Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at finansministeren 1. mars 2010 har avgitt uttalelse til finanskomiteen
i saken. Brevet fra finansministeren følger som vedlegg til denne
innstillingen. Videre har finanskomiteen avholdt åpen høring i saken
13. april 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at merverdiavgiften er en skatt på forbruk og en sentral inntektskilde
for finansiering av statens utgifter, herunder de offentlige velferdsordningene. Flertallet er
derfor skeptisk til forslag som vil uthule merverdiavgiften.
Flertallet vil vise til at fritaket
for merverdiavgift på bøker ble innført samtidig som merverdiavgiftsloven
ble vedtatt i 1969. Flertallet mener fritaket for
merverdiavgift på bøker, sammen med mer målrettede støttetiltak,
har vært viktig for å bevare og utvikle norsk skriftkultur.
Flertallet understreker at den
teknologiske utviklingen skaper nye utfordringer for norske bøker
og norsk skriftkultur, men mener at et fritak for merverdiavgift
for elektroniske parallellutgaver av papirbøker i liten grad løser
disse utfordringene. Samtidig vil en slik regelendring gi opphav
til en rekke nye avgrensningsproblemer.
Flertallet viser til at departementet
ser argumentet om at det burde vært lik avgiftsmessig behandling
av lignende produkter uavhengig av om det omsettes som aviser på
papir eller om innholdet distribueres digitalt. Flertallet vil ellers
vise til at skatte- og avgiftsopplegget vedtas i de årlige budsjettprosessene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at spørsmålet
om hvorvidt e-bøker skal innlemmes i merverdiavgiftsfritaket som
p.t. gjelder for fysiske bøker og parallellutgaver av bøker utgitt
som lydbøker, er en høyaktuell problemstilling. Selv om det er vanskelig
å forutsi nøyaktig hvilken utbredelse e-bøker vil få, finner disse
medlemmer det overveiende sannsynlig at markedet for e-bøker
på sikt vil være betydelig. Den teknologiske utviklingen går svært
fort, og utviklingen av nye lesebrett, mobiltelefoner mv. gjør at
e-bøker etter all sannsynlighet vil utgjøre en viktig andel av bokmarkedet
i tiden som kommer. Det er således svært betimelig med en politisk
avklaring av hvilke rammevilkår som skal gjelde for denne utgivelsesplattformen.
Disse medlemmer viser til at
gjeldende lovverk, merverdiavgiftsloven § 6-3, fritar fysiske bøker
i siste omsetningsledd for merverdiavgift. Dette har vært rettstilstanden
siden midten av 1960-tallet. Begrunnelsen for dette fritaket har
langt på vei vært språk- og kulturpolitisk – all den tid Norge da,
som nå, er et lite språksamfunn, og at merverdiavgiftsfritaket har vært
et effektivt virkemiddel både med hensyn til litteraturproduksjon,
-oversettelse og lesing. På 1990-tallet besluttet Stortinget at
også parallellutgaver av bøker utgitt som lydbøker skulle fritas
for merverdiavgift, blant annet av hensyn til grupper med lesevansker.
Med andre ord har språk- og kulturpolitiske hensyn tradisjonelt
sett veid tyngre enn rent fiskale hensyn i denne forbindelse. Slik
bør det etter disse medlemmers mening fortsatt være.
Disse medlemmer merker seg at
statsråden i sitt svarbrev til komiteen anfører at hovedbegrunnelsene
for at regjeringen ikke vil innlemme e-bøker i det eksisterende
merverdiavgiftsfritaket, blant annet er hensynet til statens inntekter og
at et slikt unntak fra regelverket vil kunne medføre avgrensningsproblemer. Disse
medlemmer deler ikke disse innvendingene.
Etter disse medlemmers mening
er det for det første, som anført over, ikke klart hvilken provenyeffekt
et merverdiavgiftsfritak for e-bøker vil gi, selv om komiteen antar
at utbredelsen på sikt vil kunne være betydelig. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse understreke at det ut fra Stortingets tidligere
intensjoner på dette feltet er mer naturlig å legge vekt på språk-
og kulturpolitiske hensyn enn hensynet til statens inntekter.
Videre er det etter disse medlemmers mening grunnleggende
inkonsekvent å ha forskjellige merverdiavgiftsregler for samme produkt
– i dette tilfelle tekst – alt etter hvilken innpakning produktet
har eller på hvilken teknisk plattform produktet presenteres. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at merverdiavgiftssystemet
er fleksibelt nok til å ta opp i seg den teknologiske utviklingen,
og at man har et regelverk som er mest mulig plattformnøytralt.
Med hensyn til avgrensningsspørsmålet er det åpenbart
at en innlemming av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket vil føre til
at man må foreta en rekke avgrensninger. Disse medlemmer viser i
denne forbindelse til høringen i forbindelse med representantforslaget
hvor avgrensningsproblematikken ble behørig drøftet. Flere av høringsinstansene
påpekte at dette ikke burde være uoverkommelig å gjennomføre i praksis. Blant
annet var avgrensningsspørsmålet også et tema da trykte bøker fikk
merverdiavgiftsfritak på 1960-tallet, men dette har i ettertid ikke
vist seg å være et stort problem.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at samtlige høringsinstanser på nevnte høring uttrykte sin støtte
til at e-bøker må få merverdiavgiftsfritak på lik linje med vanlige
bøker. Disse medlemmer har blant annet merket seg argumentene
om at et slikt fritak er viktig med hensyn til norsk språk, kulturelt
mangfold og produksjon; norske bedrifters arbeidsplasser, utvikling
og konkurranseevne; bedre tilgjengeliggjøring for flere grupper
lesere; økt bruk av e-bøker som læremidler; samt at e-bøker i seg
selv er mer miljøvennlig enn vanlige bøker.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag for Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innlemming
av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg for øvrig
at statsråden i ovennevnte svarbrev til komiteen orienterer om det igangsatte
arbeidet for å eventuelt innføre merverdiavgiftsplikt for privatpersoners
kjøp av alle digitale tjenester (herunder e-bøker) fra leverandører
hjemmehørende utenfor Norge. Disse medlemmer mener
dette reiser en rekke problemstillinger som Stortinget må få behandle nærmere,
og imøteser en sak om dette ved et senere tidspunkt. Disse
medlemmer merker seg i denne forbindelse at bl.a. IKT-Norge
i høringsnotatet av 8. april 2010 til finanskomiteen stiller spørsmål
ved realismen i et slikt innkrevingssystem. Disse medlemmer deler
denne skepsisen.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at papirboken, lydboken og e-boken må behandles likt, tilsvarende
digitale og analoge læremidler til skoleverket, og med fortsatt
momsfritak. Disse medlemmer mener at for å opprettholde
arbeidsplasser i Norge er det viktig at utsalgsprisen på e-bøker
ikke blir så høy at de ikke er salgbare i det norske markedet. Disse
medlemmer mener at med merverdiavgift vil utsalgsprisen
uvilkårlig øke og bli mindre attraktiv for publikum.
Disse medlemmer ser at regjeringen
antyder at de ikke vil fjerne merverdiavgift på e-bøker, men vil
derimot innføre merverdiavgift på alt digitalt innhold, bøker, musikk
og film som handles over Internett. Disse medlemmer mener det
er grunn til å stille spørsmål ved realismen i dette, og frykter
at dette vil få store negative konsekvenser for utviklingen av gode
forretningsmodeller for norsk digitalt innhold og norskutviklet
teknologi og etablering av gode lovlige tilbud som kan konkurrere
med ulovlig kopiering.
Disse medlemmer er svært skuffet
over at regjeringen ikke makter å likestille merverdiavgift på papirbøker,
lydbøker og e-bøker nå. Dette vil bety at e-bøker fortsatt vil tape
i konkurransen mot papir på det norske markedet, og at norske e-bøker
vil tape i konkurransen med tilbud fra andre land. Disse
medlemmer er særlig bekymret for hvilke konsekvenser dette vil
få for utbredelsen av digitale læremidler i skolen. I dag vet vi
at trykte læremidler brukes i mange år med utdatert og feil informasjon
i norske skoler. Med e-bøker vil informasjon og feil kunne oppdateres
og korrigeres fortløpende. Diskriminering av e-bøker er også svært
dårlig miljøpolitikk. Disse medlemmer mener at e-bøker
vil styrke det norske kunnskapssamfunnet, kan være avgjørende for
universell utforming og gir stor tilgjengelighet for alle grupper,
for eksempel synshemmede, og vil også nå nye brukere og grupper
som leser lite i dag.
Disse medlemmer ser også at det
er behov for en gjennomgang av merverdiavgiftsordningen for digitalt
materiale som brukes i bibliotekene, som går lenger enn å sidestille
papirbok og lydbok med e-bok. Disse medlemmer ønsker
en utredning som gjennomgår avgiftspolitikken på dette området med
tanke på å komme frem til en løsning som er fremtidsrettet.
Disse medlemmer er bekymret for
at vilkårene for skriving, produksjon og salg av ny litteratur på
norsk skal endres dramatisk når en skifter utgivelsesformat og går
fra papirutgivelser til digitale utgivelser. Dersom e-bøker ilegges merverdiavgift,
betyr det en gradvis nedbygging av en litteraturpolitikk som i snart
fire tiår har gitt grobunn for et vitalt nasjonalt bokmarked der
bøker kjøpes og leses i et omfang som er unikt i Europa og verden
for øvrig.
Disse medlemmer mener at merverdiavgiftsfritaket
for omsetning av bøker ikke bør begrunnes i innbindingen, men i
innholdet. Det er nettopp derfor tomme bøker, dvs. notatbøker, er merverdiavgiftsbelagt
fordi de ikke har noen litterær verdi.
I et svarbrev ga daværende finansminister Kristin
Halvorsen følgende begrunnelse til hvorfor bøker er fritatt for
merverdiavgift:
«Fritaket for bøker er begrunnet i at lovgiver anså
det som uheldig å avgiftsbelegge det trykte ord i et så lite språksamfunn
som det norske. Fritaket er altså begrunnet i allmenne språkpolitiske hensyn
og ikke i næringspolitiske hensyn». Nullsatsen for merverdiavgiftsfritaket
er ikke knyttet til et spesielt utgivelsesformat.
Disse medlemmer viser til at
litteraturen i Norge bærer preg av at et lite språksamfunn gjennom
en aktiv litteraturpolitikk har ønsket å legge til rette for en
sterk og mangfoldig litteratur, til tross for markedsmessige begrensninger. Markedet
for bøker på norsk er for lite til å kunne være konkurransedyktig
med hensyn til pris i forhold til et engelskspråklig marked, hvor salgsvolumene
er så store. Med merverdiavgift på e-bøker blir spriket mellom priser
på norske og engelske e-bøker enda større. Med tanke på at engelskspråklige
e-bøker vil være like lett tilgjengelig i Norge som norskspråklige
e-bøker, blir dette aspektet viktigere og viktigere, om en ønsker
å tilby e-bøker med et norsk innhold.
Disse medlemmer viser til at
det er stor grad av priselastisitet knyttet til omsetning av bøker. Disse
medlemmer kan i den sammenheng vise til rapporten «Norsk
bokbransje ved tusenårsskiftet», rapport nr. 197; 2002 fra Telemarksforskning
Bø, som bl.a. viser at gjennomsnittlig priselastisitet i Danmark
for alle typer bøker er 1,45; dvs. når prisen på bøker går opp med
1 prosent, går etterspørselen etter bøker ned med 1,45 prosent.
Dette kan jevnføres med effekten av merverdiavgiftsreformen i Sverige, hvor
merverdiavgiftssatsen på bøker ble redusert med 19 prosent (fra
25 prosent til 6 prosent) fra og med 2002. Dette ga en prisreduksjon
på 15 prosent og en salgsøkning på 17 prosent.
Disse medlemmer ser Finansdepartementets bekymring
for at statens inntekstgrunnlag vil synke dersom stadig flere områder
fritas for merverdiavgift. Det er imidlertid svært vanskelig å forutsi
hvordan e-bokmarkedet vil se ut om bare 10 år. Foreløpige anslag
antyder at e-bokomsetningen vil være svært lav de første årene,
og gå fra drøyt en million det første året (2010) og opp mot 16
millioner det tredje året (2012). Om dette vil utgjøre et større
salg i forhold til papirboksalget eller ikke er vanskelig å fastslå,
men etter hvert som salget av e-boken øker, vil den i stor grad
erstatte papirboken.
Disse medlemmer mener at bruk
av lesebrett og e-bøker også har miljømessige konsekvenser. Cleantech
Groups rapport «E-readers a win for carbon emissions» viser at et
Kindle-lesebrett blir miljønøytralt i forhold til papirbøker ved
22–23 bøker, hva CO2-utslipp angår. Rapporten slår også fast at
en Amazon Kindle vil redusere CO2-utslippet med 168 kg per år for
hvert eneste år en Kindle er i bruk utover det første året, og at
man i global sammenheng ville få betydelige reduksjoner i CO2-utslipp
dersom universitetene gikk over til e-bøker. Disse medlemmer har
tidligere sett oppslag i mediene om at det kastes 3 til 4 millioner
bøker direkte fra lageret til forlagssentralen hvert år. Dette problemet
kunne vært betydelig redusert dersom vi hadde gode omsetningskanaler
for e-bøker i Norge. Videre er e-bøker i seg selv mer miljøvennlig
enn papirbaserte bøker.
Disse medlemmer ser også at bokavtalen
kan forsterke makuleringen. Bortimot én bok for hver eneste nordmann
går gjennom makuleringsmaskinene hvert eneste år. Disse medlemmer antar
at den egentlige årsaken til makulering likevel er at forlagene
bommer på opplaget. Det er mye billigere å bestille store opplag
enn små, følgelig øker risikoen for feilberegning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av
merverdiavgiftsordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til at en
mulig variant, som også ble løftet frem på høringen, kan være å
avgrense et eventuelt merverdiavgiftsfritak til e-bøker som er parallellutgaver.
Dette vil være i tråd med avgrensningen som ble gjort med hensyn
til merverdiavgiftsfritaket for lydbøker som ble innført på 1990-tallet. Disse
medlemmer ser det som naturlig at departementet, i samråd
med berørte parter, vil arbeide videre med denne problemstillingen.