Hoveddelen av bedriftene i Norge er mindre bedrifter
i privat eie. Forslagsstillerne mener at mer oppmerksomhet må rettes
mot deres rammevilkår og den offentlige infrastrukturen dersom det
skal legges et grunnlag for vekst over hele landet. Forslagsstillerne
mener derfor at man i utformingen av næringspolitikken og rammebetingelser
for næringsdrift bør se på vilkårene for de mindre bedriftene først.
Det er i de mindre bedriftene mye av dynamikken ligger, og forslagsstillerne
mener det nå må utarbeides en stortingsmelding som i full bredde
kan presentere utfordringer og muligheter for små og mellomstore
bedrifter.
Forslagsstillerne mener at den norske skatte-
og avgiftspolitikken må endres slik at det gis betingelser som er
internasjonalt konkurransedyktige. Det norske nivået på særavgifter
må bringes ned på nivå med våre viktigste europeiske konkurrentland.
Arveavgiften er en usosial avgift som også skaper
store problemer for næringslivet og fremstår som en særlig skatt
på enkelte eierformer. Siden flere andre land har fjernet arveavgiften, fremstår
den som særnorsk og må fjernes.
Forslagsstillerne viser videre til at formuesskatten
rammer privat eierskap og familiebedrifter. Den fremstår som særnorsk
og stimulerer til skattemotiverte disposisjoner. Forslagsstillerne mener
at skal det etableres et skattesystem som motiverer til innovasjon
og nyskapning, så må formuesskatten avvikles.
Forslagsstillerne mener også det må gjøres en innsats
for å redusere rapporteringsbelastningen for næringslivet og viser
i denne sammenheng til Representantforslag 8:15 S (2009–2010) om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet.
Det norske skattesystemet og det høye skattenivået
stimulerer ikke til investeringer i næringsdrift og gjør at det
er lite tilgjengelig privat risikokapital. Forslagsstillerne mener
at mer av statens kapital bør settes i arbeid i et offentlig-privat
samarbeid for å styrke det norske risikokapitalmarkedet. Dette kan
gjøres gjennom opprettelse av nye fond organisert etter en fond-i-fond-løsning
som også vil utløse mer privat risikokapital.
Forslagsstillerne mener at kravet om minste
aksjekapital på 100 000 kroner for aksjeselskap i Norge nå må revurderes.
Det må også gjøres noe med den lovbestemte revisjonsplikten for
mindre aksjeselskaper.
Moderne veisystemer er av sentral betydning dersom
det skal være grunnlag for bedriftsutvikling over hele landet. Forslagsstillerne
vil i denne sammenheng vise til forslag fremmet i Innst. S. nr.
163 (2006–2007) om Et aktivt og langsiktig eierskap: «Stortinget
ber regjeringen opprette et infrastrukturfond, pålydende 300 mrd.
kroner.»
For å sikre fremtidig vekst og grunnlag for
nye virksomheter er det av sentral betydning å ha et konkurranseregelverk
som håndheves effektivt og at Konkurransetilsynets kompetanse styrkes. Forslagsstillerne
mener at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk overstyring
og at konkurranseregelverket skal utvides til flere sektorer.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding
om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.»