfordringene i det ugraderte nettet burde vært gjort både mer presist og i større grad. Det vises til statsrådens svar: «…i denne perioden kunne ha blitt informert både i større grad og mer presist til departementene om utfordringene i det ugraderte nettet».

Komiteen er tilfreds med at det er engasjert en ekstern kvalitetssikrer til dette arbeidet. Komiteen har videre merket seg at departementet den 2. november 2010 har tilskrevet samtlige departementer vedrørende IKT-sikkerheten. Komiteen ser det som positivt at svarene vil bli brukt med tanke på videre oppfølgning og i forbindelse med revisjon av gjeldende nasjonale retningslinjer for informasjonssikkerhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser for øvrig til artik-ler i Aftenposten 24. og 25. november 2010 der det fremgår at Nasjonal sikkerhetsmyndighet har sendt varsel om pålegg til DSS om brudd på reglene for håndtering av sikkerhetsgradert informasjon. Flertallet ser det som svært viktig at man uten ugrunnet opphold følger opp denne saken. Flertallet vil forutsette at Stortinget, på egnet måte, holdes informert om arbeidet med å løse disse utfordringer.

Komiteen har merket seg at arkivforskriften og offentlegforskriften gir rom for at det kan foreligge en eller flere papirbaserte offentlige journaler i tillegg til de journaler som publiseres gjennom ny offentlig elektronisk postjournal (OEP). Komiteen vil understreke at målsettingen om allmenn og enkel tilgang vanskelig kan oppfylles så lenge det ikke kreves at OEP inneholder fullstendige journaler.

Komiteen har videre merket seg at departementet har iverksatt en rekke tiltak for å bedre forvaltningens brukerretting av offentlige tjenester og forventer at departementet som overordnet fagdepartement aktivt følger opp de tiltak som er iverksatt.

Komiteen viser til at departementet ikke har gitt Opplysningsvesenets fond konkrete styringssignaler knyttet til bruk av datterselskaper og rammer som regulerer investeringsvirksomheten til fondet. Komiteen har merket seg at departementet vil gjennomgå og vurdere fondets rammeverk og det overordnede instruksverket.

Forsvarsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 35,3 mrd. kroner. Departementet har ansvar for fire virksomheter.

Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til Forsvaret og Forsvarsbygg.

Riksrevisjonen konstaterer at det ikke i tilstrekkelig grad er utøvet forsvarlig forvaltning på informasjonssikkerhetsområdet i 2009. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har opprettet en seksjon for sikkerhet og ikt per 1. mars 2010 som blant annet skal koordinere og iverksette tiltak som kan sikre at alle sider ved informasjonssikkerhetsbegrepet ivaretas, og at instruks for sikkerhetstjenesten i Forsvaret er oppdatert per 29. april 2010. Riksrevisjonen har videre merket seg at Forsvarsdepartementet vil følge opp arbeidet med informasjonssikkerheten i iverksettingsbrev for 2011.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at de tilstandsvurderinger som er gjennomført for Forsvarets eiendom, bygg og anlegg (EBA) viser en negativ utvikling i tilstandsgraden og et økt vedlikeholdsetterslep. Riksrevisjonen vil peke på at utviklingen i tilstandsgraden er en indikator på om ressurstilgangen er tilfredsstillende og om husleien fullt ut er kostnadsdekkende.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser på den rapporterte utviklingen som bekymringsfull og at det planlegger å øke vedlikeholdsandelen i husleien fra 2011.

Riksrevisjonen konstaterer at departementet til tross for den negative utviklingen mener at Stortingets forutsetning om kostnadsdekkende husleie er ivaretatt.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet i 2009 prioriterte å gjennomføre de struktur- og organisasjonsmessige endringene som framgår av langtidsplanen, og at den operative statusen for styrkestrukturen fortsatt er på samme nivå som i 2008.

Riksrevisjonen kan av hensyn til sikkerhetslovens krav ikke gå i detalj med hensyn til de feil og mangler som revisjonen har avdekket. Riksrevisjonen vil likevel ikke unnlate å peke på at øvings- og treningsaktiviteten i store deler av Hæren, Heimevernets forsterknings- og oppfølgingsstyrke og i Luftforsvaret fortsatt ligger på et lavere nivå enn det som Forsvaret selv vurderer som nødvendig for å løse pålagte oppgaver og opprettholde den operative evnen over tid.

Riksrevisjonen er kritisk til framdriften i bemanningsøkningen i Hæren, og at viktig materiell mang-ler.

Riksrevisjonen finner også den operative statusen i kampflyvåpenet kritikkverdig, og stiller spørsmål ved om de årlige produksjonsmålene for stridsklare piloter og flytimeproduksjon er tilstrekkelige for å opprettholde kampflyvåpenets evne til å løse sine oppgaver i framtiden.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet fram mot 2012 vil prioritere videreutvikling av Forsvarets operative evne ved økt øvings- og treningsaktivitet på viktige områder, økt flytimeproduksjon og styrking av luftvernet. Riksrevisjonen forutsetter at dette følges opp i styringsdialogen med forsvarssjefen.

Riksrevisjonen konstaterer at innføringen av økonomiprosjektet FIF 2.0 med betydelige feil og mangler har forsinket framdriften av en komplett logistikkløsning (FIF 3.0) i Forsvaret. Riksrevisjonen vil peke på at dette kan gi økt risiko for forsinkelser i planlagt realisering av effektiviseringsgevinster i neste langtidsperiode.

Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at Forsvaret har et velfungerende felles system for internregnskap, materiellregnskap og styring og ledelse. Riksrevisjonen registrerer at Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen etter innføringen av økonomiprosjektet FIF 2.0.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet erkjenner at Forsvaret har hatt utfordringer med å etterkomme kravene til materiellregnskap og materiellkontroll i forbindelse med innføringen av økonomiprosjektet FIF 2.0. Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet uttaler at innføringen av økonomiprosjektet FIF 2.0 ikke representerer alvorlige utfordringer for gjennomføringen av inneværende langtidsplan for Forsvaret.

Riksrevisjonen har tatt opp kritikkverdige forhold rundt materiellforvaltningen de siste årene, blant annet for årene 2006, 2007 og 2008.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ikke er etablert tilfredsstillende internkontroll på materiellområdet. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at det etableres et tilfredsstillende system for å holde oversikt over hvilket materiell Forsvaret til enhver tid skal ha i etablert struktur. Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet opplyser at arbeidet med avdelingenes materiellbeholdninger og komplett operativ organisasjonsplan ble ferdigstilt sommeren 2010.

Riksrevisjonen er kritisk til at ammunisjonsforvaltningen ikke har vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen registrerer at det er iverksatt tiltak for å tydeliggjøre ansvar og myndighet blant annet gjennom reviderte retningslinjer fra Forsvarsdepartementet og justering av internt regelverk og interne bestemmelser om ammunisjonsforvaltningen.

Riksrevisjonen har tatt opp kritikkverdige forhold rundt driftsanskaffelser i flere år, senest for årene 2006, 2007 og 2008. Riksrevisjonen ser alvorlig på at revisjonen har avdekket mangelfull sporbarhet fra regnskapsbilagene til underliggende dokumentasjon, mangelfull dokumentasjon av enkeltanskaffelser og at rammeavtaler ikke er benyttet som forutsatt. Riksrevisjonen er kritisk til at internkontrollen rundt driftsanskaffelser fortsatt ikke er tilfredsstillende.

Riksrevisjonen har merket seg at Forsvaret er i ferd med å opparbeide seg nødvendig kompetanse for selv å gjennomføre skyteutdanning på viderekommende nivå, slik at kjøp av disse tjenestene fra sivilt firma opphører. Riksrevisjonen forutsetter at Forsvarsdepartementet følger opp dette i etatsstyringen.

Riksrevisjonen har merket seg at Forsvaret nå holder tilbake betalinger på grunn av mangler og forsinkelser i leveransene, i et omfang som tar hensyn til best mulig prosjektgjennomføring innenfor kontraktens rammer.

Riksrevisjonen mener det er uheldig at rutinene vedrørende innrapportering av pendlerstatus og fri kost og losji til lønns- og trekkoppgavene ikke har fungert tilfredsstillende. Riksrevisjonen har merket seg at Forsvaret har iverksatt tiltak for å sikre riktig innrapportering, og at Forsvarsdepartementet gjennom etatsstyringen vil følge opp at gitte krav på området oppfylles.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er omfattende svikt i internkontrollen ved Forsvarets sanitet (FSAN). Riksrevisjonen vil peke på at mangelfull internkontroll øker muligheten for misligheter og feil og kan føre til dårligere ressursutnyttelse. Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet ikke er tilfreds med forholdene og at departementet forventer at virksomhetsutøvelsen utføres i henhold til regelverket.

Riksrevisjonen er kritisk til at det er foretatt direktekjøp uten konkurranse og avtale i strid med anskaffelsesregelverket. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil følge opp at rutinene blir godt nok ivaretatt.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at store mengder verdifullt materiell ikke er kodifisert og regnskapsført, og vil peke på at manglende oversikt over materiell kan føre til tap, feilanskaffelser og feilprioriteringer. Riksrevisjonen har merket seg at Forsvaret vil iverksette tiltak for å bedre kompetansen innen materiellforvaltning, og at arbeidet med å overlevere materiell gis prioritet høsten 2010.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at FSAN mangler personell til å ivareta oppgaver. Avdelingen har ikke fått fylt opp viktige stillinger for fagmedisinsk personell, og det er vanskelig å rekruttere yngre tjenestegjørende befal. Dette fører til stor belastning på de ansatte i organisasjonen. Riksrevisjonen har merket seg at det er iverksatt tiltak for å rekruttere fagmedisinsk personell.

Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvaret ikke er à jour med å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva, og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige risikoanalyser på informasjonssikkerhetsområdet. Riksrevisjonen vil peke på at disse manglene kan øke risikoen for kompromittering av data, samt svekket datakvalitet og tilgjengelighet.

Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved om Forsvarsdepartementet mener de beskrevne tiltakene vil være tilstrekkelige for å sikre at påpekte mangler blir fulgt opp. Forsvarsdepartementet viser til den generelle redegjørelsen for tiltak som skal iverksettes for å ivareta informasjonssikkerheten, men vil følge opp de forhold Riksrevisjonen har pekt på.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Forsvarsbygg heller ikke i 2009 har etablert tilfredsstillende internkontroll. Riksrevisjonen har blant annet avdekket manglende innberetning av oppgavepliktige ytelser, brudd på anskaffelsesregelverket og økonomiregelverket.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener at Forsvarsbygg vektlegger arbeidet med å etablere tilfredsstillende styring og kontroll med virksomheten, selv om en del av forbedringene krever holdningsendringer i organisasjonen og tar lengre tid enn ønskelig.

Riksrevisjonen er kritisk til at hensynet til habilitet og forsvarlig forvaltning og økonomistyring er mangelfullt ivaretatt ved bruk av innleide konsulenter i utbyggingsprosjekter. Dette øker risikoen for misligheter.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Forsvarsbyggs praktisering av rammeavtalene har ført til flere brudd på anskaffelsesregelverket. Riksrevisjonen ser alvorlig på at en etat som har utbygging av eiendom, bygg og anlegg som en av sine primæroppgaver ikke i tilstrekkelig grad opptrer profesjonelt ved anskaffelser av konsulenttjenester.

Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsbygg har gjennomført en risikovurdering av konsulentbruken og vil iverksette tiltak som skal bedre den interne kontrollen og forhindre gjentakelser av påpekte forhold. Riksrevisjonen forutsetter at Forsvarsdepartementet følger opp tiltakene i etatsstyringen av Forsvarsbygg.

Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvarsbygg ikke er à jour med å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige risikoanalyser på informasjonssikkerhetsområdet. Riksrevisjonen vil peke på at disse manglene kan øke risikoen for kompromittering av data, samt svekket datakvalitet og tilgjengelighet.

Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet spesielt vil følge opp de forhold Riksrevisjonen har tatt opp.

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • Rettidig betaling

  • Betaling før forfallsdato

  • Bankkonti knyttet til Foreign Military Sales

  • Forsvarsbygg – mangelfull internkontroll

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har kome med to avsluttande revisjonsbrev utan merknader og to revisjonsbrev med merknader til Forsvaret og Forsvarsbygg.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen omtalar informasjonstryggleiken i Forsvarsdepartementet, og legg til grunn at departementet fylgjer opp dette. Det same gjeld liknande tilhøve i både Forsvaret og Forsvarsbygg. Komiteen er vidare uroa over dei kritiske merknadene som Riksevisjonen har vedrørande vedlikehald av Forsvarets eigedom, bygg og anlegg. Komiteen bed Riksrevisjonen fylgja opp dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser i tillegg til at Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvaret ikke er à jour med å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige risikoanalyser på informasjonssikkerhetsområdet, og har merket seg statsrådens tilbakemelding om at man fra departementet vil stille eksplisitte krav til etatene i forsvarssektoren om å gjennomføre analyser i 2011 og at man skal ha et spesielt fokus på etterlevelse av gjeldende lovverk relatert til informasjonssikkerhet der det stilles krav til å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva. Flertallet forutsetter at dette følges opp på en aktiv måte.

Komiteen meiner det er alvorleg at Riksrevisjonen har kritiske merknader til styrkeproduksjonen og den operative verksemda i Forsvaret. Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonens føresetnad om at desse tilhøva vert fylgde opp i styringsdialogen med forsvarssjefen.

Komiteen har merka seg at materiellforvaltninga har vorte kritisert dei seinaste åra, mellom anna i 2006, 2007 og 2008. Komiteen er nøgd med at Forsvarsdepartementet opplyser at arbeidet med avdelinganes materiellbehaldningar og komplett operativ organisasjonsplan vart sluttført sumaren 2010. Komiteen bed Riksrevisjonen fylgja opp merknadene som gjeld ammunisjonsforvaltninga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til komiteens spørsmål datert 4. november 2010 om de gjentatte kritikkverdige forhold ved Forsvarets materiellforvaltning og der en etterspør når disse forhold blir brakt til opphør, og har merket seg statsrådens svar som vedlegges innstillingen, der det forsikres om at oppfølgingen av dette gis høyeste prioritet i Forsvaret.

Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonens merknader som gjeld driftsinnkjøp, og legg til grunn at Forsvarets oppfylging av desse vert kommentert i Dokument 1 for budsjettåret 2010.

Komiteen ser alvorleg på det Riksrevisjonen har avdekka vedrørande Forsvarets sanitet: mangelfull internkontroll, brot på reglar for innkjøp, mang-lande oversikt over materiell og for lite fagmedisinsk personell. Komiteen føreset at Forsvarsdepartementet fylgjer opp dette, og at Riksrevisjonen dinest held komiteen oppdatert om utviklinga.

Komiteen fester lit til at arbeidet med å syta for tilfredsstillande internkontroll i Forsvarsbygg no ser lovande ut. Komiteen legg elles til grunn at Forsvarsdepartementet fylgjer opp dei innseiingane som Riksrevisjonen har vedrørande innleigde konsulentar i utbyggingsprosjekt.

Komiteen tek til orientering at Riksrevisjonen planlegg å fylgja opp dei tidlegare omtala rapporterte tilhøva som gjeld rettidig betaling, betaling før forfallsdato, bankkonti knytte til Foregn Military Sales og mangelfull internkontroll i Forsvarsbygg.

Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 132,7 mrd. kroner. Departementet har ansvar for 11 virksomheter, fire regionale helseforetak, 27 underliggende helseforetak, ett statsforetak, ett deleid aksjeselskap og ett særlovsselskap.

Riksrevisjonen har avgitt ni revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet og Statens helsepersonellnemnd.

Tilskudd er et viktig virkemiddel under Helse- og omsorgsdepartementet. Det er etablert et stort antall tilskuddsordninger rettet mot ulike brukergrupper.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det gjennom St.prp. nr. 1 og tildelingsbrev er foretatt feilbudsjettering mellom driftsmidler og tilskudd og mellom tilskudd til kommuneforvaltningen og tilskudd til andre. Feilbudsjetteringen medfører at regnskapsføringen blir feil i flere underliggende virksomheter. Budsjetterte tilskuddmidler på over 90 mill. kroner er brukt til driftsmessige forhold. I tillegg er ca. 135 mill. kroner feilaktig regnskapsført mellom tilskudd til kommuneforvaltningen og tilskudd til andre.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at praksisen er i strid med bestemmelsene i bevilgningsreglementet og dermed skaper usikkerhet om midlene brukes til de formål og innsatsområder som Stortinget har forutsatt. Feilbudsjettering av tilskudd skaper også usikkerhet om anskaffelsesregelverket eller tilskuddsregelverket skal benyttes.

Riksrevisjonen konstaterer at det i forbindelse med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2010, er vedtatt flytting av midler mellom drifts- og tilskuddsmidler. Ytterligere omposteringer vil bli foreslått i omgrupperingsproposisjonen for 2010 og i statsbudsjettet for 2011. Budsjetteringen vil bidra til å tydeliggjøre hvilket regelverk som skal benyttes og Riksrevisjonen forutsetter at budsjetteringen for 2011 vil være i samsvar med bevilgningsreglementets bestemmelser.

Riksrevisjonen er kritisk til at Helse- og omsorgsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad sikret at de overordnede rammene var på plass ved flytting av Helseøkonomiforvaltningen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til Helsedirektoratet i 2009. Uklare tjenesteavtaler mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet (som tjenesteleverandør) og Helsedirektoratet (som kunde), vanskeliggjør en effektiv oppgaveløsing. Avtalene omfatter blant annet drift av ikt-systemer og regnskapsføring, og det er vanskelig å skille virksomhetene i rapporteringen til statsregnskapet.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil gjøre endringer i dagens tjenesteavtaler for å sikre nødvendig klarhet i ansvar og oppgaver mellom etatene, og for å oppnå bedre rutinebeskrivelser og rapporteringsordninger. Etatene har satt i gang arbeid for å bidra til at det kan avlegges et korrekt statsregnskap. Riksrevisjonen ser det som viktig at departementet følger opp utviklinga

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er feil i direktoratets budsjettering og regnskapsføring mellom driftsmessige forhold og tilskudd. Feilføringene i 2009-regnskapet for Helsedirektoratet og underliggende virksomheter (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) utgjør ca. 83 mill. kroner. Det er også feilføring mellom tilskudd til kommuneforvaltningen og overføringer til andre med noe over 135 mill. kroner. Praksis medfører at regnskapet ikke gir et korrekt bilde av hvordan midlene er disponert.

Riksrevisjonen har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet vil foreta endringer i budsjetteringen for 2010 og 2011, og forventer at regnskapet til Helsedirektoratet vil bli korrekt når det gjelder midler til driftsmessige forhold og tilskudd.

Riksrevisjonen ser det som uheldig at det er vanskelig å skille ut regnskapet til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) fra regnskapet til arbeids- og velferdsetaten for 2009. Uklarheter i roller og ansvarslinjer mellom HELFO og arbeids- og velferdsetaten, har blant annet ført til dårlig sporbarhet og manglende avstemminger mellom de ulike fag- og økonomisystemene. Riksrevisjonen er kritisk til at sentrale avstemminger mellom forsystem og utbetalingsreskontro ikke har vært mulig å gjennomføre i 2009, og manglene har skapt utfordringer i forhold til å kunne bekrefte at avlagt regnskap er korrekt.

Riksrevisjonen konstaterer at Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp dette i et eget styringsmøte og arbeide med utvikling av strategi for framtidige løsninger.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens helsepersonellnemnd har brutt ettårsprinsippet i bevilgningsreglementets bestemmelser ved å forskyve utbetalinger fra 2009 til 2010. Det medførte vesentlige feil i regnskapet.

Riksrevisjonen har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet beklager forholdet, og at rutiner for budsjettering og regnskapsføring vil bli presisert i styringsdialogen med Statens helsepersonellnemnd.

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • Svakheter i Helsedirektoratets tilskuddsforvaltning

  • Svakheter i Helsedirektoratets anskaffelser

  • Manglende styring av datakvaliteten i Norsk pasientregister

  • Svakheter i styringen av pasientskadenemnda

Videre vil oppfølging av Norsk pasientskadeerstatning bli rapportert særskilt neste år.

Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsåret 2008 om lang saksbehandlingstid hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Riksrevisjonen konstaterer at saksbehandlingstiden har økt i 2009, og at det forventes en beskjeden reduksjon i 2010. Riksrevisjonen er kritisk til at informasjonsarbeid og brukerundersøkelser også for 2009 er nedprioritert i forhold til ønsket nivå.

Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet har bevilget ekstra midler til NPE både for 2009 og 2010 for å øke saksavviklingen, og at departementet vil følge opp utviklingen i forhold til saksbehandlingstid. Departementet har gitt særskilte føringer i tildelingsbrevet for 2010 i forhold til brukerundersøkelser og stilt krav til rapportering i årsrapporten for 2010.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Helse- og omsorgsdepartementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har avgitt ni revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet og Statens helsepersonellnemnd.

Revisjonsbrevet til Helsedirektoratet adresserer at direktoratets budsjettering og regnskapsføring mellom driftsmessige forhold og tilskudd, er feil. Komiteen ser positivt på at Helse- og omsorgsdepartementet selv vil foreta endringer i budsjetteringen for 2010 og 2011. Komiteen forventer at de økonomiske feilene Riksrevisjonen har bemerket vil bli brakt i orden for det kommende budsjettår og i fremtiden.

Revisjonsbrevet til Statens helsepersonellnemnd adresserer at nemnden har brutt ettårsprinsippet i bevilgningsreglementets bestemmelser ved å forskyve utbetalinger fra 2009 til 2010. Komiteen ser positivt på at Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å bringe dette forholdet i orden. De har på grunnlag av dette presisert rutinene for budsjettering og regnskapsføring i styringsdialogen med Statens helsepersonellnemnd. Komiteen forventer at disse forholdene snarest blir brakt i orden.

Komiteen ser positivt på departementets arbeid med å rette opp tidligere rapporterte forhold fra Riksrevisjonen. Dette har medført at to saker er avsluttet. Det gjenstår derimot tre saker, som komiteen forventer blir brakt i orden i kommende budsjettår; Helsedirektoratets tilsynsforvaltning, Helsedirektoratets anskaffelsesrutiner og styringen av Norsk pasientskadeerstatning. Komiteen forventer at Riksrevisjonens påpekninger på nevnte områder blir brakt i orden så snart som mulig.

Forøvrig er komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fornøyd med Helse- og omsorgsdepartementets virke og evne til å forbedre sin virksomhet ut fra Riksrevisjonens merknader.

Komiteen viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiten av 3. november 2010 og statsrådens svar på dette.

I sitt brev setter komiteen fokus på det forhold at komiteen i Innst. 104 S (2009–2010) uttrykte at saksbehandlingstiden i Norsk pasientskadeerstatning var for lang og at arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden måtte intensiveres. Samtidig gjorde komiteen det klart at arbeidet med informasjon og brukerundersøkelser måtte prioriteres. Statsråden ble bedt om å svare på hva som er årsaken til at dette ikke er fulgt opp.

I sitt svar til komiteen redegjør statsråden for iverksatte tiltak og organisatoriske endringer – og opplyser at disse gjør at bildet nå har endret seg i positiv retning. Fra svarbrevet siteres:

«Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for saker fra offentlig helsetjeneste som oppnår erstatning er i 2010 redusert med ca 1 måned knyttet til ansvarsspørsmålet og 3 måneder ved utbetaling av erstatning. Ved årsskiftet 2009/2010 var det 964 saker som lå i den særskilte køordningen. Saker i kø per november 2010, er 42.»

Statsråden skriver videre:

«Det forventes en ytterligere nedgang i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2011. Det understrekes at den forventede gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for nye saker som meldes til NPE i 2010/2011 vil være vesentlig lavere enn den historiske saksbehandlingstiden for de saker som avsluttes i 2010/2011. For disse sakene håper NPE å komme under ett år i løpet av 2011 på ansvarsvedtakene, og ca ett år på utmåling av erstatning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg statsrådens svar, men vil samtidig påpeke at målet bør være ytterligere forkortet saksbehandlingstid.

Flertallet er for øvrig fornøyd med at Norsk pasientskadeerstatning den 5. november 2010 kunne rapporterte at man var i gang med å fullføre en pasienttilfredsundersøkelse og at resultatene av denne blir systematisert og vurdert med tanke på forbedringer av etatens rutiner.

Justis- og politidepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 20,9 mrd. kroner. Departementet har ansvar for 17 virksomheter og ett selskap.

Riksrevisjonen har avgitt 17 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Politidirektoratet og Direktoratet for nødkommunikasjon. Disse virksomhetene fikk også avsluttende revisjonsbrev med merknad for regnskapsåret 2008.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at mange merknader er knyttet til samme virksomhet og mange av de samme sakene er påpekt tidligere år. Dette gjelder informasjonssikkerhet, anskaffelser, avstemming av gebyrinntekter og behandling av beslag i straffesaker i Politidirektoratet, og styringen og gjennomføringen av nødnettprosjektet.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt er store svakheter knyttet til informasjonssikkerheten innen justissektoren. Justis- og politidepartementet uttaler at det vil videreføre arbeidet med en koordinert ikt-utvikling, og utarbeidelsen av en ikt-strategi for justissektoren er påbegynt og vil tre i kraft i 2011. Riksrevisjonen har merket seg at departementet og underliggende virksomheter nå har etablert tiltak for å styrke informasjonssikkerheten. Departementet opplyser at fornying og oppgradering av ikt-infrastrukturen er omfattende og vil måtte gjennomføres over en lengre periode. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av å fortsette å prioritere dette arbeidet, og merker seg at det vil ta tid å få på plass en ny oppgradert ikt-infrastruktur som vil bidra til bedre informasjonssikkerhet.

Riksrevisjonen ser det som bekymringsverdig at politi- og lensmannsetaten i 2009 har hatt en negativ utvikling i oppklaringsprosenten for alle kriminalitetstyper med unntak for seksuallovbrudd. Riksrevisjonen har merket seg at den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten i politi- og lensmannsetaten har bedret seg 1. halvår 2010 mot tilsvarende periode i 2009. Videre har Riksrevisjonen merket seg at departementet i perioden 2010–2013 vil gjennomføre en bredt anlagt resultatreform i politiet, som skal bidra til redusert kriminalitet, økt oppklaring og et mer nært og sterkt politi.

Utlendingsdirektoratet nådde ikke kravene for syv av elleve styringsparametre i 2009. Riksrevisjonen vil peke på at måloppnåelsen for noen av styringsparametrene også viser en negativ utvikling fra 2008. Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener at den samlede måloppnåelsen for Utlendingsdirektoratet i hovedsak har vært tilfredsstillende sett i lys av de rapporteringer og forklaringer som er gitt.

Generaladvokaten og Spesialenheten for politisaker har i flere år ikke nådd fastsatte mål for saksbehandlingstid. Halvårsrapporten for 2010 viser at Spesialenheten for politisaker fortsatt ikke når de fastsatte mål. Riksrevisjonen vil bemerke at de tiltak som departementet har iverksatt foreløpig ikke synes å ha gitt forventet resultat.

Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke har besvart punktet om svakhetene knyttet til departementets målformuleringer har påvirket styringen av underliggende virksomheter og de manglende resultatene på virksomhetsnivå. Departementet har tidligere opplyst at det har nedsatt en arbeidsgruppe for å revidere målstrukturen og fremme forslag til videreutvikling av departementets styringssystem for blant annet å innføre et system for systematiske risikovurderinger i Justis- og politidepartementet.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke har forpliktet seg til konkrete tiltak for å forbedre tolketjenestene i politiet, domstolene og utlendingsforvaltningen. Innenfor Justis- og politidepartementets område benyttes tolketjenester i stort omfang på mange viktige områder der gode tolketjenester er en nødvendig forutsetning for individers rettssikkerhet. Behovet for disse tjenestene er økende samtidig som utgiftene for disse tjenestene øker og er allerede i dag betydelige. Riksrevisjonen registrerer at departementet ser viktigheten av at tolkers kvalifikasjoner og tilgjengelighet sikres, og at departementet vil følge utviklingen.

Riksrevisjonen konstaterer at Nødnett heller ikke i 2009 ble satt i full operativ drift i de tre nødetatene. Departementet uttaler blant annet at øvrige brukere i brann og helse vil ta Nødnett i bruk utover høsten 2010 og fram til utløpet av 1. kvartal 2011. Riksrevisjonen har merket seg at beslutningsgrunnlaget for en videre utbygging av et landsdekkende Nødnett vil bli basert på samtlige tre etaters erfaringer med leveransen. Departementet uttaler at brukerevalueringen skal baseres på et representativt utvalg brukere i alle nødetatene. Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser behov for en grundig evaluering av prosjektet med bakgrunn i flere års forsinkelser og utfordringer i styringen og organiseringen av prosjektet, og at det har vært behov for økt kostnadsramme og endrede kravspesifikasjoner underveis.

Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet mener at en lengre midlertidig stopp i prosjektet vil medføre en senere realisering av forventede gevinster og mulig fordyrende gjenoppbygging av prosjektorganisasjoner, med risiko knyttet til blant annet mulig tap av kompetanse. Departementet uttaler at på grunn av de uventede forsinkelsene kan ulempene med pausen bli noe større enn forventet. Med bakgrunn i at mye av forsinkelsene skyldes leverandøren, forutsettes det at merkostnadene som har rammet brukerne blir beregnet og sannsynliggjort overfor leverandøren. Riksrevisjonen savner departementets kommentar til Riksrevisjonens spørsmål om Stortinget er blitt tilstrekkelig informert om risikoforholdene Direktoratet for nødkommunikasjon har påpekt ved en midlertidig stopp i prosjektet.

Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved den styringsmodellen som er valgt og har merket seg at Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere å foreta endringer i styringsmodellen når det gjelder forholdet mellom stat og kommunene og i endringshåndtering og prosjektgjennomføring.

EFFEKT-programmet har siden oppstart i 2007 blitt utvidet med nye prosjekter. Tidsplanen er blitt forlenget fra ferdigstillelse i 2010 til ferdigstillelse i 2012. Opprinnelig kostnadsramme var på ca. 90 mill. kroner. Med tillegg for nye prosjekter, infrastruktur, usikkerhetsavsetning og endrede estimater for opprinnelige prosjekter, er forventet investeringskostnad per 1. februar 2010 på 554 mill. kroner. Riksrevisjonen merker seg at departementet uttaler at Stortinget er blitt tilstrekkelig informert om innhold, framdrift og utvidelser, men ser at Stortinget kunne vært bedre orientert om utviklingen i programmet i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Riksrevisjonen har også merket seg at departementet for framtiden vil sørge for at Stortinget får god informasjon om EFFEKT-programmet.

Riksrevisjonen er bekymret for at rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år ikke blir godt nok ivaretatt mens de bor i statlige mottak.

Kvalitet og innhold i mottakstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år er i liten grad regulert i lov og forskrift. Dette kan gjøre det vanskelig for gruppen å ivareta sine rettigheter ved eventuelle brudd fra mottakenes side.

Kvalitative tilsyn ved statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere utføres av Utlendingsdirektoratet selv og ikke av et uavhengig tilsynsorgan. Riksrevisjonen har merket seg at departementet uttaler at det vil underlegge forholdet en ny vurdering, men at det ikke har grunnlag for å konkretisere nærmere når eventuelle endringer i dagens tilsynsordning vil bli iverksatt.

Det er viktig at bekymringsmeldinger fra asylmottak for enslige mindreårige følges opp av barnevernet i alle aktuelle kommuner. Justis- og politidepartementet opplyser at det har dialog med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om dette.

Riksrevisjonen vil framheve betydningen av at alle enslige mindreårige asylsøkere får det skoletilbudet de har krav på. Revisjonen har vist at det kan være lang ventetid, at skoletilbudet ikke alltid er tilpasset den enkeltes behov og at det er store geografiske forskjeller. Departementet opplyser at det har kontaktet Kunnskapsdepartementet om manglende kartlegging av skoletilbudet.

Kompetente hjelpeverger er en forutsetning for at enslige mindreåriges rettssikkerhet skal kunne ivaretas. Justis- og politidepartementet har ikke besvart Riksrevisjonens spørsmål om departementet, som forvalter av vergemålsloven, i stor nok grad ivaretar sitt overordnede nasjonale ansvar på området.

Riksrevisjonen viser for øvrig til omtale under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av tjenestekvalitet for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.

Riksrevisjonen har i flere år tatt opp svakheter i anskaffelsesvirksomheten i departementets underliggende virksomheter. Riksrevisjonen konstaterer at det fortsatt er brudd på anskaffelsesregelverket som ulovlige direkte anskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte rammeavtaler og mangelfull dokumentasjon av anskaffelsesprosessen.

Riksrevisjonen savner departementets kommentarer til Riksrevisjonens spørsmål om de iverksatte tiltak for å bedre anskaffelsesvirksomheten har hatt den ønskede virkning. Riksrevisjonen registrerer at departementet gjennom styringsdialogen med virksomhetene vil følge opp om iverksatte tiltak gir de ønskede resultater.

Politidirektoratet har fått revisjonsbrev med merknad knyttet til svak måloppnåelse for primæroppgaven som er kriminalitetsbekjempelse, jf. punkt 6.2 og svakheter i intern kontroll og administrative rutiner. Riksrevisjonen har tidligere påpekt overfor Politidirektoratet svakheter i administrative kontroller (egenkontroller) i enkelte distrikt og særorgan. Videre er det også tidligere tatt opp svakheter i politiets håndtering av inntekter og gebyrer.

Riksrevisjonen registrerer at det skal utarbeides konkrete punkter for videre oppfølging i samtlige distrikter og særorgan. Riksrevisjonen har merket seg at direktoratet har nedsatt en hurtigarbeidende prosjektgruppe som skal utarbeide en tiltaksplan for avstemming av gebyrinntekter i politidistriktene. Videre at rundskrivet for behandling av beslag i straffesaker er revidert og nå klart til utsendelse til politidistriktene og særorganene.

Riksrevisjonen konstaterer at etter departementets oppfatning skyldes manglende oppfølging av økonomiregelverket, for lav prioritering i politidistriktene/særorganene og manglende kunnskap. Departementet viser til at Politidirektoratet har iverksatt en rekke tiltak innen området og Riksrevisjonen har merket seg at departementet forventer at de tiltak som er iverksatt vil medføre forbedringer innen utløpet av inneværende år.

Direktoratet for nødkommunikasjon har fått revisjonsbrev med merknad knyttet til styringen og gjennomføringen av nødnettprosjektet.

Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker tatt opp på nytt:

  • Nødnettprosjektet

  • Informasjonssikkerhet

  • Anskaffelser

  • Svakheter ved Politidirektoratets forvaltning og gjennomføring av budsjettet

    • Interne kontroller

    • Inntekter og gebyrer

    • Beslag i straffesaker og behandling av hittegods

    • Svak måloppnåelse

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • Svakheter ved Kriminalomsorgens forvaltning og gjennomføring av budsjettet

  • Politidirektoratet

    • Våpenforvaltning i politi- og lensmannsetaten

    • Ikt-forvaltning i politi- og lensmannsetaten

    • Kontroll av vaktselskaper

    • Vedlikehold av leiligheter og tomgangsleie

    • Politihøgskolens økonomiforvaltning

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Justisdepartementet og dets underliggende virksomheter og har merket seg at det er avgitt 17 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to med merknader til henholdsvis Politidirektoratet og Direktoratet for nødkommunikasjon. Komiteen finner det lite tilfredsstillende at begge disse virksomheter også fikk merknader for regnskapsåret 2008.

Komiteen mener det er kritikkverdig at mange av de forhold som Riksrevisjonen tar opp for 2009 er gjengangere som har vært påpekt fra Riksrevisjonens side tidligere år. Dette gjelder både informasjonssikkerhet, anskaffelser, beslag i straffesaker i Politidirektoratet og styringen og gjennomføringen av nødnettprosjektet.

Komiteen har merket seg at arbeidet med utarbeidelse av en IKT-strategi for justissektoren er påbegynt og vil tre i kraft i 2011. Det er også etablert tiltak for å styrke informasjonssikkerheten. Fornying og oppgradering av IKT-infrastrukturen er imidlertid omfattende og vil måtte gjennomføres over en lengre periode. Komiteen vil igjen understreke at dette arbeidet nå må prioriteres. I denne sammenhengen er også nye og bedre IKT-løsninger i politiet av stor betydning.

Komiteen mener det urovekkende at det i 2009 var en nedgang i oppklaringsprosenten for alle kriminalitetstyper med unntak for seksuallovbrudd. Det er positivt at utviklingen er snudd i 1. halvår 2010, men det er viktig at departementet og Politidirektoratet fortsatt har fokus på dette.

Komiteen har merket seg at Justisdepartementet i perioden 2010–2013 vil gjennomføre en bredt anlagt resultatreform i politiet. Komiteen forventer at reformen slik departementet skriver, vil bidra til redusert kriminalitet, økt oppklaring og et mer nært og sterkt politi.

Komiteen har videre merket seg både Riksrevisjonens og departementets uttalelser vedrørende de øvrige forhold som gjelder måloppnåelse.

Komiteen vil peke på at tolketjenesten innenfor justisforvaltningen var et tema også ved behandlingen av Riksrevisjonens rapport om organisert kriminalitet. Det er urovekkende at det virker som en stor del av tolkeoppdragene utføres av tolker som ikke har gode nok kvalifikasjoner. Korrekt tolking er viktig for rettssikkerheten. Komiteen mener det er nødvendig at departementet ser nærmere på dette og setter i verk tiltak som kan bedre situasjonen. Det vises til Innst. 79 S (2010–2011), jf. Dokument 3:10 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot organisert kriminalitet, der en enstemmig komite skriver:

«Komiteen vil vise til at det under høringen kom fram at det var et problem at utgiftene til tolking er økende og en belastning på det enkelte politidistrikt eller særorgan. Komiteen vil videre vise til at dette kan hemme etterforskningen av organisert kriminalitet. Komiteen mener på denne bakgrunn Justisdepartementet nøye bør vurdere hvordan utgiftene til tolketjenesten kan organiseres og finansieres.»

Komiteen viser til at nødnettprosjektet blir ytterligere forsinket. Dette viser kompleksiteten ved denne type prosjekter, men også at departementet ikke har hatt god nok styring og kontroll med prosjektet og fremdriften av det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg Riksrevisjonens bekymring for rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år som bor i statlige mottak. Dette må tas på alvor. En overføring til barnevernet også av barna mellom 15 og 18 år, ville styrket deres rettigheter.

Komiteen mener det er alvorlig når Riksrevisjonen også stiller spørsmål ved om Justis- og politidepartementet, som forvalter av vergemålsloven, i stor nok grad ivaretar sitt nasjonale ansvar på området. Kompetente hjelpeverger er en forutsetning for å ivareta rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere. Komiteen ser behovet for at regjeringen foretar en samlet gjennomgang av forholdene for denne gruppen slik at deres rettigheter til tilpasset skolegang blir ivaretatt og at innhold og kvalitet i mottakene blir vurdert. Det må også vurderes om tilsyn ved statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere bør utføres av et uavhengig tilsynsorgan i stedet for av Utlendingsdirektoratet selv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til følgende merknad i Innst. 104 S (2009–2010) hvor medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre skrev følgende:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til spørsmål fra komiteen og statsrådens svar. Disse medlemmer viser til at statsråden har det overordnede ansvar for å påse at offentlige midler ikke blir misbrukt. Disse medlemmer viser til at statsråden har vært kjent med den bemerkelsesverdige håndteringen Oslo politidistrikt og Politidirektoratet har hatt av politiets leiligheter i Rådyrveien i Oslo. Den manglende oppfølgingen er blitt en rådyr erfaring for staten og tapet vil materialisere seg ved realisasjon av eiendommene.»

Disse medlemmer viser videre til spørsmål fra komiteen til justisministeren datert 4. november 2010, samt statsrådens svar datert 22. november 2010. Disse medlemmer er fornøyd med at leilighetene nå er solgt.

Disse medlemmer viser videre til Riksrevisjonens påpekninger også for regnskapsåret 2009 hvor Nødnettsprosjektet får sterk kritikk for forsinkelser, dårlig økonomistyring og dårlig oppfølging. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Nødnettsprosjektet fremstår som et prosjekt uten nødvendig styring og kontroll og at det fremstår som klart at regjeringen ikke har hatt tilstrekkelig fokus og kompetanse til å løse utfordringene. Disse medlemmer registrerer at statsråden skyver mye av ansvaret for manglene i prosjektet over på leverandøren. Disse medlemmer legger til grunn at Riksrevisjonen fortsatt vil følge prosjektet svært nøye.

Kommunal- og regionaldepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 103,9 mrd. kroner. Departementet har ansvar for fire virksomheter og ett selskap.

Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev uten merknad.

Riksrevisjonen konstaterer at det er svakheter i styringsdialogen mellom Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende virksomheter når det gjelder ikt-sikkerhet. Riksrevisjonen har merket seg at departementet er opptatt av at underliggende virksomheter drifter etter anbefalte standarder for informasjonssikkerhet, men at det ikke har pålagt disse særskilt å identifisere og klassifisere informasjon og ikt-systemer. Departementet opplyser at dette er gjort på bakgrunn av informasjonens egenart og sektorens begrensede operative rolle i samfunnsberedskapen. Departementet opplyser videre at det er i gang med å implementere et styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) med felles retningslinjer og maler for gjennomføring av standardisert identifikasjon, klassifisering og risikovurdering av informasjonsaktiva.

Riksrevisjonen vil peke på at departementet gjennom styringsdialogen ikke har pålagt sine underliggende virksomheter å identifisere og klassifisere informasjon og ikt-systemer. Videre at departementet ikke har sett det hensiktsmessig å definere hva som anses som vesentlig avvik når det gjelder ikt-sikkerhetshendelser. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp implementeringen av det nye styringssystemet i underliggende virksomhet.

Revisjonen viser at 133 mill. kroner av den totale tilskuddsrammen for vedlikehold kan være brukt til vedlikeholdsprosjekter som er gjennomført av kommunenes egne etater. Etter Riksrevisjonens oppfatning ville kjøp av vedlikeholds- og rehabiliteringstjenester fra private entreprenører kunne ha ført til bedre måloppnåelse.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vurderer Stortingets kriterier for bruk av vedlikeholdstilskuddet til ikke å skille mellom gjennomføring av prosjekter i egen regi og kjøp av vedlikeholdstjenester fra det private markedet. Departementet opplyser at det forutsetter at de kommunale nyansettelsene i denne sammenhengen i stor grad har henvendt seg til det samme arbeidsmarkedet som bygge- og anleggsnæringen, slik at noe av arbeidsledigheten ble fanget opp. Videre forutsetter departementet at kommunale kjøp av bygge- og vedlikeholdsrelaterte varer vil stimulere økonomien i denne næringen.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Kommunal- og regionaldepartementet og dets underliggende virksomheter og har merket seg at det er avgitt fire avsluttende revisjonsbrev uten merknad.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp implementeringen av styringssystem for informasjonssikkerhet i underliggende virksomheter. Videre støtter komiteen departementets vurdering av at kommunale nyansettelser har henvendt seg til samme arbeidsmarked som bygg- og anleggsnæringen, slik at noe av arbeidsledigheten ble fanget opp. Komiteen mener videre at kommunale kjøp av bygge- og anleggsrelaterte varer vil stimulere økonomien i bygge- og anleggsnæringen.

Kulturdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 9,085 mrd. kroner. Departementet har ansvar for 29 virksomheter, tre fond, åtte selskaper og to særlovsselskaper.

Riksrevisjonen har avgitt 34 avsluttende revisjonsbrev uten merknad.

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har i 2009 evaluert om Kultur- og kirkedepartementets administrative opplegg for forvaltning av tilskudd er tilfredsstillende sett i forhold til kravene som er fastsatt i økonomiregelverket. Riksrevisjonen har merket seg departementets planer for å følge opp rapporten fra SSØ og at funn i årets revisjon av tilskudd fra 79-postene også vil inkluderes i dette arbeidet. Riksrevisjonen ser positivt på departementets arbeid med å utvikle og forbedre styring, oppfølging og kontroll av tilskudd.

Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at budsjettproposisjonen for 2010 manglet omtale av Rockheim-prosjektets forsinkede framdrift og økte behov for investeringsmidler. Kulturdepartementet uttaler at budsjettproposisjonen for 2010 gir de opplysningene departementet kjente til da proposisjonen ble lagt fram. På dette tidspunktet var prosjektet ca. seks måneder forsinket og hadde behov for økte midler. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at budsjettproposisjonen gir riktig og balansert informasjon om prosjekters framdrift og endrede behov for midler.

Riksrevisjonen er kritisk til at departementet har disponert 940 000 kroner ekstra til en markering knyttet til Rockheim i august 2009 med bakgrunn i en samlet kostnadsoversikt mottatt i oktober 2009. Revisjonen har ikke fått framlagt et budsjett for markeringen. Riksrevisjonen er kritisk til departementets begrunnelse for bruken av midlene sett i lys av at prosjektet var forsinket, at behovet for investeringsmidler hadde økt og at den utvidede markeringen i 2009 ikke var budsjettert. Rockheim ble offisielt åpnet i august 2010.

I lys av forsinkelser og økte kostnader i prosjektet legger Riksrevisjonen til grunn at departementets oppfølging av Rockheim-prosjektets framdrift og økonomistyring ikke har vært tilstrekkelig. Kulturdepartementet uttaler at det vurderer å gjennomgå Rockheim-prosjektet, og de kontroll- og styringsmekanismer som har vært benyttet. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at departementet har en styring som er basert på risiko og vesentlighet. Riksrevisjonen forutsetter at departementet iverksetter tiltak som er nødvendige for å sikre en tilfredsstillende framdrift og økonomistyring av prosjekter.

Av tidligere rapporterte forhold vil følgende saker bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • Spørsmål om ulovlig subsidiering og manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser i forholdet mellom Norsk Tipping AS og datterselskapet Fabelaktiv AS

  • Manglende risikostyring for evaluering av tilskudd

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Kulturdepartementet og dets underliggende virksomheter og har merket seg at det er avgitt 34 avsluttende revisjonsbrev uten merknad. Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen har merknader til Nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock – Rockheim.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at budsjettproposisjonen for 2010 manglet omtale av Rockheim-prosjektets forsinkede framdrift og økte behov for investeringsmidler. Komiteen viser til at Riksrevisjonen er «kritisk til at departementet har disponert 940 000 kroner ekstra til en markering knyttet til Rockheim i august 2009».

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, deler dette synspunktet og undrer seg over at tidligere kulturminister Trond Giske arrangerte en før-åpning av det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock i Trondheim ett år før bygget var ferdig. Flertallet viser til at det er svært uvanlig å markere åpning av et senter før bygget er ferdig. Flertallet mener dette tyder på at markeringen i realiteten var en valgkampmarkering og ikke en reell åpning av et opplevelsessenter.

Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen understreke viktigheten av at departementet har en styring som er basert på risiko og vesentlighet.

Komiteen er glad for at Kulturdepartementet vil gjennomgå Rockheim-prosjektet og forutsetter at departementet følger opp saken og sikrer en tilfredsstillende framdrift og økonomistyring av prosjektet.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen ser positivt på Kulturdepartementets arbeid med å ut-vikle og forbedre styring, oppfølging og kontroll av tilskudd. Komiteen forutsetter at departementet viderefører arbeidet og påpeker viktigheten av synlighet om støtte til kulturformål virker og om de kulturpolitiske målene nås.

Når det gjelder forvaltningsrevisjoner viser komiteen til Innst. 78 S (2010–2011), jf. Dokument 3:13 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor.

Kunnskapsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 101 mrd. kroner. Departementet har ansvar for 48 virksomheter, 16 fond, 30 selskaper og 26 særlovsselskaper.

Riksrevisjonen har avgitt 45 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til Samisk høgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Kunnskapsdepartementet presiserer at Stortinget har gitt virksomhetene på universitets- og høgskolesektoren en friere stilling og et særskilt ansvar, og at etatsstyringen ikke må komme i konflikt med dette. Departementets hovedstrategi for å oppnå god forvaltning i virksomhetene er å sikre ansvarlige styrer som tar selvstendig ansvar både for den faglige utviklingen og for at det etableres en forsvarlig administrasjon og økonomiforvaltning. Riksrevisjonen er av den oppfatning at det på denne bakgrunn hviler et særskilt oppfølgingsansvar på departementet.

Riksrevisjonen konstaterer at de kontrollerte virksomhetene under Kunnskapsdepartementet ikke har tilstrekkelig oversikt over vesentlig informasjon og ikt-utstyr. En slik oversikt er nødvendig for å kunne vurdere vesentlighet og risiko og fastsette en hensiktsmessig intern kontroll. Riksrevisjonen konstaterer også at virksomhetene ikke har tilstrekkelig intern kontroll knyttet til informasjonssikkerhet. Departementet har vist til at UNINETT AS bidrar til å sikre tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Riksrevisjonen vil påpeke at denne ordningen er frivillig og bare gjelder universitets- og høgskolesektoren.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vurderer deler av virksomheten ved Meteorologisk institutt som samfunnskritisk og at dette ligger til grunn for departementets etatsstyring.

Riksrevisjonen vil understreke departementets generelle overordnede ansvar for å sikre at underliggende virksomheter etablerer tilfredsstillende intern kontroll. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har iverksatt en intern prosess som skal integrere informasjonssikkerhet i den ordinære virksomhetsstyringen. Det skal i den forbindelse utarbeides et strategidokument for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at enkelte virksomheter på universitets- og høgskolesektoren har økonomiske utfordringer som følge av at de over tid har brukt mer enn sine tildelte bevilgninger. Riksrevisjonen konstaterer at dette vil kunne få konsekvenser for aktivitetsnivået ved virksomhetene. Departementet påpeker at det enkelte styre må ta tak i de økonomiske utfordringene så tidlig som mulig, og på en slik måte at det ikke oppstår risiko for et vesentlig redusert økonomisk handlingsrom. Riksrevisjonen registrerer at departementet har utviklet virkemidler som aktiveres dersom rapportering og prognoser viser at økonomistyringen ikke er tilfredsstillende. Riksrevisjonen vil presisere viktigheten av at virksomhetene etablerer systemer for å kunne utøve nødvendig styring.

Riksrevisjonen finner det uheldig at mange virksomheter på universitets- og høgskolesektoren ikke har foretatt en vurdering av hvilke områder hvor risikoen for misligheter er størst. Det er også kritikkverdig at mange av de kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å varsle Riksrevisjonen ved mistanke om misligheter.

Vitenskapelig ansatte på universitets- og høgskolesektoren har et betydelig antall bierverv, noe som kan medføre at arbeid for hovedarbeidsgiver blir skadelidende. Departementet poengterer at det er ønskelig at vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler er engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten som ledd i det faglige arbeidet. Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket.

Riksrevisjonen er kritisk til at Høgskolen i Bodø ikke har etterlevd habilitetsreglene ved at en fakultetsdirektør anviste fakturaer fra en fotballklubb der han selv er styreleder. Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig at det ikke ble foretatt nødvendige habilitetsvurderinger fra høgskolens side i forkant av samarbeidet. Riksrevisjonen finner det videre uheldig at høgskolen leide inn en person fra fotballklubben til å utarbeide søknad om DA-midler, hvor midlene blant annet skulle gå til klubben selv. Riksrevisjonen er også kritisk til høgskolens engasjement overfor fotballklubben og konstaterer at departementet i sitt svar ikke har kommentert eller vurdert høgskolens samarbeidsforhold med klubben.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet ikke vil sette i verk spesielle tiltak for å sikre at bestemmelsene knyttet til habilitet blir ivaretatt, men forventer at ansatte i offentlige virksomheter er kjent med de generelle reglene for habilitet. Departementet legger videre til grunn at virksomhetene informerer de ansatte om hvilke regler som gjelder på området. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved departementets vurdering på bakgrunn av det som er avdekket ved Høgskolen i Bodø.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at virksomhetene i universitets- og høgskolesektoren fortsatt ikke etterlever regelverket på lønnsområdet etter at særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår falt bort per 1. august 2007. Departementet har lagt opp til at virksomhetene skal ha gjennomført tiltak i løpet av 1. halvår 2010, og vil med utgangspunkt i virksomhetenes framdriftsplaner følge opp saken videre.

Riksrevisjonen er av den oppfatning at tiltakene departementet har iverksatt for å bedre situasjonen har kommet for sent og at disse ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Konsekvensene av manglende oppfølging og kontroll er at flere virksomheter har utbetalt overtid i strid med statens regler. Riksrevisjonen forutsetter at gjeldende regelverk nå blir etterlevd.

Riksrevisjonen finner det uheldig at flere virksomheter bryter regelverket for utbetaling av lønn. Svakhetene medfører blant annet at ansatte ikke mottar de ytelsene de har krav på. Riksrevisjonen forutsetter at virksomhetenes interne kontrollfunksjoner styrkes, og at departementet følger dette opp overfor virksomhetene.

Underliggende virksomheters brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser har vært påpekt overfor Kunnskapsdepartementet og virksomhetene i en årrekke. Riksrevisjonen er kritisk til at det fortsatt forekommer gjentatte brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen har merket seg at departementet legger vekt på at virksomhetene skal styrke innkjøpskompetansen, redusere antall innkjøpsfullmakter og styrke internkontrollen. For å få et oppdatert utgangspunkt for den videre oppfølgingen opplyser departementet at det vil gjennomføre en ny kartlegging av innkjøpsområdet i sektoren i løpet av høsten 2010.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at mange av virksomhetene på universitets- og høgskolesektoren fortsatt ikke i tilstrekkelig grad følger regelverket for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Dette har blant annet ført til at midler fra den bevilgningsfinansierte virksomheten har blitt omklassifisert til midler som virksomheten kan disponere friere. Departementet uttaler at regelverket er tilstrekkelig for god forvaltning, men at utfordringen ligger i å etterleve det. Riksrevisjonen ser alvorlig på at virksomhetene ikke har tilstrekkelig kompetanse og forståelse av regelverket.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at flere virksomheter i universitets- og høgskolesektoren ikke etterlever gjeldende regelverk og føringer fra Kunnskapsdepartementet når det gjelder økonomiforvaltningen. Riksrevisjonen har i flere år bemerket svakheter på dette området overfor virksomhetene og departementet. Departementet opplyser at det er etablert tiltak for å overvåke virksomhetenes økonomistyring og økonomiske stilling, herunder også mekanismer for å fange opp avvik i regnskapskvalitet.

Det er kritikkverdig at feil og mangler har medført at Samisk høgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring har mottatt revisjonsbrev med merknad. Riksrevisjonen forutsetter at de tiltak som iverksettes gir resultater og at regnskapene for 2010 blir avlagt i henhold til lover og regler. Riksrevisjonen har merket seg at departementet foretar en særskilt oppfølging av de tre virksomhetene.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Samisk høgskole ikke i tilstrekkelig grad har vært kjent med regelverket for statlig økonomistyring. Konsekvensene har vært svakheter i årsregnskapet, manglende dokumentasjon av anskaffelser og manglende oppfølging av kundefordringer. Riksrevisjonen har merket seg at oppryddingsarbeidet skal organiseres som et eget prosjekt.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at økonomiforvaltningen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ikke er tilfredsstillende. Dette har medført svakheter i håndtering av prosjekter, anskaffelser og intern kontroll. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har etablert et eget oppfølgingsprogram for høgskolen og at styret har vedtatt en tiltakspakke for å bedre økonomiforvaltningen.

Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) til tross for pålegg fra Kunnskapsdepartementet, ikke innrettet økonomirapporteringen for 2009 i henhold til de statlige regnskapsstandardene. Det er også kritikkverdig at NOVA i 2009 har bokført utgifter direkte mot fond for kompetanseutvikling slik at årsresultatet viser overskudd i stedet for underskudd.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet av ulike grunner har vært nødt til å utsette gjennomgangen av grunnlagsdokumenter og rutiner for verdivurderinger i forbindelse med aktivering av eiendommer og andre eiendeler til 2010.

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • Styrenes rolle i universitets- og høgskolesektoren

  • Tilskudd forvaltet av departementet

  • Leveranse av tjenester fra utlandet

  • Høgskolen i Lillehammer

Følgende saker vil rapporteres særskilt neste år:

  • Aktivering av eiendommer og andre eiendeler på universitets- og høgskolesektoren

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Kunnskapsdepartementet og dets underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt 48 avsluttende revisjonsbrev hvorav tre har vært med merknader.

Komiteen mener det er kritikkverdig at Samisk høgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, samt Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring har fått avsluttende revisjonsbrev med merknad. Komiteen understreker departementets ansvar for å ha mål- og resultatstyring, samt internkontrollrutiner ved underliggende virksomheter som avdekker svakheter i virksomhetens forvaltning så tidlig som mulig, slik at en kan korrigere kursen i løpet av regnskapsåret.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen ser alvorlig på at enkelte virksomheter i universitets- og høgskolesektoren har økonomiske utfordringer som følge av at de over tid har brukt mer enn sine tildelte bevilgninger. Komiteen deler Riksrevisjonens kritikk og legger til grunn at virksomhetene forholder seg til tildelte rammer. Komiteen viser til at det er styret ved den enkelte virksomhet som har dette ansvaret og legger til grunn at departementet i styringsdialogen klargjør forventningen om forsvarlig økonomisk disponering innenfor de rammene bevilgningene setter.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har funnet at mange vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren har en rekke biverv, og at det ifølge Riksrevisjonen kan medføre at arbeidet for hovedoppdragsgiver blir skadelidende. Departementet mener det er ønskelig at vitenskapelig ansatte i sektoren er engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten. Komiteen deler departementets syn, men poengterer at det er viktig at det er etablert rutiner som bidrar til å hindre eventuelle rolle- og habilitetskonflikter.

Komiteen viser til at det fortsatt er utfordringer knyttet til etterlevelsen av økonomireglementet og oppfølging av nytt lønnssystem i sektoren etter at særavtalen bortfalt i 2007. Komiteen mener det er kritikkverdig at flere av virksomhetene ikke forholder seg til gjeldende regelverk. Komiteen mener videre det er kritikkverdig at flere av de underliggende virksomhetene fortsatt bryter lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Komiteen viser i den sammenheng til sine merknader i Innst. 104 S (2009–2010).

Landbruks- og matdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 15,5 mrd. kroner. Departementet har ansvar for syv virksomheter og fem selskaper.

Riksrevisjonen har avgitt fem avsluttende revisjonsbrev uten merknad og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Bioforsk og Statens landbruksforvaltning.

Revisjonen har avdekket mangler i Landbruks- og matdepartementets etatsstyring av informasjonssikkerheten i underliggende virksomheter. Departementet har i sin styringsdialog i liten grad stilt krav til eller gitt føringer på dette området og har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp at underliggende virksomheter har etablert en tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Kontroll av informasjonssikkerheten i en underliggende virksomhet avdekket betydelige mangler, jf. punkt 6.4.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp om underliggende virksomheter har etablert en informasjonssikkerhet som er i tråd med gjeldende regler på området. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil vurdere hvordan og i hvilket omfang det skal etableres prinsipper for særskilt oppfølging og kontroll på informasjonssikkerhetsområdet, og forutsetter at departementet følger opp området slik at nødvendige tiltak blir iverksatt og får den ønskede virkning.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Landbruks- og matdepartementet har pålagt Reindriftsforvaltningen å utbetale 2,54 mill. kroner til Direktoratet for naturforvaltning til produksjon og tap i reindriften, et samarbeidsprosjekt mellom Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet, uten at det foreligger dokumentasjon eller faktura.

Riksrevisjonen har merket seg at Landbruks- og matdepartementet for å sikre enhetlig styring og oppfølging av prosjektet «Produksjon og tap i reindriften», fra 2010 vil belaste kapittel 1147 post 71 direkte. Departementet vil også sørge for en ryddig dialog med Reindriftsforvaltningen i tilknytning til utbetaling og oppfølging av prosjektkostnadene. Riksrevisjonen forutsetter at departementet for framtiden følger opp ved å legge til rette for dialog og rutiner som sikrer dokumenterte og riktige utbetalinger.

Riksrevisjonen hadde også merknader til anskaffelsesvirksomheten i Bioforsk i 2007 og 2008. Bioforsk har på den bakgrunn iverksatt en rekke tiltak for å sikre etterlevelsen av anskaffelsesregelverket.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det til tross for at det fokuseres på området både i Bioforsk og i departementet, er det også i 2009 foretatt anskaffelser i strid med regelverket. Revisjonen for 2009 har vist at det er brudd på forskriftens krav til kunngjøring og at det mangler dokumentasjon for at løpende anskaffelser er foretatt i samsvar med regelverket. Revisjonen viser at de igangsatte tiltakene ikke har hatt den ønskede effekt.

Riksrevisjonen har merket seg at Bioforsk har iverksatt ytterligere tiltak for å sikre etterlevelsen av anskaffelsesregelverket, blant annet ved å sentralisere innkjøpsfunksjonen. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp gjennomføringen av tiltakene som er iverksatt og at de gir forventede effekter.

Revisjonen har vist betydelige mangler ved informasjonssikkerheten i Statens landbruksforvaltning. Mangler ved informasjonssikkerheten øker risikoen for uønskede hendelser så som uautorisert tilgang til systemer og informasjon, uautorisert endring eller sletting av data, samt at informasjon ikke er tilgjengelig for medarbeidere slik at pålagte oppgaver kan gjennomføres. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Statens landbruksforvaltning ikke har tilfredsstillende rutiner og internkontroll knyttet til informasjonssikkerhet og forutsetter at departementet følger opp forholdene i styringsdialogen med Statens landbruksforvaltning og at de tiltak som iverksettes får den ønskede virkning.

Riksrevisjonen finner det uheldig at det i Statens landbruksforvaltnings årsrapportering for 2009 er gitt ukorrekte opplysninger som avviker vesentlig fra grunnlagsdata. Feilrapporteringen har skjedd til tross for at Statens landbruksforvaltning mener å ha gode rutiner for å sikre pålitelighet i rapporteringen. Riksrevisjonen har merket seg at Landbruks- og matdepartementet vil be Statens landbruksforvaltning gjennomgå sine rutiner på området med sikte på ytterligere kvalitetssikring, og forutsetter at departementet vil følge dette opp overfor Statens landbruksforvaltning.

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • Reindriftsavtalen – VSP-rein og konfliktforebyggende tiltak

  • Statens landbruksforvaltning

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Landbruks- og matdepartementet og dets underliggende virksomheter. Det er avgitt fem avsluttende revisjonsbrev uten merknader og avsluttende revisjonsbrev med merknad til Bioforsk og Statens landbruksforvaltning.

Komiteen deler Riksrevisjonens kritikk av at departementet ikke har fulgt opp om underliggende virksomheter har etablert en informasjonssikkerhet som er i tråd med gjeldende regler på området, og forutsetter at departementet følger opp området slik at nødvendige tiltak blir iverksatt og får den ønskede virkning. Det vises for øvrig til komiteens spørsmål om dette datert 4. november 2010 samt statsrådens svar datert 10. november 2010, som vedlegges innstillingen.

Komiteen deler Riksrevisjonens kritikk av at Landbruks- og matdepartementet har pålagt Reindriftsforvaltningen å utbetale 2,54 mill. kroner til Direktoratet for naturforvaltning til «Produksjon og tap i reindriften», et samarbeidsprosjekt mellom Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet, uten at det foreligger dokumentasjon eller faktura.

Komiteen vil be om at departementet hurtig følger opp de kritikkverdige forhold i Bioforsk vedrørende anskaffelser i strid med regelverket og forutsetter også at departementet følger opp tiltakene Bioforsk har satt i gang for å bedre anskaffelsesregelverket. Det påpekes at dette var kritikkverdig også i fjor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i Statens landbruksforvaltnings årsrapport for 2009 er gitt ukorrekte opplysninger som avviker vesentlig fra grunnlagsdata, noe som har skjedd til tross for at Statens landbruksforvaltning mener å ha gode rutiner for å sikre pålitelighet i rapporteringen. Disse medlemmer forutsetter at rutinene for kvalitetssikring umiddelbart forbedres, og viser til spørsmål fra komiteen datert 4. november 2010 der dette blir tatt opp, samt statsrådens svar datert 11. november 2010, som vedlegges innstillingen.

Miljøverndepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 4,9 mrd. kroner. Departementet har ansvar for fem virksomheter, fire fond og ett selskap.

Riksrevisjonen har avgitt ni avsluttende revisjonsbrev uten merknad.

Riksrevisjonen er kritisk til at Miljøverndepartementet ikke har hatt tilfredsstillende oppfølging av kravene i de nasjonale retningslinjene for informasjonssikkerhet til identifisering, klassifisering, risikoanalyser og beskyttelse av samfunns- og virksomhetskritisk ikt-infrastruktur i styringsdialogen.

Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at det blir gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser og tiltak for å beskytte samfunnskritisk informasjon, ikt-systemer og infrastruktur innen departementets ansvarsområde. Riksrevisjonen har merket seg at departementet i styringsdialogen for 2010 vil øke innsatsen vedrørende arbeidet med informasjonssikkerhet med vekt på føringer til underliggende virksomheter på dette området.

Miljøverndepartementet opplyste i Dokument nr. 1 (2001–2002) at det ville be Direktoratet for naturforvaltning om å vurdere en kobling av søknader om rovvilterstatning mot opplysninger fra landbruksregistrene. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp denne saken tidligere. Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet prioriterer en rask utbetaling av rovvilterstatningen framfor en betryggende saksbehandling og kontroll av søknadene. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at alle utbetalinger av rovvilterstatning bør være basert på en betryggende saksbehandling og kontroll av søknadsdata, og vil peke på at mangelfull kontroll av søknadsdata vil kunne øke risikoen for feilutbetalinger og/eller misligheter.

Riksrevisjonen har merket seg at det i regjeringens politiske plattform for 2009–2013 (Soria Moria II) framgår at erstatningsordningen for husdyr skal endres, og at det i 2010 vil bli nedsatt et ekspertutvalg for utredning av forslag til ny erstatningsordning. Riksrevisjonen har registrert at departementet vil innlemme problemstillingene som er påpekt av Riksrevisjonen i ekspertutvalgets utredningsarbeid.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Miljøverndepartementet og dets underliggjande organ. Det er avgitt ni avsluttande revisjonsbrev utan merknad.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen omtalar informasjonstryggleiken i Miljøverndepartementet på eit kritisk vis, og at departementet fylgjer opp dette i styringsdialogen for 2010.

Komiteen har merka seg Riksrevisjonens omtale av erstatningsordninga for beitedyr tekne av rovvilt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil visa til Soria Moria 2-erklæringa, der det går fram at erstatningsordninga for husdyr skal endrast. Eit ekspertutval skal gjera framlegg om ei slik ny vederlagsordning. Desse medlemmer legg til grunn at dette utvalet tek omsyn til Riksrevisjonens merknader som gjeld den noverande erstatningsordninga, og er nøgd med at departementet har meldt at dette skal skje.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til departementets redegjørelse i Dokument nr. 1 (2001–2002) der en ville be Direktoratet for naturforvaltning å vurdere kobling av søknader om rovvilt-erstatning mot opplysninger fra landbruksregistrene, uten at dette er fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer forventer at utbetalinger av rovvilterstatning uten unntak skal skje på bakgrunn av betryggende saksbehandling og kontroll av søknadsdata. Disse medlemmer viser for øvrig til komiteens spørsmål om dette datert 4. november 2010 samt statsrådens svar av 25. november 2010, som vedlegges innstillingen.

Nærings- og handelsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 58,8 mrd. kroner. Departementet har ansvar for ti virksomheter, 22 selskaper og ett særlovsselskap.

Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknad.

Riksrevisjonen konstaterer at Nærings- og handelsdepartementet ikke hadde stilt krav til underliggende virksomheter om identifisering og klassifisering av informasjon og informasjonssystemer, rapportering av informasjonssikkerhetsbrudd og bevisstgjøring og kunnskapsspredning. Videre konstaterer Riksrevisjonen at departementet ikke har hatt tilfredsstillende oppfølging av gjennomføring av risikoanalyser på ikt-området eller beskyttelse av samfunnskritisk ikt-infrastruktur.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet er bevisst det overordnede ansvaret for å føre kontroll med underliggende virksomheter, herunder at virksomhetene har en forsvarlig intern kontroll. Videre har Riksrevisjonen merket seg at departementet i tildelingsbrevene for 2011 og i styringsdialogen med virksomhetene vil sikre at det legges til rette for identifisering og klassifisering av informasjon og informasjonssystemer slik at sårbare og risikoutsatte områder blir avdekket og beskyttet.

Komiteen viser Riksrevisjonens kontroll av Nærings- og handelsdepartementet og dets underliggende virksomheter. Det er avgitt ti revisjonsbrev, hvorav ingen med merknad.

Komiteen viser til at den i Innst. 104 S (2009–2010) bl.a. skrev følgende:

«Komiteen viser til svar fra statsråden på spørsmål fra komiteen om saksbehandlingstiden for saker til behandling i Patentstyret 2008. Statsråden opplyser at behandlingstiden for patentsøknader for saker som ble ferdigbehandlet i 2008 var 4,2 år. Komiteen mener saksbehandlingstiden for patentsøknader er uforsvarlig lang og at det er nødvendig å intensivere arbeidet for å få denne redusert.»

Komiteen merker seg at det ikke er rapportert på dette området i Dokument 1 (2010–2011), men finner grunn til å peke på viktigheten av at saksbehandlingstiden for saker til behandling i Patenstyret er så kort som mulig og ber Riksrevisjonen følge situasjonen videre.

Komiteen viser for øvrig til Riksrevisjonens rapport og har ingen øvrige merknader.

Olje- og energidepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 43,3 mrd. kroner. Departementet har ansvar for tre virksomheter, fire fond og seks selskaper.

Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke har stilt krav til underliggende virksomheter om identifisering, klassifisering, risikoanalyser og beskyttelse av samfunns- og virksomhetskritisk ikt-infrastruktur. Departementet har et ansvar for å identifisere samfunns- og virksomhetskritisk ikt-infrastruktur i sektoren, samt sørge for at det blir gjennomført risikoanalyser for å avdekke sårbare og risikoutsatte områder og at disse blir beskyttet. Identifikasjon av slik infrastruktur har betydning for utarbeidelsen av gode risikoanalyser.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil innhente nødvendig informasjon om samfunnskritisk ikt-infrastruktur innenfor departementets ansvarsområde. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp at underliggende virksomheter har klassifisert hva som er samfunns- og virksomhetskritisk informasjon og at informasjonen blir beskyttet. Føringer for hvordan informasjonen skal klassifiseres øker sannsynligheten for at underliggende virksomheter klassifiserer samfunns- og virksomhetskritisk informasjon på lik linje innen departementets ansvarsområde.

Riksrevisjonen vil bemerke at det på revisjonstidspunktet ble opplyst at departementet ikke hadde utarbeidet egne notater for oppfølging av risikostyringsrapportene fra virksomhetene. Riksrevisjonen ser positivt på at departementet nå har endret praksis på dette punktet.

Riksrevisjonen er kritisk til at det er mangler ved klassifisering av digitale aktiva og beskyttelse av ikt-infrastruktur i NVE. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp NVEs arbeid med IKT-sikkerhet gjennom styringsdialogen og at tiltakene for å sikre god praksis innen informasjonssikkerhet i NVE blir gjennomført.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at regelverket for anskaffelser i flere tilfeller ikke har blitt fulgt av NVE. Riksrevisjonen har merket seg at det vil bli gjennomført en særskilt risikovurdering av anskaffelsesområdet i NVE som et tiltak for å bedre internkontrollen. Riksrevisjonen forutsetter at departementet iverksetter nevnte tiltak for å sikre at regelverket blir fulgt.

Komiteen viser Rikrevisjonens kontroll av Olje- og energidepartementet og dets underliggende virksomheter. Det er avgitt seks avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Komiteen deler Riksrevisjonens kritikk av at departementet ikke har stilt krav til underliggende virksomheter om identifisering, klassifisering, risikoanalyser og beskyttelse av samfunns- og virksomhetskritisk IKT-infrastruktur. Komiteen vil be om at departementet følger opp dette, og at departementet også følger opp NVEs arbeid med IKT-sikkerhet og sikrer god praksis på dette området.

Samferdselsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 33,1 mrd. kroner. Departementet har ansvar for seks virksomheter og seks selskaper,

Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til Statens vegvesen og Jernbaneverket.

Riksrevisjonen konstaterer at mellomværende med fylkeskommuner når det gjelder investering, drift og vedlikehold av fylkesveier ikke blir rapportert som en del av statens kapitalregnskap. Samferdselsdepartementet vil følge dette opp.

Riksrevisjonen har avdekket mangler i Samferdselsdepartementets etatsstyring av informasjonssikkerheten i underliggende virksomheter. Departementet har i liten grad stilt krav til eller gitt føringer i tilstrekkelig grad til underliggende virksomheter om en felles tilnærming til hvordan de skal klassifisere informasjon. Departementet har heller ikke gitt føringer for hvordan samfunns- og virksomhetskritisk infrastruktur skal beskyttes. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke stiller konkrete krav til sektorene vei og jernbane når det gjelder informasjonssikkerhet.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens vegvesen ikke har rutiner som sikrer dokumentasjon og likebehandling ved fastsettelse og utbetaling av grunnerstatning ved veiprosjekter. Riksrevisjonen registrerer at nye supplerende rutiner for grunnerverv som skal ivareta internkontroll og dokumentasjonskrav, først vil være på plass per 1. november 2010. Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet følger opp at innføring av nye rutiner iverksettes som forutsatt og at departementet vurderer om rutinene gir den forventede forbedringen.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens vegvesen fortsatt har mangelfulle rutiner for kvalitetssikring og etterkontroll av faste og variable lønnsdata. Tilsvarende forhold på lønnsområdet ble tatt opp av Riksrevisjonen allerede i 2006-regnskapet, jf. Dokument nr. 1 (2007–2008). Riksrevisjonen registrerer at Statens vegvesen nå har prioritert arbeid med nye rutiner for lønnsdata i 2010, og at Vegdirektoratet vil gjennomføre revisjoner på lønnsområdet for å sikre at de nye rutinene blir fulgt. Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet følger opp Statens vegvesens arbeid på dette området.

Riksrevisjonen er kritisk til at Statens vegvesen har nedprioritert arbeidet med å sikre gode rutiner for innkreving av midler fra bompengeselskap og andre eksterne aktører. Riksrevisjonen vil peke på at mangelfulle rutiner kan føre til at staten taper renteinntekter. Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet følger opp forholdene og at Statens vegvesen utvikler rutiner som sikrer statens interesser ved riktig rekvirering av eksterne midler.

Riksrevisjonen hadde også i 2007 og 2008 merknader til anleggsdriften og stilte da spørsmål blant annet om planleggingen og prosjekt- og kontraktsstyringen var god nok. Riksrevisjonen ser alvorlig på at kvalitetssikring av kostnadsoverslag og konkurransegrunnlag ved vegprosjekter ikke gjennomføres og dokumenteres i samsvar med kravene i Statens vegvesens håndbok 151. Riksrevisjonen har merket seg at det er vedtatt nye rutiner og prosedyrer for kvalitetssikring av kostnadsoverslag og konkurransegrunnlag på regionsnivå, og at disse er eller vil bli iverksatt i tre regioner fra 1. juli 2010, og i to regioner fra 1. desember 2010. Riksrevisjonen registrerer også at Statens vegvesen nå er i gang med å ta i bruk systemet Porteføljesys som grunnlag for kontroll av kvalitetssikring av konkurransegrunnlag, og at dette forventes fullt operativt fra 2011. Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet følger opp de tiltak som er iverksatt.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Statens vegvesen ikke har tilfredsstillende rutiner for å følge opp og dokumentere at statlige interesser ivaretas ved inngåtte kontrakter i tilknytning til offentlig og privat samarbeid (OPS). Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet har varslet at det i 2010 vil bli iverksatt rutiner for å dokumentere hvilke kontroller som gjennomføres, samt beskrivelse av omfang og resultat av disse.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ennå ikke foreligger en ny avtalemal for bompengeselskapene tre år etter at Riksrevisjonen første gang tok opp saken med departementet, jf. Dokument nr. 1 (2007–2008). Riksrevisjonen vil peke på at Vegdirektoratet arbeidet med en ny avtalemal i 2007 og at et forslag skulle behandles våren 2008. Riksrevisjonen har merket seg at Vegdirektoratet vil oversende departementet en utredning om regionale/fylkeskommunale selskaper, og at arbeidet med en ny avtalemal skal sluttføres først når det foreligger en avklaring om denne utredningen.

Riksrevisjonen er kritisk til Vegdirektoratets oppfølging av bompengeselskapenes forvaltning av låneavtalene. Riksrevisjonen registrerer at innrapportert rente fra bompengeselskapene for 2009 er lavere enn for 2008, men legger til grunn at dette skyldes et generelt lavere rentenivå.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens vegvesen har mangler og avvik innenfor ikt-området når det gjelder risikoanalyser, ikt-infrastruktur og informasjonssikkerhetsbrudd. Vesentlige mangler og hendelser blir i dag ikke loggført og rapport til departementet. Samferdselsdepartementet opplyser at Statens vegvesen vil innføre et system for loggføring som vil sikre rapportering til departementet. Riksrevisjonen forutsetter at de foreslåtte tiltak følges opp.

Riksrevisjonen mener det er uheldig at Statens vegvesen ved årsskiftet hadde et samlet mindreforbruk på 941 mill. kroner, hvor omtrent 500 mill. kroner av mindreforbruket var knyttet til endringer i statsbudsjettet med tiltak for arbeid. Samtidig merker Riksrevisjonen seg at Samferdselsdepartementet mener at tiltakspakken har gitt den tilsiktede sysselsettingseffekten, men at den ble forskjøvet mer over i 2010 enn forventet ved oppstart.

Riksrevisjonen er kritisk til at Jernbaneverket ikke har en samlet kontinuitetsplan for ikt-området. Jernbaneverket har en katastrofeplan og en beredskapshåndbok for flere ikt-områder, men disse planene inneholder ikke nødprosedyrer for manuell/redusert drift og gjenopprettingsprosedyrer. Riksrevisjonen vil understreke faren for at en slik oppdeling vil føre til en undervurdering av truslene på ikt-området i forhold til Jernbaneverkets avhengighet av ikt. Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet vil følge dette opp.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Jernbaneverket gjennom flere år ikke har hatt tilstrekkelig framdrift i rassikringsprosjekter. Av et budsjett på 84 mill. kroner er det kun brukt 27 mill. kroner i 2009. Riksrevisjonen vil peke på at rassikringstiltak ifølge St.prp nr. 1 (2008–2009) skal prioriteres høyt innenfor sikkerhetsområdet.

Riksrevisjonen mener det er uheldig at Jernbaneverket ved årsskiftet hadde et samlet mindreforbruk på 929 mill. kroner, hvor ca. 260 mill. kroner av mindreforbruket var knyttet til endringer i statsbudsjettet med tiltak for arbeid. Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet mener at estimerte sysselsettingseffekter og dokumenterbare positive effekter på jernbaneinfrastrukturen likevel tyder på at bruken av midlene har vært rimelig hensiktsmessig og hatt tilsiktede effekter.

Av tidligere rapporterte forhold vil følgende saker bli fulgt opp i den løpende revisjon:

  • Kostnadsøkninger og tilleggsarbeid ved Statens vegvesen

  • Overtakelsesforretning – dagmulkt ved Statens vegvesen

  • Mellomværende med fylkene – rekvirering av fylkesmidler

  • Mindreforbruk – fylkenes investeringsmidler

  • Utvikling og drift av ikt-systemer ved Statens vegvesen

  • Kontrollvirksomheten ved Statens vegvesen

  • Inntekter ved Jernbaneverket

  • Merkur

  • Punktlighet i togtrafikken

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Samferdselsdepartementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev uten merknad og avsluttende revisjonsbrev med merknad til Statens vegvesen og Jernbaneverket.

Komiteen viser til at den i brev av 4. november 2010 til samferdselsministeren stilte flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte i brev av 22. november 2010. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avdekket mangler i Samferdselsdepartementets etatsstyring av informasjonssikkerheten i underliggende etater. Departementet har blant annet ikke gitt føringer for hvordan samfunns- og virksomhetskritisk infrastruktur skal sikres. Blant annet gjelder dette Statens vegvesen og Jernbaneverket. Komiteen viser til statsrådens tilbakemelding vedrørende dette og forutsetter at det stilles klare krav til forbedringer til underliggende etater når det gjelder informasjonssikkerhet.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har påpekt at Statens vegvesen ikke har hatt tilfredsstillende rutiner på flere områder som rutiner for grunnerverv, rutiner for kvalitetssikring av kostnadsoverslag og konkurransegrunnlag ved veiprosjekter, rutiner for oppfølgning av OPS-kontrakter, rutiner for innkreving av midler fra bompengeselskaper mv.

Komiteen viser til at Statens vegvesen har iverksatt tiltak på en rekke områder for å sikre at tilfredsstillende rutiner kommer på plass. Komiteen forutsetter at Statens vegvesen prioriterer manglene og utvikler rutiner som forutsatt. Komiteen forventer at Samferdselsdepartementet følger opp Statens vegvesens arbeid på dette området.

Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet begrunner tregheten med å få på plass tilfredsstillende rutiner bl.a. med gjennomføringen av forvaltningsreformen og viser til brev fra komiteen der man spør om denne reformen har medført at også andre reformer eller forbedringer er satt på vent. Komiteen viser til statsrådens svar som vedlegges innstillingen, der det fremgår at reformen medfører at det nå tar lengre tid både å få bindende standard for øvrig riksveg på plass, samt endre slike standarder. Komiteen har merket seg at dette skyldes at slike standarder nå i større grad må fastsettes ved forskrift.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen siden 2006 har anmerket manglende rutiner for kvalitetssikring og etterkontroll av lønnsdata i Statens vegvesen og viser til statsrådens svar der hun forsikrer om at arbeidet med lønnsprosessene skal være ferdig i november 2010. Komiteen forventer at nye og forbedrede rutiner implementeres i etaten umiddelbart etter dette.

Komiteen har videre merket seg at Statens vegvesen hadde et mindreforbruk på 941 millioner kroner knyttet til endringer i statsbudsjettet med tiltak for arbeid, noe som skyldes at arbeidene er blitt noe forskjøvet i tid.

Komiteen har merket seg at Jernbaneverket gjennom flere år ikke har hatt tilstrekkelig fremdrift i rassikringsprosjekter og at kun mindre deler av budsjettet er brukt. Tilsvarende gjelder på andre områder. Samlet hadde Jernbaneverket et mindreforbruk på 929 mill. kroner hvorav 260 mill. kroner var knyttet til endringer i statsbudsjettet med tiltak for arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Statens vegvesen hadde et mindreforbruk på 941 millioner kroner, og Jernbaneverket hadde et mindreforbruk på 929 millioner kroner. Flertallet har merket seg at dette bl.a. skyldes at arbeid er skjøvet ut i tid og at prosjekter har hatt dårlig fremdrift. Flertallet vil understreke at man innenfor disse viktige områder må ha organisering og rutiner som sikrer nødvendig fremdrift i de planlagte prosjekter, slik at midlene faktisk blir brukt til forbedring av vei- og jernbanenettet.

Utenriksdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 32,6 mrd. kroner. Departementet har ansvar for to virksomheter og ett særlovsselskap.

Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknad.

Riksrevisjonen konstaterer at det er svakheter i styringsdialogen mellom Utenriksdepartementet og underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har merket seg at departementet nå arbeider med å ut-vikle et nytt styringssystem for informasjonssikkerhet, og forutsetter at departementet følger opp at underliggende virksomheter implementerer og oppfyller de krav departementet stiller.

Riksrevisjonen finner det uheldig at departementet ikke har tilfredsstillende rutiner for regelmessig kontroll av logger og at det er svakheter i etterkontroll av registrering av gitte brukertilganger. Riksrevisjonen har merket seg at departementet ved overgang til ny plattform får bedre og automatiserte rutiner på brukertilganger, samt bedret manuell kontroll ved opprettelse og sletting av brukertilganger. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av god styring og kontroll på informasjonssikkerhetsområdet.

Riksrevisjonen er kritisk til at departementet over flere år ikke har hatt tilfredsstillende kontroll og rutiner på oppfølgingen av utenriksstasjonene. Riksrevisjonen har påvist mangelfull oppfølging av rutiner på inntektsområdet og svikt i internkontrollen på utenriksstasjonene. Revisjonen har videre avdekket at departementet har mangelfull kontroll når det gjelder oppfølging av utenriksstasjonene. Riksrevisjonen konstaterer at departementet tar kritikken fra Riksrevisjonen alvorlig og har forpliktet seg til å gi arbeidet med å sikre god internkontroll høy prioritet. Riksrevisjonen merker seg at departementet har tatt selvkritikk og iverksatt tiltak for å sikre at kontroll knyttet til økonomihåndtering ved stasjonene blir fulgt.

Revisjonen viser at det er etablert et tilfredsstillende styrings- og forvaltningssystem for ordningen. Styringsdialogen mellom departementet og Innovasjon Norge og Innovasjon Norges prosjektforvaltning er i hovedsak godt dokumentert og i henhold til bestemmelsene om økonomistyring i staten og regelverk for ordningen. Når det gjelder prosjektene har Riksrevisjonen stilt spørsmål om departementet i tilstrekkelig grad har iverksatt risikodempende tiltak for å sikre tilfredsstillende bidrag fra partene i det bilaterale samarbeidet med Romania og trygge bærekraftig utvikling etter prosjektenes levetid.

Riksrevisjonen har merket seg departementets uttalelse om at partnerskap er vagt definert i målsettingen for samarbeidsprogrammet, og at effekten og virkningen av partnerskap ikke kan måles i prosjektenes levetid men må evalueres over tid. Videre har departementet iverksatt tiltak i forhold til påpekte svakheter, og at rapportering om erfaringer og nytten av partnerskap vil bli inkludert i sluttrapport fra prosjektene.

Riksrevisjonen registrerer at departementet oppgir at bærekraftselementet ble tillagt betydelig vekt ved vurdering av prosjektsøknadene og at arbeidet med å søke muligheter for viderefinansiering kontinuerlig vektlegges overfor prosjektdeltakerne.

Riksrevisjonen vil påpeke viktigheten av at bærekraft og partnerskapsforhold i prosjektene har oppmerksomhet gjennom hele prosjektperioden og forutsetter at dette arbeidet følges opp for å sikre at prosjektene bidrar til forventet måloppnåelse for samarbeidsprogrammet.

Riksrevisjonen er kritisk til at den risiko- og målstyring som gjennomføres i enkelte bistandsprosjekter ikke dokumenteres, og bemerker at dette kan føre til manglende oppmerksomhet rettet mot forhold som kan true måloppnåelsen underveis i prosjektenes varighet. Riksrevisjonen har merket seg at departementet uttaler at det aktivt følger opp Riksrevisjonens anmerkninger knyttet til det enkelte prosjekt og på generelt grunnlag har arbeidet målrettet med risiko- og målstyring de senere år. Riksrevisjonen forutsetter at dette arbeidet fortsatt blir gitt prioritet.

Riksrevisjonen konstaterer at antikorrupsjonsarbeidet i liten grad er en del av den løpende dialogen med tilskuddsmottakere. Riksrevisjonen ser det som uheldig at de vurderingene av risiko som utenriksstasjonene foretar, ikke alltid er tilstrekkelig dokumentert. Riksrevisjonen har merket seg departementets uttalelse om at dialog om korrupsjonsrisiko og tiltak for å forebygge misbruk av midler også foregår utenfor forvaltningen av enkeltprosjekter. Videre har departementet uttalt at prosjektdokumenter alene ikke formidler den faktiske bredden i utenriksstasjonenes arbeid med utfordringene på antikorrupsjonsområdet. Riksrevisjonen vil peke på viktigheten av at antikorrupsjonsarbeidet på utenriksstasjonen fortsatt følges aktivt opp fra departementets side.

Riksrevisjonen ser det som uheldig at departementet ikke følger opp manglende uttalelse fra bistandsprosjektenes revisor med hensyn til misligheter og korrupsjon, og at prosjektenes revisjonsrapporter avviker fra inngåtte avtaler. Riksrevisjonen har merket seg at departementet uttaler at det har grepet fatt i avvikene og at det arbeides systematisk med forbedringer av rutiner på dette området.

Riksrevisjonen konstaterer at forsinkede utbetalinger fra UNICEF og UNDP medfører store utfordringer for bistandsprosjektenes framdrift. Riksrevisjonen har merket seg at departementet uttaler at det gir FN-organisasjonenes kapasitet for iverksetting og etterlevelse av avtaleforpliktelser stor oppmerksomhet i både formelle og uformelle fora. Riksrevisjonen forutsetter at de sene utbetalingene, med de konsekvenser det har for prosjektene, umiddelbart tas opp med UNICEF og UNDP på både lokalt og sentral nivå.

Riksrevisjonen har påpekt svakheter og vedvarende problemer ved innkjøp og distribusjon av medisiner i Malawi. Svakhetene gjelder manglende dekning av etterspørsel etter medisiner og innkjøp av vesentlig dyrere medisiner fra private leverandører. Riksrevisjonen har merket seg departementets uttalelse om at dette er en sentral utfordring og at framdriften på dette området så langt ikke har svart til forventningene. Riksrevisjonen vil påpeke viktigheten av at departementet fortsatt gir dette temaet høy prioritet.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Utenriksdepartementet. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknad.

Komiteen viser til at den i brev av 4. november 2010 til utenriksministeren stilte flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte i brev av 11. november 2010. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens gjennomgang av Utenriksdepartementets informasjonssikkerhet har avdekket svakheter knyttet til styringsdialogen med underliggende virksomheter, kontroll av logger og tilgangsrettigheter og dokumentasjon. Komiteen har merket seg at Utenriksdepartementet har iverksatt tiltak som vil bedre de svakheter som er påpekt. Komiteen vil understreke viktigheten av god styring og kontroll på informasjonssikkerhetsområdet.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen er kritisk til at departementet over flere år ikke har hatt tilfredsstillende kontroll og rutiner på oppfølgningen av utenriksstasjonene. Komiteen har merket seg at departementet tar påpekningene på alvor og det er iverksatt flere tiltak for å sikre nødvendig forbedring på de områder Riksrevisjonen har avdekket svakheter.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen ved prosjektgjennomgang av bistanden til Etiopia fant mangler ved utarbeidelse, dokumentasjon og oppfølging av enkelte prosjekter. Komiteen har videre merket seg at Utenriksdepartementet i sitt svar understreker at departementet aktivt følger opp Riksrevisjonens anmerkninger om risiko- og målstyring knyttet til enkelte prosjekter, bl.a. ved kompetansebygging og kvalitetskontroll av prosjektdokumenter.

Komiteen vil understreke betydningen av et sterkere antikorrupsjonsarbeid og vil vise til at det nylig er kommet fram opplysninger om at etiopiske myndigheter misbruker bistandsmidler. Komiteen vil særlig vise til anklager om at de innbyggerne som ikke er lojale mot myndighetene, nektes adgang til bistand og bistandsstøttede tjenester. Komiteen mener det er særlig viktig å sette økt fokus på betingelsene for stat-til-stat bistand til Etiopia.

Komiteen vil også vise til at Riksrevisjonen retter oppmerksomhet mot kapasiteten til det offentlige innkjøpssystemet for medisin i Malawi. Komiteen har merket seg at departementet i sitt svar viser til at behovet for å styrke innkjøpssystemet i lengre tid har stått sentralt i dialogen mellom giverne og malawiske myndigheter.

Komiteen registrerer at de merknader Riksrevisjonen hadde i Dokument 1 (2009–2010) om Angola, nå er rettet opp og fulgt opp av den norske ambassaden i Luanda, slik at saken avsluttes. Komiteen tar det til etterretning.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 1 (2010–2011) – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – vedlegges protokollen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Helse- og omsorgsdepartementets område:

Det vises til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 104 S (2009-2010) utrykte at saksbehandlingstiden i Norsk pasientskadeerstatning var for lang og at arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden måtte intensiveres. Samtidig gjorde komiteen det klart at arbeidet med informasjon og brukerundersøkelser måtte prioriteres. Hva er årsaken til at departementet ikke har fulgt opp komiteens merknad?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomitéen av 3.11.10 med følgende spørsmål:

”Det vises til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 104 S (2009-2010) utrykte at saksbehandlingstiden i Norsk pasientskadeerstatning var for lang og at arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden måtte intensiveres. Samtidig gjorde komiteen det klart at arbeidet med informasjon og brukerundersøkelser måtte prioriteres. Hva er årsaken til at departementet ikke har fulgt opp komiteens merknad?”

Frem til 2007 var det en sterk vekst i antall nye saker til behandling ved Norsk pasientskadeerstatning (NPE). I 2007 og 2008 opplevde NPE en svært høy utskifting av personell. Etaten mistet mange dyktige medarbeidere. Særlig jurister gikk over til bedre betalte stillinger i privat og offentlig virksomhet. Dette førte til en nedgang i saksavviklingen, oppbygging av restansene og økt saksbehandlingstid.

Det er gjennomført en rekke tiltak for å redusere saksbehandlingstiden:

Etaten er over flere år blitt tilført økte ressurser. I 2010 ble bevilgningen økt med nærmere 11 millioner kroner til behandling av saker fra offentlig sektor, og med 6 millioner kroner til behandling av saker fra privat sektor. Utgifter til behandling av saker fra privat sektor finansieres gjennom tilskudd betalt av aktørene. For 2011 er det foreslått en styrking av arbeidet med saker fra offentlig sektor med 2 millioner kroner, samt 1,9 millioner kroner til saker fra privat sektor.

For å øke saksavviklingen ble det i tildelingsbrevet til NPE for 2009 stilt som krav at antall behandlede saker skulle være minst på samme nivå som i 2006. Frem til 2009 er 2006 det året hvor etaten har behandlet flest saker. I tildelingsbrevet for 2010 er det stilt som krav at antall behandlede saker skal øke med 15 pst. i forhold til 2009. Det er positivt at NPE oppnådde styringskravet for 2009 om økt saksavvikling. For 2010 ligger det foreløpig an til en betydelig vekst i saksavviklingen, i tråd med styringskravet.

NPE har prioritert aktiviteter som bidrar til å redusere saksbehandlingstiden. Det er gjennomført en rekke effektiviseringstiltak, bl.a. gjennom særskilte prosjekter for behandling av utvalgte typer av erstatningssaker.

Videre er det iverksatt organisatoriske endringer. Det kan her trekkes frem at det er etablert en egen enhet for utmåling av erstatningsbeløp. For å intensivere innsatsen vil etaten neste år starte et såkalt Lean-prosjekt. Formålet er å gjennomgå saksbehandlingsløpet fra registrering til ansvarsvedtak for å avdekke tidstyver og andre hindringer for rask fremdrift.

Summen av ovennevnte tiltak gjør at bildet nå har endret seg i positiv retning. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for saker fra offentlig helsetjeneste som oppnår erstatning er i 2010 redusert med ca 1 måned knyttet til ansvarsspørsmålet og 3 måneder ved utbetaling av erstatning. Ved årsskiftet 2009/2010 var det 964 saker som lå i den særskilte køordningen. Saker i kø per november 2010, er 42.

Den sterke veksten i saksavviklingen vil i en overgangsperiode føre til at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for avviklede saker går opp, da eldre saker som har vært registrert i den særskilte køordningen, nå vil inngå i beregningsgrunnlaget for saksbehandlingstiden.

Det forventes en ytterligere nedgang i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2011. Det understrekes at den forventede gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for nye saker som meldes til NPE i 2010/2011 vil være vesentlig lavere enn den historiske saksbehandlingstiden for de saker som avsluttes i 2010/2011. For disse sakene håper NPE å komme under ett år i løpet av 2011 på ansvarsvedtakene, og ca ett år på utmåling av erstatning.

Når det gjelder punktene om brukerundersøkelser og informasjon, viser jeg til departementets tildelingsbrev for 2010 hvor følgende er formulert:

”Alle statlige etater skal regelmessig gjennomføre brukerundersøkelser. Resultatene skal være offentlige. NPE skal i årsrapporten rapportere om etaten har gjennomført brukerundersøkelser i 2010 og gjort det offentlig tilgjengelig. Dersom det ikke gjennomføres brukerundersøkelser i 2010, skal NPE rapportere om når slike undersøkelser vil finne sted. I arbeidet med brukerundersøkelser kan FADs veileder være nyttig.”

I etatsstyringsmøtet med Norsk pasientskadeerstatning den 05.11.10 rapporterte etaten at den i disse dager har fullført en pasienttilfredsundersøkelse. Undersøkelsen ble utført av et eksternt konsulentselskap, og hadde pasientene som brukergruppe som målgruppe. Resultatene blir nå systematisert og vurdert med tanke på forbedringer av etatens rutiner. Planen er at resultatene med tiltak vil bli offentliggjort i løpet av de første månedene i 2011. Konklusjonene fra undersøkelsen vil samtidig inngå i en vurdering av innretningen på fremtidige informasjonskampanjer.

Departementet vil også understreke det ansvar helsetjenesten selv har for å informere pasienter og pårørende. Av pasientrettighetsloven fremgår det at dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning. Disse bestemmelsene er speilet i helsepersonelloven.

Rask og god saksavvikling har høyeste prioritet i Norsk pasientskadeerstatnings arbeid. Balansen mellom grundighet og tidsbruk skal vurderes kontinuerlig. Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor følge situasjonen nøye.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Kulturdepartementets område:

Hva er årsaken til at departementet ikke har gjennomført en nærmere undersøkelse av Rockheim-prosjektet og de kontroll- og styringsmekanismer som har vært benyttet, sett i lys av kostnadsoverskridelser og forsinkelser?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Jeg viser til brev av 4. november 2010, der komiteen på bakgrunn av ovennevnte rapport stiller følgende spørsmål:

Hva er årsaken til at departementet ikke har gjennomført en nærmere undersøkelse av Rockheim-prosjektet og de kontroll- og styringsmekanismer som har vært benyttet, sett i lys av kostnadsoverskridelser og forsinkelser?

I brev til Riksrevisjonen 20. august 2010 gjorde Kulturdepartementet nærmere rede for vår oppfølging av prosjektet. Brevet er gjengitt i Dokument 1 (2010–2011). Avslutningsvis ble det i nevnte brev uttalt at ”i lys av utviklingen av prosjektet vurderer departementet å gjennomgå Rockheim-prosjektet, herunder de kontroll- og styringsmekanismer som har vært benyttet.”

Kulturdepartementet vil besørge gjennomgåelse av Rockheim-prosjektet, slik vi meddelte i ovennevnte brev til Riksrevisjonen. Denne analysen bør omfatte både utviklingsfasen og den tidlige driftsfasen.

Rockheim er et museumsfaglig viktig og framtidsrettet prosjekt som departementet både har fulgt utviklingen av, og som vi også vil følge nøye i tiden framover. En samlet gjennomgang av tiltaket og oppsummering av de erfaringer man har høstet vil kunne være til nytte i forbindelse med andre formidlingsprosjekter basert på moderne informasjonsteknologi.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Arbeidsdepartementets område:

  • 1. Riksrevisjonen kan ikke bekrefte regnskapene til arbeids- og velferdsetaten for andre år på rad. I 2009 uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen seg kritisk til at departementet over flere år ikke har hatt tilstrekkelig fokus på internkontroll. Statsråden bekrefter i brev til Riksrevisjonen av 20. august 2010 at hun er enig i at utfordringene i Arbeids- og velferdsetaten krever ekstraordinær oppfølging i departementets styring. Hvorfor er ikke det gjort tidligere?

  • 2. Hva er årsaken til at departementet over tid, ikke har prioritert ny ikt-løsning for hele NAV?

  • 3. I brev til Riksrevisjonen sier statsråden at balansen mellom for mye og for lite kontroll vil være en vanskelig avveining for etaten. I hvilken grad mener statsråden kontrollomfanget i 2009 tilfredsstiller statsrådens forventing?'

  • 4. På hvilken måte har statsråden forsikret seg om at rutiner og oppfølging i NAV i 2009 skulle være så gode at underlagsmaterialet og disposisjoner i etaten skulle være gode nok til å bli bekreftet av Riksrevisjonen?

  • 5. Mener statsråden hun har gjort det som var mulig for å sikre seg mot at regnskapene for NAV 2009 skulle bli underkjent?

  • 6. Hva vil statsråden gjøre for å gjenopprette tilliten til NAV?

  • 7. Hvilke ekstraordinære tiltak for oppfølging har statsråden igangsatt i departementets virksomhetsstyring for å bedre forholdene i NAV?

  • 8. Hvilke forbedringer planlegger man på kort sikt med hensyn til intern kontroll i forhold til eksisterende saksbehandlingssystemer i NAV?

  • 9. Hva kan gjøres for raskere å få på plass nye ikt-systemer i NAV?

  • 10. Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å håndtere feilutbetalinger av pensjon?

  • 11. Mener statsråden Stortinget fikk rett og relevant informasjon da revidert nasjonalbudsjett ble behandlet og departementet foreslo å redusere rammen for boliglån i Statens pensjonskasse til 2200 millioner kroner, når det alt 30. april var utbetalt lån for 1737 millioner kroner og lånerenten var fallende?

  • 12. Departementet har i flere år fått kritikk fordi det ikke har fanget opp svakheter og mangler hos SPK. Mener statsråden at departementets oppfølging av SPK har vært tilstrekkelig og mener statsråden de feil og mangler som er avdekket burde vært rapportert til statsråden?

  • 13. Hvilke konkrete tiltak er iverkatt med hensyn til bedreing av budsjettering Statens pensjonskasse – boliglån?

  • 14. Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å bedre etatsstyringen av SPK?

  • 15. Er nye forskifter for høreapparatformidling utarbeidet og trådt i kraft?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité datert 4. november 2010. Jeg vil i det følgende besvare komitéens spørsmål. Noen av spørsmålene knytter seg etter min mening til ulike deler av samme problemstilling. Jeg har derfor tillatt meg å utforme svarene på disse spørsmålene i sammenheng.

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte regnskapene til Arbeids- og velferdsetaten for andre år på rad. I 2009 uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen seg kritisk til at departementet over flere år ikke har hatt tilstrekkelig fokus på internkontroll. Statsråden bekrefter i brev til Riksrevisjonen av 20. august 2010 at hun er enig i at ufordringene i Arbeids- og velferdsetaten krever ekstraordinær oppfølging i departementets styring. Hvorfor er ikke det gjort tidligere?

Hvilke ekstraordinære tiltak for oppfølging har statsråden igangsatt i departementets virksomhetsstyring for å bedre forholdene i NAV?

Hvilke forbedringer planlegger man på kort sikt med hensyn til intern kontroll i forhold til eksisterende saksbehandlingssystemer i NAV?

Jeg er som sagt enig i Riksrevisjonens synspunkt om at det er viktig med en ekstraordinær oppfølging i departementets styring av Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og senere Arbeidsdepartementet, har da også hatt en svært tett oppfølging av etaten og reformaktivitetene, tettere enn det som er vanlig i styringen av statlige virksomheter. Det er gjort inngående rede for denne tette styringsdialogen i St.prp. nr. 51 (2008–2009) avsnitt 2.4.

Det har blant annet vært hyppige særmøter med Arbeids- og velferdsdirektoratet om NAV-reformen og andre tema som krever særskilt oppfølging i hele reformperioden fra 1. juli 2006 - i tillegg til ordinære etatsstyringsmøter. Som ledd i departementets oppfølging har departementet også engasjert ekstern bistand knyttet til oppfølging av NAV-reformen, IKT- pensjonsprogrammet og arbeidet med å forbedre regnskapskvaliteten i etaten.

Det er bygget opp en betydelig etatsstyringskompetanse i departementet. Dette er en naturlig følge av at departementet har ansvaret for en så krevende og omfattende virksomhet som Arbeids- og velferdsetaten. Kapasiteten på dette området ble både tallmessig og kompetansemessig styrket som følge av Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (2008–2009), hvor departementet ble tilført tre mill. kroner for å forsterke kontrollen med og oppfølgingen av Arbeids- og velferdsetaten. I Prop 1 S (2010–2011) har Regjeringen lagt fram forslag om en bevilgning på ytterligere to mill. kroner for å styrke departementets evne til å styre og følge opp planlegging og gjennomføring av prosjektet om IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten.

Jeg ser imidlertid svært alvorlig på at Riksrevisjonen ikke kan bekrefte at regnskapene til Arbeids- og velferdsetaten ikke inneholder vesentlige feil og mangler for andre år på rad. Innsatsen for å bygge ut internkontrollen i Arbeids- og velferdsetaten har stått i sentrum for dialogen statsråd Bjustrøm har hatt med ledelsen i etaten siden hun tiltrådte som statsråd i desember 2009, og hvor det fortløpende har blitt understreket betydningen av, og forutsatt, en omfattende innsats på dette området. Jeg merker meg med tilfredshet at dette arbeidet har resultert i det Riksrevisjonen i sin rapport kaller et ”kontrolløft” i den løpende saksbehandlingen.

Tiltakene som er iverksatt for å bedre internkontrollen inngår i en langsiktig kontrollstrategi for perioden 2009–2015. Strategien omhandler både etablering av nøkkelkontroller, etterkontroller for å avdekke feilutbetalinger og misbruk, IKT-utvikling for å understøtte effektiv kontroll og organisatoriske tiltak som understøtter kontrollstrategien.

Strategien er dessuten konkretisert i en mer kortsiktig, konkret handlingsplan for internkontroll. Som et ledd i denne handlingsplanen, ble det medio oktober 2009 implementert obligatoriske krav til kontroller i saksbehandlingen, såkalte nøkkelkontroller, på stønadsområdene sykepenger, uførestønad, barnetrygd, barnebidrag og stønad til enslige forsørgere. Riksrevisjonen karakteriserer dette arbeidet som ”meget positivt”, men effekten kom for sent til å påvirke revisjonens samlede vurdering av 2009-regnskapet.

I juni 2010 ble kontrollen utvidet med nøkkelkontroller for områdene foreldrepenger, grunnstønad og hjelpestønad. Medio september kom en ytterligere utvidelse med nye nøkkelkontroller for alderspensjon og krigspensjon. Per i dag er det etablert nøkkelkontroller på stønadsområdet som samlet representerer 90 pst. av utbetalingene fra Arbeids- og velferdsetaten.

Fra oktober 2010 er ansvar for økonomiforvaltningen i etaten samlet i én styringslinje. Et eget prosjekt for sentralisering av regnskapet er gjennomført, parallelt med en omfattende opprydding i kontoplan og forbedring av avstemmingsrutiner. Jeg legger til grunn at dette vil føre til en kvalitetsheving i etatens regnskapsarbeid og i presentasjonen av regnskapet.

Jeg har fra departementets side lagt vekt på følgende tiltak:

  • For det første er det viktig at det etableres en god internkontroll i Arbeids- og velferdsetaten. Det er lagt et gjennomarbeidet grunnlag for dette gjennom kontrollstrategien og handlingsplanen for internkontroll. En viktig del av handlingsplanen er implementering av manuelle nøkkelkontroller.

  • Videre utvikling av et kvalitetssystem og et kunnskapsgrunnlag for å stille objektive og målbare krav til kvalitet i saksbehandlingen i etaten er også sentralt. Her er det etablert et samarbeid med mellom Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Jeg vil på egnet måte orientere Stortinget om situasjonen når deg gjelder kvalitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet på de punktene som Riksrevisjonen har stilt spørsmål med.

  • Når en ser bort fra pensjonssystemet, er dagens IKT-portefølje i etaten gammeldags og ikke tilpasset aktuelle fagområder og kravene til serviceorientert og fleksibel forvaltning. En fullt ut tilfredsstillende internkontroll og etterlevelse av kravene i økonomiregelverket krever en betydelig fornyelse og modernisering av IKT-porteføljen i Arbeids- og velferdsetaten. Her legger jeg vekt på at det nå lages gode, gjennomarbeidede og kvalitetssikrede planer som gir et solid grunnlag for de betydelige investeringene som ligger foran oss.

Tiltakene for å styrke kvaliteten i etatens saksbehandling vil hele tiden måtte veies opp mot hensynet til effektiv og rask saksbehandling. Et av hovedmålene for Arbeids- og velferdsetaten er at brukerne skal oppleve å få rett stønad til rett tid, jf. Prop 1 S (2010-2011).

Hva er årsaken til at departementet over tid ikke har prioritert ny IKT-løsning for hele NAV?

Hva kan gjøres for raskere å få på plass nye IKT-systemer i NAV?

Arbeidet med utvikling av nye IKT-løsninger har vært, og er fortsatt, høyt prioritert i departementets styring av Arbeids- og velferdsetaten. Det har vært investert om lag fire milliarder kroner på dette området i etaten siden etableringen i 2006.

I St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning la regjeringen opp sin IKT-strategi for Arbeids- og velferdsetaten. Stortinget sluttet seg til denne. Regjeringen tok her sikte på å gjennomføre endringene i to faser: først utvikle en basisplattform for IKT-løsningene som skal være tilgjengelig ved etableringen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen. Dernest å utvikle en mer fullverdig og integrert IKT-løsning i form av et felles saksbehandlingssystem for hele eller store deler av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Fase 1 er nå ferdig, mens fase 2 gjenstår. I fase 2, som vi nå står ved innledningen av, vil jeg legge vekt på at det lages gode, gjennomarbeidede og kvalitetssikrede planer som gir et solid grunnlag for det betydelige moderniseringsarbeidet som ligger foran etaten.

Direktoratet har i reformperioden også utviklet nye IKT-løsninger på pensjonsområdet som følge av at pensjonsreformen skal tre i kraft fra 1. januar 2011. Dette er et av de mest omfattende og komplekse IKT-systemer som er utviklet i offentlig sektor. Innsatsen fram mot en på forhånd fastsatt sluttdato har i de siste årene lagt beslag på vesentlige deler av tilgjengelig kapasitet, både i Arbeids- og velferdsetaten og i det norske leverandørmarkedet. Det hadde ikke vært mulig å sette i gang et omfattende, generelt moderniseringsprogram ved siden av pensjonsprogrammet.

Utvikling og innføring av en modernisert IKT-løsning i Arbeids- og velferdsetaten vil være et langsiktig og meget omfattende prosjekt, også i nasjonal sammenheng.

Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har siden årsskiftet 2009/2010 samarbeidet tett om å utforme grunnlagsmaterialet for første fase i Finansdepartementets kvalitetssikringsregime (KS 1). Denne prosedyren for kvalitetssikring er obligatorisk for alle statlige investeringer over 500 mill. kr., og den innebærer at en ekstern kvalitetssikrer skal bistå departementene med å sikre at det innledende konseptvalget undergis reell politisk styring. Dette omfatter blant annet at det skal gjennomføres en full samfunnsøkonomisk analyse av alternativene.

Etter at Regjeringen har tatt stilling til konseptvalg, skal prosjektet gjennomgå neste fase i kvalitetssikringsregimet. Denne fasen gjelder kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag for prosjektet.

Dette vil være et meget omfattende og kostnadskrevende prosjekt hvor det vil være helt avgjørende at de riktige løsningene blir valgt i første runde, og at prosjektet planlegges, styres og gjennomføres på en god måte. Jeg mener derfor det er riktig å prioritere en omfattende kvalitetssikringsprosess før ytterligere bevilgningsforslag legges fram for Stortinget.

Jeg vil på et egnet tidspunkt komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering om framdriften i saken. Selv om vi vil kunne høste resultater underveis i prosessen, vil vi uansett ikke være i mål før i siste halvdel av dette tiåret. Jeg vil imidlertid i god tid før dette kunne legge fram en konkret framdriftsplan for Stortinget.

I et brev til Riksrevisjonen sier statsråden at balansen mellom for mye og for lite kontroll vil være en vanskelig avveining for etaten. I hvilken grad mener statsråden kontrollomfanget i 2009 tilfredsstiller statsrådens forventning?

På hvilken måte har statsråden forsikret seg om at rutiner og oppfølging i NAV i 2009 skulle være så gode at underlagsmaterialet og disposisjoner i etaten skulle være gode nok til å bli bekreftet av Riksrevisjonen?

Mener statsråden hun har gjort det som var mulig for å sikre seg mot at regnskapene for NAV 2009 skulle bli underkjent?

Jeg vil innledningsvis minne om at Hanne Inger Bjurstrøm tiltrådte som statsråd i Arbeidsdepartementet i slutten av desember 2009.

Departementet har i reformperioden iverksatt flere tiltak for å bidra til økt kvalitet i saksbehandlingen på stønadsområdet. I tildelingsbrevene til Arbeids- og velferdsdirektoratet har det vært understreket at Arbeids- og velferdsetaten skal ha en effektiv internkontroll som er i tråd med statens økonomiregelverk.

I tildelingsbrevet for 2009 ble det presisert at internkontrollen skal sikre at det legges frem et samlet regnskap for etaten som gir et korrekt og samlet økonomisk bilde av alle aktivitetene i etaten. Det har vært avholdt særmøter der også regnskapskvalitet og internkontroll har vært tema.

I tildelingsbrevene er det videre presisert at etaten skal sikre rett og riktig ytelse.

Departementet engasjerte videre ekstern bistand i perioden 2007-2009 som ledd i departementets oppfølging av svakheter i etatens internkontroll og økonomiforvaltning.

Situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten, med blant annet økning i antall ubehandlede saker høsten 2008 og tidlig i 2009, gjorde det imidlertid nødvendig å prioritere nedbygging av restanser, jf. St.prp. nr. 51 (2008–2009). For departementet var det svært viktig at personer som hadde rettmessige krav på ytelser fikk utbetalingene i tide.

I St.prp.nr. 51 (2008–2009) ble det fremmet et forslag om å styrke etaten med 710 mill. kroner som stortinget sluttet seg til. Formålet med styrkingen var å gi etaten et handlingsrom til å kunne:

  • Sikre rett ytelse til rett tid

  • Bidra til god oppfølging av brukerne i tråd med NAV-reformens formål, herunder god tilgjenglighet for brukerne

  • Bidra til økt stabilitet i etatens IKT-systemer for å sikre jevn saksproduksjon.

Departementet har i sine retningslinjer til etaten prioritert nedbygging av restanser, effektivisering av saksbehandlingstiden og god kvalitet i ytelsesforvaltningen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet i 2009 en kontrollstrategi og handlingsplan for internkontroll. Dette er et viktig grunnlag for å sikre god kvalitet i stønadsforvaltningen. God internkontroll forutsetter tiltak og utvikling langs flere akser, herunder IKT, organisering, arbeidsprosesser, ledelse, styring og kompetanse. En fullt ut tilfredsstillende internkontroll og etterlevelse av kravene i økonomiregelverket vil bare være mulig med en betydelig fornyelse av dagens IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten.

Hva vil statsråden gjøre for å gjenopprette tilliten til NAV?

Jeg har stilt krav til etaten om at brukerne skal bli møtt med service, respekt, kompetanse, informasjon, tilgjengelighet og et godt tilpasset tjenestetilbud.

Tillit skapes i første rekke i møtet mellom den enkelte bruker og NAV. Den som henvender seg til NAV skal bli møtt på en positiv og kompetent måte, og han eller hun skal så langt råd er få rask hjelp med sitt problem.

Dette forutsetter at ansatte i sitt møte med brukeren må ha et blikk for hele mennesket, og at de må ha god kjennskap til de mange ulike virkemidlene som etaten kan bruke for å hjelpe. Det å sikre helhetlige løsninger for hvert individ er en viktig del av ambisjonen bak NAV-reformen. Jeg vet at de ansatte i hele etaten gjør sitt ytterste for å gjøre en god jobb i møtet med de som trenger hjelp fra NAV.

Departementet og direktoratet samarbeider nå om utviklingen av et system for måling av kvalitet i saksbehandlingen, parallelt med en videre iverksetting av kontrollstrategien som skal sikre korrekte vedtak ved første gangs behandling.

Som Stortinget kjenner til, har vi imidlertid en vei igjen å gå når det gjelder å legge rammebetingelsene til rette for at de ansatte kan gjøre en enda bedre jobb. Vi er nå på det nærmeste ferdige med det omfattende arbeidet med etablering av NAV-kontor. Jeg forventer at dette vil frigjøre kapasitet i organisasjonen. Det avgjørende verktøyet for god og effektiv oppgaveløsing – nye IKT-løsninger - vil vi imidlertid først ha på plass mot slutten av dette tiåret.

Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å håndtere feilutbetalinger av pensjon?

Arbeids- og velferdsdirektøren understreker overfor meg at brukerne kan føle seg trygg på at pensjonen i de aller fleste tilfellene er riktig beregnet, og at den utbetales til rett tid. To ganger årlig gjennomføres det en fullstendig avviksanalyse som omfatter alle som mottar løpende pensjon. Resultatet av denne analysen følges opp i forhold til den enkelte bruker som er berørt.

Som følge av pensjonsreformen er det utviklet nye systemløsninger for å håndtere det nye regelverket, samt brukervennlige selvbetjeningsløsninger for håndtere økt saksmengde. Utviklingen av den nye systemløsningen har vært et av de mest omfattende IKT-prosjekter i Norge til nå. Ved utvikling av systemer av et slikt omfang som har vært gjort her, vil det alltid være behov for en stabiliseringsfase.

Riksrevisjonen har ved revisjonen for 2009 påpekt feil og svakheter som har fått konsekvenser for brukere ved at de ikke har mottatt korrekt pensjon. I flere av disse sakene vil for lite utbetalt beløp bli etterbetalt. Feilene har vært knyttet til:

– Beregningsfeil forårsaket av feil i systemløsningene.

Direktoratet har opplyst at alle systemfeil som ble identifisert gjennom Riksrevisjonens revisjon av pensjonsområdet i 2009 nå er rettet.

– Identifiserte tilfeller med feil utbetalt pensjon.

Riksrevisjonen identifiserte i sitt arbeid at over 800 pensjonister hadde fått utbetalt feil pensjon. Ifølge direktoratet er alle disse sakene gjenomgått, slik at pensjonen nå løper med riktig ytelse.

– Feil oppstått på grunn av feil i datagrunnlaget fra tidligere systemløsninger.

En betydelig andel av feilutbetalingene i 2009 skyldtes mangler i datakvaliteten fra de gamle systemene. Gjennom en omfattende gjennomgang av datagrunnlaget i de gamle systemene i forbindelse med innføringen av ny pensjonsløsning ble det klart at om lag 14 000 saker måtte gjennomgås manuelt. Per 4. november 2010 gjenstår det 867 slike saker som ikke er ferdigbehandlet. Disse er planlagt ferdigstilt innen 31. desember 2010.

– Manuelle feil fra saksbehandler med beregningsmessig konsekvens.

Hovedgrepet her har vært å styrke internkontrollen på pensjonsområdet, herunder å rette avdekkede feil fortløpende.

Gjennom 2009 og 2010 er det gjennomført en rekke tiltak for å sikre kvaliteten i saksbehandlingen på pensjonsområdet. Det er blant annet implementert nøkkelkontroller på alderspensjon og krigspensjon i september 2010.

Mener statsråden Stortinget fikk rett og relevant informasjon da revidert nasjonalbudsjett ble behandlet og departementet foreslo å redusere rammen for boliglån i Statens pensjonskasse (SPK) til 2200 millioner kroner, når det alt 30. april var utbetalt lån for 1737 millioner kroner og lånerenten var fallende?

Departementet bruker sist tilgjengelig informasjon om antall søknader, utbetalinger, avdrag og innfrielser som grunnlag for å fremme bevilgningsforslag for boliglånsordningen i SPK. Volumet av nye utlån varierer sterkt fra år til år, og avhenger blant annet av utviklingen i rentemarkedet. Nedjusteringen i revidert nasjonalbudsjett (RNB)2009, som ble ferdigstilt fra departementet i april 2009, skyldtes en reduksjon i anslaget for antall utbetalte nye lån per uke fra 110 til 90, basert på erfaringstall for søknadsinngangen de første månedene i 2009. Den reduserte låneetterspørselen første halvår 2009 hadde sammenheng med at SPKs rentemodell gir en mindre gunstig rente i tider hvor renten i markedet faller raskt og mye. Jeg vil her påpeke at det i de første månedene i 2009 også var en generell usikkerhet i boligmarkedet (lav aktivitet), bl.a. knyttet til utviklingen i rentemarkedet, jf. finanskrisen.

I løpet av våren og sommeren 2009 ble renten kraftig redusert (fra 6 pst. fra 1. januar 2009 til 2 pst. per 1. november 2009), noe som etter hvert gjorde renten i SPK til en av markedets gunstigste renter. Dette sammen med en normalisering av boligmarkedet i andre halvår 2009 førte til en kraftig økning i antall søknader om nye boliglån. Antallet utbetalte lån per uke økte fra 90 i RNB til 150 per uke i andre halvår 2009. Oppjusteringen i nysalderingen 2009 med 3 500 mill. kroner ga en samlet bevilgning på kap. 1544 på 5 700 mill. kroner i 2009. Regnskapet for 2009 viste et forbruk på 5 736 mill. kroner, det vil si et avvik på marginale 0,6 pst.

Gitt den kunnskap departementet hadde om utbetalingsnivået på budsjetterings-tidspunktet, anser jeg derfor den informasjon som Stortinget fikk i forbindelse med behandlingen av RNB 2009 som rett og relevant.

Departementet har i flere år fått kritikk fordi det ikke har fanget opp svakheter og mangler hos SPK. Mener statsråden at departementets oppfølging av SPK har vært tilstrekkelig og mener statsråden de feil og mangler som er avdekket burde vært rapportert til statsråden?

I Dokument 1 (2010-2011) peker Riksrevisjonen på to forhold hvor revisjonen av budsjettåret 2009 har avdekket særlige svakheter hos SPK. Dette gjelder svakheter ved SPKs etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, og svakheter når det gjelder IKT-sikkerhet i SPKs kjernesystemer. Når det gjelder svakheter ved etterlevelse av anskaffelsesregelverket har dette også tidligere vært påpekt av Riksrevisjonen.

Departementet har i sin styring av SPK både i 2007, 2008 og 2009 satt konkrete krav til etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Når det gjelder IKT- sikkerhet, har departementet ikke vært like detaljert i sin styring av virksomheten.

Jeg tar til etterretning at revisjonen i 2009 viser at det ikke er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse av pensjonsprosessen, og at det er påvist svakheter knyttet til informasjonssikkerheten i SPK. Jeg anser likevel at departementets oppfølging av SPK generelt har vært tilstrekkelig. Departementet vil imidlertid fremover i større grad også følge opp forhold knyttet til IKT-sikkerhet i SPK, samt videreføre fokus på SPKs etterlevelse av anskaffelsesregelverket.

Hvilke konkrete tiltak er iverksatt med hensyn til bedring av budsjettering Statens pensjonskasse – boliglån?

Departementet har i etatsstyringsdialogen med SPK tatt initiativ til å gjennomgå dagens grunnlag for budsjettering av boliglånsordningen. Jeg vil nå bl.a. kartlegge mulighetene for å utarbeide supplerende analyser til de erfaringsdataene som i dag legges til grunn i budsjetteringen, og departementet vil i denne sammenheng sette ned en arbeidsgruppe som skal foreta en slik gjennomgang. Jeg vil imidlertid understreke at det er betydelig usikkerhet knyttet til budsjetteringen av boliglånsordningen, både med hensyn til forventet låneetterspørsel, innfrielser av lån og utviklingen i lånerammen.

Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å bedre etatsstyringen av SPK?

Jeg anser generelt at etatsstyringen av SPK er lagt opp på en god og hensiktsmessig måte. Det vises i denne sammenheng bl.a. til et godt tilpasset mål- og resultatstyringsopplegg for virksomheten, med relevante, konkrete og målbare resultatkrav, jf. at det fremover også legges opp til å benytte slike resultatkrav og tilsvarende metodikk for å måle kvaliteten på pensjonsutbetalinger overfor NAV.

For 2009 innfridde SPK alle sentrale resultatkrav som var stilt til virksomheten, bl.a. knyttet til kvalitet i pensjonsutbetalingene og saksbehandling av forsikringsordninger og boliglån.

Departementet har for øvrig i etatsstyringsdialogen med SPK den senere tid lagt vekt på blant annet forbedring av oppfølgingsrutiner for oppsatte pensjonsrettigheter og sluttføring av prosjekt for kvalitetssikring av medlemsdata.

Jeg har likevel sett at det er utfordringer knyttet til enkelte områder i SPK, for eksempel relatert til intern kontroll og etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Arbeidsdepartementet har i denne sammenheng tatt initiativ til at det blir etablert en internrevisjonsenhet i tilknytning til SPKs virksomhet, og jeg legger nå til grunn at en slik internrevisjon skal være på plass fra 2011. Jeg forutsetter at dette vil styrke virksomhetsstyringen i SPK, ikke minst ved at det vil styrke oppfølgingen av virksomhetens interne kontrollrutiner på sentrale virksomhetsområder.

Er nye forskrifter for høreapparatformidling utarbeidet og trådt i kraft?

Utkast til nye forskrifter vil bli sendt på høring innen utgangen av 2010.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Justis- og politidepartementets område:

  • 1. Riksrevisjonen har over år tatt opp anskaffelsesvirksomheten i underliggende etater og virksomheter. Det kommer likevel frem at det fortsatt gjennomføres ulovlige direkteanskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte rammeavtaler og at det er mangelfull dokumentasjon i anskaffelsesprosesser under Justis- og politidepartementets ansvarsområde. Det synes uklart for Riksrevisjonen om de tiltak departementet har iverksatt har hatt effekt. Mener statsråden at de gjennomførte tiltak på anskaffelsesområdet har hatt ønsket effekt? På hvilken måte sikrer departementet at iverksatte tiltak faktisk gir effekt i etater og virksomheter?

  • 2. Riksrevisjonen viser til at forhold ved informasjonssikkerhet, anskaffelser og svakheter ved Politidirektoratets forvaltning og gjennomføring av budsjettet, er tatt opp tidligere. Disse forholdene er så dårlig løst at Riksrevisjonen har tatt forholdene opp på nytt. Hva er årsaken til at statsråden prioriterer oppfølging av Riksrevisjonens rapportering så lavt at det er nødvendig med ytterligere oppfølging fra Riksrevisjonens side?

  • 3. Hva er status for de 15 leilighetene – disponert av Oslo politidistrikt – som lenge har stått tomme og som etter departementets opplysninger skal være solgt i løpet av tidlig november 2010?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 4.11.2010 med spørsmål vedrørende Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009. Jeg vil nedenfor besvare spørsmålene.

  • 1. Riksrevisjonen har over år tatt opp anskaffelsesvirksomheten i underliggende etater og virksomheter. Det kommer likevel frem at det fortsatt gjennomføres ulovlige direkteanskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte rammeavtaler og at det er mangelfull dokumentasjon i anskaffelsesprosesser under Justis- og politidepartementets ansvarsområde. Det synes uklart for Riksrevisjonen om de tiltak departementet har iverksatt har hatt effekt. Mener statsråden at de gjennomførte tiltak på anskaffelsesområdet har hatt ønsket effekt? På hvilken måte sikrer departementet at iverksatte tiltak faktisk gir effekt i etater og virksomheter?

Jeg ser alvorlig på at Riksrevisjonen avdekker svakheter ved anskaffelsesområdet i justissektoren. Jeg mener at iverksatte tiltak har hatt effekt, men at det fremdeles er utfordringer knyttet til anskaffelsesvirksomheten.

Departementet har over flere år instruert virksomhetene i justissektoren om å iverksette tiltak for sikre bedre etterlevelse av regelverket for offentlig anskaffelser. Tildelingsbrevene til virksomhetene i justissektoren 2010 understreker at virksomhetene skal ha rutiner og kompetanse for å sikre at regelverket for offentlige anskaffelser etterleves. Virksomhetene har i styringsdialogen med departementet rapportert på strengere rutiner og nye strategier for innkjøp. Departementet vil fortsette å følge opp tiltakene som er iverksatt for å sikre at anskaffelsesvirksomheten har ønsket virkning gjennom styringsdialogen med virksomhetene.

Som eksempel vil jeg nevne at Politidirektoratet har utarbeidet en innkjøpsstrategi for etaten. I denne forbindelse er det foretatt en gjennomgang av innkjøpsfunksjonen, hvor områder som kompetanse, organisering, etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser og vurdering av om det finnes rimeligere produkter i markedet enn de som dekkes av eksisterende rammeavtaler. Innenfor områdene er det foretatt en analyse av nå-situasjonen og ønsket situasjon er beskrevet. Etter min vurdering gir dokumentet Politidirektoratet et godt grunnlag for en mer målrettet tilnærming i det videre arbeidet på området. Jeg nevner også at Politidirektoratet under tilsynene har økt oppmerksomheten mot innkjøpsfunksjonen i politidistriktene og særorganene.

  • 2. Riksrevisjonen viser til at forhold ved informasjonssikkerhet, anskaffelser og svakheter ved Politidirektoratets forvaltning og gjennomføring av budsjettet, er tatt opp tidligere. Disse forholdene er så dårlig løst at Riksrevisjonen har tatt forholdene opp på nytt. Hva er årsaken til at statsråden prioriterer oppfølging av Riksrevisjonens rapportering så lavt at det er nødvendig med ytterligere oppfølging fra Riksrevisjonens side?

Jeg vil først få presisere at jeg ikke prioriterer oppfølgingen av Riksrevisjonens rapportering lavt. Merknader fra Riksrevisjonen har høy prioritet og følges opp med klare styringssignaler i tildelingsbrev og i den ordinære styringsdialogen. Organiseringen i politi- og lensmannsetaten er imidlertid krevende i forhold til å ha høy kompetanse innen alle områder. Enkelte distrikter har mange og små driftsenheter med tilhørende utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Politidirektoratet har styrket sin tilsynsfunksjon, og har en tett oppfølging av distriktene og særorganene.

Jeg er opptatt av at ressursene i politi- og lensmannsetaten blir brukt riktig, kostnadseffektivt og målrettet for å bekjempe kriminalitet og utføre de andre oppgavene politiet har ansvar for. I den kommende fireårsperioden vil Justisdepartementet og Politidirektoratet derfor gjennomføre tiltak som vil bidra til å gi mer politikraft ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. For å sikre en målrettet og effektiv utnyttelse av ressursene i etaten har Politidirektoratet utarbeidet en driftsanalyse av etaten som ble presentert i april 2010. Denne analysen vil danne utgangspunkt for forslag til hvordan de samlede ressursene kan utnyttes best mulig og bidra til økt resultatoppnåelse, med særlig vekt på å forebygge og bekjempe kriminalitet.

For å oppnå dette vil departementet gjennomgå og vurdere tiltak rettet mot bemanning og kompetanse, organisering og arbeidsprosesser, metoder og styringsparametre.

  • 3. Hva er status for de 15 leilighetene disponert av Oslo politidistrikt som lenge har stått tomme og som etter departementets opplysninger skal være solgt i løpet av tidlig november 2010?

Jeg kan meddele at Politidirektoratet har opplyst om at alle leilighetene nå er solgt.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Justis- og politidepartementets område:

  • 1. Er det grunnlag for å anta at Nødnettprosjektet, blant annet pga. forsinkelser, vil gi kostnader utover det Stortinget til nå har forutsatt?

  • 2. Riksrevisjonen viser til at forhold vedrørende Nødnettprosjektet er tatt opp tidligere. Hva er årsaken til at statsråden prioriterer oppfølging av Riksrevisjonens rapportering så lavt at det er nødvendig med ytterligere oppfølging fra Riksrevisjonens side?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Jeg viser til brev fra Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite datert 04.11.2010 vedrørende ovennevnte.

1. Er det grunnlag for å anta at Nødnettprosjektet, blant annet pga. forsinkelser, vil gi kostnader utover det Stortinget til nå har forutsatt?

Med bakgrunn i St.prp. nr. 83 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 346 (2008–2009), besluttet Regjeringen å benytte fullmakten Stortinget hadde gitt Kongen i statsråd til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnett med 110 mill. kroner. Denne økningen skyldes at etatene har avdekket behov for å endre spesifikasjoner, økt ressursbehov i Direktoratet for nødkommunikasjon for oppfølging av leverandører, økte kostnader knyttet til innføring i etatene, mulig behov for økt kapasitet og dekning samt valutakurssvingninger.

Jeg er ikke gjort kjent med at det er behov for ytterligere økning av kostnadsrammen for første byggetrinn. Første byggetrinn består av politidistriktene Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud.

Det vil bli gjennomført en omfattende evaluering av første trinn knyttet til kontraktsfestede tester, teknologi, nytte og bruk, økonomi og prosjektgjennomføring før Regjeringen legger fram forslag for Stortinget om videre utbygging. Det vil også bli gjennomført en ekstern kvalitetssikring av landsdekkende utbygging, inkludert en ny gjennomgang av kostnadsrammen. Dette vil bli forelagt for Stortinget i forbindelse med forslag om eventuell landsdekkende utbygging.

2. Riksrevisjonen viser til at forhold vedrørende Nødnettprosjektet er tatt opp tidligere. Hva er årsaken til at statsråden prioriterer oppfølging av Riksrevisjonens rapportering så lavt at det er nødvendig med ytterligere oppfølging fra Riksrevisjonens side?

På grunn av betydelige forsinkelser har Justis- og politidepartementet og Direktoratet for nødkommunikasjon lagt ned mye ressurser for å bidra til at leveransen kan ferdigstilles så raskt som mulig. Samtidig må denne oppfølgingen foregå på en måte slik at staten ikke tar over, forstyrrer eller forminsker det rettslige ansvaret leverandøren har i henhold til inngått kontrakt.

Kontrakten er en totalentreprise der leverandøren har tatt på seg samlet ansvar for å levere hele Nødnett. Det er leverandøren som skal planlegge, skaffe byggetillatelse, bygge og levere et komplett, nøkkelferdig anlegg, hvor alle tekniske komponenter skal være ferdige, inneha avtalt dekning og kapasitet, og virke i samspill før staten overtar eierskapet. Kontrakten inkluderer også en drifts- og vedlikeholdsavtale som gir leverandøren ansvaret for å bygge opp og levere de løpende operatørtjenestene for hele nødnettets levetid. Videre er leverandøren ansvarlig for å levere utstyr til kommunikasjonssentraler hos brannvesenet, politiet og helsevesenet.

I forbindelse med behandling av St. prp. nr. 30 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 104 (2006–2007) besluttet Stortinget at første trinn skulle evalueres før beslutning om eventuell landsdekkende utbygging skulle fattes. Prosjektgjennomføringsmessig medfører en midlertidig stopp i prosjektet, en senere realisering av forventede gevinster og mulig fordyrende gjenoppbygging av prosjektorganisasjoner, med risiko knyttet til blant annet mulig tap av kompetanse.

Justis- og politidepartementet søker å bidra til at pausen knyttet til evalueringen av første byggetrinn og kvalitetssikring av landsdekkende utbygging skal gjennomføres på en slik måte at kostnader og risiko knyttet til varigheten av pausen blir minimale. På grunn av de uventede forsinkelsene kan ulempene med pausen ha blitt noe større enn forventet. Samtidig er det også viktig at Regjeringen og Stortinget får et best mulig beslutningsgrunnlag for å kunne ta stilling til spørsmålet om landsdekkende utbygging.

Når det gjelder spørsmålet om styringsmodell, vil Justis- og politidepartementet påpeke at Nødnettprosjektet er et stort, komplekst og sammensatt prosjekt hvor stat og kommune, tre forskjellige sektorer, fire direktorater med forskjellige oppgaver, fagansvar og kultur, skal samarbeide om styringen av prosjektet. Siden det for alle tre etater dreier seg om akuttjeneste, må fagorganene sikres betydelig grad av medbestemmelse og kontroll av styringen, samtidig som styringen må skje innenfor tidsgitte- og økonomiske rammer som kontrakten gir. Dette medfører en kompleks styringssituasjon.

Departementet har utarbeidet og fått satt i kraft et nytt overordnet styringsdokument for første utbyggingstrinn for å avklare mandat og roller i prosjektet bedre, blant annet basert på rapport 2008:15 fra Direktoratet for forvaltning og IKT. Departementet har samarbeidet med Helsedepartementet for å utforme et overordnet styringsdokument også for den landsdekkende utbyggingen. Dette dokumentet er nå forelagt ekstern kvalitetssikring i tråd med Finansdepartementets retningslinjer. Når resultatet foreligger vil man vurdere om det er mulig å foreta endringer i styringsmodellen, når det gjelder forholdet mellom stat og kommune og i endringshåndtering og prosjektgjennomføring

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets område:

  • 1. På hvilken måte har økonomi hindret barn med behov for tilbudet MultifunC fra å få det?

  • 2. Hva gjøres konkret for å bedre kapasitetsutnyttelsen innenfor MulitfunC?

  • 3. Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å styrke oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 4.11.2010:

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 — Dokument I (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets område:

  • 1. På hvilken måte har økonomi hindret barn med behov for tilbudet MultifunC fra å få det?

  • 2. Hva gjøres konkret for å bedre kapasitetsutnyttelsen innenfor MulitfunC?

  • 3. Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å styrke oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere?

Det er et mål å øke antallet ungdom som får tiltak i MultifunC-institusjoner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har i 2010 etablert et program der et av hovedmålene er budsjettbalanse i 2010 og i årene framover. Ett av de iverksatte tiltakene for å nå dette målet er å øke antall oppholdsdager i MultifunC, og oppnå bedre kapasitetsutnyttelse.

Søknad om plass i MultifunC foregår på ordinær måte som for andre institusjoner. Kommunene søker fagteam om plass på institusjon. Dersom fagteam vurderer ungdommen som aktuell for MultifunC, sender de søknaden til Utredningsteamet i MultifunC, som foretar en målgruppevurdering basert på vurdering av inntakskriterier og risikovurdering. Begrunnelse for dette er at MultifunC er rettet mot en bestemt målgruppe, og at vurdering av dette gjøres ved hjelp av risikovurderingsinstrumentet YLS/CMI som utredningsteamet disponerer og har opplæring i.

Dersom ungdommen inkluderes i målgruppen for MultifunC, fatter fagteam beslutning om plassering/tilbud om plass. Dersom ungdommen ikke inkluderes i målgruppen, avslås søknad om plass. I så fall må det søkes etter andre plasseringssteder som er mer egnet for den aktuelle ungdommen.

Ved uenighet er det kommunen som kan avgjøre om barnet har behov for plassering i institusjon, mens den statlige barnevernmyndigheten avgjør hvilket institusjonstilbud den kan tilby.

Ettersom kommunen betaler det samme uavhengig av hvilken institusjon som velges, er det lite trolig at økonomi har hindret barn med behov for MultifunC fra å få det.

Departementet har bedt direktoratet om å konkretisere hvilke tiltak som skal settes i verk for å øke kapasitetsutnyttelsen i MultifunC-instiusjonene. På bakgrunn av dette har direktoratet utarbeidet en plan for oppfølging med spesifiserte tiltak med milepæler for oppstart og gjennomføring. Departementet ber jevnlig om oppdatert status på de ulike tiltakene.

Av iverksatte tiltak vil jeg særlig trekke fram følgende:

Gjennom tillegg til disponeringsbrev har regionene blitt pålagt å sørge for at kunnskapsbaserte tiltak, heriblant MultifunC, skal prioriteres. Dette betyr at alle henvendelser fra kommuner til regioner og fagteam vedrørende ungdom mellom 12 og 18 år blir drøftet med leder/veileder for MST eller utredningsteamet i MultifunC. Det er også presisert at nærhetsprinsippet skal vike når det gjelder denne målgruppen. Dette er også presisert i utkast til mandat og retningslinjer for fagteam.

Det er igangsatt et arbeid med å utvikle opplæringsmoduler for fagteam og kommuner om MultifunC. Opplæringsmodulen ferdigstilles i løpet av 2010. Opplæringen overfor fagteamene starter i 2011.

Direktoratet vil starte et arbeid med å bygge opp kompetansemiljøer og nettverk i regionene. Plan for arbeidet vil foreligge før nyttår.

I tillegg har direktoratet i rapporteringene til 1. og 2. tertial 2010 rapportert på beleggsprosent i oppfølgingsdelen i tillegg til institusjonsdelen. Dette gir departementet et bedre grunnlag for å følge utviklingen.

Jeg vil følge utviklingen i kapasitetsutnyttelsen nøye i tiden framover.

Jeg har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år i omsorgssentrene, mens gruppen mellom 15 og 18 år fortsatt ligger under Justisministerens ansvarsområde. Det arbeides kontinuerlig med styrking av tjenestetilbudet til alle enslige mindreårige asylsøkere. Jeg vil trekke fram følgende tiltak:

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utarbeider i samarbeid med Justisdepartementet et brev til kommunene for å klargjøre barneverntjenestenes ansvar og plikter overfor enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak. Vi tar sikte på å få brevet ut før nyttår.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er i gang med en prosess som skal bidra til å klargjøre en felles faglig plattform i arbeidet ved alle omsorgssentrene. En viktig del av arbeidet vil være å gjennomgå selve tjenestetilbudet i omsorgssentrene i lys av relevante styringsdokumenter og gjeldende regelverk, for deretter å utvikle retningslinjer for det faglige og kvalitative arbeidet ved sentrene. Dokumentet for en faglig plattform skal etter planen foreligge i 2011.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Finansdepartementets område:

  • 1. Riksrevisjonen viser til en bestemt avtale mellom SPU og en forvalter som resulterte i et avtalt vederlag på 900 millioner kroner. Hvor stort var beløpet forvalteren skulle forvalte og hvor vanlig er det at avtaler inngås på de avtalevilkår som ble benyttet i denne saken?

  • 2. SPU har investert i rentebærende papirer i selskaper som er utelukket fra fondets investeringsunivers selv om det er uttalt at egenkapital- og renteinstrumenter skal likestilles. Er rutinene for å sikre dette på plass?

  • 3. Det foreligger motstrid mellom de ulike regnskapsregelverkene som gjelder for SPU. Når kan de nye forskriftene som Finansdepartementet arbeider med forventes å være på plass?

  • 4. Hva er årsaken til at det fortsatt er tvil om Skatteetatens rapporteringstall?

  • 5. Skatteetaten har satset mye på nye IKT løsninger blant annet elektronisk innrapportering til ligningsmyndighetene som skulle frigi ressurser til kontroll. Likevel ser vi at kontrollaktiviteten går ned blant annet fordi kontrollene vris fra tyngre til mer avgrensede kontroller. Når kan en forvente å se den varslede satsingen?

  • 6. Skatteetaten har ikke lyktes i å dreie en større del av ressursbruken over på kontroll av næringsdrivende og selskaper. Hvordan er dette fulgt opp av departementet?

  • 7. Likebehandling av skattytere har vært tatt opp ved flere anledninger jf. senest Dokument 3:11 (2009-2010). I følge Riksrevisjonen har Finansdepartementet ikke fulgt opp dette på en tilfredsstillende måte. Hva har departementet gjort på dette området?

I tillegg til spørsmålene over, ønsker komiteen å stille noen spørsmål som gjelder ansvarsområdet til Norges Bank og Norges Banks representantskap. Komiteen ber om at Finansdepartementet sørger for at følgende spørsmål blir besvart:

  • 1. Riksrevisjonen har avdekket en avtale mellom SPU og en bestemt forvalter som etter avtalen resulterte i at forvalteren fikk 900 millioner kroner i honorar. I hvilken grad gjennomfører Norges Bank kontroller med oppfølgingen av avtaler med forvaltere for å unngå uforholdsmessig høye honorar?

  • 2. Er det i denne saken gjennomført undersøkelser som sikrer at det ikke er skjedd korrupsjon i forbindelse med avtaleinngåelsen?

  • 3. Mener Norges Bank at kontrollrutinene er tilfredsstillende når en ikke selv har oppdaget denne avtalen? I hvilken grad vil Norges Bank intensivere kontroll og oppfølging av denne typen avtaler?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

1. Riksrevisjonen viser til at en bestemt avtale mellom SPU og en forvalter som resulterte i et avtalt vederlag på 900 millioner kroner. Hvor stort var beløpet forvalteren skulle forvalte og hvor vanlig er det at avtaler inngås på de avtalevilkår som ble benyttet i denne saken?

Norges Bank har opplyst at banken ikke har mottatt et krav på et avkastningsavhengig honorar på ca. 900 millioner kroner fra det aktuelle eksterne forvaltningsselskapet. Godtgjøringen til det forvaltningsselskapet som Riksrevisjonen har trukket fram, var 530 millioner kroner for 2009.

Den opprinnelige investeringen var på 2,8 mrd. kroner.

Avtalen som ble inngått med det eksterne forvaltningsselskapet høsten 2008 skilte seg ikke vesentlig ut fra andre avtaler. Det spesielle med denne avtalen var at det ble oppnådd en svært høy meravkastning, og ikke at de ulike elementene i avtalen vurdert på kontraktstidspunktet framsto som spesielt gunstige eller uvanlige.

Generelt ligger det til grunn som et premiss at fondet skal beholde den vesentligste delen av oppnådd meravkastning når en bruker resultatavhengige honorarer. Dette premisset er oppfylt (med god margin) i det aktuelle tilfellet. Det er heller ikke avdekket brudd på andre regler eller retningslinjer, det er ikke avdekket rutinesvikt og det er ikke avdekket avvik fra normal markedspraksis. Riksrevisjonen har ikke gjennomført en bredere analyse av bruken av eksterne forvaltere eller utformingen av kontraktene med disse som gir grunnlag for å hevde at Norges Bank samlet sett har en lite kostnadseffektiv forvaltning. Tvert imot viser sammenlikninger med andre fond at kostnadsnivået generelt har vært lavt over tid. Departementet mener derfor det er vanskelig å vite hvilket revisjonsgrunnlag som ligger til grunn for kritikken fra Riksrevisjonen.

Departementet vil videre peke på at avtaler som inngås med eksterne forvaltningsselskaper generelt er et resultat av en forhandlingsprosess, der godtgjøringsstruktur er et av elementene det forhandles om. Bankens vurderinger i de enkelte konkrete forhandlinger vil ta utgangspunkt i hva som best tjener fondets økonomiske interesser. Det vil i det enkelte tilfelle for eksempel kunne være nødvendig å vurdere om man skal prioritere å få satt et tak på avkastningsavhengige honorarer eller om man alternativt kunne oppnå et lavere fast honorar. Spørsmålet om hvilken kombinasjon av fast og avkastningsavhengig honorar som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle må vurderes ut fra de premisser som lå til grunn på avtaletidspunktet, og ikke ut fra hvilke resultater som faktisk ble oppnådd i etterkant.

I det aktuelle tilfellet kunne en ikke på forhånd vite med sikkerhet at det ville bli oppnådd en svært høy meravkastning, som i neste omgang ga grunnlag for et betydelig meravkastningsavhengig honorar. Som det framgår av uttalelsen fra Norges Bank nedenfor ble det iverksatt tiltak da banken så at påløpt godtgjøring kunne bli høy. Et tak vil i prinsippet kunne bidra til å svekke insentivene til å skape verdier for fondet, fordi forvalteren ikke vil ha noen direkte økonomisk uttelling for verdier som skapes utover det nivået som taket er satt ut i fra. På den annen side kan det være andre hensyn som trekker i retning av at det vil være ønskelig med et tak. Viktige hensyn i så måte er fondets omdømme og at det er bred oppslutning om måten våre felles sparemidler forvaltes på.

Jeg viser til at jeg i svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen orienterte om at Finansdepartementet legger opp til å gi en bred omtale av bruken av eksterne forvaltere i den årlige meldingen om Statens pensjonsfond til våren. Omtalen vil blant annet bygge på den uavhengige gjennomgang av bankens arbeid med ekstern forvaltning som representantskapet har bestilt som del av sitt revisjons- og tilsynsprogram, og som bygger på innspill fra departementet. Det vil også bli vurdert fordeler og ulemper ved eventuelt å stille et generelt krav om et tak på avkastningsavhengige honorarer. Stortinget vil da få anledning til å drøfte dette spørsmålet i en bredere sammenheng.

Departementet vil for øvrig vise til at Norges Bank har opplyst følgende:

”Innenfor de rammene som er fastsatt i mandatet for forvaltningen av SPU, har Norges Bank mål om å holde kostnadene ved forvaltningen av fondet så lave som mulig. Avtalene med eksterne forvaltningsselskaper inneholder to elementer for godtgjøring. Det ene elementet er en fast godtgjøring, som beregnes ut fra den kapitalen som er satt ut til forvaltningsselskapet. Det andre elementet er en variabel godtgjøring som avhenger av hvor godt forvaltningsselskapet gjør det i forhold til markedene, uavhengig av om markedene går opp eller ned. Avtalene er satt sammen slik at fondet beholder den vesentligste delen av meravkastningen, i samsvar med forvaltningsavtalen mellom banken og departementet. Norges Bank har siden oppstart rapportert hvert kvartal om den samlede godtgjøringen som er utbetalt til de forvaltningsselskapene banken har satt ut mandater til.

Noen avtaler med eksterne forvaltningsselskaper hadde tidligere ikke et beløpsmessig tak på den delen av godgjøringen (variable) som var avhengig av hvor godt forvaltningsselskapet gjorde det i forhold til markedet. Som opplyst av leder for NBIM på pressekonferansen 4. november 2010, iverksatte banken i 2009 tiltak da den så at påløpt godtgjøring kunne bli høy i den avtalen som Riksrevisjonen har trukket fram. Det er ikke slik at banken på noe tidspunkt har vært ukjent med godtgjøringens størrelse.

Alle avtaler med eksterne forvaltere er juridisk kvalitetssikret og følges opp løpende av Norges Bank. Dette gjelder investeringene, godtgjøringen og rapportering til banken av alle transaksjoner og beholdinger. Banken følger også opp andre forhold, inklusive brudd på lokale lover og reguleringer.”

2. SPU har investert i rentebærende papirer i selskaper som er utelukket fra fondets investeringsunivers selv om det er uttalt at egenkapital- og renteinstrumenter skal likestilles. Er rutinene for å sikre dette på plass?

Departementet viser til at Graverutvalget la til grunn at obligasjonsinvesteringer skulle likebehandles med aksjeinvesteringene. I tråd med dette har departementet lagt til grunn at egenkapital- og renteinstrumenter skal sidestilles når det gjelder utelukkelse fra SPU. Dette har også blitt gjennomført ved Finansdepartementets brev til Norges Bank om utelukkelse, hvor departementet har bedt Norges Bank om å selge både rentebærende instrumenter og egenkapitalinstrumenter.

Det er således ikke riktig som Riksrevisjonen anfører i punkt 1.3.4 i Dokument 1 (2010-2011) at departementet inntil primo 2009 ikke har varslet at utelukkelse av selskaper både innebærer nedsalg av aksjer og rentebærende papirer.

Imidlertid skjedde det ved et tilfelle i 2007 at ”rentebærende instrumenter” ble uteglemt i et brev fra Finansdepartementet til Norges Bank om nedsalg. Dette berodde på en ren inkurie, og var ikke uttrykk for noen endring i forståelsen av at også rentebærende instrumenter omfattes av beslutninger om utelukkelse. Denne feilen forplantet seg til senere brev, slik at ”rentebærende instrumenter” ble utelatt fra brev til Norges Bank om nedsalg også i løpet av 2008. Feilen ble oppdaget av Norges Bank og departementet i januar 2009 i forbindelse med en gjennomgang av interne rutiner, og departementet skrev da umiddelbart til Norges Bank for å be banken om å selge ned eventuelle gjenværende beholdninger i de utelukkede selskapene.

Som et tiltak for å redusere den operasjonelle risikoen i departementet knyttet til arbeidet med forvaltningen av SPU har departementet nå standardisert og kvalitetssikret utformingen av brev om nedsalg, med sikte på at denne typen feil ikke skal kunne gjenta seg.

3. Det foreligger motstrid mellom de ulike regnskapsregelverkene som gjelder for SPU. Når kan de nye forskriftene som Finansdepartementet arbeider med forventes å være på plass?

Departementet er ikke enig i at det er uklarhet knyttet til regnskapsregelverket for SPU. Det vises i den forbindelse til avsnitt 4.1 i Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) som beskriver hvordan SPU inngår i Norges Banks regnskaper. Departementet legger i samsvar med dette til grunn at SPUs regnskap er en del av regnskapet til Norges Bank. Regnskapet for Norges Bank fastsettes av det stortingsoppnevnte representantskapet, i samsvar med bestemmelsene i sentralbankloven.

Fram til og med 2010 har også regnskapsreglene for Norges Bank vært fastsatt av representantskapet. Finansdepartementet begrunnet i Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) om ny regnskaps- og revisjonsordning mv. for Norges Bank hvorfor regnskapsreglene for Norges Bank bør fastsettes i eller i medhold av sentralbankloven. Dette fikk enstemmig tilslutning i Stortinget, jf Innst. O, nr. 93 (2008–2009). Departementet er i ferd med å fastsette en ny forskrift om regnskapsregler for Norges Bank, som vil tre i kraft 1. januar 2011. Det følger av denne forskriften at SPUs regnskapsrapportering skal skje i henhold til Norges Banks regnskapsprinsipper. Det vil for øvrig bli lagt til grunn at internasjonale regnskapsstandarder skal benyttes (IFRS).

4. Hva er årsaken til at det fortsatt er tvil om skatteetatens rapporteringstall?

Skatteetaten er en stor og landsomfattende etat med mange ansatte og mange organisasjonsenheter. Det er en kontinuerlig utfordring å skape likhet i forståelsen av hva de ulike kontrolloppgavene innebærer, slik at resultatene av disse rapporteres etter samme mønster fra alle etatens enheter. Den tvil som Riksrevisjonens rapport kan gi grunnlag for, er etter Finansdepartementets syn ikke av en slik karakter at det gir et feilaktig bilde av etatens resultater. Departementet vurderer rapporteringen på kontrollområdet som alt i alt dekkende og tilfredsstillende for departementets styring og oppfølging. I 2011 skal skatteetaten innføre nye kontrollbegreper og prinsipper for registrering, som skal bidra til mer enhetlig rapportering.

5. Skatteetaten har satset mye på nye IKT løsninger blant annet elektronisk innrapportering til ligningsmyndighetene som skulle frigi ressurser til kontroll. Likevel ser vi at kontrollaktiviteten går ned blant annet fordi kontrollene vris fra tyngre til mer avgrensede kontroller. Når kan en forvente å se den varslede satsingen?

Skatteetatens kontrollvirksomhet er svært sammensatt, og det er en løpende utfordring å finne den riktige balansen mellom de ulike kontrolltypene. En vesentlig del av skatteetatens kontroll utføres i forbindelse med den årlige likningsbehandlingen og ved behandlingen av omsetningsoppgaver. I tillegg gjennomfører skatteetaten en rekke kontrollaktiviteter i etterkant, herunder ulike former for stedlige kontroller (bokettersyn mv). Finansdepartementet mener derfor at det er viktig å ha et helhetlig perspektiv når etatens kontrollresultater skal vurderes. Selv om antallet såkalte tyngre etterkontroller har gått noe ned, har den samlede kontrollaktiviteten gått opp i 2009. Det skal videre bemerkes at skatteetaten har avdekket til dels betydelig større beløp i 2009 enn året før, noe som ifølge etaten skyldes flere avgrensede etterkontroller. Det har også vært en klar økning av antallet kontroller av merverdioppgaver. Resultatene så langt i 2010 indikerer en fortsatt positiv utvikling. Resultatene antas blant annet å ha sammenheng med at departementet har styrket arbeidet mot skatteunndragelser. Satsingen på dette området var nesten 100 mill. kroner i 2009 med en helårsvirkning beregnet til om lag 185 mill. kroner i 2010, jf. for øvrig svaret på etterfølgende spørsmål.

6. Skatteetaten har ikke lyktes i å dreie en større del av ressursbruken over på kontroll av næringsdrivende og selskaper. Hvordan er dette fulgt opp av departementet?

Skatteetatens kontrollarbeid, herunder ressursfordelingen mellom ulike kontrollformer og mellom kontroll av ulike skattytergrupper, står sentralt i den løpende styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Dette kommer til uttrykk i fagproposisjon og tildelingsbrev. Departementet har blant annet pekt på at ressursbruken til likning og kontroll av næringsdrivende og selskaper bør øke. Den gjennomførte budsjettstyrkingen i 2009 og 2010 er i stor grad avsatt til økt kontroll av næringsdrivende og selskaper, herunder spesielt til styrking av bransjekontroller og styrking av merverdiavgiftskontroller. I tillegg er det avsatt midler til utviklingen av et hjelpesystem for prosedyrer knyttet til kontroll av næringsdrivende og selskaper. Samlet sett vil dette føre til bedre kontroll av disse skattytergruppene.

7. Likebehandling av skattytere har vært tatt opp ved flere anledninger jf. senest Dokument 3:11 (2009–2010). I følge Riksrevisjonen har Finansdepartementet ikke fulgt opp dette på en tilfredsstillende måte. Hva har departementet gjort på dette området?

I en stor og landsomfattende etat som skatteetaten vil det være visse utfordringer knyttet til likebehandling i saker som bygger på en konkret skjønnsmessig vurdering. Både Finansdepartementet og Skattedirektoratet legger stor vekt på rettssikkerhet og likebehandling. Temaet er derfor hyppig på dagsorden i styringsdialogen mellom departementet og direktoratet, og det orienteres blant annet om iverksatte og/eller planlagte tiltak for å sikre likebehandling i regionene. Videre er det et fast tema i forbindelse med departementets arbeid med regelverksutvikling og regelverksforenkling. Den nylig gjennomførte reorganiseringen av skatteetaten og inndeling i fem regioner synliggjør i større grad enn tidligere ulik praksis mellom landsdelene. Departementets beslutning om å reorganisere etaten var blant annet begrunnet i å tilrettelegge bedre for likebehandling av skattyterne i liknings- og avgiftsarbeidet. Etatens ledelse følger nå dette opp. Departementet mener å ha håndtert temaet på en forsvarlig måte.

1. Riksrevisjonen har avdekket en avtale mellom SPU og en bestemt forvalter som etter avtalen resulterte i at forvalteren fikk 900 millioner kroner i honorar. I hvilken grad gjennomfører Norges Bank kontroller med oppfølgingen av avtaler med forvaltere for å unngå uforholdsmessig høye honorarer?

Spørsmålet er forelagt Norges Bank, som opplyser følgende:

”Norges Bank vil opplyse at avtalen mellom banken og et bestemt forvaltningsselskap ikke medførte et godtgjøringskrav på 900 millioner kroner. Godtgjøringen til det forvaltningsselskapet som Riksrevisjonen har trukket frem, var 530 millioner kroner for 2009.

Alle forvaltningsavtaler som inngås med eksterne forvaltningsselskaper følger fastsatte prosedyrer innarbeidet som del av Norges Banks internkontroll. Som del av dette inngår vilkår knyttet til forvaltningsgodtgjøring. Før det inngås avtaler med eksterne forvaltningsselskaper foretas en omfattende gjennomgang av hvilke forventninger og risikoer som kan knyttes til mandatet. Vi foretar undersøkelser som også omfatter gjennomgang av svar på detaljerte spørreskjemaer og flere besøk hos forvaltningsselskapet. Videre har vi en grundig gjennomgang av selskapets organisering og risikokontrollsystemer, samt hvilke lisenser forvaltningsselskapet har fra lokale myndigheter. Det avtalte mandatet vurderes ut fra hensyn til risikokontroll og det inngås en juridisk avtale med utgangspunkt i bankens standarder. Avtalen inneholder forvalterens rettigheter og plikter, inklusive omfattende rapporteringskrav. Midlene som tildeles hvert forvaltningsselskap settes på egne konti (segregerte konti) hos vår depotbank for hvert mandat, noe som ytterligere sikrer kontrollen.

Når det gjelder rutiner for oppfølging av de økonomiske vilkår i avtaler med forvaltningsselskaper vises det til at Norges Bank mottar fakturaer fra hvert forvaltningsselskap på kvartalsbasis. Fakturaene blir avstemt mot godtgjøringssatsene i forvaltningsavtalene og en uavhengig beregning av kapital under forvaltning og eventuell meravkastning. Norges Bank foretar ingen utbetaling av godtgjøring før avregning av godtgjøring er kontrollert og godkjent i henhold til bankens interne rutiner for fakturahåndtering.”

2. Er det i denne saken gjennomført undersøkelser som sikrer at det ikke er skjedd korrupsjon i forbindelse med avtaleinngåelsen?

Spørsmålet er forelagt Norges Bank, som opplyser følgende:

”Forvaltningen av mandatene følges nøye opp med utgangspunkt i det rammeverket som er omtalt i spørsmål 1. Banken iverksetter tiltak hvis forventningene og retningslinjene i kontrakten ikke oppfylles. NBIM avholder regelmessige møter med hvert forvaltningsselskap, og en gang i året er det en omfattende gjennomgang av dokumentasjon, rapportering og andre aktuelle forhold. Denne gjennomgangen omfatter også stedlig besøk i forvaltningsselskapets lokaler.

Hvis det avdekkes forhold hos et forvaltningsselskap som ikke er i samsvar med mandatet eller bankens forventninger, iverksettes tiltak. I de mest alvorlige tilfeller blir mandatet avsluttet. Innenfor rammen av de juridiske avtaler har banken sikret seg slik at en avtale kan avsluttes på dagen og porteføljen overføres til annen forvaltning neste dag.

Generelt vil brudd på lokale lover og reguleringer kunne være grunnlag for oppsigelse, men det avhenger av hvor alvorlig saken er. Bøter fra lokale myndigheter gir ikke automatisk oppsigelse, men dersom det er gjentatte brudd på lokale regler anses saken alltid som alvorlig. Det vil være naturlig at en vurderer forhold som grovheten i normbruddet, hvor langt tilbake forholdet ligger i tid, om det er et enkeltstående tilfelle, om det er tilstrekkelig godtgjort at virksomheten har innført rutiner for å hindre gjentakelse, og om systemet for offentlig tilsyn og kontroll i vedkommende land gir trygghet for tett oppfølging utover den oppfølging Norges Bank selv foretar.

Fare for korrupsjon er en problemstilling som Norges Bank tar svært alvorlig. I tillegg til den omfattende kvalitetssikring av avtalene som er beskrevet ovenfor, har banken formelle godkjenningsprosedyrer før slike avtaler inngås og som inkluderer autorisasjon av hvilke ansatte som har fullmakt til å underskrive avtaler på vegne av banken. Norges Bank har fastsatt et omfattende etisk regelverk som gjelder for alle ansatte, samt et separat regelverk for intern oppfølging av uregelmessigheter og misligheter. Risiko for misligheter er et viktig område for oppfølging og kontroll i banken. Norges Bank iverksetter imidlertid ikke spesifikke undersøkelser om korrupsjon med mindre det foreligger en grunn til mistanke.”

3. Mener Norges Bank at kontrollrutinene er tilfredsstillende når en ikke selv har oppdaget denne avtalen? I hvilken grad vil Norges Bank intensivere kontroll og oppfølging av denne typen avtaler?

Spørsmålet er forelagt Norges Bank, som opplyser følgende:

”Norges Bank vil opplyse at det ikke medfører riktighet at banken først ble oppmerksom på godtgjøringen etter at Riksrevisjonen trakk fram godtgjøringen til denne ene forvalteren. Banken viser til at Riksrevisjonens spørsmål om eksterne forvaltningshonorar ble sendt banken 30. mars 2010, mens avtalen med det aktuelle eksterne forvaltningsselskapet ble reforhandlet av banken sensommer 2009.

Norges Bank har etablert et omfattende system for å føre kontroll med og følge opp avtaler med eksterne forvaltningsselskaper. Det vises i den forbindelse til bankens redegjørelse i svar på spørsmål 1 og 2 fra komiteen.”

Det vises til komiteens brev av 4. november 2010 med spørsmål vedrørende Dokument 1 (2010-2011) og Finansdepartementets svarbrev av 12. november 2010. Komiteen vil med dette stille følgende oppfølgingsspørsmål:

  • 1. I svarbrevet opplyses det at avtalen som NBIM inngikk med det eksterne forvaltningsselskapet høsten 2008 ikke skilte seg vesentlig fra andre avtaler. Ble det inngått andre avtaler i det samme tidsrommet som ikke hadde beløpsmessig tak?

  • 2. Skyldtes manglende tak at det ble benyttet "gamle avtaler" uten tak på godtgjørelsen; jamfør redegjørelsen fra Norges Bank om at "Noen avtaler med eksterne forvaltningsselskaper hadde tidligere ikke et beløpsmessig tak på den delen av godgjøringen (variable) som var avhengig av hvor godt forvaltningsselskapet gjorde det i forhold til markedet".

  • 3. Hvis denne avtalen avviker fra det som var vanlig praksis, hva var bakgrunnen til dette?

Av hensyn til den videre fremdrift i denne saken, bes det om et raskt svar.

I svarbrevet opplyses det at avtalen som NBIM inngikk med det eksterne forvaltningsselskapet høsten 2008 ikke skilte seg vesentlig fra andre avtaler. Ble det inngått andre avtaler i det samme tidsrommet som ikke hadde beløpsmessig tak?

Spørsmålet er forelagt Norges Bank, som opplyser følgende:

”Norges Bank bekrefter at det i samme tidsrommet, og også tidligere, er inngått avtaler med eksterne forvaltningsselskaper som ikke hadde beløpsmessig tak. Vi viser til vår beskrivelse nedenfor om de avveiinger som lå til grunn for å inngå avtaler uten tak.

Norges Banks skal søke å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader, jf. Finansdepartementets mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 1-1 annet ledd. Dette kravet innebærer at banken må vurdere mulighetene for høy avkastning i forhold til de kostnader banken vil pådra seg for å oppnå best mulig avkastning.

Investeringer handler om risiko, usikkerhet og forventninger om fremtidig avkastning og tilhørende kostnader. Norges Bank vurderer disse forholdene for hver avtale som inngås med et eksternt forvaltningsselskap. Avtalene inngås innenfor et fast rammeverk. Sett i forkant ved inngåelse av slike avtaler søker banken å sørge for at fondet vil sitte igjen med høyest mulig verdi etter kostnader. Kostnadene, eller honorarene, til eksterne forvaltningsselskaper har gjerne to elementer. Det er et fast honorar som utbetales i forhold til markedsverdien på porteføljen av de finansielle instrumentene som inngår i mandatet, og et variabelt honorar som utbetales avhengig av hvor god verdiutviklingen i mandatet er i forhold til utviklingen i det markedet mandatet gjelder for.

Norges Bank søker å sette sammen hver avtale slik at disse to kostnadselementene blir lavest mulig sett i forhold til hvor god verdiutviklingen i mandatet kan bli ut fra en sannsynlighetsvurdering. I hvert enkelt tilfelle gjøres en vurdering av mandatets struktur og lokale eller særskilte markedsforhold. I tillegg vil våre vurderinger kunne påvirkes av forhold som forvalterens kompetanse, særegenhet og mulighet til å skape meravkastning.

Når det gjelder tak på hvor store honorarene kan bli for eksterne forvaltningsselskaper, vil bankens vurdering alltid ta utgangspunkt i hva som best tjener fondets økonomiske interesser. Dette vil være en forretningsmessig beslutning. Noen ganger vil en øvre grense bare være mulig hvis banken aksepterer et uhensiktsmessig høyt fast honorar. Fondets økonomiske interesser vil i noen tilfelle ikke være tjent med en slik løsning. Norges Bank har likevel siktet mot å få det inn i flest mulig avtaler. Ved utgangen av 2009 hadde samtlige avtaler med eksterne forvaltningsselskaper et tak.”

Skyldtes manglende tak at det ble benyttet ”gamle avtaler” uten tak på godtgjørelsen; jamfør redegjørelsen fra Norges Bank om at ”Noen avtaler med eksterne forvaltningsselskaper hadde tidligere ikke et beløpsmessig tak på den delen av godtgjørelsen (variable) som var avhengig av hvor godt forvaltningsselskapet gjorde det i forhold til markedet”?

Spørsmålet er forelagt Norges Bank, som opplyser følgende:

”Vi er ikke helt sikre på hva som menes med referanse til ”gamle avtaler”, men hvis det med spørsmålet menes at Norges Bank tidligere aldri hadde tak og senere innførte et tak, er det ikke en dekkende beskrivelse. Også i den perioden som er omtalt, hadde vi mange avtaler med tak på honorarene. Som vi har redegjort for i svar på spørsmål 1, er dette beslutninger som ble fattet i hvert enkelt tilfelle innenfor et fastlagt rammeverk og ut fra vurderinger om hva som best tjente fondets økonomiske interesser.”

Hvis denne avtalen avviker fra det som var vanlig praksis, hva var bakgrunnen for dette?

Spørsmålet er forelagt Norges Bank, som opplyser følgende:

”Som vi har redegjort for i svar på spørsmål 1, ble det i denne perioden inngått flere avtaler uten tak på honorarene innenfor et fastlagt rammeverk og ut fra en vurdering av hva som best tjente fondets økonomiske interesser.”

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets område:

  • 1. Riksrevisjonen har påpekt at informasjonssikkerheten i Departementenes servicesenter (DSS) ikke er god nok, blant annet sikkerheten til det ugraderte nettverket Depnett/U. DSS har derfor blitt pålagt å utarbeide en plan for oppfølgning av manglene. Når kan det forventes at sikkerheten kommer opp på et tilfredsstillende nivå?

  • 2. Hva er gjort så langt for å sikre at informasjonssikkerhet styrkes i statsforvaltningen?

  • 3. Hvor langt er man kommet i gjennomgangen av Opplysningsvesenets Fonds rammeverk og instruksverk?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål i brev av 4.11.2010 vedrørende forhold tatt opp av Riksrevisjonen i Dokument 1 (2010–2011).

Mine svar på komiteens spørsmål følger nedenfor.

Riksrevisjonen har påpekt at informasjonssikkerheten i Departementenes servicesenter (DSS) ikke er god nok, blant annet sikkerheten til det ugraderte nettverket Depnett/U. DSS har derfor blitt pålagt å utarbeide en plan for oppfølgning av manglene. Når kan det forventes at sikkerheten kommer opp på et tilfredsstillende nivå?

DSS har i løpet av 2009 og fram til våren 2010 fått på plass alle de tekniske sikringstiltakene som det ble bevilget midler til i hhv St. prp. nr 59 (2007 – 2008) og St. prp. nr 67 (2008 – 2009)Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet i 2008 og 2009. DSS har videre utarbeidet en plan for å bedre rutiner og dokumentasjon knyttet til IKT-sikkerhetsarbeidet. I den sammenheng legger DSS ISO27002:2005 om IKT sikkerhet til grunn. De fleste tiltakene er planlagt implementert i løpet av våren 2011 og prosjektet skal være avsluttet høsten 2011. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) er i ferd med å engasjere en ekstern kvalitetssikrer til dette arbeidet. Kvalitetssikrer skal rapportere til FAD og skal kvalitetssikre både prosessen/planverket og framdriften samt sluttevaluere status ved avslutningen av prosjektet. Den endelige sluttrapporten ventes å foreligge ved årsskiftet 2011/2012.

I tillegg er NSM nå i ferd med å gjøre en såkalt penetrasjonstest på Depnett/U. En slik test gjøres for å kontrollere om det er mulig å skaffe uautorisert tilgang til et informasjonssystem.

Hva er gjort så langt for å sikre at informasjonssikkerheten styrkes i statsforvaltningen?

Jeg har i forbindelse med oppfølgningen av Riksrevisjonens Dokument 1 (2010 - 2011), sendt et brev til samtlige departementer den 3.11.10 der jeg ber om at det blir redegjort for følgende:

  • det skal gis en overordnet tilbakemelding til FAD med opplysninger om hvordan eventuelle svakheter ved IKT-sikkerheten som Riksrevisjonen har avdekket i egen sektor vil bli fulgt opp.

  • departementene utfordres på å komme med synspunkter på, eventuelt konkrete innspill til, hvordan FADs samordningsrolle for informasjonssikkerhet bør videreutvikles.

  • departementene skal komme med innspill til konkrete tverrsektorielle tiltak som kan bidra til å styrke den generelle informasjonssikkerheten i samfunnet.

Frist for tilbakemelding til FAD er 15.12.2010.

Departementenes tilbakemeldinger på punktene over vil også bli brukt til drøfting med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) med tanke på oppfølging av informasjons-sikkerhet i offentlig sektor, samt til å revidere gjeldende nasjonale retningslinjer for informasjonssikkerhet i løpet av 2011. Difi gjennomfører nå et omfattende prosjekt med å få på plass en infrastruktur for bruk av elektronisk ID (eID) i og med offentlig sektor. Bruken av eID for felles innlogging til offentlige tjenester er en løsning som tilrettelegger for sikker elektronisk kommunikasjon mellom innbyggerne og offentlig sektor.

Hvor langt er man kommet i gjennomgangen av Opplysningsvesenets Fonds rammeverk og instruksverk?

Når det gjelder dette spørsmålet vises det til Prop. 1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og omtalen under Opplysningsvesenet fond, der det heter (side 174):

”Den finansielle bæreevnen for Opplysningsvesenets fond avhenger i stor grad av finansinntektene, som varierer med endringer i finansmarkedene. Fondets økonomiske situasjon og bæreevne preges fortsatt av nedgangen i finansmarkedene i 2008, fondets tap og bortfallet av fri egenkapital. Inntektene fra eiendomsforvaltningen gir gjennomgående ikke overskudd, noe som særlig har sammenheng med at driften og vedlikeholdet av presteboligene langt overstiger leieinntektene. Fondet har gjennom de seneste årene i betydelig grad søkt å utvikle eiendommene med sikte på verdiøkning og økt avkastning. Gjennom økt avkastning fra eiendommene vil avhengigheten av finansinntektene kunne reduseres og bidra til større forutsigbarhet og stabilitet. I St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 varslet departementet en gjennomgang av fondets rammebetingelser. Den umiddelbare foranledningen var finanskrisen, fondets resultat i 2008 og den vanskelige økonomiske situasjonen som da oppsto. Behovet for å gjennomgå fondets instruksverk og generelle rammebetingelser aktualiseres også av utviklingen innen fondets eiendomsforvaltning. Flere datterselskaper er etablert, investeringsbehovet for realisering av utviklingsprosjekter vil øke i årene framover, kompleksiteten i fondets virksomhet vil bli større og kompetanse- og kapasitetsbehovet i forvaltningen av fondet vil forsterkes. Med bakgrunn i slike utviklingstrekk har styret for fondet initiert et utredningsarbeid om fondets framtidige rammebetingelser og organisering. Hvilke tilpasninger i fondets rammeverk som kan bli aktuelle, vil departementet i tilfelle komme tilbake til.”

Som det framgår er det en relativt krevende gjennomgang som er i igangsatt, der flere sider ved fondets virksomhet blir belyst. Jeg kan ikke nå si noe nærmere om når den pågående gjennomgangen kan ventes avsluttet, men regner med at hoveddelen av gjennomgangen vil være gjort i løpet av neste år.

Komiteen viser til brev av 4. november 2010 med spørsmål i tilknytning til komiteens behandling av Dokument 1 (2010-2011) fra Riksrevisjonen. Komiteen ønsker å stille følgende tilleggsspørsmål:

  • 1. Det vises til at Riksrevisjonen omtaler en rapport fra Departementenes servicesenter av 21. august 2008 som avdekker de vesentlige sikkerhetsproblemer knyttet til Deptnett/U. Var departementet kjent med disse problemene før denne rapporten ble oversendt departementet?

  • 2. Er departementet tilfreds med DSS’ oppfølging av de sikkerhetsproblemer som ble avdekket?

  • 3. Hva er årsaken til at de lekkasjeproblemer som rapporten avdekket i 2008 ikke umiddelbart ble gjort kjent for andre departementer som brukere av nettet? Det vises til at kommunikasjonen omfatter eksempelvis sensitive personopplysninger, selskapsinformasjon og informasjon om petroleumsressurser.

  • 4. Er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet blitt gjort kjent med datasikkerhetsproblemene i DSS utelukkende tjenestevei eller også gjennom en såkalt varslersak?

Av hensyn til den videre fremdrift i denne saken, bes det om et raskt svar.

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 16. dm. om ovennevnte sak

Det vises til at Riksrevisjonen omtaler en rapport fra departementenes servicesenter av 21. august 2008 som avdekker de vesentlige sikkerhetsproblemer knyttet til Deptnett/U. Var departementet kjent med disse problemene før denne rapporten ble oversendt departementet?

Jeg kan ikke se å ha mottatt en rapport som er datert 21. august 2008. Departementet ble i desember 2007 første gang orientert uformelt av DSS om sikkerhetsutfordringer i Depnett/U. Formell rapport om dette ble oversendt departementet 20. januar 2008 og var utgangspunktet for departementets utarbeidelse av forslag om IKT- sikringstiltak i St.prp. nr. 59 - Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008, kap 1522 post 45. (RNB-08)

Er departementet tilfreds med DSS’ oppfølging av de sikkerhetsproblemer som ble avdekket?

Det er uheldig at det tok lengre tid enn forutsatt å få på plass de tiltakene DSS utarbeidet på bakgrunn av rapporten av 20. januar 2008. For øvrig viser jeg til mitt svar av 16. november på komiteens brev av 4. november 2010. Jeg redegjør der for departementets opplegg for kvalitetssikring av alle sider ved DSS’ gjennomføring av den vedtatte handlingsplanen for IKT- sikkerhet.

Hva er årsaken til at de lekkasjeproblemer som rapporten avdekket i 2008 ikke umiddelbart ble gjort kjent for andre departementer som brukere av nettet? Det vises til at kommunikasjonen omfatter eksempelvis sensitive personopplysninger, selskapsinformasjon og informasjon om petroleumsressurser.

Avdekkede svakheter omtalt i rapporten fra 20. januar 2008 ble umiddelbart tatt opp med alle departementer der det var blitt påvist kompromitterte maskiner. For øvrig la departementet og DSS til grunn at rapporten inneholdt skjermingsverdig informasjon, som det måtte være begrenset tilgang til, for å unngå at eksterne miljøer kunne sette i gang målrettede angrep mot det ugraderte nettet. I e-post datert 14. desember 2007 gjorde DSS departementene oppmerksom på at det forelå et generelt behov for sikkerhetsmessige endringer i Depnett/U. Behovet for tiltak knyttet til sikkerhetsutfordringer fremgår også av bevilgningsforslaget fra Fornyingsdepartementet i RNB-08. Jeg er likevel enig i at det i denne perioden kunne ha blitt informert både i større grad og mer presist til departementene om utfordringene i det ugraderte nettet. Rutinene i DSS for å formidle sikkerhetsrelevant informasjon til de IKT- ansvarlige i departementene har senere blitt utviklet og fungerer nå bedre.

Rapporten viser svakheter i nettverket, men den dokumenterer ikke at informasjon har blitt tappet fra det ugraderte nettet.

Er Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet blitt gjort kjent med datasikkerhetsproblemene i DSS utelukkende tjenestevei eller også gjennom en såkalt varslersak?

I uke 25 i år mottok FAD et varsel fra en ansatt. Varsleren er anonym, og tok opp mangler ved IKT- sikkerhetsarbeidet i DSS. Departementet håndterer varselet i hht departementets etablerte interne rutiner for håndtering av varsler.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Forsvarsdepartementets område:

  • 1. Riksrevisjonen har påpekt kritikkverdige forhold ved Forsvarets materiellforvaltning hvert år siden 2006 og ser alvorlig på at det ikke er etablert tilfredsstillende internkontroll på materiellområdet. Hva er årsaken til at disse forholdene fortsatt ikke er på plass og når kan man forvente at disse klart kritikkverdige forhold blir brakt til opphør?

  • 2. Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvaret ikke er àjour med å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige risikoanalyser på informasjonssikkerhetsområdet. Når kan man forvente at departementet tar aktivt tak i og rydder opp i disse forhold, som kan øke risikoen for kompromittering av data?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Jeg viser til brev datert 4. november 2010 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med spørsmål vedrørende Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010–2011).

Vedlagt følger svar fra Forsvarsdepartementet.

Svar på spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010–2011)

Riksrevisjonen har påpekt kritikkverdige forhold ved Forsvarets materiellforvaltning hvert år siden 2006 og ser alvorlig på at det ikke er etablert tilfredsstillende internkontroll på materiellområdet. Komiteen etterspør årsaken til at disse forholdene fortsatt ikke er på plass og når kan man forvente at disse klart kritikkverdige forhold blir brakt til opphør?

Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å sikre en forsvarlig materiellforvaltning, og gjennomfører en omfattende kontrollvirksomhet. Hovedfokus innenfor Forsvarets materiellforvaltning i 2009 var gjennomføring av nødvendig telling for å sikre materiellkontroll. Videre var driftsstabilisering av Forsvarets felles og integrerte forvaltningssystem (FIF 2.0) prioritert, og løsningen ble erklært driftsstabil i desember 2009.

Forsvarssjefen har i 2010 en kampanjeplan for forbedret forvaltning hvor ett av de tre satsningsområdene er å sikre at det gjennomføres egenkontroll av materiell iht. regelverk. Forsvaret har videre utarbeidet Forsvarets veileder i intern kontroll som er et viktig verktøy for å kunne oppnå god styring og kontroll, herunder sikre tilstrekkelig intern kontroll innenfor materiellforvaltning.

Forsvarsdepartementet har understreket overfor Forsvaret kravet om at alt materiell skal være regnskapsført i tråd med gjeldende regelverk, og forventer at et sentralt materiellregnskap snarest mulig skal være etablert i FIF. Forsvaret er derfor gitt i oppdrag å ferdigstille arbeidet med å etablere et fullstendig, sentralt materiellregnskap i FIF.

Arbeidet med materiellkontroll har fått en tydeligere ledelsesforankring. Forsvarssjefen har gitt uttrykk for at oppfølging av materiellforvaltning vil være blant hans høyeste prioriteter for virksomhetsåret 2011.

Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvaret ikke er à jour med å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige risikoanalyser på informasjonssikkerhetsområdet. Når kan man forvente at departementet tar aktivt tak i og rydder opp i disse forhold, som kan øke risikoen for kompromittering av data?

Sikkerhetsloven stiller krav til virksomhetene om å innføre visse minimumstiltak basert på en generell risikoanalyse på informasjonssikkerhetsområdet. I tillegg skal virksomhetene gjennomføre en lokal risikoanalyse.

Etatene underlagt Forsvarsdepartementet skal følge gjeldende lovverk. Forsvarsdepartementet vil stille eksplisitte krav til etatene i forsvarssektoren om å gjennomføre slike analyser i 2011. Etatene skal rapportere til departementet om gjennomføringen i løpet av virksomhetsåret.

I tillegg vil Forsvarsdepartementet i etatsstyringsprosessen for 2011 ha et spesielt fokus på etterlevelse av gjeldende lovverk relatert til informasjonssikkerhet, hvor det blant annet stilles krav til å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Landbruks- og matdepartementets område:

  • 1. Riksrevisjonen har avdekket mangler i departementets etatsstyring av informasjonssikkerhet, samt manglende oppfølging og kontroll av at det gjennomføres risikoanalyser av virksomhetskritisk infrastruktur. Når kan man forvente at departementet iverksetter nødvendige tiltak for å bringe disse forhold i orden?

  • 2. Riksrevisjonen finner det klart uheldig at det i Statens landbruksforvaltnings årsrapport for 2009 er gitt ukorrekte opplysninger som avviker vesentlig fra grunnlagsdata, noe som har skjedd til tross for at Statens landbruksforvaltning mener å ha gode rutiner for å sikre pålitelighet i rapporteringen. Når kan man forvente at disse uheldige forhold opphører?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Jeg viser til spørsmål fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen i brev 04. november 2010.

Riksrevisjonen har avdekket mangler i departementets etatsstyring av informasjonssikkerhet, samt manglende oppfølging og kontroll av at det gjennomføres risikoanalyser av virksomhetskritisk infrastruktur. Når kan man forvente at departementet iverksetter nødvendige tiltak for å bringe disse forhold i orden?

Oppfølging av informasjonssikkerhet bør være integrert i den ordinære styringsdialogen. Som det går frem av Dokument 1 vil departementet ta stilling til på hvilken måte det skal etableres prinsipper for særskilt oppfølging og kontroll på informasjonssikkerhetsområdet.

Departementet holdt 2.–3. november i år et seminar om informasjonssikkerhet, hvor informasjonssikkerhetsansvarlige i alle underliggende virksomheter deltok. Der ble det blant annet informert om og diskutert hvilke plikter virksomhetene har etter lover og regelverk på området og aktuelle internasjonale standarder. Det ble gitt råd og delt erfaringer om gjennomføring av klassifisering av informasjonsaktiva, om risikovurderinger, og om bevisstgjørings- og opplæringsprogram. Det ble under seminaret tatt opp hvordan oppfølging og kontroll av informasjonssikkerhet best kan ivaretas i etatsstyringen. Departementet vil i tildelingsbrev for 2011 til de underliggende virksomhetene sette krav om at de legger anerkjente prinsipper og standarder til grunn for arbeidet med informasjonssikkerhet, og at de rapporterer om status på arbeidet, samt oversender overordnet planverk på området, slik at departementet kan føre kontroll med at det er i henhold til regelverk og departementets føringer.

Riksrevisjonen finner det klart uheldig at det i Statens landbruksforvaltnings årsrapport for 2009 er gitt ukorrekte opplysninger som avviker vesentlig fra grunnlagsdata, noe som har skjedd til tross for at Statens landbruksforvaltning mener å ha gode rutiner for å sikre pålitelighet i rapporteringen. Når kan man forvente at disse uheldige forhold opphører?

Jeg viser til mitt svar av 20.08.10 til Riksrevisjonen, der revisjonens merknader knyttet til Statens landbruksforvaltnings årsrapport er kommentert, jf. Dokument 1 (2010–2011). Departementet har tatt opp Riksrevisjonens merknader med Statens landbruksforvaltning og understreket at dette vil bli fulgt opp i departementets styringsdialog med virksomheten. Jeg forventer at Statens landbruksforvaltning i forbindelse med arbeidet med årsrapporten for 2010, som legges fram i mars 2011, har forbedret sine rutiner for kvalitetssikring.

Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011).

Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Samferdselsdepartementets område:

  • 1. Rutinene rundt grunnerverv som utføres av Statens vegvesen har vært mangelfulle, noe som påpekes av Riksrevisjonen. I sitt svar til Riksrevisjonen av 24. august 2010 hevder Samferdselsdepartementet at de er enig med Riksrevisjonen i at det har tatt for lang tid å få på plass tilfredsstillende rutiner og begrunner dette bl.a. med gjennomføringen av Forvaltningsreformen. Har Samferdselsdepartementet flere eksempler på forbedringer eller endringer som er utsatt eller satt på vent på bakgrunn av implementering av Forvaltningsreformen?

  • 2. Ved revisjon av regnskapet for 2006 anmerket Riksrevisjonen manglende rutiner for kvalitetssikring og etterkontroll av lønnsdata i Statens vegvesen, noe som fortsatt ikke er tilfredsstillende. Når har Samferdselsdepartementet til hensikt å bringe disse forhold i orden?

  • 3. Riksrevisjonen har avdekket mangler i Samferdselsdepartementets etatsstyring av informasjonssikkerheten i underliggende virksomheter og påpeker at departementet i liten grad har stilt krav til eller gitt føringer om en felles tilnærming til hvordan de skal klassifisere informasjon. På hvilken måte og når har Samferdselsdepartementet til hensikt å stille konkrete krav til vei- og jernbanesektorene når det gjelder informasjonssikkerhet?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 4. november 2011.

Vedlagt følger svar på spørsmål 1-3.

Rutinene rundt grunnerverv som utføres av Statens vegvesen har vært mangelfulle, noe som påpekes av Riksrevisjonen. I sitt svar til Riksrevisjonen av 24. august 2010 hevder Samferdselsdepartementet at de er enig med Riksrevisjonen i at det har tatt for lang tid å få på plass tilfredsstillende rutiner og begrunner dette bl.a. med gjennomføringen av Forvaltningsreformen. Har Samferdselsdepartementet flere eksempler på forbedringer eller endringer som er utsatt eller satt på vent på bakgrunn av implementering av Forvaltningsreformen?

Bindende standarder for det som tidligere var øvrig riksveg, kunne fastsettes ved instruks fra vegdirektør eller departement. Staten kan ikke instruere fylkeskommunene/Oslo kommune. Slike standarder må etter reformen i større grad fastsettes ved forskrift. Eksempel på det er bru, ferjekai og andre bærende konstruksjoner som ble fylkesveg fra 1.1.2010. Forskriftsarbeid er mer tidkrevende enn om bestemmelser fastsettes gjennom instruks. Disse arbeidene er ikke satt på vent eller utsatt, men departementet har erfart at det tar lengre tid både å få aktuelle standarder på plass og at det vil ta lengre tid når slike standarder skal endres.

Ved revisjon av regnskapet for 2006 anmerket Riksrevisjonen manglende rutiner for kvalitetssikring og etterkontroll av lønnsdata i Statens vegvesen, noe som fortsatt ikke er tilfredsstillende. Når har Samferdselsdepartementet til hensikt å bringe disse forhold i orden?

Statens vegvesens arbeid med lønnsprosessene vil være ferdig i november 2010. Da skal nye rutiner for registrering og endring av faste og variable lønnsdata, herunder rutiner for nødvendig kontroll/etterkontroll være klar. Etter dette vil rutinene bli implementert i etaten.

Riksrevisjonen har avdekket mangler i Samferdselsdepartementets etatsstyring av informasjonssikkerheten i underliggende virksomheter og påpeker at departementet i liten grad har stilt krav til eller gitt føringer om en felles tilnærming til hvordan de skal klassifisere informasjon. På hvilken måte og når har Samferdselsdepartementet til hensikt å stille konkrete krav til vei- og jernbanesektorene når det gjelder informasjonssikkerhet?

Samferdselsdepartementet har bedt etatene i henholdsvis brev av 8. september d.å. til Statens vegvesen og i brev av 23. september 2010 til Jernbaneverket, om innen 1. desember 2010 å rapportere til Samferdselsdepartementet om etatenes oppfølging på de punktene som Riksrevisjonen tar opp i Dokument 1 (2010-2011), herunder forholdene knyttet til informasjonssikkerhet. Samferdselsdepartementet har også tatt opp saken på etatsstyringsmøtene med de to etatene i høst.

På grunnlag av etatenes tilbakemelding vil Samferdselsdepartementet vurdere den videre oppfølgingen av saken, bl.a. om det skal stilles konkrete krav til veg og jernbane når det gjelder informasjonssikkerhet i tildelingsbrevet til Statens vegvesen og Jernbaneverket for 2011-budsjettet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Utenriksdepartementets område:

  • 1. Til tross for mange gode intensjoner om bekjempelse av korrupsjon, konstaterer Riksrevisjonen at antikorrupsjonsarbeidet i liten grad er en del av den løpende dialog med tilskuddsmottakerne. Kan man forvente at Utenriksdepartementet fremover vil følge dette viktige arbeidet på en mer aktiv måte?

  • 2. Riksrevisjonen ser det som klart uheldig at Utenriksdepartementet ikke følger opp manglende uttalelse fra bistandsprosjektenes revisor med hensyn til misligheter og korrupsjon, og at prosjektenes revisjonsrapporter avviker fra inngåtte avtaler. Når har Utenriksdepartementet til hensikt å bringe disse forhold i orden?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 4. november 2010 med spørsmål i forbindelse med Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010–2011). Jeg beklager samtidig sent svar på komiteens henvendelse.

Jeg har følgende svar på henholdsvis pkt. 1 og pkt. 2 i Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev:

”Til tross for mange gode intensjoner om bekjempelse av korrupsjon, konstaterer Riksrevisjonen at antikorrupsjonsarbeidet i liten grad er en del av den løpende dialog med tilskuddsmottakerne. Kan man forvente at Utenriksdepartementet fremover vil følge dette viktige arbeidet på en mer aktiv måte?”

Departementet følger opp arbeidet med bekjempelse av korrupsjon og andre former for økonomiske misligheter på en stadig mer aktiv måte. Korrupsjonsbekjempelse har høy prioritet, og etter at Riksrevisjonens undersøkelse ble gjennomført i Etiopia og Malawi, er det iverksatt en rekke tiltak for ytterligere å styrke innsatsen på dette feltet:

  • Nye retningslinjer for håndtering av mistanke om økonomiske misligheter ble innført i desember 2009.

  • Prinsippet om nulltoleranse for korrupsjon er i år utdypet og formidlet til alle avdelinger, stasjoner og underliggende etater.

  • Departementet gjennomfører regelmessige forvaltningsgjennomganger ved stasjonene der et utsendt team med god forvaltningskompetanse kontrollerer og gir opplæring i forvaltning av tilskuddsmidler. Rutinene for forvaltningsgjennomgangene er revidert i 2010. I de nye rutinene legges det større vekt enn tidligere på arbeid for å forebygge, avdekke, rapportere og håndtere økonomiske misligheter. I dette inngår å vurdere hvordan stasjonen følger opp temaet med tilskuddsmottakerne, både på formelle møter og i andre relevante sammenhenger.

  • Kompetansebygging om tilskuddsforvaltning og bekjempelse av økonomiske misligheter i planlegging, gjennomføring og oppfølging av utviklingsprosjekter og –programmer tillegges stor vekt i utenrikstjenesten.

  • Risikostyring er viktig for å forebygge økonomiske misligheter. Et prosjekt er nylig igangsatt med fire hovedmål:

    • Å øke bevisstheten om risikostyring i hele utenrikstjenestens tilskuddsforvaltning,

    • å etablere en mer metodisk og systematisk tilnærming til risikovurdering og -håndtering,

    • å heve kompetansen om risikostyring hos ledelse og den enkelte medarbeider og

    • å styrke integreringen av risikostyring i virksomhetsstyringen.

”Riksrevisjonen ser det som klart uheldig at Utenriksdepartementet ikke følger opp manglende uttalelse fra bistandsprosjektenes revisor med hensyn til misligheter og korrupsjon, og at prosjektenes revisjonsrapporter avviker fra inngåtte avtaler. Når har Utenriksdepartementet til hensikt å bringe disse forhold i orden?”

Det arbeides aktivt med å forbedre begge de to forhold spørsmålet berører. Departementets regler er klare med hensyn til mangelfulle revisorrapporter: dette skal følges opp overfor tilskuddsmottaker. Det gjøres et kontinuerlig arbeid for å lære opp og bevisstgjøre våre saksbehandlere på dette feltet, blant annet under forvaltningsgjennomgangene. Etter at det nye opplegget ble innført tidligere i år, inneholder forvaltningsgjennomgangene som regel et seminar om arbeid med forebygging av økonomiske misligheter.

Ett tiltak for å forbedre praksisen på dette feltet, er at våre ambassader oppfordres til å inngå – og nå stadig oftere inngår – avtaler med anerkjente revisjonsfirmaer, for at disse skal gjennomgå mottatte revisjonsrapporter og påpeke eventuelle mangler og forhold det er grunn til å undersøke nærmere. Funnene tas så opp med tilskuddsmottaker. Ved flere av våre ambassader er det nå også ansatt lokale medarbeidere for å arbeide med oppfølging og kontroll av de økonomiske sidene av prosjektene.

Med hensyn til problemstillingen knyttet til revisjonsrapporters avvik fra avtaler, kan jeg opplyse at nye standardmaler for avtaler med tilskuddsmottakere er under utarbeidelse. I disse vil det inngå en klausul om hvilke krav til revisjon som skal gjelde. I departementets veileder for saksbehandling inngår det en beskrivelse av hvordan revisjonskrav skal håndteres.

Departementet vil fortsette utviklingen av tiltak, verktøy og systemer for å øke kompetansen og oppmerksomheten på risikostyring og bekjempelse av økonomiske misligheter, både i Oslo og på ambassader som forvalter bistandsmidler. Saker der det er varslet om begrunnet mistanke om økonomiske misligheter følges opp i samarbeid mellom ambassaden, fagenhet i Utenriksdepartementet og Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Utenriksdepartementets område:

  • 1. Etter kritikk for mangelfull styringsdialog overfor underliggende etater på ikt-området, hevder Utenriksdepartementet at man arbeider med å utvikle et nytt styringssystem for informasjonssikkerhet. Når forventer departementet at et slikt system er implementert?

  • 2. Riksrevisjonen avdekker fortsatt mangler ved kontrollen av våre utenriksstasjoner der inntektsområdet og regelverket for budsjettdisponering særlig er nevnt. Kan man forvente at Utenriksdepartementet nå intensiverer både rutinene ved utenriksstasjonene og kontrollen med disse?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Det vises til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 4. november 2010 med spørsmål i forbindelse med Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010–2011).

Jeg har følgende svar på henholdsvis pkt. 1 (IKT) og pkt. 2 ( kontroll av inntektsområdet) i Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev:

Utenriksdepartementet har påbegynt arbeidet med å utvikle et nytt styringssystem for informasjonssikkerhet i utenrikstjenesten. Systemet vil være basert på internasjonal standard ISO27001/27002 for informasjonssikkerhet og vil ivareta departementets behov på området. Det er utarbeidet prosjektplan. Overordnet policy vil være på plass innen 31.12.2010, mens arbeidet med retningslinjer etter planen vil starte opp primo januar og løpe frem til april/mai 2011. Etter dette vil detaljerte rutiner knyttes opp i styringssystemet, og den faktiske implementeringen av systemet vil starte opp.

Utenriksdepartementet har 110 utenriksstasjoner av ulikt format, av disse har 104 stasjoner egne regnskapsførere. Arbeidet med å sikre god intern kontroll og riktig kvalitet på regnskapene ved alle disse stasjonene har høy prioritet, og departementet har iverksatt flere tiltak for å sikre nødvendig forbedring på de områder Riksrevisjonen har avdekket svakheter.

Spesielt prioritert er arbeidet med å sikre riktig håndtering av gebyrinntekter (i hovedsak pass- og visumgebyrer). En stor andel av gebyrinntektene registreres i NORVIS, et system som forvaltes av Utlendingsdirektoratet. En rekke utenriksstasjoner tilbyr nå en løsning som gir publikum mulighet til å søke og betale for visum via internett. Betalingene blir kanalisert til Utenriksdepartementet sentralt, som forestår kontroll og regnskapsføring. Departementet er også i dialog med Utlendingsdirektoratet for å bedre kontrollen.

Departementet har videre utarbeidet en elektronisk protokoll for håndtering av gebyrpliktige handlinger som ikke registreres i NORVIS. Protokollen sikrer Utenriksdepartementet et godt system for registrering av inntektene i denne forbindelse, og et riktig grunnlag for avstemming av inntekter mot økonomisystemet.

Svakheter relatert til stasjonens regnskapsføring settes høyt på dagsorden også i forhold til stasjonssjefene som har et overordnet ansvar for regnskapsførselen ved stasjonene. Temaet ble derfor både tatt opp i plenum under årets stasjonssjefsmøte og i medarbeidersamtalene med aktuelle stasjonssjefer. Videre inngår stasjonssjefenes ansvar for regnskapet som særskilt tema i kurs for nye stasjonssjefer.

Ettersom departementet har stor rotasjon i stillinger er opplæring en viktig forutsetning for å sikre riktig kvalitet på regnskapet. Vi har derfor videreutviklet vårt kursopplegg for regnskapsførere ved stasjonene. I oktober og november i år gjennomførte vi i tillegg to samlinger à tre dager med utvalgte regnskapsførere som ledd i arbeidet med å sikre riktig kvalitet i inntektshåndteringen spesielt, og i forhold til regnskapsførsel generelt. Totalt deltok nærmere 40 regnskapsarbeidere ved stasjonene under disse samlingene.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Miljøverndepartementets område:

Miljøverndepartementet opplyste i Dokument nr. 1 (2001-2002) at det ville be Direktoratet for naturforvaltning om å vurdere en kobling av søknader om rovvilterstatning mot opplysninger fra landbruksregistrene, uten at dette er fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Når kan man forvente at utbetalinger av rovvilterstatning kun skal skje på bakgrunn av betryggende saksbehandling og kontroll av søknadsdata, og hvorfor er sauenæringens ønske om raske oppgjør etter meldt tap av beitedyr til rovdyr viktigere enn å sikre rett utbetaling gjennom krav til dokumentasjon og kontroll?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, bes det om raskt svar.

Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 4. november 2010 vedrørende komiteens behandling av Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010–2011). Komiteen spør når man kan forvente at utbetalinger av rovvilterstatning kan skje på bakgrunn av betryggende saksbehandling og kontroll av søknadsdata og hvorfor sauenæringens ønske om raske oppgjør etter meldte tap av beitedyr til rovdyr er viktigere enn å sikre rett utbetaling gjennom krav til dokumentasjon og kontroll.

I regjeringens politiske plattform for 2009–2013 (Soria Moria II) fremgår at den vil endre dagens erstatningsordning for husdyr med sikte på at faktiske husdyrtap erstattes. Oppdraget om å etablere en ekspertgruppe for dette er gitt til DN, se vedlegg med mandat og medlemmer. Forhold som saksbehandlingstid, søknadsskjema, dokumentasjonsgrad og samordning av søknadsdata skal vurderes. Når det gjelder saksbehandlingsrutinene og avveininger mellom hensynet til utbetalingstidspunkt og saksbehandlingstid, viser jeg til Innst. S. nr. 301 (1996–1997) s. 14 andre spalte, der det fremgår: ”Komiteen mener næringen må få utbetalt erstatningen i det året tapet skjer.” Videre vises til s. 15 første spalte der det fremgår: ”Komiteen viser til at dette innebærer at erstatningsutbetalingene må skje gjennom en egen overslagsbevilgning på statsbudsjettet.” Disse merknader er i etterkant fulgt opp av departementet, slik at bevilgningsordningen er endret og hoveddelen av erstatningene utbetales i det aktuelle skadeår.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 7. desember 2010

Anders Anundsen

leder og ordf. for Statsministerens kontor, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

Marit Amundsen

Jette F. Christensen

Per-Kristian Foss

ordf. for Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet, utenrikssaker

ordf. for Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet

ordf. for Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet

Trine Skei Grande

Ulf Erik Knudsen

Martin Kolberg

ordf. for Kulturdepartementet

ordf. for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

ordf. for Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet

Ola Borten Moe

Marit Nybakk

Hans Olav Syversen

ordf. for Forsvarsdepartementet og Miljøverndepartementet

ordf. for Arbeidsdepartementet og Utenriksdepartementet, utviklingssaker

ordf. for Justis- og politidepartementet

Første kapittel