Hoveddelen av bedriftene i Norge er mindre bedrifter
i privat eie. Forslagsstillerne mener at mer oppmerksomhet må rettes
mot deres rammevilkår og den offentlige infrastrukturen dersom det
skal legges et grunnlag for vekst over hele landet. Forslagsstillerne
mener derfor at man i utformingen av næringspolitikken og rammebetingelser
for næringsdrift bør se på vilkårene for de mindre bedriftene først.
Det er i de mindre bedriftene mye av dynamikken ligger, og forslagsstillerne
mener det nå må utarbeides en stortingsmelding som i full bredde
kan presentere utfordringer og muligheter for små og mellomstore
bedrifter.
Forslagsstillerne mener at den norske skatte-
og avgiftspolitikken må endres slik at det gis betingelser som er
internasjonalt konkurransedyktige. Det norske nivået på særavgifter
må bringes ned på nivå med våre viktigste europeiske konkurrentland.
Arveavgiften er en usosial avgift som også skaper
store problemer for næringslivet og fremstår som en særlig skatt
på enkelte eierformer. Siden flere andre land har fjernet arveavgiften, fremstår
den som særnorsk og må fjernes.
Forslagsstillerne viser videre til at formuesskatten
rammer privat eierskap og familiebedrifter. Den fremstår som særnorsk
og stimulerer til skattemotiverte disposisjoner. Forslagsstillerne mener
at skal det etableres et skattesystem som motiverer til innovasjon
og nyskapning, så må formuesskatten avvikles.
Forslagsstillerne mener også det må gjøres en innsats
for å redusere rapporteringsbelastningen for næringslivet og viser
i denne sammenheng til Representantforslag 8:15 S (2009–2010) om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet.
Det norske skattesystemet og det høye skattenivået
stimulerer ikke til investeringer i næringsdrift og gjør at det
er lite tilgjengelig privat risikokapital. Forslagsstillerne mener
at mer av statens kapital bør settes i arbeid i et offentlig-privat
samarbeid for å styrke det norske risikokapitalmarkedet. Dette kan
gjøres gjennom opprettelse av nye fond organisert etter en fond-i-fond-løsning
som også vil utløse mer privat risikokapital.
Forslagsstillerne mener at kravet om minste
aksjekapital på 100 000 kroner for aksjeselskap i Norge nå må revurderes.
Det må også gjøres noe med den lovbestemte revisjonsplikten for
mindre aksjeselskaper.
Moderne veisystemer er av sentral betydning dersom
det skal være grunnlag for bedriftsutvikling over hele landet. Forslagsstillerne
vil i denne sammenheng vise til forslag fremmet i Innst. S. nr.
163 (2006–2007) om Et aktivt og langsiktig eierskap: «Stortinget
ber regjeringen opprette et infrastrukturfond, pålydende 300 mrd.
kroner.»
For å sikre fremtidig vekst og grunnlag for
nye virksomheter er det av sentral betydning å ha et konkurranseregelverk
som håndheves effektivt og at Konkurransetilsynets kompetanse styrkes. Forslagsstillerne
mener at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk overstyring
og at konkurranseregelverket skal utvides til flere sektorer.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding
om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.»
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og
leiaren Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Per Roar Bredvold,
Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, frå Høgre, Svein Flåtten, Frank
Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, frå Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og frå
Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Representantforslag
50 S (2009–2010) om at det skal utarbeidast ei stortingsmelding
om rammevilkår for små og mellomstore verksemder. Saka vart oversendt nærings-
og handelsministeren, som har gitt sitt syn på saka i brev til komiteen
av 3. mars 2010. Brevet er lagt ved denne innstillinga.
Komiteen ser det som både viktig
og framtidsretta å syta for gode rammevilkår for næringsverksemd
i Noreg. Difor er det òg avgjerande å ta omsyn til innspel frå næringslivet
og vera open for å læra av relevante, vellukka reformer i nærskylde
land.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser vidare
til at regjeringa i innovasjonsmeldinga, St.meld. nr. 7 (2008–2009)
Et nyskapende og bærekraftig Norge, varsla at det skulle utarbeidast
ein strategi for små og mellomstore verksemder, og dette arbeidet
er no i gang. Til støtte for dette arbeidet er det oppretta eit
strategisk råd for små og mellomstore bedrifter, som skal gje sine
innspel og råd til dette arbeidet.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i Soria-Moria II-erklæringa står at aksje- og regnskapslovgivinga skal
vurderast med sikte på forenklingar. Dette fleirtalet viser
òg til handlingsplanen «Tid til nyskaping og produksjon», som regjeringa
la fram i august 2008. Planen inneheldt over 120 tiltak for å minska
verksemdene sine administrative kostnader. Ei oppfølging av handlingsplanen
vart lagt fram i ein rapport den 5. februar 2010. Rapporten oppsummerer
resultata frå oppdateringa av næringslivet sitt ressursbruk og presenterer
status for forenklingsarbeidet.
Komiteen viser til
at føremålet med rapportering, regelverk og skjema for næringslivet
er å medverke til at lover, skattereglar og forskrifter vert følgde.
Ein sentral del av regelverksarbeidet lyt difor vera merksemd på
å utvikle enkle og godt gjennomtenkte regelverk som kan medverke
til at føremålet blir oppnådd. For å styrkje tiltrua til naudsynt
oppfølging av næringsverksemd frå styresmaktene si side må styresmaktene
ha kontinuerleg merksemd på om nytta ved nye krav står i forhold
til kostnaden.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er nøgd med at regjeringa jobbar vidare med å redusera verksemdene
sin administrative ressursbruk, og ser dette som eit kraftfullt
uttrykk for vilje til å betra rammevilkåra for bedriftene.
Fleirtalet legg til grunn at
det overordna målet om monaleg reduksjon er og skal vera førande for
politikken på dette feltet. Når det gjeld dei konkrete forslaga,
viser fleirtalet til dei prosessane som allereie
er i gang. I brevet frå nærings- og handelsministeren går det fram
at regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte med
resultata av det arbeidet som er starta.
På bakgrunn av dei pågåande prosessane meiner fleirtalet at
regjeringa tek i vare arbeidet med forenklingar for næringslivet. Fleirtalet tilrår at
forslaget vert å leggja ved protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er små og
mellomstore bedrifter som utgjør hovedtyngden av det norske næringslivet
og at det må være en hovedmålsetting å sørge for internasjonalt
konkurransedyktige rammebetingelser for etablering og drift av mindre
bedrifter i Norge. Skal dette være mulig, mener disse medlemmer at
konkurranseulemper som skatte- og avgiftsnivået samt rapporteringsbelastningen
må reduseres.
Disse medlemmer viser til at
mange land har avviklet formuesskatt og arveavgift som nå fremstår
som en særlig utfordring for privat eierskap i Norge. Det er videre
slik at nivået på mange særavgifter er spesielt høyt i Norge, noe som
skaper en konkurranseulempe for mange næringer. Disse medlemmer viser
til at så mye som 2,6 pst. av BNP spises opp av bedriftenes administrative
oppgaver overfor det offentlige. Det er flere land som har kommet
langt når det gjelder forenkling av administrative byrder for næringslivet,
som f.eks. Danmark og Sverige. Disse medlemmer mener
det må settes klare mål for reduksjon i den offentlige rapporteringsmengden
og antallet skjemaer pålagt næringslivet.
Disse medlemmer mener det er
behov for en helhetlig gjennomgang av rammebetingelsene for små
og mellomstore bedrifter i Norge og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding
om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter».
Disse medlemmer er klar over
at regjeringen i den såkalte innovasjonsmeldinga varslet en strategi
for små og mellomstore virksomheter, og et strategisk råd for små
og mellomstore bedrifter. Dette var i 2008, og disse medlemmer er
glade for at regjeringen Stoltenberg nå endelig har kommet i gang
med arbeidet. For alle små bedriftseiere som sliter i hverdagen,
mener disse medlemmer at det sannsynligvis er en
fattig trøst at regjeringen Stoltenberg trolig har sittet i 8 år
før de vil ha levert.
Disse medlemmer er skuffet over
at regjeringspartiene ikke selv ser at det kan gjøres noe for å
bedre rammevilkårene for de små bedriftene i landet, men bare passivt
henviser til handlingsplanen «Tid til nyskaping og produksjon». Allerede
da planen ble offentliggjort i 2008, ble den av næringslivet selv
omtalt som lite ambisiøs. Regjeringens pressemelding fra 5. februar
2010, som viser at bedriftenes kostnader knyttet til skjemaveldet
er stabilt, viser at næringslivet dessverre fikk rett.
Disse medlemmer mener initiativet
og representantforslaget fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet
hadde fortjent en bedre skjebne, at regjeringspartiene burde støttet forslaget
i saken og sette hensynet til småbedriftene fremfor det som ser
ut til å være et prinsipp fra regjeringens side, om å ikke støtte
noen forslag som kommer fra opposisjonspartiene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at de små og mellomstore bedriftenes kår, generelt og innenfor
enkeltbransjer, er tatt opp i Stortinget ved en rekke anledninger
i de siste år. Disse medlemmer viser blant annet
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Svein
Flåtten, Ingjerd Schou, Bjørn Lødemel, Svein Harberg og André Oktay
Dahl om investeringsfond for enkeltpersonsforetak (selvstendig næringsdrivende)
(Dokument 8:67 S (2009–2010)), representantforslag fra stortingsrepresentantene
Ketil Solvik-Olsen, Siri A. Meling, Line Henriette Hjemdal og Borghild
Tenden om småkraftverk i overgangsordningen for grønne sertifikater
(Dokument 8:91 S (2009–2010)), representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn
Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Svein Flåtten og Øyvind Halleraker
om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader (jf. Dokument
nr. 8:7 (2008–2009)), representantforslag fra stortingsrepresentantene
Jan Tore Sanner, Ingebrigt S. Sørfonn og Lars Sponheim om betinget
fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter
(Dokument nr. 8:23 (2007–2008)) med flere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens arbeid med
en strategi for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer ønsker
å få arbeidet framlagt for Stortinget i form av en stortingsmelding,
slik at Stortinget får anledning til en grundig gjennomgang av rammevilkårene
for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer støtter
derfor forslaget om at det skal utarbeides en stortingsmelding om
rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er i de små
og mellomstore bedriftene at en stor del av verdiene skapes. Tre
av fire norske bedrifter er familieeide, og disse bedriftene utgjør
selve ryggraden i norsk næringsliv. Disse medlemmer mener
det blir helt feil når gründere som har jobbet hardt hele livet
for å bygge opp en bedrift, opplever at arveavgiften ødelegger muligheten
til å gi livsverket videre til neste generasjon. Disse medlemmer viser
til at et vellykket eierskifte i småbedrifter fører til at i snitt
fem arbeidsplasser blir videreført. Når vi vet at 40 000 bedrifter
står foran generasjonsskifte de neste ti år her i landet, er det
åpenbart at dette er viktig for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping. Disse
medlemmer vil derfor fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte
i familiebedrifter.
Disse medlemmer viser til at
formuesskatten tapper familiebedrifter for kapital og hindrer nyskaping.
Ingen andre land har så næringsfiendtlige regler på dette området
som Norge. Disse medlemmer vil derfor fjerne formuesskatten
på arbeidende kapital.
I tillegg mener disse medlemmer at
mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav
og kompliserte regelverk. Derfor vil disse medlemmer ha
en forenklet aksjelov for småbedrifter, innføre «solnedganglovgivning»
både statlig og kommunalt, samt utarbeide en strategi for eierskifteutfordringer
i familieeide bedrifter.
Forslag frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding
om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.
Tilrådinga frå komiteen vert fremma av komiteens
medlemmer frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjere følgjande
vedtak:
Dokument 8:50 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Sandberg, Christian
Tybring-Gjedde, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om at det skal
utarbeides en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore
bedrifter – vert å leggja ved møteboka.
Representantene Harald T. Nesvik, Per Sandberg,
Christian Tybring-Gjedde, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal fremmer
i representantforslag nr. 8:50 S (2009-2010) forslag om at regjeringen
utarbeider en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore
bedrifter.
Det ble varslet i stortingsmeldingen om innovasjon
(St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et ny-skapende og bærekraftig Norge)
at det skal utarbeides en strategi for små og mellomstore bedrifter.
Arbeidet med strategien er i gang. Til støtte i arbeidet er det
opprettet et strategisk råd for små og mellomstore bedrifter, som
skal gi innspill og råd til dette arbeidet. Rådet ledes av meg og
består av representanter fra næringslivet, fem næringsorganisasjoner
og LO.
Nivået på disse avgiftene bør være tilpasset
de kostnadene som påføres samfunnet ved bruk. Det samlede nivået
på energi- og drivstoffavgifter avviker ikke vesentlig fra land
som det er naturlig å sammenligne Norge med, jf. NOU 2007:8 En vurdering
av særavgiftene.
Arveavgiften er bl.a. begrunnet med fordelingshensyn
og bidrar til jevnere levekår i samfunnet. Regjeringen gjennomførte
netto lettelser i arveavgiften i 2009 på anslagsvis 1,4 mrd. kroner.
Arveavgiften ble gjort mer rettferdig ved i større grad å likebehandle
ulike typer formuesobjekter, redusere satsene kraftig og heve innslagspunktene.
Formuesskatten er en skatt på sparing for norske skattytere
generelt, uavhengig av hvor sparingen kanaliseres. Formue som skyldes
avkastning av investeringer i utlandet, skal formuesbeskattes på
lik linje med investeringer i Norge. Formuesskatten vil derfor i
utgangspunktet ikke ha betydning for lønnsomheten av å investere
i Norge sammenlignet med å investere i andre land. Den eneste måten
å (på lovlig vis) unngå formuesskatt på, er å bosette seg i land
som ikke har formuesskatt. Det faktum at en del andre land har avviklet
formuesskatten, er derfor etter regjeringens syn ikke noe godt argument
for å avvikle formuesskatten i Norge. Det er de totale rammevilkårene
som er viktig for omfanget av investeringer i Norge.
De 772 skjemavariantene som per 31. desember 2009
er registrert i Oppgaveregisteret, anslås å utgjøre en total arbeidsbelastning
på 4537 årsverk. Etter at den rødgrønne regjeringen tok over i 2005
og fram til i dag har belastningen ved skjemainnrapportering blitt
redusert med over 1100 årsverk.
Når det gjelder den totale ressursbruken for næringslivet,
det vil si hele prosessen knyttet til å etterleve regelverk (inneholder
også den tiden som blir brukt til å dokumentere eller gjøre tilgjengelig
informasjon til det offentlige eller tredje part), er den beregnet
til om lag 54 mrd. kroner årlig i 2006. Nye målinger fra 2009 viser at
ressursbruken er redusert med netto 288 mill. kroner målt i 2006-kroner
i perioden.
Forenkling handler om å gjøre reguleringer og offentlige
oppgaver mest mulig effektive uten at det går for mye på bekostning
av formålet. En oppfølging av handlingsplanen ”Tid til nyskaping
og produksjon” ble lagt fram 5. februar 2010. Denne rapporten oppsummerer
resultatene fra oppdateringen av næringslivets ressursbruk og presenterer
status for forenklingstiltakene fra handlingsplanen. Regjeringens
arbeider videre for å redusere bedriftenes administrative ressursbruk.
Vi viser i denne sammenheng blant annet til Soria Moria-erklæringen
der vi sier at vi skal gjennomgå aksje- og regnskapslovgivningen med
sikte på forenklinger, særlig for de minste bedriftene.
Allerede i dag er det en betydelig tilførsel
av statlige kapital til næringslivet gjennom ulike ordninger, og
en rekke av ordningene er rettet mot små og mellomstore bedrifter.
Regjeringen er generelt opptatt av hvordan eksisterende virkemidler
kan innrettes bedre, og følger kapitalmarkedssituasjonen nøye med
henblikk på et eventuelt behov for nye virkemidler.
I Soria-Moria II-erklæringen står det at aksje-
og regnskapslovgivningen skal vurderes med sikte på forenklinger.
Tidligere nærings- og handelsminister Sylvia Brustad annonserte
i strategisk råd 16. juni 2009 at departementet vil se nærmere på
hvordan forenklinger i lovverk/rammebetingelser for små bedrifter
kan gjennomføres. Det er ikke avklart ennå hvilken form og organisering
dette arbeidet vil få.
Som kjent har NOU 2008:12 Revisjonsplikten for
små foretak vært på høring, og saken er nå til behandling
og oppfølging i Finansdepartementet.
Statens utgifter til vegbygging og vedlikehold prioriteres
langsiktig gjennom Nasjonal transportplan og bevilges i de årlige
statsbudsjetter. Uavhengig av organisering og finansiering må utgifter
til infrastruktur prioriteres i forhold til andre utgifter – dette
gjøres best gjennom en samlet vurdering i de årlige budsjettene. Regjeringen
ser det ikke som hensiktsmessig å opprette egne øremerkede fond
utenfor statsbudsjettet. For øvrig vises til Gul bok for 2007, kapittel
9.3 Budsjettering av investeringer.
Konkurransetilsynet er ikke underlagt politisk overstyring
i enkeltsaker etter konkurranseloven. Dette følger uttrykkelig av
§ 8 i konkurranseloven. For i størst mulig grad å sikre Konkurransetilsynets
uavhengighet, kan departementet heller ikke omgjøre tilsynets vedtak, med
mindre dette påklages.
Dersom det er aktuelt å omgjøre et vedtak fattet av
Konkurransetilsynet fordi andre hensyn veier tyngre enn hensynet
til effektiv konkurranse, må det eventuelt vedtas av Kongen i statsråd,
jf. konkurranseloven §§ 13 og 21. Således er det i dag et klart
skille mellom faglige og politiske hensyn ved avgjørelser etter
konkurranseloven, ved at kompetansen er delt mellom departementet
og Kongen i statsråd i disse sakene.
Konkurranse er ikke alltid et riktig virkemiddel for
å nå viktige samfunnsmål. Markedet alene tar blant annet ikke tilstrekkelig
hensyn til fordeling av velferd. Regjeringen vil derfor på velferdsområder
som helse, omsorg, utdanning, og sikkerhet (bl.a. i jernbanesektoren)
bygge på fellesskapsløsninger og styrke ansvaret til det offentlige.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
på egnet måte om resultatene av det arbeidet vi er i gang med og
som er beskrevet ovenfor.
Oslo, i næringskomiteen, den 29. april 2010
Terje Aasland |
Ingrid Heggø |
leiar |
ordførar |