Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt
at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2011 foreslås
bevilget kr 360 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kapittel
11 Komiteens tilråding pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene pkt.
b. Lånetransaksjoner.
For 2011 foreslås bevilget 757,25 mill. kroner under
post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Fondet for forsking og nyskaping vart oppretta 1. juli
1999 og har frå 1. januar 2010 ein fondskapital på 77 mrd. kroner.
Fondet skal medverke til å oppfylle dei overordna prioriteringane i
forskingspolitikken. Fondet har i dei siste åra vore eit viktig
instrument for å styrkje løyvingane til forsking. Framfor alt har
midlane gått til satsingar som betrar kvaliteten i norsk forsking.
Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet
for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner frå 1. januar 2011,
slik at samla kapital blir 80 mrd. kroner.
Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping
blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar
renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at målet til et samlet politisk Norge er at 3 pst. av BNP skal
benyttes innen forskning, 1 pst. finansiert av staten og 2 pst.
av næringslivet. I 2010 vil staten bruke mer enn 0,9 pst. mens næringslivet
vil bruke 0,75 pst. Dette illustrerer at vi har en vei å gå før
målet er nådd. Det må fortsatt et sterkt offentlig engasjement til. Disse
medlemmer vil derfor styrke Fondet for forskning og nyskaping
med 20 mrd. kroner, hvorav 10 mrd. kroner går til petroleumsforskning.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med en tung satsing på både grunnforskning og næringsrettet
forskning. Her må man forsterke de kompetansetunge miljøene, og
satse på kvalitet og nyskaping.
Norge befinner seg midt i en internasjonal brytningstid
i overgangen til en post-industriell kunnskapsøkonomi. Disse
medlemmer mener at et slagkraftig Forskningsråd med klare
nasjonale oppdrag og strategier og midler til nasjonale grunnforsk-ningsprogrammer
er nødvendig for å løse morgendagens utfordringer, og disse
medlemmer foreslår derfor å øke midlene til rådighet i Fondet
for forskning og nyskaping.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjett for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondskapital - Fondet for forsking og nyskaping | 13 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er nødvendig med en større vekst i fondskapitalen enn det regjeringen
foreslår, først og fremst fordi ny rente på tidligere innskudd vil
gi lavere avkastning fra Forskningsfondet i årene fremover. Disse
medlemmer viser til at regjeringen selv har anslått at for
å opprettholde dagens avkastning må kapitalen styrkes med om lag
10 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondet for forskning og nyskaping | 10 000 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det ble foreslått å styrke Forsk-ningsfondet med 25 mrd. kroner
utover regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondskapital Fondet for forskning og nyskaping | 28 000 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre vil
påpeke at Forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen
i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og
etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen
– de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond
som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker
det slik i rapport 41/2009:
«Forskningsfondets rolle i den samlede finansie-ringen
fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens
andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen
av avkastningen tiltatt».
Dette medlem vil advare sterkt
mot denne utviklingen.
Dette medlem mener videre at
den foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres
som offensiv nok. Dette medlem foreslår i stedet,
i tråd med Venstres programfestede løfte, å styrke fondsbeholdningen
med 70 mrd. kroner utover regjeringens forslag fra 1. januar 2011.
Fondet vil etter dette utgjøre 150 mrd. kroner. Dette medlem vil
understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet
og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt
at regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen
bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger
på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping | 70 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Fondet for forskning
og nyskaping – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999
var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter
hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere
år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal
finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det
slik i rapport 41/2009:
«Forskningsfondets rolle i den samlede finansie-ringen
fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens
andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen
av avkastningen tiltatt.»
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot denne utviklingen. Disse medlemmer mener videre
at den foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres
som offensiv nok.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
behovet for å fortsette opptrapping av midler til investering i
vitenskapelig utstyr, som er viktig for at norske forskere skal
kunne hevde seg i en stadig hardere internasjonal konkurranse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 96 | Fondskapital - Fond for vitenskapelig utstyr | 5 000 000 000» |
I forslag til vedtak bes det om Stortingets
samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner under
kap. 571 post 90 og 50 mill. kroner under kap. 572 post 90 i 2011
som forskudd på rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene for
2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kap.
11 Komiteens tilråding, pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene.
Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto
utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post
90, jf. omtale under denne posten.
Anslaget på brutto utbetalinger er på 10 000 mill.
kroner i 2011. Dette er 4 000 mill. kroner høyere enn saldert budsjett
2010. Økningen skyldes i hovedsak at rentevilkårene i SPK i forhold til
det generelle markedet oppfattes som gunstige og vedtaket om å øke
lånerammen fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner i forbindelse
med lønnsoppgjøret for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
i 2010. Anslaget inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte
renter pr. 31. desember 2011, med 88 mill. kroner.
Forventet utgående balanse pr. 31. desember 2011
er anslått til 38 364 mill. kroner. Utestående lån pr. 31. desember
2011 er forventet å utgjøre 38 276 lån. Det er lagt til grunn en
oppdatering av forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp fra 1,14
mill. kroner i saldert budsjett 2010 til 1,28 mill. kroner i budsjettperioden.
Videre er det lagt til grunn en prognose på 150 utbetalte lån pr.
uke i hele budsjettperioden mot 100 utbetalte lån pr. uke i saldert
budsjett 2010.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter
på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før
2008, jf. omtale av opptrekksrenter i post 83. I 2009 utgjorde opptrekksrenter
på denne posten 47,6 mill. kroner.
For 2011 foreslås det budsjettert med 9,5 mill. kroner
knyttet til renter på byggelån tatt opp før 2008.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 der store
deler av samferdselssatsingen finansieres gjennom avkastning av infrastrukturfond
til rentekompensasjon. Det er derfor tallene for investeringer er
langt høyere enn tallene for budsjettmessige bevilgninger. I tillegg
foreslår disse medlemmer å øke rammen for direkte
utgiftsmessige bevilgninger med 6,5 mrd. kroner for 2011, og 3,5
mrd. kroner over et utenlandsbudsjett.
Disse medlemmer ønsker å endre
budsjettføringen slik at bygging av infrastruktur behandles som
investering og ikke som årlig utgift. Dette kan gjøres ved å la
vei-, bane- og kystetatene prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av statlige lån, der rentene kompenseres av deler av inntektene
fra et statlig infrastrukturfond på 300 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår
å starte en gradvis oppbygging av et slikt fond slik at fondet gir
avkastning fra budsjettåret 2011. Med adgang til lånefinansiering
av større, sammenhengende prosjekter kan slike fremskyndes kraftig
og realiseres vesentlig raskere – uavhengig av de årlige statsbudsjettene.
Tabellene nedenfor illustrerer fondets utvikling og kostnadene knyttet
til fremskrevet rentekompensasjon for vei, jernbane, storbysatsing,
kystformål og bredbånd:
Tabell 1 - Infrastrukturfond | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | Videre årlig: |
Årlig avsetning | 60 mrd. | 60 mrd. | 60 mrd. | 60 mrd. | 60 mrd. | 0 |
Akkumulert fond | 60 mrd. | 120 mrd. | 180 mrd. | 240 mrd. | 300 mrd. | 300 mrd. |
Årlig avkastning | 3,00 mrd. | 6,00 mrd. | 9,00 mrd. | 12,00 mrd. | 15,00 mrd. | 15,00 mrd. |
Tabell 2 - rentekompensasjon | budsj 2011 | budsj 2012 | budsj 2013 | budsj 2014 | budsj 2015 | budsj 2016 |
Årlig avkastning infra-strukturfond | 3 000 mill. | 6 000 mill. | 9 000 mill. | 12 000 mill. | 15 000 mill. | 15 000 mill. |
Investeringsramme som
innfases gjeldende år | 51 309 mill. | 52 173 mill. | 52 173 mill. | 52 173 mill. | 52 173 mill. | 52 173 mill. |
Investeringsramme brukt tidligere
år | 2 000 mill. | 53 309 mill. | 105 481 mill. | 157 654 mill. | 209 826 mill. | 261 999 mill. |
Rentekompensasjons-bevilgning | 957 mill. | 2 747 mill. | 4 552 mill. | 6 357 mill. | 8 163 mill. | 9 968 mill. |
Overskudd som kan brukes til andre samferdselsmål | 2 043 mill. | 3 253 mill. | 4 448 mill. | 5 643 mill. | 6 837 mill. | 5 032 mill. |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjett for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1321 | | Infrastrukturfond | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 60 000 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å tilføre Statkraft 1 mrd. kroner i økt egenkapital.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
950 | | Statkraft | |
| 91 | Kapitalinnskudd | 1 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt
av å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging,
drift og vedlikehold av anlegg innenfor samferdselssektoren. Disse
medlemmer ser med bekymring på situasjonen hvor dagens regjering
har nektet å ta i bruk nye og mer effektive modeller for organiseringen
av samferdselssektoren.
Etterslepet på norske veier og jernbane har
økt betydelig fra år til år. Disse medlemmer mener
derfor at det er nødvendig å etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål
for å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold
av vei- og jernbanenettet. Dette fondet skal være på 50 mrd. kroner,
og den årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1330 | | Særskilte transport-tiltak | |
| 95 | Infrastrukturfond, kapitalinnskudd | 50 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kulturminner
og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte
og for samfunnet. Disse medlemmer erkjenner at viktige
kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.
I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner
varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet,
og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr.
428, 8. juni 2005, der regjeringen oppfordres til å gjennomføre
en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredete
bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige
ressurser. Disse medlemmer har merket seg at Riksantikvaren
i Aftenposten 7. oktober 2010 var kritisk til om regjeringens forslag
til bevilgninger i budsjettproposisjonen er tilstrekkelig for å
oppnå dette målet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede
bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige
som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat
eie. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet
for 2011 ikke er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring
av vedlikehold på fredede hus. Videre er budsjettpostene hos Riksantikvaren
som er relevante for fredede bygg, ikke foreslått økt. Disse
medlemmer viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Høyre foreslår
å innføre regnskapsligning for eiere av fredede bygg slik at det
blir mulig med skattemessige avskrivninger for vedlikehold av fredede
bygg. Disse medlemmer mener videre at det ikke skal
være anledning for kommunene til å kreve eiendomsskatt for fredede
bygninger, og viser til forslag om dette i Innst. 2 S (2010–2011).
Disse medlemmer vil understreke
behovet for at regjeringen følger opp Stortingets intensjoner.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 100 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til behovet for å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene
fram i lyset. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalavsetningen
til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2011.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Fondskapital | 200 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
– både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn.
Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.
Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar
for å ta vare på disse.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette
medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen. Dette
medlem vil blant annet vise til at regjeringen har åpnet
opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver
– uten å øke fondets størrelse samtidig. Dette medlem viser
i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2011
hvor det foreslås å øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med
200 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Fondskapital | 200 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den antageligvis største utfordringen verden står overfor
er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse
medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at
dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll,
og gjennomsnittelig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over
før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser
stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80
pst. av dagens nivå innen 2050. Disse medlemmer mener
at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi
som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har
merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer
klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering
vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til
rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi
gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift
som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere
i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.
Disse medlemmer mener at også
det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi.
Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver
statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi,
samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.
Disse medlemmer mener derfor
at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de
nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener
at miljøteknologi bør bli et fjerde prioritert område for bruk av
avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, ved siden av områdene
som er nevnt i handlingsregelen; kunnskap/forskning, infrastruktur
og vekstfremmende skattelettelser.
Disse medlemmer foreslår derfor
at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til
investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og
foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet
for 2011. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til
forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar
energi.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1441 | | Klima- og forurensningsdirektoratet | |
| 90 | Fond for miljøvennlig teknologi, kapital-innskudd | 5 000 000 000» |
Posten omfatter avdrag på langsiktige statsobligasjonslån.
Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser av obligasjonene
er ikke tallfestet, da det er vanskelig å anslå omfanget av disse
transaksjonene. I tillegg kan det redusere statens forretningsmessige
handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp.
Det er forfall av et stort obligasjonslån i 2011, og avdragene anslås
til 46 150 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon.
Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen
vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier
mer lønnsomme og effektive. Disse medlemmer mener
det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser
som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar
energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil
ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass.
Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Disse
medlemmer foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen
med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer forutsetter at
regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte
som er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges
til grunn i ordningen med grønne sertifikater.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energi-produksjon | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 5 000 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at det er nødvendig med en sterkere
satsing på utbygging av fornybar energi enn det regjeringen legger
opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger for produksjon
av fornybar energi. Blant annet er potensialet for utbygging av
vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er
realisert. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å
øke kapitalavsetningen til Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås
å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 15 mrd. kroner i 2011
utover regjeringens forslag. Dette medlem foreslår
også å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet
med 275 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energi-produksjon | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 15 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at 10 mrd. kroner øremerkes relevante og fornuftige forskningsprosjekter
innen petroleumssektoren. Avkastningen skal gå til målrettet forskning
bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien
for oljeleting og annen energiforskning. En slik økning i Fondet
for forskning og nyskaping vil i stor grad være utgifter til bedring
av fremtidig inntektservervelse for staten.
De gjenstående petroleumsforekomstene krever stadig
mer bruk av avansert teknologi for å utvinnes lønnsomt og forsvarlig.
Funnene er generelt mindre, lengre til havs og de ligger dypere under
havbunnen. En fornuftig utnyttelse av ressursene på norsk sokkel
forutsetter videre satsing på teknologiutvikling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | | Petroleumsforskning | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 10 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at satsing på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO2
er viktig for å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer mener
at Norge har som en stor produsent av de fossile energikildene olje
og gass et viktig internasjonalt ansvar for å ut-vikle denne teknologien. Disse
medlemmer mener derfor at det er behov for å styrke innsatsen
på forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt
basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2010–2011) der det er foreslått
økt satsing på forskning og utvikling av teknologi for fangst og
lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i CLIMIT med 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 95 | Kapitalinnskudd
CLIMIT | 1 000 000 000» |
Løyvinga på posten dekkjer Lånekassens samla nye
utlån i 2011, og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalte
ved utgangen av året.
Tidlegare vart berekna renter som vart betalte
i året, også førte på denne posten, med ein tilsvarande motpost
på inntektssida under kap. 5310 post 90. Dette vart endra frå 2010
ved at begge løyvingane blir nedjusterte, slik at det berre er dei
rentene som ikkje blir betalte ved utgangen av budsjettåret, som
er synlege på denne posten som auke i låneløyvinga. Endringa inneber
ikkje endringar for korleis renteinntektene blir førte på kap. 5617
post 80. Varsla gebyr blir ikkje lenger førte på post 90.
Nye utlån til kundar samt omgjeringar er berekna
til å utgjere om lag 16,4 mrd. kroner, medan utlån til ubetalte
renter er berekna til å utgjere om lag 1,5 mrd. kroner, slik at
den totale løyvinga på posten blir om lag 17,9 mrd. kroner i 2011.
Forslaget om å opprette om lag 2 200 nye studieplassar
gir ein auke i behovet på posten på om lag 87,6 mill. kroner. Sjå
nærmare omtale under programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre merker seg
at regjeringen, til tross for lovnader i valgkampen, kun foreslår
å justere satsene for utdanningsstøtte med ca 1,5 pst. for studieåret
2011–2012. Dette står i grell kontrast til lovnadene fra samtlige
rødgrønne partier i valgkampen om å innføre 11 måneders studiestøtte
for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke
en del av Soria Moria II. Det er etter dette medlems mening
en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt
i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.
Dette medlem ønsker å innfase
11 måneders studiestøtte for studenter, og viser til svar fra departementet
om at dette ikke vil ha noen budsjettmessig effekt i 2011.
Dette medlem mener videre at
studiestøtten for 2011–2012 må indeksreguleres med utgangspunkt
i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
for 2011, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2010–2011), hvor det bl.a. foreslås
å øke rammene på post 2410.90 med 140,3 mill. kroner som følge av
en slik indeksregulering. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret
2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av
basisstøtten i 2011 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til
nivået i foreslått budsjett.
Dette medlem viser videre til
Venstres alternative statsbudsjett for 2011 hvor det foreslås 2 000
ekstra studieplasser for å dekke økte etterspørsel etter studieplasser
samt å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og første års
utdannelse i ikke-vestlige land, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2010–2011)
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 18 084 949 000» |
Posten omfattet til og med 2009 utbetalinger
av nye lån og lån til rentestøtte. Regnskapstallet for 2009 var
12 586 mill. kroner mot 12 177 mill. kroner i 2008. I 2009 ble hele
tilsagnsrammen på 16 mrd. kroner disponert.
Fra og med 2010 består posten i tillegg til
utbetalinger av lån også av lån til opptjente, men ikke betalte
renter fra kundene. Rentestøtten inngår ikke lenger i posten. Bevilgningen
i 2010 er på 14 242,3 mill. kroner. I første halvår 2010 ble det
utbetalt 8 452,9 mill. kroner. Det er budsjettert med 14 117,6 mill.
kroner på posten i 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med vel 5 mrd. kroner
til 20 mrd. kroner i 2011 for å sikre flere personer med behov for
støtte mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et
behov for å sette av 2 257 mill. kroner til utbetaling av lån under
kap. 2412 post 90.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Utbetaling av lån | 16 374 600 000» |
For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon
Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats
som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra
statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling
og låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. budsjetteres under
kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts-
og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler
et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene
refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden
på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som
Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625.
Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansiering av
Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at
ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt.
Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto
innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2011. Bevilgningen
dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene
og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en
total innlånsbevilgning på 43,7 mrd. kroner for 2011. Anslaget på brutto
innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå
bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren
eller høsten 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere
og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen
på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom
næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem
som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet.
Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig
kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans
for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på
forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter
spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for
2011, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2010–2011). Det satses spesielt
på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig
virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap
Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres
på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon
Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner,
hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer
med 500 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2425 | | Klimatek | |
| 91 | Investeringskapital | 500 000 000» |
SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt
til 700 mill. kroner. Lånerammen var pr. 15. september 2010 utnyttet
med 660 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv velge
løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir,
og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og
med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres,
dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp
et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres
under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326
post 90, jf. nedenfor. Pr. i dag er det anslått at SIVA vil refinansiere
lån på til sammen 155 mill. kroner i løpet av 2011. Dette er et anslag,
og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med endring av budsjettet våren eller høsten 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under rammeområde 20 Garanti-instituttet
for eksportkreditt i avsnitt 3 over.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene.
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt
at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2011 foreslås
bevilget kr 318 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling
av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen
dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter
ved inngangen til året som er ført under kap. 614 post 90 Utlån.
For budsjettåret 2011 er det lagt til grunn årlige innbetalinger
på 4 500 mill. kroner. Dette er 1 000 mill. kroner høyere enn saldert
budsjett 2010. Anslaget inkluderer 64 mill. kroner i tilbakebetaling
av beregnet opptjente ikke betalte renter pr. 1. januar 2011, og
2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget
er basert på en økning i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp,
pluss årlige forventede avdrag i forhold til saldert budsjett 2010.
Forutsetningen om 420 innfrielser pr. måned i hele budsjettperioden
innebærer en økning på 70 innfrielser pr. måned sammenlignet med
saldert budsjett 2010.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de
regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås
at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån tatt
opp før 2008 budsjetteres med 677 mill. kroner for 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner
fra mulige statlige aksjesalg i 2011. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret
når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner
eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak
og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen
under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Nofima fikk i september 2007, som del av etableringen
av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill.
kroner. I tråd med vedtak i revidert budsjett 2010 skal tilbakebetalingstida
på lånet til Nofima forlenges med inntil ti år, men slik at minimum
1/10 av lånestolen og påløpte renter tilbakebetales årlig. De årlige
avdragene beløper seg til 4,284 mill. kroner. I tråd med dette foreslås
det å bevilge 4,284 mill. kroner på posten i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble i
sin tid finansiert gjennom et lån fra staten. Som følge av finanskrisen
ble Avinor gitt avdragsfritak for 2009 og 2010. Flytrafikken har
nå tatt seg opp igjen, og finansmarkedene har normalisert seg. Samferdselsdepartementet
vurderer derfor at det ikke er behov for særskilte tiltak overfor Avinor
i 2011.
I forbindelse med avdragsfritakene ble det lagt til
grunn at løpetiden på lånet skulle holdes uendret, slik at avdragene
for 2009 og 2010 ble lagt til avdragene på de årene som står igjen.
Det nye årlige avdragsbeløpet vil utgjøre 444,4 mill. kroner mot
tidligere 388,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk
juni 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen
ble finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden
ble lagt til lånet. Norges andel av lånet utgjorde 695,4 mill. kroner
pr. 31. desember 2009.
Bompengeselskapet har inngått fastrenteavtale for
hele lånet. Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal fordeles
mellom Norge og Sverige. Regjeringen legger til grunn at Norges
andel av nettoinntektene i 2011 vil være om lag 75 mill. kroner,
hvorav 41 mill. kroner vil gå til avdrag på lån.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av «Samefolkets fond» og er av den oppfatning
at samefolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 2 S (2010–2011) om å oppheve dette fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
4533 | | Sametinget | |
| 90 | Avvikling av Samefolkets fond | 80 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av «Romanifolkets fond» og er av den oppfatning
at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 2 S (2010–2011) om å oppheve dette fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
4540 | | Nasjonale minoriteter | |
| 90 | Avvikling av Romani-folkets fond | 88 000 000» |
Posten gjelder lån til boligformål. Regjeringen foreslår
å bevilge 0,65 mill. kroner for 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag
og betalte berekna renter frå tidlegare år. Avskrivne og betalte
renter er frå 2010 splitta opp i avskrivne og betalte renter i inneverande
og tidlegare budsjettperiodar. Avskriving av ikkje-renteberande
lån samt avskriving av renteberande lån over kap. 2410 pos-tane
73 og 74, som tidlegare vart førte på post 91, blir frå 2010 førte
på post 90. Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna til
å utgjere om lag 5,5 mrd. kroner i 2011. Tilbakebetaling av rentegjeld
frå tidlegare periodar er berekna til å utgjere om lag 1 mrd. kroner
i 2011.Tilbakebetaling frå tap/kostnadsløyvingar utgjer om lag 720
mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter frå tidlegare
periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74). Innbetalte
gebyr og rentefritak blir frå 2010 ikkje lenger førte på denne posten.
Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (konverteringsfondet)
til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap.
2410 post 50.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag,
tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. Det foreslås
en bevilgning på 9 225,2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med vel 5 mrd. kroner
til 20 mrd. kroner for å sikre flere personer med behov for støtte
mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et behov
for å sette av 14,2 mill. kroner til avdrag ut over regjeringens
forslag under kap. 5312 post 90.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5312 | | Husbanken | |
| 90 | Avdrag | 9 239 400 000» |
Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon
Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av
innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning
på 43,25 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av
budsjettet våren eller høsten 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. SIVA
har låneforfall i statskassen på til sammen 155 mill. kroner i 2011.
Det budsjetteres pr. i dag ikke med ytterligere avdrag på SIVAs
statskasselån i 2011 og det foreslås følgelig en bevilgning på 155
mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet
våren eller høsten 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40
mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S.
nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall
i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar
1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.
Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt
på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia
og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben
fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og
begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere
30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag
på lånet ble betalt i 2008. For 2011 er avdragene beregnet til 0,2
mill. kroner.
Avdrag på lån til Latvia vil bli ført under
post 95. Det er ikke budsjettert med ordinære avdrag på dette i
lånet i 2011, jf. kap. 5605 post 86. Eventuell førtidig hel eller
delvis innfrielse av dette lånet vil imidlertid bli ført her.
Avdragene under denne posten er anslått til
0,2 mill. kroner i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter avdrag som staten mottar på egenbeholdning
av statsobligasjoner som benyttes til markedspleieformål. For 2011
er avdragene under denne posten anslått til 6 000 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for
lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under
byggelånsgarantiordningen. På den bakgrunn fremmes det forslag om
en bevilgning på kr 100 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at Statnett som systemoperatør står
foran enorme investeringer knyttet til nybygginger, oppgraderinger
og utenlandskabler i årene som kommer. Foretaket har blant annet planer
om å oppgradere nettet i Finnmark for å legge til rette for industri
og ikke minst som en forutsetning for å kunne utløse en betydelig satsing
på fornybar energi. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å tilføre Statnett
SF 4 mrd. kroner i økt egenkapital.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5680 | | Statsnett SF | |
| 90 | Kapitalinnskudd | 4 000 000 000» |
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner.
Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom
utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler,
post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 59,5 mrd. kroner i
2011. Bevilgningen til statslånemidler er dermed en saldering av statsbudsjettets
inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen
om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen
blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig
årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehov
slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil
kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen
om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte
budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine foregående merknader og bevilgningsforslag på 90-poster.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 144 371 360 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine foregående merknader om bevilgninger
på 90-poster, og fremmer følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 102 907 160 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran,
og fremmer følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 135 629 560 000» |