1.1.1 Revisjonsomfang

For regnskapsåret 2009 har Riksrevisjonen avgitt 205 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og 21 avsluttende revisjonsbrev med merknad. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskapet og/eller gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet. Det avgis ikke avsluttende revisjonsbrev til Statsministerens kontor og departementene. Resultatet av revisjonen for Statsministerens kontor, departementene og de underliggende virksomhetene omtales under del III.

Riksrevisjonen har ikke merknader til regnskapet for administrasjonen av Svalbard eller til forvaltningen og gjennomføringen av budsjettet for Statsministerens kontor. Det har ikke vært vesentlige endringer i antall avsluttende revisjonsbrev med merknad de siste årene.

Det er videre avgitt revisjonsberetning til sju nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen reviderer også de kommunevise skatteregnskapene, som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.

1.1.2 Generelle merknader og gjennomgående funn

Informasjonsflyt og samhandling

Det er avgjørende for forvaltningens omdømme at befolkningen har tiltro til at Stortingets vedtak blir gjennomført i samsvar med forutsetningene. Riksrevisjonen har i flere tilfeller stilt spørsmål ved om viktige samfunnsoppgaver er løst på en tilfredsstillende måte, og om det er etablert en god nok dialog mellom de ulike departementene og mellom departementer og underliggende virksomheter, fylker og kommuner. Det pekes på at svakheter i oppgaveløsningen og mangelfull informasjonsflyt og samhandling kan svekke tilliten til forvaltningen, og skape usikkerhet om hvorvidt borgernes lovbestemte rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte. Videre blir det uttrykt bekymring for at svakhetene og manglene også kan ha konsekvenser for enkeltpersoners rettssikkerhet.

Budsjettering og regnskapsføring

Bevilgningsreglementet er det overordnede regelverket for budsjettarbeidet i Stortinget og i forvaltningen. Ifølge reglementet for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser har departementene ansvaret for at økonomiforvaltningen blir innrettet i samsvar med gjeldende lover og regler. Riksrevisjonen rapporterer om flere brudd på reglementenes grunnleggende prinsipper, og gir uttrykk for at det må etableres bedre rutiner og prosedyrer som sikrer korrekt budsjettering og regnskapsføring.

Informasjonssikkerhet

Riksrevisjonen har revidert organisering og styring av informasjonssikkerheten i alle departementene og 34 virksomheter. Bestemmelser om økonomistyring i staten, nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten 2007–2010 og NS-ISO/IEC 27002:2005 Informasjonsteknologi – Sikkerhetsteknikk – Administrasjon av informasjonssikkerhet er lagt til grunn for revisjonen. Retningslinjene har som formål å skape en felles forståelse for utfordringer, og å identifisere områder der det er behov for en ekstra innsats for å styrke den nasjonale informasjonssikkerheten.

Revisjonen har vist at det er til dels alvorlige svakheter og mangler innenfor informasjonssikkerhetsområdet. Merknadene er blant annet knyttet til manglende identifisering og klassifisering av informasjonsaktiva, ufullstendige risikoanalyser og mangelfull beskyttelse av ikt-infrastruktur. Dette medfører risiko for uautorisert spredning og endring av informasjon, og manglende tilgjengelighet til informasjon og informasjonssystemer. Riksrevisjonen har blant annet vesentlige merknader til hvordan Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet ivaretar sitt samordningsansvar for ikt-politikken, og til informasjonssikkerheten hos Departementenes servicesenter. Det er gitt merknader til 11 departementer vedrørende deres styring av informasjonssikkerheten innenfor sin sektor. Videre har 10 virksomheter fått avsluttende revisjonsbrev med merknad knyttet til vesentlige mangler ved informasjonssikkerheten.

Tiltak rettet mot finansuroen

Verdensøkonomien gikk inn i en kraftig nedgangskonjunktur høsten 2008, og som følge av denne situasjonen la regjeringen fram bankpakken, tiltakspakken og kredittpakken. Disse hadde som mål å dempe virkningene av den internasjonale finans-uroen på norsk økonomi. Riksrevisjonens kontroll har vist at intensjonene i disse pakkene i all hovedsak er oppfylt, men det er gitt merknader til Samferdselsdepartementet for manglende bruk av tiltaksmidlene i 2009, og til Kommunal- og regionaldepartementet for forhold knyttet til måloppnåelse i forbindelse med kjøp av vedlikeholds- og rehabiliteringstjenester.

Brukerorientering

Riksrevisjonen har vurdert brukerorientering i alle departementene og utvalgte virksomheter. Riksrevisjonen mener at det er et forbedringspotensial i å beskrive klarere mål for anvendelsen av brukerundersøkelser, krav til bruk av resultatene og utvikling av tiltak basert på disse. Saken omtales under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Anskaffelser

Riksrevisjonen har i flere år rapportert om mang-lende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, og revisjonen for 2009 viser at det fortsatt er utfordringer på området. Regelverkets intensjoner er blant annet at det skal bidra til større profesjonalitet i anskaffelsesprosessene, og at fellesskapets midler skal utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive og samfunnstjenlige innkjøp. Offentlig sektor foretar anskaffelser for vesentlige beløp hvert år, og omfanget tilsier at selv marginale forbedringer i forhold til å følge regelverket kan ha stor samfunnsøkonomisk effekt.

Oppfølging av tidligere saker

Departementenes oppfølging av forhold som Riksrevisjonen tidligere har rapportert til Stortinget omtales under det enkelte departement. Revisjonen for 2009 har vist at mer enn 90 prosent av sakene enten kan avsluttes eller at nødvendige tiltak er iverksatt slik at den videre oppfølging kan skje i den løpende revisjonen. Oppfølging av de resterende sakene rapporteres særskilt i Dokument 1 for neste år.