Kommunal- og regionaldepartementet hadde i 2009
et utgiftsbudsjett på 103,9 mrd. kroner. Departementet har ansvar
for fire virksomheter og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Riksrevisjonen konstaterer at det er svakheter
i styringsdialogen mellom Kommunal- og regionaldepartementet og
underliggende virksomheter når det gjelder ikt-sikkerhet. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet er opptatt av at underliggende virksomheter
drifter etter anbefalte standarder for informasjonssikkerhet, men
at det ikke har pålagt disse særskilt å identifisere og klassifisere
informasjon og ikt-systemer. Departementet opplyser at dette er
gjort på bakgrunn av informasjonens egenart og sektorens begrensede
operative rolle i samfunnsberedskapen. Departementet opplyser videre
at det er i gang med å implementere et styringssystem for informasjonssikkerhet
(ISMS) med felles retningslinjer og maler for gjennomføring av standardisert identifikasjon,
klassifisering og risikovurdering av informasjonsaktiva.
Riksrevisjonen vil peke på at departementet gjennom
styringsdialogen ikke har pålagt sine underliggende virksomheter
å identifisere og klassifisere informasjon og ikt-systemer. Videre at
departementet ikke har sett det hensiktsmessig å definere hva som
anses som vesentlig avvik når det gjelder ikt-sikkerhetshendelser.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp implementeringen
av det nye styringssystemet i underliggende virksomhet.
Revisjonen viser at 133 mill. kroner av den
totale tilskuddsrammen for vedlikehold kan være brukt til vedlikeholdsprosjekter
som er gjennomført av kommunenes egne etater. Etter Riksrevisjonens oppfatning
ville kjøp av vedlikeholds- og rehabiliteringstjenester fra private
entreprenører kunne ha ført til bedre måloppnåelse.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vurderer
Stortingets kriterier for bruk av vedlikeholdstilskuddet til ikke
å skille mellom gjennomføring av prosjekter i egen regi og kjøp
av vedlikeholdstjenester fra det private markedet. Departementet
opplyser at det forutsetter at de kommunale nyansettelsene i denne
sammenhengen i stor grad har henvendt seg til det samme arbeidsmarkedet
som bygge- og anleggsnæringen, slik at noe av arbeidsledigheten
ble fanget opp. Videre forutsetter departementet at kommunale kjøp
av bygge- og vedlikeholdsrelaterte varer vil stimulere økonomien
i denne næringen.