Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
Stortingets forretningsorden § 21 femte og sjette ledd om fagkomiteenes
behandling av statsbudsjettet. Komiteen fremmer i
denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011
på de budsjettkapitlene som er fordelt til finanskomiteen under
rammeområde 20 Eksportkreditt og rammeområde 21 Finansadministrasjon
mv. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger
på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond
utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse
kapitlene ble fordelt til komiteen i vedtak i Stortinget 11. oktober
2009, jf. Innst. 1 S (2010–2011) fra Stortingets presidentskap om fordeling
til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til
romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2011.
I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i 2011. Oppgaver som vil bli særlig prioritert
av Finansdepartementet i 2011 vil være:
arbeidet med Statens
pensjonsfond
regelverksarbeid på finansmarkedsområdet
innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser
og annen økonomisk kriminalitet
arbeidet med bærekraftig utvikling og klima.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er bred enighet om at marginalskattesatsene på arbeid påvirker arbeidstilbudet.
Det er også alminnelig antatt at dette gjelder for alle inntektsintervaller,
men at påvirkningen er sterkest når det gjelder de lavere inntektsintervallene.
På dette grunnlag er det sterkt ønskelig at det offentlige søker
å hente inn nødvendige skatteinntekter gjennom et bredt skattegrunnlag
kombinert med lave marginalskattesatser. Generelt vil et slikt prinsipp
også ha positive fordelingseffekter, og oppleves som rettferdig.
Disse medlemmer peker på at det
er svært få som vil hevde at skattelettelser er «gratis» for staten,
det vil si at provenytapet som staten får ved skattelettelser i
sin helhet motsvares av økte skatteinntekter skapt av den økte aktiviteten
som det initielle skattekuttet har skapt. Men det foreligger mange
interessante faglige innspill, med ulike konklusjoner, om hvor stort
netto provenytap over tid vil være. Det foreligger også flere interessante
internasjonale studier av hvilke netto provenyeffekter som skatteendringer
i ulike land har medført. Selv om konklusjoner fra slike internasjonale
studier ikke uten videre er overførbare til norsk økonomi, ser disse
medlemmer likevel verdien av å få en bredere faglig vurdering
av dette erfaringsmaterialet. Disse medlemmer understreker
at det å kunne legge til grunn mest mulig faglig kvalitetssikrede
anslag på arbeidstilbudssensitiviteten ved ulike typer skatteendringer,
vil kunne få stor praktisk betydning for budsjettbeslutninger både
fra regjeringens og Stortingets side.
Disse medlemmer anerkjenner den
makro-økonomiske kompetansen som Finansdepartementet og Statistisk
sentralbyrå besitter. Det vil likevel kunne være av stor verdi at
representanter for disse fagmiljøene ble supplert med representanter
fra andre fagmiljøer, for eksempel fra analyseavdelinger i finansinstitusjonene,
og med personer med spisskompetanse på andre relevante fagområder,
for eksempel innen Behavioral Finance.
Disse medlemmer fremmer etter
dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å sette ned et
faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort
og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal
se både på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene
legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Finansdepartementet i liten grad regner inn dynamiske effekter
av skatte- og avgiftslettelser i forbindelse med skatteendringer
i statsbudsjettet. På skatteområdet er dette så godt som fraværende,
mens det opereres med marginale dynamiske effekter, eller priselastisiteter,
innenfor avgiftsområdet.
Disse medlemmer mener det er
innlysende at folks atferd påvirkes av skatte- og avgiftsendringer.
Lavere skatter øker lønnsomheten ved å jobbe og gjør at folk velger
å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger
i økonomien, og forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene
på andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed økte skatte-
og avgiftsinntekter til staten. Dette omtales gjerne som dynamiske
effekter. Én krone i skattelettelse betyr dermed ikke nødvendigvis
én krone mindre i inntekt for staten og én krone mindre til velferd,
slik regjeringspartienes representanter ynder å hevde. Og en skattelettelse
har i de aller fleste tilfeller en viss selvfinansieringsgrad.
Disse medlemmer viser til at
forskere fra blant annet SSB har utarbeidet en analyse presentert
i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert virkningene av
skattereformen 2004–2006. Analysen konkluderer med en selvfinansieringsgrad
som følge av dynamiske effekter på 35 pst.
Disse medlemmer viser også til
at Finansdepartementet har hatt en arbeidsgruppe som jobbet med
dynamiske effekter på skatte- og avgiftsområdet. Gruppens arbeid
ble presentert i Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet for 2010. Arbeidsgruppen
konkluderte med at «budsjettdokumentene bør inneholde analyser av
de samlede virkningene av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske
virkninger, særlig for endringer av en viss størrelse». Finansdepartementet sluttet
seg til konklusjonene, men har foreløpig ikke innarbeidet dette
i budsjettprosessen. Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag om at dette gjøres i budsjettbehandlingen av statsbudsjettet
for 2012.
Disse medlemmer mener dynamiske
effekter finnes i en viss grad innenfor de fleste områder av statsbudsjettets
område, avhengig av hvilke tiltak som gjøres. Det omtales gjerne
som effektiviseringsgevinster, synergier, eller ringvirkninger av
tiltak. Det vil for de fleste være opplagt at økte bevilgninger
til veier vil bedre økonomiens virkemåte ettersom færre vil bruke tid
i kø og heller kan bruke tiden produktivt, og varer vil komme raskere
ut på markedet. Innenfor helsesektoren vil behandling av flere pasienter
og nedkorting av sykehuskøene få folk tilbake til arbeidslivet hvor
de opptjener inntekt og betaler skatt istedenfor å motta sykelønn. Målbarheten
innenfor disse feltene er imidlertid noe mer krevende enn innenfor
skatteområdet. Effektene vil dessuten i liten grad komme til syne
første budsjettår etter at tiltakene settes inn. Dynamiske effekter
innenfor andre områder enn skatt er derfor bare i begrenset grad
tatt med i budsjettallene.
I proposisjonens kapittel 3 er det oversiktstabeller
over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet
«kan overføres», samt årsverksanslag per 1. mars 2010 på Finansdepartementets
område.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over
status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område,
jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Tabell 3.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster under rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Statens forretningsdrift |
2460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 0 |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond
| -71 800 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 71 800 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 20 | 0 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 211 700 000 |
| 71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning | 207 000 000 |
| 72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland
| 4 700 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5614 | | Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 100 000 |
| 80 | Renter | 100 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 20 | 211 800 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 20 | -211 800 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 25. november 2010, der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til -211 800 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
(i 1 000 kr) |
Post/ underpost | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett 2010 | Forslag 2011 |
24 | Driftsresultat: | | | |
24.1 | Driftsinntekter, refusjon av driftsinntekter fra risikoavsetningsfond
| -57 283 | -69 300 | -71 800 |
24.2 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 57 283 | 69 300 | 71 800 |
| Sum post 24 | 0 | 0 | 0 |
Økt arbeidsmengde har gjort at GIEK har hatt behov
for å øke antallet årsverk betraktelig. Omfanget av garantiansvar
og nye poliser er langt høyere enn tidligere. GIEK ser fortsatt
behov for å styrke bemanningen innen søknadsbehandling, porteføljevurdering,
risikoanalyse, juridisk saksbehandling og administrasjon, spesielt
personal og lønn. Det foreslås en ramme for administrasjonsbudsjettet
på 71,8 mill. kroner i 2011.
GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter
fra ordningene. Videre planlegges anskaffelse av ny saksbehandlings-
og dokumenthåndteringsløsning. Kostnadsomfanget for de nye systemene
er ikke klart.
Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får
nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i
Norge. Garantiene er spesielt viktige for små og mellomstore eksportører,
ved eksport til risikoutsatte land, og i perioder med ustabilitet
i finansmarkedene.
Pr. 3. september 2010 var 75,3 mrd. kroner bundet
under rammen, og søknader for 28,5 mrd. kroner lå til behandling.
For å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås
garantirammen vedtatt i forbindelse med revidert budsjett 2010 videreført.
Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar
i 2011 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås
på dette grunnlag satt til 120 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak
VIII, 2.
Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier
som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt
under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement.
Pr. 3. september 2010 var 0,75 mrd. kroner bundet under rammen,
og søknader for 1,2 mrd. kroner lå til behandling.
Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en
ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner
i 2011, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det
til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag
til vedtak VIII, 3.
Rammen for ordningen er i dag 6,5 mrd. kroner. Pr.
3. september 2010 var garantier for 1,2 mrd. kroner bundet under
rammen og søknader for 0,8 mrd. kroner lå til behandling. På bakgrunn
av fortsatt usikkerhet i markedene og vurdering av forventet aktivitetsnivå
av det utvidede virkeområdet foreslås ordningen videreført med en
totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen
6,5 mrd. kroner i 2011, jf. Forslag til vedtak VIII, 4.
Ordningen gjelder kraftintensiv industris kjøp
av kraft på langsiktige vilkår og er forebeholdt virksomheter innenfor
trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller.
Garantier kan gis til enkelvirksomheters kraftkjøp eller til kraftkjøp
foretatt av en sammenslutning av virksomheter (konsortier) innenfor
kraftintensiv industri. Garantier skal ikke ytes til industribedrifter
og konsortier som er i økonomiske problemer.
Formålet med ordningen er å gjøre det lettere
for industrien å skaffe seg langsiktig finansiering ved inngåelse
av langsiktige kraftavtaler. Dette kan skape økt likviditet i markedet
for lange kraftavtaler og vil være et viktig bidrag til å sikre at
den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i
Norge.
En kraftavtale må ha en varighet på minst sju
år for å kunne bli omfattet av ordningen og garantier kan gis for
kraftavtaler på inntil 25 års varighet. Garantier kan stilles både
overfor kraftselger og banker og andre långivere som finansierer
kraftkjøpet. Kraftavtaler det garanteres for, må være inngått med
en kraftselger i EØS-området. Dette inkluderer både omsettere av kraft
og kraftprodusenter.
Ordningen skal være på ordinære forretningsmessige
vilkår og innenfor EØS-avtalens rammer. Dette innebærer at GIEK
i forvaltningen av ordningen vil ha en risikobasert tilnæring ved inngåelse
av garantier og ved fastsettelse av garantipremier som påser at
ordningen er selvfinansierende på lang sikt og innenfor EØS-avtalen. Risikoen
vil ved hver enkelt garantistillelse vurderes på grunnlag av alle
relevante faktorer, inkludert forhold som garantitakers kredittverdighet,
garantitakers sikkerhetsstillelse, den konkrete kraftavtalen og
relevante markedsforhold. Klassifikasjon av risiko danner grunnlaget
for garantipremiens størrelse.
Garantier i ordningen kan gjelde ved konkurs, insolvens
og manglende betalingsvilje. Garantiene skal være koblet til en
konkret transaksjon, for et angitt beløp eller beløpsandel og for
en begrenset tidsperiode. I tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler
skal garantiene til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den utestående
finansielle forpliktelsen garantien svarer mot. Ved mislighold kan
GIEKs tapsdekning maksimalt utgjøre 80 pst. av det tapet som oppstår.
Langsiktige kraftavtaler skal kunne stilles
som sikkerhet for garantier og lån ved inngåelse av langsiktige
kraftavtaler. Formålet er å redusere garantistillers, eventuelt
långivers, risiko. For å få dette til er det behov for en lovendring. Nærings-
og handelsdepartementet har derfor sendt på høring et lovforslag
om endring av dekningsloven som sikrer at en avtale om inntreden
i langsiktige kraftavtaler står seg i en konkurssituasjon.
Ordningen er sendt til EFTAs overvåkningsorgan
ESA til notifisering. Notifisering vil gi økt rettslig trygghet
for partene om at ordningen er i tråd med statsstøtteregelverket
i EØS-avtalen.
Det foreslås at totalrammen for nye tilsagn
og garantiansvar i 2011 under Garantiordning for langsiktige kraftavtaler
til kraftintensiv industri settes til 20 mrd. kroner, jf. Forslag
til vedtak VIII, 5.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag I og II under kap. 11 Komiteens
tilråding.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett 2010 | Forslag 2011 |
71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning | 574 800 | 385 500 | 207 000 |
72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland
| 16 800 | 5 300 | 4 700 |
| Sum kap. 5460 | 591 600 | 390 800 | 211 700 |
Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–1984) og
statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet
utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig
ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres
fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene
for 2011 er i henhold til dette.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag under postene 71 og 72.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
80 | Renter | 1 255 | 2 800 | 100 |
| Sum kap. 5614 | 1 255 | 2 800 | 100 |
Det er stor usikkerhet knyttet til behovet
for lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger
under byggelånsgarantiordningen. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning
på kr 100 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 er ført opp
under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar
med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf.
avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum
som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden
§ 21 femte ledd.
Tabell 4.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster under rammeområde 21
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | 349 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 297 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 40 400 000 |
| 70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet | 11 800 000 |
1602 | | Finanstilsynet | 303 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 293 900 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 000 000 |
1605 | | Senter for statlig økonomistyring | 346 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 320 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 25 500 000 |
1608 | | Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring | 16 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 16 100 000 |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | 1 449 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 362 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 87 300 000 |
1618 | | Skatteetaten | 4 664 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 297 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 127 600 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 147 400 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 92 400 000 |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | 701 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 503 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 188 900 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 9 600 000 |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | 15 960 000 000 |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 14 500 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 460 000 000 |
1634 | | Statens innkrevingssentral | 269 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 253 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 15 300 000 |
1637 | | EU-opplysning | 4 800 000 |
| 70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | 4 800 000 |
1638 | | Kjøp av klimakvoter | 433 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 8 300 000 |
| 21 | Kvotekjøp, generell ordning, kan
overføres | 415 000 000 |
| 22 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan
overføres | 10 000 000 |
1645 | | Statens finansfond | 10 000 000 |
| 70 | Tilskudd til drift | 10 000 000 |
1650 | | Statsgjeld, renter mv. . | 22 588 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 35 900 000 |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 22 552 500 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 21 | 47 097 600 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4600 | | Finansdepartementet | 12 300 000 |
| 2 | Diverse refusjoner | 500 000 |
| 85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 11 800 000 |
4602 | | Finanstilsynet | 9 000 000 |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 9 000 000 |
4605 | | Senter for statlig økonomistyring | 37 200 000 |
| 1 | Økonomitjenester | 37 200 000 |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | 258 900 000 |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 400 000 |
| 2 | Andre inntekter | 2 800 000 |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr | 2 000 000 |
| 4 | Diverse refusjoner | 2 700 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 240 000 000 |
| 85 | Overtredelsesgebyr - valutadeklarering | 5 000 000 |
4618 | | Skatteetaten | 105 900 000 |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | 50 000 000 |
| 2 | Andre inntekter | 31 400 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 23 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 500 000 |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | 199 200 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 300 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 188 900 000 |
| 85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 |
4634 | | Statens innkrevingssentral | 1 803 500 000 |
| 2 | Refusjoner | 33 500 000 |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | 250 000 000 |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 225 000 000 |
| 87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | 225 000 000 |
4638 | | Salg av klimakvoter | 730 000 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 730 000 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | 798 373 000 |
| 30 | Avskrivninger | 798 373 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5603 | | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | 86 190 000 |
| 80 | Renter av statens faste kapital | 86 190 000 |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | 10 535 300 000 |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 1 260 800 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 1 000 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 789 500 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 79 600 000 |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 237 700 000 |
| 85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv. | 6 910 900 000 |
| 86 | Renter av lån til andre stater | 400 000 |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond | 159 400 000 |
| 89 | Garantiprovisjon | 96 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 21 | 14 575 863 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 21 | 32 521 737 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 25. november 2010, der netto utgiftsramme for rammeområde
21 er fastsatt til 32 521 737 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine alternative budsjettforslag for
2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011), som har en lavere ramme for område
21. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke
bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å redusere driftsutgiftene til finansadministrasjon, og mener det
er rom for å hente ut effektiviseringsgevinster. I mange tilfeller
er systemene konstruert tungvint og irrasjonelt, noe som koster
både næringslivet og det offentlige store beløp, uten at det skapes
verdier i samfunnet.
Disse medlemmer foreslår å avvikle arveavgiften,
noe som vil medføre redusert behov for administrasjon innen dette
området. Likeledes vil avvikling av avgiften for sluttbehandling
av avfall redusere byråkratiet. Disse medlemmer foreslår
også tollreduksjoner som vil redusere arbeidsmengden i Toll- og avgiftsetaten.
Disse medlemmer foreslår som
et ledd i å avvikle Senter for statlig økonomistyring (SSØ) langt
lavere bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener
statlige virksomheter heller kan anskaffe økonomistyringssystemer
fra det private næringsliv fremfor at dette skal gå igjennom SSØ.
Disse medlemmer mener det skal
svært gode grunner til at utgiftene til offentlig administrasjon
skal øke utover lønns- og kostnadsutviklingen. Disse medlemmer registrerer
videre at regjeringen år etter år begrunner sine kostnadsøkninger
ut ifra behovet for mer effektive datasystemer. Slike påståtte effektiviseringsgevinster
har imidlertid ikke blitt synliggjort de påfølgende budsjettårene. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader og forslag under pkt. 4.27 nedenfor.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis budsjettforslag
for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011), og vil ikke fremme egne bevilgningsforslag
under rammeområde 21 Finansadministrasjon i denne innstilling. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten
ble foreslått styrket med 10 mill. kroner og skatteetaten med 30
mill. kroner. Dette medlem foreslo en styrking av
arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond utland med 2 mill. kroner.
Dessuten foreslo dette medlem en økning i Husbankens
låneramme fra 15 til 20 mrd. kroner, noe som medfører økte renteutgifter
på 40,8 mill. kroner under dette rammeområdet. Dette medfører at
rammeområde 21 samlet ble styrket med 82,8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2
S (2010–2011), som har et annet forslag til samlet ramme for område
21. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag
under rammeområde 21 Finansadministrasjon, men henviser til sine
alternative forslag slik disse framstår i Innst. 2 S (2010–2011).
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Driftsutgifter | 281 472 | 287 700 | 297 600 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 40 486 | 37 200 | 40 400 |
70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet | 11 800 | 11 800 | 11 800 |
95 | Kapitalinnskudd, Statens obligasjonsfond | 50 000 000 | | |
| Sum kap. 1600 | 50 333 758 | 336 700 | 349 800 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt
4.2.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
2 | Diverse refusjoner | 1 596 | 500 | 500 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 5 170 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 1 498 | | |
85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 11 847 | 11 800 | 11 800 |
| Sum kap. 4600 | 20 111 | 12 300 | 12 300 |
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Driftsutgifter | 266 628 | 286 900 | 293 900 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 10 000 |
| Sum kap. 1602 | 266 628 | 286 900 | 303 900 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Innst. 2 S (2010–2011) og Høyres alternative budsjett
hvor det er foreslått å styrke Finanstilsynet med 5 mill. kroner
utover forslaget til regjeringen. I en periode med ettervirkninger
av en global finanskrise er arbeidet til Finanstilsynet svært viktig.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
2 | Refusjoner | 1 820 | | |
3 | Prospektkontrollgebyrer | | | 9 000 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 4 331 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 2 225 | | |
| Sum kap. 4602 | 8 376 | | 9 000 |
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Driftsutgifter | 305 129 | 309 500 | 320 800 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 401 | | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 6 405 | 15 400 | 25 500 |
| Sum kap. 1605 | 312 935 | 324 900 | 346 300 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknad under avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Økonomitjenester | 46 411 | 35 700 | 37 200 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 55 | | |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 3 032 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 4 115 | | |
| Sum kap. 4605 | 53 613 | 35 700 | 37 200 |
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 12 596 | 16 600 | 16 100 |
| Sum kap. 1608 | 12 596 | 16 600 | 16 100 |
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til arbeidet med å prøve ut regnskapsprinsipper og periodisering
i statlige virksomheter. Disse medlemmer viser til
at norsk offentlig infrastruktur forfaller. Rapporten «State of
the Nation» dokumenterer dette. Noe av feilen ligger etter disse
medlemmers mening i budsjetteringssystemet, der disse
medlemmer har forslag til forbedringer.
Disse medlemmer viser til at
statsbudsjettet føres etter kontantprinsippet, hvor man kun ser på
utgifter, og ikke skiller mellom kostnader og investeringer slik
bedrifter gjør i sin regnskapsføring. Investeringsprosjekter taper
investeringskampen på Stortinget. Dette skyldes etter disse medlemmers syn
at man ikke kan fordele investeringsbeløpet over flere år, til tross
for at prosjektet har en lang levetid.
I det offentlige Norge er pengene brukt og kostnaden
tatt idet man har betalt for investeringen. Den er så er ute av
regnskapet. Disse medlemmer mener et slikt system
gir utilfredsstillende kontroll over driftsmidlenes tilstand.
Disse medlemmer mener tiden er
moden for en omfattende reform for hvordan statsbudsjettet utformes.
En grunnleggende forutsetning for en slik reform er at fremtidige
budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger til investeringer.
Dette er helt nødvendig dersom man ønsker å få til en konstruktiv
debatt om statsbudsjettets konsekvenser for norsk økonomi. Regjeringens
økonomiske politikk burde derfor ikke alene bedømmes ut ifra statsbudsjettets
totale rammer, men først og fremst vurderes ut ifra hvordan nye
disponible skatte- og avgiftsinntekter fordeles mellom investeringer og
forbruk, og hvordan dette påvirker vekst og velferd i landet.
Disse medlemmer mener videre
en budsjettreform på en tydelig måte må inkludere budsjettvedtakenes
flerårige konsekvenser. Dette vil synliggjøre investeringenes levetidskostnader, og
gjøre det mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger
og personell. Med langtidsbudsjettering vil Stortinget ha et langt
bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner
hvor Stortinget fatter investeringsvedtak uten at penger til drift er
kalkulert inn.
Flerårige bindende budsjetter vil også gjøre
det mulig å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter.
Eksempelvis vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne
legge inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for
industri og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og
reduksjon i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får
virkning over tid, og som berører flere sektorer enn kun samferdsel.
På samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte-
og avgiftslettelser, som i år én fortoner seg som reduserte inntekter
for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter
grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien. Disse
medlemmer er imidlertid klar over at slike beregninger er
krevende, og aldri vil bli helt fullstendige.
Disse medlemmer mener kapittel
10 i Prop. 1 S (2010–2011), Gul bok, ikke er tilfredsstillende for
dette formålet og at detaljeringsgraden er for dårlig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide et statsbudsjettsystem
der Stortinget kan vedta budsjettets poster for flere år av gangen.»
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Driftsutgifter | 1 264 052 | 1 279 600 | 1 362 300 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 115 356 | 83 600 | 87 300 |
| Sum kap. 1610 | 1 379 408 | 1 363 200 | 1 449 600 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt
4.2.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 5 912 | 6 200 | 6 400 |
2 | Andre inntekter | 4 326 | 2 400 | 2 800 |
3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr | 1 726 | 2 000 | 2 000 |
4 | Diverse refusjoner | | | 2 700 |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 245 748 | 240 000 | 240 000 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 89 | | |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 8 671 | | |
17 | Refusjon lærlinger | 66 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 19 597 | | |
85 | Overtredelsesgebyr – valutadeklarering | | 5 000 | 5 000 |
| Sum kap. 4610 | 286 135 | 255 600 | 258 900 |
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Driftsutgifter | 4 242 708 | 4 260 300 | 4 297 100 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 110 770 | 124 300 | 127 600 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 78 833 | 218 700 | 147 400 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 12 459 | 51 300 | 92 400 |
| Sum kap. 1618 | 4 444 770 | 4 654 600 | 4 664 500 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad
i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle
arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2010–2011) og Innst.
4 L (2010–2011). Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av
arveavgiften i 2011 beregnet til å utgjøre 50 mill. kroner. En avvikling
av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser
hos skatteetaten, dog med noe redusert innsparingspotensial det
første året.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknader i Innst. 2 S (2010–2011) og Venstres alternative budsjett
hvor det er foreslått å avvikle arveavgiften og å gå mot regjeringens
forslag om å innføre merverdiavgift på kjøp av elektroniske varer
og tjenester levert fra utlandet, nærmere omtalt i Innst. 3 S og
Innst. 4 L (2010–2011). Dette vil medføre et tilsvarende mindrebehov
for ressurser hos Skatteetaten, beregnet til å utgjøre 17 mill.
kroner.
Dette medlem viser også til at
Skatteetaten er pålagt et rammekutt på 20 mill. kroner. Konsekvensen
av dette er at 130 skattekontorer med 5 eller færre tilsatte blir
nedlagt. Dette medlem er ingen prinsipiell motstander
mot fornuftig strukturrasjonalisering, men dette må tilpasses hensyn
med nærhet til tjenestene for landets borgere. Dette medlem mener
det kan være gode grunner til å slå sammen skattekontor, men mener
at dette i første omgang bør gjelde for skattekontor med 2 eller
færre tilsatte og at man kan høste erfaringer med dette før videre rasjonalisering
eventuelt blir aktuelt. Dette medlem foreslo derfor en påplusning
på Skatteetatens driftsbudsjett på 5 mill. kroner i Venstres alternative
statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010-2011).
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | 47 741 | 50 000 | 50 000 |
2 | Andre inntekter | 99 565 | 30 000 | 31 400 |
5 | Gebyr for utleggsforretninger | 22 115 | 23 000 | 23 000 |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 431 | 2 000 | 1 500 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 963 | | |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 31 700 | | |
17 | Refusjon lærlinger | 119 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 75 777 | | |
| Sum kap. 4618 | 279 411 | 105 000 | 105 900 |
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Driftsutgifter | 493 448 | 485 400 | 503 400 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 184 917 | 183 200 | 188 900 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 17 562 | 10 400 | 9 600 |
| Sum kap. 1620 | 695 927 | 679 000 | 701 900 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Salgsinntekter | 663 | 300 | 300 |
2 | Oppdragsinntekter | 186 635 | 183 200 | 188 900 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 189 | | |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 7 700 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 10 754 | | |
85 | Tvangsmulkt | 10 779 | 10 000 | 10 000 |
| Sum kap. 4620 | 216 720 | 193 500 | 199 200 |
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,
overslagsbevilgning | 13 542 420 | 13 900 000 | 14 500 000 |
72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter,
overslagsbevilgning | 1 371 364 | 1 445 000 | 1 460 000 |
| Sum kap. 1632 | 14 913 784 | 15 345 000 | 15 960 000 |
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Driftsutgifter | 266 778 | 238 200 | 253 700 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | 15 000 | 15 300 |
| Sum kap. 1634 | 266 778 | 253 200 | 269 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
2 | Refusjoner | 38 615 | 32 500 | 33 500 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 2 608 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 4 145 | | |
85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | 206 523 | 200 000 | 250 000 |
86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 223 176 | 1 200 000 | 1 225 000 |
87 | Trafikantsanksjoner | 61 795 | 65 000 | 70 000 |
88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | 209 626 | 200 000 | 225 000 |
| Sum kap. 4634 | 1 746 488 | 1 697 500 | 1 803 500 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 70 (2007–2008) om å
fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer når det
gjelder gebyr for forsinket betaling. Komiteens medlemmer fra Venstre
og Høyre ba den gang regjeringen om å foreta en vurdering av forslaget
og fremlegge konklusjonene for Stortinget. Dette medlem mener
det er all grunn til å ha et kritisk blikk på offentlige kreditorer
når det gjelder gebyrer for forsinket betaling. Dette medlem foreslo
derfor å redusere størrelsene på forsinkelsesgebyr med 25 pst.,
eller tilsvarende en inntektsreduksjon på 56,2 mill. kroner i Venstres
alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | 4 500 | 4 600 | 4 800 |
| Sum kap. 1637 | 4 500 | 4 600 | 4 800 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Driftsutgifter, kan overføres | 14 440 | 8 100 | 8 300 |
21 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | 50 627 | 1 220 000 | 415 000 |
22 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres | 24 031 | 10 000 | 10 000 |
| Sum kap. 1638 | 89 098 | 1 238 100 | 433 300 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2. Disse medlemmer mener
kjøp av klimakvoter for statsansattes reiser er nærmest meningsløst
og kun en måte for regjeringen å kjøpe seg bedre samvittighet. Korresponderende
inntektspost under salg av klimakvoter foreslo disse medlemmer redusert
tilsvarende i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter
vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette
medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et
supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene
som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009 og 2010 med rette har vært kritisk til regjeringens
svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har
så langt kun vært kjøpt kvoter for en brøkdel av det som har vært
avsatt i budsjettene. Regnskapet for 2008 viser for eksempel at
det ble kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner mens det ble budsjettert
med 505 mill. kroner.
Dette medlem mener at regjeringen
fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det
foreslås å sette av 415 mill. kroner til dette i 2011. Basert på
tidligere erfaringer, det faktum at flere av de prosjekter regjeringen
vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen
og at det meste skal betales det den norske stat faktisk får de
kjøpte kvoter (foreløpig beregnet til desember 2011). Dette
medlem foreslo derfor å redusere bevilgningene med 215 mill.
kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst.
2 S (2010–2011).
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Salgsinntekter | 1 529 640 | 825 000 | 730 000 |
| Sum kap. 4638 | 1 529 640 | 825 000 | 730 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til avsnitt 4.20 om kjøp av klimakvoter for statsansatte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.
Disse medlemmer viser videre
til at følgende forslag ble fremmet av Venstre, Høyre og Kristelig
Folkeparti i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten
ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak.»
Disse medlemmer konstaterer at
dette ikke er gjort.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartementets
budsjett for 730 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av i mengde
er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp.
Disse medlemmer har merket seg
at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.
Disse medlemmer viser til at
det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er
omfattet av kvotesystemet bestemmes av det totale antall tilgjengelige
kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene
av CO2 øker med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote
i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke
kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter
tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten
er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget med
kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger ikke må
redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg – slik
som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.
Disse medlemmer viser til at
det norske slaget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter
i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor
å selge dem.
Disse medlemmer viser til at
Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarer under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Disse medlemmer er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Disse medlemmer vil understreke
at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en vurdering av effekten
ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse
i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget
til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten
redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til Høyres alternative budsjett for 2011, hvor det foreslås at det
slettes klimakvoter for 100 mill. kroner, tilsvarende ca. 0,87 millioner tonn
CO2.
Komiteens medlem fra Venstre foreslo
at halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2011 i stedet slettes
og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 365 mill. kroner i
Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
70 | Tilskudd til drift | 25 000 | 30 000 | 10 000 |
95 | Kapitalinnskudd | 50 000 000 | | |
| Sum kap. 1645 | 50 025 000 | 30 000 | 10 000 |
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
1 | Driftsutgifter | 28 481 | 30 900 | 35 900 |
88 | Renter og provisjon mv. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
| 3 | | |
89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
| 20 236 785 | 20 414 600 | 22 552 500 |
| Sum kap. 1650 | 20 265 269 | 20 445 500 | 22 588 400 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad under avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
98 | Avdrag på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | 44 951 000 | | 46 150 000 |
| Sum kap. 1651 | 44 951 000 | | 46 150 000 |
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 2 607 665 | 1 517 600 | 1 260 800 |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 618 | 1 000 | 1 000 |
82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 948 831 | 1 277 400 | 1 789 500 |
83 | Av alminnelige fordringer | 81 751 | 80 000 | 79 600 |
84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 285 093 | 227 200 | 237 700 |
85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv. | 3 012 948 | 7 165 000 | 6 910 900 |
86 | Renter av lån til andre stater | | | 400 |
87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond | | | 159 400 |
89 | Garantiprovisjon | | 70 000 | 96 000 |
| Sum kap. 5605 | 7 936 906 | 10 338 200 | 10 535 300 |
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | | | 1 200 |
| Sum kap. 5693 | | | 1 200 |
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at satser for avstandsfradrag, fradrag for kostnader til kost,
småutgifter og losji med og uten overnatting, er kompliserte og
detaljerte. Disse medlemmer mener det bør nedsettes
en arbeidsgruppe som gjennomgår reglene med sikte på forenklinger.
Disse medlemmer viser til at
kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter etter dagens
skatteregelverk skal trekkes ut av bilkostnadene som arbeidsgiver
dekker for ansatte med firmabilordning. Disse korrigeringene med
tilhørende kontroll medfører ifølge Norges autoriserte regnskapsføreres
forening (NARF) et betydelig merarbeid dersom regelverket skal etterleves. Disse
medlemmer mener derfor disse kostnadene burde inkluderes
i sjablongreglene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantforslag Dokument 15 S (2009–2010) om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet, behandlet
i Stortinget vinteren 2010. Dette er eksempler på tiltak som vil
lette arbeidsbyrden hos blant annet skattemyndighetene.
Disse medlemmer viser
også til skatteavtalen mellom Polen og Norge som medfører at polske sjøfolk
på norske skip i NIS-registeret blir skattepliktige til Polen. Dette
var ikke problematisert fra Finansdepartementets side da saken ble
fremlagt for Stortinget, og følgene kan bli at skip flagger ut av
NIS-registeret. Avtalen bør derfor endres, eller ikrafttredelsestidspunkt
for de aktuelle bestemmelser utsettes, slik at man forhindrer slike
uheldige virkninger.
Disse medlemmer viser
til at nordmenn som kommer fra utlandet til en flyplass i Norge
og skal videre med fly innenlands må hente ut bagasjen på første
stopp i Norge, og deretter sjekke den inn på nytt for videre reise
innenlands. Denne ordningen tar lang tid for de reisende, det bidrar
til at køene blir leng-re, og det belaster Avinors systemer mer
enn nødvendig. Antall passasjerer som tilhører denne transittgruppen
er om lag 20 pst.
Disse medlemmer viser også til
at mange passasjerer ved forsinkelser, av frykt for ikke å komme
med flyet, dropper bagasjen og reiser videre, mens bagasjen må ettersendes
av flyselskapet. Dette innebærer merarbeid og økte kostnader for
flyselskapene. For distriktene i Norge, dvs. for næringsliv, reiseliv
og store deler av lokalbefolkningen, betyr dagens ordning unødig
stor avstand (tidsbarriere) fra Europa og resten av verden.
Disse medlemmer mener en bedre
ordning hadde vært om de reisende slapp å ta ut transittbagasje
for ny innsjekking på videre innenlandsreise. Innsjekket bagasje
vil da bli kontrollert ved scanning/sniffing av tollvesenet uten
at passasjeren er tilstede, men med mulighet for konfrontasjon ved
gaten ved avgang. Tiltaket vil redusere køene på security og køer
ved ny innsjekk, samt være tidsbesparende for de reisende.
Man skal fortsatt tollbehandle på første destinasjon,
men slipper re-innsjekking og ny sikkerhetskontroll.
Disse medlemmer viser til at
en slik ordning er innført i Sverige etter en positiv prøveperiode som
flyselskapene, svenske tollmyndigheter og Luftfartsverket hadde
igangsatt. Disse medlemmer viser til at ordningen
faktisk ga økte beslag da kontrollen av transittbagasje ble forsterket
og bedret.
Disse medlemmer viser til at
OSL Gardermoen og Avinor i fellesskap har gjennomført studier for
å få alternative fysiske løsninger belyst. Disse er nå avklart og
kan implementeres på få måneders varsel. Også andre større flyplasser som
har transittpassasjerer vil uten store endringer kunne implementere
dette.
Det vil bli opprettet en ny tollsluse for passasjerer
med håndbagasje og som er i transitt, samt nytt kontrollpunkt for
innsjekket bagasje i bagasjehall.
Videre er det viktig at nye rutiner utføres,
som sikrer god varsling til tollmyndighetene ved forsinkelser og
korte forbindelser. I den svenske modellen er det også krevd innsyn
i transittpassasjerlister, noe som vil gi tollmyndighetene et bedre
verktøy til å avsløre eventuelle lovbrudd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan
tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert
kriminalitet og organisert smugling ved grensen.»
«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik
at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny innsjekking
på videre reise innenlands. Innsjekket bagasje skal kunne tollbehandles/kontrolleres
uten nødvendigvis fysisk kobling mellom passasjer og innsjekket
bagasje.»
«Stortinget ber regjeringen nedsette en arbeidsgruppe
som gjennomgår reglene for reiseregninger med sikte på forenklinger.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere inkludering av
kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter i sjablongreglene
for firmabil dekket av arbeidsgiver.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
som medfører at skatteavtalen mellom Polen og Norge justeres slik
at polske sjøfolk i NIS-registeret ikke blir skattepliktige til
Polen.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder
i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik
at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer,
sykehusbehandlinger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre
endringer som kan gi positive effekter for norsk økonomi og inntekter eller
kostnadsbesparelser for staten.»
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 21 fra komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B. Forslaget
er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde
21, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt
rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets
forretningsorden § 21 femte ledd.
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt
at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2011 foreslås
bevilget kr 360 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kapittel
11 Komiteens tilråding pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene pkt.
b. Lånetransaksjoner.
For 2011 foreslås bevilget 757,25 mill. kroner under
post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Fondet for forsking og nyskaping vart oppretta 1. juli
1999 og har frå 1. januar 2010 ein fondskapital på 77 mrd. kroner.
Fondet skal medverke til å oppfylle dei overordna prioriteringane i
forskingspolitikken. Fondet har i dei siste åra vore eit viktig
instrument for å styrkje løyvingane til forsking. Framfor alt har
midlane gått til satsingar som betrar kvaliteten i norsk forsking.
Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet
for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner frå 1. januar 2011,
slik at samla kapital blir 80 mrd. kroner.
Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping
blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar
renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at målet til et samlet politisk Norge er at 3 pst. av BNP skal
benyttes innen forskning, 1 pst. finansiert av staten og 2 pst.
av næringslivet. I 2010 vil staten bruke mer enn 0,9 pst. mens næringslivet
vil bruke 0,75 pst. Dette illustrerer at vi har en vei å gå før
målet er nådd. Det må fortsatt et sterkt offentlig engasjement til. Disse
medlemmer vil derfor styrke Fondet for forskning og nyskaping
med 20 mrd. kroner, hvorav 10 mrd. kroner går til petroleumsforskning.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med en tung satsing på både grunnforskning og næringsrettet
forskning. Her må man forsterke de kompetansetunge miljøene, og
satse på kvalitet og nyskaping.
Norge befinner seg midt i en internasjonal brytningstid
i overgangen til en post-industriell kunnskapsøkonomi. Disse
medlemmer mener at et slagkraftig Forskningsråd med klare
nasjonale oppdrag og strategier og midler til nasjonale grunnforsk-ningsprogrammer
er nødvendig for å løse morgendagens utfordringer, og disse
medlemmer foreslår derfor å øke midlene til rådighet i Fondet
for forskning og nyskaping.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjett for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondskapital - Fondet for forsking og nyskaping | 13 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er nødvendig med en større vekst i fondskapitalen enn det regjeringen
foreslår, først og fremst fordi ny rente på tidligere innskudd vil
gi lavere avkastning fra Forskningsfondet i årene fremover. Disse
medlemmer viser til at regjeringen selv har anslått at for
å opprettholde dagens avkastning må kapitalen styrkes med om lag
10 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondet for forskning og nyskaping | 10 000 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det ble foreslått å styrke Forsk-ningsfondet med 25 mrd. kroner
utover regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondskapital Fondet for forskning og nyskaping | 28 000 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre vil
påpeke at Forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen
i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og
etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen
– de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond
som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker
det slik i rapport 41/2009:
«Forskningsfondets rolle i den samlede finansie-ringen
fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens
andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen
av avkastningen tiltatt».
Dette medlem vil advare sterkt
mot denne utviklingen.
Dette medlem mener videre at
den foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres
som offensiv nok. Dette medlem foreslår i stedet,
i tråd med Venstres programfestede løfte, å styrke fondsbeholdningen
med 70 mrd. kroner utover regjeringens forslag fra 1. januar 2011.
Fondet vil etter dette utgjøre 150 mrd. kroner. Dette medlem vil
understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet
og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt
at regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen
bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger
på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping | 70 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Fondet for forskning
og nyskaping – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999
var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter
hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere
år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal
finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det
slik i rapport 41/2009:
«Forskningsfondets rolle i den samlede finansie-ringen
fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens
andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen
av avkastningen tiltatt.»
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot denne utviklingen. Disse medlemmer mener videre
at den foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres
som offensiv nok.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
behovet for å fortsette opptrapping av midler til investering i
vitenskapelig utstyr, som er viktig for at norske forskere skal
kunne hevde seg i en stadig hardere internasjonal konkurranse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 96 | Fondskapital - Fond for vitenskapelig utstyr | 5 000 000 000» |
I forslag til vedtak bes det om Stortingets
samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner under
kap. 571 post 90 og 50 mill. kroner under kap. 572 post 90 i 2011
som forskudd på rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene for
2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kap.
11 Komiteens tilråding, pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene.
Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto
utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post
90, jf. omtale under denne posten.
Anslaget på brutto utbetalinger er på 10 000 mill.
kroner i 2011. Dette er 4 000 mill. kroner høyere enn saldert budsjett
2010. Økningen skyldes i hovedsak at rentevilkårene i SPK i forhold til
det generelle markedet oppfattes som gunstige og vedtaket om å øke
lånerammen fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner i forbindelse
med lønnsoppgjøret for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
i 2010. Anslaget inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte
renter pr. 31. desember 2011, med 88 mill. kroner.
Forventet utgående balanse pr. 31. desember 2011
er anslått til 38 364 mill. kroner. Utestående lån pr. 31. desember
2011 er forventet å utgjøre 38 276 lån. Det er lagt til grunn en
oppdatering av forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp fra 1,14
mill. kroner i saldert budsjett 2010 til 1,28 mill. kroner i budsjettperioden.
Videre er det lagt til grunn en prognose på 150 utbetalte lån pr.
uke i hele budsjettperioden mot 100 utbetalte lån pr. uke i saldert
budsjett 2010.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter
på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før
2008, jf. omtale av opptrekksrenter i post 83. I 2009 utgjorde opptrekksrenter
på denne posten 47,6 mill. kroner.
For 2011 foreslås det budsjettert med 9,5 mill. kroner
knyttet til renter på byggelån tatt opp før 2008.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 der store
deler av samferdselssatsingen finansieres gjennom avkastning av infrastrukturfond
til rentekompensasjon. Det er derfor tallene for investeringer er
langt høyere enn tallene for budsjettmessige bevilgninger. I tillegg
foreslår disse medlemmer å øke rammen for direkte
utgiftsmessige bevilgninger med 6,5 mrd. kroner for 2011, og 3,5
mrd. kroner over et utenlandsbudsjett.
Disse medlemmer ønsker å endre
budsjettføringen slik at bygging av infrastruktur behandles som
investering og ikke som årlig utgift. Dette kan gjøres ved å la
vei-, bane- og kystetatene prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av statlige lån, der rentene kompenseres av deler av inntektene
fra et statlig infrastrukturfond på 300 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår
å starte en gradvis oppbygging av et slikt fond slik at fondet gir
avkastning fra budsjettåret 2011. Med adgang til lånefinansiering
av større, sammenhengende prosjekter kan slike fremskyndes kraftig
og realiseres vesentlig raskere – uavhengig av de årlige statsbudsjettene.
Tabellene nedenfor illustrerer fondets utvikling og kostnadene knyttet
til fremskrevet rentekompensasjon for vei, jernbane, storbysatsing,
kystformål og bredbånd:
Tabell 1 - Infrastrukturfond | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | Videre årlig: |
Årlig avsetning | 60 mrd. | 60 mrd. | 60 mrd. | 60 mrd. | 60 mrd. | 0 |
Akkumulert fond | 60 mrd. | 120 mrd. | 180 mrd. | 240 mrd. | 300 mrd. | 300 mrd. |
Årlig avkastning | 3,00 mrd. | 6,00 mrd. | 9,00 mrd. | 12,00 mrd. | 15,00 mrd. | 15,00 mrd. |
Tabell 2 - rentekompensasjon | budsj 2011 | budsj 2012 | budsj 2013 | budsj 2014 | budsj 2015 | budsj 2016 |
Årlig avkastning infra-strukturfond | 3 000 mill. | 6 000 mill. | 9 000 mill. | 12 000 mill. | 15 000 mill. | 15 000 mill. |
Investeringsramme som
innfases gjeldende år | 51 309 mill. | 52 173 mill. | 52 173 mill. | 52 173 mill. | 52 173 mill. | 52 173 mill. |
Investeringsramme brukt tidligere
år | 2 000 mill. | 53 309 mill. | 105 481 mill. | 157 654 mill. | 209 826 mill. | 261 999 mill. |
Rentekompensasjons-bevilgning | 957 mill. | 2 747 mill. | 4 552 mill. | 6 357 mill. | 8 163 mill. | 9 968 mill. |
Overskudd som kan brukes til andre samferdselsmål | 2 043 mill. | 3 253 mill. | 4 448 mill. | 5 643 mill. | 6 837 mill. | 5 032 mill. |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjett for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1321 | | Infrastrukturfond | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 60 000 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å tilføre Statkraft 1 mrd. kroner i økt egenkapital.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
950 | | Statkraft | |
| 91 | Kapitalinnskudd | 1 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt
av å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging,
drift og vedlikehold av anlegg innenfor samferdselssektoren. Disse
medlemmer ser med bekymring på situasjonen hvor dagens regjering
har nektet å ta i bruk nye og mer effektive modeller for organiseringen
av samferdselssektoren.
Etterslepet på norske veier og jernbane har
økt betydelig fra år til år. Disse medlemmer mener
derfor at det er nødvendig å etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål
for å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold
av vei- og jernbanenettet. Dette fondet skal være på 50 mrd. kroner,
og den årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1330 | | Særskilte transport-tiltak | |
| 95 | Infrastrukturfond, kapitalinnskudd | 50 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kulturminner
og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte
og for samfunnet. Disse medlemmer erkjenner at viktige
kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.
I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner
varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet,
og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr.
428, 8. juni 2005, der regjeringen oppfordres til å gjennomføre
en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredete
bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige
ressurser. Disse medlemmer har merket seg at Riksantikvaren
i Aftenposten 7. oktober 2010 var kritisk til om regjeringens forslag
til bevilgninger i budsjettproposisjonen er tilstrekkelig for å
oppnå dette målet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede
bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige
som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat
eie. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet
for 2011 ikke er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring
av vedlikehold på fredede hus. Videre er budsjettpostene hos Riksantikvaren
som er relevante for fredede bygg, ikke foreslått økt. Disse
medlemmer viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Høyre foreslår
å innføre regnskapsligning for eiere av fredede bygg slik at det
blir mulig med skattemessige avskrivninger for vedlikehold av fredede
bygg. Disse medlemmer mener videre at det ikke skal
være anledning for kommunene til å kreve eiendomsskatt for fredede
bygninger, og viser til forslag om dette i Innst. 2 S (2010–2011).
Disse medlemmer vil understreke
behovet for at regjeringen følger opp Stortingets intensjoner.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 100 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til behovet for å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene
fram i lyset. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalavsetningen
til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2011.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Fondskapital | 200 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
– både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn.
Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.
Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar
for å ta vare på disse.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette
medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen. Dette
medlem vil blant annet vise til at regjeringen har åpnet
opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver
– uten å øke fondets størrelse samtidig. Dette medlem viser
i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2011
hvor det foreslås å øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med
200 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Fondskapital | 200 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den antageligvis største utfordringen verden står overfor
er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse
medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at
dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll,
og gjennomsnittelig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over
før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser
stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80
pst. av dagens nivå innen 2050. Disse medlemmer mener
at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi
som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har
merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer
klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering
vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til
rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi
gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift
som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere
i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.
Disse medlemmer mener at også
det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi.
Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver
statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi,
samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.
Disse medlemmer mener derfor
at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de
nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener
at miljøteknologi bør bli et fjerde prioritert område for bruk av
avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, ved siden av områdene
som er nevnt i handlingsregelen; kunnskap/forskning, infrastruktur
og vekstfremmende skattelettelser.
Disse medlemmer foreslår derfor
at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til
investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og
foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet
for 2011. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til
forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar
energi.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1441 | | Klima- og forurensningsdirektoratet | |
| 90 | Fond for miljøvennlig teknologi, kapital-innskudd | 5 000 000 000» |
Posten omfatter avdrag på langsiktige statsobligasjonslån.
Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser av obligasjonene
er ikke tallfestet, da det er vanskelig å anslå omfanget av disse
transaksjonene. I tillegg kan det redusere statens forretningsmessige
handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp.
Det er forfall av et stort obligasjonslån i 2011, og avdragene anslås
til 46 150 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon.
Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen
vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier
mer lønnsomme og effektive. Disse medlemmer mener
det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser
som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar
energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil
ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass.
Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Disse
medlemmer foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen
med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer forutsetter at
regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte
som er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges
til grunn i ordningen med grønne sertifikater.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energi-produksjon | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 5 000 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at det er nødvendig med en sterkere
satsing på utbygging av fornybar energi enn det regjeringen legger
opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger for produksjon
av fornybar energi. Blant annet er potensialet for utbygging av
vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er
realisert. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å
øke kapitalavsetningen til Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås
å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 15 mrd. kroner i 2011
utover regjeringens forslag. Dette medlem foreslår
også å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet
med 275 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energi-produksjon | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 15 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at 10 mrd. kroner øremerkes relevante og fornuftige forskningsprosjekter
innen petroleumssektoren. Avkastningen skal gå til målrettet forskning
bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien
for oljeleting og annen energiforskning. En slik økning i Fondet
for forskning og nyskaping vil i stor grad være utgifter til bedring
av fremtidig inntektservervelse for staten.
De gjenstående petroleumsforekomstene krever stadig
mer bruk av avansert teknologi for å utvinnes lønnsomt og forsvarlig.
Funnene er generelt mindre, lengre til havs og de ligger dypere under
havbunnen. En fornuftig utnyttelse av ressursene på norsk sokkel
forutsetter videre satsing på teknologiutvikling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | | Petroleumsforskning | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 10 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at satsing på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO2
er viktig for å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer mener
at Norge har som en stor produsent av de fossile energikildene olje
og gass et viktig internasjonalt ansvar for å ut-vikle denne teknologien. Disse
medlemmer mener derfor at det er behov for å styrke innsatsen
på forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt
basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2010–2011) der det er foreslått
økt satsing på forskning og utvikling av teknologi for fangst og
lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i CLIMIT med 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 95 | Kapitalinnskudd
CLIMIT | 1 000 000 000» |
Løyvinga på posten dekkjer Lånekassens samla nye
utlån i 2011, og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalte
ved utgangen av året.
Tidlegare vart berekna renter som vart betalte
i året, også førte på denne posten, med ein tilsvarande motpost
på inntektssida under kap. 5310 post 90. Dette vart endra frå 2010
ved at begge løyvingane blir nedjusterte, slik at det berre er dei
rentene som ikkje blir betalte ved utgangen av budsjettåret, som
er synlege på denne posten som auke i låneløyvinga. Endringa inneber
ikkje endringar for korleis renteinntektene blir førte på kap. 5617
post 80. Varsla gebyr blir ikkje lenger førte på post 90.
Nye utlån til kundar samt omgjeringar er berekna
til å utgjere om lag 16,4 mrd. kroner, medan utlån til ubetalte
renter er berekna til å utgjere om lag 1,5 mrd. kroner, slik at
den totale løyvinga på posten blir om lag 17,9 mrd. kroner i 2011.
Forslaget om å opprette om lag 2 200 nye studieplassar
gir ein auke i behovet på posten på om lag 87,6 mill. kroner. Sjå
nærmare omtale under programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre merker seg
at regjeringen, til tross for lovnader i valgkampen, kun foreslår
å justere satsene for utdanningsstøtte med ca 1,5 pst. for studieåret
2011–2012. Dette står i grell kontrast til lovnadene fra samtlige
rødgrønne partier i valgkampen om å innføre 11 måneders studiestøtte
for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke
en del av Soria Moria II. Det er etter dette medlems mening
en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt
i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.
Dette medlem ønsker å innfase
11 måneders studiestøtte for studenter, og viser til svar fra departementet
om at dette ikke vil ha noen budsjettmessig effekt i 2011.
Dette medlem mener videre at
studiestøtten for 2011–2012 må indeksreguleres med utgangspunkt
i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
for 2011, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2010–2011), hvor det bl.a. foreslås
å øke rammene på post 2410.90 med 140,3 mill. kroner som følge av
en slik indeksregulering. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret
2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av
basisstøtten i 2011 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til
nivået i foreslått budsjett.
Dette medlem viser videre til
Venstres alternative statsbudsjett for 2011 hvor det foreslås 2 000
ekstra studieplasser for å dekke økte etterspørsel etter studieplasser
samt å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og første års
utdannelse i ikke-vestlige land, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2010–2011)
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 18 084 949 000» |
Posten omfattet til og med 2009 utbetalinger
av nye lån og lån til rentestøtte. Regnskapstallet for 2009 var
12 586 mill. kroner mot 12 177 mill. kroner i 2008. I 2009 ble hele
tilsagnsrammen på 16 mrd. kroner disponert.
Fra og med 2010 består posten i tillegg til
utbetalinger av lån også av lån til opptjente, men ikke betalte
renter fra kundene. Rentestøtten inngår ikke lenger i posten. Bevilgningen
i 2010 er på 14 242,3 mill. kroner. I første halvår 2010 ble det
utbetalt 8 452,9 mill. kroner. Det er budsjettert med 14 117,6 mill.
kroner på posten i 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med vel 5 mrd. kroner
til 20 mrd. kroner i 2011 for å sikre flere personer med behov for
støtte mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et
behov for å sette av 2 257 mill. kroner til utbetaling av lån under
kap. 2412 post 90.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Utbetaling av lån | 16 374 600 000» |
For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon
Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats
som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra
statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling
og låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. budsjetteres under
kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts-
og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler
et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene
refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden
på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som
Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625.
Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansiering av
Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at
ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt.
Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto
innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2011. Bevilgningen
dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene
og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en
total innlånsbevilgning på 43,7 mrd. kroner for 2011. Anslaget på brutto
innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå
bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren
eller høsten 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere
og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen
på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom
næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem
som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet.
Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig
kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans
for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på
forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter
spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for
2011, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2010–2011). Det satses spesielt
på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig
virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap
Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres
på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon
Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner,
hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer
med 500 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2425 | | Klimatek | |
| 91 | Investeringskapital | 500 000 000» |
SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt
til 700 mill. kroner. Lånerammen var pr. 15. september 2010 utnyttet
med 660 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv velge
løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir,
og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og
med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres,
dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp
et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres
under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326
post 90, jf. nedenfor. Pr. i dag er det anslått at SIVA vil refinansiere
lån på til sammen 155 mill. kroner i løpet av 2011. Dette er et anslag,
og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med endring av budsjettet våren eller høsten 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under rammeområde 20 Garanti-instituttet
for eksportkreditt i avsnitt 3 over.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene.
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt
at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2011 foreslås
bevilget kr 318 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling
av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen
dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter
ved inngangen til året som er ført under kap. 614 post 90 Utlån.
For budsjettåret 2011 er det lagt til grunn årlige innbetalinger
på 4 500 mill. kroner. Dette er 1 000 mill. kroner høyere enn saldert
budsjett 2010. Anslaget inkluderer 64 mill. kroner i tilbakebetaling
av beregnet opptjente ikke betalte renter pr. 1. januar 2011, og
2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget
er basert på en økning i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp,
pluss årlige forventede avdrag i forhold til saldert budsjett 2010.
Forutsetningen om 420 innfrielser pr. måned i hele budsjettperioden
innebærer en økning på 70 innfrielser pr. måned sammenlignet med
saldert budsjett 2010.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de
regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås
at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån tatt
opp før 2008 budsjetteres med 677 mill. kroner for 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner
fra mulige statlige aksjesalg i 2011. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret
når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner
eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak
og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen
under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Nofima fikk i september 2007, som del av etableringen
av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill.
kroner. I tråd med vedtak i revidert budsjett 2010 skal tilbakebetalingstida
på lånet til Nofima forlenges med inntil ti år, men slik at minimum
1/10 av lånestolen og påløpte renter tilbakebetales årlig. De årlige
avdragene beløper seg til 4,284 mill. kroner. I tråd med dette foreslås
det å bevilge 4,284 mill. kroner på posten i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble i
sin tid finansiert gjennom et lån fra staten. Som følge av finanskrisen
ble Avinor gitt avdragsfritak for 2009 og 2010. Flytrafikken har
nå tatt seg opp igjen, og finansmarkedene har normalisert seg. Samferdselsdepartementet
vurderer derfor at det ikke er behov for særskilte tiltak overfor Avinor
i 2011.
I forbindelse med avdragsfritakene ble det lagt til
grunn at løpetiden på lånet skulle holdes uendret, slik at avdragene
for 2009 og 2010 ble lagt til avdragene på de årene som står igjen.
Det nye årlige avdragsbeløpet vil utgjøre 444,4 mill. kroner mot
tidligere 388,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk
juni 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen
ble finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden
ble lagt til lånet. Norges andel av lånet utgjorde 695,4 mill. kroner
pr. 31. desember 2009.
Bompengeselskapet har inngått fastrenteavtale for
hele lånet. Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal fordeles
mellom Norge og Sverige. Regjeringen legger til grunn at Norges
andel av nettoinntektene i 2011 vil være om lag 75 mill. kroner,
hvorav 41 mill. kroner vil gå til avdrag på lån.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av «Samefolkets fond» og er av den oppfatning
at samefolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 2 S (2010–2011) om å oppheve dette fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
4533 | | Sametinget | |
| 90 | Avvikling av Samefolkets fond | 80 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av «Romanifolkets fond» og er av den oppfatning
at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 2 S (2010–2011) om å oppheve dette fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
4540 | | Nasjonale minoriteter | |
| 90 | Avvikling av Romani-folkets fond | 88 000 000» |
Posten gjelder lån til boligformål. Regjeringen foreslår
å bevilge 0,65 mill. kroner for 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag
og betalte berekna renter frå tidlegare år. Avskrivne og betalte
renter er frå 2010 splitta opp i avskrivne og betalte renter i inneverande
og tidlegare budsjettperiodar. Avskriving av ikkje-renteberande
lån samt avskriving av renteberande lån over kap. 2410 pos-tane
73 og 74, som tidlegare vart førte på post 91, blir frå 2010 førte
på post 90. Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna til
å utgjere om lag 5,5 mrd. kroner i 2011. Tilbakebetaling av rentegjeld
frå tidlegare periodar er berekna til å utgjere om lag 1 mrd. kroner
i 2011.Tilbakebetaling frå tap/kostnadsløyvingar utgjer om lag 720
mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter frå tidlegare
periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74). Innbetalte
gebyr og rentefritak blir frå 2010 ikkje lenger førte på denne posten.
Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (konverteringsfondet)
til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap.
2410 post 50.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag,
tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. Det foreslås
en bevilgning på 9 225,2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med vel 5 mrd. kroner
til 20 mrd. kroner for å sikre flere personer med behov for støtte
mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et behov
for å sette av 14,2 mill. kroner til avdrag ut over regjeringens
forslag under kap. 5312 post 90.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5312 | | Husbanken | |
| 90 | Avdrag | 9 239 400 000» |
Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon
Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av
innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning
på 43,25 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av
budsjettet våren eller høsten 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. SIVA
har låneforfall i statskassen på til sammen 155 mill. kroner i 2011.
Det budsjetteres pr. i dag ikke med ytterligere avdrag på SIVAs
statskasselån i 2011 og det foreslås følgelig en bevilgning på 155
mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet
våren eller høsten 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40
mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S.
nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall
i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar
1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.
Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt
på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia
og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben
fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og
begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere
30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag
på lånet ble betalt i 2008. For 2011 er avdragene beregnet til 0,2
mill. kroner.
Avdrag på lån til Latvia vil bli ført under
post 95. Det er ikke budsjettert med ordinære avdrag på dette i
lånet i 2011, jf. kap. 5605 post 86. Eventuell førtidig hel eller
delvis innfrielse av dette lånet vil imidlertid bli ført her.
Avdragene under denne posten er anslått til
0,2 mill. kroner i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter avdrag som staten mottar på egenbeholdning
av statsobligasjoner som benyttes til markedspleieformål. For 2011
er avdragene under denne posten anslått til 6 000 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for
lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under
byggelånsgarantiordningen. På den bakgrunn fremmes det forslag om
en bevilgning på kr 100 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at Statnett som systemoperatør står
foran enorme investeringer knyttet til nybygginger, oppgraderinger
og utenlandskabler i årene som kommer. Foretaket har blant annet planer
om å oppgradere nettet i Finnmark for å legge til rette for industri
og ikke minst som en forutsetning for å kunne utløse en betydelig satsing
på fornybar energi. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å tilføre Statnett
SF 4 mrd. kroner i økt egenkapital.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5680 | | Statsnett SF | |
| 90 | Kapitalinnskudd | 4 000 000 000» |
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner.
Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom
utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler,
post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 59,5 mrd. kroner i
2011. Bevilgningen til statslånemidler er dermed en saldering av statsbudsjettets
inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen
om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen
blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig
årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehov
slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil
kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen
om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte
budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine foregående merknader og bevilgningsforslag på 90-poster.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 144 371 360 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine foregående merknader om bevilgninger
på 90-poster, og fremmer følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 102 907 160 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran,
og fremmer følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 135 629 560 000» |
Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige
virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet
om størrelsen på refusjonene, ber Finansdepartementet om fullmakt
til å overskride bevilgningen under kap. 1600 post 1 Driftsutgifter,
med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600 post 2 Diverse
refusjoner, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
Finanstilsynet gjennomfører operative prospektkontroller
for omsettelige verdipapirer, jf. omtale under kap. 4602 Finanstilsynet.
Antallet prospekter som skal kontrolleres kan variere en del fra
år til år, og Finanstilsynet kan ikke selv påvirke volumet. Finansdepartementet
ber derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 1602
post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter på
kap. 4602 post 3 Prospektkontrollgebyrer, jf. forslag til vedtak
II nr. 1 i proposisjonen.
Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i
forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter
og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen
på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1605 post 1 Driftsutgifter, med et beløp
tilsvarende merinntekter under kap. 4605 post 1 Økonomitjenester,
jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
For privatrekvirert tollbehandling og for tollforretning
som utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales det særskilte
gebyrer som inntektsføres på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post
1 Ekspedisjonsgebyr. For å dekke de merkostnader som slik behandling
og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt,
ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, mot
tilsvarende merinntekter under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten,
post 1 Ekspedisjonsgebyr, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
Skatteetaten har inntekter i forbindelse med
salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte
andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene
ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende
merinntekter under kap. 4618 post 2 Andre inntekter, jf. forslag til
vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
Omfanget av brukerfinansierte oppdrag for Statistisk
sentralbyrå er beregnet til 188,9 mill. kroner i 2011. Ved brukerfinansierte
oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå,
post 21 Spesielle driftsutgifter. Inntektene fra slike oppdrag skal
fullt ut dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå,
post 2 Oppdragsinntekter. Finansdepartementet ber om fullmakt til
å overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk
sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som
tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post
2 Oppdragsinntekter. Ev. ubrukte merinntekter kan regnes med ved
utregning av overførbart beløp på post 21, jf. forslag til vedtak
II nr. 2 i proposisjonen.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse
med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Finansdepartementet
ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens
innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter
under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner, jf.
forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Det kan være behov for å foreta bestillinger utover
gitt bevilgning på kap. 1602 Finanstilsynet, kap. 1610 Toll- og
avgiftsetaten, kap. 1618 Skatte-etaten og kap. 1634 Statens innkrevingssentral
i forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter. Det bes derfor
om bestillingsfullmakter innenfor de rammer som er angitt i budsjettforslaget,
jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Kjøp av klimakvoter er nærmere omtalt i proposisjonen
under kap. 1638. Finansdepartementet ber om fullmakt til å inngå
avtaler om fremtidig levering av klimagasskvoter på til sammen inntil 3 450
mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 1638, jf. forslag til
vedtak V i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Toll- og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører
investeringsprosjekter der det er behov for å inngå avtaler utover
budsjettåret. Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til
å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i
budsjettforslaget, jf. forslag til vedtak VI i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier
i 2011 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt
kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på
715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak VII nr. 1 i proposisjonen.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier
i 2011 for lån fra NIB vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil
340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak VII nr. 2 i proposisjonen.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier
i 2011 for miljølån gjennom NIB innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til vedtak
VII nr. 3 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Ordningen som bidrar til at det offentlige kan følge
opp krav i konkursbo, foreslås videreført i 2011. Finansdepartementet
ber om at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt
til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved
fortsatt bobehandling for inntil 8,0 mill. kroner innenfor en samlet
fullmakt for nye og gamle tilsagn på 18,2 mill. kroner, jf. forslag
til vedtak VIII i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Det oppstår fra tid til annen differanse i regnskapet
hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir
ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut
av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist
og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter
at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre
at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets
vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil
korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger
i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet
det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter
posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det
som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen
ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte
sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For
mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S.
nr. 252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet
slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten
er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet
gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2011, jf. forslag
til vedtak IX.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Folketrygdens utgifter inngår i det samlede
budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden
formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven
28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten
er for 2011 anslått til 231 832,2 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift
94 700 mill. kroner (jf. kap. 5700.71), arbeidsgiveravgift 135 100
mill. kroner (jf. kap. 5700.72), samt enkelte mindre inntekter (vederlag,
gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kap. 5701, 5704, 5705)
på til sammen 2 032,2 mill. kroner. Utgiftene utgjør til sammen
326 333,5 mill. kroner.
Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter
innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden
i 2011 på 94 501,3 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens
utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten
henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte
inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som
skal dekkes ved direkte overføringer fra staten, er anslått til
16 829,3 mill. kroner for 2011, jf. vedtak II, Folketrygden.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tabell 8.1 Oversikt over
budsjettkapitler vedrørende Statens pensjonsfond utland
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
(2010-2011) |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Statens pensjonsfond utland |
2800 | | Statens pensjonsfond utland | 288 007 400 000 |
| 50 | Overføring til fondet | 288 007 400 000 |
| | | |
| | Sum utgifter | 288 007 400 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Statens pensjonsfond utland |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | 134 971 016 000 |
| 50 | Overføring fra fondet | 134 971 016 000 |
| | | |
| | Sum inntekter | 134 971 016 000 |
| | | |
| | Netto | 153 036 384 000 |
Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell
8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den
samlede netto kontantstrømmen på 288,0 mrd. kroner overføres fra
statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond
utland.
Tabell 8.2. Inntekts- og
utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til
bevilgning under
kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet
| | | (i 1 000 kr) |
| Kap. | Formål | Prop. 1 S
(2010–2011) |
| 5440 | Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 126 300 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 171 600 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | 2 300 000 |
+ | 5685 | Aksjer i StatoilHydro ASA | 12 818 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 25 010 600 |
= | 2800 | Statens pensjonsfond utland | 288 007 400 |
Komiteen viser til
Innst. 3 S (2010–2011) og Innst. 9 S (2010–2011) hvor de aktuelle
budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget
på kap. 2800 er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet
vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen
av Innst. 3 S (2010–2011) den 25. november 2010 og Innst. 9 S (2010–2011)
den 13. desember 2010. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag.
På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens
forslag til bevilgning på kap. 2800.
Av den samlede netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten
på 288,0 mrd. kroner anvendes 135,0 mrd. kroner til å dekke det oljekorrigerte
underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet foreslås bevilget
på kap. 5800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring fra fondet.
Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland kan dermed anslås
til 153,0 mrd. kroner i 2011.
Komiteen viser til
bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over, og til at Stortinget
den 25. november 2010 fattet rammevedtak for statsbudsjettet 2011,
jf. Innst. 2 S (2010–2011). Når inntekter og utgifter knyttet til
petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet
2010 til 135,0 mrd. kroner. Komiteen slutter seg
til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til
dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning
på kap. 5800 tilsvarer regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått en noe redusert oljepengebruk sammenliknet
med regjeringens forslag, og foreslo dermed å overføre 34 mill. kroner
mer til Statens pensjonsfond utland sammenliknet med regjeringens
forslag.
Statens alminnelege lånebehov følgjer av forslaget
til statsbudsjett for 2011. Det vert lagt opp til at finansieringsbehovet
i 2011 i hovudsak vert dekt ved opptak av nye langsiktige lån innanlands.
Av omsyn til marknaden for statspapir legg ein normalt opp til å
glatte ut den langsiktige opplåninga over fleire år. Den kortsiktige opplåninga
skal sikre at staten har tilstrekkeleg likviditetsreserve slik at
ein kan dekkje daglege betalingar. Grunna ønsket om å jamne ut opptaka av
langsiktige lån ber ein om fullmakt til å ta opp langsiktige innanlandske
lån som kan avvike frå finansieringsbehovet i det enkelte året.
For 2011 fremjar ein forslag om fullmakt på 50 mrd. kroner for opptak
av nye langsiktige lån. Lån som inngår i staten si eigenbehaldning
av statspapir for marknadspleieformål, er omfatta av desse fullmaktene.
Uteståande i statskassevekslar varierer normalt gjennom året. Som
følgje av byteordninga har uteståande i statskassevekslar auka kraftig,
jf. kap. 1.3. Ein ber difor om romslege fullmakter for samla uteståande
i kortsiktige lån i 2011, og fremjar difor forslag om ei ramme på 300
mrd. kroner. For andre kortsiktige lån ber ein om ei fullmakt der
det ikkje vert sett ei særskild beløpsgrense. Ein ber i tillegg
om at den generelle fullmakta til å inngå rentebyteavtalar og tilsvarande
derivatavtalar vert vidareførd. For nærare omtale viser ein til
kapittel 2.2 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen om å sette ned et
faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort
og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal
se både på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene
legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
286 | | Forskningsfond | | | | | |
| 95 | Fondskapital – Fondet for forskning og nyskaping | | | 13 000 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
1321 | | Infrastrukturfond | | | | | |
| 95 | Kapitalinnskudd | | | 60 000 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | | | | | |
| 95 | Kapitalinnskudd | | | 5 000 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
1830 | | Forskning | | | | | |
| 95 | Forskningsfond | | | 10 000 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | | | | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | | | 17 927 349 000 | | | |
Inntekter | |
4533 | | Sametinget | | | | | | |
| 90 | Avvikling av samefolkets fond | | | 80 000 000 | | | |
4540 | | Nasjonale minoriteter | | | | | | |
| 90 | Avvikling av Romanifolkets fond | | | 88 000 000 | | | |
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utarbeide et statsbudsjettsystem
der Stortinget kan vedta budsjettets poster for flere år av gangen.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan
tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert
kriminalitet og organisert smugling ved grensen.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen endre regelverket
slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny innsjekking
på videre reise innenlands. Innsjekket bagasje skal kunne tollbehandles/kontrolleres
uten nødvendigvis fysisk kobling mellom passasjer og innsjekket
bagasje.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen nedsette en arbeidsgruppe
som gjennomgår reglene for reiseregninger med sikte på forenklinger.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen vurdere inkludering av
kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter i sjablongreglene
for firmabil dekket av arbeidsgiver.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
som medfører at skatteavtalen mellom Polen og Norge justeres slik
at polske sjøfolk i NIS-registeret ikke blir skattepliktige til
Polen.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder
i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik
at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer,
sykehusbehandlinger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre
endringer som kan gi positive effekter for norsk økonomi og inntekter eller
kostnadsbesparelser for staten.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en vurdering av effekten
ved helt eller delvis å slette klima-kvoter fremfor å selge disse
i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget
til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten
redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.
Forslag fra Høyre:
Forslag 11
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
286 | | Forskningsfond | | | | |
| 95 | Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping | | | 13 000 000 000 | | |
| 96 | Fondskapital - Fond for vitenskapelig utstyr | | | 5 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | | |
| 95 | Infrastrukturfond, kapitalinnskudd | | | 50 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | | | |
| 95 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | | | 100 000 000 | | |
| | | | | | | |
1441 | | Klima- og forurensningsdirektoratet | | | | |
| 90 | Fond for miljøvennlig teknologi, kapitalinnskudd | | | 5 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
1833 | | CO2-håndtering | | | | |
| 95 | Kapitalinnskudd CLIMIT | | | 1 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 12
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
10 | | Egenkapital Statnett | | | | |
| 96 | Styrket egenkapital Statnett | | | 4 000 000 000 | | |
161 | | Næringsutvikling | | | | |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
| | | 657 250 000 | | |
| | | | | | | |
286 | | Forskningsfond | | | | |
| 95 | Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping | | | 28 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | | | |
| 91 | Økt egenkapital i Statkraft | | | 1 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | | | |
| 90 | Kulturminnefondet | | | 200 000 000 | | |
| | | | | | | |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | | | | |
| 95 | Grunnfornd for fornybar energi og ernergieffektivi-sering
| | | 15 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
2412 | | Husbanken | | | | |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | | | 16 374 600 000 | | |
| | | | | | | |
2426 | | SIVA SF | | | | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | | | 155 000 000 | | |
| 95 | SIVA - støtte til infrastruktur for landbasert industri-utvikling
| | | 25 000 000 | | |
Forslag fra Venstre:
Forslag 13
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner | |
| | | | | | | |
286 | | Forskningsfond | | | | |
| 95 | Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping | | | 73 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | | | |
| 90 | Fondskapital | | | 200 000 000 | | |
| | | | | | | |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | | | | |
| 95 | Fondskapital | | | 5 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | | | | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning
| | | 18 084 949 000 | | |
| | | | | | |
2425 | | Klimatek | | | | |
| 91 | Investeringskapital | | | 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
2490 | | NVE Anlegg | | | | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | | | 195 100 000 | | |
Komiteen viser til
proposisjonene og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
A. Rammeområde
20
(Garanti-instituttet for eksportkreditt)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
2460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond
| -71 800 000 | | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 71 800 000 | | 0 | | | |
| | Totale utgifter | | | | | 0 | |
Inntekter |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | | | | | |
| 71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig
ordning | | | 207 000 000 | | | |
| 72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland
| | | 4 700 000 | | | |
| | | | | | | | |
5614 | | Renter fra Garanti-instituttet for eksport-
kreditt | | | | | |
| 80 | Renter | | | 100 000 | | | |
| | Totale inntekter | | | | | 211 800 000 | |
| | | | | | | | |
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan gi:
1. Garanti-instituttet
for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor
en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 120 000 mill. kroner
ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelige
garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten
skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially
Supported Export Credits» setter. Alminnelig garantiordning skal
drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet
kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
2. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utvik-lingsland, men likevel slik at rammen ikke
overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens
grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer
som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter.
Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger
til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet
gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
3. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar på 6 500 mill. kroner ved byggelån
innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse
på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
4. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på
20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter
i kraftintensiv industri. Nærings- og handelsdepartementet kan gi
utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
B. Rammeområde
21
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter | |
1600 | | Finansdepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 297 600 000 | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 40 400 000 | | | | |
| 70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet | | | 11 800 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1602 | | Finanstilsynet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 293 900 000 | | | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 10 000 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1605 | | Senter for statlig økonomistyring | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 320 800 000 | | | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 25 500 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1608 | | Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 16 100 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 362 300 000 | | | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 87 300 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1618 | | Skatteetaten | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 4 297 100 000 | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 127 600 000 | | | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | | | 147 400 000 | | | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 92 400 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 503 400 000 | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 188 900 000 | | | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 9 600 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | | | | | | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,
overslagsbevilgning | | | 14 500 000 000 | | | | |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter,
overslagsbevilgning | | | 1 460 000 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1634 | | Statens innkrevingssentral | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 253 700 000 | | | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 15 300 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1637 | | EU-opplysning | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | | | 4 800 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1638 | | Kjøp av klimakvoter | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | | | 8 300 000 | | | | |
| 21 | Kvotekjøp, generell ordning, kan
overføres | | | 415 000 000 | | | | |
| 22 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan
overføres | | | 10 000 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1645 | | Statens finansfond | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til drift | | | 10 000 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1650 | | Statsgjeld, renter mv. | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 35 900 000 | | | | |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | | | 22 552 500 000 | | | | |
| | Totale utgifter | | | | | 47 097 600 000 | | |
| |
Inntekter | |
4600 | | Finansdepartementet | | | | | |
| 2 | Diverse refusjoner | | | 500 000 | | | |
| 85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | | | 11 800 000 | | | |
| | | | | | | | |
4602 | | Finanstilsynet | | | | | |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | | | 9 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
4605 | | Senter for statlig økonomistyring | | | | | |
| 1 | Økonomitjenester | | | 37 200 000 | | | |
| | | | | | | | |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | | | | | |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | | | 6 400 000 | | | |
| 2 | Andre inntekter | | | 2 800 000 | | | |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr | | | 2 000 000 | | | |
| 4 | Diverse refusjoner | | | 2 700 000 | | | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | | | 240 000 000 | | | |
| 85 | Overtredelsesgebyr - valutadeklarering | | | 5 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
4618 | | Skatteetaten | | | | | |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | | | 50 000 000 | | | |
| 2 | Andre inntekter | | | 31 400 000 | | | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | | | 23 000 000 | | | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | | | 1 500 000 | | | |
| | | | | | | | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | | 300 000 | | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | | | 188 900 000 | | | |
| 85 | Tvangsmulkt | | | 10 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
4634 | | Statens innkrevingssentral | | | | | |
| 2 | Refusjoner | | | 33 500 000 | | | |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | | | 250 000 000 | | | |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. | | | 1 225 000 000 | | | |
| 87 | Trafikantsanksjoner | | | 70 000 000 | | | |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | | | 225 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
4638 | | Salg av klimakvoter | | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | | 730 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift | | | | | |
| 30 | Avskrivninger | | | 798 373 000 | | | |
| | | | | | | | |
5603 | | Renter av statens kapital i statens forretningsdrift | | | | | |
| 80 | Renter av statens faste kapital | | | 86 190 000 | | | |
| | | | | | | | |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre
fordringer | | | | | |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | | | 1 260 800 000 | | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | | | 1 000 000 | | | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | | | 1 789 500 000 | | | |
| 83 | Av alminnelige fordringer | | | 79 600 000 | | | |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | | | 237 700 000 | | | |
| 85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv. | | | 6 910 900 000 | | | |
| 86 | Renter av lån til andre stater | | | 400 000 | | | |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond | | | 159 400 000 | | | |
| 89 | Garantiprovisjon | | | 96 000 000 | | | |
| | Totale inntekter | | | | | 14 575 863 000 | |
| | | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011
kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1600 post 21 | kap. 4600 post 2 |
kap. 1602 post 1 | kap. 4602 post 3 |
kap. 1605 post 1 | kap. 4605 post 1 |
kap. 1610 post 1 | kap. 4610 postene 1 og 4 |
kap. 1618 post 1 | kap. 4618 post 2 |
kap. 1634 post 1 | kap. 4634 post 2 |
2. overskride bevilgningen
til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21
Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene
på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter
kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.
III
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at:
1. Finansdepartementet
i 2011 kan overskride bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post
1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader
og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.
2. Finansdepartementet i 2011 kan overskride bevilgningen
på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ordning,
med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av klima-kvoter som
er regnskapsført på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 2 Salg av
innkjøpte kvoter.
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011
kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1602 | | Finanstilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 10 mill. kroner |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 30 mill. kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 30 mill. kroner |
1634 | | Statens innkrevingssentral | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 5 mill. kroner |
V
Kjøp av klimakvoter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2011 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene
innenfor en samlet ramme på 3 450 mill. kroner for gamle og nye
forpliktelser under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp,
generell ordning.
VI
Fullmakt til å inngå avtaler om investerings-prosjekter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2011 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i Prop. 1 S (2010–2011) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større
IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2011 kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til
Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank
vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000
euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 63 500 000 euro.
VIII
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2011 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens
krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger,
men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
21,4 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610
Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
IX
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer
i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2011 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene
og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper,
ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet
i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill.
kroner.
X
Nettobudsjetteringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2011 kan:
1. trekke direkte utgifter
i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende
inntektsføres under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 2 Andre
inntekter.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter
og liknende der skatteetaten framleier lokaler.
XI
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til
finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis
med 94 501 300 000 kroner, hvorav 16 829 300 000 kroner gis til
dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf.
§ 23-10 tredje ledd.
C. Vedtak utenfor rammeområdene
a. Statens pensjonsfond
utland
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2800 | | Statens pensjonsfond utland | | | | |
| 50 | Overføring til fondet | | 288 007 400 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 288 007 400 000 |
| | | | | | |
Inntekter |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | | | | |
| 50 | Overføring fra fondet | | 134 971 016 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 134 971 016 000 |
b. Lånetransaksjoner
mv.
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter | | | |
100 | | Utenriksdepartementet | | | | | | |
| 90 | Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn
| | | 360 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
161 | | Næringsutvikling | | | | | | |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i
utviklingsland | | | 757 250 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
286 | | Forskningsfond | | | | | | |
| 95 | Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping | | | 3 000 000 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | | | |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | | | 10 000 000 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
732 | | Regionale helseforetak | | | | | | |
| 91 | Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning | | | 9 500 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
1651 | | Statsgjeld, avdrag og innløsning | | | | | | |
| 98 | Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | | | 46 150 000 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | | | | | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | | | 17 889 849 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
2412 | | Husbanken | | | | | | |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | | | 14 117 600 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
2421 | | Innovasjon Norge | | | | | | |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet,
overslagsbevilgning | | | 43 700 000 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
2426 | | SIVA SF | | | | | | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | | | 155 000 000 | | | | |
| | Totale utgifter | | | | | 135 779 559 000 | | |
| |
Inntekter | |
3100 | | Utenriksdepartementet | | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet | | | 318 000 | | | |
| | | | | | | | |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling av lån | | | 4 500 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
3732 | | Regionale helseforetak | | | | | |
| 90 | Avdrag på investeringslån tom. 2007 | | | 677 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
3950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | | | | |
| 96 | Salg av aksjer | | | 10 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
4023 | | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU | | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | | | 4 284 000 | | | |
| | | | | | | | |
4312 | | Oslo Lufthavn AS | | | | | |
| 90 | Avdrag på lån | | | 444 400 000 | | | |
| | | | | | | | |
4322 | | Svinesundsforbindelsen AS | | | | | |
| 90 | Avdrag på lån | | | 41 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
4725 | | Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben | | | | | |
| 90 | Lån til boligformål | | | 648 000 | | | |
| | | | | | | | |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | | | | | |
| 90 | Redusert lån og rentegjeld | | | 7 220 800 000 | | | |
| 93 | Omgjøring av studielån til stipend | | | 4 711 249 000 | | | |
| | | | | | | | |
5312 | | Husbanken | | | | | |
| 90 | Avdrag | | | 9 225 200 000 | | | |
| | | | | | | | |
5325 | | Innovasjon Norge | | | | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | | | 43 250 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
5326 | | SIVA SF | | | | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | | | 155 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
5341 | | Avdrag på utestående fordringer | | | | | |
| 95 | Avdrag på lån til andre stater | | | 200 000 | | | |
| 98 | Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner | | | 6 000 000 000 | | | |
| | | | | | | | |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | | | | | |
| 91 | Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen | | | 100 000 | | | |
| | | | | | | | |
5999 | | Statslånemidler | | | | | |
| 90 | Lån | | | 59 539 360 000 | | | |
| | Totale inntekter | | | | | 135 779 559 000 | |
| | | | | | | | |
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2011 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet,
post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved behov
for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske
borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og
på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i statsbudsjettet for 2011 kan utgiftsføre uten bevilgning:
1. inntil 350 mill.
kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd
på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2012 til kommuner.
2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd
til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd
på rammetilskudd for 2012 til fylkeskommuner.
IV
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker i at Husbanken i 2011 kan gi
tilsagn om lån for 15 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2011
og senere år.
V
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakt)
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan foreta utbetalinger til Garanti-instituttet for eksportkreditt
uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under
byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler
tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk
på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger
på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-instituttet
for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning
VI
I statsbudsjettet for 2011 blir det løyvd under
følgjande kapittel:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 873 000 000 |
| | mot tidlegare foreslått kr 9 825 000 000 | |
VII
Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye langsiktige
innanlandske statslån i 2011 til eit beløp av 50 000 mill. kroner.
VIII
Finansdepartementet får fullmakt til å ha uteståande
kortsiktige marknadslån til eit beløp av 300 000 mill. kroner i
2011.
IX
Finansdepartementet får fullmakt i 2011 til å ta imot
innskot i form av kontolån frå statsinstitusjonar og statlege fond,
og frå institusjonar som ved særlege høve kan bli pålagde å plassere
likviditet som kontolån til staten.
X
Finansdepartementet får fullmakt til å inngå rentebyteavtalar
og tilsvarande derivatavtalar i 2011.
Oslo, i finanskomiteen, den 9. desember 2010
Torgeir Micaelsen |
leder og ordfører |